Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato Tid 12:00 Minner om fellesmøte med YON Oslo med oppstart kl 09:00 samme dato. Adresse: Utdanningsetaten, Strømsveien 102, møterom: Helsfyr 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 6/15 Svar på høring NOU 2014 : 14 Fagskolen - Et attraktiv utdanningsvalg 7/15 Resultater av lærlingundersøkelsen 2014 Orienteringsnotater 2/15 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 9. januar til 19. februar 2015 Orienteringer Innledningsvis vil det bli orientert om framdriftsplanen for den nye oppnevningsperioden/ rekruttering av nye prøvenemndsmedlemmer i AFK. Orienteringen er muntlig, ca minutter inkludert spørsmål og innspill fra YON 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Svar på høring NOU 2014 : 14 Fagskolen - Et attraktivt utdanningsvalg Innstilling 1. Fagskoleutvalget, under ledelse av professor Jan Grund, leverte NOU 2014: 14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» medio desember Utvalget foreslår 49 tiltak for å styrke skoleslagets status i det norske utdanningssystemet. 2. Fylkesutvalget støtter ikke forslagene om: - innføring av kun tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. Hovedutvalget for utdanning og kompetanse mener at det må innføres studiepoeng for å oppnå «sømløse» overganger i opplæringssektoren på tertiærnivå. - overføring av eierskap fra fylkeskommunen til staten. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen. - at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene. Det er opp til skoleeier å bestemme optimal styresammensetting. 3. Fylkesutvalget støtter de øvrige forslagene i NOU-en. Myndighetene anbefales spesielt å prioritere følgende tiltak: - lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. - å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentskipnader. - å styrke kompetanse for rådgivningstjenestene når det gjelder fagskole. Dette må skje i samarbeid med skoleeierne. - at staten tilfører fagskolesektoren nye friske midler gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning. Ordningen bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. - at staten initierer en prosess som legger til rette- og motiverer for å redusere antall fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrker kvaliteten. Ansvaret for slike beslutninger tilligger styret og eierne. 3

4 Sammendrag NOU 2014: 14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» legger fram til sammen 49 tiltak for å styrke skoleslagets status i det norske utdanningssystemet. Akershus fylkeskommune er invitert som høringsinstans. På tross av flere reformer synes yrkesfagutdanningene å tape terreng sammenlignet med allmennfaglig utdanning i videregående skole. Tilsvarende taper de yrkesrettede høyere utdanningene terreng i forhold til akademisk-teoretisk innrettede høyere utdanninger. I dette landskapet er fagskolene ofte små enheter spredt rundt i landets 19 fylker. Fylkesrådmannen mener at fagskoletilbud som bygger på videregående utdanninger kan gi muligheter for den enkelte ungdom eller voksne, og at skoleslaget er viktig for å løse samfunnets behov for kompetanse. Fylkesrådmannen støtter derfor en rekke av utvalgets foreslåtte tiltak, men er uenig i enkelte endringsforslag, herunder overføring av eierskap til staten som bør avvente til regionreformen er avklart. Fylkesrådmannen viser til at Akershus fylkeskommune har utviklet utdanningstilbud i tråd med nasjonale intensjoner, og at fylkeskommunen gjennom sin ansvarsstruktur og som bidragsyter til regional utvikling har gode forutsetninger for fortsatt å ivareta eierskap. Videre mener fylkesrådmannen at utvalget ikke går langt nok i å tilrettelegge for sømløse overganger i opplæringssektoren ved at fagskoleutdanninger ikke gir uttelling i studiepoeng. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte i august 2013 et fagskoleutvalg, som ble videreført av Regjeringen Solberg, med utvidet medlemstall og presisering om statlig finansiering. Utvalget skulle kartlegge fagskolens status, kvalitet, koblingen til arbeidslivets kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. Fagskoleutvalget under ledelse av professor Jan Grund leverte sin innstilling til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen NOU-en er på høring med frist og skal følges opp med en stortingsmelding. Fagskoleutdanning er yrkesrettede videreutdanninger på tertiærnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Omfang på utdanningene er minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Overordnede mål er at godkjente fagskoleutdanninger skal gi studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud som er tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i yrkeslivet. Fagskoleutdanning har lang tradisjon i det norske utdanningssystemet, og de første tekniske skolene ble etablert på slutten av attenhundretallet. Posisjon, form og innhold har i mange sammenhenger vært på den politiske dagsorden. Fra nyere tid vises det til innføring av Reform 94 hvor det ble bestemt at teknisk fagskole skulle være 2-årig og bygge på yrkesutdanningen. Som del av forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene drifts- og finansieringsansvaret for fagskoler i 2010, jf. fagskolelovens 1a: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» Finansiering av tekniske fagskoler beregnes ut fra studenttallet to år tilbake, og en rammestyrt finansiering innebærer at økt studenttall medfører redusert tilskudd pr. student. Tilskudd til helsefag skjer som egen ordning fra Helsedirektoratet som et virkemiddel for realiseringen av «Omsorgsplan 2015». Fylkeskommunene forvalter tilskuddet, mens fagskoletilbudet gis av private tilbydere, studieorganisasjoner eller fylkeskommunal fagskole. Øvrige private fagskoletilbud finansieres i all hovedsak gjennom studentbetaling. 4

5 Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 Nasjonalt fagskoleråd (rådgivende organ), og arbeid ble satt i gang med tilstandsrapport og statistikk. Egen studentorganisasjon ble opprettet i Departementet ga egen forskrift i 2013, der bl.a. fagskolepoeng ble innført (ikke studiepoeng som i høgskolene og universitetene). Utdanning innen fagskolesektoren er som andre utdanninger knyttet til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, som igjen er en videreføring av det europeiske rammeverket. I dag finnes 110 fagskoletilbydere (46 offentlige og 64 private). De har tilsammen rundt studenter fordelt på ca. 750 utdanningstilbud, og det uteksamineres ca fagskolekandidater hvert år. Undersøkelser som er foretatt viser at fagskolestudentene stort sett kommer raskt i jobb, og analyser av NHO-materiale og ved SSB viser behov for fagskoleutdanninger. Problemstillinger og alternativ Fagskoleutvalget har i NOU 2014:14 levert 49 forslag til endringer. Forslag som, etter utvalgets mening, bør følges opp av nasjonale myndigheter, fagskolene selv og arbeidslivet. Utvalget mener at de tre aktørene må få et sterkere eierskap til fagskolen. Utvalget ser også fagskolen knyttet opp mot Regjeringens varslede «Yrkesfagløft», slik at det kan utvikles attraktive karriereveier. Utvalget skriver på (s.127): «Det tilsier at fagskoletilbudet bygges betydelig opp, og utdanningen må få en betydelig og reell plass i det norske utdanningslandskapet.» Videre understrekes at fagskolesektoren «må, som andre deler av utdanningssystemet, oppfylle tre viktige målsettinger: kvalitet, effektivitet og arbeidsdeling». Fagskoleutvalget mener at sektoren har et uforløst potensial og at den har stor betydning for Norges velferd og verdiskaping, men at verken arbeidsliv eller det politiske Norge har klart å håndtere fagskolesektoren som et viktig politisk felt. Ifølge fagskoleutvalget er de største utfordringene: Fagskolens uklare plass og svake status i det norske utdanningssystemet Arbeidslivets manglende eierskap til fagskolen Behov for å styrke kvaliteten i fagskoleutdanningene Uhensiktsmessig og for svak styring av fagskolesektoren, herunder uhensiktsmessig struktur Utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansieringssystem Blant forslagene fra fagskoleutvalget er overføring av fylkeskommunale fagskoler til staten, større og mer robuste enheter (totalt 5 9 offentlige fagskoler i Norge), studieplasser fordelt nasjonalt på bakgrunn av råd fra bransjene, bedre rådgivning, økte studentrettigheter, tilskudd til samarbeidsprosjekter fagskole høyere utdanning, - yrkespedagogisk utdanning for undervisningspersonale, statlig finansiering og ansvar ved Kunnskapsdepartementet både for offentlige og private fagskoler med godkjente tilbud, samt endringer i NOKUTs rolle overfor fagskolene. Noen av utvalgets forslag gjentas på bakgrunn av at flere har ansvar for oppfølging for at Norge kan få en helhetlig fagskolepolitikk. «Et nyutviklet og moderne system for styring, dimensjonering og finansiering for fagskolen er i praksis en helhetlig fagskolepolitikk som sektoren sårt trenger.», skriver utvalget (s.127). Forskningsinstituttet NIFU ble gitt i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag for utvalget. NIFUs rapport behandlet perioden og var kritisk til fylkeskommunens eierskap og regionale rolle. Rapporten pekte på manglende finansiering som et problem. Fylkeskommunene ved utdanningsadministrasjonene fant at NIFU rapporten gir noe skjev informasjon og fagpolitisk utvalg for opplæring ble orientert om synspunktene. Fra fylkeskommunal side kan det pekes på at utviklingen etter ansvarsovertakelsen hovedsakelig har skjedd fra 2012, med større politisk fokus og økende samarbeid fagskolene imellom. Rapporten har for kort 5

6 tidsperspektiv er slik sett ikke representativ for utviklingen av fagskolene de siste årene. Rapporten har få informanter og positiv utvikling underkommuniseres. Fagskole i Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har siden forvaltningsreformen i 2010 fremmet 6 politiske saker om fagskole for å klargjøre organiseringen av og profil for fagskole i Akershus. Blant disse er det to saker som spesielt meisler ut veivalg: - Fagskoletilbud i Akershus (FT ) - Framtidig organisering av fagskole i Akershus (FT ) Sakene tydeliggjør fylkeskommunens satsing på fagskole etter ansvarsovertakelsen, og at fagskoleutdanning i Akershus skal kjennetegnes ved å ivareta bransjenes behov for kompetanse. Skoleslaget framstår lite sammenlignet med UH-sektoren og det er derfor nødvendig å samarbeide med andre fylkeskommuner om drift og utvikling for å drive effektivt og med høy kvalitet. Strategien har resultert i mangedoblet aktivitetsnivå. Fylkeskommunens budsjett til fagskole har økt fra 8,3 mill. kr i 2011 til 15,5 mill. kr i 2015 (2,1 mill. kr av veksten skyldes økt tilskudd fra Helsedirektoratet). Fagskolen Oslo Akershus ble opprettet I tillegg er formelt samarbeid med Fagskolen Innlandet videreført. Vedlagt er oversikt i tabellform som viser utvikling av fylkeskommunale fagskoletilbud i Akershus etter ansvarsovertakelsen / forvaltningsreformen. Tabellen viser økning fra ett tilbud per til elleve godkjente fagskoletilbud pr. februar De aller fleste er godkjent gjennom samarbeidet med Fagskolen Innlandet. Samtlige utdanninger er utviklet i samarbeid med aktuell bransje. Bransjens medvirkning er med å sikre yrkesretting og eierskap til utdanningen, i tillegg til å sikre at kompetansen er etterspurt. Majoriteten av de nye utdanningene er innen helsefag. Dette innebærer at fylkeskommunen har utviklet tilbud i samsvar med styringssignalene fra Helsedirektoratet Omsorgsplan Antall fagskolestudenter i fylkeskommunale og private skoler m/tilskudd Fagskolestudenter Fagskolestudenter private Sum fylkeskommunale skoler skoler med tilskudd 2010 (01.01) (01.10) (01.10) Tabellen synliggjør økt satsing og vekst på fagskolefeltet i Akershus fylkeskommune, men også det faktum at endring tar noe tid, fra vedtatt strategi desember 2010 og økte budsjettbevilgninger f.o.m Fylkeskommunen bidrar til en villet utvikling ved å fange opp bransjers og kommuners kompetansebehov for fagarbeidere gjennom fylkeskommunale nettverk og regionale forankring. Målet har hele tiden vært å utvikle utdanninger som ivaretar lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. NIFU-rapporten er som nevnt kritisk til fylkeskommunenes eierskap og regionale rolle. Akershus fylkeskommune finer det vanskelig å kjenne seg igjen i denne kritikken. Fylkeskommunen ble intervjuet av NIFU våren Statistikk og kommentarer fra Akershus fylkeskommune refereres i liten grad i NIFU rapporten. 6

7 Fylkesrådmannen vil for øvrig peke på noen fakta-feil i NOU 2014:14 som vedrører Akershus fylkeskommune. I utredningen framkommer det at Akershus fylkeskommune ikke gir tilbud i tekniske fag (s. 29) og er sammen med Hedmark fylkeskommune de eneste fylkene uten eget fylkeskommunalt tilbud i helse og oppvekstfag (s. 43). Dette stemmer ikke jf. vedlagte tabell. Fagskolesamarbeid på Østlandet Fylkeskommunene driver 6 fagskoler på Østlandet: Fagskolen Innlandet (Oppland og Hedmark, og samarbeidsavtale med Akershus), Østfold fagskole, Fagskolen Telemark, Fagskolen i Vestfold, Tinius Olsen (Buskerud), Fagskolen Oslo-Akershus. Fagskolene har i mange år samarbeidet om informasjon, inntak og om nye utdanningstilbud. Det siste året har fagskolene ved styreleder og rektor samarbeidet om prosjekt Yrkeshøgskole på bakgrunn av prosjektmidler fra fylkeskommuner / fagskole. En av føringene i FT-sak , Fagskoletilbud i Akershus, var nettopp mål om tettere fagskolesamarbeid mellom fylkeskommunene på Østlandet. Et viktig element å ta hensyn til ved vurdering av strukturelle endringer, herunder samarbeid og sammenslåing av skoler, er at flertallet av studenter ved fagskolene er i arbeid samtidig som de tar utdanningen. De er ofte voksne, etablert med familie, og kan finne det vanskelig å flytte eller pendle langt for å studere. Mange fagskolestudenter er derfor avhengige av at studietilbudet gis desentralisert, i samarbeid med arbeidsplassen eller som kombinasjon av nett- og stedbasert opplæring. Fagskolestudentene har ofte andre behov enn de studentene vi finner ved høgskoler og universitet. Kommentarer til de foreslåtte tiltakene Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har fått NOU 2014: 14, «Fagskole et attraktivt utdanningsvalg», til høring. Høringsinstansene skal uttale seg om en rekke temaer og forslag til tiltak. For å gi Hovedutvalget for utdanning og kompetanse bedre oversikt over de 49 tiltakene utvalget har foreslått følger disse som vedlegg til saken. Kommentarer og synspunkter nedenfor er gruppert i temaer, hvor Fagskoleutvalgets forslag presenteres først etterfulgt av fylkesrådmannens kommentar. Det er ikke tatt stilling til punkter som kun vedrører private fagskoletilbud eller punkter som allerede er oppfylt. Innstillingen til vedtak svarer direkte på endringsforslagene fylkesrådmannen mener er relevant for fylkeskommunen. Akkreditering Staten bør gi akkrediterte fagskoler myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om opptaksgrunnlag, herunder krav til generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev i tillegg til realkompetansevurderinger. Fagskoler med godkjente utdanningstilbud bør forholde seg til gjeldende opptaksregler. Staten bør gjennomføre lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å kunne kalle seg akkreditert fagskole. Akkrediterte fagskoler kan selv opprette utdanninger innenfor de økonomiske rammene myndighetene setter. Fylkesrådmannens kommentar Forslagene støttes. NOKUT bidrar i dag til kvalitet i fagskoletilbudene. Samtidig gjør krav til søknader m.v. og saksbehandlingstid at det brukes mye ressurser i fagskolene og tar for lang tid i NOKUT før godkjenning av tilbud, sett i relasjon til at fagskolene skal være dynamiske og svare på behov som oppstår i arbeidslivet. Dagens ordning med godkjenning som tilbyder gir for lite handlingsrom for den enkelte skole, da godkjenning kun er innenfor et smalt fagfelt og ikke for skolen som institusjon (akkreditering). At fagskoler med god kvalitet kan bli akkreditert og selv få ansvar for fagtilbud vil være positivt. Å bestemme opptaksgrunnlag vil være en forlengelse av dette. 7

8 Studentenes rettigheter Staten bør foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes. Fagskolen er utdanning på tertiærnivå, etter videregående opplæring, og studenter bør få rettigheter slik høgskolestudenter har. Rådgivning Staten bør sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes. Kjennskap til fagskolesektoren er ofte dårlig og mangelfull i rådgivertjenesten. Styrking må skje i samarbeid mellom skoleeiere, ev. gjennom de nasjonale organene som staten har opprettet (nasjonalt fagskoleråd og nasjonal enhet for karriereveiledning, begge med sekretariat i Vox), der fylkeskommunale fagskolerepresentanter / fylkeskommunene deltar. Poeng, vitnemål og grad Staten bør innføre tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. Staten bør ta initiativ til endringer i fagskoleloven, slik at fagskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. Staten bør vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. Fylkesrådmannens kommentar For å få et kompetansenivå som samfunnet trenger og den enkelte ønsker, bør det arbeides for «sømløse» overganger i opplæringssektoren. Fagskolene bør da få innføre studiepoeng på linje med annen tertiærutdanning. Alternativt må utvalgets forslag om tilleggspoeng være et minimumskrav. Forslaget om endring i fagskoleloven slik at fullført utdanning gir vitnemål støttes. Forslaget om beskyttet grad støttes. Men forslaget om kandidat-begrep kan gi inntrykk av at man ikke er ferdig utdannet. Flere fagskoler benytter tittelen fagskoleingeniør for toårig teknisk fagskole, mens de ettårige helsefagutdanningene ikke har felles tittel. Finansiering Staten bør samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler, som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet. Staten bør sørge for at en ny finansieringsordning for fagskoler bygger på prinsippet om reell kostnadsdekning for fagskoleutdanning, og foreta en grundig kartlegging av kostnadene knyttet til drift og utvikling av forskjellige typer fagskoleutdanninger. Staten bør innføre en finansieringsordning i tråd med utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler». Systemet bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. Systemet bør baseres på differensierte kategorier med tilhørende satser. Staten bør tilføre fagskolesektoren nye friske midler, gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag prosent av budsjettrammen. Staten bør sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning. Staten bør innføre en egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet. 8

9 Staten bør bevilge midler til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og UH-institusjoner. Staten bør bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om fagskolen gjennom økt forskningsinnsats. Fylkesrådmannens kommentar Forslagene støttes. Tilstrekkelige rammebetingelser er avgjørende for drift og videre utvikling av fagskolen. Samlet finansiering til fagskolesektoren er langt under faktisk behov. Realøkonomisk er tilskuddet per student innen de tekniske og maritime fagene vesentlig redusert de siste 8-10 årene, tilskudd til fagskole innen helse- og oppvekst er underfinansiert og det er mangelfull statlig finansiering av private tilbydere. Erfaring fra Akershus fylkeskommune tilsier at det er behov for betydelig fylkeskommunale midler for å kunne utvikle og igangsette nye tilbud. Det vises her til at fagskolene skal være dynamiske og svare på omskiftende behov i arbeidslivet. Skal nettstøttede tilbud gi god opplæring, viser erfaringer at det trengs god oppfølging og noen fysiske samlinger, og dermed budsjettmidler. Innføring av egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet vil synliggjøre fagskolen bedre. Fylkesrådmannen støtter også forslagene om bevilgning av midler til samarbeidsprosjekt for utvikling av overgangsordning til UH-institusjoner (i tråd med «Prosjekt Yrkeshøgskole» med bachelor-utdanning som fagskoler og fylkeskommuner på Østlandet har satt i gang) og midler til økt forskningsinnsats. Eierskap Staten bør igangsette en prosess med formål om å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Staten bør dimensjonere antall studieplasser i sektoren gjennom etablering av en opptaksramme og tildeling av studieplasser på bakgrunn av dokumenterte kompetansebehov og innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og de nasjonale fagrådene. Dimensjoneringen bør defineres som et styringsvirkemiddel for staten. Fylkesrådmannens kommentar Fagskoletilbud bygger i stor grad på fag- og yrkesopplæring og bør ses i sammenheng med samarbeid som eksisterer lokalt og regionalt mellom næringsliv, fagskole, og fylkeskommune. Akershus fylkeskommune dokumenterer å ha utviklet utdanningstilbudet i tråd med nasjonale intensjoner. Utviklingen er muliggjort gjennom nettverk og regional forankring samt kunnskap om lokalt arbeidsliv, noe som er en styrke for fylkeskommunal fagskole og som antas å ville være en utfordring for statlig eid fagskole. Fagskoleutvalget har foreslått overføring, men har ikke utredet konsekvenser administrativt, juridisk eller økonomisk. Akershus fylkeskommune advarer mot endringer i eierskapet for offentlige fagskoler nå. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen som har desentralisering av myndighet som et av sine hovedformål. Fylkesrådmannen har positiv erfaring med den nasjonale satsingen som er gjort for kompetanseheving av fagarbeidere innen helsesektoren etter Styringssignaler og ressurser har vært en vesentlig rammefaktor for et betydelig økt omfang av fagskoletilbud i Akershus dette som et viktig bidrag i realiseringen av Omsorgsplan 2015 og Tilsvarende virkemidler fra nasjonalt hold innen andre bransjer ønskes velkommen, og fylkeskommunene vil kunne bidra til å løse regionale kompetansehevingsbehov effektivt. Reduksjon av antall fagskoler 9

10 Staten bør igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes med forbehold. Det framkommer av NOU-en at det er svært mange små fagskoler og at antallet bør reduseres med tanke på mer robuste enheter. Akershus fylkeskommune har hatt en aktiv policy for samarbeid og sammenslåing for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvalitet, og forslaget er i tråd med utprøving av «Yrkeshøgskolen Øst». En prosess hvor sammenslåing er målet må nøye vurdere metode og stimuli, da ansvaret for slike beslutninger ligger til styret og eierne. Styresammensetting og krav til kvalitet Staten bør stille nasjonale og lovfestede krav til at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene og ekstern styreleder. Staten bør stille krav til at alle fagskoler har et tilfredsstillende kvalitetssystem, og gi NOKUT som oppgave å godkjenne at fagskolenes kvalitetssystemer tilfredsstiller kravene samt sjekke at systemene blir brukt. Fylkesrådmannens kommentar Det må være opp til skoleeier, fylkestinget å bestemme styresammensetting. Andre forslag: tilsetting, ansatte og studenter i styret, kvalitetssystem er allerede ivaretatt i dagens fagskolelov. Forslag til vedtak, se innledningsvis, sendes Kunnskapsdepartementet som høringssvar. Oslo, 12. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Ole Rosted Vedlegg 1 NOU 2014 _ 14 Oversikt over utvalgets 49 tiltaksforslag Vedlegg 2 NOU 2014 _ 14 Utvikling av fagskoletilbud i Akershus fylkeskommune Vedlegg 3 NOU 2014 _ 14 Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidet juni kontaktutvalget sak 12 _ 14 Vedlegg 4 NOU 2014 _ 14 Lenke til NOU 2014:14 10

11 VEDLEGG 1. NOU 2014: 14 legger fram 49 tiltaksforslag Staten bør: gi akkrediterte fagskoler myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om opptaksgrunnlag, herunder krav til generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev i tillegg til realkompetansevurderinger. Fagskoler med godkjente utdanningstilbud bør forholde seg til gjeldende opptaksregler. utarbeide en nasjonal opptaksforskrift for fagskoler. foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader. skjerpe kontroll og tilsyn med uh-institusjonene og fagskolenes praktisering av det nasjonale opptaksreglementet. sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen. innføre tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. bevilge midler til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og uh-institusjoner. vurdere om opptak til fagskoler bør legges inn under Felles studieadministrativt tjenestesenter eller andre relevante instanser. ta initiativ til endringer i fagskoleloven slik at fagskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning. øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. igangsette en prosess med det formål å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni. gjennomføre lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å kunne kalle seg akkreditert fagskole. Akkrediterte fagskoler kan selv opprette utdanninger innenfor de økonomiske rammene myndighetene setter. utforme vilkårene for å oppnå akkreditering slik at også de private fagskolene stimuleres til å utvikle robuste enheter. delegere akkrediteringsmyndigheten til NOKUT. stille lovfestede krav om at private fagskoler som søker akkreditering, må være organisert som aksjeselskap, stiftelse eller forening. Tiltaket må koordineres med eventuelle konklusjoner i ekspertgruppen for tilsyn og kontroll med private fagskoler og høyskoler. stille nasjonale og lovfestede krav til at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene og ekstern styreleder. Det bør stilles krav til at de private fagskolene skal ha ekstern representasjon i styrene, men ikke nødvendigvis flertall. Private fagskoler som ønsker å søke offentlig finansiering, må ha eksternt flertall og ekstern styreleder i tråd med reglene for offentlige fagskoler. stille lovfestede krav om at undervisningspersonell og studenter skal være representert i 11

12 styrene for både offentlige og private fagskoler. stille lovfestede krav om at rektor ved alle offentlige fagskoler skal tilsettes av fagskolens styre. Samme bør gjelde for private fagskoler som mottar offentlige midler. sette ut på oppdrag en ekstern evaluering av Nasjonalt fagskoleråd. revidere mandat og sammensetning av Nasjonalt fagskoleråd med det mål at rådet kan ta et større ansvar for å sammenstille arbeidslivets behov for fagskolekompetanse, og ellers styrke rådets bidrag til politikkutviklingen på fagskolefeltet. som et ledd i revisjonen av Nasjonalt fagskoleråds mandat be rådet opprette nasjonale fagråd som gir råd i forbindelse med dimensjonering av studietilbudet innenfor eget fagfelt, samt gis en koordinerende rolle for kvalitetsutvikling, herunder opptak og utvikling av anbefalte nasjonale studieplaner. Staten bør sikre at rådene ledes av ledende fagpersoner innenfor gitt fagfelt. stille krav til at alle fagskoler har et tilfredsstillende kvalitetssystem, og gi NOKUT som oppgave å godkjenne at fagskolenes kvalitetssystemer tilfredsstiller kravene samt sjekke at systemene blir brukt. stille lovfestet krav om praksis i all fagskoleutdanning under forutsetning av en bred definisjon av praksisbegrepet. spisse kravet til godkjent undervisningspersonell slik at det inneholder fagkompetanse, relevant og oppdatert yrkeserfaring og pedagogisk/didaktisk kompetanse. tilby yrkespedagogisk utdanning for undervisningspersonellet ved fagskolene. sette i gang en kartlegging av i hvilken grad virksomheter og bedrifter har strategier og kartlegginger av behov for etter- og videreutdanning. bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om fagskolen gjennom økt forskningsinnsats. samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet. sørge for at en ny finansieringsordning for fagskoler bygger på prinsippet om reell kostnadsdekning for fagskoleutdanning, og foreta en grundig kartlegging av kostnadene knyttet til drift og utvikling av forskjellige typer fagskoleutdanninger. innføre en finansieringsordning i tråd med utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler». Systemet bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. Systemet bør baseres på differensierte kategorier med tilhørende satser. tilføre fagskolesektoren nye friske midler, gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag prosent av budsjettrammen. inkludere institusjonsakkrediterte private fagskoler i offentlig finansiering fra det tidspunkt søknad om finansiering er innvilget. innføre en egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet. dimensjonere antall studieplasser i sektoren gjennom etablering av en opptaksramme og tildeling av studieplasser på bakgrunn av dokumenterte kompetansebehov og innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og de nasjonale fagrådene. Dimensjoneringen bør defineres som et styringsvirkemiddel for staten. tildele en andel strategiske, og frie, studieplasser som fagskolene selv kan fordele eller benytte til opprettelse av nye tilbud ved behov og for å opprettholde en dynamikk i fagskoletilbudet. Fagskolene bør: øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. bidra aktivt i en strukturprosess med det formål å bygge mer robuste fagskoler, både faglig 12

13 og administrativt. stille kvalifisert fagpersonell til rådighet for deltagelse i de foreslåtte nasjonale fagrådene. utforme et system for hospitering slik at fagskolelærere kan få tilflyt av kompetanse og erfaring med relevant arbeidsliv. legge til rette for at undervisningspersonell får anledning til å delta på yrkespedagogisk utdanning ved behov. Partene i arbeidslivet, arbeidslivets organisasjoner og avtagende arbeidsliv bør: øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. øke sin kunnskap om fagskoleutdanning. Nasjonalt fagskoleråd og de underliggende nasjonale fagrådene bør ha en sentral rolle i informasjonsarbeidet. bidra til at virksomheter og bedrifter stiller opp som praksisarena for å oppfylle det foreslåtte praksiskravet. Et særlig ansvar bør ligge på arbeidslivets representanter i nasjonalt fagskoleråd. på en tydeligere og mer konkret måte kommunisere sine framtidige kompetansebehov til fagskolesektoren. Nasjonalt fagskoleråd og de underliggende nasjonale fagrådene kan være en aktuell arena og bidragsyter i dette arbeidet. øke sin innsats for å synliggjøre og forankre fagskolene som en attraktiv karrierevei. Universiteter og høyskoler bør: gjøre grundigere vurderinger om innpass av fagskoleutdanning i høyere utdanning basert på de ulike utdanningenes samlede læringsutbytte. 13

14 VEDLEGG 2. Utvikling av fagskoletilbud i Akershus fylkeskommune Godkjente fagskoleutdanninger per Elkraft Godkjente fagskoleutdanninger per februar 2015 Verkstedsledelse Servicetekniker Kreftomsorg og lindrende pleie Helse, aldring og aktiv omsorg Rehabilitering Planteproduksjon og driftsledelse Demens og alderspsykiatri Oppvekst Logistikk Natur- og kulturbasert entrepenørskap Veiledning av lærlinger - for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift Kommentar Utdanningen faset ut og overført til Fagskolen i Oslo Etablert i tett samarbeid med Bilbransjeforbundet Ikke realisert pga lav etterspørsel Etablert i samarbeid med kommunene øst på Romerike. Utviklet og etablert i tett samarbeid med kommunene på Nedre Romerike Etablert i samarbeid med Bærum kommune Utviklet og etablert i tett samarbeid med landbruksnæringen og interesseorganisasjoner Utviklet og etablert i tett samarbeid med Bærum kommune Utviklet og etablert i tett samarbeid med kommunene på Nedre Romerike Etablert i samarbeid med bransjen Utviklet og etablert i tett samarbeid med landbruksnæringen og interesseorganisasjoner Etablert i samarbeid med lærebedrifter og opplæringskontor 14

15 VEDLEGG 3: Kontaktutvalgets henvendelse til statlige myndigheter juni 2014, sak 12/14: 1. Østlandssamarbeidet ber nasjonale myndigheter sørge for a) «sømløse overganger» etter europeisk mønster mellom skoleslag i høyere utdanninger inklusive fagskoleutdanninger, jamfør initiativ fra fagskolene på Østlandet om forprosjekt for «yrkeshøgskole», b) tilrettelegging slik at studentenes oppnådde fagskolepoeng kan veksles om til studiepoeng, c) forenkling og effektivisering av godkjenningsrutiner i NOKUT, slik at næringslivets og fagskolenes behov for å kunne skreddersy utdanninger innen rimelig tid ivaretas. d) regelendring slik at godkjenning av fagskoletilbud kan være felles for offentlige fagskoler i flere fylker, e) et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammer fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. Det må tas hensyn til at fagskolene har et særskilt ansvar for utvikling jamfør at lokale, regionale og nasjonale opplæringsbehov i næringsliv og samfunn skal ivaretas. For nye fagskoletilbud bør forskuttering av budsjettmidler bli mulig, f) en varig ordning for helsefagtilbudene slik at fagskoleutdanninger som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløftet ikke stopper opp, jamfør midler fra Helsedirektoratet til fylkeskommunene for finansiering av helsefagtilbudene gjennom private eller offentlige tilbydere. 15

16 VEDLEGG 4: Lenke til NOU 2014 : 14 nou dddpdfs.pdf 16

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av Lærlingundersøkelsen Innstilling Som en oppfølging av Lærlingundersøkelsen anbefaler fylkestinget/hovedutvalg for utdanning og kompetanse/yrkesopplæringsnemda at fylkesrådmannen: - styrker overgangen mellom Vg2 og læretid gjennom å legge til rette for tettere oppfølging fra avgiverskolen - arrangerer samlinger for alle førsteårslærlinger med informasjon om rettigheter og plikter, samt karrieremuligheter innenfor fag- og yrkesopplæringen. Elev- og lærlingombudet inviteres til å bidra. - arrangerer samlinger for alle sisteårslærlinger hvor kompetansekravene til fag- og svenneprøven gjennomgås - videreutvikler kursene for veiledere og instruktører, med vekt på dokumentasjon og forebygging av mobbing - bruker resultatene fra Lærlingundersøkelsen til kartlegging av behov for kompetanseheving i bedriftene - gjennomfører Lærlingundersøkelsen hvert år Sammendrag Resultatene av Lærlingundersøkelsen viser at de aller fleste lærlingene trives i lærebedriften og har gode opplæringsforhold. Både nasjonalt og i Akershus er resultatene i noe bedre enn forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, men forskjellene er små. Resultatene fra Akershus skiller seg i liten grad fra de nasjonale resultatene. Lærlingundersøkelsen gir også en pekepinn på områder med forbedringspotensial. Resultatene indikerer at lærlinger fra de fleste utdanningsprogram i noe større grad enn tidligere opplever skolen som en god forberedelse til opplæring på arbeidsplass, men fylkeskommunens mål er ytterligere forbedring. Forekomsten av mobbing ser ut til å være redusert, men det er fortsatt noen lærlinger som opplever mobbing på arbeidsplassen. Resultatene tyder på at dokumentasjonen av opplæringen i en del tilfeller er mangelfull, og at mange lærlinger er usikre 17

18 på hva som ventes av dem til fag- og svenneprøven. Til sist ser det ut til at mange lærlinger har utilstrekkelig informasjon om hvilke muligheter et fag- eller svennebrev gir. Saksutredning Et godt kunnskapsgrunnlag om nåsituasjonen gir gode forutsetninger for å treffe med tiltak som skal øke kvaliteten i opplæringen. Lærlingundersøkelsen inngår som en del av et helhetlig kvalitetsvurderingssystem som bidrar til å belyse ulike deler av fag- og yrkesopplæringen. Utvalget er ikke fullt ut representativt, men undersøkelsen gir likevel et godt informasjonsgrunnlag for det videre arbeidet med kvalitetssikringen av opplæring i bedrift og utarbeidelse av tiltak knyttet til Yrkesfagløftet. Om undersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en elektronisk basert spørreundersøkelse som gir lærlinger muligheten til å formidle forhold som er sentrale for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Utdanningsdirektoratet har utviklet undersøkelsen, og Akershus fylkeskommune gjennomførte den første gang i skoleåret I ble spørsmålene endret, og for de fleste indikatorene foreligger det derfor ikke tidsserier lenger tilbake. Undersøkelsen gjennomføres blant lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære i en lærebedrift i Akershus. I overkant av 900 lærlinger bosatt i Akershus har læreplass utenfor fylket og omfattes dermed ikke av resultatene for Akershus. Rundt 600 lærlinger bosatt utenfor Akershus har læreplass i Akershus. Disse omfattes av undersøkelsen. Det er frivillig å besvare undersøkelsen, og svarprosenten avhenger i stor grad av hvordan lærebedriftene og opplæringskontorene legger til rette for at lærlingene skal besvare den. Lærlingundersøkelsen 2014 Utdanningsprogram Antall % Bygg- og anleggsteknikk Andel jenter Populasjon (alle lærlinger i Akershus) Antall % Andel jenter ,8 1, ,4 3,0 Design og håndverk 33 5,5 84, ,4 85,9 Elektrofag ,5 4, ,9 2,9 Helse- og oppvekstfag ,5 82, ,2 80,7 Naturbruk 16 2,7 43,8 52 2,2 50,0 Restaurant- og matfag 30 5,0 50, ,2 40,2 Service og samferdsel 60 10,1 30, ,1 35,9 Teknikk og industriell produksjon ,0 8, ,6 6,2 Akershus ,0 28, ,0 32,5 Tabell 1: Lærlinger som deltok i Lærlingundersøkelsen 2014 fordelt på utdanningsprogram og andel jenter, sammenlignet med populasjonen Svarprosenten var 54 prosent da undersøkelsen sist ble gjennomført høsten Dette er den høyeste svarprosenten noen gang i Akershus. Det er varierende samsvar mellom andelen lærlinger fra det enkelte utdanningsprogram i undersøkelsen og i populasjonen. Lærlinger fra 18

19 elektrofag er mest overrepresentert, mens lærlinger fra bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel er mest underrepresentert. Det er en liten underrepresentasjon av jenter i utvalget. Underrepresentasjonen er størst i naturbruk, mens gutter er mest underrepresentert i restaurantog matfag. I tillegg til skjevheter i utvalget med hensyn til bakgrunnsvariabler som kjønn og utdanningsprogram, er det flere faktorer som taler for at vi skal være varsomme med generalisering. For det første kan opplevelsen av forholdene i bedriften utvikle seg over tid, mens det kun er lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære som er invitert til å delta i undersøkelsen. For det andre vet vi at lav svarprosent ofte innebærer at respondenter som plasserer seg på ytterpunktene blir overrepresentert. Det innebærer at lærlinger som er særlig fornøyde eller særlig misfornøyde kan være overrepresentert i utvalget. Til sist er det en mulighet for at enkelte lærlinger avstår fra å svare fordi de ikke har tillit til at svarene forblir anonyme. Det er i så fall rimelig å anta at dette gjelder lærlinger som er misfornøyde med forholdene i lærebedriften. Det nasjonale nivået inkluderer alle fylkeskommuner, unntatt Finnmark, og Oslo kommune. Akershus inngår i nasjonalt nivå, med 720 av respondenter. Undersøkelsen er bygget opp med spørsmål som inngår i indikatorer. For eksempel inngår syv spørsmål i indikatoren Trivsel/inkludering. Dette gir robuste indikatorer. Kvalitet i lærebedriften God opplæring har noen felles kjennetegn, uavhengig av om den skjer i skole eller i bedrift. Viktige kjennetegn er læringsfremmende vurderingspraksis, tilstrekkelig faglige utfordringer, opplevelse av mestring og medvirkning i læringsarbeidet. Gjennom Lærlingundersøkelsen får vi lærlingenes vurdering av kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene. Veiledning og vurdering Muligheter for læring og utvikling Faglig utfordring Medvirkning 3,9 3,8 3,8 3,7 3,6 3,6 3,9 3,9 3,9 3,6 3,5 3,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 1: Indikatorer på kvalitet i lærebedriften. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Tilbakemeldinger fra instruktør og kollegaer, og egne vurderinger av eget arbeid, er vanlige vurderingssituasjoner for opplæring i bedrift. Når tilbakemeldinger og egenvurdering brukes til å fremme lærlingenes læring og tilpasse opplæringen, er det vurdering for læring. Dette 19

20 innebærer at lærlingen justerer egen læring i tråd med egenvurdering og andres tilbakemeldinger, og at bedriften bruker vurderingsinformasjonen til å tilpasse opplæringen. I Lærlingundersøkelsen svarer lærlingene på flere spørsmål knyttet til vurdering og veiledning. Tre av disse spørsmålene kan knyttes til sider ved vurdering for læring. Vet du hva du skal kunne til fag- /svenneprøven? 3,7 3,7 3,8 Gjør tilbakemeldingene at du forstår hvordan du kan bli bedre i faget? ( 3-11) 4,1 4,0 4,1 Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? ( 3-12) 3,4 3,5 3,5 Figur 2: Spørsmål relatert til vurdering for læring. 3,0 3,2 3,4 3,6 3,8 4,0 4,2 Akershus Akershus Nasjonalt Akershus fylkeskommune har i mange år tilbudt alle instruktører og veiledere kurs i blant annet vurderingskompetanse. I 2014 deltok 479 instruktører og veiledere på kursene. Lærlingundersøkelsen viser at Akershus ligger på nasjonalt nivå på den delen av vurderingsarbeidet som omfattes av undersøkelsen. Opplevelsen av faglige utfordringer henger tett sammen med motivasjon for å lære. Motivasjonen vedvarer når lærlingene blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Mestring alene er likevel ikke nok. Oppgavene må også oppleves som utfordrende og utviklende. For enkle oppgaver resulterer i kjedsomhet og tap av motivasjon. God opplæring innebærer derfor at lærlingene får faglige utfordringer som er tilpasset deres nivå. Også på denne indikatoren ligger Akershus på nasjonalt nivå. Medvirkning er blant indikatorene med lavest score, både i Akershus og på nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen som gjennomføres blant alle elever på Vg1 viser samme tendens. Læringsplakaten understreker at lærebedriften skal legge til rette for medvirkning. Medvirkning kan bidra til å gjøre lærlingene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får lærlingene bedre oversikt over hva de skal lære i en bestemt periode. Muligheten for medvirkning har derfor stor betydning for å stimulere lærlingenes motivasjon og utvikling av læringsstrategier. Arbeidsmiljø I følge Læringsplakaten skal bedriften sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Det innebærer fravær av mobbing, og opplevelse av støtte og inkludering på arbeidsplassen. Et godt psykososialt miljø fremmer læring. 20

21 4,8 Mobbing 4,7 4,8 4,4 Trivsel/inkludering 4,4 4,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 3: Indikatorer på arbeidsmiljø. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Lærlingene i Akershus trives i lærebedriften. Over 93 prosent av lærlingene i undersøkelsen oppgir at de trives «Nokså ofte» eller «Svært ofte eller alltid» med kollegaene i lærebedriften. Det er en svak reduksjon i mobbing siden forrige undersøkelse, og i likhet med det nasjonale nivået er det få lærlinger i Akershus som har erfaring med mobbing på arbeidsplassen. Indikatoren måler både om lærlingene selv utsettes for mobbing, og om de har observert at andre har blitt utsatt for mobbing eller annen krenkende adferd. Andelen lærlinger som selv opplever mobbing er stabilt siden forrige undersøkelse i ,6 prosent av lærlingene som besvarte undersøkelsen oppga at de blir mobbet på arbeidsplassen. Dette er en noe høyere andel enn i Elevundersøkelsen, der 2,1 prosent av elevene oppga at de var utsatt for mobbing. Den relativt lave svarprosenten gjør at resultatene ikke kan generaliseres til alle lærlinger. Flere ganger i uken 0,72 0,89 Omtrent en gang i uken 0,47 1, ganger i måneden 0,77 1,87 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Figur 4: Resultater fra Lærlingundersøkelsen og Elevundersøkelsen i Akershus Tall i prosent. Lærlingundersøkelsen viser også at noen lærlinger opplever krenkelser på arbeidsplassen som faller utenfor vanlige definisjoner av mobbing, fordi hyppigheten er mindre enn 2-3 ganger i måneden. 15,5 prosent av lærlingene svarer at de utsettes for slike krenkelser. I 21

22 Elevundersøkelsen oppgir 5,3 prosent det samme. Den lave svarprosenten på Lærlingundersøkelsen gjør at vi ikke kan anta at andelen gjelder for lærlinger i Akershus generelt. Selv om krenkelsene er av mindre alvorlig karakter, er det ubehagelige erfaringer som kan gå utover trivselen og opplæringen til den enkelte. Flere ganger i uken Omtrent en gang i uken 2-3 ganger i måneden 0,7 0,9 1,2 1,0 0,9 1,6 1,9 2,4 2,0 En sjelden gang 10,1 12,4 15,5 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 Akershus Akershus Akershus Figur 5: «Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene». Resultater fra Lærlingundersøkelsen , og Tall i prosent. Når vi sammenstiller svarene fra de tre siste Lærlingundersøkelsene ser vi en positiv utvikling hvor færre oppgir at de utsettes for mobbing på arbeidsplassen. Andelen som oppgir at de utsettes for mindre alvorlige krenkelser har imidlertid økt fra 10 og 12 prosent i hhv og til 15,5 prosent i Tallene tyder på at det er færre lærlinger som utsettes for mobbing, mens flere lærlinger opplever mindre alvorlige former for krenkelser. Motivasjon, innsats og mestring Lærebedriften skal stimulere lærelyst, evnen til å holde ut og nysgjerrighet blant lærlingene, heter det i Læringsplakaten. Mestring av arbeidsoppgaver er en viktig kilde til motivasjon og innsats. Hvis lærlingen ikke har forventninger om å lykkes, vil innsats innebære risiko for å avsløre manglende evner. Lærlinger som forventer nederlag vil derfor ofte redusere innsatsen som en beskyttelsesmekanisme. Motsatt vil lærlinger som forventer å lykkes delta mer aktivt i læringen, og være flittigere og mer utholdende 1. Lærebedriftenes evne til å tilpasse arbeidsoppgavene er derfor avgjørende for lærlingenes innsats og framgang i læringsarbeidet. 1 Wendelborg, Thorshaug og Paulsen: Lærlingundersøkelsen En analyse av bruk, gjennomføring og resultat av Lærlingundersøkelsen. NTNU Samfunnsforskning 22

23 Skolen som forberedelse til opplæring på arbeidsplass 3,4 3,5 3,4 Mestring Selvstendighet Innsats 4,2 4,2 4,2 4,3 4,4 4,3 4,4 4,4 4,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 6: Indikatorer på motivasjon, innsats og mestring. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Det er vanlig å anta at vi gir oss selv overdrevent positive skussmål når vi blir spurt om egne evner og kvaliteter i spørreundersøkelser. Tilsvarende er vi gjerne overdrevent negative til andres evner og kvaliteter. Dette er det viktig å ha i bakhodet når vi stiller indikatorer på lærlingens innsats og selvstendighet og kvaliteter ved skolen opp i samme figur. Lærlingene i undersøkelsen oppgir at de yter stor innsats i opplæringen, og de anser seg selv som relativt selvstendige. Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet får lavere score. Denne indikatoren bygger på spørsmål om relevans i fellesfagene og programfagene, lærernes innsikt i hva som venter elevene i læretiden, og vurdering av praksisperiodene og prosjekt til fordypning. Lærlingenes oppfatninger varierer noe mellom utdanningsprogrammene. Tendensen er likevel at forskjellene har blitt mindre siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. De nasjonale satsingene Hospiterings- og FYR- prosjektet (fellesfag, yrkesfag, relevans) kan være noe av årsaken til forbedrede resultater. Akershus var i den fylkeskommunen med flest deltakere i Hospiteringsprosjektet. I tillegg til de nasjonale tiltakene i FYR, har Akershus fylkeskommune gjennomført flere lokale tiltak for å gjøre fellesfagene mer yrkesrettede og relevante. Til tross for framgangen, er det bare hhv. 38 og 50 prosent av respondentene i Akershus som sier seg «Nokså enig» eller «Helt enig» i at undervisningen i fellesfagene og programfagene var tilpasset (lære)faget.. 23