3- årig utviklingsprosjekt i Telemark ( )

Transkript

1 3- årig utviklingsprosjekt i Telemark ( ) Finansiert av FMLA Telemark Initiert av Telefrukt AS og Telefrukt Produsentlag Administrert av Midt-Telemark Landbrukskontor Frukt i fokus,

2 Akkerhaugen Pippi Nilsen

3 Lær å dyrke frukt Litt bakgrunnstoff Planting av frukttre Skjering av hekkplanting Val av sort og grunnstamme Poding

4 Litt historikk og bakgrunn Frukttre har vore dyrka i fleire tusen år og stammar truleg frå Asia; frå området mellom Svartehavet og Det Kaspiske hav og til dels lenger austover (ulike gensentra); dvs. i den tempererte sona med relativt tørre, varme somrar og kjølege vintrar. Utvikla seg gjennom artshybridisering og naturleg utval Truleg dyrka frukt i over 5000 år i Asia og Nord- Afrika (Iran, Egypt, Israel og etterkvart Hellas og Italia)

5 Fruktdyrking i Noreg I alle fall dyrka frukt i Noreg frå før Vikingetida ( e.kr) med funn bl.a frå Ornes i Sogn og Osebergskipet. Viltveksande fuglebær, slåpetorn og villeple Munkane ( talet) etablerte klosterhagar og hadde stor innverknad på introduksjon og utbreiing av fruktdyrking i Noreg (cisterciensarmunkane bl. anna i Opedal i Hardanger) Aldegardar og eplagardar spesielt nemnt frå Sogn og Hardanger ( talet I Telemark frå rundt 1850

6 Særtrekk ved fruktartane Tilhøyrer rosefamilien Skil mellom kjernefrukt (eple og pære) og steinfrukt (plomme, kirsebær, aprikos, fersken, nektarin) Vegetativt formeira Dannar blomsterknoppar året før dei blomstrar (initiering og differensiering) og ber frukt 5- tals blomstrar Hos steinfrukt sit blomsterknoppane lateralt (=sidestilt) og har berre blomsteranlegg, medan kjernefrukt har terminalt stilte (=endestilte) blomsterknoppar med anlegg både for blomster og skot (kan og ha laterale blomsterknoppar på årsskota)

7 Særtrekk ved fruktartane Blomsterknoppane hos eple inneheld 5-6 blomstrar, pære har oftast 7-8 blomstrar,medan plommer har 1-3, kirsebær 2-4 og aprikos og fersken har 1; dvs. tynning er påkreva! Skille mellom vegetative og generative knoppar. Pollinering- befruktning. Sjølvkompatible og sjølvinkompatible sortar. Pollinerande insekt.

8

9 Frukt og klima Frukt er generelt varmekrevjande vekstar Eple, surkirsebær og plommer er enklast å få til Søtkirsebær (moreller) og pære er mest krevjande viss vi ser bort frå aprokos, fersken og nektarin (som er endå meir krevjande med omsyn til blomsterfrost og til dels tilfredstillande utvikling/kvalitet) Ved å velgje rett sort og rett art, er det mogleg å dyrke frukt i dei fleste villa-(privat-) hagar. Unngå søkk i terrenget og udrenert/fuktig jord.

10 Kvifor dyrke frukt? Interessant og spennande- moro å plukke og ete frå eigen hage Dekorativt Rekreasjon og trivsel Frukt (og bær) kan brukast til masse forskjellig Sunt

11 Frukt og bær er sunt! Rike på vitaminar (A,B,C), mineral (Ca,K,P) farge- og aromastoff (antioksydantar) Fattige på feitt og kaloriar. Appetittvekkarar- ungar elskar frukt og bær! Førebyggjer hjarte-/karsjukdommar og kreft. Mageregulerande. Reduserar hukommelsestap/betrar konsentrasjonen!

12 Etablering av frukttre/planting Porøs og næringsrik matjord Ta jordprøvar (Jordlaboratoriet ved HIT) Bruk kompost/husdyrgjødsel/grønngjødsling for å stimulere mikrobiologisk aktivitet i jorda og frigjering av næringsstoff. Kalking (haust) og gjødsling i hht. til jordanalysar. Sett opp stolpar. Spa opp eit godt plantehol. Sett treet (pottejord eller røter skal vere godt oppfukta) i holet på skrå ut frå plantestokken. Tilfør eitt spatak med jord (frisk og god!), rist litt i treet. Tilfør meir jord og tråkk ein gong på kvar side av treet, fyll deretter på med meir jord, slik at podestaden er ca. 5 cm over jordyta. Bind treet fast i spenn inn mot stokken, men ikkje slik at stamma blir kvelt. Gi deretter kvart tre 30 g fullgjødsel (ikkje konsentrert) og 3-5 l vatn for å sikre god kontakt mellom røter og jord (bruk dusjhovud!). Kompost på toppen! Kvar vår ca. 60 g fullgjødsel/tre og ny kompost rundt trea.

13 Foto: Awika advies

14 Planteavstand til dei ulike artanehekkplanting Eple og pære; 0,9-1,0 m Plommer og kirsebær; 1,5 m Stokk til kvart tre; eventuelt plastbelagte lettmetallstokkar og bardunsystem med streng. I så fall kraftige stokkar i endane og for kvar 6. meter i hekken. Aktuelle grunnstammer til eple; B 9 og M 9 Aktuelle grunnstammer til pære; Kvede Adams, (Brokmal) Aktuelle grunnstammer til plommer; St. Julien A Aktuelle grunnstammer til kirsebær; Gisela 5 og Gisela 6 (søtkirsebær) og Colt (surkirsebær)

15 Skjering kvifor? Stimulere nyvekst- vitalitet (større frukter)! Motvirke vekselbering. Få fram spesielle treformer- holde trea på tilmålt plass! Få åpnare tre- lysforhold (betre fruktfarge)! Fjerne/skjere inn greiner som går i bakken. Fjerne sjuke/skadde greiner. Tynne ut i gammal fruktved/fjerne sporar på undersida av greiner som ikkje får lys. Hald fokus på balansert vekst!! Ikkje skjer for å skjere! Tilpass skjeringa etter veksten-dilemma!

16 «Idealtreet» Kjegleforma tre Dominerande midtstamma (den raude tråden) Slank topp i aktiv vekst Produksjonsgreiner som blir systematisk fornya Vindauge-/lysområde Basisgreinsett i aktiv vekst (motvekt til toppen) STS Regelmessig fornying; tappskjering cm; berre korte fruktsporar 4-7 basisgreiner cm over bakken. STS. Forenkling Midtstamma alltid minst dobbelt så tjukk som sidegreinene i greinfestet!

17 Ingen skjering Tipping EFFEKT AV ULIK TILBAKESKJERING HJÅ EPLE Topping STS Fruktbarheitssnitt Rosettsnitt Etter Redalen et al, 1991

18 Skjering- steg for steg 1- årig pisk; toppe på cm tidleg vår 2- årig tre; ingen skjering ved planting Året etter planting; fjerne 2-3 nye skot (på tapp) og ev. 1 dominerande (opprett og/eller tjukkare enn 50% av stammediameteren (tapplengd= diameter på grein eller 5 cm), Ingen tilbakeskjering av topp! Fjerne konkurransekvistar når dei er 10 cm lange; på 0,5-1 cm lang tapp Foto: Awika advies

19 Skjering- steg for steg 2- året etter planting; ta ut 1-2 greiner på tapp. STS på basisgreiner viss dei når inn i nabotre (10 cm avstand) 3. året etter planting; fjerne 1-2 skot/greiner. Lage vindauge (50-70 cm) STS på basisgreiner og i toppen viss trea er høge nok (10-15 cm på steinfrukt; bladknopp); 2,5-3,5 m høge? STS (=safttrekkingssnitt) i enden på basisgreiner for å avgrense vekst og for å få utløp for vekst (berre eple og pære). Foto: Awika advies 5-7 cm lang tapp på det kraftigaste endeskotet; fylgje lengdeveksten; den raude tråden!

20 Skjering- frå 4. året Start i toppen på treet Safttrekkingssnitt i topp- STS Fjern alle greiner som er tjukkare enn halvparten av stammediameteren på kort, vertikal tapp Fjern årsskot utan blomsterknopp i enden (eple og pære)- ikkje overdriv! STS i enden på basisgreiner Forenkling av sidegreiner Tynn ut i gammal fruktved/fjern sporar på undersida av greiner som ikkje får lys. Skjer haust, vinter og vår! Foto: Awika advies

21 Foto: Awika advies

22

23

24

25

26 Tynning Hensikt: Få betre kvalitet; større frukter, høgre sukkerinnhald, betre farge, betre smak, betre lagringsevne, fastare frukter. Motvirke vekselbering. Eple: cm avstand Pære: 10 cm avstand Plomme: 5-15 cm avstand FORSØKSRINGEN TELEMARK

27 Aktuelle plommesortar i villahagen Opal Reeves Avalon Victoria 27

28 REEVES

29 Van Eksempel på morellsortar i villahagen: Burlat, Sunburst, Lapins FORSØKSRINGEN TELEMARK

30 Aktuell surkirsebærsort i privathagen: Fanal

31 Discovery Engelsk. Kryssing mellom Worcester Pearmain x Beauty of Bath. Introdusert i Til Noreg i Haustetid i slutten av aug./byrjinga av sept. Sterk mot skurv og mjøldogg, utsatt for frukttrekreft, -midd og monilia. Svak veksekraft, buskaktig vekseform Moderat avling, svært god, aromatisk smak, velforma, skinnande raud dekkfarge og smørgul grunnfarge. Beste brukstid i september

32 Ingelin Relativt ny, norsk sort frå UMB. Avkom etter Mantet x Askepott Litt kanta eple med god fruktstorleik og frisk syrlegsøt smak. God avling, men epla fell lett av trea. Resistent mot skurv. Utsett for mjøldogg. Haustetid første halvdel av september. 3-4 vekers brukstid i september- oktober.

33 Katja Frå Balsgård i Sverige. Namngitt i Til Noreg som nummersort i Kryssing mellom James Grieve x Worcester Pearmain. Frukta er middels stor, konisk og svært velforma. Smørgul grunnfarge, nærmast dekka av ein varm raudfarge. Feitta som fullmoden. Fruktkjøtet er grønkvitt, fast og smakfullt. Modnar frå andre veka av sept. Relativt kort haldbarheit med beste brukstid ut sept. Svaktveksande, middels herdig og produktiv sort. Årviss. Sterk mot skurv og mjøldogg, men noko utsett for frukttrekreft og prikksjuke.

34 Aroma og Raud Aroma Svensk sort. Introdusert Kryssing mellom Ingrid Marie x Filippa. Hovudsort i Noreg. Velforma eple med svært god, aromatisk smak. Saftig fruktkjøt. Produktiv. Haustetid siste halvdel av september. Beste brukstid oktober- januar. Flott juleeple. Ulike raude fargemutantar; Fagravoll Ylvisåker, Orelind / Amorosa m.m.

35 Rubinola Ny, tsjekkisk sort. Kryssing mellom Prima x Rubin Haustetid slutten av septemberbyrjinga av oktober Skurvresistent og sterk mot mjøldogg Middels store, flattrykte eple med god smak Gulorange fruktsaft Beste brukstid oktober- desember Aktuell for økologisk produksjon

36 Frukttre Frukttre er dobbeltindivid- vegativt formeira- poding Består av grunnstamma som forankrar treet i jorda, tek opp vatn og næring og regulerar vekst og utvikling (rot og nedre del av stamma) Og sorten som utgjer krona og mesteparten av stamma og som bestemmer kva frukt vi får. (Rotekte tre/frøformeirte tre)

37 Grunnstammer- kort repetisjon Eple: M9, B9 Pære: Kvede Adams (Brokmal) Plomme: St. Julien A Kirsebær: Gisela 5 og Gisela 6 (søtkirsebær), Colt (surkirsebær)

38 Podeteknikkar Kopulasjon vinter/vår Barkpoding- vår Okulasjon- ettersommar Flispoding- vinter/vår/sommar/haust Etter Redalen et al., 1991

39 Kopulasjon og stell av poding 3-5 cm langt skråsnitt på grunnstamme og podekvist Kontakt mellom vekstlag (kambium) på grunnstamme og podekvist Strikk/tape og podevoks Potting/planting Driving Gjødsling, vatning, pinsering Oppbinding Utplanting eller overvintring Skjering neste vår

40 Okulant Eittårig pisk 2-årig tre 3- årig tre Frukttreproduksjon