Utarbeidet for Alta kommune. Dokument type Veileder. Dato BIM-VEILEDER/MANUAL ALTA OMSORGSSENTER

Transkript

1 Utarbeidet for Alta kommune Dokument type Veileder Dato BIM-VEILEDER/MANUAL ALTA OMSORGSSENTER

2 3 BIM-VEILEDER/MANUAL ALTA OMSORGSSENTER Revisjon 00 Dato Utført av Monica Wold Kontrollert av Ulla Sennesvik Godkjent av Monica Wold Beskrivelse 2. utkast Ref. Prosjektnummer Rambøll Kongleveien 45 N-9510 Alta T F

3 ALTA OMSORGSSEN TER IN N H OLDSFORTEGN ELSE 1. FORORD 1 2. BIM OPPBYGGIN G OG ROLLER 2 Trinn i arbeidsprosessen 2 Roller og ansvar 2 3. STRATEGI 5 Rammeverk 5 Målsettingen med bruk av BIM i prosjektet 5 4. TAKTIKK 6 Effektiv isere kommunikasjon 6 Øk e kvalitet 6 Redusere totalkostnad 6 5. M ETODIKK, ROLLER OG AN SVAR 7 Definisjoner 7 Roller og ansvar 8 Krav til leveranser 8 Arbeidsprosess 9 Koordinatsystem og grunnlagsdata 10 Organisering, dataflyt og informasjonsdeling 12 2D - tegninger og 3D - fagmodeller, dwg 16 Leveranserutiner VEDLEGG 1 Standard materialkoder 1 Topics Støttedokument 2 Sjekkliste grunnlagsdata 3 Prosjektets navn

4 1 1. FORORD Alta kommune ønsker å ta i bruk BIM i forbindelse med planlegging og realisering av Alta omsorgssenter. Begrepet BIM brukes både om produktet og prosessen, og forkortelsen står hhv for PRODUKTET: BygningsInformasjonsModell PROSESSEN: BygningsInformasjonsModellering De digitale 3D-modellene som inngår i BIM, holder egenskaper/informasjon om blant annet materialer, kvalitet og produksjonsmetodikk. Det etableres ulike «fagmodeller» av prosjekterte data, og «grunnlagsmodeller» av data for eksisterende situasjon. Informasjon fra disse modellene samles deretter i en «samordningsmodell». Gjennom å bruke BIM, etablerer vi «grensesnitt» mellom de ulike fagene som er involvert i prosjektet, og mellom rådgiver og oppdragsgiver. Dette gjør informasjonen tilgjengelig og forståelig, og bidrar til at riktige beslutninger kan tas raskere. Med andre ord effektiviserer BIM arbeidsflyten i prosjektet, samtidig som den reduserer risiko for feilprosjektering og misforståelser. BIM krever imidlertid at alle involverte jobber iht standardiserte lagringsformater, terminologi og prosesser, og det er dette BIM-veilederen/-manualen skal sikre. Siden omsorgssenteret er et pilotprosjekt for kommunen mht BIM, foreligger det ingen BIM-veileder å ta utgangspunkt i når den prosjektspesifikke BIM-manualen skal utarbeides. Rambøll, som er engasjert til å utarbeide forslag til BIM-manual, bygger derfor på opplegget i egen BIM-veileder. Med erfaringer fra bla dette prosjektet, kan kommunen utarbeide sin egen veileder, som så legges til grunn for senere BIM-prosjekter.

5 2 2. BIM OPPBYGGIN G OG ROLLE R Trinn i arbeidsprosessen Arbeidet med 3D - samordning en er en løpende prosess, og skal være en integrert del av hele prosjektgjennomføringen. P rosessen e med å utvikle BIM - modellen består av tre hovedtrinn. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 3-5, og er 1. STRATEGI: Identifisere langsiktige målsetninger med BIM - prosessen 2. TAKTIKK: Bryte ned langsiktige målsetninger til mellomkortsiktige, taktiske planer 3. M ETODIKK: Definere metodikk en for å gjennomføre taktiske planer BIM Strateg Strategi Takti kk M etodi kk Figur 1: Trinn i arbeidsprosessen med BIM BIM - Koordinator R olle r og ansvar Prosjekteringsleder Prosjekteringsleder skal koordinere de ulike fagansvarlige og påse at oppdraget gjennomføres etter alle gjeldende dokumenter i kontrakten, og dette dokument et BIM - team BIM - t eam et består av BIM - fagsjef BIM - strateg BIM - koordinator D ette er organisert på tvers over fag disiplinene, og skal sørge for at BIM - a rbeidsflyten for de ulike disiplinene er så god som mulig. Se nærmere beskrivelse under av de ulikes roller BIM - fagsjef Ansvarsområde BIM - fagsjefen h ar en sentral rolle i prosjektledelsen for å styre og utvikle bruk av BIM. I mindre prosjekter ivaretar BIM - koordinator denne rollen. Se rolleinnehaver og kontaktinformasjon i kapittel 5.2.

6 3 Arbeidsoppgaver Se over utfordringer i prosjektet og potensial til forbedring Kommunisere ut nødvendig informasjon til BIM-gruppen Lede jevnlige møter med BIM-team og delegere ut aksjoner mellom medlemmene Sørge for at BIM-team får tilstrekkelig støtte BIM-Strateg Ansvarsområde BIM-strategen skal foreslå nødvendig BIM-kompetanse i prosjektets organisasjon. I mindre prosjekter ivaretar BIM-koordinator denne funksjonen. Se rolleinnehaver og kontaktinformasjon i kapittel 5.2. Arbeidsoppgaver Utvikle og implementere en projektspesifikk BIM-strategi Gi støtte til prosjektledelsen i BIM relaterte spørsmål Vurdere hvordan BIM kan tilføre nytteverdier i ulike faser BIM-Koordinator Ansvarsområder BIM-koordinatoren skal se til at rutiner implementeres slik at disse er i tråd med BIM-strategi sikre at kompetansen finnes hos samtlige fag eventuelt fungere som BIM-fagsjef og BIM-strateg i mindre prosjekter Se rolleinnehaver og kontaktinformasjon i kapittel 5.2. Arbeidsoppgaver Opprette BIM-veileder Opprette, kontrollere og forvalte en samordningsmodell Støtte til prosjektmedlemmer for leveranse til samordningsmodell Navigatør av samordningsmodellen i tverrfaglig gjennomgang og medvirkningsmøte

7 Fagmodellansvarlig/Fagansvarlig Ansvarsområde Modellansvarlig har ansvar for å levere fagmodellene i tråd med dette dokument. Modellansvarlige er ikke nødvendigvis den samme som fagansvarlig i prosjektet. Modellansvarlig skal ha god verktøykompetanse og kunne forvalte sin fagmodell i henhold til dette dokument. En oversikt over de modellansvarlige inkludert kontaktinformasjon finnes i kapittel 5.2. Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver for modellansvarlig per fag er: Faglig kompetanse og kompetanse på aktuell programvare (prosjekteringsmetodikk) for å utføre kontroller av fagmodeller for eget fag. Publisere/levere 3D-fagmodeller til tverrfaglige gjennomganger i prosjektet. Følge og kontrollere rutinene ved leveranser. Egenkontroll mot andre fag. Varsle andre fag om endringer. Felles etablering av fagmodeller og tegninger ved endringer. Kvalitetssikre at modell og tegninger samsvarer. Varsle 3D-koordinator ved endringer/nye objektkoder. Distribusjon av filer på felles filserver varsle prosjektleder og 3D-koordinator om nye filer.

8 5 3. STRATEGI Rammeverk BIM - s trategien utgjør det overordnede rammeve rk et for arbeidet med BIM. BIM - strategien sikrer at det tas høyde for bruk av etablert tekni kk, metodikk og prosesser - så langt det er hensiktsmessig i det enkelte prosjekt. Prinsippe ne baseres på Statens vegvesens Håndbok V770 Modellgrunnlag. Denne gjelder for all teknisk prosjektering, og beskriver leveransekravene. Målsettingen Overordnet mål med bruk a v BIM i prosjektet Målbeskrivelse Effektmål Effektiv kommunikasjon Økt kvalitet Redusere totalkostnad Prosjektdeltakere skal kunne ta i bruk BIM - modellen til å øke effektivitet og redusere misforståelser. BIM - modellen e liminere r tverrfaglige konflikter i tidlige stadier. Den gir ø kt kvalitet for beslutningstagere, slik at de tar riktige avgjørelser. Den tar videre høyde for fremtidig prosjekter, og s ikre r byggbare løsninger. BIM - modellen bidrar til å holde fokus på de store linje ne og helheten, men også på å ivareta de spesifikke detaljene. BIM - modellen r edusere r tegningsproduksjon en og gjør helhetsvurdering er av de ulike faktorer som kan generere kostnader. P rosjektdeltakere bruker BIM - modellen aktivt i prosjektering, møte r e ller tverrfaglig kontroll. BIM - modellen b egrense r antall kommunikasjonsplattformer. BIM - modelle n støtte r og effektivisere r intern og ekstern kommunikasjon. P rosjektdeltakere synes at BIM - modellen har bidratt til færre prosjekteringsfeil. Alle fag leverer nødvendige grunnlagsmodeller og fagmodeller til samordning, med riktig detaljeringsgrad for plannivået. Videreføring av 3D - modell til neste planf ase. BIM r edusere r antall tegninger i forhold til tradisjonell arbeidsmetodikk. BIM o ptimalisere r løsninger for å spare totalkostnaden.

9 6 4. TAKTIKK 1.1 Innføring/ Gjennomføring BIM - prosessen og implementeringen av BIM i prosjektet koordineres av BIM - koordinator. BIM - koordinator vil de styre og støtte prosjektets interne og eksterne ressurser og interessenter med nødvendige tiltak. Rutiner og arbeidsmetodikk opprettes i veileder og informeres ut til alle prosjektmedlemmer som skal jobbe i prosjektet. Samordningsmodell en skal til enhver tid representere fremdriften til prosjektet. Samordningsmodell en skal kunne rangordnes på samme nivå som tegning er. Effektiv isere kommunikasjon BIM - koordinator koordinerer nødvendige kurs om arbeidsrutiner, verktøysbruk for prosjektmedlemmer. Kurse ne skal holdes uavhengig av geografisk plassering av deltakere. Kommunikasjon skal gå gjennom maksimalt 1 samordningsmodell og 1 presentasjonsmodell. Standard formater og enkle grensesnitt brukes Det skal utføres j evnlig oppdatering fremdriften av prosjektet. av BIM - modell en, som t il enhver tid gjenspeiler på interne og eksterne mø- BIM - modellen brukes som en felles kommunikasjonsplattform ter. BIM - modellen er grunnlag for produksjon av materiale (eks empelvis bilder, filmer mm ) som danner beslutningsgrunnla g for in terne og eksterne interessenter. Øk e kvalitet Løsninger skal utvikles og forbedres suksessivt i samordningsmodellen brukes aktivt i møter og diskusjoner. gjennom at denne Grunnlagsmodeller etableres med kvalitetssikrede grunnlagsdata som beskriver best mulig eksisterende tilstand og inkluderer nødvendige elementer for vurdering Det skal utføres en tverrfaglig gjennomgang i BIM - modellen før delleveranser. Modeller skal prosjekteres etter prinsipper og klassifisering fra Alta kommune, slik at disse kan videreføres til neste planfase. Ambisjonsnivå tilpasses behovet fra Alta kommune og aktuelt plannivå. Hvert fag sørger for at detaljeringsnivå et er riktig i forhold til behovet på aktuelt plannivå. Redusere totalkostnad Fagene kan lett ere vurdere om deler av tegningsproduksjon kan erstattes med modell. Konflikter som kan forårsake store konsekvenser skal oppdages tidlig i samordningsmodellen Grove mengder skal kunne hentes ut fra modeller til kalkyle.

10 ALTA OMSORGSSEN TER 7 5. M E TODIKK, ROLLE R OG AN SVAR Definisjon er Begrep Forklaring Objekter Objekter er informasjon som representerer håndfaste elementer i det ferdige byggverket og i de prosesser som håndteres under bygging og forvaltning. Digitale objekter som representerer anleggsinformasjonen kan omfatte fysiske objekter (byggdeler) og abstrakte objekter (områder, etappeinndelinger, støy, trafikkflyt, eiendomsgrenser), samt relasjoner mellom disse. Fagmodell ( Resultatmodell ) Digital modell bestående av fysiske og abstrakte obje kter fra et spesifikt fagområde. Hvert fag har hver sin modell som kun inneholder fagspesifikke elementer. Fagmodellene skal også inneholde stikningsdata som skal brukes som arbeidsgrunnlag i anleggsfasen. Grunnlagsmodell Digital modell bestående av eksisterende terreng og objekter. M odellene er ikke for bygging, de er kun til orientering. O bjektenes virkelig e plassering og størrelse kan avvike fra virkeligheten. Tverrfaglig modell Digital modell som er ko blet til alle fagmodellene og grunnlagsmodell e ne. Den viser alle modellene samlet og brukes til å se og sammenlikne hele prosjektet samlet, og er grunnlaget for øvrige modelltyper. Samordningsmodell En modell av prosjekterte data inkludert tekstur og omgivelser. De prosjekterte dataene skal gjengis nøyaktig og eventuelle feil og mangler i stikningsgrunnlaget skal ikke skjules. Visningsmodell En modell av prosjekterte data uten tekstur og omgivelse. Skal elle rs være av samme kvalitet som samordningsmodellen. Presentasjonsmodell En modell av planlagt ferdigsituasjon med fleksibelt krav til geometrisk kvalitet. Modellen viser en "sminket" versjon av de prosjekterte data, og brukes gjerne til presentasjon av prosjektet. Kildemodell Filer som leveres på prosjekteringsverktøyets originalformat, for eksempel VIPS - data for veg og bane. De brukes hovedsakelig til videre prosjektering og arkivering av originaldata.

11 8 Roller og ansvar Beskrivelse av de en- Tabellen under redegjør for hvem som innehar de ulike rollene i prosjektet. keltes ansvar og arbeidsoppgaver finnes i kapit tel 2.2. Rolle Navn Tlf Epost BIM - team BIM - F agsjef BIM - Strateg BIM - koordinator Fagmodellansvarlig Arkitekt Elektro Geomatikk/innmåling Geoteknikk Konstruksjon Landskap VA Veg X x e (FA) = BIM - koordinator = BIM - koordinator Krav til leveranser Både 3D fagmodeller og tverrfaglig modell skal gjøres tilgjengelig for alle aktører i prosjektet. Fagmodellene skal være en del av sluttleveransen slik at disse kan benyttes i neste planfase D grunnlagsmodell Det skal utarbeides 3D grunnlagsmodeller for eksisterende situasjon. Det er viktig at filene er av en slik kvalitet at man kan benytte seg videre av dette grunnlaget. Kilde og kvalitet på dataen e føres inn i eget skjema. Grunnlagsmodellene leveres på dwg - format, hvis ikke annet avtales særskilt D fagmodelle r Det skal utarbeides f agmodelle r f or planlagt/prosjektert situasjon. I byggeplaner skal fagmodellene være av en slik kvalitet at de kan benyttes direkte til bygging av anlegget. I tidligfase prosjekter skal riktig detaljeringsgrad vurderes nærmere, men ideelt sett være så nær som mulig opp til k valitet en for byggeplan. Alle 3D fagmodeller leveres på filformatet dwg for tverrfaglig kontroll, hvis ikke annet avtales særskilt Lagringsformat og programvare (sluttresultat) Alle fag prosjekterer i sine respektive programvarer. For samhandling leverer alle fag 3D fagmodeller via format som er hensiktsmessig inn i Quadri DCM modellen, parallelt med at det leveres 3D fagmodeller i dwg på filserver. Disse blir benyttet som grunnlag for andre fag, samt som grunnlag for tverrfaglig modell og presentasjonsmodell.

12 9 For samordningsmodellen kan om ønskelig Novapoint Virtual Map, versjon 7.1 benyttes. Dette avgjøres på et senere stadium i prosessen Detaljeringsgrad Detaljeringsgraden i de ulike kildemodellene (orginalformat) er opp til den e nkelte aktør å vurdere. Det stilles kun krav til begr ensning i detaljeringsgrad i 3D fagmodellene som leveranse til felles samordningsmodell. Kvaliteten til innholdet skal være ivaretatt., gjelder også krav til begrensning i detalje- Ved bruk av andre formater som fagmodelleveranse ringsgrad. Arbeidsprosess I prosjektet Alta omsorgssenter kommer flere programvarer til å bli benyttet til prosjektering. Felles utvekslingsformat for 3D - modelle ne er dwg. Novapoint 19 og Quadri DCM skal være primærverktøyet for egen -, sidemanns -, og tverrfaglig kontroll. Her deles prosjektet hver natt til hele prosjektorganisasjonen for å gi systematisk feedback på utforming av Alta o msor g ssenter til alle prosjekterende, og samtidig gi oppdragsledelsen og Alta kommune daglig innsyn i prosjektets framdrift. Leveranser til Quadri DCM og dwg er to prosesser som gå r parallelt i prosjektet Arbeidsprosess for den utførende Fagansvarlige og prosjekterende jobber etter en arbeidsliste satt opp for perioden frem til avtalte milepæler. Milepælene er typisk prosjektmøter med Alta kommune, tverrfaglige møter ol. Under arbeidsperioden kan nye punkter komme opp. D isse tas opp fortlø pende, hvis mulig. I motsatt fall tas de med inn i tverrfaglige møter Arbeidsprosess for tverrfaglig gjennomgang Det gjøres en «organisert», tverrfaglig gjennomgang på interne og eksterne prosjekteringsmøter. En «arbeidsperiode» betegner tidsrommet mellom mellom disse møtene. I tverrfaglige prosjekteringsmøter blir målet for arbeidsperioden gått gjennom, punkter sjekket ut og punkter tilført, etter faglig gjennomgang. Oppgaveliste for ny arbeidsperiode blir satt opp. Ved gitte tidspunkt leveres kontrollerte fagmodeller sammen med tverrfaglig modell til Alta kommune.

13 Topics NP19dcm Før Tverrfaglig møte, legge r fagansvarlige og modellfagansvarlige inn nye Topics som må følges opp. Fagansvarlige går gjennom allerede pågående dis kusjoner, og kommenterer fremdriften mm. Egen rapport kjøres ut og lagres på mappen til neste Tverrfaglig møte. Se eget støttedokument for bruk av Topics: Vedlegg X Kommunikasjon Møteplan Type møte Dato/frekvens Deltakere Sted/plattform Prosjekteringsmøte m/ak Prosjekteringsmøte, internt Tverrfaglig møte Frist for leveranse for fagene er X arbeidsdager før prosjektmøte med Alta kommune. Topics/aksjonspunkter logges direkte i programvaren Novapoint 19. Disse gjennomgås i interne prosjekteringsmøter. Koordinatsystem og grunnlagsdata I prosjektet er det F agansvarlig Geo matikk som er ansvarlig for eksisterende terrengmodell og øvrige grunnlagsdata som beskriver eksisterende situasjon. Dette vil si at eksisteren de terrengoverflatemodell til både Novapoint 19 og andre verktøy blir skapt og vedlikeholdt av FA Geo matikk Mottakskontroll Alle grunnlagsdata som tilføres prosjektet skal kontrolleres for korrekt koordinatsystem og nøyaktighet. Dette utføres av fagansv arlig Geomatikk Alle fagansvarlige oversender sine grunnlagsdata til FA Geomatikk for godkjenning, samtidig som det avklares hvilke format de ønsker at dataene skal returneres i, avhengig av hvilke verktøy som skal benyttes. De øvrige fagansvarlige kontrollerer mottatte grunnlagsdata for kvalitet på faglig innhold. FA Geomatikk forvalter en sjekkliste for grunnlagsdata, der mottakskontrollen dokumenteres. Jf vedlegg X Koordinatsystem, soneinndeling, krav til nøyaktighet Kartgrunnlag Beskrivelse Høydesystem: N N1954 Kartdatum og projeksjon: (N TM/UTM) EUREF89, N TM35 Kartdata levert fra: Alta kommune Kartdata bestilt av: Rambøll Dato levert:

14 11 Håndbok V770 sine krav til grunnlagsdata for byggeplan er FKB-A (15 cm) for eksisterende situasjon og FKB laser 03/06 for høydegrunnlag. Eksisterende Geodata tilfredsstiller Håndbokas krav i grunnriss, men ikke i høyde. Prosjektets krav er for kritiske mål høyere enn Håndbokas, og det må utføres innmåling av alle viktige detaljer og terrenglinjer, basert på innmålt fastmerkegrunnlag for prosjektet Referansepunkt For de programvarene som ikke takler store verdier på koordinatene, er det definert et referansepunkt som skal benyttes: Egenskap Beskrivelse Etablert Dato Posisjon Y(N): ,000 X(Ø): ,000 Z(H): 0,000 Rotasjon ift N Mottakskontroll og godkjente grunnlagsdata Under fagområdet Geomatikk på oppdragsserveren legges alle grunnlagsdata som er godkjente med hensyn til koordinatsystem og nøyaktighet. xx Utvalgte grunnlagsdata legges inn i Quadriserveren. De legges her: xx Denne mappen har undermapper som speiler hovedaktivitetene på Quadriserveren under hovedprosessen Grunnlagsdata. Figur2: Håndtering av grunnlagsdata i prosjektet

15 ALTA OMSORGSSEN TER 12 Organisering, d ataflyt o g informasjonsdeling Prosjektet etabler es i Novapoint DCM med skytjeneste - Quadri DCM. Med skytjeneste menes at alle data i prosjektet deles via en sentral serverløsning. På denne måten blir Quadri DCM en samhandlingsløsning som legger til rette for tett samhandling mellom alle prosjekterende og byggherre. Dette medfører at alle fagene må sjekke fagmodellen inn og /eller ut av Quadri - modellen fortløpende når man prosjekterer, samtidig som det leveres 3D fagmodeller i dwg til filutveksling. I praksis vil d et si at prosjekterende fag som ikke benytter N P19 DCM lagrer 3D fagmodellen på prosjektets filutveksling før den importeres inn i Quadri - modellen. Fag som benytter N P19 DCM eksporterer ut en dwg fil som lagres på prosjektets filutveksling. QUADRI Modell Samhan- DCM Integrert i Quadri Bane Veg Terreng VA Tunnel Landska St ø y Reguler- ++ Annen Prog.vare Tekla Gemini Revit Civil 3D Ar- Auto- ++ dlingsmodell Prosjekt Filutveksling Deling av fagmodeller Mappeinndeling lik inndeling p å prosjektkatalog 01_Grunnlagsdata 02_Grunnlagsmodeller 03_Fagmodeller Mappeinndeling lik Quadri - modell inndeling 01_Grunnlagsdata 02_Grunnlagsmodeller 03_Fagmodeller Figur 3: Flytskjema, Quadrimodell Programvareversjon Novapoint Det skal brukes Novapoint Denne versjonen fungerer mot AutoCAD 2015/2016. og AutoCAD ligger normalt tilgjengelig på applikasjons - server for installasjon. Novapoint Ta del i prosjekt Med Novapoint Viewer kan man se Quadrimodell uten å redigere. Dette er aktuelt for alle pro - sjektdeltakere som har behov for å se på data i modellen, men som ikke selv skal bidra med data inn i den. Viewer kan lastes ned fra novapoint.no og krever at man op pretter en Vianova - ID. Den b enyttes av oppdragsleder/fagansvarlige som ikke selv prosjekterer, og g ir innsyn - og kommunikasjonsmuligheter inn mot prosjekterte data. Brukerveiledning: N P19_Quadri - modell (Del3) Tilkobling til modell og prosjekt.docx

16 Filutveksling internt i Rambøll Det opprettes en egen prosjektkatalog for 3D på intern server under Oppdragsnr\7-PROD\3D Denne katalogen inneholder alle fagmodeller, grunnlagsmodeller, mm. I katalogen /01_Grunnlagsdata/ legges alle grunnlagsdata som benyttes i prosjekteringen i formater som sosi, LandXML, Shape 3D/2D dwg, mm. Dette skal være kontrollert for høydegrunnlag og koordinatsystem slik at man kan hente ut riktig grunnlag til prosjekteringen uansett prosjekteringsverktøy. 3D-koordinator administrerer denne katalogen. I katalogen /02_Grunnlagsmodeller/ legges alle 3D grunnlagsmodeller. 3D-koordinator har ansvar for at grunnlagsmodeller for eksisterende terreng, bygninger, vegetasjon, etc. er arkivert her. Fagmodellansvarlige har ansvar for at eventuelle grunnlagsmodeller knyttet til deres fag til en hver tid finnes her. I katalogen /03_Fagmodeller/ legges alle 3D fagmodeller. Fagmodellansvarlige har ansvar for at siste gjeldende versjon av fagmodellene til en hver tid finnes her. For arkivering av utgåtte fagmodeller, se kap. 7. I katalogen /04_Tverrfaglig modell/ finnes den tverrfaglige modellen i AutoCAD-format med tilhørende ini-filer og materialbibliotek. 3D-koordinator administrerer denne katalogen. I katalogene /05_Samordningsmodell/ og /06_Visningsmodell/ ligger resultatet av tverrfaglig modell, henholdsvis med og uten tekstur og omgivelse, som en visningspakke. Visningspakken kjøres med en lisensuavhengig fremviser. Det er disse katalogene som inneholder sist oppdaterte modell som skal brukes til gjennomgang av fagansvarlige og prosjektleder. Eldre versjoner av modellene legges på underkatalog med dato i filnavnet. 3D-koordinator har ansvar for at siste gjeldende versjon av samordningsmodell og visningsmodell til en hver tid finnes her. I katalogen /07_Presentasjonsmodell/ finnes eventuell visningspakke av modellen tilpasset for presentasjon av prosjektet. 3D-koordinator administrerer denne katalogen. I katalogen /08_ini-filer/ finnes ini-filer for uttegningsregler for 3D fagmodell. 3D-koordinator administrerer denne katalogen. I katalogen /09_Objektbibliotek/ ligger objekter som blir brukt til å utarbeide fagmodellene og eventuelt grunnlagsmodellene. Fagmodellansvarlige har ansvar for at denne katalogen er oppdatert i henhold til deres fag. I katalogen /10_Maler/ ligger diverse maler som brukes i 3D prosjekteringen. 3D-koordinator administrerer denne katalogen. I katalogen /11_Dokumenter/ ligger dokumenter til bruk i 3D prosjekteringen, blant annet dette dokument. 3D-koordinator administrerer denne katalogen Filutveksling med aktører utenfor Rambøll Utveksling av 3D-modeller med aktører utenfor Rambøll vil skje via XX Quadri DCM modell server Quadri DCM er en skyløsning som sikrer at flere personer kan jobbe parallelt med samme sentrale modell, Quadri-modellen, som benyttes direkte og aktivt av prosjekteringsverktøy (veg, VA, bane, etc.), slik at resultat fra ett verktøy kan være inndata for et annet verktøy. Det er i

17 14 Quadri DCM alle 3D fagmodeller skal importeres og være synlig sammen med grunnlagsdata og grunnforhold. I Novapoint Basis kan man visualisere og i noen grad redigere Quadrimodeller. 01 Grunnlagsdata 02 Grunnlagsmodeller 03 Fagmodeller Disse tre som er merket er det som skal speiles til prosjektkatalog. Figur 4: Brukergrensesnitt Novapoint Basis/Quadri DCM Mappestruktur i Quadri DCM Grunnlagsdata og grunnlagsmodeller organiseres i mapper i Quadri DCM som skal tilsvare inndelingen på prosjektkatalogen (se figur 3). Det kan være mer grunnlagsdata på prosjektkatalogen enn det som er importert til Quadriserver pga. størrelse og mengde. Fagmodeller er organisert pr. fagdisiplin og har samme inndeling som mappestrukturen på prosjektkatalogen (se figur 3). Fagene prosjekterer og jobber under fagets hovedoppgave. Under disse oppgavene produseres det ulike data, både prosjekterte data og kladdedata. Filer som importeres legges under fagets hovedoppgave. En egenkontroll skal gjennomføres på data som importeres til Novapoint 19 før deling til Quadri-modellen. Det er viktig å merke seg forskjellen på fag som prosjekterer i Novapoint 19 og fag som importeres til Novapoint 19. Data som importeres fra dwg blir ikke automatisk eksportert igjen til dwg. Det vil til enhver tid være behov for enkelte fag å kunne finne dwg-filer av fagmodellene, se kap

18 15 For å gjøre riktig utvalg data tilgjengelig for andre prosjekterende er det viktig at man lager samlinger bestående av siste oppdaterte prosjekteringsgrunnlag. Fagene står selv ansvarlig for å oppdatere samlemodellen. Denne samlemodellen er det samme utvalget som danner grunnlag for eksport til dwg (eksporten gjelder kun fag som prosjekterer i Novapoint 19). Figur 5: Mappestruktur samlemodeller i Quadri DCM Mal for vegprosjektering vegmodell, resultatdata Modellansvarlig vei må være samkjørt på flateinndelingen. Felles mal er opprettet og kan hentes fra malbiblioteket. Konf xx Figur 6: Konverteringsregler Import til Quadri DCM Alle fag som prosjekterer på utsiden av Quadri, i annen programvare, må importere sine data til Quadri. Dette gjøres ved hjelp av konverteringsregler. Fil- og lagnavnet i dwg-filen leses, og alle linjer, punkter, mesh og volum blir tildelt en objektklasse. Siden dwg-navnet leses ved import, er det viktig at man er 100% tro mot lagstrukturen, lagnavn =Objekttype i Quadri. Bommer man på lagnavnet, blir ikke dataene importert til Quadri. Se kap. 7.2 og for fil- og lagnavn. Når nye lag opprettes, må dette meldes tilbake til BIM-koordinator, slik at dette kan legges inn i gjeldende konverteringsregel. Fag som ikke prosjekteres i NP19 DCM : - Arkitektur - Landskapsarkitektur - Geoteknikk - Geomatikk/innmåling

19 ALTA OMSORGSSEN TER 16 Figur 7: Fagenes grensesnitt til Quadri DCM i prosjektet 2D - tegninger og 3D - fagmodeller, dwg Filnavn 2D tegninger, plangrunnlag Innhold i geometrifilene vil ikke bli omtalt i denne veilederen. Det er kun ny struktur på filnavn som blir omtalt. Innhold i 2D - tegninger vil være som tidligere i henhold til PROF og R700. Tegningstype er lagt inn i filnavnet og harmonisert med filnavn for 3D fagmodeller. Filnavn skal følge prinsipp ene gitt i tabellen under : Filnavn 2D tegninger, plangrunnlag Type fil Filnavn Eksempel Forklaring Andre filer a_ a_ a_lp_ a_tittelfelt a_lp_10200 Tittelfelt for prosjektet Linjepålegg til vegmodell Grunnlagsfiler g_ Fagfiler f_ g_kart_ g_kart_kotekart g_kart_i_telenor g_innmålt_ g_innmålt_kart g_innmålt_i_telenor f_ tegningsbokstav_ f_c_veg f_g_va_drenering f_n_belysning Layout filer lay_tegningsbokstav lay_c lay_c_ lay_f Kart fra sosifil Eksist kabler fra Telenor, sosi Innmålt kartgrunnlag Innmålte kabler fra Telenor Geometrifil, veg Geometrifil, Drensplan Geometrifil, Belysningsplan Layout fil for C - tegninger Layout fil med fritekst/løpenr Layout fil for F - tegninger

20 Lagring av 2D-tegninger, plangrunnlag For å få god dataflyt er det helt nødvendig at vi har en så flat katalogstruktur som mulig på server. Alle kladdeversjoner og kladdegrunnlag legges på fagenes kataloger. Siste gjeldende versjon av plangrunnlaget skal ligge tilgjengelig på: xx Filnavn Rutinen for filnavning gjelder både grunnlagsmodeller og fagmodeller. Oppbygging av filnavn: "Prefiks"_"Tegningstype"_"Modellnavn"-"Fritekst" Filnavn fagmodeller Tegningstype Modellnavn Fritekst fm_ C_ veg_ Veg fm_ G_ va_ VA fm_ K_ bru_ Bru-Fundamenter-Fritt-fram fm_ K_ bru_ Bru-Landkar-Fritt-fram fm_ K_ mur_ Mur-(navn eller nummer) fm_ O_ landskap_ Terrengoverflate fm_ O_ landskap_ Beplantningsplan fm_ V_ geo_ EPS-fylling fm_ L_ skilt_ Skiltplan fm_ L_ skilt_ Oppmerking fm_ I_ kabler_ Kabler fm_ N_ belysning_ Belysning gm_ Eksist_ terrengoverflate gm_ V_ grunnforhold gm_ Eksist_ objekter Grunnlagsmodeller som er basert på kartgrunnlag benevnes med EKSIST som Tegningstype. Disse modellene har usikker nøyaktighet. Grunnlagsmodeller som er basert på innmålt data benevnes med INNM som Tegningstype. For fritekst benyttes en valgfri tekst som beskriver modellens innhold Lagnavn i fagmodeller 1. Lagnavn og egenskapsdata på objekter (Objektkode) Lagnavn og egenskapsdata på objekter kan tilordnes på ulike måter. Noen programvarer håndterer egenskapsdata på objekter (objektkode), mens i andre programvarer må dette gjøres i lagstrukturen ved eksport til dwg. I dette prosjektet vil vi benytte 3D i stedet for objektkoden som er knyttet til SVV s interne rutiner.

21 18 Lagnavn og egenskapsdata i fagmodeller gis etter følgende prinsipp: Lagnavn Stikningskode Objekt Tegningstype Objektnavn Fritekst (fra liste) 3D_ G_ Drensledning_110_ 3D_ V_ EPS-xx_ xx Visuell framstilling i fagmodell, dwg-filer Det legges opp til at fagene får tildelt egne farger de kan benytte seg av på lagene i dwg-filen, se figur for fordeling. Dette for lettere visuelt å se hvilke fag dataene kommer fra ved sammenstilling av flere filer. Figur 8: Fordeling av farger i dwg pr. fagmodell Kvalitetssikring av 3D fagmodeller Rutiner for kvalitetssikring av modeller utføres ved egenkontroll, sidemannskontroll og tverrfaglig kontroll. Egenkontroll utføres av den som har utarbeidet fagmodellen, og skal sikre at: Korrekt underlagsmateriale/prosjekteringsgrunnlag (riktig revisjon) er benyttet Inngangsdata er korrekte Hvis relevant gjennomføres kontrollberegninger Dimensjoner og enheter er konsistente Riktig koordinatsystem er benyttet i både plan og høyde Riktig navngiving for filene benyttes Sidemannskontroll utføres av fagmodellansvarlig, og skal som minimum omfatte: Oppbygging av filnavn og lagnavn

22 19 Kontrollere at filen ikke inneholder referanser (XREF) Kontrollere Units (meter) Kontrollere at det leveres i riktig koordinatsystem Lagstruktur skal være ryddig og forståelig. Tomme lag skal fjernes (Purge) Ingen objekter skal ligge på lag 0 Filnavn og lagnavn skal ikke inne holde nordiske tegn (æ, ø og å) Leveransekontroll utføres av BIM - koordinator. En leveransekontroll på 3D - dwg gjennomføres for å sikre kvalitet på leveranse ne av dwg - filene. Leveransekontrollen inneholder kontroller som riktig lagnavn, koordinatsystem osv. Den tverrfaglige kontrollen av utforming av anleg get er en del av den tverrfaglige prosessen ved bruk av Quadri DCM. Under utforming / design ser pros jektører, BIM - koordinator og fagmodellsansvarlig hvordan anlegget vokser frem i sammenheng med andre fagområder/eksisterende situasjon. Aksjonspunkter som oppstår dokumenteres i et samhandlingsdokument og publiseres til prosjektmedarbeiderne for tiltak og kommentarer. Dette pågår gjennom hele prosjekteringsperioden. Leveranserutiner Fellesserver Beskrivelse av hvordan arktitekten og kommunen (VA, gru nnlagsinfo) skal levere sine data inn i prosjektet. Drøftes nærmere med kommunen på neste møte Historikk leveranser Leveranserutiner for filer/data. Drøftes nærmere med kommunen på neste møte. (Eksempelvis følge Rambølls KS - system, dersom Rambøll blir B IM - koordinator)

23 VEDLEGG Standard materialkoder

24 0-2 Topics Støttedokument

25 0-3 Sjekkliste grunnlagsdata