Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato Tid 12:00 Minner om fellesmøte med YON Oslo med oppstart kl 09:00 samme dato. Adresse: Utdanningsetaten, Strømsveien 102, møterom: Helsfyr 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 6/15 Svar på høring NOU 2014 : 14 Fagskolen - Et attraktiv utdanningsvalg 7/15 Resultater av lærlingundersøkelsen 2014 Orienteringsnotater 2/15 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 9. januar til 19. februar 2015 Orienteringer Innledningsvis vil det bli orientert om framdriftsplanen for den nye oppnevningsperioden/ rekruttering av nye prøvenemndsmedlemmer i AFK. Orienteringen er muntlig, ca minutter inkludert spørsmål og innspill fra YON 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Svar på høring NOU 2014 : 14 Fagskolen - Et attraktivt utdanningsvalg Innstilling 1. Fagskoleutvalget, under ledelse av professor Jan Grund, leverte NOU 2014: 14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» medio desember Utvalget foreslår 49 tiltak for å styrke skoleslagets status i det norske utdanningssystemet. 2. Fylkesutvalget støtter ikke forslagene om: - innføring av kun tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. Hovedutvalget for utdanning og kompetanse mener at det må innføres studiepoeng for å oppnå «sømløse» overganger i opplæringssektoren på tertiærnivå. - overføring av eierskap fra fylkeskommunen til staten. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen. - at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene. Det er opp til skoleeier å bestemme optimal styresammensetting. 3. Fylkesutvalget støtter de øvrige forslagene i NOU-en. Myndighetene anbefales spesielt å prioritere følgende tiltak: - lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. - å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentskipnader. - å styrke kompetanse for rådgivningstjenestene når det gjelder fagskole. Dette må skje i samarbeid med skoleeierne. - at staten tilfører fagskolesektoren nye friske midler gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning. Ordningen bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. - at staten initierer en prosess som legger til rette- og motiverer for å redusere antall fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrker kvaliteten. Ansvaret for slike beslutninger tilligger styret og eierne. 3

4 Sammendrag NOU 2014: 14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» legger fram til sammen 49 tiltak for å styrke skoleslagets status i det norske utdanningssystemet. Akershus fylkeskommune er invitert som høringsinstans. På tross av flere reformer synes yrkesfagutdanningene å tape terreng sammenlignet med allmennfaglig utdanning i videregående skole. Tilsvarende taper de yrkesrettede høyere utdanningene terreng i forhold til akademisk-teoretisk innrettede høyere utdanninger. I dette landskapet er fagskolene ofte små enheter spredt rundt i landets 19 fylker. Fylkesrådmannen mener at fagskoletilbud som bygger på videregående utdanninger kan gi muligheter for den enkelte ungdom eller voksne, og at skoleslaget er viktig for å løse samfunnets behov for kompetanse. Fylkesrådmannen støtter derfor en rekke av utvalgets foreslåtte tiltak, men er uenig i enkelte endringsforslag, herunder overføring av eierskap til staten som bør avvente til regionreformen er avklart. Fylkesrådmannen viser til at Akershus fylkeskommune har utviklet utdanningstilbud i tråd med nasjonale intensjoner, og at fylkeskommunen gjennom sin ansvarsstruktur og som bidragsyter til regional utvikling har gode forutsetninger for fortsatt å ivareta eierskap. Videre mener fylkesrådmannen at utvalget ikke går langt nok i å tilrettelegge for sømløse overganger i opplæringssektoren ved at fagskoleutdanninger ikke gir uttelling i studiepoeng. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte i august 2013 et fagskoleutvalg, som ble videreført av Regjeringen Solberg, med utvidet medlemstall og presisering om statlig finansiering. Utvalget skulle kartlegge fagskolens status, kvalitet, koblingen til arbeidslivets kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. Fagskoleutvalget under ledelse av professor Jan Grund leverte sin innstilling til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen NOU-en er på høring med frist og skal følges opp med en stortingsmelding. Fagskoleutdanning er yrkesrettede videreutdanninger på tertiærnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Omfang på utdanningene er minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Overordnede mål er at godkjente fagskoleutdanninger skal gi studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud som er tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i yrkeslivet. Fagskoleutdanning har lang tradisjon i det norske utdanningssystemet, og de første tekniske skolene ble etablert på slutten av attenhundretallet. Posisjon, form og innhold har i mange sammenhenger vært på den politiske dagsorden. Fra nyere tid vises det til innføring av Reform 94 hvor det ble bestemt at teknisk fagskole skulle være 2-årig og bygge på yrkesutdanningen. Som del av forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene drifts- og finansieringsansvaret for fagskoler i 2010, jf. fagskolelovens 1a: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» Finansiering av tekniske fagskoler beregnes ut fra studenttallet to år tilbake, og en rammestyrt finansiering innebærer at økt studenttall medfører redusert tilskudd pr. student. Tilskudd til helsefag skjer som egen ordning fra Helsedirektoratet som et virkemiddel for realiseringen av «Omsorgsplan 2015». Fylkeskommunene forvalter tilskuddet, mens fagskoletilbudet gis av private tilbydere, studieorganisasjoner eller fylkeskommunal fagskole. Øvrige private fagskoletilbud finansieres i all hovedsak gjennom studentbetaling. 4

5 Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 Nasjonalt fagskoleråd (rådgivende organ), og arbeid ble satt i gang med tilstandsrapport og statistikk. Egen studentorganisasjon ble opprettet i Departementet ga egen forskrift i 2013, der bl.a. fagskolepoeng ble innført (ikke studiepoeng som i høgskolene og universitetene). Utdanning innen fagskolesektoren er som andre utdanninger knyttet til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, som igjen er en videreføring av det europeiske rammeverket. I dag finnes 110 fagskoletilbydere (46 offentlige og 64 private). De har tilsammen rundt studenter fordelt på ca. 750 utdanningstilbud, og det uteksamineres ca fagskolekandidater hvert år. Undersøkelser som er foretatt viser at fagskolestudentene stort sett kommer raskt i jobb, og analyser av NHO-materiale og ved SSB viser behov for fagskoleutdanninger. Problemstillinger og alternativ Fagskoleutvalget har i NOU 2014:14 levert 49 forslag til endringer. Forslag som, etter utvalgets mening, bør følges opp av nasjonale myndigheter, fagskolene selv og arbeidslivet. Utvalget mener at de tre aktørene må få et sterkere eierskap til fagskolen. Utvalget ser også fagskolen knyttet opp mot Regjeringens varslede «Yrkesfagløft», slik at det kan utvikles attraktive karriereveier. Utvalget skriver på (s.127): «Det tilsier at fagskoletilbudet bygges betydelig opp, og utdanningen må få en betydelig og reell plass i det norske utdanningslandskapet.» Videre understrekes at fagskolesektoren «må, som andre deler av utdanningssystemet, oppfylle tre viktige målsettinger: kvalitet, effektivitet og arbeidsdeling». Fagskoleutvalget mener at sektoren har et uforløst potensial og at den har stor betydning for Norges velferd og verdiskaping, men at verken arbeidsliv eller det politiske Norge har klart å håndtere fagskolesektoren som et viktig politisk felt. Ifølge fagskoleutvalget er de største utfordringene: Fagskolens uklare plass og svake status i det norske utdanningssystemet Arbeidslivets manglende eierskap til fagskolen Behov for å styrke kvaliteten i fagskoleutdanningene Uhensiktsmessig og for svak styring av fagskolesektoren, herunder uhensiktsmessig struktur Utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansieringssystem Blant forslagene fra fagskoleutvalget er overføring av fylkeskommunale fagskoler til staten, større og mer robuste enheter (totalt 5 9 offentlige fagskoler i Norge), studieplasser fordelt nasjonalt på bakgrunn av råd fra bransjene, bedre rådgivning, økte studentrettigheter, tilskudd til samarbeidsprosjekter fagskole høyere utdanning, - yrkespedagogisk utdanning for undervisningspersonale, statlig finansiering og ansvar ved Kunnskapsdepartementet både for offentlige og private fagskoler med godkjente tilbud, samt endringer i NOKUTs rolle overfor fagskolene. Noen av utvalgets forslag gjentas på bakgrunn av at flere har ansvar for oppfølging for at Norge kan få en helhetlig fagskolepolitikk. «Et nyutviklet og moderne system for styring, dimensjonering og finansiering for fagskolen er i praksis en helhetlig fagskolepolitikk som sektoren sårt trenger.», skriver utvalget (s.127). Forskningsinstituttet NIFU ble gitt i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag for utvalget. NIFUs rapport behandlet perioden og var kritisk til fylkeskommunens eierskap og regionale rolle. Rapporten pekte på manglende finansiering som et problem. Fylkeskommunene ved utdanningsadministrasjonene fant at NIFU rapporten gir noe skjev informasjon og fagpolitisk utvalg for opplæring ble orientert om synspunktene. Fra fylkeskommunal side kan det pekes på at utviklingen etter ansvarsovertakelsen hovedsakelig har skjedd fra 2012, med større politisk fokus og økende samarbeid fagskolene imellom. Rapporten har for kort 5

6 tidsperspektiv er slik sett ikke representativ for utviklingen av fagskolene de siste årene. Rapporten har få informanter og positiv utvikling underkommuniseres. Fagskole i Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har siden forvaltningsreformen i 2010 fremmet 6 politiske saker om fagskole for å klargjøre organiseringen av og profil for fagskole i Akershus. Blant disse er det to saker som spesielt meisler ut veivalg: - Fagskoletilbud i Akershus (FT ) - Framtidig organisering av fagskole i Akershus (FT ) Sakene tydeliggjør fylkeskommunens satsing på fagskole etter ansvarsovertakelsen, og at fagskoleutdanning i Akershus skal kjennetegnes ved å ivareta bransjenes behov for kompetanse. Skoleslaget framstår lite sammenlignet med UH-sektoren og det er derfor nødvendig å samarbeide med andre fylkeskommuner om drift og utvikling for å drive effektivt og med høy kvalitet. Strategien har resultert i mangedoblet aktivitetsnivå. Fylkeskommunens budsjett til fagskole har økt fra 8,3 mill. kr i 2011 til 15,5 mill. kr i 2015 (2,1 mill. kr av veksten skyldes økt tilskudd fra Helsedirektoratet). Fagskolen Oslo Akershus ble opprettet I tillegg er formelt samarbeid med Fagskolen Innlandet videreført. Vedlagt er oversikt i tabellform som viser utvikling av fylkeskommunale fagskoletilbud i Akershus etter ansvarsovertakelsen / forvaltningsreformen. Tabellen viser økning fra ett tilbud per til elleve godkjente fagskoletilbud pr. februar De aller fleste er godkjent gjennom samarbeidet med Fagskolen Innlandet. Samtlige utdanninger er utviklet i samarbeid med aktuell bransje. Bransjens medvirkning er med å sikre yrkesretting og eierskap til utdanningen, i tillegg til å sikre at kompetansen er etterspurt. Majoriteten av de nye utdanningene er innen helsefag. Dette innebærer at fylkeskommunen har utviklet tilbud i samsvar med styringssignalene fra Helsedirektoratet Omsorgsplan Antall fagskolestudenter i fylkeskommunale og private skoler m/tilskudd Fagskolestudenter Fagskolestudenter private Sum fylkeskommunale skoler skoler med tilskudd 2010 (01.01) (01.10) (01.10) Tabellen synliggjør økt satsing og vekst på fagskolefeltet i Akershus fylkeskommune, men også det faktum at endring tar noe tid, fra vedtatt strategi desember 2010 og økte budsjettbevilgninger f.o.m Fylkeskommunen bidrar til en villet utvikling ved å fange opp bransjers og kommuners kompetansebehov for fagarbeidere gjennom fylkeskommunale nettverk og regionale forankring. Målet har hele tiden vært å utvikle utdanninger som ivaretar lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. NIFU-rapporten er som nevnt kritisk til fylkeskommunenes eierskap og regionale rolle. Akershus fylkeskommune finer det vanskelig å kjenne seg igjen i denne kritikken. Fylkeskommunen ble intervjuet av NIFU våren Statistikk og kommentarer fra Akershus fylkeskommune refereres i liten grad i NIFU rapporten. 6

7 Fylkesrådmannen vil for øvrig peke på noen fakta-feil i NOU 2014:14 som vedrører Akershus fylkeskommune. I utredningen framkommer det at Akershus fylkeskommune ikke gir tilbud i tekniske fag (s. 29) og er sammen med Hedmark fylkeskommune de eneste fylkene uten eget fylkeskommunalt tilbud i helse og oppvekstfag (s. 43). Dette stemmer ikke jf. vedlagte tabell. Fagskolesamarbeid på Østlandet Fylkeskommunene driver 6 fagskoler på Østlandet: Fagskolen Innlandet (Oppland og Hedmark, og samarbeidsavtale med Akershus), Østfold fagskole, Fagskolen Telemark, Fagskolen i Vestfold, Tinius Olsen (Buskerud), Fagskolen Oslo-Akershus. Fagskolene har i mange år samarbeidet om informasjon, inntak og om nye utdanningstilbud. Det siste året har fagskolene ved styreleder og rektor samarbeidet om prosjekt Yrkeshøgskole på bakgrunn av prosjektmidler fra fylkeskommuner / fagskole. En av føringene i FT-sak , Fagskoletilbud i Akershus, var nettopp mål om tettere fagskolesamarbeid mellom fylkeskommunene på Østlandet. Et viktig element å ta hensyn til ved vurdering av strukturelle endringer, herunder samarbeid og sammenslåing av skoler, er at flertallet av studenter ved fagskolene er i arbeid samtidig som de tar utdanningen. De er ofte voksne, etablert med familie, og kan finne det vanskelig å flytte eller pendle langt for å studere. Mange fagskolestudenter er derfor avhengige av at studietilbudet gis desentralisert, i samarbeid med arbeidsplassen eller som kombinasjon av nett- og stedbasert opplæring. Fagskolestudentene har ofte andre behov enn de studentene vi finner ved høgskoler og universitet. Kommentarer til de foreslåtte tiltakene Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har fått NOU 2014: 14, «Fagskole et attraktivt utdanningsvalg», til høring. Høringsinstansene skal uttale seg om en rekke temaer og forslag til tiltak. For å gi Hovedutvalget for utdanning og kompetanse bedre oversikt over de 49 tiltakene utvalget har foreslått følger disse som vedlegg til saken. Kommentarer og synspunkter nedenfor er gruppert i temaer, hvor Fagskoleutvalgets forslag presenteres først etterfulgt av fylkesrådmannens kommentar. Det er ikke tatt stilling til punkter som kun vedrører private fagskoletilbud eller punkter som allerede er oppfylt. Innstillingen til vedtak svarer direkte på endringsforslagene fylkesrådmannen mener er relevant for fylkeskommunen. Akkreditering Staten bør gi akkrediterte fagskoler myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om opptaksgrunnlag, herunder krav til generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev i tillegg til realkompetansevurderinger. Fagskoler med godkjente utdanningstilbud bør forholde seg til gjeldende opptaksregler. Staten bør gjennomføre lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å kunne kalle seg akkreditert fagskole. Akkrediterte fagskoler kan selv opprette utdanninger innenfor de økonomiske rammene myndighetene setter. Fylkesrådmannens kommentar Forslagene støttes. NOKUT bidrar i dag til kvalitet i fagskoletilbudene. Samtidig gjør krav til søknader m.v. og saksbehandlingstid at det brukes mye ressurser i fagskolene og tar for lang tid i NOKUT før godkjenning av tilbud, sett i relasjon til at fagskolene skal være dynamiske og svare på behov som oppstår i arbeidslivet. Dagens ordning med godkjenning som tilbyder gir for lite handlingsrom for den enkelte skole, da godkjenning kun er innenfor et smalt fagfelt og ikke for skolen som institusjon (akkreditering). At fagskoler med god kvalitet kan bli akkreditert og selv få ansvar for fagtilbud vil være positivt. Å bestemme opptaksgrunnlag vil være en forlengelse av dette. 7

8 Studentenes rettigheter Staten bør foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes. Fagskolen er utdanning på tertiærnivå, etter videregående opplæring, og studenter bør få rettigheter slik høgskolestudenter har. Rådgivning Staten bør sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes. Kjennskap til fagskolesektoren er ofte dårlig og mangelfull i rådgivertjenesten. Styrking må skje i samarbeid mellom skoleeiere, ev. gjennom de nasjonale organene som staten har opprettet (nasjonalt fagskoleråd og nasjonal enhet for karriereveiledning, begge med sekretariat i Vox), der fylkeskommunale fagskolerepresentanter / fylkeskommunene deltar. Poeng, vitnemål og grad Staten bør innføre tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. Staten bør ta initiativ til endringer i fagskoleloven, slik at fagskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. Staten bør vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. Fylkesrådmannens kommentar For å få et kompetansenivå som samfunnet trenger og den enkelte ønsker, bør det arbeides for «sømløse» overganger i opplæringssektoren. Fagskolene bør da få innføre studiepoeng på linje med annen tertiærutdanning. Alternativt må utvalgets forslag om tilleggspoeng være et minimumskrav. Forslaget om endring i fagskoleloven slik at fullført utdanning gir vitnemål støttes. Forslaget om beskyttet grad støttes. Men forslaget om kandidat-begrep kan gi inntrykk av at man ikke er ferdig utdannet. Flere fagskoler benytter tittelen fagskoleingeniør for toårig teknisk fagskole, mens de ettårige helsefagutdanningene ikke har felles tittel. Finansiering Staten bør samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler, som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet. Staten bør sørge for at en ny finansieringsordning for fagskoler bygger på prinsippet om reell kostnadsdekning for fagskoleutdanning, og foreta en grundig kartlegging av kostnadene knyttet til drift og utvikling av forskjellige typer fagskoleutdanninger. Staten bør innføre en finansieringsordning i tråd med utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler». Systemet bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. Systemet bør baseres på differensierte kategorier med tilhørende satser. Staten bør tilføre fagskolesektoren nye friske midler, gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag prosent av budsjettrammen. Staten bør sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning. Staten bør innføre en egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet. 8

9 Staten bør bevilge midler til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og UH-institusjoner. Staten bør bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om fagskolen gjennom økt forskningsinnsats. Fylkesrådmannens kommentar Forslagene støttes. Tilstrekkelige rammebetingelser er avgjørende for drift og videre utvikling av fagskolen. Samlet finansiering til fagskolesektoren er langt under faktisk behov. Realøkonomisk er tilskuddet per student innen de tekniske og maritime fagene vesentlig redusert de siste 8-10 årene, tilskudd til fagskole innen helse- og oppvekst er underfinansiert og det er mangelfull statlig finansiering av private tilbydere. Erfaring fra Akershus fylkeskommune tilsier at det er behov for betydelig fylkeskommunale midler for å kunne utvikle og igangsette nye tilbud. Det vises her til at fagskolene skal være dynamiske og svare på omskiftende behov i arbeidslivet. Skal nettstøttede tilbud gi god opplæring, viser erfaringer at det trengs god oppfølging og noen fysiske samlinger, og dermed budsjettmidler. Innføring av egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet vil synliggjøre fagskolen bedre. Fylkesrådmannen støtter også forslagene om bevilgning av midler til samarbeidsprosjekt for utvikling av overgangsordning til UH-institusjoner (i tråd med «Prosjekt Yrkeshøgskole» med bachelor-utdanning som fagskoler og fylkeskommuner på Østlandet har satt i gang) og midler til økt forskningsinnsats. Eierskap Staten bør igangsette en prosess med formål om å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Staten bør dimensjonere antall studieplasser i sektoren gjennom etablering av en opptaksramme og tildeling av studieplasser på bakgrunn av dokumenterte kompetansebehov og innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og de nasjonale fagrådene. Dimensjoneringen bør defineres som et styringsvirkemiddel for staten. Fylkesrådmannens kommentar Fagskoletilbud bygger i stor grad på fag- og yrkesopplæring og bør ses i sammenheng med samarbeid som eksisterer lokalt og regionalt mellom næringsliv, fagskole, og fylkeskommune. Akershus fylkeskommune dokumenterer å ha utviklet utdanningstilbudet i tråd med nasjonale intensjoner. Utviklingen er muliggjort gjennom nettverk og regional forankring samt kunnskap om lokalt arbeidsliv, noe som er en styrke for fylkeskommunal fagskole og som antas å ville være en utfordring for statlig eid fagskole. Fagskoleutvalget har foreslått overføring, men har ikke utredet konsekvenser administrativt, juridisk eller økonomisk. Akershus fylkeskommune advarer mot endringer i eierskapet for offentlige fagskoler nå. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen som har desentralisering av myndighet som et av sine hovedformål. Fylkesrådmannen har positiv erfaring med den nasjonale satsingen som er gjort for kompetanseheving av fagarbeidere innen helsesektoren etter Styringssignaler og ressurser har vært en vesentlig rammefaktor for et betydelig økt omfang av fagskoletilbud i Akershus dette som et viktig bidrag i realiseringen av Omsorgsplan 2015 og Tilsvarende virkemidler fra nasjonalt hold innen andre bransjer ønskes velkommen, og fylkeskommunene vil kunne bidra til å løse regionale kompetansehevingsbehov effektivt. Reduksjon av antall fagskoler 9

10 Staten bør igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes med forbehold. Det framkommer av NOU-en at det er svært mange små fagskoler og at antallet bør reduseres med tanke på mer robuste enheter. Akershus fylkeskommune har hatt en aktiv policy for samarbeid og sammenslåing for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvalitet, og forslaget er i tråd med utprøving av «Yrkeshøgskolen Øst». En prosess hvor sammenslåing er målet må nøye vurdere metode og stimuli, da ansvaret for slike beslutninger ligger til styret og eierne. Styresammensetting og krav til kvalitet Staten bør stille nasjonale og lovfestede krav til at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene og ekstern styreleder. Staten bør stille krav til at alle fagskoler har et tilfredsstillende kvalitetssystem, og gi NOKUT som oppgave å godkjenne at fagskolenes kvalitetssystemer tilfredsstiller kravene samt sjekke at systemene blir brukt. Fylkesrådmannens kommentar Det må være opp til skoleeier, fylkestinget å bestemme styresammensetting. Andre forslag: tilsetting, ansatte og studenter i styret, kvalitetssystem er allerede ivaretatt i dagens fagskolelov. Forslag til vedtak, se innledningsvis, sendes Kunnskapsdepartementet som høringssvar. Oslo, 12. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Ole Rosted Vedlegg 1 NOU 2014 _ 14 Oversikt over utvalgets 49 tiltaksforslag Vedlegg 2 NOU 2014 _ 14 Utvikling av fagskoletilbud i Akershus fylkeskommune Vedlegg 3 NOU 2014 _ 14 Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidet juni kontaktutvalget sak 12 _ 14 Vedlegg 4 NOU 2014 _ 14 Lenke til NOU 2014:14 10

11 VEDLEGG 1. NOU 2014: 14 legger fram 49 tiltaksforslag Staten bør: gi akkrediterte fagskoler myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om opptaksgrunnlag, herunder krav til generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev i tillegg til realkompetansevurderinger. Fagskoler med godkjente utdanningstilbud bør forholde seg til gjeldende opptaksregler. utarbeide en nasjonal opptaksforskrift for fagskoler. foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader. skjerpe kontroll og tilsyn med uh-institusjonene og fagskolenes praktisering av det nasjonale opptaksreglementet. sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen. innføre tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. bevilge midler til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og uh-institusjoner. vurdere om opptak til fagskoler bør legges inn under Felles studieadministrativt tjenestesenter eller andre relevante instanser. ta initiativ til endringer i fagskoleloven slik at fagskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning. øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. igangsette en prosess med det formål å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni. gjennomføre lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å kunne kalle seg akkreditert fagskole. Akkrediterte fagskoler kan selv opprette utdanninger innenfor de økonomiske rammene myndighetene setter. utforme vilkårene for å oppnå akkreditering slik at også de private fagskolene stimuleres til å utvikle robuste enheter. delegere akkrediteringsmyndigheten til NOKUT. stille lovfestede krav om at private fagskoler som søker akkreditering, må være organisert som aksjeselskap, stiftelse eller forening. Tiltaket må koordineres med eventuelle konklusjoner i ekspertgruppen for tilsyn og kontroll med private fagskoler og høyskoler. stille nasjonale og lovfestede krav til at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene og ekstern styreleder. Det bør stilles krav til at de private fagskolene skal ha ekstern representasjon i styrene, men ikke nødvendigvis flertall. Private fagskoler som ønsker å søke offentlig finansiering, må ha eksternt flertall og ekstern styreleder i tråd med reglene for offentlige fagskoler. stille lovfestede krav om at undervisningspersonell og studenter skal være representert i 11

12 styrene for både offentlige og private fagskoler. stille lovfestede krav om at rektor ved alle offentlige fagskoler skal tilsettes av fagskolens styre. Samme bør gjelde for private fagskoler som mottar offentlige midler. sette ut på oppdrag en ekstern evaluering av Nasjonalt fagskoleråd. revidere mandat og sammensetning av Nasjonalt fagskoleråd med det mål at rådet kan ta et større ansvar for å sammenstille arbeidslivets behov for fagskolekompetanse, og ellers styrke rådets bidrag til politikkutviklingen på fagskolefeltet. som et ledd i revisjonen av Nasjonalt fagskoleråds mandat be rådet opprette nasjonale fagråd som gir råd i forbindelse med dimensjonering av studietilbudet innenfor eget fagfelt, samt gis en koordinerende rolle for kvalitetsutvikling, herunder opptak og utvikling av anbefalte nasjonale studieplaner. Staten bør sikre at rådene ledes av ledende fagpersoner innenfor gitt fagfelt. stille krav til at alle fagskoler har et tilfredsstillende kvalitetssystem, og gi NOKUT som oppgave å godkjenne at fagskolenes kvalitetssystemer tilfredsstiller kravene samt sjekke at systemene blir brukt. stille lovfestet krav om praksis i all fagskoleutdanning under forutsetning av en bred definisjon av praksisbegrepet. spisse kravet til godkjent undervisningspersonell slik at det inneholder fagkompetanse, relevant og oppdatert yrkeserfaring og pedagogisk/didaktisk kompetanse. tilby yrkespedagogisk utdanning for undervisningspersonellet ved fagskolene. sette i gang en kartlegging av i hvilken grad virksomheter og bedrifter har strategier og kartlegginger av behov for etter- og videreutdanning. bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om fagskolen gjennom økt forskningsinnsats. samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet. sørge for at en ny finansieringsordning for fagskoler bygger på prinsippet om reell kostnadsdekning for fagskoleutdanning, og foreta en grundig kartlegging av kostnadene knyttet til drift og utvikling av forskjellige typer fagskoleutdanninger. innføre en finansieringsordning i tråd med utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler». Systemet bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. Systemet bør baseres på differensierte kategorier med tilhørende satser. tilføre fagskolesektoren nye friske midler, gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag prosent av budsjettrammen. inkludere institusjonsakkrediterte private fagskoler i offentlig finansiering fra det tidspunkt søknad om finansiering er innvilget. innføre en egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet. dimensjonere antall studieplasser i sektoren gjennom etablering av en opptaksramme og tildeling av studieplasser på bakgrunn av dokumenterte kompetansebehov og innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og de nasjonale fagrådene. Dimensjoneringen bør defineres som et styringsvirkemiddel for staten. tildele en andel strategiske, og frie, studieplasser som fagskolene selv kan fordele eller benytte til opprettelse av nye tilbud ved behov og for å opprettholde en dynamikk i fagskoletilbudet. Fagskolene bør: øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. bidra aktivt i en strukturprosess med det formål å bygge mer robuste fagskoler, både faglig 12

13 og administrativt. stille kvalifisert fagpersonell til rådighet for deltagelse i de foreslåtte nasjonale fagrådene. utforme et system for hospitering slik at fagskolelærere kan få tilflyt av kompetanse og erfaring med relevant arbeidsliv. legge til rette for at undervisningspersonell får anledning til å delta på yrkespedagogisk utdanning ved behov. Partene i arbeidslivet, arbeidslivets organisasjoner og avtagende arbeidsliv bør: øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. øke sin kunnskap om fagskoleutdanning. Nasjonalt fagskoleråd og de underliggende nasjonale fagrådene bør ha en sentral rolle i informasjonsarbeidet. bidra til at virksomheter og bedrifter stiller opp som praksisarena for å oppfylle det foreslåtte praksiskravet. Et særlig ansvar bør ligge på arbeidslivets representanter i nasjonalt fagskoleråd. på en tydeligere og mer konkret måte kommunisere sine framtidige kompetansebehov til fagskolesektoren. Nasjonalt fagskoleråd og de underliggende nasjonale fagrådene kan være en aktuell arena og bidragsyter i dette arbeidet. øke sin innsats for å synliggjøre og forankre fagskolene som en attraktiv karrierevei. Universiteter og høyskoler bør: gjøre grundigere vurderinger om innpass av fagskoleutdanning i høyere utdanning basert på de ulike utdanningenes samlede læringsutbytte. 13

14 VEDLEGG 2. Utvikling av fagskoletilbud i Akershus fylkeskommune Godkjente fagskoleutdanninger per Elkraft Godkjente fagskoleutdanninger per februar 2015 Verkstedsledelse Servicetekniker Kreftomsorg og lindrende pleie Helse, aldring og aktiv omsorg Rehabilitering Planteproduksjon og driftsledelse Demens og alderspsykiatri Oppvekst Logistikk Natur- og kulturbasert entrepenørskap Veiledning av lærlinger - for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift Kommentar Utdanningen faset ut og overført til Fagskolen i Oslo Etablert i tett samarbeid med Bilbransjeforbundet Ikke realisert pga lav etterspørsel Etablert i samarbeid med kommunene øst på Romerike. Utviklet og etablert i tett samarbeid med kommunene på Nedre Romerike Etablert i samarbeid med Bærum kommune Utviklet og etablert i tett samarbeid med landbruksnæringen og interesseorganisasjoner Utviklet og etablert i tett samarbeid med Bærum kommune Utviklet og etablert i tett samarbeid med kommunene på Nedre Romerike Etablert i samarbeid med bransjen Utviklet og etablert i tett samarbeid med landbruksnæringen og interesseorganisasjoner Etablert i samarbeid med lærebedrifter og opplæringskontor 14

15 VEDLEGG 3: Kontaktutvalgets henvendelse til statlige myndigheter juni 2014, sak 12/14: 1. Østlandssamarbeidet ber nasjonale myndigheter sørge for a) «sømløse overganger» etter europeisk mønster mellom skoleslag i høyere utdanninger inklusive fagskoleutdanninger, jamfør initiativ fra fagskolene på Østlandet om forprosjekt for «yrkeshøgskole», b) tilrettelegging slik at studentenes oppnådde fagskolepoeng kan veksles om til studiepoeng, c) forenkling og effektivisering av godkjenningsrutiner i NOKUT, slik at næringslivets og fagskolenes behov for å kunne skreddersy utdanninger innen rimelig tid ivaretas. d) regelendring slik at godkjenning av fagskoletilbud kan være felles for offentlige fagskoler i flere fylker, e) et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammer fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. Det må tas hensyn til at fagskolene har et særskilt ansvar for utvikling jamfør at lokale, regionale og nasjonale opplæringsbehov i næringsliv og samfunn skal ivaretas. For nye fagskoletilbud bør forskuttering av budsjettmidler bli mulig, f) en varig ordning for helsefagtilbudene slik at fagskoleutdanninger som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløftet ikke stopper opp, jamfør midler fra Helsedirektoratet til fylkeskommunene for finansiering av helsefagtilbudene gjennom private eller offentlige tilbydere. 15

16 VEDLEGG 4: Lenke til NOU 2014 : 14 https://www.regjeringen.no/contentassets/025d939680e3472b8c843f25411d72e1/no/pdfs/ nou dddpdfs.pdf 16

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av Lærlingundersøkelsen Innstilling Som en oppfølging av Lærlingundersøkelsen anbefaler fylkestinget/hovedutvalg for utdanning og kompetanse/yrkesopplæringsnemda at fylkesrådmannen: - styrker overgangen mellom Vg2 og læretid gjennom å legge til rette for tettere oppfølging fra avgiverskolen - arrangerer samlinger for alle førsteårslærlinger med informasjon om rettigheter og plikter, samt karrieremuligheter innenfor fag- og yrkesopplæringen. Elev- og lærlingombudet inviteres til å bidra. - arrangerer samlinger for alle sisteårslærlinger hvor kompetansekravene til fag- og svenneprøven gjennomgås - videreutvikler kursene for veiledere og instruktører, med vekt på dokumentasjon og forebygging av mobbing - bruker resultatene fra Lærlingundersøkelsen til kartlegging av behov for kompetanseheving i bedriftene - gjennomfører Lærlingundersøkelsen hvert år Sammendrag Resultatene av Lærlingundersøkelsen viser at de aller fleste lærlingene trives i lærebedriften og har gode opplæringsforhold. Både nasjonalt og i Akershus er resultatene i noe bedre enn forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, men forskjellene er små. Resultatene fra Akershus skiller seg i liten grad fra de nasjonale resultatene. Lærlingundersøkelsen gir også en pekepinn på områder med forbedringspotensial. Resultatene indikerer at lærlinger fra de fleste utdanningsprogram i noe større grad enn tidligere opplever skolen som en god forberedelse til opplæring på arbeidsplass, men fylkeskommunens mål er ytterligere forbedring. Forekomsten av mobbing ser ut til å være redusert, men det er fortsatt noen lærlinger som opplever mobbing på arbeidsplassen. Resultatene tyder på at dokumentasjonen av opplæringen i en del tilfeller er mangelfull, og at mange lærlinger er usikre 17

18 på hva som ventes av dem til fag- og svenneprøven. Til sist ser det ut til at mange lærlinger har utilstrekkelig informasjon om hvilke muligheter et fag- eller svennebrev gir. Saksutredning Et godt kunnskapsgrunnlag om nåsituasjonen gir gode forutsetninger for å treffe med tiltak som skal øke kvaliteten i opplæringen. Lærlingundersøkelsen inngår som en del av et helhetlig kvalitetsvurderingssystem som bidrar til å belyse ulike deler av fag- og yrkesopplæringen. Utvalget er ikke fullt ut representativt, men undersøkelsen gir likevel et godt informasjonsgrunnlag for det videre arbeidet med kvalitetssikringen av opplæring i bedrift og utarbeidelse av tiltak knyttet til Yrkesfagløftet. Om undersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en elektronisk basert spørreundersøkelse som gir lærlinger muligheten til å formidle forhold som er sentrale for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Utdanningsdirektoratet har utviklet undersøkelsen, og Akershus fylkeskommune gjennomførte den første gang i skoleåret I ble spørsmålene endret, og for de fleste indikatorene foreligger det derfor ikke tidsserier lenger tilbake. Undersøkelsen gjennomføres blant lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære i en lærebedrift i Akershus. I overkant av 900 lærlinger bosatt i Akershus har læreplass utenfor fylket og omfattes dermed ikke av resultatene for Akershus. Rundt 600 lærlinger bosatt utenfor Akershus har læreplass i Akershus. Disse omfattes av undersøkelsen. Det er frivillig å besvare undersøkelsen, og svarprosenten avhenger i stor grad av hvordan lærebedriftene og opplæringskontorene legger til rette for at lærlingene skal besvare den. Lærlingundersøkelsen 2014 Utdanningsprogram Antall % Bygg- og anleggsteknikk Andel jenter Populasjon (alle lærlinger i Akershus) Antall % Andel jenter ,8 1, ,4 3,0 Design og håndverk 33 5,5 84, ,4 85,9 Elektrofag ,5 4, ,9 2,9 Helse- og oppvekstfag ,5 82, ,2 80,7 Naturbruk 16 2,7 43,8 52 2,2 50,0 Restaurant- og matfag 30 5,0 50, ,2 40,2 Service og samferdsel 60 10,1 30, ,1 35,9 Teknikk og industriell produksjon ,0 8, ,6 6,2 Akershus ,0 28, ,0 32,5 Tabell 1: Lærlinger som deltok i Lærlingundersøkelsen 2014 fordelt på utdanningsprogram og andel jenter, sammenlignet med populasjonen Svarprosenten var 54 prosent da undersøkelsen sist ble gjennomført høsten Dette er den høyeste svarprosenten noen gang i Akershus. Det er varierende samsvar mellom andelen lærlinger fra det enkelte utdanningsprogram i undersøkelsen og i populasjonen. Lærlinger fra 18

19 elektrofag er mest overrepresentert, mens lærlinger fra bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel er mest underrepresentert. Det er en liten underrepresentasjon av jenter i utvalget. Underrepresentasjonen er størst i naturbruk, mens gutter er mest underrepresentert i restaurantog matfag. I tillegg til skjevheter i utvalget med hensyn til bakgrunnsvariabler som kjønn og utdanningsprogram, er det flere faktorer som taler for at vi skal være varsomme med generalisering. For det første kan opplevelsen av forholdene i bedriften utvikle seg over tid, mens det kun er lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære som er invitert til å delta i undersøkelsen. For det andre vet vi at lav svarprosent ofte innebærer at respondenter som plasserer seg på ytterpunktene blir overrepresentert. Det innebærer at lærlinger som er særlig fornøyde eller særlig misfornøyde kan være overrepresentert i utvalget. Til sist er det en mulighet for at enkelte lærlinger avstår fra å svare fordi de ikke har tillit til at svarene forblir anonyme. Det er i så fall rimelig å anta at dette gjelder lærlinger som er misfornøyde med forholdene i lærebedriften. Det nasjonale nivået inkluderer alle fylkeskommuner, unntatt Finnmark, og Oslo kommune. Akershus inngår i nasjonalt nivå, med 720 av respondenter. Undersøkelsen er bygget opp med spørsmål som inngår i indikatorer. For eksempel inngår syv spørsmål i indikatoren Trivsel/inkludering. Dette gir robuste indikatorer. Kvalitet i lærebedriften God opplæring har noen felles kjennetegn, uavhengig av om den skjer i skole eller i bedrift. Viktige kjennetegn er læringsfremmende vurderingspraksis, tilstrekkelig faglige utfordringer, opplevelse av mestring og medvirkning i læringsarbeidet. Gjennom Lærlingundersøkelsen får vi lærlingenes vurdering av kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene. Veiledning og vurdering Muligheter for læring og utvikling Faglig utfordring Medvirkning 3,9 3,8 3,8 3,7 3,6 3,6 3,9 3,9 3,9 3,6 3,5 3,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 1: Indikatorer på kvalitet i lærebedriften. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Tilbakemeldinger fra instruktør og kollegaer, og egne vurderinger av eget arbeid, er vanlige vurderingssituasjoner for opplæring i bedrift. Når tilbakemeldinger og egenvurdering brukes til å fremme lærlingenes læring og tilpasse opplæringen, er det vurdering for læring. Dette 19

20 innebærer at lærlingen justerer egen læring i tråd med egenvurdering og andres tilbakemeldinger, og at bedriften bruker vurderingsinformasjonen til å tilpasse opplæringen. I Lærlingundersøkelsen svarer lærlingene på flere spørsmål knyttet til vurdering og veiledning. Tre av disse spørsmålene kan knyttes til sider ved vurdering for læring. Vet du hva du skal kunne til fag- /svenneprøven? 3,7 3,7 3,8 Gjør tilbakemeldingene at du forstår hvordan du kan bli bedre i faget? ( 3-11) 4,1 4,0 4,1 Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? ( 3-12) 3,4 3,5 3,5 Figur 2: Spørsmål relatert til vurdering for læring. 3,0 3,2 3,4 3,6 3,8 4,0 4,2 Akershus Akershus Nasjonalt Akershus fylkeskommune har i mange år tilbudt alle instruktører og veiledere kurs i blant annet vurderingskompetanse. I 2014 deltok 479 instruktører og veiledere på kursene. Lærlingundersøkelsen viser at Akershus ligger på nasjonalt nivå på den delen av vurderingsarbeidet som omfattes av undersøkelsen. Opplevelsen av faglige utfordringer henger tett sammen med motivasjon for å lære. Motivasjonen vedvarer når lærlingene blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Mestring alene er likevel ikke nok. Oppgavene må også oppleves som utfordrende og utviklende. For enkle oppgaver resulterer i kjedsomhet og tap av motivasjon. God opplæring innebærer derfor at lærlingene får faglige utfordringer som er tilpasset deres nivå. Også på denne indikatoren ligger Akershus på nasjonalt nivå. Medvirkning er blant indikatorene med lavest score, både i Akershus og på nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen som gjennomføres blant alle elever på Vg1 viser samme tendens. Læringsplakaten understreker at lærebedriften skal legge til rette for medvirkning. Medvirkning kan bidra til å gjøre lærlingene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får lærlingene bedre oversikt over hva de skal lære i en bestemt periode. Muligheten for medvirkning har derfor stor betydning for å stimulere lærlingenes motivasjon og utvikling av læringsstrategier. Arbeidsmiljø I følge Læringsplakaten skal bedriften sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Det innebærer fravær av mobbing, og opplevelse av støtte og inkludering på arbeidsplassen. Et godt psykososialt miljø fremmer læring. 20

21 4,8 Mobbing 4,7 4,8 4,4 Trivsel/inkludering 4,4 4,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 3: Indikatorer på arbeidsmiljø. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Lærlingene i Akershus trives i lærebedriften. Over 93 prosent av lærlingene i undersøkelsen oppgir at de trives «Nokså ofte» eller «Svært ofte eller alltid» med kollegaene i lærebedriften. Det er en svak reduksjon i mobbing siden forrige undersøkelse, og i likhet med det nasjonale nivået er det få lærlinger i Akershus som har erfaring med mobbing på arbeidsplassen. Indikatoren måler både om lærlingene selv utsettes for mobbing, og om de har observert at andre har blitt utsatt for mobbing eller annen krenkende adferd. Andelen lærlinger som selv opplever mobbing er stabilt siden forrige undersøkelse i ,6 prosent av lærlingene som besvarte undersøkelsen oppga at de blir mobbet på arbeidsplassen. Dette er en noe høyere andel enn i Elevundersøkelsen, der 2,1 prosent av elevene oppga at de var utsatt for mobbing. Den relativt lave svarprosenten gjør at resultatene ikke kan generaliseres til alle lærlinger. Flere ganger i uken 0,72 0,89 Omtrent en gang i uken 0,47 1, ganger i måneden 0,77 1,87 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Figur 4: Resultater fra Lærlingundersøkelsen og Elevundersøkelsen i Akershus Tall i prosent. Lærlingundersøkelsen viser også at noen lærlinger opplever krenkelser på arbeidsplassen som faller utenfor vanlige definisjoner av mobbing, fordi hyppigheten er mindre enn 2-3 ganger i måneden. 15,5 prosent av lærlingene svarer at de utsettes for slike krenkelser. I 21

22 Elevundersøkelsen oppgir 5,3 prosent det samme. Den lave svarprosenten på Lærlingundersøkelsen gjør at vi ikke kan anta at andelen gjelder for lærlinger i Akershus generelt. Selv om krenkelsene er av mindre alvorlig karakter, er det ubehagelige erfaringer som kan gå utover trivselen og opplæringen til den enkelte. Flere ganger i uken Omtrent en gang i uken 2-3 ganger i måneden 0,7 0,9 1,2 1,0 0,9 1,6 1,9 2,4 2,0 En sjelden gang 10,1 12,4 15,5 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 Akershus Akershus Akershus Figur 5: «Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene». Resultater fra Lærlingundersøkelsen , og Tall i prosent. Når vi sammenstiller svarene fra de tre siste Lærlingundersøkelsene ser vi en positiv utvikling hvor færre oppgir at de utsettes for mobbing på arbeidsplassen. Andelen som oppgir at de utsettes for mindre alvorlige krenkelser har imidlertid økt fra 10 og 12 prosent i hhv og til 15,5 prosent i Tallene tyder på at det er færre lærlinger som utsettes for mobbing, mens flere lærlinger opplever mindre alvorlige former for krenkelser. Motivasjon, innsats og mestring Lærebedriften skal stimulere lærelyst, evnen til å holde ut og nysgjerrighet blant lærlingene, heter det i Læringsplakaten. Mestring av arbeidsoppgaver er en viktig kilde til motivasjon og innsats. Hvis lærlingen ikke har forventninger om å lykkes, vil innsats innebære risiko for å avsløre manglende evner. Lærlinger som forventer nederlag vil derfor ofte redusere innsatsen som en beskyttelsesmekanisme. Motsatt vil lærlinger som forventer å lykkes delta mer aktivt i læringen, og være flittigere og mer utholdende 1. Lærebedriftenes evne til å tilpasse arbeidsoppgavene er derfor avgjørende for lærlingenes innsats og framgang i læringsarbeidet. 1 Wendelborg, Thorshaug og Paulsen: Lærlingundersøkelsen En analyse av bruk, gjennomføring og resultat av Lærlingundersøkelsen. NTNU Samfunnsforskning 22

23 Skolen som forberedelse til opplæring på arbeidsplass 3,4 3,5 3,4 Mestring Selvstendighet Innsats 4,2 4,2 4,2 4,3 4,4 4,3 4,4 4,4 4,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 6: Indikatorer på motivasjon, innsats og mestring. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Det er vanlig å anta at vi gir oss selv overdrevent positive skussmål når vi blir spurt om egne evner og kvaliteter i spørreundersøkelser. Tilsvarende er vi gjerne overdrevent negative til andres evner og kvaliteter. Dette er det viktig å ha i bakhodet når vi stiller indikatorer på lærlingens innsats og selvstendighet og kvaliteter ved skolen opp i samme figur. Lærlingene i undersøkelsen oppgir at de yter stor innsats i opplæringen, og de anser seg selv som relativt selvstendige. Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet får lavere score. Denne indikatoren bygger på spørsmål om relevans i fellesfagene og programfagene, lærernes innsikt i hva som venter elevene i læretiden, og vurdering av praksisperiodene og prosjekt til fordypning. Lærlingenes oppfatninger varierer noe mellom utdanningsprogrammene. Tendensen er likevel at forskjellene har blitt mindre siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. De nasjonale satsingene Hospiterings- og FYR- prosjektet (fellesfag, yrkesfag, relevans) kan være noe av årsaken til forbedrede resultater. Akershus var i den fylkeskommunen med flest deltakere i Hospiteringsprosjektet. I tillegg til de nasjonale tiltakene i FYR, har Akershus fylkeskommune gjennomført flere lokale tiltak for å gjøre fellesfagene mer yrkesrettede og relevante. Til tross for framgangen, er det bare hhv. 38 og 50 prosent av respondentene i Akershus som sier seg «Nokså enig» eller «Helt enig» i at undervisningen i fellesfagene og programfagene var tilpasset (lære)faget.. 23

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Jan Grund 15.Desember 2014 Mandatet Kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle I utdanningslandskapet I arbeidslivet Kvalitet, synlighet

Detaljer

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015 Nord-Trøndelag fylkeskommune Styret for fagskolene i Nord-Trøndelag Møteprotokoll Møtedato: 24.3.2014 Møtested: Fylkets Hus, Steinkjer Møteleder: May Britt Lagesen Til stede: May Britt Lagesen (leder)

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015 Møtested: Veiledningssenteret Romerike, A. Kiellands gt. 2B, 2000 Lillestrøm Møtedato: 10.03.2015 Tid: 15:00 16.20

Detaljer

Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker med dette å avgi høringsuttalelse vedrørende NOU 2014:14, Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg.

Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker med dette å avgi høringsuttalelse vedrørende NOU 2014:14, Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Oslo, 24.03.2015 Vår ref. 56416/HS04 Deres ref. 14/6199 1 Høring - Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg NOU 2014:14 Arbeidsgiverforeningen Spekter

Detaljer

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole

Detaljer

Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Sarpsborg 23.03.15

Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Sarpsborg 23.03.15 Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Sarpsborg 23.03.15 Høringssvar NOU 2012:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (RFF) viser til høringsbrev av 19. desember

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 19.02.2015

Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 19.02.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/02087-3 Saksbehandler: Kristian Roksvaag Dato: 07.02.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 19.02.2015 HØRING - NOU 2014:14 "FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG"

Detaljer

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Oslo, 10.04.2015 Vår ref: Tormod Skjerve/ 15-10545 Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Vi viser til brev fra

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg - høringssvar fra UHR Vi viser

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning

Detaljer

Høringsbrev NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høringsbrev NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 23.03.2015 19.12.2014 14/02700-25 Eirik Lund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 forskning Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Høring NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

Høring NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no Dato: 23. mars 2015 Vår ref.: 15/09383 Saksbehandler: Anne Løken, 6723 5426 (anne.loken@hioa.no)

Detaljer

Fagskolen Innlandet. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøer møtes og kompetanse utvikles

Fagskolen Innlandet. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøer møtes og kompetanse utvikles Fagskolen Innlandet Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøer møtes og kompetanse utvikles 1 Fagskolen Innlandet Styret består av 8 personer, 2+2 fra eierne, 3 fra arbeidslivet Styreleder er

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Det vises til ovennevnte høring NOU 2014:14. Kom vekst ønsker med dette å gi sin uttalelse.

Det vises til ovennevnte høring NOU 2014:14. Kom vekst ønsker med dette å gi sin uttalelse. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Kristiansund, 25. mars 2015 Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Det vises til ovennevnte høring NOU 2014:14. Kom vekst ønsker med dette

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100

Detaljer

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Fagskoleutdanning et uforløst potensial Med utgangspunkt i det fremskrevne kompetansebehovet for arbeidstakere med fagutdanning og kortere

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Møtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen.

Møtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen. Saksnr.: 2014/2733 Løpenr.: 44618/2015 Klassering: A80 Saksbehandler: Heidi Wang Erlandsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.05.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015

Detaljer

Fagskolen i 2013. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles. Ivar Lien

Fagskolen i 2013. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles. Ivar Lien Fagskolen i 2013 Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles Ivar Lien 1 Lov om fagskoler 2003 Fagskoleutdanning = Yrkesrettet høyere utdanning Fra et halvt til to

Detaljer

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Jubileumskonferanse Narvik 13. oktober 2010 André Kristiansen Seniorrådgiver KD/Universitets- og høyskoleavdelingen

Detaljer

Trykte vedlegg: Retningslinjer for tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, utarbeidet av Helsedirektoratet. Hamar, 09.11.

Trykte vedlegg: Retningslinjer for tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, utarbeidet av Helsedirektoratet. Hamar, 09.11. Saknr. 10/3374-4 Ark.nr. 223 A50 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen FORVALTNING AV FAGSKOLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet delegerer forvaltningen av statlige tilskudd til fagskoleutdanninger

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Deltakernes kommentarer og bidrag

Deltakernes kommentarer og bidrag Deltakernes kommentarer og bidrag Hva mener du bør stå på politikernes agenda nasjonalt nivå Finansieringsordning Tilskudd pr student må høynes Større samsvar mellom de politiske ambisjonene og viljen

Detaljer

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst Hovedutvalg Oppland 6.mai 2015 Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst - et samarbeidsprosjekt mellom de 6 offentlige fagskolene på Østlandet som til sammen har 2967 studenter. Dagens situasjon Fagskolene kan

Detaljer

Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS

Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Saknr. 15/4075-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R.

Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R. Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R. Stensby Tema NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Hva

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Høring: Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14)

Høring: Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo Oslo 25.03.15 Høring: Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) Nettverk for private høyskoler (NPH) takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementet om Stortingsmeldingen om fagskolen fra Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF)

Innspill til Kunnskapsdepartementet om Stortingsmeldingen om fagskolen fra Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) Dato: 14.03.2016 Innspill til Kunnskapsdepartementet om Stortingsmeldingen om fagskolen fra Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) Innledning Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) vil

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere?

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT NOKUTs fagskolekonferanse 2015, 21. oktober 1 Hva skal jeg snakke om Konteksten Mandatet

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Tone Cecilie Carlsten, Pål Børing Stort behov for fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter Tall fra NHOs kompetansebarometer

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29.04.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29.04.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29.04.2014 Møtested: Kuben yrkesarena, Kabelgaten 10-12, 0580 Oslo Møtedato: 29.04.2014 Tid: 15:00 16:30 1 Faste medlemmer som

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Innspill til Fagskoleutvalget 16.12.2013

Innspill til Fagskoleutvalget 16.12.2013 Innspill til Fagskoleutvalget 16.12.2013 17 000 medlemsvirksomheter 220 000 ansatte Bransjer HANDEL IDEELL, FRIVILLIGHET HELSE OG OMSORG KUNNSKAP & TEKNOLOGI REISE OG KULTUR SERVICE TRENING UTDANNING 2

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2012 10. mai 2012 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby, NOKUT Dette skal jeg snakke om Viktige føringer i godkjenningsprosessen

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Sandnessjøen for utdanningen «kreftomsorg og lindrende pleie» fra Fagskolen i Troms, avdeling Skjervøy Mars 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Opplæringskontoret i Reindrift og Duodji 08.06.10 1

Opplæringskontoret i Reindrift og Duodji 08.06.10 1 Opplæringskontoret i Reindrift og Duodji 08.06.10 1 Opplæringskontorets vedtekter- formål Formålet er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i reindrift. Samt videreutdanne reindriftsutøvere med sikte

Detaljer

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Analyse av fagopplæring Agder 2013 Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Etablert 2001 65 ansatte Release knowledge! Viktige kunder: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene

Detaljer

Hva slags høringsinstans

Hva slags høringsinstans Høring om forskriftsendring for inntak til videregående opplæring Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på spørsmål til foreslåtte endringer i forskrift til opplæringsloven om inntak til

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer