Sanitet. Vinterfjellet. Fagblad. Livsfarlig kulde! Dette gjør du når pasienten er nedkjølt. Inviterer til kurs. Påskeberedskap.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sanitet. Vinterfjellet. Fagblad. Livsfarlig kulde! Dette gjør du når pasienten er nedkjølt. Inviterer til kurs. Påskeberedskap."

Transkript

1 Fagblad Sanitet Nr Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Tema:Redning i Vinterfjellet Livsfarlig kulde! Dette gjør du når pasienten er nedkjølt Påskeberedskap Norsk Folkehjelp er klare for påsken. Les om beredskapen i Veggli og Rollag Inviterer til kurs les om kurstilbudet og meld deg på kurs til sommeren

2 Fagblad Sanitet Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 2 ISSN Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: Bidragsytere dette nummer: Morten Føyen, Runi Putten, Svein Bekkjorden, Jon Halvorsen, Åsmund Møller Johansen, Anne Mette Johnsen. Bilder: Norsk Folkehjelp, Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag, Norsk Folkehjelp Årdal, Dag Erik Lutnæs, Cecilie H. Borgen. Forsidebildet: Tomas Vikner trener på forebygging av hypotermi. Foto: Morten Føyen/Norsk Folkehjelp. Leder Hva hvis det var en av dine nærmeste? Påsken nærmer seg. Våre rednings mannskaper har allerede rykket ut på en rekke redningsoppdrag. Oppdrag om vinteren krever høy kompetanse. Dårlig vær og lave temperaturer gjør at det ofte haster hvis man skal redde liv. Frivillige redningsmannskaper rykker ut på både snøskredulykker, leteaksjoner og på pasientoppdrag utenfor vei. Ofte er de frivillige mannskapene den eneste ressursen som er egnet til å løse oppdraget. Værforhold kan gjøre at verken luftambulanse eller redningshelikopter kan fly, og de ordinære prehospitale ressursene har til tider verken kompetanse eller utstyr til å bistå når veien tar slutt. Derfor er vi alle sammen helt avhengige av at vi har kompetente frivillige som kan rykke raskt ut når noen er i nød. Dessverre får vi regelmessig tilbakemelding om at mange mannskaper sliter med å få fri fra jobb når alarmen går. Problemstillingen er ikke ny, men det kan virke som om den blir stadig mer utbredt. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvorfor det er slik. Men den norske redningstjenesten er helt avhengig av at arbeidsgivere forstår verdien av frivillig innsats i redningstjenesten, og gir sitt bidrag gjennom å gi sine ansatte fra til å utføre redningsoppdrag. Vi har forståelse for at det på en arbeidsplass er mange oppgaver som må løses og at det er vanskelig å la de ansatte få fri for å utføre slike redningsoppdrag. Men ville det vært like vanskelig å gi dine ansatte fri for å bidra til å finne igjen en av dine nærmeste? Norsk Folkehjelp har tatt saken opp med justisministeren ved flere anledninger. Justisdepartementet har lovet at de skal se på saken, men så langt har lite skjedd. Vi håper departementet kan jobbe med denne saken i At vi sammen kan finne noen tiltak som gjør det lettere å få fri, men som også er med på å skape forståelse for den viktige jobben de frivillige mannskapene gjør. Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet.

3 Innhold [5] [6] [8] [13] [16] [24] [28] Minikurs for hjertestarter? Nye retningslinjer om opplæring fra Norsk Rescusitasjons råd. Høy beredskap for hyttefolket Les om vinterberedskapen til Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag. Når pasienten er nedkjølt Lær om hva du må gjøre når pasienten er nedkjølt. Frivillig ambulansetjeneste Kommer de frivillige organisasjonen til å kjøre ambulanse også i fremtiden? Påskeberedskap Les om påskeberedskapen og opplysningssentralen i Tromsø. Sentrale kurs 2010 Stor kurssamling med ny spennende vri! Velkommen til fjells! Les og meld deg på årets Bre og Fjell. - Motivasjonen er håpet om å kunne være en av dem som bidro til å redde liv. Svein Bekkjorden - Sanitetsleder Veggli og Rollag [6] [31] Vinnerne fra fotokonkurransen Se alle vinnerbildene! [13] [31] Redaksjonelt I dette nummeret setter vi fokus på vinterberedskap. Sanitetsleder Svein Bekkjorden fra Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag forteller om hvordan de har organisert sin beredskap, og du kan lese en lengre artikkel om generell nedkjøling. I tillegg kan du selvfølgelig lese litt om påskeberedskapen for de frivillige redningsorganisasjonene og om Norsk Folkehjelp sin opplysningssentral i Tromsø. Det er også viktig for oss å få informert om sommerens kurstilbud, og håper så mange som mulig melder seg på. Hvis du har innspill til saker, eller lyst til å skrive for oss, ta kontakt på e-post Håper bladet faller i smak. Vi ønsker alle sanitetsmannskaper lykke til med påskeberedskapen. Erlend Aarsæther Redaktør

4 Klar til å rykke ut? Redningsbutikken har utstyret du trenger når alarmen går. Se medlemsnett for produkter eller send en e-post til Mammut Logan extrem jakke Pris: 3500,- Ordinær pris 5500,- Redningsbutikken Gode produkter til gode priser!

5 Minikurs for hjertestarter? Er det tilstrekkelig å kurses på MiniAnne med hjertestarter for å bruke defibrillator? Ja, sier Norsk Resuscitasjonsråd. Tekst: Runi Putten Foto: Norsk Folkehjelp Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) kom våren 2009 med en ny anbefaling i forhold til opplæring av befolkningen i bruk av hjertestarter. Dagens hjertestartere er så sikre og enkle i bruk at de må oppfattes som en del av vanlig førstehjelp, sier NRR. De understreker hvordan et enklere kurskonsept kan bidra til økt opplæringsvirksomhet og dermed at flere overlever hjertestans. En lang rekke forskningsstudier viser også at kvaliteten på opplæring med MiniAnne er like god som ved tradisjonelle kurs. Hva med vårt personell? Samtidig er man helt klare på at personell som har et definert ansvar for å bruke en slik maskin slik som brannfolk, førstehjelpere i industrivern og frivillige organisasjoner, vektere, resepsjonister, øvrig helsepersonell m.m. fortsatt skal gjennomføre de ordinære DHLR kursene, inkludert en DHLR bok, med et godkjent HLR kurs i forkant. For mer informasjon, se hjemmesidene til Norsk Resuscitasjonsråd Krav til legfolk og de uten beredskap: Du skal gjennomføre kurset MiniAnne med hjertestarter eller tilsvarende kvalitetssikret selvtreningsprogram. Krav til helsepersonell, førstehjelpspersonell og andre med beredskap 1 Du skal fra før beherske basal HLR etter gjeldende retningslinjer ved å kunne dokumentere ett av følgende: NGF-kurs med godkjent instruktør i løpet av siste 6 månedene MiniAnne med hjertestarter eller tilsvarende kvalitetssikret selvtreningsprogram i løpet av de siste 6 månedene eller senest før grunnkurset på kursdagen. 2 Du skal få tilsendt grunnkursboka fra egen NRR-godkjent instruktør minst èn uke før grunnkurset, ha lest boka grundig og ha besvart alle oppgavene i boka. 3 Du skal gjennomføre Norsk grunnkurs i bruk av halvautomatisk hjertestarter med en NRR-godkjent DHL-instruktør. * Retningslinjer hentet fra Norsk Resuscitasjonsråd - for mer info se

6 Norsk Folkehjelp Sanitet Veggli og Rollag Høy beredskap for hyttefolket Tekst: - Motivasjonen er å bidra til å redde menneskeliv. Svein Bekkjorden Foto: Elmer Laahne Svein Bekkjorden Sanitetsleder i Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag. Sanitetsgruppa til Veggli og Rollag har alltid vært ei typisk vinterberedskapsgruppe. Om sommeren er det nærmest dvaletilstander. Vi venter til snøen igjen skal komme og vi kan ut å patruljere fjellet med snøscooter. Litt arbeid blir det alltids gjennom sommeren også, med veddugnader og vedlikehold av hytta, og kanskje et barmarkskurs. Men det er vinteren som er saliggjørende.

7 Det er viktig å trene regelmessig for å holde beredskapen på topp. Foto: Elmer Laahne Vi starter opp i slutten av januar eller begynnelsen av februar. Det er gjerne lite snø tidlig i sesongen, og det kan fort bli dyrt med scootere som finner både steiner, staur og andre fremmedlegemer gjemt av et alt for tynt lag med snø. Derfor venter vi til litt utpå vinteren med å ha fulle vakthelger. Det er også noe med og ikke beslaglegge for mange helger av hver enkelt. Vakta er fordelt på 3-4 vaktlag. Det er tilgangen på scootersjåfører og lagledere som gjør om vi kan ha 3 eller 4 lag. Har vi tre lag blir det fort ti personer på hvert lag. Det er mer passe med 7-8 personer på vakt og fire lag. Komforten på hytta er bedre da. Kjører for hyttefolket Vi driver en god del med frakt av varer for hyttefolket med scooter. Det har vært viktig på mange måter, det gir god inntjening, vi får mye kjøretrening og det er en grei måte å bli kjent på. Dessuten kommer vi i kontakt med hyttefolket. Ei god helg kan gi tre-fire tusen i kassa. Før drev vi også mye løypekjøring, men det har blitt mye mindre, spesielt fordi det ble krav om oppkjøring med tråkkemaskin. Rask respons tid Travle helger kan bety at scootersjåførene er ute mesteparten av dagen på oppdrag. Vi har to scootere som er i bruk. Vi har diskutert om vi skal holde en scooter på hytta i beredskap, men har kommet til at vi ikke vil gjøre det. Det vil bety bortfall av inntekter, og også lite aktivisering av mannskapene. Hvis det er aksjon, har vi vært såpass raske tilbake med scooteren at det ikke betyr noe. Utkallinger har vist at vi som regel er utrykningsklare på ti minutter. Ofte har vi vært hos pasientene, på hytter uten vei, i løpet av tjue minutter. Det er vi godt fornøyde med. Vinterferdigheter Aksjonsmessig har det vært forholdsvis stille en periode. Noen skader i løpet av vinteren, men mindre enn en leiteaksjon i gjennomsnitt i året. Skred har vi også vært forskåna mot den siste tida. Vi trener allikevel for disse scenarioene, for en vet aldri når det kan skje, og da gjelder det å ha mannskap som en kan stole på. Gjennom tingene vi gjør gjennom vinteren trener vi vinterferdigheter. Det er kanskje det viktigste for å ivareta sikkerheten hos eget mannskap. Scooterkjøring, kjentmannsegenskaper og snørekjøringsferdigheter er noe av det vi ser som viktigst for å yte effektiv og sikker hjelp. Det er også veldig viktig og ha gode førstehjelpskunnskaper, slik at en kan gi den hjelpen som trengs når uhellet er ute. Trener for å redde liv Det som har gjort vakthytta til en suksess er den fine kombinasjonen mellom uformell vakthelg med venner, dvs. mye støy og bråk fra fnisete tenåringsjenter og -gutter som er midt oppi sine livs største drama, til den absolutte mobilisering når uhellet er ute, hvor alle bidrar til å komme raskest mulig til unnsetning. For det er strengt tatt det som er inspirasjonen: Håpet om å kunne være en av dem som bidro til å redde liv. Får en dette i tillegg til fine naturopplevelser så er det lett å glede seg til vakta igjen skal begynne. Innlasting av pasient på scootersleden. Foto: Elmer Laahne

8 Et ukomplisert benbrudd er i ferd med å utvikle seg til en svært alvorlig tilstand Når pasienten er Nedkjølt

9 Til venstre: Pasienten pakkes godt inn i både bobleplast og jervenduk for å forebygge nedkjøling. Over: Det må ikke være slike forhold for at man skal være utsatt for generell nedkjøling. Erlend Aarsæther Utdannet sykepleier og jobber til daglig som sekretariatsleder for Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Morten Føyen Utdannet sykepleier og jobber til daglig som sanitetskonsulent i Norsk Folkehjelp. Alarmen går. En skiløper har falt og skadet foten inne på fjellet. Han er alene og det er i ferd med å bli mørkt. Temperaturen er rundt 0 grader, og det faller sludd. Første scooterpatrulje er fremme hos pasienten etter en time. Han har et brudd i leggen, og har ikke vært i stand til å bevege seg de siste to timene. Han har våte klær, er blek i huden og skjelver kraftig. Et i utgangspunktet ukomplisert benbrudd er i ferd med å utvikle seg til en svært alvorlig tilstand. Det er nå livsnødvendig å iverksette effektive tiltak for å forebygge nedkjøling og gjenvinne normal kroppstemperatur. Sannsynligheten for å bli nedkjølt dersom du skader deg utendørs i Norge er overhengende. Nedkjøling har en rekke konsekvenser som reduserer overlevelsessjansen. Derfor er det viktig at redningsmannskapene vet hvordan man skal forebygge og behandle hypotermi. Tekst: Erlend Aarsæther og Morten Føyen Foto: Morten Føyen/Norsk Folkehjelp Generell nedkjøling kan raskt utvikle seg til en livstruende tilstand. Når kroppstemperaturen faller, øker oksygenforbruket, blodets evne til å koagulere reduseres og kroppen bruker opp sine energireserver. Hvis temperaturen blir tilstrekkelig lav blir pasienten bevisstløs, og faren for hjertestans øker. Å opprettholde kroppstemperatur er derfor et spørsmål om liv og død. Alle personer som ikke kan bevege seg, vil bli nedkjølt dersom lufttemperaturen er under 28 grader. Med andre ord er alle pasienter som befinner seg utendørs i Norge utsatt for en viss risiko for nedkjøling. For disse pasientene er det mange faktorer som øker risikoen for rask nedkjøling. I tillegg kan det ta lang tid før hjelpen kommer frem, og evakueringstiden kan være lang. Særlig gjelder dette dersom pasienten ikke kan evakueres med helikopter. Derfor er det svært viktig at de frivillige ressursene i redningstjenesten har høy kompetanse og nødvendig utstyr til å forebygge nedkjøling. Om hypotermi Hypotermi, eller generell nedkjøling, innebærer at kroppens kjernetemperatur har falt under 35 grader. Det er helt nødvendig at det iverksettes tiltak, dersom man skal kunne klare å gjenvinne normal kroppstemperatur. Årsaker Vi avgir varme til omgivelsene gjennom fire ulike mekanismer. Ledningstap Strålingstap Strømningstap Fordampningstap For pasienter som befinner seg utendørs vil alle disse mekanismene bidra til varmetapet. Derfor er det viktig at de tiltakene som iverksettes, rettes mot flest mulig av disse mekanismene.

10 1. 2. For skiløperen som ligger skadet på fjellet er det flere faktorer som har vært med på å kjøle han ned. For det første har temperaturforskjellen mellom han og omgivelsene vært stor. Han har derfor ledet varme over til omgivelsene. Når han ble liggende stille klarte han ikke lengre å skape varme gjennom muskelaktivitet. Heldigvis har han hatt på seg en vindtett jakke, slik at strømningstapet på grunn av vind har blitt redusert ganske mye. Etter hvert som han har blitt liggende i snøen, og det har begynt å falle sludd, har han blitt våt. Når dette vannet igjen fordamper har det bidratt aktivt til at han har blitt nedkjølt. Han har også strålt ut varme, men dette har ikke vært den viktigste faktoren til at han nå er hypoterm Dekk til hodet og nakke så tidlig som mulig. 2. Beskytt tilstrekkelig mot alle former for varme Noen såkalte varmepakker fungerer svært dårlig dersom de blir våte. Forebygge og behandle For å forebygge nedkjøling må vi iverksette tiltak som hindrer fordampning, isolere mot ledningstap, beskytter for strømningstap og i den grad det er mulig hindrer utstråling. Dampsperre Det er to ulike måter for å hindre fordampning. Enten må pasienten bli tørr. Dette kan vi gjøre ved å ta av våte klær, og kle på tørt. Da må vi imidlertid ha med oss tørre klær eller annet tørt isolasjonmateriale, og vi må kunne bevege på pasienten. Dermed er denne løsningen ikke god nok for pasienter som er alvorlig nedkjølt. Her er det viktig at vi unngår at Anbefalt minimumsutstyr Lue og hals eller bobleplasthette Bobleplast 200x250 cm Jervenduk Rescue Varmepakker 4. kaldt blod fra ekstremitetene (armer og ben) sirkuleres tilbake til kroppskjernen. Dersom det skjer vil faren for arytmier (hjerterytmeforstyrrelser), og hjertestans øke. Alternativt kan vi lage en damptett atmosfære rundt pasienten. Når den er mettet med fuktighet, vil fordampningen opphøre. For å skape dette må pasienten pakkes tett inn i et vanntett materiale. Dette laget bør ligge så nært inn mot pasienten som mulig, og det er derfor et av de første tiltakene. Isolere Hos en påkledd pasient med bart hode, vil rundt 50 % av det totale varmetapet komme fra hode og hals. Dette skyldes at det er mange store blodkar i dette området som ligger tett opp mot huden. Disse blodkarene blir heller ikke trukket sammen for å sentrere varmen til kropp-

11 5. 6. tap. 3. Bobleplast, her i en ferdig tilpasset variant. 4. Følg med på pasienten hele tiden.5. Dampsperren må ligge tett mot kroppen. 6. skjernen, da hodet er prioritert til å få varmt blod. Vi må derfor raskt isolere rundt pasientens hode og hals. Dette skal skje så snart som mulig etter at vi er fremme hos pasienten. For å forebygge ledningstap til bakken og omgivelsene, må vi lage et isolasjonslag rundt pasienten. La ikke pasienten ligge direkte på bakken, da vil ledningstapet her bidra til nedkjøling. Det er derfor viktig at det raskt legges noe under pasienten. Videre er det nødvendig at vi pakker hele pasienten inn i et isolerende lag. Beskytte Utenpå det isolerende laget må vi legge et vind- og vanntett lag som beskytter mot elementene. Dette for å hindre at den varme luften som bygges opp i det isolerende laget, forsvinner. Du kan selv forestille deg hvordan en ullgenser ikke varmer særlig i kald vind, før du tar en vindjakke på utsiden. Reflektere Strålingstapet utgjør en liten del av det totale varmetapet. Samtidig er det gunstig dersom det er mulig å forhindre dette tapet også. Til det trengs et reflekterende materiale. Tilførsel av varme Forskning viser at disse passive tiltakene vi har omtalt så langt, ikke er tilstrekkelig for å holde kroppstemperaturen oppe hos pasienter. Særlig hos pasienter som har blitt så nedkjølt at de ikke lenger klarer å skjelve, er evnen til å opprettholde kroppstemperaturen svært dårlig. Det er derfor nødvendig at man har mulighet til å tilføre ekstern varme. Denne varmen bør tilføres på overkroppen og man kan legge varmepakker eller poser i armhuler, lyske og på brystkassen. Det er samtidig viktig at disse ikke ligger direkte på bar hud, da det kan føre til brannskader. Hva kan vi bruke Det finnes en lang rekke produkter som kan benyttes for å forbygge nedkjøling. Noen er en del av normal turutrustning, men det finnes også andre produkter som er spesiallaget med tanke på dette formålet. I tillegg til dette er det mulig å improvisere med produkter laget for helt andre formål. Produktene som kan brukes for å forebygge hypotermi, kan grovt sett deles i to forskjellige kategorier. Tiltak 1. Dekk til hode og hals 2. Legg damptett lag rundt pasienten 3. Isoler mot underlag og omgivelser 4. Beskytt mot vær og vind 5. Tilfør varme

12 Vi har de temperaturkonserverende tiltakene og produktene. Disse virker gjennom å ta vare på temperaturen som fremdeles finnes i kroppen og beskytte mot ytterligere nedkjøling. I tillegg til dette har vi de aktivt varmetilførende tiltakene. Disse tilfører pasienten varme, noe som er viktig for å opprettholde eller gjenvinne normal kroppstemperatur. Varmekonserverende Tabellen angir ulike produkter og hvilke bruksområder de har. Felter merket x er områder der produktet er godt egnet, felter merket (x) er Dampsperre Isolasjon Beskyttende Bobleplast X X X Fjellduk (x) X Reflekterende Redningsfolie (x) (x) X Liggeunderlag Sovepose Klær X X Søplesekk X X X områder der produktet kan benyttes, men ikke er optimalt. Bruksområde er også noe avhengig av produktet. Varmetilførende I tillegg til disse passive tiltakene bør vi ha en måte å tilføre varme på. Her finnes det flere ulike metoder. Det er imidlertid viktig at det er så enkelt å transportere og bruke, at det faktisk blir brukt. Noen eksempler kan være: Forsvarets pasientvarmer Kjemiske varmepakninger Varmeflaske Kroppsvarme Det er viktig å bruke tid til å trene på disse tingene. Finn systemer som er så enkle i bruk, at de alltid blir brukt. Forebygging av hypotermi kan bety forskjellen på liv og død! Hva skjer ved hypotermi? Redusert dømmekraft Økt oksygenforbruk (ved skjelvinger) Redusert evne til å stanse blødninger (koagulasjon hemmes) Økt fare for hjerteforstryrrelser (arytmier) Økt fare for infeksjoner Når vi kommer frem til pasienten dekker vi straks til hodet og halsen. Så tar vi frem et stort stykke bobleplast, bretter det ut og legger det oppå en utslått fjellduk i bunnen av en pulk. Vi undersøker raskt om pasienten har alvorlige skader, og vurderer tilstanden. Så legger vi pasienten i pulken og pakker bobleplasten tett rundt. Denne danner da en damptett atmosfære. Bobleplasten virker også isolerende. Vi pakker fjellduken rundt, slik at denne isolerer og beskytter mot vær og vind. Vi har varmtvann på en termos. Dette helles i to vanlige halvliters plastflasker, og vi trekker en sokk utenpå. Så legger vi begge flaskene under bobleplasten i armhulene til pasienten, så de fungerer som varmeflasker. Vi begynner transporten, men følger hele tiden med på pasienten. Når vi kommer frem til ambulansen, løfter vi pasienten over på ambulansebåren, uten å fjerne fjellduk, bobleplast eller varmeflaskene. De varmekonserverende tiltakene skal følge pasienten helt inn til sykehuset.

13 Hvordan blir Fremtiden for frivillig ambulansetjeneste? Rolle og ansvar for våre ressurser involvert i ambulanseoppdrag er avklart av Helse- og omsorgsdepartementet. Allikevel opplever lokale lag problemer i dialogen med helsetjenesten på lokalt nivå. Tekst: Erlend Aarsæther Foto: Norsk Folkehjelp Vår erfaring er at det kan ta lang tid for informasjon å nå frem, forteller Jon Halvorsen. Han har jobbet med denne saken i lang tid. - Vi er veldig nære en god avklaring i saken. Vår rolle er plassert på en god måte opp mot forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Det som gjenstår er å etablere en egnet kjøretøykategori for frivillig ambulansetjeneste og etablere en felles nasjonal praksis for merking, utdanning og operativ utøvelse, forklarer Jon. <<Vi må lande på en felles nasjonal modell for frivillig ambulansetjeneste>> Jon Halvorsen Leder sanitetsseksjonen Norsk Folkehjelp Kjøretøy Helsedirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede ulike kjøretøykategorier til bruk for transport av liggende pasienter. Røde Kors og Norsk Folkehjelp er ikke med i denne gruppen, men jobber nå med å ta kontakt med direktoratet for å få fremføre vårt syn i saken. Man antar at gruppen vil lande på noen ulike typer kjøretøy som spenner fra ren helsetransport til akuttambulanse. I dette arbeidet mener vi det er viktig at man rydder en kjøretøykategori som er godt egnet for vår tjeneste. Vårt standpunkt er at det må være et kjøretøy som ligner på det vi har i dag i den frivillige ambulansetjenesten. Regionale helseforetak (RHF) Vi jobber aktivt for at det skal etableres en nasjonal paraply som kan diskutere både utdanning, avtaler, merking og operative forhold knyttet til frivillig ambulansetjeneste. Vi har ikke fått gjennomslag for dette på nasjonalt nivå. I dag vurderer vi å ta dialogen ned på RHF nivå. Det er de regionale helseforetakene som har sørge for ansvaret i norsk helsetjeneste og vi tror at det er riktig nivå for å lage en felles nasjonalt standard. En modell i hele Norge Vi må lande på en felles nasjonal modell for frivillig ambulansetjeneste. Modellen må ha et likt utseende og like krav til utdanning. Ideelt sett bør det også følge med en finansiering for en slik modell. Mange av disse spørsmålene er ennå uavklarte. Det viktigste i dag er at vi trygt kan videreføre vår tjeneste uten å komme i konflikt med akuttforskriften så lenge vi følger de operative rutinene som ligger i direktiv for grupper med ambulansevirksomhet i Norsk Folkehjelp Sanitet. Det ligger jevnlig oppdatering i saken på medlemsnett og her kan man også laste ned relevante dokumenter. Bilde: Frivillig ambulansepersonell fra Norsk Folkehjelp Tromsø

14 Norsk Folkehjelp Produkt & Undervisning er en avdeling av Norsk Folkehjelp som utvikler og selger førstehjelpsutstyr og førstehjelpskurs. I tillegg lagerfører vi profileringsmateriell, klær og sanitetsbekledning til lag og medlemmer i Norsk Folkehjelp. Det nærmer seg påskeferie, og vi ønsker alle Norsk Folkehjelp lag og medlemmer en god påske med ett godt tilbud. Nyhet! Norsk Folkehjelp headnecker (buff) Kan brukes som lue, hals og hette. Pris 50,- Ved kjøp av 20 eller flere pris 35,- pr. stk. Norsk Folkehjelp turpakke Den er liten og praktisk å ha med seg på påskefjellet. Pris 80,- + Pakketilbud Turpakke + headnecker Pris 110,- Produkt og Undervisning Tlf: Prisene er inkl. mva Frakt kommer i tillegg

15 Søk og Redning: Tester ny kursmodell - En ny og spennende måte å utdanne mannskaper på, forteller sanitetskonsulent Tor Øyvind Bertheussen. Tekst: Erlend Aarsæther Foto: Espen Brekke Vis isvett! Kanskje får du muligheten neste gang? Etter å ha gjennomført ett prøvekurs i region Sør-Vest er tilbakemeldingene svært gode. - Vi planlegger å gjennomføre kurs etter denne modellen flere steder i landet i løpet av 2010, første gang under sentrale kurs i Gudbrandsdalen, forteller Tor Øyvind. Hovedkontoret bidrar - Vi har fått tilbakemelding om at mange lag ikke har godkjente instruktører, selv om de har mange ressurspersoner med høy kompetanse innen fagfeltet. Dette ønsket vi å utnytte, slik at ressursperoner i lagene kunne avholde temakvelder innenfor områder de kan, og i tillegg kan Hvert år drukner folk ved å gå igjennom isen på elver, sjø og vann. Isulykker skjer oftes om høsten når isen legger seg, og om våren når den tiner. Den mørke gjennomsiktige stålisen må være minst 10 cm tykk Den gråhvite, porøse isen må være minst 20 cm tykk Selv om isen har god bæreevne, hold deg vekk fra: - Utløp av elver og bekker - Trange sund - Brygger og kaier - Steder med vekslende vannstand - spesielt regulerte vann - Områder med siv om planter Hvis du går gjennom isen og havner under den - let deg frem til hvor isen er mørkest - der er det åpent vann. For å komme opp - bruk det du har for hånden av spisse gjenstander til å hogge tak i isen, og hjelp til med kraftige spark. Hvis andre går igjennom isen - få fatt i noe som kan skyves ut til vedkommende, f.eks. en stokk, ski eller staver. Sørg for å varsle medisinsk nødtelefon Om kursmodellen Lokalt gjennomføres følgende moduler som temakvelder: Redningstjenesten Orientering 1 TASS 1 Materiellkunnskap 1 Sambandstjeneste 1 Kurset avsluttes deretter med en felles helg, der det også gjennomføres en kvalifiserende prøve. vi hjelpe til med å kvalitetssikre opplæringen på den avsluttende helgen, sier han. Lokallagene hadde i forkant gjennomført temakvelder, før vi samlet nesten 40 deltagere til en avsluttende helg, forklarer Tor Øyvind. Viktig forarbeid For at vi skal sikre godt nok utbytte av den avsluttende helgen er det viktig at alle deltagerne har gjennomgått temakveldene og er godt forberedt, understreker Tor Øyvind, og sier lagene særlig må være oppmerksomme på at mannskapene får øvd tilstrekkelig på orientering. - Vi planlegger slike kurs flere steder i landet, og neste kurs blir under de sentrale kursene. Vi håper flest mulig kan komme hit, avslutter Tor Øyvind. For mer informasjon, send en e-post til

16 Høy beredskap i påskefjellet Hvert eneste år bruker frivillige mannskaper i Norsk Folkehjelp Sanitet påskeferien til å sørge for at andre er trygge. Om lag 20 sanitetsgrupper er i stasjonert beredskap i påskefjellet. I påsken 2009 rykket lagene ut på alt fra små leteaksjoner, til hjertepasienter og bevisstløse pasienter med hodeskader. Tekst: Åsmund Møller Johansen Foto: Norsk Folkehjelp

17 - Mannskapene er høyt motivert, har en svært god personlig beredskap og imponerende kort responstid. - Anne Mette Johnsen om skredgruppa i Tromsø Når minuttene teller Snøskred er noe av det mest utfordrende Norsk Folkehjelp Sanitets redningsmannskaper kommer ut for. Hvert minutt teller for pasienten som ligger under snøen. Oddsene for å overleve er statistisk sett veldig dårlige. Derfor har Folkehjelp Sanitet en svært spisset beredskap for skredredningstjeneste flere steder i landet. Tromsø er et eksempel. - Det er mange skredutsatte områder i Troms. Norsk Folkehjelp Sanitet Tromsø har derfor en svært operativ beredskap for å håndtere snøskred, forteller Anne Mette Johnsen, leder i Norsk Folkehjelp Sanitet. Skredgruppa i Tromsø har to skredledere og en rekke innsatsmannskaper i høy beredskap til enhver tid i vinterhalvåret, også i påskehøytiden. Disse utgjør en viktig ressurs i redningstjenesten i Troms. - Tromsø-gruppa øver mye og de har gjennom årene fått solid erfaring med reelle snøskredhendelser. Mannskapene er høyt motiverte og har en svært god personlig beredskap, og de har imponerende kort responstid, forteller Johnsen. Leteaksjoner og henteoppdrag Mens snøskred heldigvis oppstår ganske sjelden, er leteaksjoner og henteoppdrag for helsevesenet mer vanlig for mannskapene på vakt i påskefjellet. Leteaksjonene er imidlertid ofte av kortvarig karakter. Johnsen tror dette skyldes at terskelen for å melde noen savnet har blitt lavere. Hun mener dette generelt sett er bra. >>

18 Henteoppdrag utenfor veg er en type oppdrag vi ofte blir brukt til. Jo tidligere varsling, destod raskere redningsinnsats. - For 15 år siden hadde de færreste mobiltelefon. Nå har alle det. Det er grunn til å tro at dette også har ført til en større forventning om at vi gir beskjed til våre pårørende tidligere nå enn før, hvis man skulle bli forsinket eller noe skulle oppstå. Og dermed varsles redningstjenesten tidligere, sier Johnsen. Også folk på påskeferie blir syke og skader seg. Ambulansen kommer ikke lenger enn dit veien stopper, og noen ganger er det ikke flyvær for verken luftambulanse eller redningshelikoptrene. Da må andre ta oppdraget. - Henteoppdrag utenfor veg er en type oppdrag vi ofte blir brukt til. De aller fleste rekvireres av AMK-sentralene, forteller Johnsen. Mannskapene, som gjennom opplæring og øvelser har gode forutsetninger for å være ute under krevende forhold, tar seg fram med snøscootere og bandvogner, eller med ski og pulk hvis det er eneste mulighet. Nasjonal koordinering Vinterredningstjeneste har lang tradisjon i Norsk Folkehjelp Sanitet. Før snøscooteren tok man seg fram på ski eller med hundespann. Pasientene ble transportert i pulk. Helt siden 1972 har det vært en nasjonal koordinering av påskeberedskapen. - Norsk Folkehjelp Sanitets første opplysningssentral lå på St. Olav i Vangsåsen nord for Hamar, samlokalisert med Norsk Folkehjelp Sanitet Vang, forteller hedmarkingen Johnsen. Hun har selv tilbrakt mange påskehøytider i beredskap i dette området. Siden den gang har opplysningssentralen hatt tilhold på ulike steder, som for eksempel Dombås og Skramstadsetra ved Rena. De siste årene har sentralen ligget i Tromsø.

19 Påskeberedskapen ledes fra Tromsø Årets påskeberedskap ledes fra Tromsø. Norsk Folkehjelp Sanitets opplysningssentral koordinerer redningsaksjoner, holder kontakt med vaktstasjonene i fjellet og gir gode råd til påsketuristene. Tekst: Åsmund Møller Johansen Foto: Norsk Folkehjelp Opplysningssentralen i Tromsø er nervesenteret i beredskapen. Sentralen har til enhver tid oversikt over hva som skjer i fjellheimen. Gjennom kontakt med alle Norsk Folkehjelp Sanitet sine grupper i beredskap i påskefjellet får sentralen hver dag rapporter om utfart, vær og føreforhold. Forebygging For noen områder vurderes også snøskredfare og isforhold på vann og vassdrag. Med bakgrunn i dette gir sentralen råd om hvordan man skal ferdes tryggest mulig. - Vi opplever at dette er verdifulle råd for påsketuristene, sier Anne Mette Johnsen, leder i Norsk Folkehjelp Sanitet. Ønsker folk til fjells Norsk Folkehjelp Sanitet ønsker at flest mulig tar fjellet og marka i bruk i påsken. - Friluftsliv er bra for både kropp og sjel, og for oss er det viktig å stimulere til at folk kan bruke fjellet aktivt, på en tryggest mulig måte, sier Johnsen. Hun er stolt over mannskapene som bruker ferien i beredskap for påsketuristene. - Det er utrolig flott hvor mange som velger å bruke ferien sin til å hjelpe andre. Uten frivillige hadde vi aldri klart å gi det tilbudet vi kan i dag, sier Johnsen. Overvåker aksjoner Opplysningssentralen i Tromsø overvåker kontinuerlig redningsoppdragene hvor Norsk Folkehjelp Sanitet er i innsats. - Vi følger med når våre grupper rykker ut på aksjoner eller pasientoppdrag, opplyser Johnsen. Sentralen bidrar også med værmelding og skredfarevarsel. Norsk Folkehjelp Sanitets opplysningssentral for påskeberedskapen Telefon: E-post: Web:

20 [1] [2] [3] Skredkurs i Harstad Økt aktivtet i bratte fjell rundt Harstad gjorde at Norsk Folkehjelp Harstad valgte å kurse mannskaper i snøskredinnsats Tekst: Morten Føyen Foto: Norsk Folkehjelp/Morten Føyen Også i områdene rundt Harstad er det stadig flere som ferdes i bratte fjellsider både på ski og med snøbrett. Dermed øker også risikoen for at noen kan bli rammet av snøskred. Norsk Folkehjelp Harstad har derfor prioritert å øke fokuset på beredskap for snøskredulykker. Kunnskap og utstyr I tillegg til å gjennomføre opplæring har laget investert i skredsøkere. - En slik satsing er viktig både for å være en kompetent ressurs ved skredaksjoner, men også for å kunne ivareta egensikkerhet ved aksjoner vinterstid, sier leder for lokalaget, Inge Fagerland Erfarne kursdeltagere Syv deltagere deltok på skredkurs 26. og 27. februar. Alle deltagerne hadde fra før god friluftskompetanse og lang erfaring fra Norsk Folkehjelp og redningstjenesten. To av deltagerne var også med som redningsmannskaper i forbindelse med den tragiske skredulykken i Vassdalen i 1986, der 16 soldater omkom. Egensikkerhet og redning Et viktig mål med kurset var at deltagerne skal kunne kjenne igjen skredfarlig terreng og forhold, og ut i fra dette planlegge en trygg rute. I tillegg ble deltagerne trenet i kameratredning og førsteinnsats ved snøskredulykker. Innsatsplan for snøskredulykker ble gjennomgått, og det ble diskutert mye i forhold til sikkerheten til mannskapene som gjør innsats. Avslutningsvis ble det også øvet noe på håndtering av skredtatte, behandling og transport. For mer informasjon om skredkurs, ta kontakt med sanitetskonsulent Morten Føyen på [1]: Søkerekke med sondestenger i aksjon. [2]: Vurdering av snødekket. [3]: Test av snødekkets evne til å tåle belastning. Vis skredvett Snøskred kan løsne i alle heng brattere enn 30⁰. Vind og snøfall øker faren for snøskred, særlig i lesider. Drønn i snødekket og selvutløste snøskred er tegn på stor skredfare. For å minimere faren for å bli tatt av skred: Unngå terreng brattere enn 30⁰. Dette er omkring like bratt som unnarennet på en hoppbakke. Følg ryggformasjoner. Vær oppmerksom på toppskavler. Toppskavler kan bygge seg langt utover kanten på fjellet, og kan knekke ved belastning. Ved stor skredfare, unngå ferdsel i nærheten av bratte fjellsider. God tur!

21 Nye medlemmer = beredskapsmateriell på depot! Verv 20 medlemmer - Få en GPS verdt 3500 kroner! I forbindelse med årets påskeberedskap drar vi i gang en kampanje for våre sanitetsgrupper. Dersom lokallaget verver 20 medlemmer får dere en toppmodell GPS til lokallaget. Hvordan verve 20 medlemmer? Sørg for at alle i familien er medlemmer i Norsk Folkehjelp Bruk den daglige tjenesten til å rekruttere, snakk med de dere møter i fjellet, kjører varer for eller de dere møter når dere kjører skiløyper Gjør det mulig å melde seg inn på vaktstasjonenen, eller for de som møter dere på en skipatrulje Tenk rekuttering i forbindelse med innsamlinger eller påskeskirenn Tenk på samarbeid med sportsbutikker, turlag og hytteforeninger Rekrutter en venn Retningslinjer Kampanjen varer ut april. Nye medlemmer sendes samlet inn til sanitetssjef Jon Halvorsen per brev til hovedkontoret eller e-post til Premier blir ikke utlevert før de vervede har betalt kontingent. Det er et krav at det er lokallaget som blir stående som eier av GPS en. For mer informasjon kontakt Jon Halvorsen på Klipp ut, kopier og fyll ut. Støtt din lokale redningstjeneste! Det finnes mange gode grunner til å bli medlem i Norsk Folkehjelp: Jeg ønsker å bidra aktivt når noen er savnet. Jeg ønsker å støtte opp om redningstjenesten og et trygt lokalsamfunn der jeg bor. Jeg vil holde meg orientert om hva som skjer med beredskapen i mitt område. Jeg ønsker at Norsk Folkehjelp skal kunne vise til bred støtte i hele landet når de jobber for gode rammevilkår for de frivillige i den norske redningstjenesten. Fornavn*: Fødselsdato*: Etternavn*: Kjønn*: Adresse: Telefonnr: Postnr og sted*: E-post: Medlemstype*: Jeg ønsker informasjon fra Norsk Folkehjelp på E-post Jeg ønsker informasjon fra Norsk Folkehjelp på SMS Alle felter merket med * må fylles ut. Medlemskategorier: Enkeltmedlem: 250 kr Familiemedlem: 250 kr + 50 kr pr ekstra person Skoleelev/Student/Honnør: 125 kr

22 Vanskelig med snøscooteropplæring Både politiet, grunneieren og formannskapet i Årdal kommune ville la Norsk Folkehjelp Årdal drive snøscooteropplæring i sitt beredskapsområde, men fylkesmannen sier nei. Nå løftes saken inn for departementet. Tekst: Erlend Aarsæther Foto: Kristian Liberg/Norsk Folkehjelp Rena I forbindelse med innføring av eget førerkort for snøscooter har Norsk Folkehjelp søkt og blitt godkjent som kursarrangør. Det er kun avsatt noen få områder i landet der slik opplæring skal finne sted. Slik Norsk Folkehjelp fortolker lovverket kan det imidlertid gis dispensasjon til å benytte andre områder. Utfordrer sikkerheten Norsk Folkehjelp har argumentert med at dersom ressurser må flyttes langt ut av sitt beredskapsområde i forbindelse med opplæring, vil dette kunne ha konsekvenser for sikkerheten til de som bruker naturen i området. Ressurser som skal gjøre innsats i redningstjenesten har også en rekke særegne behov i forhold til den opplæringen de får. I tillegg vil det innebære ekstra kostnader for de frivillige i redningstjenesten. Norsk Folkehjelp har dessverre ikke møtt forståelse for disse perspektivene. - Vi har gjennomført en runde med opplæring på en av de godkjente banene i Våler, men opplever ikke at denne banen tilfredstiller de behovene vi har i forhold til redningstjeneste, sier Kristian Liberg fra Norsk Folkehjelp Rena. Sammen med Rune Blikken fra Årdal er han godkjent som kjørelærer for snøscooter. Ønsker å finne løsning Norsk Folkehjelp ønsker å finne en løsning som tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og naturen, samtidig som de behovene redningstjenesten har blir ivaretatt på en god måte. Vi ser at det kan bli vanskelig å finne en løsning innenfor dagens lovverk men håper allikevel det lar seg gjøre, sier Rune Blikken fra Norsk Folkehjelp Årdal. - I verste fall risikerer vi å stå uten tilstrekkelig med scooterførere om noen år, avslutter han. Jobber mot departementet - Vi har allerede varslet saken til Justisog politidepartementet gjennom FORF sier sanitetssjef i Norsk Folkehjelp, Jon Halvorsen. Vi mener det er viktig at justisdepartementet kommer på banen, da de har ansvaret for den norske redningstjenesten, fortsetter han. Dette ser dessverre ut til på kunne bli en vanskelig sak, men vil fortsette å jobbe for at man tar hensyn til de spesielle behov redningstjenesten har. Dersom vi ønsker at folk skal bruke naturen i Norge aktivt, setter det også krav til at redningstjenesten må kunne operere der, avslutter Halvorsen. For mer informasjon, se medlemsnett eller ta kontakt med rådgiver Runi Putten på e-post:

23 Hvem, hva, hvor? Morten Føyen Morten er ansatt som sanitetskonsulent og jobber på regionkontoret i Tromsø. E-post: Tlf: Bakgrunn - Jeg er utdannet sykepleier og har jobbet i ambulansetjenesten på Stord og på sykehuset i Tromsø. I tillegg har jeg et grunnfag i idrett/friluftsliv. Har også vært en del på tur, både på bratte og mindre bratte fjell. For å holde meg oppdatert på akuttmedisin jobber jeg også fremdeles litt som vikar i ambulansetjenesten i Tromsø. Ansvarsområde - Mitt hovedansvar er oppfølgning av sanitetsgrupper i regionene Nord, Midt- Norge og Vest. I tillegg har jeg noe oppfølgningsansvar for vinter- og snøskredberedskap, og jobber også med å koordinerer påskeberedskapen og opplysningssentralen. Interesser - Jeg trives veldig godt med å være ute, både sammen med familien og på egenhånd. - Det går mye i toppturer på ski om vinteren og litt tinderangling om sommeren. Tor Øyvind Bertheussen Tor Øyvind er ansatt som sanitetskonsulent og jobber på regionkontoret på Gjøvik. E-post: Tlf: Bakgrunn - Jeg har lang erfaring som frivillig i Norske Redningshunder, både som hundefører, instruktør og dommer. I tillegg er jeg instruktørutdannet i Røde Kors, men det begynner å bli noen år siden. Anser meg selv for å være blid og hyggelig, engasjert og motivert. Ansvarsområde - Jeg har som hovedansvar oppfølging av sanitetsgrupper i regionene Øst, Sør-Øst, Sør-Vest. I tilegg har jeg også jobbet en del med utvikling av tekniske hjelpemidler til bruk i redningstjenesten. Interesser Jeg har fremdeles hund som jeg bruker en del tid på. Er også veldig glad i å være ute så jeg har et ganske aktivt friluftsliv. Sysler også litt som hobbysnekker, og har stor interesse for elektronikk. 1. MAI-AKSJONEN 2010 Foto: Henrik Stabell ENGASJER DEG I ÅRETS 1. MAI-AKSJON og støtt folket i Kambodsja, Ecuador og Sudan. Vi oppfordrer medlemmene til å engasjere seg i aksjonen. Det er behov for både bøssebærere, appellanter og annet. Er du interessert kontakt: Hovedkontoret tlf E-post: eller et av våre regionkontor. FOLK FORANDRER VERDEN. BLI MED!

24 Instruktørkurs Sentrale - Spennende og lærerikt! Bente Franzen Instruktørkurs Søk og Redning Hva synes du var det beste med dette kurset? - Jeg synes det beste var muligheten til å få være med på kurs med dyktige og engasjerte instruktører som formidlet sin kunnskap på en spennende og lærerik måte. Hoveddelen av undervisningen foregikk ute og det opplevdes som veldig nyttig at undervisningen var lagt opp med mye praksis. Hvorfor vil du anbefale dette kurset for andre? - Man lærer utrolig mye ved å lære bort til andre. Instruktørkurs Søk og Redning gjør at man kan bidra som instruktør og veileder, og man kan være en viktig ressurs for laget sitt. I tillegg får man muligheten til å bli kjent med mange dyktige og utrolig flotte mennesker både i og utenfor organisasjonen. Bente Franzen Lærer, Medlem i Norsk Folkehjelp Stavanger. Søk og redning Norsk Folkehjelp er en viktig del av redningstjenesten. Hvert eneste år er vi i innsats i mange redningsoppdrag. Norsk Folkehjelp har behov for kompetente og godt øvede mannskaper. Til å utdanne disse har vi behov for dyktige instruktører. Instruktørkurs - søk og redning gir kunnskap om hvordan du kan lære bort det som er nødvendig for å bli søk og redningsmannskap. Krav for å delta er at du er godkjent søk og redningsmannskap, samt at du har gjennomført og bestått grunnkurs instruksjon. Innhold i kurset vil være knyttet til hvordan undervise i blant annet redningstjeneste, orientering, bekledning, samband, materiell og transport av syke og skadde. Førstehjelp Norsk Folkehjelp er ansvarlig for førstehjelpsberedskapen på en rekke store arrangementer hvert år. I tillegg driver organisasjonen opplæring av befolkningen i førstehjelp. Derfor trenger vi mange dyktige førstehjelpsinstruktører. Instruktørkurs - Førstehjelp gir kunnskap om hvordan du kan lære bort førstehjelpskunnskaper og ferdigheter. Krav for å delta er at du er autorisert førstehjelper, samt at du har gjennomført og bestått grunnkurs instruksjon. Innholdet i kurset vil være knyttet til hvordan undervise i blant annet livreddende førstehjelp, idrettskader, alvorlige skader og sykdomstilstander, samt ulike ulykkestyper og forebyggende tiltak.

25 kurs 2010 Lederkurs Operativ ledelse Norsk Folkehjelp er en sentral aktør i redningstjenesten. Hvert år er organisasjonen i innsats ved en rekke redningsoppdrag. Vi trenger dyktige ledere som kan koordinere og planlegge innsatsen, og bidra med råd og innspill til politiet. Lederkurs - Operativ ledelse gir kompetanse om hvordan du kan bli en dyktig leder ved redningsaksjoner. Krav for å delta er at du er godkjent søk og redningsmannskap, samt at du har bestått grunnkurs lederskap. Innholdet i kurset vil blant annet være knyttet til arbeid i kommandoplass, operativ ledelse, søksteori, organisering og taktisk vurdering. Kurset gjennomføres i hovedsak utendørs, med mye bruk av praktiske øvelser. Friluftsliv Friluftskunnskap er en av de viktigste forutsetningene for å gjøre innsats i redningstjenesten. Ofte må våre mannskaper ut på oppdrag når forholdene har gjort at andre har fått problemer. Derfor trenger vi dyktige turledere som kan bidra i å øke friluftskunnskapen og -gleden hos våre redningsmannskaper. Lederkurs - Friluftsliv gir kunnskap om hvordan planlegge og ta med seg en gruppe på tur. I tillegg lærer du om hvordan du kan klare deg ute under nær sagt alle forhold. krav for å delta er du er godkjent søk og redningsmannskap, samt at du er i normalt god fysisk form. Innholdet i kurset knytter seg blant annet til orientering og veivalg, friluftsliv, turledelse og førstehjelp utenfor vei. Kurset foregår i sin helhet utendørs, med overnatting i telt. John Brunvær Medlem i Norsk Folkehjelp Jæren og student ved politihøgskolen i Bodø. - Det kjekkeste kurset jeg har tatt! John Brunvær Lederkurs friluftsliv Hva synes du var det beste med dette kurset? - Kurset gir gode muligheter for å lære veldig mye om friluftsliv. Uavhengig av om du er helt fersk eller en inngrodd fjellmann, får du muligheten til å høste erfaringer fra mange flinke fjellfolk. I tillegg er dette det kjekkeste kurset jeg har tatt! Og kurset gjør meg i stand til å ta med folk i lokallaget ut på tur i ettertid. Hvorfor vil du anbefale dette kurset til andre? - Du lærer veldig mye om ferdsel i naturen, noe som er utrolig viktig for å kunne gjøre en god jobb i redningstjenesten. Jeg mener at gode kunnskaper om friluftsliv, bekledning og orientering er blant de viktigste ferdighetene for våre letemannskaper. I tilegg til at man lærer enormt mye, er kurset svært sosialt og du blir kjent med friluftsinteresserte folkehjelpere fra hele landet.

26 Spennende endringer I forbindelse med sentrale kurs har Norsk Folkehjelp Sanitet i år gjort noen endringer. I tillegg til de tradisjonelle kursene inviteres det til faglig oppdatering for operative ledere og avsluttende kurshelg for grunnleggende nivå søk og redning. Totalt regner vi med at nærmere 100 kursdeltagere og instruktører vil være samlet på Frya Leir i Gudbrandsdalen i løpet av uken. Meld deg på! Vi oppfordrer alle til å melde seg på et av kursene som kjøres. Vi kan tilby fine naturopplevelser i naturskjønne omgivelser, med både Rondane og Jotunheimen like i nærheten. Øvelsene vil bli lagt til nærliggende fjellområder. I tillegg kan vi by på mye faglig påfyll fra dyktige instruktører og du vil møte folkehjelpere fra hele landet. Ta kontakt med kurskontoret for mer informasjon og påmelding. Praktisk informasjon Sentrale kurs 2010 Sted: Frya Leir, Ringebu Tid: Kurs: Lederkurs Friluftsliv Lederkurs Operativ ledelse Instruktørkurs Førstehjelp Instruktør Søk og redning Pris: kr. 1000,- + reisefordeling Frist: 1. April 2010 Oppdatering av operative leder Sted: Frya Leir, Ringebu Tid: Kurs: I takt med ny kunnskap har også redningsarbeidet endret seg. Kurset legger vekt på fakta fra tidligere aksjoner, viten om den savnedes profil og dagens digitale muligheter Pris: kr. 500,- Frist: 22. Februar 2010 Grunnleggende nivå SR Sted: Frya Leir, Ringebu Tid: Kurs: Avsluttende helg tidligere moduler må være gjennomført lokalt. Pris: kr. 500,- Frist: 22. Februar 2010 Prisen for sentrale kurs inkluderer: helpensjon hele uka med overnatting i dobbeltrom. Prisen for oppdatering av operative leder og grunnleggende nivå søk og redning inkluderer: helpensjon under oppholdet med overnatting i 4-mannsrom. Mer informasjon finner dere i invitasjonen som er sendt til laget deres, eller ta kontakt med oss på telefon , eller e-post:

27 En refleks gjør det mye lettere for redningsmannskapene å finne deg dersom uhellet skulle være ute! Moderne fjellvett! Nyt fjellturen, men vær oppmerksom på at været kan endre seg svært raskt i fjellet. Følg fjellvettreglene og utsett ikke deg selv eller andre for fare. Selv om det ikke er dekning over alt, er mobiltelefonen ofte et meget nyttig hjelpemiddel. Ha den derfor alltid med deg, og sørg for at den er fulladet og hold den varm. Ta med deg en refleks. Den vil gjøre det mye lettere for redningsmannskapene å finne deg, dersom uhellet skulle være ute. Legg ikke ut på lange turer uten trening Meld fra hvor du går Vis respekt for været og værmeldingen Lytt til erfarne fjellfolk Vær rustet mot vær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som kreves i fjellet. På lengre vinterturer: Ha alltid med spade. Husk kart og kompass Gå ikke alene Vend i tide - det er ingen skam å snu Spar på kreftene og grav deg ned/forsøk å finne ly om nødvendig Ta alltid med deg refleks Ta med mobiltelefonen, sørg for at den er fulladet og hold batteriet varmt. For mer informajon se Jeg gleder meg! Espen Brekke er på plass i sanitetsseksjonen fra 1. mars. Espen skal ha ansvaret for arbeidet med ungdom og sanitet. - Noe av det viktigste for meg blir å bidra til å øke aktivteten både lokalt og regionalt, sier Espen. - Jeg mener vi har et stort ubrukt potensiale i forhold til sanitets- og friluftsrelatert aktivitet for ungdommene våre og jeg gleder meg veldig til å begynne arbeidet, forteller han. Lang erfaring Espen har lang erfaring som frivillig i Norsk Folkehjelp som medlem gjennom 25 år. - Jeg har vel egentlig vært innom det meste siden jeg begynte som 13-åring, sier han. I tillegg til bakgrunnen fra saniteten har han også sittet en periode som nestleder i styret i Norsk Folkehjelp, og var prosjektleder for aktivitetssenteret til Norsk Folkehjelp Strand og Forsand; Bolten. Han har også femten års erfaring som ambulansearbeider.

Handlingsplan 2012 2015

Handlingsplan 2012 2015 Handlingsplan 2012 2015 Satsningsområdene for perioden 2012-2015: Redningstjeneste Førstehjelp - Friluftsliv Redningstjeneste Mål Faglig oppdatering av redningsmannskapene i laget vårt Tiltak Oppmuntre

Detaljer

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av.

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av. Velkommen til instruktørsamling Kurs, opplæring og øvelser er helt avgjørende for Norsk Folkehjelp. Dyktige, oppdaterte og motiverte instruktører er derfor svært viktig for organisasjonen. Som en del av

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Sanitet. Fagblad. En epoke er over. Forandringer i

Sanitet. Fagblad. En epoke er over. Forandringer i Fagblad Sanitet Nr 1-2011 Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Les også: Effektiv skredøvelse i nesset En epoke er over - slutt på førstelinje

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Paraplyorganisasjon for de frivillige i redningstjenesten Samarbeidsorgan Fremme redningsfaglig kompetanse Myndighetskontakt LRS representasjon Medlemsorganisasjoner

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I 1 INNLEDNING Grunnutdanningen for nye hundeførere og tjenestehunder

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten.

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten. SKREDULYKKE KROKEN TROMSØ, SØNDAG 24.03.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet og Luftambulansen). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes at ikke var på stedet

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Aktivitetsplan år to:

Aktivitetsplan år to: Aktivitetsplan år to: Navn på år 2: Her utlyser vi en navnekonkurranse. Ledere for år to: Velges på oppstartmøte av medlemmene. Formål med år to / målsetting med året: 1. Rendyrke nødvendige ferdigheter

Detaljer

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra John Tetlie hundefører i Politiet i Tromsø) Det bemerkes at ikke var på ulykkestedet og denne

Detaljer

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG 22.02.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. info fra politiet i Nore og Uvdal, Luftambulansen Ål og Norske Redningshunder). Kontroll internt : Ulrik Domaas

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Årsplan Vinter-2 2012/13:

Årsplan Vinter-2 2012/13: Årsplan 2012/13: gul: plikt, lysblå: noen fra må delta eller har ansvar DATO: HVA SKJER HØSTEN 2012: Kommentarer: 11.09.12 OPPSTARTKVELD DEL 1: /Jørgen 1. Info om, aktivitetsplan 25.9.12 OPPSTARTKVELD

Detaljer

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi).

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi). SKREDULYKKE BRENNMOTINDEN BALSFJORD, SØNDAG 16.03.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (også basert på info bl.a. fra politiet i Troms, Røde Kors skredgruppe og Forsvarets skredgruppe). Kontroll internt

Detaljer

Sanitet. Fagblad. rekordhøyt antall aksjoner i 2010 puddersnø på ungdomstur kameratene må redde deg. Norsk Folkehjelp Sanitet. Side 10-13.

Sanitet. Fagblad. rekordhøyt antall aksjoner i 2010 puddersnø på ungdomstur kameratene må redde deg. Norsk Folkehjelp Sanitet. Side 10-13. Fagblad Nr 2-2011 Sanitet Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Les også: rekordhøyt antall aksjoner i 2010 puddersnø på ungdomstur kameratene

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06 Dato Lørdag 08.04.06 Fredag 28.04.06 Antall Kjønn døde Alder 1 Kvinne 28 år 1 Mann 43 år Fylke Sted Beskrivelse ulykken Troms Møre og Romsdal Hamneidet, Borsu E

Detaljer

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS Fjellsportfestivalen 2016 Innhold 1. FORMÅL 2. GENERELL INFORMASJON 3. GENERELLE VILKÅR Arbeidskontrakt og lønn Plikter i forbindelse med arrangementet Breogfjells plikter

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Sanitet. Fagblad SPESIALUTGAVE FOR FAGKONFERANSE SANITET. Årlige mål for alle lokale grupper Ta med kunnskap og motivasjon hjem, og gjør noe med det

Sanitet. Fagblad SPESIALUTGAVE FOR FAGKONFERANSE SANITET. Årlige mål for alle lokale grupper Ta med kunnskap og motivasjon hjem, og gjør noe med det Fagblad Sanitet Spesialutgave Fagkonferanse Sanitet 2012 Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste SPESIALUTGAVE FOR FAGKONFERANSE SANITET 2012 Ny

Detaljer

Sanitet 32% opp. Aksjoner 2011. Fagblad. jæren fikk en milion til vaktstasjon. fagkonferanse sanitet. Aldri før har Norsk Folkehjelp. som i 2011.

Sanitet 32% opp. Aksjoner 2011. Fagblad. jæren fikk en milion til vaktstasjon. fagkonferanse sanitet. Aldri før har Norsk Folkehjelp. som i 2011. Fagblad Sanitet Nr 1-2012 Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Aksjoner 2011 32% opp Aldri før har Norsk Folkehjelp hatt så mange redningsaksjoner

Detaljer

Tiltakskort veileder Fjellsikkerhetskurs

Tiltakskort veileder Fjellsikkerhetskurs Tiltakskort veileder Fjellsikkerhetskurs Modul 1 Planlegging - 1 time Gjennomføring/kort nr: Del 1 Planlegge og forberede tur/fjellaktivitet Tiltakskort nr 1 Start timen med å diskutere hvordan man Planlegge

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

Skred i Kroken. Tor André Skjelbakken Skredgruppa, Troms Røde Kors Hjelpekorps

Skred i Kroken. Tor André Skjelbakken Skredgruppa, Troms Røde Kors Hjelpekorps Skred i Kroken Tor André Skjelbakken Skredgruppa, Troms Røde Kors Hjelpekorps Kart over området 15 år gutt ved Slalomløypa - 1985 To gutter kjører i skogen 50m til høyre for slalomløypa. Begge blir tatt

Detaljer

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG 21.04.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet i Nordreisa, og Luftambulansen på UNN). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Fjellsikkerhetskurs. Fagplan. Modul 1-5

Fjellsikkerhetskurs. Fagplan. Modul 1-5 Fjellsikkerhetskurs Fagplan Modul 1-5 1 Modul 1 plan og forberedelse (3,5 timer) Målsettinger: 1. Deltagerne skal kunne planlegge en fjelltur/fjellaktivitet, herunder: mål, rute, utstyr/bekledning, tid,

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom 1 Ukeprogram vinter Faste plikter: Elevene blir delt inn i 4 arbeidsgrupper som har ulike oppgaver fra dag til dag. Elevene har faste oppmøtetider å forholde seg til hver dag før det pedagogiske opplegget

Detaljer

SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE

SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: 1 :: Sjekk skred faren KJAERE FJELLFOLK Fjellturer og skikjøring gir gleder som

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Tor Helge Edorsen - redningsmann på Luftambulansen, Jan Grimsrud Davidsen, Kjell Øystein Netland,

Detaljer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb Stiftelsen Norsk Luftambulanse Oslo Vest Rotaryklubb 12.02.2014 Erik Kreyberg Normann Norsk Luftambulanses historie Stiftet november 1977 initiert av Jens Moe Første legehelikopteroppdrag 3. juni 1978

Detaljer

HMS- HÅNDBOK Oslo Kajakklubb

HMS- HÅNDBOK Oslo Kajakklubb HMS- HÅNDBOK Oslo Kajakklubb I samarbeid med NPF 1/15 Innholdsfortegnelse Innhold Introduksjonskurs... 3 Onsdagspadling for nybegynnere... 5 Onsdagspadling... 8 Overnattingstur (2 stjerner)... 10 Overnattingstur

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen.

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. BÅNN GASS i pudderparadiset Lykken er mil etter mil ned urørte fjellsider, 150 hk mellom beina, og et snøbrett på sekken.

Detaljer

Bilde av ulykkesstedet 21.4.15. Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe

Bilde av ulykkesstedet 21.4.15. Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe SKAVLBRUDD Dødsulykke i Jotunheimen etter skavlbrudd. Tirsdag 21.4.15 ble en mann i 30-årene funnet omkommet i et snøskred på breen i Nordre Tjønnholet i Jotunheimen, etter å ha vært savnet siden mandag

Detaljer

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb VINTERSYKLINGSSENTER Roser i kinnene og først på jobb Is Med gode piggdekk får du kontroll på isen. Snø Elsykkelen hjelper deg gjennom snøen. Kulde På tråsykkel blir du svett, og begynner fort å fryse,

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Aktivitetskveldene er fast hver mandag og starter kl 19 00 går over 2 til 2,5 timer. Alle aktiviteter starter i LRKH sine lokaler i sjøgarasjen.

Aktivitetskveldene er fast hver mandag og starter kl 19 00 går over 2 til 2,5 timer. Alle aktiviteter starter i LRKH sine lokaler i sjøgarasjen. Aktivitetsplan Vinter BS 2012 / 2013 Aktivitetskveldene er fast hver mandag og starter kl 19 00 går over 2 til 2,5 timer. Alle aktiviteter starter i LRKH sine lokaler i sjøgarasjen. Vinter B Svalbard-modell

Detaljer

Sakliste: Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik. Budsjett sak til styremøte fellessak med SUS

Sakliste: Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik. Budsjett sak til styremøte fellessak med SUS Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik Tilstede: Live Kummen, Kari-Anne Thygesen, Simon Simonsen, Sondre Emil Torgersen og Runi Putten (utvalgssekretær og referent). Forfall: Erlend Aarsæther og Vegard

Detaljer

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER 2012 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien, (bl.a. etter info fra Hemsedal skisenter, politiet og luftambulansen). Kontroll : Ulrik Domaas Ulykkesoppsummering:

Detaljer

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Sikkerhetsdag for SMS tema: skred Del 1 (inne) -Skredets forutsetninger/faktorer -Skredtyper -Tommelfingerregler

Detaljer

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI?

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI? Disposisjon HYPOTERMI SVARET ER BOBLEPLAST. HVA VAR SPØRSMÅLET? Hypotermi? Temp måling Termoregulering Tapsveier Konservere varme Tilføre varme Så hva skal dere gjøre? HYPOTERMI JEG SNAKKER I DAG OM MODERAT

Detaljer

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 ---

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 --- TILTAKSKORT Innholdsfortegnelse - Brann - Bruk av RIB (PIV) - Drukning / person i vannet (PIV) - Dødsfall - Forsvunnet person - Mistanke om overgrep - Trafikkulykke - Ved samtale til nødtelefon - Nyttige

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: 1.11.2010 Revisjon nr: 09 24.03.2014 Kun endringer i referanser

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: 1.11.2010 Revisjon nr: 09 24.03.2014 Kun endringer i referanser 1.0 INTRODUKSJON Eksempel på I Kjenne kursets innhold og målsettning. Kort gjennomgang av målsetting med kurset Presentasjon av timeplan og læremål Praktiske opplysninger om kursgjennomføring Kurset skal

Detaljer

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker:

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker: PAKKING AV SEKK Pakking av ryggsekk. Uansett om det er første gangen du pakker sekken din eller du har gjort det hundre ganger før, er det noen teknikker for pakking av sekk som vil å gjøre turen mye bedre

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Hendelse Søndag 31. januar 2016 ca. kl 1510 utløste to skiløpere et snøskred på nordsiden av Kleivhøi i Vågå, se bilde 1 der skadestedet er omtrent i h-en i Kleivhøi,

Detaljer

Avdeling Hammerfest ÅRSMELDING 2006 OPPSUMMERING AKTIVITETSÅRET 2006 Innledning: Aktivitetskomiteen har i 2006 bestått av: Leder: Alf Johnny Eriksen Medlemmer: Jan Erik Karlsen, Yngve Isaksen, Morten Johnsen,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

ÅRSMELDING OSLO ELVESPORTSKLUBB 2013

ÅRSMELDING OSLO ELVESPORTSKLUBB 2013 ÅRSMELDING OSLO ELVESPORTSKLUBB 2013 Styret har i 2013 bestått av: Leder Nestleder Vara Vara Utvalg og annet Revisor Ungdomsrepresentant Raftingutvalg SAR Materialforvalter Basseng Randsbølga Jonas Pettersen

Detaljer

Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd

Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd Og div «Man trenger ikke være rakettforsker for å ha det fint på vintertur. Man må bare gjøre alle de små, enkle tingene på riktig måte!» Sitat Lars-Ove Dette skal

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010 Tynset Flyklubb NAKs Flytjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportsforbund (tidligere Norsk Aero Klubb).

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. desember 2014 1. Innledning Redningstjeneste er en av de viktigste og mest krevende oppgaver

Detaljer

Snøskred Sjusjøen 13. Februar 2016

Snøskred Sjusjøen 13. Februar 2016 Snøskred Sjusjøen 13. Februar 2016 Og to andre skred i Gudbrandsdalen samme dag Lørdag 13. Februar skjedde det flere skredhendelser i Lillehammer og Gudbrandsdalen innenfor et relativt kort tidsrom. Det

Detaljer

BILAGET ER LURT Å SAMLE PÅ. RIV UT OG TA VARE PÅ!

BILAGET ER LURT Å SAMLE PÅ. RIV UT OG TA VARE PÅ! bilag REDNING PÅ ISEN INNHOLD: Å ferdes på is Side 1 Redning på is Side 2 Redning på is Side 3 Utstyr og forberedelser Kontroll av is Utrygge isforhold Side 4 Praktiske tips Steder på nett Videre erfaring

Detaljer

Kjekt å vite om aksjon

Kjekt å vite om aksjon Kjekt å vite om aksjon Hvem kan delta på aksjoner? - For å delta på aksjoner må du være fylt 18 år og fått godkjent mannskapsprøve. Du må også være medlem i Norges speiderforbund/kfum-kfuk, betalt kontingent

Detaljer

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere Nr. 6/10 Årgang 13 Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no Adferd & læring FRIVILLIGE STARTER FRA UTGANGSSTILLING Tekst: Cecilie Køste & Morten Egtvedt

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 19. februar 2014 1. Innledning Politihunden er en viktig ressurs innen vinter- og fjellredningstjenesten,

Detaljer

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder Kommunene Fylkesmennene Nasjonalpark- og verneområdestyrene Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Hovedredningssentralen Politidistriktene Deres ref Vår ref Dato 13/120 31.01.2013 Retningslinjer

Detaljer

MELD DEG PÅ NÅ, SÅ ER DU SIKRET PLASS!

MELD DEG PÅ NÅ, SÅ ER DU SIKRET PLASS! KURSKATALOG 2014 MELD DEG PÅ NÅ, SÅ ER DU SIKRET PLASS! KURSTILBUD 2014 Tidspunkt: Varighet: Pris pr. deltaker: Ansvarlig: HMS for leder 7. mai Kl. 0900-15.30 2500,- Svein J. Olsen 16.04.14 Grunnkurs i

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer

Diplomer i avansert svømming og livredning

Diplomer i avansert svømming og livredning Diplomer i avansert svømming og livredning Heftet inneholder oppgaver for gjennomføring av øvelser for å kunne motta diplomer i avansert svømming og livredning. Hvert diplom viser målene for kurs- og treningsprogrammet

Detaljer

Aktivitetsplan Hjelpekorpset 2014 / 2015

Aktivitetsplan Hjelpekorpset 2014 / 2015 Aktivitetsplan Hjelpekorpset 2014 / 2015 Gul: Obligatorisk for å fullføre Hjelpekorps-kursen Lysblå: Vinter B-aktivitet som Hjelpekorpset er ansvarig for. Rød: Sanitetsvakt. En från Hjelpekorpset er ansvarig.

Detaljer

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 Julia Fieler 13.11.2015 MEDISINKOMMISJONEN Tar kun høyde for medisinske retningslinjer. Ved anbefalinger utover det medisinske blir det samarbeid mellom medisinkommisjonen

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014

Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014 Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014 Styret sammensetning Årsmøtet ble avholdt på Tosseviksetra 24. mars 2013. Asbjørn Wilhelmsen er formann i Vikerfjell Skiløyper. Even Bladt Jarlseth (styremedlem)

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

STYRE OG TILLITSVALGTE I NORSK FOLKEHJELP MOSJØEN 1998

STYRE OG TILLITSVALGTE I NORSK FOLKEHJELP MOSJØEN 1998 STYRE OG TILLITSVALGTE I NORSK FOLKEHJELP MOSJØEN 1998 Leder: Nest Leder: Kasserer: Sekretær Studieleder Arne Hauan Gunn Elin Hansen John R Samuelsen Arild N. Berentzen Rune Eriksen 1 Styremedlem Renate

Detaljer

HMS DOKUMENT. TSI Trulle

HMS DOKUMENT. TSI Trulle HMS DOKUMENT TSI Trulle Innholdsfortegnelse Onsdagspadling sommerstid Onsdagspadling vinterstid Introkurs / introdag for nye medlemmer NPF Grunnkurs hav NPF Teknikkurs hav s. 3-4 s. 5-6 s. 7-8 s. 9-10

Detaljer

Vestlofoten Kajakklubb

Vestlofoten Kajakklubb Helse, Miljø og Sikkerhet i Vestlofoten Kajakklubb Innhold Mål for helse, miljø og sikkerhet... 2 Generelle advarsler:... 2 Risikovurdering... 3 Redning... 4 Utstyr... 4 Gjennomgang av klubbens utstyr...

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT. Samvirkekurs vannredning 2012. Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum

EVALUERINGSRAPPORT. Samvirkekurs vannredning 2012. Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum EVALUERINGSRAPPORT Samvirkekurs vannredning 2012 LRS - Øvingsforum 1 Sivilforsvaret, FORF og FM i 1. OVERORDNET INFORMASJON OM SAMVIRKEKURSET 1.1. Kurset navn Samvirkekurs i vannredning. 1.2. Mandat/bakgrunn

Detaljer

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb inviterer deg til årets SEEK AND FIND 2015 for Kråkstad, Siggerud og Ski Ungdomsskole PREMIE TIL DITT LAG? FREDAG 18. SEPTEMBER 2015

Detaljer

Aktivitetsplan Vinter B Svalbard 2014 / 2015

Aktivitetsplan Vinter B Svalbard 2014 / 2015 Aktivitetsplan Vinter B Svalbard 2014 / 2015 Aktivitetskveldene er hver mandag kl. 19 00, og går over 2-2,5 timer. Alle aktiviteter starter i LRKH sine lokaler i sjøgarasjen. Man kan komme på enkelte kvelder,

Detaljer