Gunn Elin Fedreheim Ingrid Bay-Larsen Irene Ojala

Transkript

1 -8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1017/2008 ISS -nr.: Antall sider: 42 Prosjekt nr: 1031 Prosjekt tittel: PROBUS Protected Areas as Resources for Coastal and Rural Business Development Oppdragsgiver: Pris: kr. 50,- Av Gunn Elin Fedreheim Ingrid Bay-Larsen Irene Ojala Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD Rapporten inngår i publikasjonene til prosjektet PROBUS Protected Areas as Resources for Coastal and Rural Business Development. PROBUS er finansiert av Norges Forskningsråd og Nordnorsk landbruksråd, og skal se på hvordan institusjoner og konflikter påvirker muligheten for næringsutvikling i vernede områder. Formålet med prosjektet er å forskningsmessig utdype forståelsen av hvordan institusjonelle ordninger, verneplanprosesser, fylkesdelplanprosesser og løsning av arealkonflikter påvirker mulighetene for næringsaktivitet i vernede områder. Resultatene fra prosjektet skal bidra til en bedre integrering av næringsutvikling og verneformålet i vernede områder. PROBUS har fire delmål: 1. Kartlegge (art/omfang) av dagens kommersielle aktivitet i vernede kyst- og fjellområder 2. Studere formelle og uformelle institusjoner av særlig betydning for nye typer næringsvirksomhet i vernede områder 3. Øke kunnskapen om hvordan arealkonflikter mellom næring, naturvern og friluftsliv virker på tradisjonelle og nye typer næringer 4. Studere virkningene av den nye typen integrerte bruks- og verneplanprosesser for ulike former for næringsutvikling i vernede områder Denne rapporten sees som en del av delmål 1, kartlegging av den aktiviteten som skjer i de vernede områdene og i randsonene til disse. Vi vil takke våre informanter for alle bidrag og hjelp i datainnsamlinga. Spesielt ønsker vi å nevne Fylkesmannen i Finnmark ved Ørjan Werner Jenssen, Johannes Abildsnes, Gunhild Lutnæs og Karin Einarsen. Fylkesmannen i Troms ved Heidi Marie Gabler, Liv Mølster og Ann Heidi Johansen. Og Fylkesmannen i Nordland ved Gudrun Hagen, Roar Høgsæt og Gunnar Rofstad. I tillegg rettes en stor takk til PROBUS ved prosjektleder Tone Magnussen (Nordlandsforskning) og Audun Sandberg (Høgskolen i Bodø) for nyttig veiledning og innspill underveis i prosessen. Vi vil også takke prosjekt- og brukergruppene i PROBUS for kommentarer underveis. Bodø, 31. mars

4 INNHOLDSFORTEGNELSE ordlandsforskning F-arbeidsnotat nr. 1017/2008 FORORD I LED I G Bakgrunn Formål Utvalgte verneområder Rapportens innhold METODOLOGISKE PROBLEMSTILLI GER Empirisk nedslagsfelt Et utvidet næringsbegrep: Kommersiell næringsvei eller ideell hobby? Definisjon av randsoner til verneområder Svakheter ved metoden ÆRI GSAKTIVITET I VER EDE OMRÅDER OE HOVEDTREKK Reiseliv kost og losji Overnatting Matservering Reiseliv -Aktiviteter Havet Fisketurer Scooter Hundekjøring Ridning Guidede turer Sail and ski og toppturer Utstyrsutleie Fiske og jakt Annet Friluftsliv Nasjonalparksentre Den Norske Turistforening Primærnæringer beitebruk Reindrift Annet beite Havbruk Dunvær MILJØTILPASSET REISELIV Økoturisme Geoturisme Bærekraftig reiseliv/turisme Naturbasert turisme Oppsummering OPPSUMMERI G REFERA SER Referanser til deler av datagrunnlaget for kartleggingen: Litteraturreferanser

5 OVERSIKT OVER TABELLER ordlandsforskning F-arbeidsnotat nr. 1017/2008 Tabell 1: Antall enheter innenfor ulike næringer fordelt på verneområder Tabell 2: Oversikt over reinbeitedistrikter i de vernede områdene (tallene er hentet fra og Ressursregnskapet for reindriftsnæringen 2006/2007) Tabell 3: Oppsummering av næringsaktivitet i de vernede områdene VEDLEGG Vedlegg 1: Bakgrunnsinformasjon om de vernede områdene Vedlegg 2: Kart over caseområdene Vedlegg 3: Oversikt over næringsaktivitet i Øvre Pasvik nasjonalpark Vedlegg 4: Oversikt over næringsaktivitet i Varangerhalvøya nasjonalpark Vedlegg 5: Oversikt over næringsaktivitet i Lyngsalpan landskapsvernområde Vedlegg 6: Oversikt over næringsaktivitet i Reisa nasjonalpark Vedlegg 7: Oversikt over næringsaktivitet i Skipsfjord landskapsvernområde Vedlegg 8: Oversikt over næringsaktivitet i Rago nasjonalpark Vedlegg 9: Oversikt over næringsaktivitet i Junkerdal nasjonalpark Vedlegg 10: Oversikt over næringsaktivitet i Vega verdensarvområde Vedlegg 11: Oversikt over næringsaktivitet i Sjunkhatten barnas nasjonalpark Vedlegg 12: Oversikt over næringsaktivitet i Lomsdal-Visten nasjonalpark Vedlegg 13: Oppsummering av næringsaktivitet i verneområdene 3

6 1 I LED I G ordlandsforskning F-arbeidsnotat nr. 1017/ BAKGRU Per 1. januar 2007 var 14,3 prosent av Norges fastlandsareal vernet etter Naturvernloven. For Nord-Norge sin del er Nordland det fylket med størst andel vern per mars 2007 med 13,9 prosent. Troms og Finnmark hadde henholdsvis 12 og 11,4 prosent. Gjennom nasjonalparkplanen (Miljøverndepartementet 1992) og internasjonalt i forhold til IUCN (International Union for Conservation of Nature) har Norge forpliktet seg til å verne henholdsvis 15 prosent av fastlandsarealet i Norge, og minst 15 prosent av alle naturtyper innen Blant det vernede arealet i Norge har høyfjellsområder tradisjonelt vært svært dominerende, noe man ønsker å bøte på nå ved å fokusere mer på vern av skog, myr, våtmark, edelløvskog, rik løvskog, sjøfugl ved kysten og ved å utarbeide marine verneplaner. Norsk naturvernhistorie fram til midten av 90-tallet har blitt grundig gjennomgått og beskrevet av både Backer, Berntsen og Jansen (Berntsen 1994; Backer 1986; Jansen 1989), og de siste års utvikling har også blitt beskrevet gjennom en rekke forskningsprosjekter. Norges vernehistorie i forhold til opprettelse av nasjonalparker er relativt kort, sammenlignet med resten av Norden. Nasjonalparktanken kom til Norden allerede på 1880-tallet, og Sverige opprettet sin første nasjonalpark i Island fulgte etter i 1928, Finland i 1938 og Danmark i I Norge fikk vi vår første nasjonalpark først i Arbeidet med gjennomføringen av den første nasjonalparkplanen ble sluttført i 1989 med vernet av Hardangervidda (Berntsen 1994), og da var allerede jobben med en ny nasjonalparkplan i gang (Miljøverndepartementet 1986). Noe av bakgrunnen for utvelgelsen av nye verneområder var internasjonal kritikk om at Norge vernet for få naturtyper og at det allerede vernede området i for stor grad besto av høyfjellsområder (Miljøverndepartementet 1992; Kommunal- og miljøvernkomiteen 1993; Fedreheim 2003). Ved å inkludere nye naturtyper ble det også nødvendig å inkludere en større andel areal i privat eie, noe som bidro til et økt konfliktnivå i forhold til naturvern. Nasjonalparkplanen fra 1992 fikk oppslutning i Stortinget, men arbeidet med å iverksette den kom sent i gang. Den første nasjonalparken som ble vernet etter denne planen var Forollhogna nasjonalpark, som ble vernet i Det var da den første nasjonalparken som ble vernet på 12 år, og den 19. nasjonalparken i Norge (Fedreheim 2003). Spesielt viktig her er utviklingen i naturvernpolitikken fra begynnelsen av 90-tallet og fram til i dag. Denne utviklingen kan karakteriseres som et paradigmeskifte i naturvernpolitikken i forhold til flere faktorer. For det første har det skjedd mye i forhold til verneplanprosessene, og man fokuserer nå i mye større grad på lokal medvirkning i disse prosessene, og på å kombinere vern etter naturvernloven med planprosesser etter plan- og bygningsloven. Den store utvidelsen av eksisterende nasjonalparker, samt antall nye, som nasjonalparkplanen foreslo, innebar at flere grunneiere ble berørt. Motstanden mot vernet økte dermed, og dermed også kravet om større medvirkning og innflytelse i verneplanprosessene. I 1999 kom et rundskriv om verneplanprosessene, hvor regjeringen ønsket å endre disse til i større grad å involvere lokalbefolkningen (Miljøverndepartementet 1999). Samtidig er det også større fokus på dette internasjonalt, og man legger også til grunn en økosystemtanke, som blant annet innebærer at man skal se det vernede området i sammenheng med randsonene rundt. Dette har også blitt prioritert av regjeringen, blant annet med å fokusere sterkere på kombinert arealplanlegging etter Plan- og bygningsloven, og planprosesser etter Naturvernloven (Miljøverndepartementet 1999, 2001, 2003, 2004, 2005, 2007). Dette er et tema som har fått 4

7 stor oppmerksomhet også blant forskere, både når det gjelder å analysere tidligere prosesser og å se på hvordan prosessene kan forbedres (Bay-Larsen 2006; Bay-Larsen et al. 2006; Daugstad et al. 2000; Fedreheim 2003; Sandersen and Stornes 2004; Skjeggedal 2007). For det andre har det blitt fokusert mye på lokal forvaltning av de vernede områdene (Miljøverndepartementet 1992, 2005, 2007), og det har blitt gjennomført pilotprosjekter med ulike varianter av lokal forvaltning i fire av Norges nasjonalparker. En sluttevaluering av disse forsøkene ble gjort av Østlandsforskning, Norut Samfunnsforskning as og Trøndelag Forskning og Utvikling. Sluttrapporten fra Falleth og Hovik (Falleth and Hovik 2008) viser at hovedinntrykket er at de lokale myndighetene har oppfylt de krav og oppgaver som er tillagt forvaltningsmyndigheten. Myndighetene har imidlertid i liten grad gjennomført dokumentasjon og skjøtselstiltak, og har i liten grad prioritert verneområdene gjennom egne økonomiske midler. Det kom også fram i denne evalueringa at rolleavklaringen mellom lokale myndigheter, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Direktoratet for naturforvaltning var uklar. Evalueringa viser også at de ulike modellene for lokal forvaltning har påvirket hvordan verneområdene forvaltes, og at det i enkelte tilfeller er en for liberal tolkning av forvaltningsplanene. Falleth og Hovik peker videre på fire områder som bør forbedres hvis man skal fortsette med lokale forvaltningsmodeller (Falleth and Hovik 2008): det må bli bedre sanksjonsmuligheter overfor de kommunene som ikke følger rammene; de berørte parter og offentlige myndigheter må gis en mulighet til reell deltakelse; saksbehandlingspraksisen og den naturvitenskapelige kompetansen bør forbedres; og systemene for statlig veiledning, dokumentasjon om kontroll bør forbedres. For det tredje har det etter hvert kommet et større fokus på at disse områdene også skal brukes i større grad. Dette er en utvikling man også ser internasjonalt, hvor både erfaringer og politiske signaler viser et større fokus på bruken av områdene. I all hovedsak dreier dette seg om naturbaserte opplevelser og all infrastruktur rundt dette. I Norge fikk næringsutvikling et større fokus gjennom Fjellteksten som kom i 2003 (Finansdepartementet 2003). Fokuset i Fjellteksten er et ønske om økt bærekraftig turisme i vernede områder. Som et virkemiddel ble forbudet mot kommersiell turisme i nasjonalparker opphevet, gjeldende for Jotunheimen, Saltfjellet/Svartisen og Reisa nasjonalparker. Både blant forskere og gjennom politiske tiltak har dette fått større fokus. Forskere har identifisert mye av den aktiviteten som er til stede, og samtidig sett på utfordringer for å kunne øke næringsutviklingen i disse områdene (Aas et al. 2006; Dybwad 2000; Hagen 2003; Heiberg et al. 2005b; Heiberg et al. 2006b; Heiberg et al. 2006a; Lillehagen 2005; Steen Jacobsen 2005; Teigland 2002; Troms Reiseliv 2005). Forvaltningsmessig har det også blitt tatt flere grep. Direktoratet for naturforvaltning har opprettet et prosjekt som ser på miljøbasert næringsutvikling, hvor de blant annet skal profilere de gode eksemplene. Videre jobbes det med å opprette en sertifiseringsordning for reiselivsbedrifter i naturområder, og Innovasjon Norge 1 jobber med å etablere begrepet økoturisme som et konsept. Det jobbes også med å utdanne naturguider, og i 2007 ble ordningen med nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsby annonsert (Direktoratet for Naturforvaltning 2006; Miljøverndepartementet 2007). Nylig lanserte dessuten Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet programmet Naturarven som verdiskaper hvor målet er å øke verdien av verneområdene og andre naturområder. Det bevilges 10 millioner kroner til skilting, utvikling av stier, trerydding ved utsiktsplasser, oppretting av rasteplasser, og sikring av vakre naturtyper som for eksempel blomsterenger med mer. 1 Innovasjon Norge overtok Norsk økoturisme den 24.juli 2008 etter en konkurs i Grip, organisasjonen som har utviklet konseptet Norsk økoturisme, og stått for informasjon, kursing, veiledning og sertifisering av bedrifter. 5

8 Per i dag har det ikke vært gjort mange undersøkelser av næringsaktivitet i vernede områder. En av de som er gjort er av Aas med flere, og de viser at det er en betydelig aktivitet i og rundt norske vernede områder (Aas et al. 2006). Undersøkelsen viser at det er liten kunnskap om de mer konkrete sidene ved næringsvirksomhetene i og rundt vernede områder, noe de selv bidrar til å forbedre med sin rapport om turistbedrifter i og rundt vernede områder (Aas et al. 2006). Her kommer det fram at det gjennomgående er små bedrifter som driver aktiviteter i tilknytning til vernede områder. Utvalget på 250 bedrifter har totalt ca 1000 årsverk, og det norske feriemarkedet står for 70 % av omsetningen til disse. Bedriftene ser positivt på videreutvikling av virksomheten, og de driver både med overnatting og servering, men også med aktiviteter og opplevelser. Samlet sett, sier Aas med flere, er det en betydelig aktivitet i og rundt norske verneområder. Dette arbeidsnotatet vil vise aktiviteten i og rundt vernede områder i Nord-Norge. Så vidt vi kjenner til er det kun gjort en kartlegging av næringsaktivitet i Reisa nasjonalpark (Aas et al. 2003a) og en på mer generelt grunnlag i Troms fylke (Troms Reiseliv 2005). Disse har stort sett vært økonomisk fokuserte, mens vi fokuserer mer på innholdet i aktivitetene i dette arbeidsnotatet. Dette er derfor nytt i vår gjennomgang i forhold til andres, i tillegg til at området vi kartlegger også er nytt. 1.2 FORMÅL Formålet med PROBUS er å utdype forståelsen av hvordan institusjonelle ordninger, verneplanprosesser, fylkesdelplanprosesser og løsning av arealkonflikter påvirker mulighetene for næringsaktivitet i vernede områder. PROBUS har fire delmål: 1. Kartlegge (art/omfang) av dagens kommersielle aktivitet i vernede kyst- og fjellområder 2. Studere formelle og uformelle institusjoner av særlig betydning for nye typer næringsvirksomhet i vernede områder 3. Øke kunnskapen om hvordan arealkonflikter mellom næring, naturvern og friluftsliv virker på tradisjonelle og nye typer næringer 4. Studere virkningene av den nye typen integrerte bruks- og verneplanprosesser for ulike former for næringsutvikling i vernede områder Denne rapporten beskriver de kommersielle aktivitetene som pågår i de utvalgte caseområdene, og gir foreløpige resultater for delmål 1. Endringa i forbudet mot kommersiell turisme som kom gjennom Fjellteksten er en endring i selve grunnlaget for næringsutvikling i vernede områder, og bør av den grunn også gi økt næringsutvikling. Ved å gjennomføre denne kartlegginga nå, fem år etter Fjellteksten vil vi få et bilde av dagens situasjon. 1.3 UTVALGTE VER EOMRÅDER Resultatene fra delmål 1 danner grunnlaget for hvilket fokus de ulike caseområdene får videre i prosjektet. Det var derfor et poeng at man gikk bredt ut i denne kartleggingen, for å sikre et best mulig datagrunnlag for valg av verneområder videre. Som tittelen på prosjektet gjenspeiler, var det et mål å velge både kystnære og rurale områder. Videre ønsket vi å ha 6

9 områder fra både Nordland, Troms og Finnmark, og områder som er under etablering og områder som har hatt vernestatus i lengre tid allerede. Vi var også ute etter områder med reindrift, og områder hvor vi visste det var mye eller lite aktivitet. Alle disse faktorene gjorde at vi valgte følgende områder for denne kartleggingen: Nordland fylke Vega verdensarvområde Lomsdal-Visten nasjonalpark (under etablering) Junkerdal nasjonalpark Sjunkhatten nasjonalpark (under etablering) Troms fylke Lyngsalpan landskapsvernområde Reisa nasjonalpark Finnmark fylke Varangerhalvøya nasjonalpark Øvre Pasvik nasjonalpark 1.4 RAPPORTE S I HOLD Til å begynne med i denne rapporten vil vi diskutere metodene som er brukt for å kartlegge næringsaktiviteten, og drøfte de ulike utfordringene vi har møtt underveis. Vi vil deretter gå inn på aktivitetene som skjer i de vernede områdene vi ser på, ut fra en inndeling i type aktivitet. Deretter vil vi diskutere de ulike begrepene for naturbasert turisme og se på satsningene på dette. 7

10 2 METODOLOGISKE PROBLEMSTILLI GER 2.1 EMPIRISK EDSLAGSFELT De data som presenteres i dette arbeidsnotatet er samlet inn over en periode fra august 2005 til juli Datamaterialet omhandler ikke de økonomiske forholdene ved den kommersielle aktiviteten som har foregått i de områdene vi undersøker, som for eksempel omsetning og årsverk. Fokuset har heller vært å identifisere hva som skjer av kommersiell aktivitet her, og hva som er spesielt for hvert område. Tidligere studier har kartlagt den økonomiske aktiviteten i nasjonalparker (Heiberg et al. 2005a; Aas et al. 2003b; Aas et al. 2006). Blant annet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vist at det ble omsatt for verdier på rundt 85 millioner kroner i og i nærheten av Dovrefjell-Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker (Aas et al. 2003a). Dataene i denne rapporten har blitt samlet inn gjennom dokumentanalyser, søk på Internett og intervjuer. Analysene har blitt gjort av prosessdokumenter, dispensasjonssøknader, konsekvensutredninger med mer. Internettsøkene har hovedsakelig lett etter reiselivsbedrifter og deres profilering av egen bedrift. Her har vi spesielt vært opptatt av hvilket tilbud de har, og av om de bruker vernestatusen bevisst i profileringen. Intervjuene har blitt foretatt i forbindelse med datainnsamlingen hos Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, i forbindelse med feltarbeid i alle områdene og i forbindelse med et annet prosjekts datainnsamling i områdene Lomsdal-Visten og Sjunkhatten (Bay-Larsen 2006) og gjennom noen telefonintervju. I tillegg har vi vært i kontakt med flere av de aktuelle nasjonalparksentrene i Nord-Norge i forbindelse med et annet prosjekt (Fedreheim and Skogvold 2007), og vi har deltatt på befaringer og møter arrangert i regi av Fylkesmannen i Nordland og Finnmark. All data har blitt systematisert for hvert område, for deretter å bli kontrollert ved hjelp av telefonoppringninger til de aktuelle bedriftene. 2.2 ET UTVIDET ÆRI GSBEGREP: KOMMERSIELL ÆRI GSVEI ELLER IDEELL HOBBY? Næringsaktivitet er et vidt begrep og kan omfatte mange ulike aktiviteter, så også i de områdene vi ser på. Den økonomiske aktiviteten i vernede områder kan grupperes etter en rekke faktorer, for eksempel om aktiviteten er hoved- eller binæring, hva som er formålet med aktiviteten (ideell eller kommersiell), hvilke bransjer aktørene befinner seg i (reiseliv, reindrift m.m.), om aktiviteten kan kjennetegnes som tradisjonell eller ny/moderne, om eierskapet er lokalt eller på andre hender osv. Vårt utvalg av aktiviteter er hovedsakelig basert på inndelinger som Fylkesmennene opererer med i verneplanprosesser og forvaltningsplanprosesser. Dette innebærer at vi inkluderer for eksempel grunneiere som har beiterettigheter i de vernede områdene, og at vi utelukker for eksempel dagligvarehandel i randsonene. Ideelt sett ønsker vi å se på aktører som baserer hele sin virksomhet på ressursene som er tilgjengelig i de vernede områdene, og som er bevisst i forhold til å utnytte den statusen et vernet område vil gi. Undersøkelser viser at dette ikke gjelder et stort antall aktører, og vi inkluderer derfor også aktører som i mindre grad forholder seg til vernestatusen, men som allikevel er direkte berørt av den. Et viktig aspekt i PROBUS er den tradisjonelle versus nye bruken av utmarka og hvordan endringer i bruken påvirker sosiale og økonomiske forhold i lokalsamfunnet. Det utvikles konsepter som både bygger på stillhet, ro og tradisjoner (hundekjøring, dunsanking, guidede 8

11 turer til fots) og konsepter hvor forretningsideen tar utgangspunkt i fart, spenning, og ekstremsport (ribbåter, skutersafari, rappellering osv). Vi har valgt å følge den inndelingen som er gjort i tidligere arbeider, og som grupperer næringsaktiviteten i beitebruk og opplevelsesindustri. 2.3 DEFI ISJO AV RA DSO ER TIL VER EOMRÅDER Med tanke på forbudet mot motorferdsel i nasjonalparker og det tidligere forbudet mot kommersiell turisme, er det ikke mye aktivitet som skjer i selve verneområdene. I tillegg genereres all aktiviteten fra områder utenfor verneområdene, mens verneområdene i seg selv er basisen for aktiviteten. I Norge er det bare unntaksvis at økonomisk aktivitet er etablert inne i nasjonalparkene. Gårdsbruk og reindrift, samt reiselivsoperatører er i all hovedsak etablert i randsonen rundt verneområdene, noe som gjør det naturlig at også randsonene må tas med i denne studien. Imidlertid må randsonen defineres. Når det gjelder beitebruk har vi bare kartlagt driftsenheter som benytter beiteressurser innenfor verneområdet. Dette fordi driftsenheter som utelukkende benytter beitearealer utenfor verneområdene i liten grad blir berørt av vernet. Når det gjelder reiselivsnæringen derimot, er det klart at en del av aktiviteten som foregår i randsonen direkte berøres av vernebestemmelsen, både i form av restriksjoner (forbud mot motorferdsel, tekniske inngrep m.m.) og som en positiv og gratis innsatsfaktor (vernet natur). I enkelte områder gir dette seg selv, mens det i andre områder er mer uklart. Det som har vært det ledende prinsippet i datainnsamlingen har vært betydningen av vernestatusen. I områder hvor vi har vært i tvil om vi skal ha med det som skjer i randsone, har vi sett på viktigheten av verneområdet for området og aktivitetene der. Hvis ingen av aktivitetene i dette området er avhengige av vernestatusen, har vi utelukket dette. Men i enkelte tilfeller har også dette vært vanskelig å analysere, og generelt sett har vi heller inkludert aktivitet enn utelukket aktivitet. Vi har også inkludert aktiviteter som skjer i verneområdene, men som ikke er generert fra randsonene. Spesielt gjelder dette for Lyngsalpan landskapsvernområde, hvor svært mye av aktiviteten genereres fra Tromsø, og hvor mye også genereres fra utlandet. Men dette er tilbud som aktivt profilerer seg på, bruker området og utnytter vernestatusen i Lyngsalpan, og det er derfor klart at disse aktivitetene også må tas med i denne gjennomgangen. Også forvaltningsmessig er grensesetting for randsonene varierende. Man har ikke definert områdene som randsoner, men tidligere ble gjerne landskapsvernområder i tilknytning til nasjonalparkene sett på som overgangssoner mot arealer regulert etter plan- og bygningsloven. Dette har nå endret seg, og man ser nå gjerne fylkesdelplanområdene rundt nasjonalparkene som randsonene til nasjonalparkene. 2.4 SVAKHETER VED METODE Næringskartlegginga baserer seg mye på funn på internett av den grunn at mye av profileringen for reiselivsbedrifter skjer nettopp via internett. Imidlertid er ikke alltid disse sidene oppdaterte, og endringer i bedrifter, nedleggelser med mer gjenspeiles ikke alltid på internett. Samtidig kan oversikten over bedriftenes aktiviteter både gjenspeile aktiviteter de selv tilbyr, eller om det er noe de kan legge til rette for gjennom samarbeid med andre selskaper. Videre brukes ulike betegnelser på aktiviteter som i utgangspunktet er like. Vår fortolkning av materialet er kanskje avvikende i forhold til aktørenes begrepsbruk. Dessuten har det vist seg gjennom intervjuer, men ikke nødvendigvis gjennom websider, at det i enkelte 9

12 områder er stor grad av samarbeid mellom aktører. For eksempel kan overnattingssteder samarbeide med aktivitetsbedrifter slik at kunden får tilbud om en totalpakke. På den måten kan det antall tilbydere vi finner under hver aktivitet være noe større enn det er i virkeligheten. Ikke alle tilbydere er behørig representert i dette arbeidsnotatet, noe som betyr at oversikten selvsagt ikke er uttømmende. Vi har ringt til alle aktørene for, i størst mulig grad, å kvalitetssikre opplysningene vi har funnet. Vi har i kartlegginga kun gjort en opptelling av antall enheter, det vil si at samme aktør kan tilby både overnatting, matservering, aktiviteter, og at han dermed blir talt flere ganger. Når det gjelder overnattingstilbud har vi ikke tatt med åpne buer, naust og hytter som ikke krever betaling. Disse vil likevel kunne generere økonomisk aktivitet i og med at gjestene kanskje benytter seg av andre tilbud under oppholdet. Når det gjelder salg av jakt- og fiskekort er heller ikke dette inkludert, men dette vil komme fram i resultatene fra spørreundersøkelsen senere i PROBUS (se nedenfor). Skogs- og havbruk innenfor verneområdet er inkludert i undersøkelsen. Det er ingen grunn til å tro at skogsdrift utenfor selve verneområdet vil bli berørt av vernet. Kraftressurser er ikke inkludert. Store transportselskaper eller hoteller i byene som kan sies å være i randsonene (Bodø, Vadsø, Kirkenes, Tromsø mm) og kommunesentra (Trofors mm) er ikke tatt med, og heller ikke store turselskaper som befinner seg i bygdesentrum. Denne kartlegginga har blitt brukt som grunnlagsdata for en spørreundersøkelse som er sendt ut til alle næringsaktører i disse verneområdene. Denne undersøkelsen vil gi konkrete tall på økonomiske aktivitet i tilknytning til de vernede områdene. 10

13 3 ÆRI GSAKTIVITET I VER EDE OMRÅDER OE HOVEDTREKK Vi vil her i grove trekk presentere noe av den næringsaktiviteten som foregår i, eller i randsonen av caseområdene som er valgt i dette prosjektet (se Vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av bakgrunnsfaktorene i caseområdene). Oppsummeringa av disse resultatene vises i Tabell 1 under. Tabell 1: Antall enheter innenfor ulike næringer fordelt på verneområder Vega Lomsdal- Visten Reisa Sjunkhatten Junkerdal Lyngsalpan Varanger -halvøya Øvre Pasvik OVERNATTING Rorbu Hytteutleie Hotell Hus Camping Annen overnatting SUM SUM MAT Kafé Restaurant Vertshus SUM AKTIVITETER Guiding Hundekjøring Ridning Breføring 2 2 Ski Båtturer Fisketurer Snøscootersafari Utleie Annet SUM PRIMÆRNÆRING Reindrift Beite Oppdrett Dunvær SUM TOTALT Vi vil nå gå gjennom den ulike næringsaktiviteten som foregår i de ulike områdene. 2 I vernet område 11

14 3.1 REISELIV KOST OG LOSJI Med tanke på datagrunnlaget under reiselivskategorien er dette for omfattende til å gå gjennom i detalj her. Vi vil derfor fokusere på å vise noen av eksemplene på overnattingstilbud Overnatting I randsonen til Varangerhalvøya nasjonalpark ligger Hamningberg, et tidligere fiskevær. Her kan man overnatte i en autentisk gjestegård i sommersesongen. De profilerer seg selv ved å si følgende om overnattingstilbudet: I vår autentiske gjestegård Storhurraen fra 1872, inviterer vi deg til å tilbringe en natt i omgivelser forbeholdt fortiden. Storhurraen var opprinnelig et hybelhus for tilreisende fiskere, og består av fire rom innredet med fire senger, spisebord og vedfyrt ovn ( I Gabba (randsone til Øvre Pasvik nasjonalpark) kan man på vinteren bo på snøhotell. Her sier man følgende om rommene man kan bo på her: Every guest in the SnowHotel will sleep like SnowQueen and SnowKing! Spacious, white, decorated, illuminated and cool SnowSuites are specially done for our guests. In the rooms there are a lot of beautiful art made of snow. Welcome to the World of White Snow! ( Ellers er det svært mange koier man kan bo på i Pasvikdalen, og dermed være nær selve nasjonalparken. I Sulitjelma (randsonen til Junkerdal nasjonalpark) ligger Jakobsbakken fjellsenter. Dette er bygninger som tidligere var tilknyttet gruvedriften i Sulitjelma, men som ble kjøpt opp av Norsk Luthersk Misjonssamband i Her kan man bo i Overstigeren (bestyrerhuset) eller Festiviteten/misjonshuset (grendehuset). På Vega har flere eiere av rorbuer gått sammen om å profilere seg under navnet Nesporten inngangen til verdensarven. Her er det totalt 8 aktører som profilerer seg, hvorav 7 er overnattingssteder hovedsakelig i rorbuer på Nes Matservering I randsonene til verneområdene er det en rekke serveringstilbud, vi vil her behandle disse under ett. I oversikten har vi valgt å dele serveringsstedene inn i restauranter, kafeer og annet, og det er relativt mange aktører tilknyttet hvert verneområde. Taiga Husky Taiga Duodji i Pasvik serverer villmarks- eller vegetarmeny i sin Barta, med plass til mellom 6 og 30 personer. Ifølge deres egen beskrivelse på nett er Barta samisk for et husvære. Deres barta er åttekanten og innredet som en tradisjonell lavvo med grue i midten og kjøkken rett ovenfor inngangen. Et annet tilbud i Pasvik er Birk som har en lavvo/langhus med plass til mellom 2 og 50 personer. Her kan man få mat med basis i lokale råvarer, og deres egen beskrivelse er som følger: Vi samles rundt langhusets "arran" og nyter et godt måltid mat tilberedt med basis i lokale råvarer. Langhuset vårt er unikt, med den beste utsikt, et naturlig maleri - Pasvikelva med den Russiske elvebredden få meter unna. Langhuset har en koselig atmosfære hvor alle får sitte rundt en av de to lange bålgruene ( 12

15 I Vadsø har Sirkkagården både en grillstue og en tidligere fjøs hvor man kan få mat. Fjøsen brukes som selskapslokale og i sin egen beskrivelse sier de følgende: I fjøset har festkledde mennesker overtatt etter Litago, Tsjombe, Lumumba, Pele, Garinsja, Didi, Svarte Santos, Hvite Santos, Zagallo, Germar, Puskas, Staselin, og storoksen Idi Amin ( På Vega flyttet en tidligere Vegaværing tilbake med ektemann og barn, pusset opp et gammelt hotell og driver nå Vega Havhotell. Restauranten her har en fire-retters meny som de endrer fra dag til dag. Fokuset ligger på lokal mat, som beskrevet her: Jon Aga, lager i lag med sitt kjøkken, mat som er inspirert av det moderne klassiske kjøkken, tuftet på kontinentale og norske mattradisjoner. For oss er ikke mat kunstsport, men fag. Mange av råvarene kommer fra lokale leverandører på Vega og Helgeland. Det som gjelder for sesongen er et viktig utgangspunkt for alle menyer ( 3.2 REISELIV -AKTIVITETER Havet Av turismerelaterte aktiviteter i området rundt Varangerhalvøya nasjonalpark, er mye rettet mot havet. Flere bedrifter arrangerer båtturer, fisketurer og kongekrabbesafari. Også Vega verdensarvområde ligger i et område hvor havet tradisjonelt har hatt stor betydning. Flere aktører tilbyr båtturer med guiding i området. Det samme gjelder også for Lyngsalpan landskapsvernområde, hvor man kan dra på searafting, fisketurer, omvisning med mer. Verken Varangerhalvøya nasjonalpark eller Lyngsalpan landskapsvernområde har vernete havsområder. For Lyngsalpan går vernegrensa i sjøkanten. Imidlertid har både Sjunkhatten og Lomsdal-Visten nasjonalpark fjorder med inn i utredningsområdet for vern, og nettopp disse fjordene har vært gjenstand for uenigheter i verneplanprosessen. Vega verdensarvområde har dessuten flere områder vernet etter naturvernloven, som en del av verdensarven. Vega opplevelsesferie sier følgende om sitt havfisketilbud: Vi tilbyr 35 fots sjark med kjentmann for utleie til havfisketurer i en fantastisk skjærgård, med gode historier og fakta om Vegaøyan. Turen kan avsluttes med at fisken sløyes og tilberedes til et herlig måltid ombord. Vi kan også besøke de kjente fiskeværene Bremstein, Skjærvær, Lånan, Skogsholmen eller Hysvær ( Fisketurer Med havet som en naturlig del av randsonene til enkelte verneområder, og en innbakt del i noen av de fremtidige og på Vega, er det naturlig at man også utnytter ressursene her i næringsutvikling. Rundt Varangerhalvøya er det to aktører som tilbyr fisketurer til havs, mens en aktør tilbyr fisketur inne på fjellet (i nasjonalparken) etter ørret og laks. I Pasvikregionen satses det også på fisketurer, men hovedsakelig rettet mot ferskvann. To aktører tilbyr isfiske som en del av tilbudet, mens det totalt er fire aktører som tilbyr fiske av ulike varianter. Isfiske tilbys også av flere aktører i Reisadalen, og en av aktørene tilbyr havfiske som et alternativ til ferskvannsfiske. I Lyngsalpan satses det ikke i like stor grad på fiske, en aktør tilbyr havfiske og en aktør tilbyr fiske mer generelt. I Nordland satses det ikke i like stor grad på fiske som en aktivitet man kan tjene penger på. Det er et begrenset antall aktører som tilbyr dette i de områdene vi ser på (ingen i Rago). 13

16 I tilknytning til det å tilby fiske, vil det også være aktører som selger fiskekort. De aktørene som tilbyr organiserte fisketurer er i stor grad behjelpelige også med å skaffe fiskekort. Selgerne av fiskekort vil vi komme nærmere tilbake til senere Scooter En annen aktivitet som tilbys av flere bedrifter i tilknytning til de vernede områdene er scootersafari. Scooterkjøring må i Norge skje på vedtatte traseer, og kan ikke skje inn i nasjonalparkene. Scooterturer har blitt stadig mer populære, og er en aktivitet som mange både ønsker å tilby og delta på. Det er allerede flere eksisterende scooterløyper på Varangerhalvøya, og for å binde disse sammen var det uttrykt ønske om å legge en scootertrase inn i nasjonalparken. Blant annet er det et Interreg-prosjekt i området i samarbeid med Sverige og Finland. Arctictrail-prosjektet går ut på å lage ei sammenhengende scooterløype som kan gå innom alle områdene. Håpet er at ei slik løype vil kunne bidra til økt næringsaktivitet og turisme i området. En trase av denne løypa var ønsket lagt inn i nasjonalparken, men dette ble ikke tatt med. Ellers arrangeres det også et scootercrossløp i området i regi av Hexeria og Vardø scooterforening. Dette løpet kalles Arctic Giant, og også de ønsket å benytte nasjonalparken til dette. Dette ble det ikke tatt hensyn til. En av aktørene som tilbyr scootertur på Varangerhalvøya sier følgende om aktiviteten: Lave fjell og flatt terreng gjør Varangerlandskapet ideelt for snøscootersafari. Snøscootersafari gir gode muligheter for å oppleve det vakre vinterlandskapet på nært hold ( I Øvre Pasvik nasjonalpark er det flere aktører som tilbyr scooterturer i områdene rundt nasjonalparken. Her brukes også begrepet scootertaxi for å vise at de tilbyr en transportmulighet. Også et par aktører i tilknytning til Reisa nasjonalpark tilbyr scootersafarier. I tilknytning til Junkerdal nasjonalpark er det en aktør som tilbyr snøscootersafari i Sulitjelmaområdet. De er geografisk svært nær Sverige, og annonserer med muligheten til å kjøre inn mot og over grensa som en del av aktivitetstilbudet. Kjøring på snøføre med snøscooter er tillatt mellom Sulis og Mavas for personer med bostedsadresse Mavas. Denne kjøringen skal da følge merka løype. Også her var det ønske om å legge deler av en scootertrase mellom Norge og Sverige inn i nasjonalparken. Fauske kommune søkte om dette, men fikk avslag av Fylkesmannen i Nordland, og deretter av Direktoratet for naturforvaltning Hundekjøring Hundekjøring er en annen aktivitet som er i vekst, og blant annet får Finnmarksløpet stor oppmerksomhet i media hvert år, noe som kan bidra til at flere og flere ønsker å prøve hundekjøring. På Varangerhalvøya er det tre aktører som tilbyr hundekjøringsturer, men kun en av disse profilerer seg med at dette vil skje i nasjonalparken. Også i Øvre Pasvik nasjonalpark er det tre aktører som tilbyr dette. De opererer med en mulighet til å sette sammen ulike pakketilbud, hvor man kan bruke hundekjøringen som en mulighet til å bli transportert til andre opplevelser. I Reisa nasjonalpark tilbyr to aktører hundekjøring, og en aktør har det samme tilbudet i Lyngsalpan landskapsvernområde. 14

17 I Nordland fylke er hundekjøring en aktivitet som flere aktører tilbyr. I tilknytning til Junkerdal nasjonalpark er det seks aktører som tilbyr dette. Junkerdal opplevelser sier følgende om sitt tilbud: Vinteren er sledehundenes glanstid. I Junkerdalen og Skaitidalen har vi et nett av løyper både på elvene og i skogen og kan eventuelt kombinere sledeturer med kaffebål og sosialt samvær. Fjellturene starter ofte på grensen mot Sverige hvor vi står på terskelen til Nord-Europas største villmark. Vi kan også tilby sledeturer over flere dager i fjellet med overnatting i telt/lavvo eller hytte ( Ridning På Varangerhalvøya er det to aktører som tilbyr ridning som aktivitet. Man kan da dra på enten korte dagsturer eller på turer over flere dager. I Øvre Pasvik nasjonalpark har vi ikke funnet noen aktører som driver med dette. Både i Lyngsalpan og Reisa er ridning aktiviteter som tilbys av to aktører på hvert sted. I Nordland var ridning en sak som var fremme i media i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplanen for Junkerdal. Etter at denne ble sendt på høring fikk Fylkesmannen i Nordland en rekke henvendelser om ridning, og om dette skulle være søknadspliktig eller ikke. Direktoratet for naturforvaltning ble da kontaktet, og deres konklusjon var at man gjennom forvaltningsplan kan peke ut områder i nasjonalparken hvor man kan ri uten å måtte søke om dette. Slik sett ble denne uenigheten løst på en måte som tilrettelegger for enklere utøvelse av ridning som næring Guidede turer I tilknytning til Varangerhalvøya er det tre aktører som tilbyr guiding inn i nasjonalparken. En av disse aktørene fokuserer tilbudet på at det vil dreie seg om geologi, historie og om fiske hvis det er av interesse. I Øvre Pasvik er det to aktører som tilbyr guiding, blant annet inn til treriksrøysa hvor man kan se både til Finland og Russland. I Troms kan man få guidete turer inn i Reisa nasjonalpark, men vi har ikke lyktes i å finne noen tilbud i Lyngsalpan. I Junkerdal er det fem aktører som tilbyr guiding inn i nasjonalparken, og på Sør-Helgeland er det per i dag fire aktører som tilbyr guiding inn i den fremtidige Lomsdal-Visten nasjonalpark. På Vega og i tilknytning til Sjunkhatten barnas nasjonalpark er det imidlertid bare en aktør som tilbyr guiding i området. Det som er viktig å ha med her, er at disse aktørene er aktører som profilerer seg på guidete turer. Mange aktører tar folk med på båtturer, breturer, fisketurer med mer. Disse aktørene er ofte lokale aktører med stor kunnskap om området, historien og kulturen, og mange ønsker å formidle dette til besøkende for å gi dem et større grunnlag til å forstå området de besøker. Det er dermed grunn til å tro at antallet som faktisk tilbyr guiding eller guiderelaterte aktiviteter vil være mye høyere enn de tallene som er angitt her Sail and ski og toppturer Omfanget av turister som ønsker friluftsopplevelser i form av off-piste kjøring på ski har økt de siste årene. Dette er en aktivitet som har blitt stadig mer populær, og her har særlig Lyngsalpan fått et internasjonalt navn, noe som gjenspeiles i tilbudene der. Vi har funnet 14 aktører som tilbyr toppturer, hvorav ni aktører har tilbud som de kaller sail and ski. Dette innebærer at man frakter folk inn til området med båt, og at man bruker båten som base for skikjøring. Disse aktørene tilbyr også gjerne guidede toppturer i området og servering og overnatting på båtene. Det som er ekstra interessant her er at disse aktivitetene ikke er generert fra Lyngen kommune, men at de fleste aktørene holder til i Tromsø og frakter folk 15

18 derfra. Det er også noen aktører som holder til i Frankrike og New Zealand. Hvorvidt disse aktørene benytter andre aktører som er plassert i området vet vi ikke, men det virker som om de utenlandske aktørene selv skaper tilbudet og ikke bruker lokale krefter. Sitatet nedenfor er hentet fra Access Trips (selskapet med base på New Zealand) sin beskrivelse av tilbudet i Lyngsalpan: Fulfill all of your backcountry snowboarding dreams in one of the most remote areas in Europe on our Norwegian tour by boat! Each morning on this eight-day tour of Norway, you`ll wake up to a new view aboard our ship, after having cruised overnight through the fjords of the most breathtaking mountain ridge of the Arctic Circle, and spend the rest of the day snowboarding through knee-deep powder down to the water`s edge ( I Reisa er det ett selskap som tilbyr toppturer. I Nordland er det ett par aktører i tilknytning til Sjunkhatten barnas nasjonalpark som tilbyr sail and ski-turer og toppturer. I Junkerdal har det ikke blitt satset på dette Utstyrsutleie I alle områdene er det en rekke tilbud om utleie av diverse utstyr, særlig går båtutleie igjen som ett av tilbudene, og man har da gjerne flere båter man kan tilby kundene. I Lomsdal- Visten er det flere som har båtutleie, og som satser stort på turistfiske. Disse aktørene tilbyr gjerne båtutleie som et ekstratilbud i tilknytning til for eksempel rorbuutleie. Ellers tilbys utleie av sykler, scootere, kanoer og kajakker i tilknytning til de fleste nasjonalparkene Fiske og jakt Mange aktører i tilknytning til de vernede områdene selger jakt- og fiskekort for bruk i de vernede områdene. Dette er gjerne biinntekter som for eksempel bensinstasjoner, kiosker og lignende kan få ved å selge kortene. Også privatpersoner selger fiske- og jaktkort, uten at inntektene går til dem, men heller til et grunneierlag eller lignende. For eksempel kan elgjakt være kommersiell hvis grunneierlag eller Finnmarkseiendommen selger jaktlisenser for dette Annet Det er også en rekke andre aktiviteter man kan gjøre i de vernede områdene, men dette er gjerne aktiviteter som er mer spesielle for hvert enkelt område. I Finnmark tilbys spa og sauna av flere aktører, gjerne som et tilskudd til andre aktiviteter, og som en avslutning på disse. I tilknytning til Varangerhalvøya tilbys blant annet filetskjæringskurs, fuglesafari, padling, fotosafari, fuglekikking, og trugeturer. Dette er tilbud som aktørene kan tilbys ved forespørsel for grupper. I tillegg arrangeres det en naturfilosofisk festival, scootercrossløp (Arctic Giant), snøballkamp (Yukkigassen) og heksekonferanse i området. I Øvre Pasvik satser man også på fuglesafari, gruvesafari, reinsdyrkjøring, tiurlek med mer. Dette viser at området har kreative folk som bruker det spesielle i området og naturen til videre utvikling. Både i Reisa og Lyngsalpan kan man være med på breturer, det er et fåtall aktører som tilbyr slike aktiviteter her. I Sjunkhatten barnas nasjonalpark er det aktører som tilbyr elgsafari, grotting, vannskiaktiviteter, bryggedans med mer. Mange av aktivitetene her gjenspeiler at kystkulturen er sterk i Nordland. Dessuten er området et område hvor det er mye havørn, og flere aktører tilbyr havørnsafari til kundene sine. I tilknytning til Junkerdal nasjonalpark er det en aktør som tilbyr flysafari, teambuilding med mer. På Vega kan man bo sammen med fuglevokterne på Lånan og se hvordan de jobber med ærfuglene, noe som kalles en eksklusiv opplevelse. 16

19 I alle områdene kan man få spesielle matopplevelser. Noen tilbyr matservering i lavvo, på Varangerhalvøya tilbys kveldsmat i fjæra, noen av båtturene tilbyr også mat i forbindelse med båtturene og i Junkerdal kan man få en villmarkskveld i lavvo, inkludert mat. Generelt for disse er at det stort sett satses på lokal mat ved spesielle tilstelninger, og at man bør forhåndsbestille. Enkelte av områdene har også leirskoler i tilknytning til området. Her vil vi spesielt trekke fram Bønå villmarkssenter som ligger innerst i Vistenfjorden i Vevelstad kommune. Gården er uten veiforbindelse, og båt er eneste transportmiddel fram til gården. Her tilbys leirskole med naturen i sentrum: Vi kan nå tilby et variert opplegg for skoleklasser med naturen i sentrum. Elevene vil få et innblikk i hvordan livet på Bønå gård er i dag og hvordan det har vært tidligere. Vi vil prøve å stimulere til at elevene vil bli glad i naturen, med aktiviteter som er varierte og for enhver smak og som dekker opp for mange av målene i L-97. Vi ønsker med dette å invitere din skoleklasse til Skoleuke i ødemarka hos oss på Bønå ( Ulike aspekter av kultur kan også kommersialiseres. Dette kan for eksempel være deler av kystkulturen som benyttes bevisst for salg, eller det kan være deler av den samiske kulturen. For eksempel er det flere aktører i Finnmark som selger duodji, blant annet Taiga Husky, Taiga Duodji: Det spesielle i vår produksjon er de produkter som har en klar kulturell forankring i den østsamiske tradisjon, bruk av fiskeskinn, fiskeperler og glassperler. Preparering av fiskeskinn gjøres på gammelt vis uten kjemiske tilsetninger eller bruk av maskiner. Det tar minimum 4 dager å bli ferdig med en produksjon. De østsamiske teknikkene er for tiden lite utbredt. Så vidt vi vet, er vi de eneste i Norge som behersker dette handverket. For øvrig finnes liknende produkter i Finland og i Russland, da i liten målestokk ( 3.3 FRILUFTSLIV En rekke aktiviteter befinner seg i grenseland mellom friluftsliv og kommersiell aktivitet, f.eks organiserte turer med Turistforeningen. Ferdsel og aktiviteter som ikke er organiserte og heller ikke har noe kommersielt tilsnitt vil i hovedsak dreie seg om individuelle aktiviteter og mer tradisjonelle friluftsaktiviteter. Men også disse legger igjen penger i randsonene for servicetilbud som bensin, mat med mer (Fedreheim and Sandberg 2007). Ulike typer aktiviteter som vi snakker om her kan være fjellturer, fisketurer, bærturer, soppturer, jaktturer, skiturer, toppturer med mer. Slik ferdsel er vanskelig å måle, men Nordland fylkeskommune i samarbeid med Fjelltjenesten (Statskog) har satt i gang et prosjekt med tellematter i innfallsportene til nasjonalparkene i Nordland (Kristensen 2008). Gjennom å registrere antall tråkk på disse, kan man også følge med hvor mange som besøker området. Metodikken er imidlertid begrenset, i og med at den kun måler i løpet av sommersesongen. En rekke aktører tilbyr organiserte aktiviteter i nasjonalparker uten at disse er kommersielle. Utkastet til forvaltningsplanen for Junkerdal nasjonalpark er et godt eksempel på aktiviteter som kan regnes inn under denne kategorien: All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for guidede fotturer. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, universiteter, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Se for øvrig forvaltningsplanen (Fylkesmannen i Nordland 2006: 30). 17

20 3.3.1 asjonalparksentre Blant annet arrangerer flere av nasjonalparksentrene turer inn i de vernede områdene, eller aktiviteter på sentrene. Disse aktivitetene dreier seg hovedsakelig om informasjon om området, bruken av dette og om verneformålet. Følgende nasjonalparker av de PROBUS ser på har nasjonalparksentre tilknyttet parken: Øvre Pasvik nasjonalpark: Øvre Pasvik nasjonalparksenter Reisa nasjonalpark: Halti nasjonalparksenter Rago nasjonalpark: Nordland nasjonalparksenter Junkerdal nasjonalpark: Nordland nasjonalparksenter Nordland nasjonalparksenter har blant annet tilbudt soppkurs, geologikurs, kurs i gammebygging, utdanningstilbud rettet mot barn og unge, kiteing med mer. Felles for disse er at nasjonalparksenteret i stor grad både samarbeider meg andre aktører og at de arrangerer aktiviteter på egenhånd (Fedreheim and Skogvold 2007) Den orske Turistforening DNT er den største friluftslivsorganisasjonen i Norge med rundt medlemmer. Disse er tilknyttet 55 lokale medlemsforeninger over hele landet. DNT har rundt 450 hytter som er åpne både for medlemmer og ikke-medlemmer. Videre har DNT et rutenett som de merker og vedlikeholder. Dette nettet innebærer rundt km merkede sommerstier og rundt km kvistede vinterløyper. I tillegg arrangerer DNT turer, kurs og arrangementer, og har årlig rundt deltakere på disse. Det er ingen hytter i tilknytning til Varangerhalvøya og Øvre Pasvik nasjonalparker. I Reisa nasjonalpark ligger to hytter i nasjonalparken, og to hytter i randsonen. I Lyngsalpan landskapsvernområde er det ingen hytter, men det ligger ei hytte rett ved grensa til nasjonalparken. I Junkerdal nasjonalpark ligger fire hytter innenfor nasjonalparken, mens tre hytter ligger i randsonen. Sør-Varanger turlag arrangerer turer inn i Pasvikdalen, men i lite omfang. Bodø og Omegns Turistforening (lokallag av DNT) arrangerer flere turer inn i Sjunkhatten barnas nasjonalpark og i Junkerdalen nasjonalpark årlig. Disse går både på sommer- og vinterføre. Noen turer arrangeres i samarbeid med Sulitjelma og Omegn turistforening (SOT), men SOT arrangerer også flere turer på egenhånd inn i Junkerdal. Også Troms turlag har turer inn i de vernede områdene. 3.4 PRIMÆR ÆRI GER BEITEBRUK Reindrift Reindriftsaktørene regnes også som kommersielle aktører her, men ikke som tilbydere av organiserte aktiviteter. Detaljer om reinbeitedistriktene som berøres av de vernede områdene vi ser på er i Tabell 2. Begge nasjonalparkene i Finnmark er reinbeitedistrikter, på Varangerhalvøya er det ett reinbeitedistrikt, reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga (Varangerhalvøya) med 15 siidaandeler, 75 personer involvert og totalt rein. I Pasvik er det ett reinbeitedistrikt, reinbeitedistrikt 5a/c Veažir ja Girkonjárga, som har seks siidaandeler, involverer 26 personer og har et øvre reintall på I Reisaområdet er det totalt syv reinbeitedistrikter som beiter; 36 Cohkolat ja Biertavárri, 42 Beahcegealli, 35A Fávrrosorda, 34 Ábborášša, 37 Skárfvággi, 39 Árdni/Gávvir og 19/32T 18

21 Ivgulàhkku. Disse har totalt 59 siidaandeler med 302 personer involvert i siidaandelene. Det totale reintallet for disse er på rein. Lyngsalpan landskapsvernområde har to reinbeitedistrikt, 19/32T Ivgulàhkku og 33T Ittunjàrga. Totalt er det syv siidaandeler i disse to områdene, med 27 personer involvert og rein. Ett av distriktene, 19/32T Ivgulàhkku, beiter både i Reisa nasjonalpark og i Lyngsalpan landskapsvernområde. Sjunkhatten dekkes av reinbeitedistrikt 26 Duokta med tre siidaandeler, 17 personer og et fastsatt reintall på 900. I Junkerdal nasjonalpark er reinbeitedistrikt 31 Balvatn med to siidaandeler, 11 personer og et øvre reintall på I tillegg har to svenske samebyer beiterett i Junkerdal. Utredningsområdet for Lomsdal-Visten berører to reinbeitedistrikter; 20 Jillen-Njaarke og 18 Voengelh- Njaarke. Disse har totalt 11 siidaandeler, 85 personer og et øvre reintall på Totalt sett i de vernede områdene vi ser på i PROBUS er det 14 reinbeitedistrikter, med 98 siidaandeler, 507 personer inkludert og med et totalt øvre reintall på

22 Tabell 2: Oversikt over reinbeitedistrikter i de vernede områdene (tallene er hentet fra og Ressursregnskapet for reindriftsnæringen 2006/2007) Vernet område Reinbeitedistrikt Areal i km2 Siidaandeler Fastsatt reintall Pers. i siidaand. Sommer- /vinterbeite Varangerhalvøya 6 Várjjatnjárga Sommer Øvre Pasvik 5a/c Veažir ja Girkonjárga Vinter Reisa 36 Cohkolat ja Biertavárri Sommer 42 Beahcegealli Sommer 35A Fávrrosorda Sommer 34 Ábborášša Sommer 37 Skárfvággi Gjennomreise 39 Árdni/Gávvir, Arnøy/Kågen Gjennomreise 19/32T Ivgulàhkku Gjennomreise TOTALT Reisa Lyngsalpan 19/32T Ivgulàhkku Sommer 33T Ittunjàrga Sommer TOTALT Lyngsalpan Sjunkhatten 26 Duokta Helårs Junkerdal 31 Balvatn Helårs Luokta-Mavas Sommer Semisjaur- jarg Sommer Lomsdal-Visten 20 Jillen-Njaarke Helårs 18 Voengelh-Njaarke Sommer TOTALT Lomsdal-Visten SUM 14 (og to samebyer) Annet beite Alle områdene har også annen form for beite enn reindrift. Det er sau i alle områdene, mens noen områder har geiter (Lyngsalpan) og storfe (Lomsdal-Visten og Junkerdal). I Lomsdal- Visten beiter rundt 2500 sau i området (Høberg and Eilertsen 2004). Beiting er en aktivitet som i liten grad berøres av et vernevedtak, og aktiv beiting har i mange tilfeller også bidratt til verneformålet i enkelte områder. Kulturlandskapsbevaring er nemlig ett av formålene i mange verneområder, for eksempel i Lyngsalpan hvor forskriftene sier at formålet blant annet er å ta vare på kulturpåvirkning som preger landskapet (FOR ). 3 1 av disse er uten rein 4 1 av disse er uten rein 5 Det totale beitearealet vil være overlappende, og tallene vil derfor ikke gi noen mening for dette 6 Det totale beitearealet vil være overlappende, og tallene vil derfor ikke gi noen mening for dette 7 Dette er en sameby i Sverige som har beiterettigheter på norsk side. 8 Dette er en sameby i Sverige som har beiterettigheter på norsk side. 9 Det totale beitearealet vil være overlappende, og tallene vil derfor ikke gi noen mening for dette 20

23 3.4.3 Havbruk Helgeland er en region med gode naturforhold for fiskeoppdrett, og verneforslaget for Lomsdal-Visten inkluderer to fjorder; Storfjorden og Okfjorden. I tilrådningen fra Fylkesmannen i Nordland til Direktoratet for naturforvaltning er dette området foreslått vernet som landskapsvernområde, mens Direktoratet for naturforvaltning går inn for at dette blir en del av nasjonalparken. Utredningsgrensa dekket et område som inneholdt en lokalitet for oppdrett av matfisk av laks og ørret, men dette området ble ikke tatt med i grenseforslaget som nå ligger hos Miljøverndepartementet. Imidlertid er dette i umiddelbar nærhet til verneområdet, og dermed også i randsonene til dette. Det er videre en rekke lokaliteter i randsonen til Lomsdal-Visten nasjonalpark (Sæther et al. 2004). Verneforslaget for Sjunkhatten nasjonalpark inkluderer flere fjorder; Mistfjorden, Sørfjorden, Nordfjorden og Sjunkfjorden. I tillegg går vernegrensa langs Nevelsfjorden og Sørfolda (delvis). Det er ingen konsesjoner innenfor verneområdet her heller, men en rekke grenser opp mot verneområdet og ligger i randsonene til Sjunkhatten nasjonalpark (Larsen et al. 2005). På Vega er det fire skalldyrlokaliteter og to lokaliteter for matfisk av laks. Skalldyrlokalitetene ligger alle i verdensarvområdet og i randsonen til øya Vega. De to lokalitetene for matfisk av laks ligger utenfor selve verdensarvområdet, men i det som kalles buffersone til denne. Lyngsalpan landskapsvernområde grenser flere steder til sjøen, men det er ingen fjorder som er inne i verneområdet. I Storfjorden er det flere lokaliteter; to lokaliteter for oppdrett av matfisk av laks og ørret, samt et klekkeri og en lokalitet for andre arter. I Sørfjorden er det en skalldyrlokalitet Dunvær I begrunnelsen for at Vega fikk verdensarvstatus inkluderes følgende: Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område nær Polarsirkelen, basert på den nå unike tradisjonen med ærfugldrift. Statusen er også en hyllest til kvinners bidrag til dunprosessen ( Sommeren 2007 var hele 17 fuglevoktere i arbeid på sju vær: Muddvær, Halmøy, Hysvær, Skjærvær, Flovær, Lånan og Kilvær. Disse fuglevokterne bygde mer enn 2500 reir og hadde 1020 fugl som hekket. Dette ga dun til rundt 15 dyner, noe som er en økning på mellom 30 og 40 % fra året før. Målet er at det i løpet av de nærmeste årene skal etableres dunvær også på Bremstein og Tåvær ( 21

24 4 MILJØTILPASSET REISELIV En lang rekke av de aktivitetene som vi har sett nærmere på, og som tilbys i nasjonalparker er reiselivsrelaterte aktiviteter. Dette var også målsetningen i Fjellteksten, nemlig det å øke naturbasert turisme i nasjonalparkene. Når det gjelder det miljøtilpassede reiselivet, har det vist seg at kjært barn har mange navn, og en rekke navn brukes om dette: Økoturisme Geoturisme Bærekraftig reiseliv/turisme Naturbasert turisme Vi vil her gå gjennom noen av disse begrepene, og gå kort gjennom Norges politikk på området. 4.1 ØKOTURISME Begrepet økoturisme er av Den internasjonale økoturismeforeningen definert som følger: "Responsible travel to natural areas that conserves the environment and improves the wellbeing of local people" ( I dette ligger at alle som har med turisme å gjøre skal jobbe for å minimalisere naturpåvirkningene av denne, for å skape en miljømessig og kulturell oppmerksomhet, for å gi gode opplevelser og erfaringer for både besøkende og vertskap, for å gi direkte økonomiske gevinster for verneformålet, og for å skape større oppmerksomhet rundt vertslandets politiske, miljømessige og sosiale forhold. I Norge har GRIP og WWF i samarbeid med Innovasjon Norge jobbet med en nasjonal satsning på økoturisme. Målet med dette prosjektet var å motivere naturbaserte reiselivsbedrifter til å drive virksomheten på en måte som tar hensyn til natur, kultur, miljø og lokalsamfunn. Prosjektet skal utvikle og etablere økoturisme som konsept, nettverk og marked for naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge. Dette innebærer følgende ( 1. Utvikle norsk økoturismekonsept med klare retningslinjer og miljøkrav til reiselivsnæringen (inkl. mulighet for sertifisering), enten de opererer i eller utenfor vernede områder. 1. Gjøre konseptet kjent og akseptert i næringen. 2. Utvikle opplæringskonsept og veiledning som skal legge til rette for produktutvikling i næringen og sikre høy kvalitet på norske økoturismeprodukter. 3. Utvikle og gjennomføre markedsstrategi for å sikre kobling av norske økoturismeprodukter og relevante markeder. 4. Etablere norsk økoturismenettverk for å sikre kontinuitet og identitet for norsk økoturisme. Konseptet skal dessuten inneholde en kommersiell dimensjon som innebærer et fokus på økonomisk bærekraftighet. Per i dag har 7 bedrifter blitt godkjente økoturismebedrifter i Norge. Egalia i Saltdal kommune har vært med i prøveprosjektet, men er ikke en av de godkjente bedriftene. 22

25 Økoturismebegrepet er fokusert på reiselivsbedriftene og på naturbaserte reiser. Det har også en klar fokus på miljø-, natur- og kulturbevaring ( Den typiske internasjonale økoturisten er i følge Den internasjonale økoturismeforeningen definert som følger (The International Ecotourism Society 2000): år 50/50 kvinner og menn 82 % er høyt utdannede (høyskole) 60 % ønsker å reise som par, 15 % reiser med barn, 13 % reiser alene Over 50 % ønsker turer som varer 8-14 dager Økoturister er villige til å betale mer for reisen og opplevelser enn vanlige turister. 26 % sier de kan bruke mellom 1000 og 1500 USD på turen Viktige elementer for ferien: villmark og ville dyr, vandring Motivasjon for framtidige turer: o Oppleve landskap og natur o Oppleve nye steder og erfaringer 4.2 GEOTURISME Geoturisme definers av National Geographics Center for sustainable development som tourism that sustains or enhances the geographical character of a place - its environment, culture, aesthetics, heritage, and the well-being of its residents ( Geoturisme fokuserer dermed på hele reisemålet/destinasjonen. National Geographics har utarbeidet et charter 10 for geoturisme, som Norge som land nummer to (etter Honduras) har signert. I Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan for reiselivsnæringene heter det om geoturisme at det brukes om helheten i destinasjonen, alt som gjør stedet unikt, så som flora og fauna, historie, vakre landskaper, tradisjonell arkitektur, lokal kultur og mat" ( 4.3 BÆREKRAFTIG REISELIV/TURISME WWF definerer bærekraftig turisme som turisme som tar hensyn til kultur, miljø og økonomi, og som møter behovene for dagens turister mens det ivaretar muligheten for det samme i fremtida. Den internasjonale økoturismeforeningen definerer bærekraftig turisme slik: "Tourism that meets the needs of present tourists and host regions while protecting and enhancing opportunities for the future" ( Føderasjonen for Europas natur- og nasjonalparker (EUROPARC) har utviklet prinsipper for, og et charter for, bærekraftig turisme. Charteret definerer bærekraftig turisme som: any form of development, management or tourist activity which ensures the long-term protection and preservation of natural, cultural and social resources and contributes in a positive and equitable manner to the economic development and well-being of individuals living, working or staying in protected areas ( Gjennom å forplikte seg til charteret skal man implementere en lokal strategi for bærekraftig turisme

26 4.4 ATURBASERT TURISME ordlandsforskning F-arbeidsnotat nr. 1017/2008 Naturbasert turisme er et begrep som favner videre enn de ovennevnte begrepene. Dette omfatter reiser hvor hensikten er å nyte naturen eller oppleve uberørt natur. Aktører som tilbyr naturbaserte aktiviteter er derfor aktører som bruker naturen som ressurs i deres tilbud. Dette betyr at naturbasert turisme ikke trenger å være bærekraftig turisme eller økoturisme, men at naturbasert turisme kan være skadelig for naturen og miljøet. I litteraturen deles gjerne naturbasert turisme inn i tre typer (Valentine 1992, henvist i Mehmetoglu and Abelsen 2004: 2): De aktivitetene (opplevelsene) som er avhengige av naturen (for eksempel skiturer, rafting med mer) De aktivitetene (opplevelsene) som er utvidet av naturen (for eksempel camping) De aktivitetene (opplevelsene) der naturen spiller en tertiær rolle (for eksempel bading) 4.5 OPPSUMMERI G Begrepsbruken rundt det miljøtilpassede reiselivet har vært svært varierende, og til en viss grad forvirrende. Prosjektet som er satt i gang for å definere økoturisme i Norge er derfor svært nødvendig. Slik de ulike begrepene er definert her, opererer de på ulike nivåer: Naturbasert turisme er det overordnete nivået som kun sier noe om at naturen brukes som ressurs i reiselivsutviklingen, og som dermed ikke sier noe om miljøhensyn Bærekraftig reiseliv/turisme er også på et mer overordnet nivå, og sier noe om at den generelle turismen skal skje på en måte som ivaretar fremtidige generasjoners muligheter til å ha de samme opplevelsene som denne generasjonen Geoturisme fokuserer på helheten på destinasjonen, og sier ikke noe om at denne skal være bærekraftig for fremtidige generasjoner. Det er mer fokus på at geoturisme skal bidra til å bevare eller forbedre miljøet Økoturisme er et begrep som er mer på aktørnivå, og som viser til mer konkrete mål for hvordan turismeaktørene kan handle for å være mer miljøvennlige At Norge har et potensial når det gjelder naturbasert turisme er tydelig, og bekreftes blant annet av årets Country Brand Index ( CBI_2008/CBI_2008_Release.pdf) som ble presentert på reiselivsmessen World Travel Market 10. November i år. Denne er utarbeidet av Futurebrand og gjøres årlig. Det er da merkevarebygging i reiselivsbransjen som er i fokus. I årets kåring presenteres Norge som det fjerde vakreste landet i verden, kun slått av New Zealand, Maldivene og Sveits. I tillegg kåres Norge til det tryggeste landet å reise til. 24

27 5 OPPSUMMERI G ordlandsforskning F-arbeidsnotat nr. 1017/2008 Dette arbeidsnotatet har presentert aktivitetene som skjer i og rundt nordnorske verneområder. I tillegg har notatet sett på ulike begreper for miljøtilpasset reiseliv som alle deler ideen om bruk på naturens vilkår. Grunnideen bak all naturbasert turisme som skjer i tilknytning til, og innenfor, de vernede områdene er at denne skal være bærekraftig og skje på en minst mulig miljøskadelig måte. Dette innebærer at man selv om forbudet mot kommersiell turisme er opphevet, likevel har en rekke retningslinjer for hvilke aktiviteter man kan gjøre i disse områdene. De områdene som PROBUS har valgt ut har svært variert grad av aktiviteter. Notatet har vist at det skjer en rekke aktiviteter i de vernede områdene, men vi kjenner ikke til verken det økonomiske eller miljømessige omfanget av disse. Det er likevel verdt å merke seg at dette vil være småskala reiseliv, og at omfanget derfor neppe er særlig stort. Svært mange av de aktørene vi har vært i kontakt med har turismesatsningen som en bijobb/biinntekt. Et generelt trekk ved næringsaktiviteten som pågår i vernede områder i er at den i stor grad er en tilleggsnæring til annen drift. Det er ikke mange aktører som har de vernede områdene som sin hovednæring, men snarere som en hobby eller fritidsgeskjeft. Dette henger også sammen med hva som er formålet med bedriften. Mange beskriver utvikling av lokalsamfunn som den viktigste drivkraften, mens enkelte ikke har noe klart definert utgangspunkt, annet enn at de eier en hytte som de like gjerne kan leie ut til folk som reiser forbi. Andre igjen har et klart kommersielt formål for aktiviteten; de gjør strategiske investeringer i et marked og forventer avkastning på sikt. Et annet interessant trekk er at mange av aktørene vi har vært i kontakt med ikke er interessert i å ekspandere for mye, de vil i enhver situasjon avveie veksten opp mot naturgrunnlaget. Og de ønsker i mange sammenhenger å selge det urørte og stillheten, noe de ikke vil oppnå ved å bli for store. Derfor er de aktørene vi har sett på her i stor grad små bedrifter. I tillegg til disse mer generelle trekkene er det stor variasjon i hva som tilbys i de ulike områdene. En kort oppsummering er presentert i Tabell 3 under. Tabell 3: Oppsummering av næringsaktivitet i de vernede områdene Vega Lomsdal- Visten Reisa Sjunkhatten Junkerdal Lyngsalpan Varanger -halvøya Øvre Pasvik Overnatting Mat Reiseliv Reindrift Husdyrbeite Oppdrett Dunvær Sum enheter Gjennomgangen har vist noen av de gode eksemplene vi har funnet i vårt arbeid med de ulike områdene, og ser man på Tabell 3 er det en del tall som skiller seg spesielt ut, disse vil vi nå diskutere nærmere. Når det gjelder overnatting kan mange av tallene her forklares ut fra beliggenhet. Øvre Pasvik er ikke like tilgjengelig som andre områder, og har ikke like mange tettsteder i SUM 11 Disse tallene gjenspeiler antall siidaandeler 25

28 områdene rundt som Varangerhalvøya har. Samtidig er Øvre Pasvik et område som er kjent for friluftsliv og naturopplevelser, Pasvikdalen har et navn som bærer selv uten vernestatusen. I tillegg er ikke området tilgjengelig fra alle kanter på samme måte som Varangerhalvøya, Lyngsalpan og Lomsdal-Visten. Øvre Pasvik grenser både mot Russland og Finland og vil derfor ha mindre innfallsporter og dårligere tilgjengelighet. På Vega har det skjedd en bevisst utvikling hvor man har utnyttet seg av verdensarvstatusen for å få til flere overnattingstilbud. Dette gjenspeiles i variasjonene her, Vega (sammen med Varangerhalvøya) er de eneste områdene som har tilbud innenfor alle de kategoriene vi har operert med, og Vega har hele 8 rorbuer som tilbyr overnatting. Dette kan også forklares ut fra de naturgitte forholdene og beliggenheten, rorbuene ligger på hovedøya og gjenspeiler det attraktive med Vega, nemlig sjøen og mulighetene man har til å oppleve en vakker skjærgård. I tillegg til beliggenheten som er hovedforklaringsfaktor for det høye tallet på Varangerhalvøya, vil også vernestatus ha betydning, noe som kan forklare de høye tallene på Vega. Her er overnattingstilbudene på hovedøya og er ikke innenfor noe vernet område. Samtidig ligger det i randsonen til verdensarvområdet, og Vega har også mer bebyggelse helt i grenseområdet til det vernede området enn de andre har. Dette skyldes nok at en verdensarvstatus ikke verner et område på lik linje med vern etter naturvernloven, og at det stilles andre krav til områdene som vernes etter naturvernloven. Med tanke på matservering er det her ingen store forskjeller i tallene. Det gjennomgående er at aktørene har et fokus på lokal mat og råvarer fra nærområdene. Innovasjon Norge viser at det autentiske og ekte etterspørres i større grad av turister som besøker Norge. Opplevelser er i fokus, og lokale kulturopplevelser med mat og nærhet til naturen vil etterspørres i større grad ( Innen grupperingen reiseliv har vi plassert en rekke aktiviteter, også disse er sterkt knyttet til beliggenhet, men også til områdets status uavhengig av vernestatusen. Her har allerede Pasvikdalen blitt nevnt, og dette er et område som tiltrekker seg mange turister. En undersøkelse gjennomført av Fylkesmannen i Finnmark viser at mange europeere besøker området, og at det er naturen som tiltrekker dem og den roen man kan finne der (Fylkesmannen i Finnmark 2007). Lyngsalpan har en lignende status, og er kjent langt utenfor landets grenser som et område med vill, urørt og høyfjellsnatur som lokker til seg mange skikjørere. Dette gjenspeiles blant annet i det store antall tilbydere av såkalte sail and ski tilbud som vi har beskrevet i kapittel Den fremtidige Sjunkhatten nasjonalpark vil bli en av landets mest bynære nasjonalparker og er et område som er i flittig bruk allerede i god tid før det får vernestatus. Det er interessant å legge merke til at relativt få aktører tilbyr guiding i de vernede områdene, noe som i intervjuer nevnes som vanskelig å få til og veldig byråkratisk. Samtidig opplever mange det som vanskelig å ta turister inn i vernede områder når man ikke kan benytte motorisert ferdsel. Imidlertid er det også flere tilbud som lykkes med dette, og bruker hunder eller hester inn i området, her kan særlig Junkerdal (hunder) og Reisa (hester) trekkes fram. Noen av aktørene tilbyr opplevelser og aktiviteter som er godt tilpasset det området aktørene benytter. For eksempel har Lyngen kommune mange tilbud innenfor Inn på tunet (grønn omsorg / gårdsturisme), noe som må sees i sammenheng med en satsning innenfor landbruket på å få til alternative næringer til den mer tradisjonelle gårdsdriften. Det samme gjelder fremveksten av dunværdriften på Vega, og særlig det fokuset dette har fått i etterkant av verdensarvstatusen, og den vekst som har skjedd i løpet av de siste årene (se kapittel 3.4.4). 26

29 Når vi ser på reindrifta er dette en stor og viktig aktør i de vernede områdene. Her er det særlig mange aktører i tilknytning til Reisa nasjonalpark, noe som nok i stor grad skyldes at det er et grenseområde mellom Finnmark og Troms, og at det er en trekklede på vei til sommerbeite. Vernede områder er ofte en fordel for reindrifta så lenge denne sikres gode arbeidsvilkår. Et vernet område vil også beskytte reindrifta mot tekniske inngrep, og slik sett bidra til å sikre beitegrunnlaget. Det er husdyrbeite i alle områdene vi ser på i prosjektet, og disse har i stor grad bidratt til å skape og opprettholde det landskapet som er der i dag og som har blitt vernet. Når det gjelder beite er det ikke noen spesielle faktorer som utmerker seg ved de utvalgte områdene. Det er konsesjoner for oppdrett i tilknytning til alle de vernede områdene som har sjøareal med i verneområdet (Vega, Lomsdal-Visten, Sjunkhatten, Lyngsalpan og Varangerhalvøya). I tillegg er det et klekkeri i Pasvikdalen. 27

30 6 REFERA SER ordlandsforskning F-arbeidsnotat nr. 1017/ REFERA SER TIL DELER AV DATAGRU LAGET FOR KARTLEGGI GE : Andersen, Oddgeir, Christian Nellemann, Nina E. Eide, and Ingunn Vistnes Konsekvensutredning for vern og utredning for fylkesdelplan for Lomsdal-Visten. Konsekvensutredning reindrift. Oppdragsmelding 842. NINA Bjøru, Ronald, Håvard Berg, and Lars Henrik Kristiansen Konsekvensutredning Sjunkan - Misten, delutredning friluftsliv. Planteforsk Tjøtta Fagsenter Eilertsen, Svein Morten Konsekvensutredning Sjunkan - Misten, delutredning reindrift. Planteforsk Tjøtta Fagsenter Fylkesmannen i Finnmark Verneforslag og konsekvensutredning for Varangerhalvøya nasjonalpark. Høringsdokument. Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Nei til sammenknytningsløyper i Varangerhalvøya nasjonalpark. Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Konsekvenser for hytter og hyttebygging av Varangerhalvøya nasjonalpark. Fylkesmannen i Finnmark. Miljøvernavdelingen. Rapport nr Fylkesmannen i Nordland Konsekvensutredning for Junkerdal-Balvatn: Delutredning Friluftsliv. Rapportnr. 5/2003. Fylkesmannen i Nordland Forvaltningsplan for Vegaøyan Verdensarvområde Bodø. Fylkesmannen i Nordland Forslag til Forvaltningsplan for Junkerdal asjonalpark. Fylkesmannen i Nordland, and Fylkeskommune Nordland Felles fylkesdelplan og verneplan for Lomsdal-Visten. Bodø. Fylkesmannen i Nordland, and Fylkeskommune Nordland Kartlegging av friluftslivet i Lomsdal-Visten. 2/2004. Fylkesmannen i Nordland, and Fylkeskommune Nordland Bruk og vern i Lomsdal-Visten. Høring av fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven, verneplan etter naturvernloven og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Bodø. Høberg, Jørn, and Svein Morten Eilertsen Konsekvensutredning for verneplan i Lomsdal- Visten. Delutredning jordbruk. Planteforsk Tjøtta fagsenter Høberg, Jørn, Svein Morten Eilertsen, and Birger Volden Konsekvensutredning Sjunkan - Misten, delutredning jordbruk. Planteforsk Tjøtta Fagsenter Høberg, Jørn, Eva Narten Høberg, and Håvard Berg Konsekvensutredning Sjunkan - Misten, delutredning reiseliv. Planteforsk Tjøtta Fagsenter Karlsen, Jørn, and Elsemari Iversen Konsekvensutredning for Lomsdal-Visten, delutredning friluftsliv. Fylkesmannen i Nordland Nordland Fylkeskommune Kristiansen, Lars Henrik Konsekvensutredning Sjunkan - Misten, delutredning hytter og hytteutbygging. Planteforsk Tjøtta Fagsenter Larsen, Lars-Henrik, Sten-Richard Birkely, Bård Worum, and Rune Palerud Utredning til fylkesdelplan og konsekvensutredning for verneplan i Sjunkan-Misten. Deltema Havbruk. APN Akvaplan Niva Melby, Morten Wewer. 2004a. Lomsdal-Visten Konsekvensutredning Kraftressurser. Rapport 2004: 22. Miljøfaglig utredning Melby, Morten Wewer. 2004b. Lomsdal-Visten Konsekvensutredning Reiseliv og miljøbasert næringsutvikling. Rapport 2004: 23. Miljøfaglig utredning Melby, Morten Wewer Sjunkan - Misten Konsekvensutredning Kraftressurser. Rapport 2005: 42. Miljøfaglig utredning Midgaard, Nils Konsekvensutredning for verneplan i Lomsdal-Visten. Delutredning: skogbruk. Planteforsk Tjøtta fagsenter 28

31 Midgaard, Nils Konsekvensutredning for verneplan i Sjunkan-Misten. Delutredning: skogbruk. Planteforsk Tjøtta fagsenter Miljøverndepartementet Om lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr. 16. Vol. Rundskriv T-6/97: Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet Varangerhalvøya nasjonalpark er opprettet. Miljøverndepartementet, Nordisk ministerråd Allemannsrätten i orden. TemaNord 1997:501. Olli, Jan Konsekvenser for reindriftsnæringen av nasjonalpark på Varangerhalvøya. Fylkesmannen i Finnmark. Miljøvernavdelingen. Rapport nr Jaruma AS Sandberg, Audun Den frie ferdselsretten. In På tur i Fauske og SaltdalL. Bang, T. Loge and S. Sandvik: Fauske kommune og Saltdal kommune,. Statskog Årsrapport Svineng, Magne Konsekvenser for reiselivet ved nasjonalpark på Varangerhalvøya. Fylkesmannen i Finnmark. Miljøvernavdelingen. Rapport nr Jaruma AS Sæther, Kristin, Rune Palerud, Asle Guneriussen, and Lars-Henrik Larsen Utredning til fylkesdelplan og konsekvensutredning for verneplan i Lomsdal-Visten. Deltema Havbruk. APN Akvaplan Niva 6.2 LITTERATURREFERA SER Backer, Inge Lorange aturvern og naturinngrep. Oslo: Universitetsforlaget. Bay-Larsen, Ingrid "Partnerskapsbaserte bruks- og verneplanprosesser - Nordland fylkeskommune som regional utviklingsaktør." Bodø: Nordlandsforskning. Bay-Larsen, Ingrid, Ronald Bjøru, Svein Morten Eilertsen, and Gunn Elin Fedreheim Integrated Conservation Processes - A Tool for Reducing Conflicts in Area Conservation Processes. Paper read at Proceedings of the Third International Conference on Monitoring and Management of Visitor Flows in Recreational and Protected Areas. University of Applied Sciences Rapperswil, Switzerland, September Rapperswil. Berntsen, Bredo Grønne linjer. atur- og miljøvernets historie i orge. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS. Daugstad, Karoline, Bjørn Petter Kaltenborn, and Odd Inge Vistad "Vern - planer og prosesser. Identifisering av kunnskapsstatus og -behov." Trondheim: NINA-NIKU Senter for bygedforskning. Direktoratet for Naturforvaltning "Rapport til Miljøverndepartementet. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder." Oslo/Trondheim. Dybwad, Tom "Nasjonalparkar og næring - hand i hand?". Leikanger: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Falleth, Eva Irene, and Sissel Hovik "Lokal forvaltning av store verneområder. Erfaringer fra fire forsøk." Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Fedreheim, Gunn Elin Lokal deltakelse og konflikter i verneplanprosessen for Forollhonga nasjonalpark og tilgrensende landskapsvernområder. Hovedfagsoppgave, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, Trondheim. Fedreheim, Gunn Elin, and Audun Sandberg "Friluftsloven i et samfunn i utvikling." For publisering i revidert turbok for Hamarøy, Steigen og Sørfold. Fedreheim, Gunn Elin, and Anne Sofie Skogvold "Å åpne ei dør. Utviklingsmuligheter for Nordland nasjonalparksenter." Nordlandsforskning. Finansdepartementet "Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003." In "Fjellteksten". FOR Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid Suodjemeahcci, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, Troms. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen "Brukerundersøkelse i Øvre Pasvik nasjonalpark og omegn. Sommer og høst 2006." Fylkesmannen i Nordland "Forslag til Forvaltningsplan for Junkerdal Nasjonalpark." Bodø. 29

32 Hagen, Svein Erik "Utmarksbaserte næringer og lokal økonomi." Utmark 2003:1. Heiberg, M., H. M. Christensen, and Øystein Aas. 2005a. "Turisme i vernede områder -forprosjekt." Lillehammer: Norsk Institutt for Naturforskning. Heiberg, Mette Marie, Haakan M. Christensen, and Øystein Aas. 2005b. "Turisme i verneområder. Forprosjekt.": NINA. Heiberg, Mette Marie, Dagmar Hagen, and Haakan M. Christensen. 2006a. "Rammebetingelser og handlingsrom for næringsutvikling i verneområder - formelle styringsverktøy, grunneiers oppfatninger av handlingsrom og bruk av avbøtende og restaurerende tiltak." Norsk institutt for naturforskning. Heiberg, Mette Marie, Hanne Haaland, Haakan M. Christensen, and Øystein Aas. 2006b. "Muligheter for næringsutvikling i og rundt verneområder - med fokus på jakt, fiske og hytter." Oslo: Norsk institutt for naturforskning. Høberg, Jørn, and Svein Morten Eilertsen "Konsekvensutredning for verneplan i Lomsdal- Visten. Delutredning jordbruk." Planteforsk Tjøtta fagsenter. Jansen, Alf-Inge Makt og miljø. Om utformingen av natur- og miljøvernpolitikken i orge. Bergen: Universitetsforlaget. Kommunal- og miljøvernkomiteen "Innstilling fra kommunal- og miljøvernkomiteen om ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge." Kristensen, Jim Tovås "Registrering av ferdsel i friluftsområder i Nordland. Resultater " Statskog Fjelltjenesten, Nordland fylkeskommune. Enhet fysisk aktivitet og naturopplevelse,. Larsen, Lars-Henrik, Sten-Richard Birkely, Bård Worum, and Rune Palerud "Utredning til fylkesdelplan og konsekvensutredning for verneplan i Sjunkan-Misten. Deltema Havbruk." Akvaplan Niva. Lillehagen, Thomas "Verdiskaping og næringsutvikling i randsona av Forollhogna nasjonalpark." Utmark 2. Mehmetoglu, Mehmet, and Birgit Abelsen "Markedsinformasjon om naturbaserte turister." Alta: Norut NIBR Finnmark AS. Miljøverndepartementet "Ny landsplan for nasjonalparker." "Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge." Oslo: Miljøverndepartementet "Endringer i saksbehandlingsreglene i naturvernloven." Oslo "Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven." Oslo "Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II." Oslo "Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold." Oslo "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand." Oslo: Miljøverndepartementet "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand." Oslo: Miljøverndepartementet. Sandersen, Håkan T., and Ole Kristian Stornes ""Å rydde en ny sti". Medvirkning og partnerskapsbasert planlegging av Junkerdal Nasjonalpark." Bodø: Nordlandsforskning og Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. Skjeggedal, Terje "Verneplanprosesser - reelle konflikter eller institusjonelle forviklinger?" UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning (1/2007). Steen Jacobsen, Jens Kristian "Interesse for og besøk i nasjonalparker og andre naturområder blant utenlandske turister i Norge." Oslo: Transportøkonomisk institutt. Sæther, Kristin, Rune Palerud, Asle Guneriussen, and Lars-Henrik Larsen "Utredning til fylkesdelplan og konsekvensutredning for verneplan i Lomsdal-Visten. Deltema Havbruk." Akvaplan Niva. Teigland, Jon "Næringsmessige konsekvenser av vern av naturvernområder. En kunnskapsoversikt med forslag til tiltak for å bedre kunnskapene.": Vestlandsforskning. The International Ecotourism Society "Ecotourism statistical fact sheet." Troms Reiseliv "Reiselivsmessig bruk av verneområder i Troms." Storslett: Troms Reiseliv AS. Aas, Øystein, Mette Marie Heiberg, Hanne Haaland, Haakan M. Christensen, and Dagmar Hagen "Turistbedrifter i og rundt norske verneområder - Aktiviteter, utviklingstrekk, naturbruk, miljøtiltak, muligheter og utfordringer sett fra turistbedriftenes synspunkt." Norsk institutt for naturforskning. 30

33 Aas, Øystein, Odd Inge Vistad, Børre Dervo, Nina E. Eide, Bjørn P. Kaltenborn, Hanne Haaland, Oddgeir Andersen, Hanne Svarstad, Margrete Skår, and Christian Nelleman. 2003a. "Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet. Internasjonale erfaringer med forvaltning av menneskelig virksomhet i nasjonalparker. Kartlegging av næringsaktivitet i Dovrefjell- Sunndalsfjella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker. Litteraturstudie av økologiske, kulturfaglige og sosiale effekter av turisme i verneområder." Trondheim: NINA. Aas, Øystein, Odd Inge Vistad, Børre Dervo, Nina Eide, Bjørn P. Kaltenborn, Hanne Haaland, Oddgeir Andersen, Hanne Svarstad, Margrete Skår, and Christian Nellemann. 2003b. "Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet." I A fagrapport (72):83. 31

34 Vedlegg 1: Bakgrunnsinformasjon om de vernede områdene Varangerhalvøya Øvre Pasvik Lyngsalpan Reisa Sjunkan- Misten Junkerdal Lomsdal- Visten Vegaøyan Etablert (2003) Vernestatus NP NP LVO NP NP NP NP VA Fylke Finnmark Finnmark Troms Troms Nordland Nordland Nordland Nordland Kommune(r) Nesseby, Vardø, Vadsø, Båtsfjord Sør-Varanger Tromsø, Balsfjord, Lyngen, Storfjord Nordreisa Bodø, Fauske, Sørfold Km , , ,1 (39,8 sjøareal) Befolkning (2008) Nesseby: 856 Sør-Varanger: Tromsø: Nordreisa: Bodø: Vardø: Balsfjord: 4665 Fauske: 9480 Vadsø: Sørfold: 2000 Båtsfjord: Lyngen: Storfjord: 1893 Fauske, Saltdal Grane, Vefsn, Vevelstad, Brønnøy Vega , (69 landareal) Fauske: 9480 Vega: 1295 Saltdal: 4710 Grane: 1537 Vefsn: Vevelstad: 485 Brønnøy:

35 Vedlegg 2: Kart over Varangerhalvøya nasjonalpark med tilliggende verneområder (Kilde: 33

36 Vedlegg 3: Kart over Øvre Pasvik nasjonalpark med tilliggende verneområder (Kilde: 34

37 ordlandsforskning F-arbeidsnotat nr. 1017/2008 Aktiviteter i vernet natur i ord- orge Vedlegg 4: Kart over Reisa nasjonalpark med tilliggende verneområder (Kilde: 35

38 Vedlegg 5: Kart over Lyngsalpan landskapsvernområde (Kilde: 36

39 Vedlegg 6: Kart over Skipsfjord landskapsvernområde (Kilde: 37

40 Vedlegg 7: Kart over Rago nasjonalpark (Kilde: 38

41 Vedlegg 8: Kart over Junkerdal nasjonalpark og tilliggende verneområder (Kilde: 39

42 Vedlegg 9: Kart over utredningsområdet for Sjunkhatten barnas nasjonalpark (Kilde: C4XyL.pdf.file) 40

43 Vedlegg 10: Kart over forslag til vern i Lomsdal-Visten (Kilde: 41

44 Vedlegg 11: Kart over Vegaøyan verdensarvområde (Kilde: 42