Jakten på kunnskap Språkblomster del 2 Nysgjerrig på tiden?

Transkript

1 NR Årgang 15 Jakten på kunnskap Språkblomster del 2 Nysgjerrig på tiden?

2 Side 3-4 Jakten på kunnskap Side 5 Språkblomster del 2 Side 6 Side 7 Side 8 INNHOLD Border-Lines Nyher! Kake på overtid Andreas Anbefaling I redaksjonen: Lars Solheim Jostein K. Eriksen Kurt-Børre Sveinsen Hedvig Rekkebo Ingunn Mulders Elisabeth Paulsen Arne Hauge Kjell Olden Helge Brønmo Bjørn Gjervan Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Nysgjerrig på Akademiet? Skumringstimen på Asak Papermakis Nysgjerrig på tiden? Sudoku Sirkulus Ansvarlig redaktør: Kurt-Børre Sveinsen Layout medvirkende: Kurt-Børre Sveinsen Kontakt oss ; kim.magasinet@kimsenteret.no Fjordgata Bilde: Oskar Berg Side 2 Månedens bilde Vi finnes også på og facebook Tema neste mnd. blir: Naturlig Forsidebilde: Arne Hauge Månedens bilde har denne gang havnet på side 2 istedenfor baksiden fordi det har for lite pixelstørrelse for å bli bra på en hel side. Så fremtidige innsendte bilder må ha minimum størrelse på 1000x1500 piksler (1,5 megapiksler) for å være stort nok til en hel baksiden med bra kvalitet. Bilde av regnbuen over Olav Tryggvasonsgt. med Olavshallen i bakgrunnen. Send inn ditt bidrag til månedens bilde til KIM-Magasinet. Send inn bildet til kim.magasinet@kimsenteret.no Vinnerbildet premieres med middag på Kafé No.19

3 Jakten på kunnskap Kunnskap er merkelig handelsvare. Hvis du selger en diamant, gir du fra deg diamanten og får penger igjen. Er det en god handel, tjener du på den - ti, kanskje tyve prosent. Men slik er det ikke med kunnskap. Bytter du kunnskap, gir du fra deg kunnskap og får kunnskap igjen. Men du beholder likevel den kunnskapen du gir fra deg. Kunnskap kan deles - man blir ikke dummere fordi man lærer bort noe til andre. Edelstener må du gi fra deg, de kan du ikke dele med kjøperen uten at verdien blir mindre. Men kunnskap kan alltid deles, og likevel beholde sin opprinnelige verdi. Om du bytter til deg kunnskap, tjener du ikke bare noen få prosent - du får igjen det dobbelte, kanskje det mangedobbelte. Jon Bing, Tanz - Gåtenes planet være nysgjerrig betyr at man Å vet det er noe man ikke har peiling på, men er veldig interessert i å finne ut av det. Selve ordet inneholder jo ny-, som i at man ønsker å lære noe nytt. Og det slutter med -gjerrig, som på tross av å være feil ord i denne sammenhengen gir assosiasjoner til at det er noe man vil ha, og gjerne mye av det. Kanskje nysgrådighet hadde vært et bedre ord. De fleste kjenner nok til De Vises Stein, den legendariske substansen som kan forvandle bly til gull og er en sentral ingrediens i eliksirer som gir evig liv. Som vi har sett i både Skrue McDuck og Harry Potter er det både vel og bra, men det er bare to av egenskapene De Vises Stein tradisjonelt har blitt tillagt. Visstnok skal Steinen også brukes til å skape diamanter og juveler ut av vanlige krystaller, lamper som brenner evig, gjenopplive døde planter og til og med skape liv i form av golemer og homunculi ( kunstig fremstilte mennesker, for eksempel Frankensteins monster). De Vises Stein kunne gjøre alt dette fordi den var en del av den første materien som var til før verden ble skapt, altså en konsentrasjon av urstoffet som alle ting i utgangspunktet består av. Populær-kulturen gjør faktisk en grov bommert når den henger seg opp i å lage gull; grunnen til at de gamle alkymistene jaktet på De Vises Stein var ikke alt den kunne brukes til, men fordi å avdekke dens hemmeligheter ville gi svar på store spørsmål om Livet, Universet og Alt Mulig. Når man hadde den kunnskapen ville ikke de konkrete bruksområdene til De Vises Stein bare være mulige, men også trivielle. Necessity is the Mother of Invention ( Behov er alle oppfinnelsers mor ) sier et ordspråk, men selv om mange oppfinnelser er gjort av anonyme ingeniører, sleipe luringer og improviserende bondetamper, er det ikke alle av de store tenkerne som vi kjenner ved navn som hadde noen egentlig grunn til å gjøre de studiene og oppdagelsene de gjorde. Ganske mange var rett og slett bare nysgjerrige, eller søkte kunnskap for kunnskapens skyld. De mest kjente av de klassiske greske filosofene (Sokrates, Platon, Aristoteles) var ute etter å forstå verden og naturen som del av søken etter en høyere sannhet, som kanskje kan unnskylde at de enten var totalt på jordet eller brukte sine tanker til å promotere en heller utopisk (og til tider totalitær) samfunnsmodell. Isaac Newton er mest kjent for tyngdeloven, men var mest stolt av sitt arbeid innen alkymi, og som en dypt religiøs mann var selv det han gjorde innen matematikk og fysikk for å forstå naturen nettopp fordi han ville vise at han satte pris på Skaperverket. Rene Descartes er mest kjent for sin filosofi Cogito, Ergo Sum ( jeg tenker, altså er jeg ), men bidro enormt til matematikken, og prøvde å bevise Guds eksistens ved logikk. Kunnskap som ressurs og de fremskrittene man gjør gjennom den blir ofte sett på som et udelt gode; det er ikke tilfeldig at idealisme og samfunnsengasjement står sterkt i universitetsmiljøene, og det er ofte spesifikt studenter og skolelever som blir dratt frem når man snakker om ungdommen som vår fremtid. Det er nok også en god del ungdommelig overmot og naivitet inn i bildet, og kanskje det er noe i stereotypen om de overbeskyttede og bortskjemte studenter og akademikere i sine elfenbenstårn. Men i alle fall er det en utbredt oppfatning at alt moderne er bra (... gjøre fremskritt, vi lever faktisk i 2012! ) og alt gammeldags er dårlig ( primitive tanker, middelalderske holdninger ), og at kunnskap er et sikkert middel i kampen mot undertrykkelse og diktatur. Når sant skal sies var både Nazi- Tyskland og Sovjetunionen langt frempå når det gjaldt teknologi og ingeniørkunst, både for de praktiske bruksområdene og ren prestisje. Tyske forskere som etter krigen ble snappet opp av USA og Sovjet bidro enormt til romfartsteknologien, og det var faktisk Sovjet som sendte det første mennesket opp i rommet. Selvsagt, alt dette hadde sitt utgangspunkt i å lage stadig nye og Side 3

4 mer ødeleggende våpen, men det er ikke til å stikke under en stol at mye teknikk utviklet til slike formål har også påvirket og til og med revolusjonert realfagenes sivile sider, ikke bare under den Kalde Krigen, men opp gjennom hele historien. Når det gjelder samfunnsfagene var ikke akkurat Hitler og Stalin de som oppmuntret til en fri og fruktbar diskusjon, og den forskningen de støttet og lot komme til orde var stort sett selektiv tullevitenskap som de brukte til å bevise sine ideologier; altså politiske meninger kamuflert i en faglig språkdrakt. Men selv om tyranni med manglende demokrati og ytringsfrihet ofte settes i bås med politisk korrekt forskning og kunnskapsløshet, har det faktisk eksistert diktatorer som har latt seg styre av forskere og ikke omvendt. Tsar Peter den Store ledet kulturell revolusjon som gjorde Russland til en europeisk supermakt. Han så på Russland som en middelaldersk føydalstat og ansatte vesteuropeiske rådgivere for å importere opplysningstidens rasjonalisme. Hans reformer var så gjennomgripende at adelsmenn som ikke ville gi opp sine tradisjonelle skjegg og klær til fordel for den nye moten kunne vente seg kraftige bøter eller offentlig tvangsbarbering. Historien forteller at Marco Polo besøkte keiseren av Kina, hvilket ikke er feil. Men Kublai Khan var faktisk ikke kineser, men den fullt ut assimilerte sønnesønn av den mongolske erobreren Djengis Khan, og det var Kublai Khan selv som hadde fullført den påbegynte erobringen av Kina. Det klarte han nettopp fordi han tok i bruk kinesisk våpenteknologi som artilleri og beleiringsmaskiner. Kublai Khans historie om de mongolske erobrerne som beundret og tok til seg så mye av kinesisk kultur og samfunnsliv at de nesten kan regnes som bare Side 4 nok et kinesisk dynasti, skulle senere gjenta seg med Qingdynastiet. Augusto Pinochet var i utgangspunktet den minst ivrige av de fire lederne for det chilenske statskuppet i 1973, men tok til seg stadig mer makt i forsøket på å redde den chilenske økonomien ved hjelp av en gjeng Milton Friedman-inspirerte økonomer kalt the Chicago Boys. Dette førte til konflikter med den mer fascistiske general Gustavo Leigh som var en tilhenger av statlig styrt økonomi, hvilket Pinochet mente ikke var så forskjellig fra sosialismen de egentlig skulle bekjempe. Det endte med at Leigh ble presset ut av juntaen, og nå president Pinochet sto fritt til å innføre frie markeder. Han utpekte flere utdannede økonomer til viktige stillinger, og ga dem ganske frie tøyler: Milton Friedman forteller at den ene gangen han møtte Pinochet, var Pinochet mer interessert i å høre Friedmans meninger og anbefalinger enn å snakke om sine meninger og politikk. Chile opplevde en enorm økonomisk vekst Friedman kalte det Chilenske Mirakelet, som han også mente bidro til at Pinochet til sist måtte trekke seg og demokratiet gjeninnført. Flere av militærdiktaturets reformer har blitt opprettholdt og videreført av Chiles demokratiske regjeringer, inkludert de venstrevridde. Det vil ikke si at alle som søker kunnskap for kunnskapens egen skyld er noen unyttige arrogante åndssnobber; man må tenke stort før man kan omsette det til praksis. Man vet aldri hvilke hypoteser som stemmer, hvilke ideer som lar seg gjennomføre eller hvilke konstruksjoner som holder før man gjør noe for å finne det ut. Tenk bare på alle slags mulige kombinasjoner av materialer og stoffer som har blitt prøvd og brukt som glødetråd i lyspærer opp gjennom tidene. Charles Goodyear strevde lenge med å lage en gummi som ikke smeltet i sommervarmen, men først da han i frustrasjon og skuffelse kastet sitt siste mislykkete eksperiment (en blanding av rågummi og sulfur) mot en varmeovn hvor blandingen ble liggende å steke, oppdaget han at slagget som ble igjen var nettopp den vulkaniserte gummien han lette etter. Å bli for fornøyd og selvsikker i det man allerede vet og har oppnådd er en farlig tankegangen som kan og har fått fatale konsekvenser. De gamle grekerne var ganske nær en industriell revolusjon blant annet takket være Heron av Alexandria som oppfant både dampmaskinen og vindkraft, men på grunn av tilgang til slaver og fokus på de større sannheter ble disse oppfinnelse ansett som ren gimmick og kun brukt til leketøy. Oppfinnelsenes fulle potensial ble realisert først over 1500 år senere, da industrialisering faktisk spilte en rolle i avskaffelsen av slaveriet. Som allerede vært inne på, Kina var kanskje oldtidens og middelalderens mest teknologisk avanserte sivilisasjon, og kinesiske oppdagere og handelsreisende seilte langt nedover Afrika og skal etter sigende ha oppdaget både Amerika og Australia. Overbevist om sin overlegenhet og sitt forsprang var ikke kineserne særlig åpne for impulser utenfra, hvilket førte til en stagnasjon av innovasjon og en slutt på alle ekspedisjoner da man mente det ikke fantes noe av interesse utenfor Kina. Resultatet var at Kina ble kraftig forbigått på 1600-tallet og forble en bakevje frem til Maos død. Bjørn Gjervan

5 Språkblomster Del II Så lett det er å tenke riktig, og å skrive feil! Ulike uttrykk snappet opp herfra og derfra: Vi må ikke sette alle under en kam - lest i Adressa nylig andre versjoner av dette uttrykket er blant annet: -Vi må ikke feie alle under en kam -nå dømmer du alle under en kam Egentlig heter uttrykket Vi må ikke skjære alle over én kam Uttrykket kommer faktisk fra frisørbransjen frisøren legger håret over kammen og klipper (skjærer) det. Men ikke alle skal ha samme frisyre! Andre uttrykk som er til å misforstå: Ullern arbeidsstuer for barn som i år fyller 30 år. (barna eller arbeidsstuene?) Jakker og jumpere for damer i hel ull Behandlingen av kriminaliteten i Stortinget er utsatt (visste vi det ikke, at det er der de kriminelle er!) Leseren humrer og ler så tårene triller gjennom hele boken! Men ennå står det att mye mat på åker og eng som skal i hus før snøen kommer (da vil det nok kreves store hus!) I dagens kronikk forteller spesialisten om behandlingen av kjeveskader og andre ansiktsde formiteter som i den senere tid har gjort store framskritt (det er ikke alltid framskritt er av det gode!) Småord som vi bruker for å ikke virke så bastant, kan også by på problemer; enten tåkelegger de et konkret utsagn, eller de lager noe helt annet. For eksempel: I denne gata er det særlig stor trafikk fordi den er så smal, særlig i tida Den norske friluftsinteressen er nesten kjent over hele landet Hva er subjektet kan også by på problemer: Etter å ha vært ettersøkt i fem måneder har Kriminalpolitiet fått fatt i mannen som er siktet for tyveriet (hvem var det som var ettersøkt, sa du?) Men basis for denne prosentberegningen er alt for lav til å tillegge de forholdsvis små forskjellene særlig vekt. Forfattere er heller ikke feilfrie. Et sitat fra Nils Kjær: Sønn av en klokker fikk hans hang til studier tidlig næring i hjemmet. eller: Kiosk selges grunnet sykdom. (har den fått den forferdelige kioskesyken, tro?) Til slutt: Vi har nok stukket hull på et ømt punkt her! Lingvistiske Elisabeth Bilde: Kurt Side 5

6 Nyhet! Nytt og forbedret samarbeid mellom NAV og KIM-senteret. Vi har fått en ny kontaktperson i NAV Midtbyen. Hun heter Anneli Kåsereff Haug, og hun vil komme til oss hver fredag formiddag i tiden som kommer. Vi har nå en person i NAV som etter hvert vil bli godt kjent med oss; som kan veilede oss i samarbeidet med NAV, vi kan spørre henne om alt som har med NAV å gjøre, og hun vil kunne snakke med NAV for oss om vi har spesielle ønsker og behov. Nå for eksempel har vi ikke venteliste på Bygg og Vedlikehold. Slutter det noen der, sliter de, og slik skal det jo ikke være. Vi melder til Anneli, og hun kan hjelpe oss til å finne flere medarbeidere som har lyst til å jobbe ved KIM-senteret. Dette for å nevne ett enkelt eksempel. Det vil bli Tove og undertegnede som har møtene med Anneli, men det er fullt ut mulig at alle som har spørsmål som har med NAV å gjøre, kan ta kontakt med en av oss, og vi formidler spørsmål og svar. Dette er noe vi har ønsket oss lenge, og så kommer Anneli og tilbyr akkurat dette. Vi er svært glad for denne ordningen, og ønsker Anneli velkommen som vår spesialkontakt i NAV! Informative Elisabeth Side 6

7 - Nei, hei, er du her ennå? - Ja, det kom noe i veien for dem, så jeg skal være her enda ei uke. - Så trivelig, da blir det kanskje ei kake denne uka også. Søtsuget, kakesuget avslører meg igjen. Kommer ikke lenger enn til primærbehovene, nederst på Maslows behovspyramide, et enkelt menneske. Hun har fått seg praksisplass nå. Har vært på KIM-senteret over et år. Målet er jo at vi skal ut herfra så fort som mulig! En avklaringsperiode før jobb, etterutdanning, trygd. Noen trenger bare noen måneder på å finne ut av det, andre må bruke lengre tid. - Føler meg ferdig her ja. Er dritspent på den nye arbeidsplassen, men gruer meg ikke! Har fulgt henne over tid og sett hvor gira hun var fra første samtale med leder for praksisplassen. Hvordan adrenalintrykket lå i lufta rundt henne etter samtalen, prega lokalene i KIM-senteret. Spenninga og samtalene før intervjuet. Og etterpå, hver gang hun slo på PC n for å se om hun fikk napp. Og gleden vi fikk del i da plassen ble hennes. Men er det ikke trist at noen slutter da? - Nei, utskifting er positivt, sier hun. - Arbeidsplassen har godt av utskifting når folka er moden for det, er på det rette stadium! De som er igjen må da ta steget og ansvaret for å ta seg av de nye som skal begynne på KIMsenteret. Og jeg slutter jo ikke å ha kontakt med dem jeg har fått et forhold til. Vi avtaler lunch og noen treffes ute på kveldstid. Har forresten vært snakk om å opprette ei fadderordning her også, kunne kanskje vært noe. Hva har vært mest spennende her på KIM-senteret da? - Syns det har skjedd mye spennende mens jeg har vært her. De på kontoret og i grafisk avdeling har blitt mer knytta sammen f.eks. Men brukermedvirkning er noe av det jeg har vært mest opptatt av. Syns Akademiet, morgenmøtet har vært fint. Det er en liten samling mennesker der det går an å kaste seg frampå, bevisstgjøre seg sjøl i sin utviklingsprosess, og ha innvirkning. Men er det ikke en bøyg for mange å si noe i en slik forsamling? - I alle fall ikke en stor bøyg. Det er jo en skjermet setting. Vi kan ikke få en bedre plass å øve oss på før vi skal ut i arbeidslivet og kanskje i en mer offentlig arena. Noen avdelinger er her litt lite synes jeg, f.eks. Byggog vedlikehold og Datagruppa. Og når de kommer er de ofte i flokk. Sirkulus kommer oftere, men mer spredt, de er kanskje mer vant til å uttrykke seg, står jo i butikk. Medarbeiderne fra Kafé Nr. 19 er også godt representert. Men kan ikke Akademiet også være et sted hvor du kan bli konfrontert med din egen begrensning, egen frustrasjon, slitenhet? Det er jo en plass der det er lov å være nysgjerrig, og jeg tror ikke jeg kjenner noen som ikke er nysgjerrig på en eller annen måte. Det er så kult å se når noen åpner munnen for første gang. Ofte ligger det en spontan iver der da, eller en spontan nysgjerrighet. Det er så fint å ha blikkontakt i slike settinger, blir obs på hvor lite det er som skal til! Og så er det jo en fin og trygg måte å starte dagen på, kaffe og samtale i en skjermet gruppe, kjenne at vi er en del av noe, et miljø. Vi medarbeiderne bør også være klar over at dette miljøet består av dyktige ansatte, og mange av dem har over 10 års praksis. For at de skal overleve er det også viktig at vi medarbeiderne prøver å sette igjen positive spor etter oss. På overtid? Var det ikke det det ble snakket om her en dag? Merkelig. Når stedet og praksisen er slik at du føler at nå må jeg ut av dette, dette er ikke stedet for meg lenger. Føler meg ferdig her, er på overtid. Det er da KIM-senteret har gjort jobben sin. Og når medarbeideren også har funnet den nye veien videre, da er det tid for kake. Jobbet en gang på en arbeidsplass der en av de ansatte sluttet tre ganger på et år, fikk tre avskjedstaler, avskjedsgaver og bidro med tre avskjedskaker. Ei herlig tid! Kjo Side 7

8 ANDREAS ANBEFALING Jordbærkake med vaniljekrem og gele Bunn: 4 egg 150 g farin 150 g hvetemel 7,5 g (1½ ts) bakepulver Fyll: 0,5 l melk 100 g sukker Frø fra en ½ vaniljestang (del vaniljestangen på langs og drar ut frøene med en kniv) 2 egg Pisk egg og farin til eggedosis, rør forsiktig inn en blanding av hvetemel og bakepulver, stek sukkerbrødet i en smurt rundform (22 cm diameter) ved 180 grader i ca.40 minutter. Avkjøles. Hell melk over i en kasserolle (spar 1,5 dl av melka til maizena) tilsett sukker og frø/skall av vaniljestang, kok opp det hele under stadig omrøring. Trekk deretter det hele av plata, ta ut skall av vaniljestang. Slå opp egg, sil det gjennom en sil og rør det sammen med 2 dl av oppkokt melk, ha så egg/melk-blandingen tilbake i kasserollen med oppkokt melk og rør godt om mens du setter kasserollen tilbake på plata. Blandingen skal ikke koke, kun tykne. Rør 1,5 dl melk ut i maizena og tilsett det til vaniljekrem for å stabilisere kremen, det skal fremdeles ikke koke kun trekke til det tykner. Avkjøl det hele. Montering: Skjær av toppen av sukkerbrødbunn (ca.30%, du kan med fordel holde kakebunn i kakeformen). Smør på godt med vaniljekrem, legg renset og oppskjærte jordbær i sirkler på vaniljekremen, gjerne sortert etter størrelse (minste på utsiden og større inn mot midten). Fyll på med smeltet men kald jordbærgele (f.eks.piano). La gelen stivne godt før du tar ut kaken av formen. Før på litt jorbærsyltetøy med pensel på utsiden av kakebunn og ha på ristet mandler som er smuldret/hakket opp, det gir ekstra god smak og gjør kaken ser pen ut. Serveres gjerne med pisket krem. Bilde: Arne Hauge Side 8 Middagservering hver dag. -Pannekaker med syltetøy & bacon på fredager! Hverdager: Lørdag: Besøk oss i Fjordgata Tlf

9 Nysgjerrig på Akademiet? Det bør du være. Der skjer det mye spennende i tiden fremover. Viktig å merke seg, det blir enda mer spennende når du kommer! Akademiet er laget for alle oss som jobber i KIM-senteret, og det er opp til oss å få til et møte om morgenen som det swinger av! Vi har i utgangspunktet lagt en plan det er all grunn til å være nysgjerrig på. Vi skal ta opp positiv psykologi det er faktisk slik at det går fint an å bli mer positiv til egen hverdag, Vel verdt et forsøk! Dessuten skal vi snakke om mytologier, det er mest de greske, men hvis vi vil kan vi sikkert smette inn noen andre også, dersom det skulle være behov for det. Brukermedvirkning snakker vi om på torsdager, og det er et tema som vi ikke med det første blir ferdig med. Mest spennende av alt, er imidlertid ikke temaene som tas opp, men menneskene som kommer dit. Kommer du, blir det enda bedre. Vi trenger flere morgenfugler som kan være sammen med oss i en liten skoletime fra kl 0900 om morgenen (I Fjordgt. 40). og vi er ikke på noen måte låst til de temaene vi har foreslått. Er det andre saker du har lyst til å prate om, er det lett å snu om på temaene. Det er bare det, at vi som har vært der en stund, går inn i et spor (det er alltid skummelt), slik at vi trenger noen som kan hjelpe oss å komme videre. Det finnes egentlig ikke grenser for hva vi kan bruke den timen til, Quiz? Sudoku? (er det slik det skrives?) Høytlesning?? diskutere film, musikk, katter og mus, våren, byen vår, Brattøra, trikken, kort sagt hva som måtte falle oss inn. Vi trenger bare noen nye impulser, og vi vet at du har dem. Kom med dem, da vel! Vel møtt til inspirasjonstimer i Akademiet mandag, onsdag, torsdag og fredag fra i Fjordgt. 40. Vi gleder oss til dere kommer! Nysgjerrige Elisabeth Skumringstimen på Asak Klokken er 21:18, går etter hovedveien til Sjursrud. Det begynner å skumre og det er ennå overskyet og grått etter regnværsdagen i går. Ved Sjursrud tar jeg av til grusveien og skrår til venstre over et gammelt jorde som ligner på ei myr nå i vårløsningen. Kommer til en gammel gressdekt vei som går ovenfor Asak plantefelt. Granene rager høyt ved siden av veien. Nesten all snøen er borte, bare noen flekker her og der. Det rasler i det visne fjorårsgresset da jeg går innover skogen. Det er en og annen hestehov som stikke opp mellom det visne gresset. Mange forskjellige småfugler synger lystig i det lett gråblåe kveldslyset. Det dannes tåkedis her og der, og det henger en eim av myr, jord og råttent gress med innslag av gran i den stillestående lufta. Før jeg kommer så langt som til Svarttjern tar jeg av på en lite tydelig sti. Tussmørket er noe mørkere her da jeg kommer inn i en tettere skog. Her er det noe mer tåkedis som slynger seg mellom trærne så stien er vanskeligere å følge. Følger denne kronglete stien med mange vannspytter etter smeltet snø, og kommer til en ny skogsvei som plutselig ender ut i et hoggsfelt og det blir straks lysere. Det er i tillegg begynt å skye av himmelen, og en liten skalk av månen har dukket frem. Kommer så ned til veien som fører til Torgunrud, men tar veien tilbake til Sjursrud. Der ser jeg noen sauer ute på jordet, men de er som noen utydelige dotter i det disige tussmørket. De breker litt da jeg går forbi. Nesten hjemme er det blitt nesten helt mørkt, hører lyden av et tog som går nede i Leirsund, og et fly som kommer over på vei til Gardermoen. Det er enda en fin, stille og mild kveld med mange vårlige dufter. Foto/Tekst: Kurt Side 9

10 PAPERMAKIS Romy Nayar s PAPERMAKIS Foto: Anita Witt Second Life er en virtuell 3D-verden av den typen man kanskje kjenner til fra for eksempel World of Warcraft. Men i motsetning til World of Warcraft hvor man strenge spilleregler å forholde seg til er ikke Second Life egentlig et spill. Det er rett og slett en virtuell verden hvor man skaffe seg et liv nummer to. Mange vandrer rundt for å sosialisere med folk fra hele verden, leve et liv som vampyr, alv, drage eller lyspære eller oppleve eventyr og andre spennende ting man ellers ikke ville fått anledning til å gjøre så ofte. Second Life er også en utmerket tumleplass for kunstneriske sjeler. Kunstinstallasjoner og skulpturer kan bli veldig store og imponerende når man ikke er bundet av fysikkens lover. Design av klær og smykker er mye enklere når man ikke har begrenset med materialler man må kaste hvis det ikke fungerer. Jorden, himmelen, vegetasjonen og selve virkeligheten bøyer seg etter landskapsarkitektens vilje. Mulighetenene er nær sagt uendelige. Og fotografene som skal forevige alt dette har også sine triks for å arrangere bildene. I en digital verden betyr ikke vinkler og avstander noen ting, man kan like lett ta bilder fra 500 meter høyde som fra bakkenivå. Når det gjelder bildet over ble det arrangert og tatt av Anita Witt, i et landskap og med en figur designet av Romy Nayar. Og som man kan se, det er mye kan få til i Second Life. Side 10

11 NYSGJERRIG PÅ TIDEN? Da er tiden kommet Våren, men vi har sommertid helt siden mars vintertiden er forbi, men vi får full vinter i april snø, fokk f Flytt klokka, flytt deg, dro fra meg, på dametur, fredag svimer inn mandag, andpusten, mistet ei time i dag Oppdaga det først utpå ettermiddagen i går Kom for sent til toget Følger ikke med i tiden Må litt mer til stede her og nå ikke det som har vært skulle vært bli hengende i grumset aldri bli ferdig med det Eller aller helst ha alt klart på forhånd før tiden Kontrollfreak det er det du er Slapp av det som skjer det skjer bare len deg tilbake nyt våren dagen tenk på oldefar som sov over 17.mai den våren i spritsmuglertida våknet 18.mai kom ned til frokost med dress og 17.maisløyfe Og ennå var ikke hans tid kommet Kjo Sudoku Alle de tomme feltene må fylles med et tall fra 1 til 9. Hver eneste rad og rekke må inneholde alle tall fra 1 til 9. Hvert storfelt på 3x3 felter må også inneholde alle tall fra 1 til 9. Lykke til! Side 11

12 KOM OG SE! KOM OG SE! Hei alle lesere. Sirkulus har nå åpnet ei ny og flott bokavdeling. Finn ei god bok, ta en pause i sofakroken. Åpningstider: Mandag - Fredag 10:00-17:00 Lørdag 11:00-15:00 Kom innom oss i Kjøpmannsgt. 33 Side 12