Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato Tid 12:00 Minner om fellesmøte med YON Oslo med oppstart kl 09:00 samme dato. Adresse: Utdanningsetaten, Strømsveien 102, møterom: Helsfyr 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 6/15 Svar på høring NOU 2014 : 14 Fagskolen - Et attraktiv utdanningsvalg 7/15 Resultater av lærlingundersøkelsen 2014 Orienteringsnotater 2/15 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 9. januar til 19. februar 2015 Orienteringer Innledningsvis vil det bli orientert om framdriftsplanen for den nye oppnevningsperioden/ rekruttering av nye prøvenemndsmedlemmer i AFK. Orienteringen er muntlig, ca minutter inkludert spørsmål og innspill fra YON 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Svar på høring NOU 2014 : 14 Fagskolen - Et attraktivt utdanningsvalg Innstilling 1. Fagskoleutvalget, under ledelse av professor Jan Grund, leverte NOU 2014: 14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» medio desember Utvalget foreslår 49 tiltak for å styrke skoleslagets status i det norske utdanningssystemet. 2. Fylkesutvalget støtter ikke forslagene om: - innføring av kun tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. Hovedutvalget for utdanning og kompetanse mener at det må innføres studiepoeng for å oppnå «sømløse» overganger i opplæringssektoren på tertiærnivå. - overføring av eierskap fra fylkeskommunen til staten. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen. - at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene. Det er opp til skoleeier å bestemme optimal styresammensetting. 3. Fylkesutvalget støtter de øvrige forslagene i NOU-en. Myndighetene anbefales spesielt å prioritere følgende tiltak: - lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. - å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentskipnader. - å styrke kompetanse for rådgivningstjenestene når det gjelder fagskole. Dette må skje i samarbeid med skoleeierne. - at staten tilfører fagskolesektoren nye friske midler gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning. Ordningen bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. - at staten initierer en prosess som legger til rette- og motiverer for å redusere antall fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrker kvaliteten. Ansvaret for slike beslutninger tilligger styret og eierne. 3

4 Sammendrag NOU 2014: 14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» legger fram til sammen 49 tiltak for å styrke skoleslagets status i det norske utdanningssystemet. Akershus fylkeskommune er invitert som høringsinstans. På tross av flere reformer synes yrkesfagutdanningene å tape terreng sammenlignet med allmennfaglig utdanning i videregående skole. Tilsvarende taper de yrkesrettede høyere utdanningene terreng i forhold til akademisk-teoretisk innrettede høyere utdanninger. I dette landskapet er fagskolene ofte små enheter spredt rundt i landets 19 fylker. Fylkesrådmannen mener at fagskoletilbud som bygger på videregående utdanninger kan gi muligheter for den enkelte ungdom eller voksne, og at skoleslaget er viktig for å løse samfunnets behov for kompetanse. Fylkesrådmannen støtter derfor en rekke av utvalgets foreslåtte tiltak, men er uenig i enkelte endringsforslag, herunder overføring av eierskap til staten som bør avvente til regionreformen er avklart. Fylkesrådmannen viser til at Akershus fylkeskommune har utviklet utdanningstilbud i tråd med nasjonale intensjoner, og at fylkeskommunen gjennom sin ansvarsstruktur og som bidragsyter til regional utvikling har gode forutsetninger for fortsatt å ivareta eierskap. Videre mener fylkesrådmannen at utvalget ikke går langt nok i å tilrettelegge for sømløse overganger i opplæringssektoren ved at fagskoleutdanninger ikke gir uttelling i studiepoeng. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte i august 2013 et fagskoleutvalg, som ble videreført av Regjeringen Solberg, med utvidet medlemstall og presisering om statlig finansiering. Utvalget skulle kartlegge fagskolens status, kvalitet, koblingen til arbeidslivets kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. Fagskoleutvalget under ledelse av professor Jan Grund leverte sin innstilling til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen NOU-en er på høring med frist og skal følges opp med en stortingsmelding. Fagskoleutdanning er yrkesrettede videreutdanninger på tertiærnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Omfang på utdanningene er minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Overordnede mål er at godkjente fagskoleutdanninger skal gi studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud som er tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i yrkeslivet. Fagskoleutdanning har lang tradisjon i det norske utdanningssystemet, og de første tekniske skolene ble etablert på slutten av attenhundretallet. Posisjon, form og innhold har i mange sammenhenger vært på den politiske dagsorden. Fra nyere tid vises det til innføring av Reform 94 hvor det ble bestemt at teknisk fagskole skulle være 2-årig og bygge på yrkesutdanningen. Som del av forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene drifts- og finansieringsansvaret for fagskoler i 2010, jf. fagskolelovens 1a: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» Finansiering av tekniske fagskoler beregnes ut fra studenttallet to år tilbake, og en rammestyrt finansiering innebærer at økt studenttall medfører redusert tilskudd pr. student. Tilskudd til helsefag skjer som egen ordning fra Helsedirektoratet som et virkemiddel for realiseringen av «Omsorgsplan 2015». Fylkeskommunene forvalter tilskuddet, mens fagskoletilbudet gis av private tilbydere, studieorganisasjoner eller fylkeskommunal fagskole. Øvrige private fagskoletilbud finansieres i all hovedsak gjennom studentbetaling. 4

5 Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 Nasjonalt fagskoleråd (rådgivende organ), og arbeid ble satt i gang med tilstandsrapport og statistikk. Egen studentorganisasjon ble opprettet i Departementet ga egen forskrift i 2013, der bl.a. fagskolepoeng ble innført (ikke studiepoeng som i høgskolene og universitetene). Utdanning innen fagskolesektoren er som andre utdanninger knyttet til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, som igjen er en videreføring av det europeiske rammeverket. I dag finnes 110 fagskoletilbydere (46 offentlige og 64 private). De har tilsammen rundt studenter fordelt på ca. 750 utdanningstilbud, og det uteksamineres ca fagskolekandidater hvert år. Undersøkelser som er foretatt viser at fagskolestudentene stort sett kommer raskt i jobb, og analyser av NHO-materiale og ved SSB viser behov for fagskoleutdanninger. Problemstillinger og alternativ Fagskoleutvalget har i NOU 2014:14 levert 49 forslag til endringer. Forslag som, etter utvalgets mening, bør følges opp av nasjonale myndigheter, fagskolene selv og arbeidslivet. Utvalget mener at de tre aktørene må få et sterkere eierskap til fagskolen. Utvalget ser også fagskolen knyttet opp mot Regjeringens varslede «Yrkesfagløft», slik at det kan utvikles attraktive karriereveier. Utvalget skriver på (s.127): «Det tilsier at fagskoletilbudet bygges betydelig opp, og utdanningen må få en betydelig og reell plass i det norske utdanningslandskapet.» Videre understrekes at fagskolesektoren «må, som andre deler av utdanningssystemet, oppfylle tre viktige målsettinger: kvalitet, effektivitet og arbeidsdeling». Fagskoleutvalget mener at sektoren har et uforløst potensial og at den har stor betydning for Norges velferd og verdiskaping, men at verken arbeidsliv eller det politiske Norge har klart å håndtere fagskolesektoren som et viktig politisk felt. Ifølge fagskoleutvalget er de største utfordringene: Fagskolens uklare plass og svake status i det norske utdanningssystemet Arbeidslivets manglende eierskap til fagskolen Behov for å styrke kvaliteten i fagskoleutdanningene Uhensiktsmessig og for svak styring av fagskolesektoren, herunder uhensiktsmessig struktur Utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansieringssystem Blant forslagene fra fagskoleutvalget er overføring av fylkeskommunale fagskoler til staten, større og mer robuste enheter (totalt 5 9 offentlige fagskoler i Norge), studieplasser fordelt nasjonalt på bakgrunn av råd fra bransjene, bedre rådgivning, økte studentrettigheter, tilskudd til samarbeidsprosjekter fagskole høyere utdanning, - yrkespedagogisk utdanning for undervisningspersonale, statlig finansiering og ansvar ved Kunnskapsdepartementet både for offentlige og private fagskoler med godkjente tilbud, samt endringer i NOKUTs rolle overfor fagskolene. Noen av utvalgets forslag gjentas på bakgrunn av at flere har ansvar for oppfølging for at Norge kan få en helhetlig fagskolepolitikk. «Et nyutviklet og moderne system for styring, dimensjonering og finansiering for fagskolen er i praksis en helhetlig fagskolepolitikk som sektoren sårt trenger.», skriver utvalget (s.127). Forskningsinstituttet NIFU ble gitt i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag for utvalget. NIFUs rapport behandlet perioden og var kritisk til fylkeskommunens eierskap og regionale rolle. Rapporten pekte på manglende finansiering som et problem. Fylkeskommunene ved utdanningsadministrasjonene fant at NIFU rapporten gir noe skjev informasjon og fagpolitisk utvalg for opplæring ble orientert om synspunktene. Fra fylkeskommunal side kan det pekes på at utviklingen etter ansvarsovertakelsen hovedsakelig har skjedd fra 2012, med større politisk fokus og økende samarbeid fagskolene imellom. Rapporten har for kort 5

6 tidsperspektiv er slik sett ikke representativ for utviklingen av fagskolene de siste årene. Rapporten har få informanter og positiv utvikling underkommuniseres. Fagskole i Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har siden forvaltningsreformen i 2010 fremmet 6 politiske saker om fagskole for å klargjøre organiseringen av og profil for fagskole i Akershus. Blant disse er det to saker som spesielt meisler ut veivalg: - Fagskoletilbud i Akershus (FT ) - Framtidig organisering av fagskole i Akershus (FT ) Sakene tydeliggjør fylkeskommunens satsing på fagskole etter ansvarsovertakelsen, og at fagskoleutdanning i Akershus skal kjennetegnes ved å ivareta bransjenes behov for kompetanse. Skoleslaget framstår lite sammenlignet med UH-sektoren og det er derfor nødvendig å samarbeide med andre fylkeskommuner om drift og utvikling for å drive effektivt og med høy kvalitet. Strategien har resultert i mangedoblet aktivitetsnivå. Fylkeskommunens budsjett til fagskole har økt fra 8,3 mill. kr i 2011 til 15,5 mill. kr i 2015 (2,1 mill. kr av veksten skyldes økt tilskudd fra Helsedirektoratet). Fagskolen Oslo Akershus ble opprettet I tillegg er formelt samarbeid med Fagskolen Innlandet videreført. Vedlagt er oversikt i tabellform som viser utvikling av fylkeskommunale fagskoletilbud i Akershus etter ansvarsovertakelsen / forvaltningsreformen. Tabellen viser økning fra ett tilbud per til elleve godkjente fagskoletilbud pr. februar De aller fleste er godkjent gjennom samarbeidet med Fagskolen Innlandet. Samtlige utdanninger er utviklet i samarbeid med aktuell bransje. Bransjens medvirkning er med å sikre yrkesretting og eierskap til utdanningen, i tillegg til å sikre at kompetansen er etterspurt. Majoriteten av de nye utdanningene er innen helsefag. Dette innebærer at fylkeskommunen har utviklet tilbud i samsvar med styringssignalene fra Helsedirektoratet Omsorgsplan Antall fagskolestudenter i fylkeskommunale og private skoler m/tilskudd Fagskolestudenter Fagskolestudenter private Sum fylkeskommunale skoler skoler med tilskudd 2010 (01.01) (01.10) (01.10) Tabellen synliggjør økt satsing og vekst på fagskolefeltet i Akershus fylkeskommune, men også det faktum at endring tar noe tid, fra vedtatt strategi desember 2010 og økte budsjettbevilgninger f.o.m Fylkeskommunen bidrar til en villet utvikling ved å fange opp bransjers og kommuners kompetansebehov for fagarbeidere gjennom fylkeskommunale nettverk og regionale forankring. Målet har hele tiden vært å utvikle utdanninger som ivaretar lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. NIFU-rapporten er som nevnt kritisk til fylkeskommunenes eierskap og regionale rolle. Akershus fylkeskommune finer det vanskelig å kjenne seg igjen i denne kritikken. Fylkeskommunen ble intervjuet av NIFU våren Statistikk og kommentarer fra Akershus fylkeskommune refereres i liten grad i NIFU rapporten. 6

7 Fylkesrådmannen vil for øvrig peke på noen fakta-feil i NOU 2014:14 som vedrører Akershus fylkeskommune. I utredningen framkommer det at Akershus fylkeskommune ikke gir tilbud i tekniske fag (s. 29) og er sammen med Hedmark fylkeskommune de eneste fylkene uten eget fylkeskommunalt tilbud i helse og oppvekstfag (s. 43). Dette stemmer ikke jf. vedlagte tabell. Fagskolesamarbeid på Østlandet Fylkeskommunene driver 6 fagskoler på Østlandet: Fagskolen Innlandet (Oppland og Hedmark, og samarbeidsavtale med Akershus), Østfold fagskole, Fagskolen Telemark, Fagskolen i Vestfold, Tinius Olsen (Buskerud), Fagskolen Oslo-Akershus. Fagskolene har i mange år samarbeidet om informasjon, inntak og om nye utdanningstilbud. Det siste året har fagskolene ved styreleder og rektor samarbeidet om prosjekt Yrkeshøgskole på bakgrunn av prosjektmidler fra fylkeskommuner / fagskole. En av føringene i FT-sak , Fagskoletilbud i Akershus, var nettopp mål om tettere fagskolesamarbeid mellom fylkeskommunene på Østlandet. Et viktig element å ta hensyn til ved vurdering av strukturelle endringer, herunder samarbeid og sammenslåing av skoler, er at flertallet av studenter ved fagskolene er i arbeid samtidig som de tar utdanningen. De er ofte voksne, etablert med familie, og kan finne det vanskelig å flytte eller pendle langt for å studere. Mange fagskolestudenter er derfor avhengige av at studietilbudet gis desentralisert, i samarbeid med arbeidsplassen eller som kombinasjon av nett- og stedbasert opplæring. Fagskolestudentene har ofte andre behov enn de studentene vi finner ved høgskoler og universitet. Kommentarer til de foreslåtte tiltakene Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har fått NOU 2014: 14, «Fagskole et attraktivt utdanningsvalg», til høring. Høringsinstansene skal uttale seg om en rekke temaer og forslag til tiltak. For å gi Hovedutvalget for utdanning og kompetanse bedre oversikt over de 49 tiltakene utvalget har foreslått følger disse som vedlegg til saken. Kommentarer og synspunkter nedenfor er gruppert i temaer, hvor Fagskoleutvalgets forslag presenteres først etterfulgt av fylkesrådmannens kommentar. Det er ikke tatt stilling til punkter som kun vedrører private fagskoletilbud eller punkter som allerede er oppfylt. Innstillingen til vedtak svarer direkte på endringsforslagene fylkesrådmannen mener er relevant for fylkeskommunen. Akkreditering Staten bør gi akkrediterte fagskoler myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om opptaksgrunnlag, herunder krav til generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev i tillegg til realkompetansevurderinger. Fagskoler med godkjente utdanningstilbud bør forholde seg til gjeldende opptaksregler. Staten bør gjennomføre lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å kunne kalle seg akkreditert fagskole. Akkrediterte fagskoler kan selv opprette utdanninger innenfor de økonomiske rammene myndighetene setter. Fylkesrådmannens kommentar Forslagene støttes. NOKUT bidrar i dag til kvalitet i fagskoletilbudene. Samtidig gjør krav til søknader m.v. og saksbehandlingstid at det brukes mye ressurser i fagskolene og tar for lang tid i NOKUT før godkjenning av tilbud, sett i relasjon til at fagskolene skal være dynamiske og svare på behov som oppstår i arbeidslivet. Dagens ordning med godkjenning som tilbyder gir for lite handlingsrom for den enkelte skole, da godkjenning kun er innenfor et smalt fagfelt og ikke for skolen som institusjon (akkreditering). At fagskoler med god kvalitet kan bli akkreditert og selv få ansvar for fagtilbud vil være positivt. Å bestemme opptaksgrunnlag vil være en forlengelse av dette. 7

8 Studentenes rettigheter Staten bør foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes. Fagskolen er utdanning på tertiærnivå, etter videregående opplæring, og studenter bør få rettigheter slik høgskolestudenter har. Rådgivning Staten bør sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes. Kjennskap til fagskolesektoren er ofte dårlig og mangelfull i rådgivertjenesten. Styrking må skje i samarbeid mellom skoleeiere, ev. gjennom de nasjonale organene som staten har opprettet (nasjonalt fagskoleråd og nasjonal enhet for karriereveiledning, begge med sekretariat i Vox), der fylkeskommunale fagskolerepresentanter / fylkeskommunene deltar. Poeng, vitnemål og grad Staten bør innføre tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. Staten bør ta initiativ til endringer i fagskoleloven, slik at fagskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. Staten bør vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. Fylkesrådmannens kommentar For å få et kompetansenivå som samfunnet trenger og den enkelte ønsker, bør det arbeides for «sømløse» overganger i opplæringssektoren. Fagskolene bør da få innføre studiepoeng på linje med annen tertiærutdanning. Alternativt må utvalgets forslag om tilleggspoeng være et minimumskrav. Forslaget om endring i fagskoleloven slik at fullført utdanning gir vitnemål støttes. Forslaget om beskyttet grad støttes. Men forslaget om kandidat-begrep kan gi inntrykk av at man ikke er ferdig utdannet. Flere fagskoler benytter tittelen fagskoleingeniør for toårig teknisk fagskole, mens de ettårige helsefagutdanningene ikke har felles tittel. Finansiering Staten bør samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler, som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet. Staten bør sørge for at en ny finansieringsordning for fagskoler bygger på prinsippet om reell kostnadsdekning for fagskoleutdanning, og foreta en grundig kartlegging av kostnadene knyttet til drift og utvikling av forskjellige typer fagskoleutdanninger. Staten bør innføre en finansieringsordning i tråd med utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler». Systemet bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. Systemet bør baseres på differensierte kategorier med tilhørende satser. Staten bør tilføre fagskolesektoren nye friske midler, gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag prosent av budsjettrammen. Staten bør sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning. Staten bør innføre en egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet. 8

9 Staten bør bevilge midler til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og UH-institusjoner. Staten bør bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om fagskolen gjennom økt forskningsinnsats. Fylkesrådmannens kommentar Forslagene støttes. Tilstrekkelige rammebetingelser er avgjørende for drift og videre utvikling av fagskolen. Samlet finansiering til fagskolesektoren er langt under faktisk behov. Realøkonomisk er tilskuddet per student innen de tekniske og maritime fagene vesentlig redusert de siste 8-10 årene, tilskudd til fagskole innen helse- og oppvekst er underfinansiert og det er mangelfull statlig finansiering av private tilbydere. Erfaring fra Akershus fylkeskommune tilsier at det er behov for betydelig fylkeskommunale midler for å kunne utvikle og igangsette nye tilbud. Det vises her til at fagskolene skal være dynamiske og svare på omskiftende behov i arbeidslivet. Skal nettstøttede tilbud gi god opplæring, viser erfaringer at det trengs god oppfølging og noen fysiske samlinger, og dermed budsjettmidler. Innføring av egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet vil synliggjøre fagskolen bedre. Fylkesrådmannen støtter også forslagene om bevilgning av midler til samarbeidsprosjekt for utvikling av overgangsordning til UH-institusjoner (i tråd med «Prosjekt Yrkeshøgskole» med bachelor-utdanning som fagskoler og fylkeskommuner på Østlandet har satt i gang) og midler til økt forskningsinnsats. Eierskap Staten bør igangsette en prosess med formål om å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Staten bør dimensjonere antall studieplasser i sektoren gjennom etablering av en opptaksramme og tildeling av studieplasser på bakgrunn av dokumenterte kompetansebehov og innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og de nasjonale fagrådene. Dimensjoneringen bør defineres som et styringsvirkemiddel for staten. Fylkesrådmannens kommentar Fagskoletilbud bygger i stor grad på fag- og yrkesopplæring og bør ses i sammenheng med samarbeid som eksisterer lokalt og regionalt mellom næringsliv, fagskole, og fylkeskommune. Akershus fylkeskommune dokumenterer å ha utviklet utdanningstilbudet i tråd med nasjonale intensjoner. Utviklingen er muliggjort gjennom nettverk og regional forankring samt kunnskap om lokalt arbeidsliv, noe som er en styrke for fylkeskommunal fagskole og som antas å ville være en utfordring for statlig eid fagskole. Fagskoleutvalget har foreslått overføring, men har ikke utredet konsekvenser administrativt, juridisk eller økonomisk. Akershus fylkeskommune advarer mot endringer i eierskapet for offentlige fagskoler nå. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen som har desentralisering av myndighet som et av sine hovedformål. Fylkesrådmannen har positiv erfaring med den nasjonale satsingen som er gjort for kompetanseheving av fagarbeidere innen helsesektoren etter Styringssignaler og ressurser har vært en vesentlig rammefaktor for et betydelig økt omfang av fagskoletilbud i Akershus dette som et viktig bidrag i realiseringen av Omsorgsplan 2015 og Tilsvarende virkemidler fra nasjonalt hold innen andre bransjer ønskes velkommen, og fylkeskommunene vil kunne bidra til å løse regionale kompetansehevingsbehov effektivt. Reduksjon av antall fagskoler 9

10 Staten bør igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni. Fylkesrådmannens kommentar Forslaget støttes med forbehold. Det framkommer av NOU-en at det er svært mange små fagskoler og at antallet bør reduseres med tanke på mer robuste enheter. Akershus fylkeskommune har hatt en aktiv policy for samarbeid og sammenslåing for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvalitet, og forslaget er i tråd med utprøving av «Yrkeshøgskolen Øst». En prosess hvor sammenslåing er målet må nøye vurdere metode og stimuli, da ansvaret for slike beslutninger ligger til styret og eierne. Styresammensetting og krav til kvalitet Staten bør stille nasjonale og lovfestede krav til at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene og ekstern styreleder. Staten bør stille krav til at alle fagskoler har et tilfredsstillende kvalitetssystem, og gi NOKUT som oppgave å godkjenne at fagskolenes kvalitetssystemer tilfredsstiller kravene samt sjekke at systemene blir brukt. Fylkesrådmannens kommentar Det må være opp til skoleeier, fylkestinget å bestemme styresammensetting. Andre forslag: tilsetting, ansatte og studenter i styret, kvalitetssystem er allerede ivaretatt i dagens fagskolelov. Forslag til vedtak, se innledningsvis, sendes Kunnskapsdepartementet som høringssvar. Oslo, 12. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Ole Rosted Vedlegg 1 NOU 2014 _ 14 Oversikt over utvalgets 49 tiltaksforslag Vedlegg 2 NOU 2014 _ 14 Utvikling av fagskoletilbud i Akershus fylkeskommune Vedlegg 3 NOU 2014 _ 14 Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidet juni kontaktutvalget sak 12 _ 14 Vedlegg 4 NOU 2014 _ 14 Lenke til NOU 2014:14 10

11 VEDLEGG 1. NOU 2014: 14 legger fram 49 tiltaksforslag Staten bør: gi akkrediterte fagskoler myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om opptaksgrunnlag, herunder krav til generell studiekompetanse eller fag-/svennebrev i tillegg til realkompetansevurderinger. Fagskoler med godkjente utdanningstilbud bør forholde seg til gjeldende opptaksregler. utarbeide en nasjonal opptaksforskrift for fagskoler. foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader. skjerpe kontroll og tilsyn med uh-institusjonene og fagskolenes praktisering av det nasjonale opptaksreglementet. sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen. innføre tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning. vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. bevilge midler til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og uh-institusjoner. vurdere om opptak til fagskoler bør legges inn under Felles studieadministrativt tjenestesenter eller andre relevante instanser. ta initiativ til endringer i fagskoleloven slik at fagskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning. øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. igangsette en prosess med det formål å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni. gjennomføre lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å kunne kalle seg akkreditert fagskole. Akkrediterte fagskoler kan selv opprette utdanninger innenfor de økonomiske rammene myndighetene setter. utforme vilkårene for å oppnå akkreditering slik at også de private fagskolene stimuleres til å utvikle robuste enheter. delegere akkrediteringsmyndigheten til NOKUT. stille lovfestede krav om at private fagskoler som søker akkreditering, må være organisert som aksjeselskap, stiftelse eller forening. Tiltaket må koordineres med eventuelle konklusjoner i ekspertgruppen for tilsyn og kontroll med private fagskoler og høyskoler. stille nasjonale og lovfestede krav til at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene og ekstern styreleder. Det bør stilles krav til at de private fagskolene skal ha ekstern representasjon i styrene, men ikke nødvendigvis flertall. Private fagskoler som ønsker å søke offentlig finansiering, må ha eksternt flertall og ekstern styreleder i tråd med reglene for offentlige fagskoler. stille lovfestede krav om at undervisningspersonell og studenter skal være representert i 11

12 styrene for både offentlige og private fagskoler. stille lovfestede krav om at rektor ved alle offentlige fagskoler skal tilsettes av fagskolens styre. Samme bør gjelde for private fagskoler som mottar offentlige midler. sette ut på oppdrag en ekstern evaluering av Nasjonalt fagskoleråd. revidere mandat og sammensetning av Nasjonalt fagskoleråd med det mål at rådet kan ta et større ansvar for å sammenstille arbeidslivets behov for fagskolekompetanse, og ellers styrke rådets bidrag til politikkutviklingen på fagskolefeltet. som et ledd i revisjonen av Nasjonalt fagskoleråds mandat be rådet opprette nasjonale fagråd som gir råd i forbindelse med dimensjonering av studietilbudet innenfor eget fagfelt, samt gis en koordinerende rolle for kvalitetsutvikling, herunder opptak og utvikling av anbefalte nasjonale studieplaner. Staten bør sikre at rådene ledes av ledende fagpersoner innenfor gitt fagfelt. stille krav til at alle fagskoler har et tilfredsstillende kvalitetssystem, og gi NOKUT som oppgave å godkjenne at fagskolenes kvalitetssystemer tilfredsstiller kravene samt sjekke at systemene blir brukt. stille lovfestet krav om praksis i all fagskoleutdanning under forutsetning av en bred definisjon av praksisbegrepet. spisse kravet til godkjent undervisningspersonell slik at det inneholder fagkompetanse, relevant og oppdatert yrkeserfaring og pedagogisk/didaktisk kompetanse. tilby yrkespedagogisk utdanning for undervisningspersonellet ved fagskolene. sette i gang en kartlegging av i hvilken grad virksomheter og bedrifter har strategier og kartlegginger av behov for etter- og videreutdanning. bevilge midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget om fagskolen gjennom økt forskningsinnsats. samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet. sørge for at en ny finansieringsordning for fagskoler bygger på prinsippet om reell kostnadsdekning for fagskoleutdanning, og foreta en grundig kartlegging av kostnadene knyttet til drift og utvikling av forskjellige typer fagskoleutdanninger. innføre en finansieringsordning i tråd med utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler». Systemet bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. Systemet bør baseres på differensierte kategorier med tilhørende satser. tilføre fagskolesektoren nye friske midler, gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag prosent av budsjettrammen. inkludere institusjonsakkrediterte private fagskoler i offentlig finansiering fra det tidspunkt søknad om finansiering er innvilget. innføre en egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet. dimensjonere antall studieplasser i sektoren gjennom etablering av en opptaksramme og tildeling av studieplasser på bakgrunn av dokumenterte kompetansebehov og innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og de nasjonale fagrådene. Dimensjoneringen bør defineres som et styringsvirkemiddel for staten. tildele en andel strategiske, og frie, studieplasser som fagskolene selv kan fordele eller benytte til opprettelse av nye tilbud ved behov og for å opprettholde en dynamikk i fagskoletilbudet. Fagskolene bør: øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. bidra aktivt i en strukturprosess med det formål å bygge mer robuste fagskoler, både faglig 12

13 og administrativt. stille kvalifisert fagpersonell til rådighet for deltagelse i de foreslåtte nasjonale fagrådene. utforme et system for hospitering slik at fagskolelærere kan få tilflyt av kompetanse og erfaring med relevant arbeidsliv. legge til rette for at undervisningspersonell får anledning til å delta på yrkespedagogisk utdanning ved behov. Partene i arbeidslivet, arbeidslivets organisasjoner og avtagende arbeidsliv bør: øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei. øke sin kunnskap om fagskoleutdanning. Nasjonalt fagskoleråd og de underliggende nasjonale fagrådene bør ha en sentral rolle i informasjonsarbeidet. bidra til at virksomheter og bedrifter stiller opp som praksisarena for å oppfylle det foreslåtte praksiskravet. Et særlig ansvar bør ligge på arbeidslivets representanter i nasjonalt fagskoleråd. på en tydeligere og mer konkret måte kommunisere sine framtidige kompetansebehov til fagskolesektoren. Nasjonalt fagskoleråd og de underliggende nasjonale fagrådene kan være en aktuell arena og bidragsyter i dette arbeidet. øke sin innsats for å synliggjøre og forankre fagskolene som en attraktiv karrierevei. Universiteter og høyskoler bør: gjøre grundigere vurderinger om innpass av fagskoleutdanning i høyere utdanning basert på de ulike utdanningenes samlede læringsutbytte. 13

14 VEDLEGG 2. Utvikling av fagskoletilbud i Akershus fylkeskommune Godkjente fagskoleutdanninger per Elkraft Godkjente fagskoleutdanninger per februar 2015 Verkstedsledelse Servicetekniker Kreftomsorg og lindrende pleie Helse, aldring og aktiv omsorg Rehabilitering Planteproduksjon og driftsledelse Demens og alderspsykiatri Oppvekst Logistikk Natur- og kulturbasert entrepenørskap Veiledning av lærlinger - for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift Kommentar Utdanningen faset ut og overført til Fagskolen i Oslo Etablert i tett samarbeid med Bilbransjeforbundet Ikke realisert pga lav etterspørsel Etablert i samarbeid med kommunene øst på Romerike. Utviklet og etablert i tett samarbeid med kommunene på Nedre Romerike Etablert i samarbeid med Bærum kommune Utviklet og etablert i tett samarbeid med landbruksnæringen og interesseorganisasjoner Utviklet og etablert i tett samarbeid med Bærum kommune Utviklet og etablert i tett samarbeid med kommunene på Nedre Romerike Etablert i samarbeid med bransjen Utviklet og etablert i tett samarbeid med landbruksnæringen og interesseorganisasjoner Etablert i samarbeid med lærebedrifter og opplæringskontor 14

15 VEDLEGG 3: Kontaktutvalgets henvendelse til statlige myndigheter juni 2014, sak 12/14: 1. Østlandssamarbeidet ber nasjonale myndigheter sørge for a) «sømløse overganger» etter europeisk mønster mellom skoleslag i høyere utdanninger inklusive fagskoleutdanninger, jamfør initiativ fra fagskolene på Østlandet om forprosjekt for «yrkeshøgskole», b) tilrettelegging slik at studentenes oppnådde fagskolepoeng kan veksles om til studiepoeng, c) forenkling og effektivisering av godkjenningsrutiner i NOKUT, slik at næringslivets og fagskolenes behov for å kunne skreddersy utdanninger innen rimelig tid ivaretas. d) regelendring slik at godkjenning av fagskoletilbud kan være felles for offentlige fagskoler i flere fylker, e) et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammer fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. Det må tas hensyn til at fagskolene har et særskilt ansvar for utvikling jamfør at lokale, regionale og nasjonale opplæringsbehov i næringsliv og samfunn skal ivaretas. For nye fagskoletilbud bør forskuttering av budsjettmidler bli mulig, f) en varig ordning for helsefagtilbudene slik at fagskoleutdanninger som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløftet ikke stopper opp, jamfør midler fra Helsedirektoratet til fylkeskommunene for finansiering av helsefagtilbudene gjennom private eller offentlige tilbydere. 15

16 VEDLEGG 4: Lenke til NOU 2014 : 14 https://www.regjeringen.no/contentassets/025d939680e3472b8c843f25411d72e1/no/pdfs/ nou dddpdfs.pdf 16

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av Lærlingundersøkelsen Innstilling Som en oppfølging av Lærlingundersøkelsen anbefaler fylkestinget/hovedutvalg for utdanning og kompetanse/yrkesopplæringsnemda at fylkesrådmannen: - styrker overgangen mellom Vg2 og læretid gjennom å legge til rette for tettere oppfølging fra avgiverskolen - arrangerer samlinger for alle førsteårslærlinger med informasjon om rettigheter og plikter, samt karrieremuligheter innenfor fag- og yrkesopplæringen. Elev- og lærlingombudet inviteres til å bidra. - arrangerer samlinger for alle sisteårslærlinger hvor kompetansekravene til fag- og svenneprøven gjennomgås - videreutvikler kursene for veiledere og instruktører, med vekt på dokumentasjon og forebygging av mobbing - bruker resultatene fra Lærlingundersøkelsen til kartlegging av behov for kompetanseheving i bedriftene - gjennomfører Lærlingundersøkelsen hvert år Sammendrag Resultatene av Lærlingundersøkelsen viser at de aller fleste lærlingene trives i lærebedriften og har gode opplæringsforhold. Både nasjonalt og i Akershus er resultatene i noe bedre enn forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, men forskjellene er små. Resultatene fra Akershus skiller seg i liten grad fra de nasjonale resultatene. Lærlingundersøkelsen gir også en pekepinn på områder med forbedringspotensial. Resultatene indikerer at lærlinger fra de fleste utdanningsprogram i noe større grad enn tidligere opplever skolen som en god forberedelse til opplæring på arbeidsplass, men fylkeskommunens mål er ytterligere forbedring. Forekomsten av mobbing ser ut til å være redusert, men det er fortsatt noen lærlinger som opplever mobbing på arbeidsplassen. Resultatene tyder på at dokumentasjonen av opplæringen i en del tilfeller er mangelfull, og at mange lærlinger er usikre 17

18 på hva som ventes av dem til fag- og svenneprøven. Til sist ser det ut til at mange lærlinger har utilstrekkelig informasjon om hvilke muligheter et fag- eller svennebrev gir. Saksutredning Et godt kunnskapsgrunnlag om nåsituasjonen gir gode forutsetninger for å treffe med tiltak som skal øke kvaliteten i opplæringen. Lærlingundersøkelsen inngår som en del av et helhetlig kvalitetsvurderingssystem som bidrar til å belyse ulike deler av fag- og yrkesopplæringen. Utvalget er ikke fullt ut representativt, men undersøkelsen gir likevel et godt informasjonsgrunnlag for det videre arbeidet med kvalitetssikringen av opplæring i bedrift og utarbeidelse av tiltak knyttet til Yrkesfagløftet. Om undersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en elektronisk basert spørreundersøkelse som gir lærlinger muligheten til å formidle forhold som er sentrale for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Utdanningsdirektoratet har utviklet undersøkelsen, og Akershus fylkeskommune gjennomførte den første gang i skoleåret I ble spørsmålene endret, og for de fleste indikatorene foreligger det derfor ikke tidsserier lenger tilbake. Undersøkelsen gjennomføres blant lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære i en lærebedrift i Akershus. I overkant av 900 lærlinger bosatt i Akershus har læreplass utenfor fylket og omfattes dermed ikke av resultatene for Akershus. Rundt 600 lærlinger bosatt utenfor Akershus har læreplass i Akershus. Disse omfattes av undersøkelsen. Det er frivillig å besvare undersøkelsen, og svarprosenten avhenger i stor grad av hvordan lærebedriftene og opplæringskontorene legger til rette for at lærlingene skal besvare den. Lærlingundersøkelsen 2014 Utdanningsprogram Antall % Bygg- og anleggsteknikk Andel jenter Populasjon (alle lærlinger i Akershus) Antall % Andel jenter ,8 1, ,4 3,0 Design og håndverk 33 5,5 84, ,4 85,9 Elektrofag ,5 4, ,9 2,9 Helse- og oppvekstfag ,5 82, ,2 80,7 Naturbruk 16 2,7 43,8 52 2,2 50,0 Restaurant- og matfag 30 5,0 50, ,2 40,2 Service og samferdsel 60 10,1 30, ,1 35,9 Teknikk og industriell produksjon ,0 8, ,6 6,2 Akershus ,0 28, ,0 32,5 Tabell 1: Lærlinger som deltok i Lærlingundersøkelsen 2014 fordelt på utdanningsprogram og andel jenter, sammenlignet med populasjonen Svarprosenten var 54 prosent da undersøkelsen sist ble gjennomført høsten Dette er den høyeste svarprosenten noen gang i Akershus. Det er varierende samsvar mellom andelen lærlinger fra det enkelte utdanningsprogram i undersøkelsen og i populasjonen. Lærlinger fra 18

19 elektrofag er mest overrepresentert, mens lærlinger fra bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel er mest underrepresentert. Det er en liten underrepresentasjon av jenter i utvalget. Underrepresentasjonen er størst i naturbruk, mens gutter er mest underrepresentert i restaurantog matfag. I tillegg til skjevheter i utvalget med hensyn til bakgrunnsvariabler som kjønn og utdanningsprogram, er det flere faktorer som taler for at vi skal være varsomme med generalisering. For det første kan opplevelsen av forholdene i bedriften utvikle seg over tid, mens det kun er lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære som er invitert til å delta i undersøkelsen. For det andre vet vi at lav svarprosent ofte innebærer at respondenter som plasserer seg på ytterpunktene blir overrepresentert. Det innebærer at lærlinger som er særlig fornøyde eller særlig misfornøyde kan være overrepresentert i utvalget. Til sist er det en mulighet for at enkelte lærlinger avstår fra å svare fordi de ikke har tillit til at svarene forblir anonyme. Det er i så fall rimelig å anta at dette gjelder lærlinger som er misfornøyde med forholdene i lærebedriften. Det nasjonale nivået inkluderer alle fylkeskommuner, unntatt Finnmark, og Oslo kommune. Akershus inngår i nasjonalt nivå, med 720 av respondenter. Undersøkelsen er bygget opp med spørsmål som inngår i indikatorer. For eksempel inngår syv spørsmål i indikatoren Trivsel/inkludering. Dette gir robuste indikatorer. Kvalitet i lærebedriften God opplæring har noen felles kjennetegn, uavhengig av om den skjer i skole eller i bedrift. Viktige kjennetegn er læringsfremmende vurderingspraksis, tilstrekkelig faglige utfordringer, opplevelse av mestring og medvirkning i læringsarbeidet. Gjennom Lærlingundersøkelsen får vi lærlingenes vurdering av kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene. Veiledning og vurdering Muligheter for læring og utvikling Faglig utfordring Medvirkning 3,9 3,8 3,8 3,7 3,6 3,6 3,9 3,9 3,9 3,6 3,5 3,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 1: Indikatorer på kvalitet i lærebedriften. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Tilbakemeldinger fra instruktør og kollegaer, og egne vurderinger av eget arbeid, er vanlige vurderingssituasjoner for opplæring i bedrift. Når tilbakemeldinger og egenvurdering brukes til å fremme lærlingenes læring og tilpasse opplæringen, er det vurdering for læring. Dette 19

20 innebærer at lærlingen justerer egen læring i tråd med egenvurdering og andres tilbakemeldinger, og at bedriften bruker vurderingsinformasjonen til å tilpasse opplæringen. I Lærlingundersøkelsen svarer lærlingene på flere spørsmål knyttet til vurdering og veiledning. Tre av disse spørsmålene kan knyttes til sider ved vurdering for læring. Vet du hva du skal kunne til fag- /svenneprøven? 3,7 3,7 3,8 Gjør tilbakemeldingene at du forstår hvordan du kan bli bedre i faget? ( 3-11) 4,1 4,0 4,1 Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? ( 3-12) 3,4 3,5 3,5 Figur 2: Spørsmål relatert til vurdering for læring. 3,0 3,2 3,4 3,6 3,8 4,0 4,2 Akershus Akershus Nasjonalt Akershus fylkeskommune har i mange år tilbudt alle instruktører og veiledere kurs i blant annet vurderingskompetanse. I 2014 deltok 479 instruktører og veiledere på kursene. Lærlingundersøkelsen viser at Akershus ligger på nasjonalt nivå på den delen av vurderingsarbeidet som omfattes av undersøkelsen. Opplevelsen av faglige utfordringer henger tett sammen med motivasjon for å lære. Motivasjonen vedvarer når lærlingene blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Mestring alene er likevel ikke nok. Oppgavene må også oppleves som utfordrende og utviklende. For enkle oppgaver resulterer i kjedsomhet og tap av motivasjon. God opplæring innebærer derfor at lærlingene får faglige utfordringer som er tilpasset deres nivå. Også på denne indikatoren ligger Akershus på nasjonalt nivå. Medvirkning er blant indikatorene med lavest score, både i Akershus og på nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen som gjennomføres blant alle elever på Vg1 viser samme tendens. Læringsplakaten understreker at lærebedriften skal legge til rette for medvirkning. Medvirkning kan bidra til å gjøre lærlingene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får lærlingene bedre oversikt over hva de skal lære i en bestemt periode. Muligheten for medvirkning har derfor stor betydning for å stimulere lærlingenes motivasjon og utvikling av læringsstrategier. Arbeidsmiljø I følge Læringsplakaten skal bedriften sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Det innebærer fravær av mobbing, og opplevelse av støtte og inkludering på arbeidsplassen. Et godt psykososialt miljø fremmer læring. 20

21 4,8 Mobbing 4,7 4,8 4,4 Trivsel/inkludering 4,4 4,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 3: Indikatorer på arbeidsmiljø. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Lærlingene i Akershus trives i lærebedriften. Over 93 prosent av lærlingene i undersøkelsen oppgir at de trives «Nokså ofte» eller «Svært ofte eller alltid» med kollegaene i lærebedriften. Det er en svak reduksjon i mobbing siden forrige undersøkelse, og i likhet med det nasjonale nivået er det få lærlinger i Akershus som har erfaring med mobbing på arbeidsplassen. Indikatoren måler både om lærlingene selv utsettes for mobbing, og om de har observert at andre har blitt utsatt for mobbing eller annen krenkende adferd. Andelen lærlinger som selv opplever mobbing er stabilt siden forrige undersøkelse i ,6 prosent av lærlingene som besvarte undersøkelsen oppga at de blir mobbet på arbeidsplassen. Dette er en noe høyere andel enn i Elevundersøkelsen, der 2,1 prosent av elevene oppga at de var utsatt for mobbing. Den relativt lave svarprosenten gjør at resultatene ikke kan generaliseres til alle lærlinger. Flere ganger i uken 0,72 0,89 Omtrent en gang i uken 0,47 1, ganger i måneden 0,77 1,87 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Figur 4: Resultater fra Lærlingundersøkelsen og Elevundersøkelsen i Akershus Tall i prosent. Lærlingundersøkelsen viser også at noen lærlinger opplever krenkelser på arbeidsplassen som faller utenfor vanlige definisjoner av mobbing, fordi hyppigheten er mindre enn 2-3 ganger i måneden. 15,5 prosent av lærlingene svarer at de utsettes for slike krenkelser. I 21

22 Elevundersøkelsen oppgir 5,3 prosent det samme. Den lave svarprosenten på Lærlingundersøkelsen gjør at vi ikke kan anta at andelen gjelder for lærlinger i Akershus generelt. Selv om krenkelsene er av mindre alvorlig karakter, er det ubehagelige erfaringer som kan gå utover trivselen og opplæringen til den enkelte. Flere ganger i uken Omtrent en gang i uken 2-3 ganger i måneden 0,7 0,9 1,2 1,0 0,9 1,6 1,9 2,4 2,0 En sjelden gang 10,1 12,4 15,5 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 Akershus Akershus Akershus Figur 5: «Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene». Resultater fra Lærlingundersøkelsen , og Tall i prosent. Når vi sammenstiller svarene fra de tre siste Lærlingundersøkelsene ser vi en positiv utvikling hvor færre oppgir at de utsettes for mobbing på arbeidsplassen. Andelen som oppgir at de utsettes for mindre alvorlige krenkelser har imidlertid økt fra 10 og 12 prosent i hhv og til 15,5 prosent i Tallene tyder på at det er færre lærlinger som utsettes for mobbing, mens flere lærlinger opplever mindre alvorlige former for krenkelser. Motivasjon, innsats og mestring Lærebedriften skal stimulere lærelyst, evnen til å holde ut og nysgjerrighet blant lærlingene, heter det i Læringsplakaten. Mestring av arbeidsoppgaver er en viktig kilde til motivasjon og innsats. Hvis lærlingen ikke har forventninger om å lykkes, vil innsats innebære risiko for å avsløre manglende evner. Lærlinger som forventer nederlag vil derfor ofte redusere innsatsen som en beskyttelsesmekanisme. Motsatt vil lærlinger som forventer å lykkes delta mer aktivt i læringen, og være flittigere og mer utholdende 1. Lærebedriftenes evne til å tilpasse arbeidsoppgavene er derfor avgjørende for lærlingenes innsats og framgang i læringsarbeidet. 1 Wendelborg, Thorshaug og Paulsen: Lærlingundersøkelsen En analyse av bruk, gjennomføring og resultat av Lærlingundersøkelsen. NTNU Samfunnsforskning 22

23 Skolen som forberedelse til opplæring på arbeidsplass 3,4 3,5 3,4 Mestring Selvstendighet Innsats 4,2 4,2 4,2 4,3 4,4 4,3 4,4 4,4 4,4 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Nasjonalt Figur 6: Indikatorer på motivasjon, innsats og mestring. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Det er vanlig å anta at vi gir oss selv overdrevent positive skussmål når vi blir spurt om egne evner og kvaliteter i spørreundersøkelser. Tilsvarende er vi gjerne overdrevent negative til andres evner og kvaliteter. Dette er det viktig å ha i bakhodet når vi stiller indikatorer på lærlingens innsats og selvstendighet og kvaliteter ved skolen opp i samme figur. Lærlingene i undersøkelsen oppgir at de yter stor innsats i opplæringen, og de anser seg selv som relativt selvstendige. Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet får lavere score. Denne indikatoren bygger på spørsmål om relevans i fellesfagene og programfagene, lærernes innsikt i hva som venter elevene i læretiden, og vurdering av praksisperiodene og prosjekt til fordypning. Lærlingenes oppfatninger varierer noe mellom utdanningsprogrammene. Tendensen er likevel at forskjellene har blitt mindre siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. De nasjonale satsingene Hospiterings- og FYR- prosjektet (fellesfag, yrkesfag, relevans) kan være noe av årsaken til forbedrede resultater. Akershus var i den fylkeskommunen med flest deltakere i Hospiteringsprosjektet. I tillegg til de nasjonale tiltakene i FYR, har Akershus fylkeskommune gjennomført flere lokale tiltak for å gjøre fellesfagene mer yrkesrettede og relevante. Til tross for framgangen, er det bare hhv. 38 og 50 prosent av respondentene i Akershus som sier seg «Nokså enig» eller «Helt enig» i at undervisningen i fellesfagene og programfagene var tilpasset (lære)faget.. 23

Sak Høring av NOU Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

Sak Høring av NOU Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Styret 10.02.15 Sak 03-15 Høring av NOU 2014-14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Særlig relevante problemstillinger i høringsuttalelsen fra Fagskolen : I høringsbrevet ber Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

HØRING NOU 2014:14 FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG

HØRING NOU 2014:14 FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201200133-267 Saksbehandler Anne Larsen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2015 HØRING NOU 2014:14 FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG FORSLAG TIL VEDTAK Forslag

Detaljer

Høringssvar NOU2014:14 fra Fagskolen Telemark.

Høringssvar NOU2014:14 fra Fagskolen Telemark. TELEMARK FYLKESKOMMUNE. STYRET Høringssvar NOU2014:14 fra Fagskolen Telemark. Styret for Fagskolen Telemark har i styremøte den 17.03.2015 vedtatt følgende høringssvar til NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Jan Grund 15.Desember 2014 Mandatet Kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle I utdanningslandskapet I arbeidslivet Kvalitet, synlighet

Detaljer

Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Vår saksbehandler: Ragnhild Skarholt Bølviken Vår dato: 24.03.2015 Vår referanse: 2015/80 Deres dato: Deres referanse: Til Kunnskapsdepartementet Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

Detaljer

Høringssvar fra Hedmark fylkeskommune NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høringssvar fra Hedmark fylkeskommune NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Saknr. 14/12325-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Høringssvar fra Hedmark fylkeskommune NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte høringsuttalelse

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2014:14

Høringsuttalelse NOU 2014:14 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no 24.03.2015 Høringsuttalelse NOU 2014:14 Fleksibel utdanning Norge (FuN) er en medlemsorganisasjon for 40 utdanningsinstitusjoner, hvorav flere har godkjente

Detaljer

Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene

Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene Saknr. 13/13969-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet stiller seg bak

Detaljer

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015

Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 24. mars 2015 Nord-Trøndelag fylkeskommune Styret for fagskolene i Nord-Trøndelag Møteprotokoll Møtedato: 24.3.2014 Møtested: Fylkets Hus, Steinkjer Møteleder: May Britt Lagesen Til stede: May Britt Lagesen (leder)

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10.03.2015 Møtested: Veiledningssenteret Romerike, A. Kiellands gt. 2B, 2000 Lillestrøm Møtedato: 10.03.2015 Tid: 15:00 16.20

Detaljer

Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Nasjonalt utvalg for grønn fagskoleutdanning (NUGF) v/norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO (solveig.skogs@bondelaget.no) Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Høring NOU 2014:14 Fagskolen

Detaljer

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole

Detaljer

Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker med dette å avgi høringsuttalelse vedrørende NOU 2014:14, Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg.

Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker med dette å avgi høringsuttalelse vedrørende NOU 2014:14, Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Oslo, 24.03.2015 Vår ref. 56416/HS04 Deres ref. 14/6199 1 Høring - Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg NOU 2014:14 Arbeidsgiverforeningen Spekter

Detaljer

Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Sarpsborg 23.03.15

Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Sarpsborg 23.03.15 Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Sarpsborg 23.03.15 Høringssvar NOU 2012:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (RFF) viser til høringsbrev av 19. desember

Detaljer

Politisk plattform

Politisk plattform Politisk plattform 2016-2017 Vedtatt av Landsmøte på Sørmarka konferansehotell 06.11.2016 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 19.02.2015

Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 19.02.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/02087-3 Saksbehandler: Kristian Roksvaag Dato: 07.02.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 19.02.2015 HØRING - NOU 2014:14 "FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG"

Detaljer

Overganger til høyere utdanning

Overganger til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: Bm_Deres_ref Vår ref: Bm_Init - Bm_Vår_ref Oslo, 12. mars 2015 Høring: NOU 2014:14 Fagskolen- et attraktivt utdanningsvalg -innspill fra Delta

Detaljer

Høringsbrev NOU Fagskolen - Et attraktivt utdanningsvalg

Høringsbrev NOU Fagskolen - Et attraktivt utdanningsvalg Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 14/6199 1 14/4046-13 670.00/AREL Oslo, 23.03.2015 Høringsbrev NOU 201414 Fagskolen - Et attraktivt utdanningsvalg Landsorganisasjonen

Detaljer

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Oslo, 10.04.2015 Vår ref: Tormod Skjerve/ 15-10545 Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Vi viser til brev fra

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2014:14 FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG

HØRINGSSVAR NOU 2014:14 FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG Arkivsak-dok. 14/29369-2 Saksbehandler Arly Hauge Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for kultur og utdanning 10.02.2015 HØRINGSSVAR NOU 2014:14 FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG Fylkesrådmannens

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen

Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan 2012 FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og

Detaljer

NASJONALT FAGSKOLERÅD

NASJONALT FAGSKOLERÅD INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjonalt Fagskoleråd 2 Om fagskolen 3 Om fagskolen 4 NOKUT 5 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 6 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 7 Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport 2011 NASJONALT

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg - høringssvar fra UHR Vi viser

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning

Detaljer

Høringsbrev NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høringsbrev NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 23.03.2015 19.12.2014 14/02700-25 Eirik Lund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 forskning Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Fagskolestyrets rolle. RFFs årskonferanse Trondheim 4. mai 2016 v/ seksjonssjef Bjørn R. Stensby

Fagskolestyrets rolle. RFFs årskonferanse Trondheim 4. mai 2016 v/ seksjonssjef Bjørn R. Stensby Fagskolestyrets rolle RFFs årskonferanse Trondheim 4. mai 2016 v/ seksjonssjef Bjørn R. Stensby Tema NOKUT og NOKUTs rolle Fagskoleloven og underliggende bestemmelser Fagskolestyrenes ansvar o Spesielle

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Fagskolen Innlandet. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøer møtes og kompetanse utvikles

Fagskolen Innlandet. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøer møtes og kompetanse utvikles Fagskolen Innlandet Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøer møtes og kompetanse utvikles 1 Fagskolen Innlandet Styret består av 8 personer, 2+2 fra eierne, 3 fra arbeidslivet Styreleder er

Detaljer

Høring NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

Høring NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no Dato: 23. mars 2015 Vår ref.: 15/09383 Saksbehandler: Anne Løken, 6723 5426 (anne.loken@hioa.no)

Detaljer

Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel

Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel Sekretær: Knut Maarud + 47 23 30 13 19 / 96 23 24 68 kma@utdanningsdirektoratet.no Møte 06.08 Referat oppdatert: 22.12.2008 Til Kunnskapsdepartementet Ref nr 2008/06239 Karlsenutvalget - høringsuttatelse

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato: Tid: 13:00 14:05

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato: Tid: 13:00 14:05 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 01.02.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom 211 Møtedato: 01.02.2016 Tid: 13:00 14:05 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Arkivsak-dok. 200800077-143 Arkivkode 020 &13 Saksbehandler Svein Thore Jensen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 13.1.2009 HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Forslag til VEDTAK 1. Oppland fylkeskommune

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Fagskoleutdanning et uforløst potensial Med utgangspunkt i det fremskrevne kompetansebehovet for arbeidstakere med fagutdanning og kortere

Detaljer

Svar på høring om NOU 2014: 14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Svar på høring om NOU 2014: 14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Drammensveien 288 Postboks 578, 1327 Lysaker Tlf: 21 02 18 00 Faks: 21 02 18 01 postmottak@nokut.no www.nokut.no Saksbehandler: Ingvil Urdal

Detaljer

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Buskerud fylkeskommune har gjennomført Udirs lærlingundersøkelse dette året, og hovedresultatene oppsummeres i denne rapporten. Svarprosenten

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2014:14 fra Norsk Hestesenter

Høringsuttalelse til NOU 2014:14 fra Norsk Hestesenter Starum N-2850 Lena, Norge Tel. +47 61 16 55 00 Faks +47 61 16 55 40 www.nhest.no nhest@nhest.no Starum 09.03.2015 Høringsuttalelse til NOU 2014:14 fra Norsk Hestesenter Informasjon om Norsk Hestesenter

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder Saknr. 62/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ORGANISERING AV HEDMARK FAGSKOLE FRA 01.01.2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fra 1. februar

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100

Detaljer

Høringssvar. Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo

Høringssvar. Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/6199 Vår ref: TL Sted/dato: Oslo 25. mars 2015 Høringssvar Vi viser til høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Det vises til ovennevnte høring NOU 2014:14. Kom vekst ønsker med dette å gi sin uttalelse.

Det vises til ovennevnte høring NOU 2014:14. Kom vekst ønsker med dette å gi sin uttalelse. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Kristiansund, 25. mars 2015 Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Det vises til ovennevnte høring NOU 2014:14. Kom vekst ønsker med dette

Detaljer

Høring, NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Fylkesrådmannens innstilling

Høring, NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300065-78 Arkivkode:---/B13/&13 Opplæringsavdelinga Saksbehandler: Ole Håkon Tønseth Haraldstad Saksgang Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for kompetanse 10.03.2015 (HUK) Høring, NOU 2014:14 Fagskolen

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Medlemskap i studentsamskipnadene vil gi økt faglig, sosial og økonomisk trygghet for fagskolestudenter.

Medlemskap i studentsamskipnadene vil gi økt faglig, sosial og økonomisk trygghet for fagskolestudenter. Politisk plattform 1 Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde og et effektivt arbeidsmarked. Fagskoler har en lang tradisjon, og

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Deres dato: Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/5353-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate. 4 Møterom Rom 211 Møtedato: Tid: 13:00 15:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate. 4 Møterom Rom 211 Møtedato: Tid: 13:00 15:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Møtested: Schweigaards gate. 4 Møterom Rom 211 Møtedato: 30.11.2015 Tid: 13:00 15:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling

Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling Kunnskapsdepartementet Oslo Vår ref: 2016/501 Vår dato:10.10.16 Deres ref:16/4797 Deres dato: 22.07.2016 Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling Innledningsvis vil Nasjonalt fagskoleråd bemerke

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Deltakernes kommentarer og bidrag

Deltakernes kommentarer og bidrag Deltakernes kommentarer og bidrag Hva mener du bør stå på politikernes agenda nasjonalt nivå Finansieringsordning Tilskudd pr student må høynes Større samsvar mellom de politiske ambisjonene og viljen

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Trykte vedlegg: Retningslinjer for tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, utarbeidet av Helsedirektoratet. Hamar, 09.11.

Trykte vedlegg: Retningslinjer for tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, utarbeidet av Helsedirektoratet. Hamar, 09.11. Saknr. 10/3374-4 Ark.nr. 223 A50 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen FORVALTNING AV FAGSKOLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet delegerer forvaltningen av statlige tilskudd til fagskoleutdanninger

Detaljer

Høring: Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14)

Høring: Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo Oslo 25.03.15 Høring: Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) Nettverk for private høyskoler (NPH) takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Fagskolen i 2013. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles. Ivar Lien

Fagskolen i 2013. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles. Ivar Lien Fagskolen i 2013 Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles Ivar Lien 1 Lov om fagskoler 2003 Fagskoleutdanning = Yrkesrettet høyere utdanning Fra et halvt til to

Detaljer

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Jubileumskonferanse Narvik 13. oktober 2010 André Kristiansen Seniorrådgiver KD/Universitets- og høyskoleavdelingen

Detaljer

Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R.

Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R. Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R. Stensby Tema NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Hva

Detaljer

Møtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen.

Møtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen. Saksnr.: 2014/2733 Løpenr.: 44618/2015 Klassering: A80 Saksbehandler: Heidi Wang Erlandsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.05.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015

Detaljer

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst Hovedutvalg Oppland 6.mai 2015 Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst - et samarbeidsprosjekt mellom de 6 offentlige fagskolene på Østlandet som til sammen har 2967 studenter. Dagens situasjon Fagskolene kan

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Styret meiner at Møre og Romsdal med sine 450 fagskolestudentar er ei naturleg eining med tilstrekkeleg omfang til å stå på eigne bein.

Styret meiner at Møre og Romsdal med sine 450 fagskolestudentar er ei naturleg eining med tilstrekkeleg omfang til å stå på eigne bein. Behandling i Fylkesutvalet - 24.03.2015 Toril Røsand (H) fremma utdanningsutvalet sitt vedtak i punkt 3 Eigerskap og regional organisering (tiltak 13,14) «3 Eigerskap og regional organisering (tiltak 13,14)

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

SØRLANDET FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLE- ÅRET 2010/11

SØRLANDET FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLE- ÅRET 2010/11 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 20.05.2010 2009/7333-11109/2010 / A41 Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato 10/91 Fylkesutvalget SØRLANDET FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLE- ÅRET

Detaljer

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere?

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT NOKUTs fagskolekonferanse 2015, 21. oktober 1 Hva skal jeg snakke om Konteksten Mandatet

Detaljer

Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS

Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Saknr. 15/4075-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Attraktiv med fagskoleutdanning. Rådgiversamling

Attraktiv med fagskoleutdanning. Rådgiversamling Attraktiv med fagskoleutdanning Rådgiversamling 14.03.2017 Hva er en fagskoleutdanning? Fagskoleutdanning er praktisk og yrkesrettet utdanning som bygger på fullført videregående utdanning eller tilsvarende

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK 1 1. OVERORDNET OM MANDATET OG DELPROSJEKTET Organiseringsprosjektet skal vurdere organiseringen

Detaljer

Helsedirektoratets høringssvar - NOU 2014: 14 Fagskolen - Et attraktivt utdanningsvalg

Helsedirektoratets høringssvar - NOU 2014: 14 Fagskolen - Et attraktivt utdanningsvalg v2.2-18.03.2013 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/11413-4 Saksbehandler: Ann Kristin Mula Herst Dato: 20.03.2015 Helsedirektoratets høringssvar - NOU 2014: 14

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken

. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken . Sak 10/2006 YON Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn for saken Det foreligger en forskningsrapport fra Fafo, Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen-kartlegging av kunnskapsstatus, ved

Detaljer