kunnskap Grønn Resirkulering av fosfor i slam Grønn kunnskap Anvendt forskning og kunnskapsformidling i alle landsdeler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kunnskap Grønn Resirkulering av fosfor i slam Grønn kunnskap www.planteforsk.no Anvendt forskning og kunnskapsformidling i alle landsdeler"

Transkript

1 Grønn kunnskap Vol.8 Nr Grønn kunnskap Fra 2003 fører vi gode tradisjoner fra Planteforsk Grønn forskning videre og samler våre egne utgivelser i serien Grønn kunnskap. I denne serien bringes forskningsresultater skrevet direkte til praktisk bruk og til undervisning. Hver utgave kan inneholde en eller flere artikler. Det blir et stort antall utgivelser gjennom året, i 2002 var tallet 50. For fullstendig oversikt, bestilling og søk i Grønn kunnskap viser vi til Anvendt forskning og kunnskapsformidling i alle landsdeler Planteforsk er ledende i anvendt forskning og utvikling innenfor planteproduksjon, og et nasjonalt kompetansesenter i plantefaglige spørsmål. 400 medarbeidere har som mål at ny kunnskap skal komme raskt til praktisk nytte i form av konkrete produkter, tjenester og løsninger. Fordi vi har enheter i alle klimasoner er det stor bredde i forskningen, og vår kompetanse strekker seg over fagområder som hagebruk, jordbruk, plantehelse, grøntanlegg, økologisk landbruk, kulturlandskap, bioteknologi, natur og miljø. Resirkulering av fosfor i slam Tore Krogstad, Trine A. Sogn, Arne Sæbø & Åsmund Asdal Planteforsk Hovedkontoret Postboks 100, 1431 Ås Tlf.: , Faks: E-post:

2 Resirkulering av fosfor i slam Tore Krogstad, Trine A. Sogn, Arne Sæbø & Åsmund Asdal Grønn kunnskap Vol. 8 Nr

3 Grønn kunnskap utgis av: Planteforsk, P.b. 100, 1431 ÅS Ansvarlig redaktør: Forskningsdirektør Arne Stensvand Denne utgaven: Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Landvik Fagredaktør: Forsker Åsmund Asdal ISBN ISSN Forsidefoto: Arne Sæbø Grafisk produksjon: Spekter Reklamebyrå as / Trykk: Power Print as Bestilling: Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Landvik Reddalsvn Grimstad E-post: Telefon: Telefaks: Pris: NOK 150

4 Forord Avløpslam inneholder mye fosfor og ønsket om effektiv resirkulering av dette til plantenæring var bakgrunn for gjennomføring av prosjektet Resirkulering av fosfor i avløpslam Prosjektet ble igangsatt etter initiativ fra Oddvar Tornes ved Sentralrenseanlegget for Nord-Jæren (SNJ/IVAR) og samordnet med forsøk med alternative renseprosesser ved SNJ. Prosjektet er finansiert med midler fra ORIO-programmet, egeninnsats fra 5 deltagende renseanlegg samt egeninnsats ved utførende forskningsinstitusjoner. Foruten SNJ/IVAR har renseanleggene i Hamar (Hias IKS), Tønsberg (TAU), Sandefjord kommune og Grimstad kommune deltatt i prosjektet. Foruten Oddvar Tornes takkes Vibeke Talstad (IVAR), Bjørn Halvorsen (TAU), Ove Sander (Hias IKS) og John Olav Løkken (Hias IKS) for bidrag til planlegging og gjennomføring av prosjektet. Prosjektet er gjennomført med planteforsøk og laboratorieundersøkelser. Planteforsøkene er utført i veksthus av forskningstekniker Anne Kvitvær ved Planteforsk Særheim. Laboratorieundersøkelser og analysearbeid er utført av avdelingsingeniør Grete Bloch ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved NLH. Prosjektledelse er ivaretatt ved Planteforsk avdeling Landvik. Deltagende forskere står oppført som forfattere av rapporten. Planteforsk Landvik januar 2004 Tore Krogstad Trine A. Sogn Arne Sæbø Åsmund Asdal

5

6 Innhold Sammendrag Innledning Generell bakgrunn for prosjektet og tidligere undersøkelser Målsettinger for prosjektet Begrepsforklaringer Materiale og metoder Vekstforsøk Laboratorieforsøk Karakterisering av jord og slam Måling av kjemisk innhold i plantemateriale Adsorbsjons- og desorbsjonsforsøk jord - slam Resultater og diskusjon Karakterisering av jord og slam Slammets virkning på ph i jorda P-AL og vannløselig P i jorda ved ulike høstetidspunkt i vekstforsøket Slammets virkning på planteopptak og adsorbsjon av P i jorda Utnyttelse av P i slammet sammenlignet med handelsgjødsel Effekten av organisk materiale i slammet på vannløselig P i jorda testet i laboratorieforsøk Miljøpåvirkning Konklusjoner Referanser Vedlegg 1. Fullskalaforsøk med alternative renseprosesser på Sentralrenseanlegget Nord Jæren, IVAR... 39

7

8 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) 7 Resirkulering av fosfor i slam Tore Krogstad 1, Trine A. Sogn 1, Arne Sæbø 2 & Åsmund Asdal 3 1 Norges landbrukshøgskole, Institutt for plante- og miljøvitenskap, 2 Planteforsk Særheim forskingssenter, 3 Planteforsk, Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik Sammendrag Rensemetoder og bruk av fellingskjemikalier påvirker slammets egenskaper som fosforgjødsel. I ORIO-prosjektet Resirkulering av fosfor i slam ble dette testet i vekstforsøk og i laboratorieforsøk med bruk av slam fra 5 renseanlegg. De undersøkte slamtypene representerer ulike rensemetoder for fosfor (P) og ulik slambehandling. Prosjektet har også omfattet forsøk med alternative rensemetoder og slam på IVARs anlegg på Randaberg. I undersøkelsene har tilførsel av slam påvirket jordas ph, noe som kan påvirke tilgjengeligheten til de vanligste plantenæringsstoffene i jorda. Fosfor i biologisk behandlet slam hadde den samme gjødselverdien som P tilført i form av lettløselig mineralgjødsel, mens P i kalkbehandlet slam hadde høyere gjødselverdi enn tilsvarende tilført som mineralgjødsel. Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier og uten kalkbehandling hadde lav gjødselverdi. Det ble påvist at organisk materiale i slam til en viss grad kan motvirke at P bindes til overskudd av Fe og Al. Tilførsel av biologisk behandlet slam hadde en positiv effekt på tilgjengeligheten av tilført uorganisk P i jord. Noe av slammet felt med Al eller Fe hadde også en positiv virkning på tilgjengeligheten av uorganisk P, men effekten var betydelig mindre. I et tilfelle hadde slikt slam negativ effekt. Laboratorieundersøkelser

9 8 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) av slam fra IVAR, med 33 % innblanding av biologisk renset slam, hadde høyere innhold av lettløselig fosfor enn tilsvarende slam uten slik innblanding. Beregninger av utnyttingsgrad av gjenværende P i jorda etter høsting viste best ettervirkning av P fra biologisk renset slam og fra kalkbehandlet slam. Det forekom at slam med overskudd av fellingskjemikalier hadde negativ utnyttelsesgrad. Ved anbefalinger om bruk av avløpslam i planteproduksjonen er det ikke nok bare å ta hensyn til hvilke fellingskjemikalier som er benyttet i renseprosessen, en må også ta hensyn til jordas naturlige innhold av plantetilgjengelig P og jordas evne til å binde fosfor. En betydelig akkumulering av total P i overflatejorda ved bruk av slam kan være en potensiell miljørisiko på grunn av transport og tap av partikulært P ved erosjon. 1 Innledning 1.1 Generell bakgrunn for prosjektet og tidligere undersøkelser Både miljø- og ressursmessig er det viktig å sørge for en effektiv resirkulering av fosfor. Fosfor skaper økologisk ubalanse når det slippes ut i resipienter, og det er et kostbart plantenæringsstoff som vi har begrensede mengder av. Internasjonalt er fokus på forskning innen fosforspørsmål igjen økende. Den mest vanlige metoden for å imøtekomme konsesjonskrav til fosfor-rensing i avløpsvann er å felle ut fosfor (P) kjemisk som stabile aluminium (Al) -, jern (Fe)- eller kalsium (Ca) -fosfater. Tidligere undersøkelser i regi av Planteforsk og Institutt for jord- og vannfag ved NLH, i samarbeid med en rekke norske renseanlegg, har vist at til tross for at slam inneholder store mengder P, har det liten effekt som fosforgjødsel (Ugland et al. 1998). Årsaken til dette er at de kjemikaliene som benyttes til å felle P i rensing av avløpsvann binder P så sterkt at P i slammet i liten grad er plantetilgjengelig. Fra forsøkene er det også indikasjoner på at slam med mye fellingskjemikalier kan binde en del av jordas eget P. Også internasjonale studier har vist at fellingskjemikalier i sterk grad påvirker slammets egenskaper som P-gjødsel for planter (Jokinen 1990a, Cox et al. 1997).

10 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) 9 Forskjellige resultater fra ulike undersøkelser i Norden har ført til ulike oppfatninger om denne effekten, og det har vært behov for nærmere undersøkelser for under kontrollerte betingelser å avklare sammenhengene mellom fellingskjemikalier og P-binding. Både fra renseanleggenes og brukernes side har det vært ønskelig å utvikle renseprosesser som kan redusere mengdene av, og eventuelt finne alternativer til bruk av fellingskjemikalier i rensingen. Tilpasning av rensekrav for norske renseanlegg til nye retningslinjer i EU-direktiv har gjort utprøving av alternative renseprosesser mer aktuelt (Ødegård 2000). Miljøgevinster i form av et slam med høy verdi som P-gjødsel og derigjennom økt resirkulering av P, er et argument som taler for økt interesse for og adgang til å benytte alternative renseprosesser på anleggene. Det er store forskjeller blant norske renseanlegg, både når det gjelder rensemetoder og bruk av fellingskjemikalier, noe som fører til store forskjeller mellom slamtypene når det gjelder verdi som P-gjødsel. Gjødseleffekt av fosfor i slam fra anlegg som benytter biologiske renseprosesser er ikke tidligere undersøkt i Norge. På grunn av muligheter for endringer i konsesjonskrav startet Sentralrenseanlegget for Nord-Jæren (IVAR) i 2001 planlegging av forsøk med alternative renseprosesser, som man antok ville gi slam med andre bruksegenskaper, herunder høyere innhold av plantetilgjengelig P. En dokumentasjon av dette ville ha betydning for utvikling av prosesser ved norske renseanlegg og derigjennom ha stor betydning for resirkulering av P fra norske avløp. IVAR var ut fra dette initiativtager til planlegging av prosjektet Resirkulering av fosfor i slam. Prosjektet ble planlagt med vekstforsøk og laboratorieundersøkelser av slam fra følgende renseanlegg: Hias IKS, Interkommunalt selskap for Hamar, Stange, Løten og Ringsaker Grimstad kommune Sandefjord kommune TAU, Interkommunalt selskap for Nøtterøy, Tønsberg, Tjøme, Stokke og Re IVAR/SNJ, Interkommunalt anlegg for Stavanger, Randaberg, Sola, Sandnes og Gjesdal

11 10 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) Disse fem anleggene representerer ulike typer renseprosesser, fellingsmetoder og slambehandling. Våren 2003 leverte IVAR også slam fra sin prøvedrift som inneholdt 33% biologisk renset slam og 67% konvensjonelt slam (IVAR 2). Prosjektet ble igangsatt med bevilgning fra ORIO-programmet fra høsten 2001 og ble avsluttet ved utgangen av Foruten bevilgninger fra ORIO er prosjektet finansiert med egeninnsats fra deltagende renseanlegg. 1.2 Målsettinger for prosjektet Målsettinger for prosjektet har vært: Hovedmål: Bidra til økt resirkulering av fosfor i norsk avløpslam Delmål: 1. Dokumentere fosforeffekter av norske slamtyper 2. Bidra til utvikling av tiltak på renseanleggene som gir et slam med stor verdi som fosforgjødsel 1.3 Begrepsforklaringer Fosfor (P) i jord finnes i ulike former og i ulike bindingsforhold, og dynamiske prosesser i jord fører til at bindingsforholdene endres. P bindes (adsorberes) eller frigjøres (desorberes) ihht. kjemiske og fysiske forhold i jorda. Følgende begreper er sentrale i rapporten: Total fosfor (P): Vannløselig P: P-AL: Adsorpsjonskurve: Likevektskonsentrasjon: Adsorpsjonskapasitet: Organisk bundet fosfor pluss uorganisk bundet fosfor. Mengden uorganisk P som kan løses ut fra jord eller slam med destillert vann. Fraksjon av uorganisk P som brukes som mål på innhold av plantetilgjengelig P. Konsentrasjon av P i jordvæska når det har innstilt seg kjemisk likevekt mellom bundet og løst P. Kurve som viser mengden P som er bundet ved ulike konsentrasjoner av P i jordvæska. Den maksimale mengde P som jorda kan binde.

12 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) 11 2 Materiale og metoder 2.1 Vekstforsøk Et vekstforsøk med raigras (Lolium perenne) ble utført i veksthus. Vekstmedium var morene- og leirjord med lavt P-innhold. En karakteristikk av jorda er gitt i tabell 1. Jorda ble fylt i 5 liters kontainere med en overflate på m 2. Daglengden i veksthuset ble justert til 18 timer med bruk av tilleggslys tilsvarende 24 µmol m -2 s -1 fra SON/T lamper. Lyset ble slått av på dagtid dersom lyset utenfra var mer enn 244 µmol m -2 s -1. Dagtemperaturen var 18 C og nattemperaturen 15 C. Konsentrasjonen av CO 2 i veksthuset var 360 ppm (naturlig konsentrasjon) og relativ fuktighet var 70%. De 3 første høstingene ble tatt henholdsvis 30, 49 og 73 dager etter spiring. Etter 3. høsting ble pottene satt ved 4 C og 18 timers daglengde i 3 uker for å simulere en hvileperiode mellom to vekstsesonger. De siste 2 høstingene (4. og 5.) ble tatt 42 og 72 dager etter avsluttet hvileperiode. Kjemisk analyse av plantematerialet ble utført på samlet avling fra høsting 1-3 før hvileperioden og på samlet avling 4-5 etter hvileperioden. Jorda fra hver potte ble analysert ved oppstart, etter 3. høsting, etter hvileperioden og ved avslutning av vekstforsøket. Prøver ble tatt med fem prøvestikk fra hver potte med et sylinderbor med diameter 9 mm og jorda ble blandet til en samleprøve. Følgende 7 behandlinger ble brukt i vekstforsøket (slammengder angir vekt i tørrstoff): 1. 0 kg P ha kg P ha -1 som uorganisk P kg P ha -1 som uorganisk P kg P ha -1 som uorganisk P tonn slam ha kg P ha -1 som slam tonn slam ha kg P ha -1 som uorganisk P De 4 første gjødslingsleddene med P i form av uorganisk mineralgjødsel ble tatt med for å lage et referansemateriale for sammenligning av P i slam og P som mineralgjødsel. 20 tonn slam per ha (behandling nr. 5) er i henhold til normal praksis. Ettersom de ulike slamtypene hadde svært ulikt innhold av P ble et ledd hvor slamtilførsel tilsvarende 60 kg P per ha tatt med. Ledd 7, med slam i kombinasjon med uorganisk P-mineralgjødsel, ble tatt med for vurdering av mulige samspilleffekter.

13 12 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) I tillegg ble alle potter tilsatt 240 kg nitrogen (N) ha -1, 240 kg kalium (K) ha -1 og optimale mengder mikronæringsstoffer fra mineralgjødsel. Alle behandlinger ble utført med 3 gjentak. Slammet ble blandet inn i jorda før såing, blant annet for å hindre veksthemming. Rensing og slambehandling på anleggene var følgende: Anlegg Rensing Slambehandling Hias IKS (Stange) Grimstad kommune Sandefjord kommune TAU (Tønsberg) IVAR 1 (Randaberg) Mekanisk rensing med forsedimentering, dernest biologisk rensing med sedimentering før kjemisk etterfelling med Al 3 (SO 4 ) 3 som fellingsmiddel Mekanisk forsedimentering før biologisk P- og N-fjerning Mekanisk/kjemisk renseanlegg uten forsedimentering med aluminiumsbasert PAX21 som fellingsmiddel Mekanisk/kjemisk renseanlegg med FeCl 3 som fellingsmiddel Mekanisk/kjemisk primærfelling med FeCl 3 som koagulant/ fellingsmiddel Termisk hydrolyse (ca o i 20 min.) (Cambi-metoden) før anaerob stabilisering, avvanning i silbåndpresse Avvanning i sentrifuger før reaktorkompostering med flis og ettermodning i ranker utendørs Batchvis pasteurisering (65-70 o i 30 min.) med påfølgende anaerob stabilisering, avvanning i sentrifuge. Hygienisering ved tilsetning av ca 300 kg brent kalk pr. tonn ts slam (ORSAmetoden) Anaerob stabilisering, avvanning i sentrifuger før tørking og pelletering I tillegg har slammet IVAR 2 (kompakte biologiske prosesser (33%) + IVAR 1 (67%)) blitt karakterisert kjemisk og vurdert mot de andre slamtypene ut fra kjemiske laboratorietester, men det har ikke vært med i vekstforsøkene. En nærmere beskrivelse av forsøkene med rensing og slamproduksjon ved anlegget til IVAR er gitt i vedlegg 1. Ulike forhold ved produksjon og behandling av slam kan ha betydning for binding og frigjøring av fosfor i jord og slam. Som det framgår av oversikten over slamtypene som har vært med i undersøkelsene har ulike renseprosesser, inkludert sedimenteringsforhold, fellingsmetoder og midler for P-fjerning samt slambehandlingsmetoder vært representert. 2.2 Laboratorieforsøk Karakterisering av jord og slam ph i jord og i slam ble målt i suspensjoner av jord/slam og destillert vann (1: 2.5, volum/volum). Plantetilgjengelig P (P-AL) ble bestemt i henhold til Egner et al. (1960) hvor jord/slam ble ekstrahert med ammonium acetat lactat løsning (0.1 M ammoniumlactat og 0.4 M eddiksyre, ph 3.75) i forholdet jord/ slam : væske på 1:20 (vekt/volum). Totalt og uorganisk P ble bestemt i henhold til Møberg og Petersen (1982) og organisk P ble beregnet som differansen mel-

14 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) 13 lom total P og uorganisk P. Vannløselig P ble målt etter ekstraksjon med destillert vann i forholdet jord/slam : væske på 1:20 (vekt/volum). Jordprøvene ble flokkulert med MgCl 2 før måling av P pga. høy turbiditet i prøvene. Fraksjonering av P bundet til Al, Fe, Ca samt okludert ble bestemt etter metoden til Chang og Jackson (1957), modifisert av Hartikainen (1979). P i alle ekstrakter ble målt spektrofotometrisk som ortho-fosfat etter Murphy og Riley (1962). Total C ble målt på tørre pulveriserte prøver med instrumentet LECO CHN Totalt innhold av magnesium (Mg), Ca, Al og Fe ble målt med AAS etter oppslutning med Aqua Regia ( kongevann = 300 ml HCl og 100 ml HNO 3 fortynnet til 1 l med destillert vann) Måling av kjemisk innhold i plantemateriale Totalinnholdet av P og Fe i plantematerialet ble målt med ICP etter tørrforaskning og oppslutning med Aqua Regia Adsorbsjons- og desorbsjonsforsøk jord - slam For å teste slammets effekt på binding og frigjøring av P ble adsorbsjons- og desorbsjonsforsøk utført på blandinger av jord og slam. 1.5 g jord ble tilsatt henholdsvis 12.5 og 37.5 mg slam. Dette tilsvarte slammengder på 20 og 60 t ha -1. For å få en mest mulig homogen blanding ble 15x mengden jord og slam blandet. Ut fra blandingen ble materiale tilsvarende 1.5 g jord overført til et 50 ml sentrifugerør av polypropylen og tilsatt 37.5 ml løsninger på basis av 0.01 M CaCl 2 og med konsentrasjonene 0, 500, 2500 og µg P/l i form av KH 2 PO µg P/l tilsvarte 30 kg P ha -1. Tilsatt mengde P ble justert for slammets innhold av vannløselig P slik at jord med og uten slamtilsetting kunne sammenlignes direkte. Etter tilsetting av 2 dråper toluen for å minimere effekt av biologisk aktivitet ble suspensjonen ristet 22 t, sentrifugert og sentrifugatet filtrert gjennom 0.45 µm filter før P ble målt etter Murphy og Riley (1962) ml destillert vann ble tilsatt jorda i sentrifugerøret, ristet 2 t, sentrifugert og dekantert over i et begerglass. Prosessen ble gjentatt to ganger slik at det til sammen var 3 desorbsjoner. Væska fra alle desorbsjonssekvensene ble blandet, filtrert og løst P målt i filtratet. Mengden desorbert P ble beregnet i % av mengden adsorbert P. 3 Resultater og diskusjon 3.1 Karakterisering av jord og slam For å sikre en observerbar virkning av tilført P som avløpslam, hadde begge

15 14 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) jordartene i vekstforsøket et relativt lavt naturlig innhold av lettløselig P (vannog AL-løselig) (Tabell 1). Leirjorda var generelt noe mer næringsrik enn morenejorda, hadde en noe høyere ph, et noe høyere innhold av plantetilgjengelig P (P-AL), og et høyere innhold av Al, Fe og Ca. Totalinnholdet av P i de ulike slamtypene varierte fra ca mg kg -1 (TAU) opp til mg kg -1 (Hias). Med utgangspunkt i bruk av 20 tonn tørrstoff avløpslam per ha, som er den største tillatte mengden slam som kan tilføres jord i agronomisk planteproduksjon over en 10-årsperiode, kan det bli tilført mellom 150 og 620 kg P per ha avhengig av hvilken av disse slamtypene som brukes. Vanlig agronomisk praksis i Norge i dag er å tilføre hele den tillatte mengden på 20 tonn som en engangstilførsel. Det betyr at det tilføres svært store mengder P som slam sammenlignet med det som vanligvis tilføres av P via lettløselig mineralgjødsel. For å sikre en bærekraftig planteproduksjon anbefales vanligvis mellom 15 og 30 kg P per ha og år i form av lettløselig P- gjødsel for gras- og kornproduksjon. Tabell 1. Slam- og jordkarakteristika. Hias Grimstad kommune Avløpslam Sandefjord kommune Jord TAU IVAR 1 IVAR 2 Morene Leire Total P (mg kg -1 ) Organisk P (mg kg -1 ) Vannløselige P (mg kg -1 ) P-AL (mg kg -1 ) P bundet til Fe (mg kg -1 ) P bundet til Al (mg kg -1 ) P bundet til Ca (mg kg -1 ) Total Fe (g kg -1 ) Total Al (g kg -1 ) Total Ca (g kg -1 ) Total Mg (g kg -1 ) PH Total C (%)

16 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) 15 Bruk av fellingskjemikalier for å fjerne P fra det kommunale avløpsvannet fører til et økt metallinnhold i slamproduktet. Som et resultat av at Al-kjemikalier benyttes i fellingsprosessen ser en i tabell 1 at slammet fra Hias og Sandefjord kommune har store mengder P bundet til Al. I IVAR 1 -slammet hvor Fe-klorid er brukt som fellingskjemikalie, ser en at mye P foreligger bundet til Fe. Totalmengden av P er betydelig lavere i slam fra Grimstad og fra TAU. I det kalkbehandlede slammet fra TAU er en svært stor andel av det totale P bundet til Ca. Kalkbehandlingen gjenspeiler seg også tydelig ved at ph i dette slammet er høy sammenlignet med de andre slamtypene i undersøkelsen. I Grimstad kommune er det gjennomført en biologisk P-fjerning, uten bruk av fellingskjemikalier. Slam fra Grimstad har også en stor andel av P bundet til Al, men sammenlignet på vektnivå (20 tonn ts ha -1 ), som er det mest relevante i gjødslingssammenheng, er mengdene Al-bundet P lavere. Dette slammet har dessuten et høyt organisk innhold sammenlignet med de andre slamtypene, samt et generelt lavere metallinnhold. Innholdet av de lettløselige P-fraksjonene (vann- og AL-løselig P) var også høyest i dette slammet, noe som er en indikasjon på at dette slammet har den største mengden plantetilgjengelig P. Det er også interessant å sammenligne slamtypene IVAR 1 og IVAR 2. I IVAR 2 er det blandet inn 33% slam som er biologisk felt. Vi ser at det har gitt en betydelig økning i organisk P og P-AL. Den biologiske prosesseringen ser altså ut til å kunne gjøre P i IVAR-slammet mer plantetilgjengelig. 3.2 Slammets virkning på ph i jorda Som vist i figur 1 påvirket all slamtilførsel ph i jorda. Som en følge av slammets høye ph gav det kalkbehandlede slammet fra TAU en økning i jordas ph. Tilførsel av de Al- og Fe-rike slamtypene fra Hias, Sandefjord kommune og IVAR 1 førte til en ph-reduksjon i leirjorda, selv om ph i disse slamtypene lå noe høyere eller tilnærmet likt jordas initielle ph. Denne ph-reduksjonen er sannsynligvis en effekt av Fe-og Al-hydroksiddannelse, en prosess som forbruker OH - - ioner og dermed fører til redusert ph. Tilsvarende divergerende ph-effekter refereres også i studier fra andre land, for eksempel av Kirkham (1982) og Joikinen (1990b). Denne trenden var også tydelig i et norsk feltforsøk rapportert av Ugland et al. (1998) hvor Fe/Al-felt slam ble sammenlignet med et kalkbehandlet. Ved bruk av slam i agronomisk planteproduksjon må en ta hensyn til denne ph-effekten. Jordas ph påvirker tilgjengeligheten av de fleste essensielle plantenæringsstoffene. Slamtilførselen kan da indirekte påvirke plantetilgjengeligheten både av jordas egen næringskapital, samt til det som tilføres som gjødsel.

17 16 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) Figur 1. ph i morene- og leirjord målt ved avslutningen av vekstforsøket som en funksjon av tilført mengde P (som uorganisk mineralgjødsel og som ulike typer avløpslam i 3 mengder/ledd).

18 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) P-AL og vannløselig P i jorda ved ulike høstetidspunkt i vekstforsøket Jordprøver for analyse av P-AL og vannløselig P ble tatt ut 3 ganger i løpet av forsøksperioden: Etter 3 høstinger, etter hvileperioden og ved avsluttet forsøk etter totalt 5 høstinger av raigras. Resultatene for P-AL i morenejord og leirjord er vist i henholdsvis figur 2 og 3. Figur 2. P-AL ved ulike tidspunkt for prøvetaking i morenejord tilført ulike mengder slam. 1 = Etter 3 høstinger, 2 = Etter hvileperioden, 3 = Ved avsluttet forsøk. P-AL ved høstetidspunkt 3 ved tilsetting av uorganisk P (uten slam) er vist med stiplede horisontale linjer.

19 18 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) Figur 3. P-AL ved ulike tidspunkt for prøvetaking i leirjord tilført ulike mengder slam. 1= Etter 3 høstinger, 2 = Etter hvileperioden, 3 = Ved avsluttet forsøk. P-AL ved høstetidspunkt 3 ved tilsetting av uorganisk P (uten slam) er vist med stiplede horisontale linjer. Slam som tilføres jord er vanskelig å fordele homogent i jordmassen. For planterøttene som forgreiner seg utover i jorda vil imidlertid dette ha relativt liten betydning for opptaket av P. Dette viser seg også i liten variasjon mellom gjentak på innholdet av P i plantematerialet. For jordprøvene var det større variasjon mellom gjentak, både for P-AL og vannløselig P, noe som gjenspeiler liten homogenitet i jorda. Sammenlignet med tilførselen av uorganisk P er tilførs-

20 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) 19 lene av P i slam meget høye. Både for morenejorda og leirjorda er den relative økningen i P-AL ved tilførsel av slam liten sammenlignet med økningen etter ytterligere tilførsel av uorganisk P. En beregning av utnyttelsesgrad blir beskrevet nærmere i kapittel 3 e. For å etterligne vekst over 2 sesonger ble det innlagt en hvileperiode i vekstforsøket etter 3. høsting. For å se om bindingen av P endret seg når det ikke var biologisk aktiv vekst i jorda ble det tatt ut jordprøver før og etter hvileperioden. Ingen av jordtypene viste signifikante endringer i P-AL over hvileperioden for noen av slamtypene, dvs. at det verken ble mobilisert mer plantetilgjengelig P gjennom perioden eller at tilført P inngikk i mer tungløselige former. Det er ikke signifikante forskjeller i P-AL mellom 3. høsting og avslutning av vekstforsøket uansett slamtyper og gjødslingsnivåer. Slamtypene inneholder ulike mengder P på vektbasis med Hias som det P- rikeste (619 kg P/20 t ts slam) og TAU som det P-fattigste (150 kg P/20 t ts slam). Dette gjør det vanskelig visuelt å sammenligne effekter i figurene 2 og 3 hvor slammet er tilført på vektbasis. Ved tilførsel av 60 kg P ha -1 som slam kan imidlertid slamtypene sammenlignes innbyrdes og opp mot tilført uorganisk P-gjødsel. For begge jordtypene har slammet fra Grimstad kommune best effekt sammenlignet med handelsgjødsel, mens de andre slamtypene viser liten effekt på innholdet av plantetilgjengelig P uttrykt i P-AL. Slammets innvirkning på vannløselig P i jorda er vist i figurene 4 og 5. Økt mengde P tilført i handelsgjødsel har ført til økt innhold av vannløselig P i begge jordartene, men i morenejorda er effektene små. I figur 4 er derfor gjennomsnittet over alle handelsgjødselmengder trukket opp som en linje.

21 20 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) Figur 4. Vannløselig P ved ulike tidspunkt for prøvetaking i morenejord tilført ulike mengder slam. 1= Etter 3 høstinger, 2 = Etter hvileperioden, 3 = Ved avsluttet forsøk. Vannløselig P ved høstetidspunkt 3 ved tilsetting av uorganisk P (uten slam) er vist med stiplede horisontale linjer. Hvileperioden har ikke påvirket innholdet av vannløselig P i jorda signifikant uansett jordtype. På morenejorda har alle slamtypene gitt høyere verdier for vannløselig P ved 20 t tilførsel enn ved tilførsel av 60 kg P som slam. Ved kombinasjonen 20 t slam + 60 kg uorganisk P har imidlertid innholdet av vannløselig P sunket til et lavere nivå enn for 20 t slam alene. Målingene er gjort på jord etter at plantene har tatt opp løst P over 5 avlinger, og dette resultatet kan tyde på at når slam tilføres i kombinasjon med mineralsk P-gjødsel øker plantenes utnyttelse av P fra slam (Se Kap. 3.d).

22 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) 21 Figur 5. Vannløselig P ved ulike tidspunkt for prøvetaking i leirjord tilført ulike mengder slam. 1 = Etter 3 høstinger, 2 = Etter hvileperioden, 3 = Ved avsluttet forsøk. Vannløselig P ved høstetidspunkt 3 ved tilsetting av uorganisk P (uten slam) er vist med stiplede horisontale linjer. Ved avslutning av forsøket på leirjorda har alle slamtypene hatt lavest innhold av vannløselig P i leddet med tilførsel av 20 t slam ha -1. Innholdet har vært høyere både ved tilførsel av 60 kg P i slam, selv om dette er en mindre slammengde og ved tilsetting av P i handelsgjødsel i kombinasjon med 20 t slam. Dette er motsatt effekt av det som ble funnet i morenejorda og må mest sannsynlig være en jordartseffekt. Leirjorda har ved oppstart av forsøket både høyere innhold av vannløselig P og P-AL, og gav ingen signifikant avlingsrespons

23 22 T. Krogstad et al. / Grønn kunnskap 8 (7) på økt P-gjødsling i motsetning til morenejorda. Det må derfor antas at leirjorda har større evne til å forsyne plantene med P fra egne reserver og at en kombinasjon av slam og uorganisk gjødsel dermed kan øke innholdet av vannløselig P slik disse resultatene viser. Det ble observert signifikant lavere innhold av vannløselig P i slam fra Sandefjord kommune, TAU og IVAR 1 ved tilsetning av 20 t slam sammenlignet med tilsetning av 60 kg slam-p, selv om sistnevnte mengde gir mindre P. Dette kan skyldes en effekt tilsvarende den som tidligere er påvist i felt hvor det ble konkludert med at overskudd av Fe og Al i slammet reduserte innholdet av vannløselig P i jorda (Ugland et al., 1998). Den negative effekten på vannløselig P ved bruk av slam med høyt innhold av Fe og Al (Hias, Sandefjord kommune, IVAR 1) vises bedre når vannløselig P i jorda tegnes som en funksjon av tilført total P i slammet (figur 6). Som det framgår av figurene har kalkbehandlet slam (TAU ) og kompostert slam (Grimstad kommune) effekter på vannløselig P som er sammenlignbare med handelsgjødsel. Nærmere undersøkelser må til for å finne effekt av jordart på binding og frigjøring av P. Videre er det ikke klarlagt ved hvilket P-AL nivå jorda går over fra å ha en netto binding av tilført P til en netto frigjøring fra egne P-reserver til plantenæring. 3.4 Slammets virkning på planteopptak og adsorbsjon av P i jorda Jorda brukt i forsøket representerer vanlige jordtyper for dyrka mark i Norge. Som vist i figur 7 har jorda stor naturlig evne til å binde tilført løst P. Morenejorda har større maksimal bindingsevne enn leirjorda, men begge jordtypene har et bindingspotensiale til å øke sitt totale P-innhold 2-3 ganger. Tilført P i gjødsel og slam vil derfor kunne bindes sterkt i jorda, noe som er typisk for norsk mineraljord.

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam

Detaljer

Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam

Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 34 213 Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam Testing av analysemetodikk for tilgjengelig fosfor Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

ERFARINGER MED TØRKING OG PELLETERING AV SLAM

ERFARINGER MED TØRKING OG PELLETERING AV SLAM ERFARINGER MED TØRKING OG PELLETERING AV SLAM Oddvar Tornes, Fagansvarlig slam og gassbehandling E-mail: oddvar.tornes@ivar.no, Tel. + 47 51 90 85 79 Fagtreff Vannforeningen, Klif 13 Februar 2012 Sentralrenseanlegg

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse 16-17. mars 2011 Fosforfjerning frå avløpsvatn - kva gjer vi med fosforet? ved Arne Haarr VEAS

Nasjonal Vannmiljøkonferanse 16-17. mars 2011 Fosforfjerning frå avløpsvatn - kva gjer vi med fosforet? ved Arne Haarr VEAS Nasjonal Vannmiljøkonferanse 16-17. mars 2011 Fosforfjerning frå avløpsvatn - kva gjer vi med fosforet? ved Arne Haarr VEAS Vestfjorden Avløpsselskap RENERE OSLOFJORD 2009: 78% av norsk avløpsslam (116.300

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt John Mosbye, Odd Ivar Lekang, Olav Fjeld Kraugerud, Tore Krogstad FOSFOR (P) - UTFORDRING Er en begrenset ressurs, og er i lett tilgjengelig

Detaljer

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB Norge- verdensmester av fellingsprosesser i avløpsrensing 65% avløp renses

Detaljer

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova)

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova) VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER (Produktlager Agronova) 2 Bakgrunn Det er i henhold til etterbehandlingsmanual lagt opptil at Agronova AS skal produsere fire forskjellige

Detaljer

Økning av fosfortilgjengelighet fra kjemisk slam ved kombinert bruk av organiske og uorganiske fellingsmidler

Økning av fosfortilgjengelighet fra kjemisk slam ved kombinert bruk av organiske og uorganiske fellingsmidler Sluttrapport for BEDRIFTSPROSJEKT VRI-B Vannrenseteknologi 2012/956 Økning av fosfortilgjengelighet fra kjemisk slam ved kombinert bruk av organiske og uorganiske fellingsmidler Forord Fosfor er et av

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Hvordan har vi oppnådd at problemet avløpsslam har blitt en ressurs? Line Diana Blytt Aquateam Norsk Vannforenings Juleseminar 2009 Bristol Hotell Oslo 10.desember

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Rapport: Spire og veksthemming av kompost i jordblandinger til gras.

Rapport: Spire og veksthemming av kompost i jordblandinger til gras. Rapport: Spire og veksthemming av kompost i jordblandinger til gras. Av Åsmund Asdal, Planteforsk Landvik, 4886 Grimstad Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med spire-/veksthemming

Detaljer

Hva skjer på slamfronten?

Hva skjer på slamfronten? Driftsassistansesamling Hamar 22-23 januar 2014 Hva skjer på slamfronten? 1 v/arne Haarr, Norsk Vann Stikkord 2 Revisjon av gjødselvareforskriften Pågående slamprosjekt - Matfondprosjektet - Bioforsk Bransjenorm

Detaljer

Fosfor i avløpsslam fraksjonering og plantetilgjengelighet

Fosfor i avløpsslam fraksjonering og plantetilgjengelighet Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 62 2010 Fosfor i avløpsslam fraksjonering og plantetilgjengelighet Anne Bøen Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm 4 Bøen, A. Bioforsk Rapport

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Work on climate change with UMB Nitrogen group at IPM ( http://www.umb.no/nitrogengroup/ )

Work on climate change with UMB Nitrogen group at IPM ( http://www.umb.no/nitrogengroup/ ) BACHELOR- OG MASTEROPPGAVER INNEN JORD BIOGEOKJEMI PLANTEERNÆRING Langt de fleste oppgavene er i utgangspunktet beskrevet til å passe som en 30 eller 60 studiepoengs masteroppgave. De fleste av disse temaene

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

TØRKEANLEGG FOR SLAM, IVAR IKS VALIDERT HYGIENISERINGSMETODE MED MULIGHETER FOR GJØDSELPRODUKSJON

TØRKEANLEGG FOR SLAM, IVAR IKS VALIDERT HYGIENISERINGSMETODE MED MULIGHETER FOR GJØDSELPRODUKSJON TØRKEANLEGG FOR SLAM, IVAR IKS VALIDERT HYGIENISERINGSMETODE MED MULIGHETER FOR GJØDSELPRODUKSJON Oddvar Tornes, Fagansvarlig slam og gassbehandling E-mail: oddvar.tornes@ivar.no, Tel. + 47 51 90 85 79

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 9 Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg

Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg Lars T. Havstad & Åsmund Asdal Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik E-post: lars.havstad@planteforsk.no, aasmund.asdal@planteforsk.no

Detaljer

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer

Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer Marianne Bechmann 1, Tore Krogstad 2 og Anne Falk Øgaard 1 1 Bioforsk Jord og miljø, 2 Institutt for plante- og miljøvitenskap Innledning

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 27.01.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) har på oppdrag

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Stockholm 24. november 2010 Slamhygienisering slik har vi løst det i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam Steinar Nybruket,

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Laboratorieanalyser av suspendert stoff, fosfor og nitrogen i turbide vannprøver usikkerhet og metodeutfordringer

Laboratorieanalyser av suspendert stoff, fosfor og nitrogen i turbide vannprøver usikkerhet og metodeutfordringer Laboratorieanalyser av suspendert stoff, fosfor og nitrogen i turbide vannprøver usikkerhet og metodeutfordringer Av Tore Krogstad, Anne Falk Øgaard og Eva Skarbøvik Tore Krogstad er professor i jordkjemi

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

Planteforsk, 2Jordforsk og 3 Universitet for og miljø- og biovitenskap

Planteforsk, 2Jordforsk og 3 Universitet for og miljø- og biovitenskap Sluttrapport for ORIO-prosjektet Slam og kompost til grøntanlegg Arne Sæbø1, Åsmund Asdal1, Inger S. Fløistad1, Hans Martin Hanslin1, Trond K. Haraldsen2, Jan Netland1, Helge Sjursen1 og Per Anker Pedersen3.

Detaljer

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER

Detaljer

Energieffektive renseanlegg

Energieffektive renseanlegg Energieffektive renseanlegg Example of variation of visuals UMB 13. februar 2013 Vibeke Rasmussen Evolusjon 2 I dag 3 Fremtiden Kraftverk 4 Status Norske Renseanlegg Over 4000 kommunalt eide vann og avløpsanlegg

Detaljer

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst - Men ganske ille! 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen. Halvårsrapport Jeg har vært utplassert på HIAS, i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. Jeg har vært der 6 dager, som en introduksjons del, hvor jeg har en dag på hvert rensetrinn. ->Mekanisk->Biologisk->Kjemisk->

Detaljer

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.2 26 Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad Bioforsk

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 NRA 2040 VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 Organisasjon Nedre Romerike Vannverk IKS Nedre Romerike Avløpsselskap IKS Ingar Tranum Daglig leder Økonomiansvarlig Michael Hagring Kvalitetssjef HMS

Detaljer

Slam - felles utfordring alternative løsninger

Slam - felles utfordring alternative løsninger Slam - felles utfordring alternative løsninger akvaarena årsmøte 18. Oktober 2012 - Stjørdal Trond W. Rosten SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim 1 2 3 Global perspektiv Carbon footprint Art Sild og makrell

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS Klart Vann AS 1 Klart Vann AS 2 Tradisjonelt Sandfilter Erfaringer: - Oppbygning av biofilm - Økt DBP over filtrene - Anaerob områder - Høyt

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Utprøving av Franzefoss vekstjord

Utprøving av Franzefoss vekstjord Utprøving av Franzefoss vekstjord Resultater fra vekstforsøk med raigras og grøntanleggsplanter Jordforsk rapport nr. 108/01 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Bedre tilgang av mikronæringsstoff til grønnsaker ved økologisk dyrking på jord med høy ph

Bedre tilgang av mikronæringsstoff til grønnsaker ved økologisk dyrking på jord med høy ph Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 85 2008 Bedre tilgang av mikronæringsstoff til grønnsaker ved økologisk dyrking på jord med høy ph Espen Govasmark Bioforsk Økologisk www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer