imperialistenes krigseventyr!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "imperialistenes krigseventyr!"

Transkript

1 Høsten 2002 Nr. 25 Årgang 16 Kr. 25,- MARXIST-LENINISTISK TIDSSKRIFT ST PP imperialistenes krigseventyr! Den økonomiske krisa gjør krig mot Irak og andre stater til en fristende utvei for kapitalen og dens skandaliserte politikere. Utenriksminister Jan Petersen har på ordre fra USA lagt om retorikken fra motstand mot krig til å åpne for norsk krigsdeltakelse. Imperialisme betyr alltid krig. Likevel kan folkelig motstand forhindre, utsette eller forkorte kriger. Sidene 9 11 og leder side 2 Klassens avis i Tyrkia I Tyrkia finnes det bare ei dagsavis som går mot tyrkisk EU-medlemskap. Den trosser forfølgelse, forbud og millionbøter. Vårt mål er å være arbeiderklassens avis, ikke venstresidas, sier redaktør Taylan Bilgiç i samtale med Revolusjon. Intervju midten Nytt storforbund i LO på trappene? Faglig side 4 50 år siden den 19. partikongressen Sjølkritikkens kongress i 1952 Sidene ARBEIDERE I ALLE LAND, FORÉN DERE!

2 2 Ondskapens aksemakter I 30-åra fantes det tre stater som utmerket seg som aggressive og ekspansjonistiske det fascistiske Tyskland, Italia og Japan, seinere kjent som aksemaktene. De iverksatte en massiv opprustning og gikk til erobringsfelttog mot en rekke stater og land, i Afrika, Europa og Asia. I fellesskap dannet de Antikominternpakten for å bekjempe Den kommunistiske internasjonalen. For de øvrige imperialistiske maktene var det siste naturlig nok et prisverdig tiltak, men ekspansjonistenes erobringskriger ble til slutt for mange og for truende for de gamle europeiske stormaktene og USA. Annen verdenskrig ble resultatet. Alle imperialistiske stater og kapitalistiske land har ambisjoner om å ekspandere i et kapitalistisk verdensmarked. Men den økonomiske ekspansjonen vil alltid være begrenset, hvis den ikke har solid militær ryggdekning, som setter nødvendig stopper for rivalenes mottiltak og som sikrer uhemmet tilgang til vitale naturressurser for egen produksjon. Uhindret ekspansjonisme på det økonomiske, politiske og diplomatiske plan, forutsetter militære muskler. Det forsto Hitler, og den samme forståelsen har preget George W. Bush og hans forgjengere i Det hvite hus. Derfor har USA rustet seg til tennene i en mannsalder. Militærbudsjettet overstiger hele resten av NATOs til sammen. Førerhunden blant «ondskapens aksemakter» av i dag er USA, med det meste av Asia som hovedoperasjonsfelt. Storbritannia, Israel og Tyrkia er de viktigste medløperne i «Antiterrorpakten». Dette er stater som ikke nøler med å Vår mening Vår tids aggressive aksemakter heter USA og Israel Nr rykke inn militært i andre suverene land (som Irak, eller Libanon) og legge hele folkegrupper på slaktebenken. Irak er i den ulykksalige situasjon at landet befinner seg i skuddfeltet for samtlige av disse ondskapens aksemakter. Også de to mest opprørske folkegruppene i Midtøsten, palestinerne og kurderne, vil havne i kryssild. I ly av «jakten på Saddam» vil Israel benytte anledningen til å fortsette sin terrorkrig og kanskje sluttføre sin deportasjonspolitikk som skal tvinge det palestinske folket inn over grensene til Jordan for å skape enda mer «lebensraum» i sioniststaten. Libanon kan stå for tur. Tyrkia vil se sitt snitt til å «løse» kurderproblemet i det nordlige Irak. Og i fellesskap kan USA og Israel gå videre med gjøre reint bord i verdens oljeregion, ved å sørge for at det oppsetsige Iran tvinges til underkastelse. Make no mistake about it, for å låne litt Bush-retorikk: Imperialisme betyr krig. Et Bagdad i ruiner betyr ikke slutten på USAs felttog, bare starten. USA har blitt advart av Den arabiske liga om at en krig mot Irak vil bety at «helvetes porter åpner seg i Midtøsten». Den viktigste faktoren for å stagge den nye aggressorpakten er verdens folk; den voksende antikrigsbevegelsen og den verdensomspennende solidariteten med det heltemodige palestinske folket. Om krigen mot Irak ikke lar seg stanse i fødselen, gjelder det at den blir vendt til nederlag for de imperialistiske aggressorene. Norske leiesoldater inkludert. Redaksjonen avsluttet 27. september 2002 License to kill Luftforsvaret sendte i slutten av september seks F-16 jagerfly til Manas-basen i den tidligere sovjetrepublikken Kirgisistan. Flyene er blant annet utstyrt med luft-til-bakke-raketter, våpen som for eksempel har vist seg særs effektive mot bryllupsopptog i Afghanistan. Pilotene er frivillige og «nøye utvalgte», som det heter. De er alle indoktrinert ved EURO- Nato Joint Jet Pilot Training School på Sheppard Air Force Base i Texas. Flere av flygerne var med under krigen over Kosovo. Den gang skulle de være eskorte for bombeflygerne. Nå er den norske krigsinnsatsen trappet opp enda et hakk. Fra Kirgisistan kan de norske pilotene sjøl få utføre bombeoppdrag. Slike oppdrag har de trent på siden tidlig på 90-tallet. Særlig har treningen på beskytning vært i fokus, det som benevnes som luft-til-bakke-operasjoner, ifølge Forsvarsnett. Nå skal kunnskapen testes i praksis. Den politiske oppbakkingen skorter det ikke på, verken fra regjeringspartiene eller fra «opposisjonen». Lederen for Stortingets forsvarskomite, Marit Nybakk, som blant annet mener at bombing av Afghanistan er en effektiv form for kvinnefrigjøring, hyllet kamppilotene som skal stilles under US-kommando før avreise. Vi politikere må stå oppreist og ta ansvar for våre beslutninger, sa Nybakk. Uansett hva media eller den enkelte måtte mene skal dere vite at dere har forsvarskomiteens fulle støtte i ryggen, kunne hun fortelle mannskapene. Eller for å si det på yankeespråket: You now have license to kill, guys! Postboks 4480 Nydalen Årsabonnement kr. 100, ISSN Oslo For institusjoner kr. 200, Red. J. Steinholt Bankkonto Tlf Talerør for ML-gruppa Revolusjon. Dødlinje for neste nummer: 15. februar 2003

3 Nr Hva de mener I dag er forholdet satt litt på spissen at vi styres nesten like mye av regelverk fra Brüssel som fra Storting og regjering, mener byrådsleder Erling Lae (H). Han påpeker blant annet at alle kommunens større innkjøp og anbud styres av EØS-regelverket Plagsomme fakta til tross: Høyrebyråden er nok like ihuga EU-tilhenger som før. Kan verden leve med staten Israel? Overskriften er i seg sjøl nesten tabubelagt. Men spørsmålet må stilles, fordi staten Israel er en rasiststat som på mange måter overgår apartheidregimet i Vorsters Sør-Afrika. Og fordi, som vi tidligere har skrevet, Israel fungerer som USAs pitbullterrier. Fred i Midtøsten er utenkelig så lenge denne staten eksisterer. Det tidligere britiske mandatområdet Palestina ble overdratt FN og delt i en arabisk og en jødisk stat i 1947 (FN-resolusjon 181). Sovjetunionen var en av de første statene som anerkjente det nye Israel i 1948, nest etter USA. Dette er lett å forstå ut fra datidas vidtgående sympati for jødene etter lidelsene de hadde gjennomgått under fem års nazistisk terror. Tida og tidsånden gjorde det som ble oppfattet som en slags internasjonal botsgang på vegne av det jødiske folket diplomatisk nødvendig. Tragedien var at den sionistiske bevegelsen oppnådde indirekte anerkjennelse som jødenes representanter til tross for at framtredende jøder som Albert Einstein og Hannah Arendt allerede i 1948 advarte og protesterte mot den fascistiske sionistbevegelsens organisasjoner som Stern og Irgun, ledet av folk som Menachem Begin (som presterte å få Nobels fredspris 25 år seinere). Israel har aldri vært en stat i normal forstand, og slett ingen nasjonalstat! Staten står ikke på egne bein, den er bygd på stjålet land, på dollar og militarisme. 15 millioner dollar blir pumpet inn i Israel fra USA hver dag året rundt. Hva er et fritt Palestina? Et mini-palestina av bantustan-modell, prisgitt sioniststatens forgodtbefinnende? Eller et fullstendig frigjort Palestina? PLO hadde oppløsning av staten Israel som del av sitt charter fra 1964, helt til Yasser Arafat egenhendig opphevet denne formuleringa et krav som fulgte av Osloavtalen. Hans beslutning ble seinere sanksjonert av et flertall i det palestinske nasjonalrådet (PNC). I prinsippet hadde PNC allerede i 1988 anerkjent Israel, idet Rådet godtok FN-resolusjon 242 samtidig som den palestinske staten ble proklamert. Kravet fra «det internasjonale samfunnet» om at Israel må trekke seg tilbake til grensene før seksdagerskrigen i 1967, dvs. oppgi Vestbredden og Golanhøydene, blir nå framstilt som det store og avgjørende skrittet for fred. I praksis har også PLO sitt krav blitt redusert til dette, altså en palestinsk stat ved siden av et Israel med grensene fra Men på dette tidspunktet hadde sionistene allerede utvidet «sin» del av det opprinnelige Palestina fra 56 prosent til 77 prosent. Palestinavenner og aktivister har i praksis sluttet seg til dette minimumskravet. Kanskje er dette en riktig taktisk parole i en situasjon der palestinerne er diplomatisk på offensiven, men militært sørgelig på defensiven. Men er den riktig for det? Er ikke nettopp illusjonen om at et rasistisk Israel vil trekke seg tilbake til grensene fra 1967 og la en palestinsk ministat få leve i fred, en viktig grunn til at palestinerne er kommet på defensiven militært og politisk? Sjølsagt betyr det å utslette staten Israel ikke å utslette statens jødiske (eller arabiske) innbyggere. Det betyr bare at hele det palestinske området må omgjøres til en felles, sekulær stat, med like rettigheter for alle innbyggere, og at alle sionistiske institusjoner og maktstrukturer må vekk. Framfor alt må de fordrevne palestinerne ha førsterett på å vende hjem. Hva som bør skje med de nyankomne nybyggerne uten noen form for røtter i Palestina (jfr. den systematiske masseimporten av jøder fra andre deler av verden) er et spørsmål for seg. I dag er i hovedsak de ekstreme og reaksjonære islamistiske gruppene som Hamas, Islamsk hellig krig og Hizbollah som nekter å anerkjenne Israels rett til å eksistere som stat. Noen mindre grupper innafor PLO holder også fast på dette kravet, bl.a. Folkefronten. Men den progressive opinionen i Vest- Europa har som bærende fundament for sin støtte til palestinerne at Israels rett til å eksistere skal og må anerkjennes. Det dreier seg bare om å gjøre Israel litt mer «sivilisert». Jo lenger Israel består som stat, jo mer skjerpa blir krigsfaren i hele Midtøsten. I en krig mot Irak vil ikke Israel spille den passive rolla det ble pålagt ved forrige korsvei. Da vil pitbullterrieren slippes løs. For at dette skal gå bra sett fra imperialismens side, er det vesentlig at verdensopinionen oppfatter og forsvarer denne staten som legitim. Mens Egypt og Jordan som USA-agenturer er hovedbrikker for å underbygge Israels «legitimitet» internasjonalt og i den arabiske verden, er Irak og Iran problemer, fordi de ikke anerkjenner denne legitimiteten og framfor alt fordi de har nasjonal kontroll over betydelige deler av verdens kjente oljeressurser. Det retoriske spørsmålet blir altså: Er det mulig å være konsekvent antiimperialist, er det mulig å bekjempe krigsforberedelsene effektivt, er det mulig å forsvare det palestinske folket samtidig som en aksepterer at staten Israel kan bestå?

4 4 FAGLIG KOMMENTAR Pensjon en faglig kamp! Av Rolf Jørgensen Ved årets tariffoppgjør har pensjonsrettigheter blitt en kampsak. Stortinget skal behandle framtidige pensjoner og Folketrygdens framtid. Dette fører til usikkerhet blant arbeidsfolk, og da i aller høyeste grad en berettiget usikkerhet. Det er ikke grunn til å tro at staten vil garantere arbeidsfolk en verdig pensjon, og en viktig kampsak blir derfor å kreve at arbeidskjøperne også betaler for pensjon. Derfor reiste flere fagforbund krav om pensjonsordninger inn i overenskomstene. De færreste har fått det til, men har akseptert protokoller som er mer intensjoner enn bindende avtaler om at pensjonsavtaler skal utredes i tariffperioden. Med ett unntak, nemlig Heismontørenes Fagforening, hvor medlemmene stemte ned forslaget til overenskomst nettopp for å få pensjon på 66 prosent for bransjen inn i overenskomsten. Og i fra slutten av august ble det streik som fortsatt pågår når dette skrives. Det er en tøff kamp heismontørene har stilt seg i spissen for. Jeg har snakka med flere heismontører, både tillitsvalgte og medlemmer, og de er forberedt på en langvarig streik. Den kampen heismontørene fører i dag må bli hele fagbevegelsens kampsak ved neste tariffoppgjør. Stå på! Er store fagforbund det samme som sterke forbund? Dette er et av spørsmålene som flere fagforbund innen samferdsel og service skal ta stilling til. Bakgrunnen er en rapport fra forskningsinstituttet Fafo som behandler spørsmålet om sammenslåing av seks LO-forbund for å møte framtida. Vi vil i denne artikkelen se på den faglige kampen og hvilken betydning sammenslåinger har for klassekampen. Kommunistenes faglige strategi Det er to viktige punkter som danner grunnlaget for kommunistenes faglige strategi: For det første er faglig kamp en skole i klassekamp og en kamp for å vinne arbeiderklassen for sosialismen og revolusjonen. Det vil være helt utenkelig å vinne en sosialistisk revolusjon, eller i det hele tatt ha en revolusjonær situasjon, uten å ha hele eller viktige deler av arbeiderklassen og da den organiserte delen av arbeiderklassen på revolusjonenes side. Dermed blir spørsmålet om hvilken av retningene innen fagbevegelsen som vinner fram, helt avgjørende i kampen for revolusjon og sosialisme. Fagbevegelsen er i sin natur en reformistisk bevegelse og det Lenin kalte økonomistisk. Under kapitalismen er fagbevegelsens oppgave å kjempe for arbeidsfolks klasseinteresser mot arbeidskjøperne og deres stat. Det betyr at vi som revolusjonære må delta i alle sider av det faglige arbeidet og den faglige kampen, og ikke bare når det gjelder de store linjer og viktige streiker. Det betyr med andre ord at vi må være med, og det kan være rein brødpolitikk, velferdsgoder, faglige særinteresser, kamp for reformer osv. Dette er viktige oppgaver for en faglig aktivist, men en må hele tida passe på at en ikke mister de store linjene av syne. Kampen om de store linjene og den trauste og kanskje noe «kjedelige» dagskampen må følge hverandre i en revolusjonærs faglige aktivitet. Dette er grunnleggende når en skal vurdere konkrete organisatoriske spørsmål i den norske fagbevegelsen som sammenslåing av reformistiske forbund i LO. Dagens situasjon Den norske fagbevegelsen er gjennomført reformistisk enten vi snakker om LO eller forbund og fagforeninger utenom LO. Fagbevegelsen har i mange årtier ligget under hælen på et reaksjonært sosialdemokrati som i liten grad har klart eller villet være en kjempende bevegelse for medlemmene, det vil si den organiserte arbeiderklassen. Dette er også utgangspunktet for mange av de sammenslåingene som allerede har vært og for de som kommer. I stedet for å reise spørsmål ved om det er sider ved forbundenes faglige linje som er årsak til at antallet organiserte (i LO) går ned og/eller at forbundet ikke får gjennomslag, reiser man en organisatorisk debatt om at organisatoriske endringer skal løse problemene. Dette er sjølsagt et blindspor. Samtidig er det slik at det vil være riktig å gjøre organisatoriske endringer slik at for eksempel alle bussjåfører blir samla i ett forbund, og ikke fire som i dag (tre LO-forbund og ett YS-forbund). Nr Det er ikke nødvendigvis størr Tjener det arbeiderne om disse seks smelter sammen? I dag er det ca arbeidere innen samferdsel, og av disse er det en organisasjonsprosent på ca 47. Av disse er igjen ca 20 prosent (dvs. ca arbeidere) organisert i LO fordelt på seks forbund: Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (PostKom), Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund, Handel og Kontor (HK) og Norsk Kommuneforbund. Forslag om sammenslåinger Fafo fikk i oppgave av fire forbund innen samferdselssektoren å utrede utviklingen innen transport og samferdsel og hvilke konsekvenser dette vil ha for fagbevegelsens framtid innen området. Fafo har levert en rapport med forslag om flere muligheter for sammenslåinger av forbund. Det er tre forslag som er vurdert. For det første en maksimumløsning hvor alle forbund innen private og offentlige ytelser, service og transport kan slås sammen til et forbund på ca medlemmer. Dette blir ansett som uaktuelt. For det andre en minimumsløsning med et rent samferdselforbund. Dette blir vurdert som mer realistisk, men blir sett på som problematisk, da det betyr en splittelse av Handel og Kontor og at Kommuneforbundet må avgi et stort antall medlemmer. For det tredje foreslås det en mellomløsning i form av et service- og samferdselsforbund som vil bli si en sammenslåing av Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet, Lokomotivmannsforbundet, Postkom, Handel og Kontor og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. I følge rapporten og store deler av det faglige byråkratiet er det fire viktige argumenter for en sammenslåing: 1 Makt og innflytelse i LO 2 Større «politisk tyngde»

5 Nr elsen det kommer an på 3 Løse grensesnitt i forhandlinger og avtaleverk 4 Møte den internasjonale utviklingen Hva er viktig? For å få en fagbevegelse som er et best mulig redskap i klassekampen og som er eller kan utvikle seg til et redskap for arbeiderklassen i dagskampen, bør disse kriteriene være til stede: Fagforeninger med stor grunnplansaktivitet, altså at vanlige arbeidsfolk står mest mulig for aktiviteten, og ikke det faglige byråkratiet. Fagforeninger og forbund som kjemper for medlemmenes interesser og som fører ei kamplinje. Fagforeninger og forbund som ikke lar seg diktere av det byråkratiske LO-apparatet. Høy organisasjonsprosent. Kort avstand mellom tillitsvalgte og medlemmer. Medlemmene har reell innflytelse i klubben, avdelinga og/eller foreninga, som igjen har innflytelse i forbundet. Medlemmene må identifisere seg med fagforening og forbund. Også for å kunne utvikle en revolusjonær fagbevegelse, er disse punktene viktige. En byråkratisk sammenslåing av forbund vil fort kunne føre til det motsatte, nemlig: Økt byråkrati Mindre medlemsinnflytelse, dvs. demokrati Svekket kampkraft Lang avstand fra medlemmene til toppene Ei faglig linje og organisasjon den enkelte ikke identifiserer seg med Lavere organisasjonsgrad. Hva viser erfaringene? Tidligere erfaringer viser at dette stemmer. En kan trygt slå fast at det ikke er mange i Fellesforbundet som identifiserer seg med forbundet og byråkratiet rundt Bjørndalen, men en føler tilhørighet til bransjer som bygning, jern og metall osv. El og It-forbundet organiserer i dag langt færre av arbeiderne i sitt område enn hva de tidligere LO- forbundene innen bransjen gjorde (nå kan det riktig nok være flere årsaker til det som vi ikke kommer inn på her). Et eksempel på hvor dårlig det kan gå, er det svenske SEKO (forbundet for Service og Kommunikasjon), som riktig nok har «innflytelse» inn mot det sosialdemokratiske og borgerlige maktapparatet, men hvor medlemmene ikke har noe de skal ha sagt. Nei til topplansbyråkrati Som en konklusjon kan en slå fast at byråkratiske sammenslåinger styrt fra toppen svekker de fagorganiserte, men kan styrke det faglige byråkratiet og det maktapparat som ofte er knyttet til staten og arbeidskjøperne med tusen bånd. Snakk om solidaritet i en slik diskusjon er ofte snakk om solidaritet med helt andre enn grunnplanet i fagbevegelsen. Sammenslåinger og organiserte fellesskap på tvers av forbund, grupper og bransjer som kommer fra grunnplanet, fra arbeiderklassen sjøl blir noe helt annet. Stopp brutaliseringa Fellesforbundet er resultat av at Jern og Metall, Bygning, Papir og Bekledning slo seg sammen. En kan slå fast at det ikke er mange i Fellesforbundet som identifiserer seg med byråkratiet rundt Bjørndalen. 5. november stopper store deler av Norge fordi mange fagforbund og fagforeninger i både privat og offentlig sektor går til streik. Streiken retter seg mot en stadig brutalisering av arbeidslivet. Arbeidskjøperne fører et stadig mer umenneskelig og hensynsløs undertrykking av arbeidsfolk. Arbeidsplasser blir nedlagt eller trua med å bli nedlagt, flytta til utlandet, ansatte blir skaltet og valtet med under dekke av omstilling og nødvendig «modernisering». Outsourcing og sosial dumping for å undergrave arbeidsfolks rettigheter innflytelse er blitt dagligdags. Dette fører til økt usikkerhet, overtidspress, langtidssyke og uførhet blant vanlige arbeidere. Svaret fra arbeidskjøperne og regjeringa er forslag om å øke grensene til overtidsarbeid, angrep på normalarbeidsdagen, angrep på sykelønnsordninga og et angrep og usikkerhet om pensjon og trygder. Dette må arbeiderklassen og fagbevegelsen slå tilbake. Kampen dreier seg ikke lenger om å forsvare velferdsstaten, Mobilisering for jentene på Ashland Siden begynnelsen av september har to Handel og Kontor-organiserte jenter vært i streik ved den amerikanske bedriften Ashland i Larvik. Kravet er noe så elementært som en tariffavtale. Handel og Kontor har etterhvert fått brei støtte fra hele fagbevegelsen. Transport har gått til sympatiaksjon i form av vareboikott av bedriften, og sjøl det amerikanske Teamsters lover støtte til de streikende. Teamsters er det nærmeste USA kommer Transportarbeiderforbundet i Norge, og har medlemmer i Ashlandbedrifter. Du kan gi din støtte til streiken og følge utviklinga på nettstedet til Handel og Kontor men å kjempe for en ny velferdsstat, det vil si at sosialismen må settes på dagsorden. Streiken 5. november er bare starten på en kamp arbeiderklassen må føre. Rolf Jørgensen Noen av parolene 5.11.: Forsvar normalarbeidsdagen ikke rør overtidsbestemmelsene! Stillingsvernet må styrkes færre midlertidig ansatte! Bekjemp sosial dumping nei til outsourcing! Styrk folketrygden!

6 6 Nr Masseoppsigelser for monopolprofitt Den norske krona er sterkere enn noensinne, mens masseoppsigelsene kommer på løpende bånd. Alt sammen for å «skape større aksjonærverdier», som det skamløst heter fra den ene konsernledelsen etter den andre industriarbeidsplasser forsvinner hver måned, ifølge NHOs tall. Slik har det vært det meste av året De fleste oppsigelsesbølgene kommer som resultat av utflagging, fusjoner og virksomhetsoverdragelser, eller «synergieffekt», som det heter på borgernorsk. Ferske eksempler er nedlegginga av Jordan, Talgø og Hurum Fabrikker. Mjellem & Karlsen og «industrieventyret» Think på Aurskog har konkursspøkelset hengende over seg. Fra før har hundrevis av Braathens-ansatte blitt pressa ut av jobben etter SAS sitt oppkjøp av Braathens S.A.F.E. Hydro magnesium kvitta seg med 600 arbeidere i fjor, mens Fosen mekaniske verksted i Trøndelag står foran en mulig konkurs og oppsigelse av 300 verftsarbeidere ironisk nok en følge av bygginga av kakseskipet The World, et flytende skatteparadis for verdens jetsett. Sunn økonomi? Kapitalisme betyr ustabilitet og usikkerhet for morgendagen. Den bunnsolide norske økonomien er verken sunn eller solid. Ei rekke bransjer og industrier er i mer eller mindre permanent krise. Den ekstremt høye kronekursen (f.t. ca. 7,50 mot euro) er heller ikke noe sunnhetstegn, men vil forsterke problemene i hele den tradisjonelle eksportindustrien, fordi norske varer blir dyrere i utlandet. Omvendt gjør det høye rentenivået, som Norges Bank truer med å øke ytterligere for å inndra kjøpekrafta som er oppnådd i tariffoppgjøret, det attraktivt for utenlandsk kapital å plassere brakkliggende kapital i norske kroner og investere i norske verdipapirer og i industri- og finansaksjer. Noe som presser kronekursen ytterligere opp. Gule fagforeninger En vesentlig grunn til at borgerklassen kan ture fram, er splittelsen som blir skapt mellom grupper av arbeidere og ansatte. Bakkemannskapene til Braathen, de fleste medlemmer av Handel og Kontor, ble dolket i ryggen av husforeninga til SAS, Luftfartens funksjonærforening (LFF). Med Asbjørn Situasjonen i kommune-norge er like absurd som den er dramatisk. Norske kommuner skylder i gjennomsnitt kroner per innbygger, og gjeldsbyrden har økt dramatisk de seinere åra, ifølge Nationen. Mens gjelda i snitt utgjorde 49 prosent av driftsbudsjettet i 1998, har andelen i løpet av tre år økt til 60 prosent. De små kommunene har den største gjelda målt i forhold til innbyggertallet. Forverringa av kommuneøkonomien er en føljetong som har pågått siden 80-tallet. Og det blir bare verre, med stengte skoler, fritidstilbud og barnehager som de umiddelbare følgene. Bakgrunnen er den systematiske nedtrappinga av de statlige rammebevilgningene, samtidig som kommunene blir pålagt stadig nye oppgaver. Det mer enn hundre år gamle kommunale sjølstyret er ikke lenger noe demokratisk fortrinn, men ei tvangstrøye. Kommunepolitikernes «demokratiske» funksjon er i hovedsak å krangle om hvilke budsjettposter Wikestad i spissen har LFF gjort skam på elementære krav til gjensidig faglig solidaritet. Dette skitne spillet, begrunnet i et fåfengt håp om å redde «sine egne», kan bli en kortvarig seier. Norwegian Air Shuttle er kommet på vingene og sultne europeiske flyselskaper sikler på SAS. Hvor skal de SASansatte hente den faglige solidariteten fra da? Vekk med illusjonene En annen feilslått linje for å redde arbeidsplasser, har de ansatte på Jordan Flisa stått for. De Jordan-ansatte økte produktiviteten langt utover eiernes krav. Da det ikke hjalp, tilbød de seg som skal kuttes inn til beinet. Kommunepolitikere, uansett partitilhørighet, reagerer med stigende frustrasjon og raseri. Det er ikke lenge siden hele kommunestyret i Vardø la ned seg sjøl. Utskremte statssekretærer ble tvunget til å gå spissrotgang blant rasende innbyggere. Flere kommuner har tatt initiativ til å samordne motstanden. Fra før av har aksjonene Nordlandsopprøret og Folkeaksjonen for Finnmark mobilisert brei oppslutning. For Finnmarkskommunene spesielt, får den systematiske nedbygginga av fiskeindustrien store konsekvenser i form av flere arbeidsløse, økt utflytting og mindre skatteinntekter. Med andre ord blir kommunene stadig fattigere. Kystfiskerne er i ferd med å sulte i hjel midt i matfatet, takket være en fiskeripolitikk som konsekvent tilgodeser storkapitalen. Kvoter blir fordelt og gitt til trålerflåten, mens kystfiskerne mister fiskerettigheter og lokale fiskemottak forsvinner. Trålerne leverer til mottak lenger sør, der prisene er bedre. å gå ned ti prosent i lønn, bare eierne ville legge ned fabrikken i Cambridge istedenfor anlegget på Flisa. Men heller ikke denne «frivillige» omfordelinga fra lønn til profitt var nok for grådige eiere. De ansatte står ribbet tilbake både for jobb og for faglig sjølrespekt. Borgerklassen, aksjonærene og kapitalistregjeringa har ingen «vilje til å forsvare norske arbeidsplasser», de har bare vilje til å forsvare sin profitt. Hvis arbeidsfolk skal klare å stå imot kapitalens slakt av våre arbeidsplasser, må vi overvinne splittelsen fagorganiserte imellom og svare kapitalen med klassekamp. Kommuneprotest mot tvangstrøya Situasjonen i kommune-norge er like absurd som den er dramatisk. Den norske stateten er som kjent steinrik, med rundt 600 milliarder «på bok». Mens statlige subsidier skal vekk, dels fordi de er «konkurransevridende» og i strid med EØSreglene, dels fordi staten ikke skal «sløse med penger», tappes den samme statens oljefond for millioner daglig på grunn av høy kronekurs og store kursfall på verdens børser. Kapitalens fasit er slik: Større overføringer til kommunene for å sikre verdiskapning og bosetting er sløseri. Spekulative tap på verdens obligasjons- og aksjemarked er produktivt næringsvett. Gitt at dette er representativt for det gjennomsnittlige norske kunnskaps- og erkjennelsesnivået, er det ikke mer enn rimelig at Høyre krever en opprustning av (grunn)skolen. Vi tror kanskje det ville ha vært en fordel om opprustning av BI og professorminister Normann hadde førsteprioritet. Her trengs det virkelig til hjernevask. J.St. Nettmagasinet Revolusjon, 7. juli 2002

7 Nr Verdens Sosiale Forum (WSF) samles på ny i Porto Alegre i januar WSF er tilsynelatende et svært systemkritisk og progressivt forum. Men hvor dypt stikker egentlig systemkritikken? Verdens Sosiale Forum Sosialdemokratiet forsvarer systemet Bildet er ikke fra Verdens Sosiale Forum, men fra den store demonstrasjonen mot Verdensbanken i Oslo i juni. Foto: JRS På Verdens Sosiale Forum blir demarkasjonslinja mellom revolusjonære og reformister stadig tydeligere. Her står to forskjellige linjer klart mot hverandre. Mer enn femti tusen mennesker samla seg i den brasilianske byen Porto Alegre i begynnelsen av februar til det andre Verdens Sosiale Forum (WSF). Skillet mellom de som kjemper mot globaliseringa for å reformere den og gi den et menneskelig ansikt, og de av oss som slåss for å nedkjempe den og bygge sosialismen, viste seg tydelig. Dette speiler kompleksiteten til antiglobaliseringsbevegelsen og måten de sosialdemokratiske strømningene forsøker å avspore den på. Reformer WSF var åpenbart dirigert av de sosialdemokratiske og eurosentriske sektorene, særlig av det brasilianske PT (Arbeiderpartiet), det franske Attac og Foreninga av brasilianske forretningsfolk for borgerne. De organiserte et vidt spekter av begivenheter og fora, alle med nøye utvalgte paneldeltakere, uten at andre oppfatninger slapp til, i strid med «respekten for meningsforskjeller» som de skrøt av. For eksempel var det skammelig at FARC (De revolusjonære væpna styrkene i Colombia), Fidel Castro, Mødrene på Mai-plassen (mødrene til de forsvunne i Argentina) og andre representative krefter på kontinentet, ikke var invitert. Med argumentet om at konferansen er sammensatt av «sosiale bevegelser og det sivile samfunn» ble for eksempel en liten NGO (frivillige, ikke-statlige organisasjoner) innbudt i stedet for et revolusjonært parti med sosial innflytelse. Motsetninga ble som mest tydelig når man så at hovedsaklig europeiske politikere, lovmakere og borgermestre som er kjent for å forsvare den nyliberale og imperialistiske politikken til sine regjeringer, sto på gjestelista. Ministre fra Frankrike, Belgia og Portugal som var til stede ble konfrontert av delegater fra de samme landa. Kritikken ble mangedoblet på grunn av måten begivenheten ble monopolisert av NGO-ene, mange av dem finansiert med statlige (Brasil) eller internasjonale (Europa) midler. Dette forklarer de veike og endog populistiske uttalelsene fra noen av de sosialdemokratiske lederne som prøver å innta en venstreprofil. Blant disse gjorde Lula og PT (Lula er partiets leder og presidentkandidat Red.) tydelige anstrengelser for å mildne tonen i slutterklæringa, i et forsøk på å blidgjøre yankee ene som ble kritisert. Enda grovere var det da CUT (det brasilianske LO) under ledelse av PT og Attac forsøkte, ved å true med å trekke seg, å støtte teorien om «to djevler» som argumenterer med at USA er «den verste terroristen», men som samtidig setter folk og organisasjoner som slåss for nasjonal frigjøring i samme bås. Slutterklæringa inneholdt dermed ei liste med rettferdige krav, men uten noen henvisning til den nødvendige kampen for sosialismen, som er den eneste virkelige måten imperialismen og dens globalisering kan konfronteres. Etniske, kjønns-, miljø- og generasjonsmessige og økonomiske krav støttes også av de revolusjonære kreftene, men vi vet at de er utilstrekkelige, at revolusjonær kamp må til for å ta makta og bygge et nytt samfunn. Denne forskjellen forklarer hvorfor slutterklæringa ikke sier noenting om solidaritet med verdens folk som slåss mot amerikansk, europeisk, japansk og annen imperialisme. Men dette er en grunnleggende plikt for de som er aktivt involvert i kampen, og som ikke bare deltar i karnevalsprega begivenheter. Forutsetninger for framgang Enhet mellom folkene og de ulike kreftene som står imot de brutale uttrykkene for imperialistisk dominans, er nødvendig og virkningsfull. Derfor vil anledninger til dialog og utveksling av erfaringer alltid være positive, men bare såfremt synspunktene til de revolusjonære ikke blir holdt utenfor. Dessuten må ei klar, anti-imperialistisk holdning komme til uttrykk. Dette er noe ganske annet enn det å ta stilling for en imperialisme mot en annen, slik det skjedde på årets WSF. Når en leser slutterklæringa finner man ikke ett ord retta mot de europeiske imperialistene. Deres medansvar for krigene i Afghanistan og Jugoslavia eller i blokaden av Irak, nevnes ikke. Erklæringa ser bort fra den kjensgjerning at disse landa høster fordeler av utenlandsgjelda og sin kriminelle dominans over andre land, særlig i Afrika. Man kan ikke se bort fra det faktum at Forumets opphavelige ånd dreide seg om kampen for sosialisme som den eneste veien for å overvinne kapitalismen, for sletting av utenlandsgjelda, for internasjonal solidaritet med folk som kjemper. Det handler ikke om å kjempe mot noen eksempler på systemets brutalitet, men om å kjempe mot årsakene som er sjølve kapitalismens eksistens. Derfor er det nødvendig å arbeide for ekte enhet med og mellom folkene og deres organisasjoner, der en fastholder ei uavhengig og klassemessig linje i forhold til imperialismen. Vi vil fortsette i denne kampen sammen med mange andre organisasjoner som gir tydelig uttrykk for at de kjemper imot systemet og mot imperialisme av alle slag, både på vårt kontinent og over hele verden. Fra En Marcha nr En Marcha er sentralorgan for Ecuadors marxistleninistiske kommunistparti (PCMLE).

8 8 Nr Snylterkapitalisme og aksjespekulasjon I Imperialismen hevdet Lenin at vi lever i epoken med «snyltende og råtnende kapitalisme». Virksomheten til dagens investorer og børsmeklere, for ikke å nevne skandalene rundt selskaper som Enron eller WorldCom, gjør det lett å fatte hva Lenins poeng. Vi har tidligere (se Revolusjon nr. 22) sett hvordan de «gamle» kaptaleierne gjennom aksjeselskapet på sett og vis blir fortrengt, ja nærmest ekspropriert, fra produksjonsledelsen og at de mister styringsretten over sin egen eiendom. Etterhvert har aksjespekulasjonen blitt et typisk og dominerende trekk i alle utvikla kapitalistiske land. De fritt omsettelige aksjene blir ikke handlet til sin pålydende verdi, men til sin kurs. Spekulantene kjøper aksjer billigst mulig i den hensikt å selge dem videre til høyest mulig pris. En kursgevinst kan la seg realisere helt uten grunnlag i verdiskapning. Omfordeling av profitten Kjøp og salg av aksjer foregår altså ikke lenger først og fremst i den hensikt å sikre andeler av profitten gjennom dividende fra ett bestemt aksjeselskap. De reelle produksjons- og omsetningsresultatene i seg sjøl er ofte helt underordna. Langt viktigere er forventninger om framtidige profittutsikter, likegyldig om det er snakk om utsikter til rask spekulasjonsgevinst ved videresalg eller reell produktiv avkasting. Da blir også innsikt i de indre maktsentraenes skjulte dagsorden, deres planer og hemmelige forhandlinger om fusjoner eller nedlegginger, eller innsikt i politikernes planer om nye avgifts- og skatteregler, avgjørende. Denne innsikten går hånd i hånd med lobbyvirksomhet for å påvirke bestemte beslutningsprosesser. Aksjekursen på norske Tomra har for eksempel i to år kjørt slalåm, i takt med rykter om Tyskland kommer til å innføre et returpantsystem etter skandinavisk modell, eller ikke. En nyere spesialitet er bruken av de store revisorselskapene som garantister for at regnskapstallene og rapportene om omsetning, kvartalsgevinst osv. ikke er «fikset». Enronskandalen var nettopp en oppvisning i pynta regnskapstall over flere år som hadde drevet aksjekursen i været. Og de som hadde gått god for det fiktive regnskapet var ingen ringere enn «kontrolløren» i dette tilfellet det (inntil avsløringa lå på bordet) velrenommerte revisorselskapet Arthur Andersen. Til forskjell fra aksjedividenden, som er en profittandel som stammer fra utbyttinga av arbeiderne i produksjonen, er spekulasjonsgevinsten rein omfordeling av profitt, det er en omfordeling av det alt foreliggende byttet innenfor borgerskapet sjøl. I siste runde er det likevel arbeidsfolk som betaler for «moroa». Det er de som mister jobben når bobla sprekker og masseoppsigelsene kommer, ikke bare i det berørte selskapet, men også hos rekka av kreditorer, underleverandører og så videre. Svindelsystemet «På basis av den kapitalistiske produksjonen utvikler det seg gjennom aksjeselskapene en ny form av svindel med forvalterlønn, hvor det ved siden av og over de virkelige dirigentene opptrer en rekke forvaltnings- og tilsynsråd, som under påskudd av ledelse og forvaltning i virkeligheten driver selvberikelse og plyndring av aksjonærene.» (Marx, Kapitalen III MEW 25, s. 454 ty.utg.) Dette slo Marx fast da denne virksomheten fortsatt var på et relativt primitivt stadium sammenlignet med i dag. Nesten 150 år før Enron, WorldCom og Andersen-skandalene sendte sjokkbølger gjennom verdens børser. Og lenge før «forvaltningsråd» som kontrollerer enorme kapitalmengder i form av vår tids aksjefond eller pensjonsfond så dagens lys. Bare på vesle Oslo børs blir det omsatt aksjer for mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner hver dag. Det betyr at aksjene skifter eier (ofte flere ganger i løpet av samme dag), og har minimal sammenheng med produktiv virksomhet eller «jobbskaping». Det spekulanten vinner, er det andre som taper, iallfall på lenger sikt. Kontrollerende aksjepost «Med utviklinga av aksjevesenet dannet det seg en egen finansteknikk», skrev Hilferding, «som har til oppgave å sikre Ipraksis kan en storaksjonær ofte beherske et aksjeselskap med bare ca. 25 prosent av aksjene. herredømme over størst mulig fremmed kapital med minst mulig innsats av egen kapital.» Dette skjer gjennom utvikling av et konglomerat av selskaper. I praksis kan en storaksjonær ofte beherske et aksjeselskap med bare ca. 25 prosent av aksjene. Råderetten over veldige produksjonsmidler blir til de grader samfunnsmessig, samtidig som styringa konsentreres på stadig færre hender. Marx, Engels og Hilferding hadde bare spott til overs for «den småborgerlige teorien om aksjevesenet som en form for demokratisering av kapitalen», det vil si det tilsynelatende «rettferdige» i at én aksje også gir én stemme. Denne formelle stemmeretten er i praksis ingenting verdt, også om vi ser bort fra såkalte B-aksjer og lignende. Hvordan kan store aksjonærer med langt under halvparten av aksjene likevel sikre seg total kontroll? «Storkapitalen som behersker et aksjeselskap får langt større tyngde hvis det ikke handler om ett eneste, men om et system av gjensidig avhengige selskaper. Dominerende kapitalist N behersker med 5 millioner aksjer aksjeselskapet A som har en aksjekapital på 9 millioner. Dette selskapet oppretter et datterselskap B med 30 millioner i aksjekapital, hvorav det beholder 16 millioner i portefølje (altså at de sjøl beholder aksjer med pålydende verdi 16 millioner). For å skaffe penger for å innbetale disse 16 millioner, utsteder A fastrenteobligasjoner for 16 millioner, som ikke har stemmerett (det vil si gjeldsbrev eller såkalte B-aksjer Red.). N behersker nå med sine 5 millioner begge selskaper, som altså rår over en kapital på 39 millioner. A og B kan nå ut fra samme prinsipp grunnlegge nye selskaper, slik at N med en forholdsmessig liten kapital oppnår kommando over overordentlig store fremmede kapitalmengder. (Hilferding, Dietz s.140.) En del av bakgrunnsmaterialet er hentet fra hefte 20/21 i serien «Die Welt Begreifen und Verändern», Zeitungsverlag Roter Morgen Jan R. Steinholt

9 Nr Den amerikanske retorikken om «ondskapens akse» og hissige oppfordringer til krig mot Irak, var og er ment å understreke at USA mener alvor. FN er invitert til å bli med, men hvis FN avstår, spiller det i og for seg ingen rolle. Allerede den 12. september 2001, dagen etter fulltrefferne i New York og Washington, fikk USA fullmakt fra FNs Sikkerhetsråd til å ta igjen med alle midler. Dette klarsignalet utnyttes til siste trevl. President George Bush har for lengst kunngjort for verden at «krigen mot terror» vil bli langvarig og total. Afghanistan var bare begynnelsen, og Irak blir ikke slutten. Nabolandet Iran står allerede på lista. Strategiske motiver Det overordna strategiske målet er å sikre full kontroll over verdens største oljeressurser. Det betyr konkret Sentral-Asia og den arabiske halvøya. USA stoler etter 11. september 2001 ikke på det reaksjonære føydaldynastiet i Saudi-Arabia, og regner dessuten med at det vil falle før eller siden. Da må USA sikre seg kontroll over Irak, i neste omgang også Iran. USA vil for enhver pris hindre at EU (les: Tyskland og Frankrike) og Russland får nytt fotfeste i Irak og Iran, slik de har vært aktivt i ferd med de siste par åra. Russland inngikk nylig en stor handelsavtale med Irak på mer enn hundre millioner dollar. Statoil har involvert seg i Iran, noe som nok er med på å forklare de første krigsreservasjoner som kom fra norsk UD. De største imperialistiske utfordrerne til USA som avtegner seg er EU (på tross av Tony Blairs Storbritannia). Men det som på lang sikt skremmer den amerikanske imperialismens strateger mer enn noe annet, er en mulig allianse mellom Kina og Japan. Skal USA holde disse rivalene i tømme, er den totale kontrollen over oljekranene i Midtøsten jevngodt med kontrollen over disse statenes økonomi. Den økonomiske krisa Det amerikanske «næringslivsunderet» de siste åra har i stor grad vært bløff. Enron og WorldCom er bare stikkord for en rådende kultur og et interessefellesskap på topplan som peker rett mot Finansdepartementet, Kongressen og Det hvite hus. Børsboblene fortsetter å briste som popcorn, mens indeksene Dow Jones og Nasdaq setter nye bunnrekorder. Investeringene i amerikansk økonomi har gått ned sju kvartaler i strekk det lengste ubrutte fallet Derfor trenger USA krig Vi må trenge bak retorikken for å forstå krigslysten. i investeringer siden siste verdenskrig. Ledende borgerlige økonomer sammenlikner situasjonen i dag med den som gikk forut for det økonomiske sammenbruddet i 1920-åra. De vanvittig høye militærutgiftene sammen med krisa gjør det vrient for Bushadministrasjonen å innfri sine løfter om skatteletter. Krigspsykose og stadig nye kriger kan være et egnet middel både til å begrunne manglende skattelettelser, til å avlede oppmerksomheten og for å gi det militærindustrielle komplekset og dermed andre deler av økonomien et løft. Fokus vekk fra Israel Hele verden ser at «fredsavtalene», der Norge fikk spille rollen som mekler og nyttig idiot for Israel, ikke er verdt papiret de er skrevet på, og at det som forberedes er en sionistisk Endlösing av «det palestinske problem». Verdensopinionen har fullstendig vendt seg imot Israel, og sionistenes terror setter kontinuerlig Palestina øverst på det internasjonale nyhetskartet. Her har USA behov for å ta dobbelt «grep». En krig mot Irak vil flytte fokus og avlede oppmerksomheten fra okkupasjonen og erobringene i Palestina. I den grad palestinerne gir uttrykk for solidaritet med Irak og intensiverer kampen mot okkupanten, kan de enkelt beskyldes for «støtte til terror og Saddam». Det kan bli forspillet til iverksettinga av den israelske planen om fullstendig fordrivelse av det palestinske folket over grensene til Jordan. Endelig har USA sjølsagt behov for å holde trykket oppe, etter at verken Osama bin Laden eller mulla Omar er fanget eller bekreftet drept. Dagsorden blir derfor endret etter forgodtbefinnende. Nå er det Saddam som skal fjernes. Igjen er det snakk om å avlede oppmerksomheten, ikke minst på hjemmebane, overfor vanlige amerikanere som tvinges til å betale krigs- og krisekostnadene i form av økte skatter, sensur, angiveri og rasistisk trakassering. Antikrigsbevegelsen Lenin sa at kriger, enten de er rettferdige eller urettferdige, er uunngåelige under imperialismen. Men som både han og Stalin også sa, det er mulig å forhindre eller utsette en bestemt krig. Hvis krigsmotstanden, spesielt i de aggressive statene, blir sterk nok, kan denne faktoren forhindre, eller i det minste utsette en krig mot Irak. Krigsmotstanderne kan også utnytte motsetninger imperialistene imellom motsetninger som har kommet opp til overflaten siden den forrige Irak-krigen i Når disse linjer skrives, har krigen ennå ikke brutt ut. Uansett er det en stående oppgave for krigsmotstanderne å slåss mot krigen: Enten for å hindre at den bryter ut, eller for å underminere krigen og tvinge aggressorstatene til retrett hvis blodbadet først har begynt. Antikrigsbevegelsen har som stående oppgave å forklare hva krigen egentlig handler om: olje og hegemoni. Den har til oppgave å avsløre Norges tiltenkte rolle og servilitet for USA, å hindre alle former for norsk krigsdeltakelse. Og den har til oppgave å formidle informasjon om den breie og aktive antikrigsbevegelsen som finnes i Europa og i USA sjøl. På dette grunnlaget må det informeres og mobiliseres, på gata, på skoler og arbeidsplasser. Anti-imperialister må legge andre uenigheter til sida og samle kreftene for, sammen med det palestinske, irakiske, afghanske og andre folk å påføre USAimperialismen og dens medløpere et sviende nederlag. Bli med i Antikrigsnettverket! Stopp imperialistenes krigseventyr! Internasjonal antikrigsmarkering lørdag den 26. oktober

10 10 Nr USA krever at Norge deltar i krig USA var raskt ute med å kreve at Norge må delta aktivt i en væpnet konflikt med Irak. Om det blir militære aksjoner i Irak, vil vi be om at Norge bidrar med omtrent det samme som Norge har bidratt med i Afghanistan, sa USAs ambassadør i Norge, John Doyle Ong, i et intervju med Dagsavisen 14. september Det betyr i klartekst at Norge må stille med offensive kampfly, spesialstyrker som opererer i små enheter på bakkenivå, kjøretøyer og etterretning. At en ambassadør går ut på denne måten overfor en norsk regjering som på dette tidpunktet hadde uttrykt en smule skepsis til fornuften i å gå til krig, avslører at USA regner med at det blir en smal biff å banke Bondevik og Petersen lojalt på plass når det hardner til. Saltomortaler i UD Inntil videre har norske myndigheter prøvd å vri seg unna, i sin evige balansegang mellom EU og USA. Utenriksminister Jan Petersen advarte i februar mot planer om militær intervensjon i Irak. Det vil undergrave samholdet i den brede koalisjonen, og svekke muligheten til å få bukt med terrorismen på lengre sikt, sa han i Stortinget. Norsk deltakelse er blitt framholdt som uaktuelt. Tidlig i september snakket Petersen og Jagland som er leder av utenrikskomiteen som om krigsspørsmålet var helt hypotetisk. Og hvis Irak slapp inn våpeninspektørene var krig å forstå som helt uaktuelt. Men i løpet av seinsommeren og høsten er tonen gradvis lagt om fra det offisielle Norge. Krigsminister Kristin Krohn Devold ga den 27. september et klart signal om at Norge også er villig til å medvirke i en aksjon mot Irak, «dersom det blir aktuelt». USAs påskudd for å gå til krig forsvant den 16. september Etter langvarig press, ikke minst fra de arabiske landa, godtok Irak betingelsesløst å slippe inn våpeninspektørene den 16. september. Våpeninspektørene FNs våpeninspektører, som hadde i oppdrag å lete etter kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen i Irak, ble trukket ut i desember 1998 i forkant av amerikansk bombing av Bagdad. De har siden ikke fått lov til å komme tilbake. Irak beskyldte flere av inspektøreme for å være agenter for USA og CIA. Dette er seinere blitt bekreftet av flere. Den tidligere sjefen for FNs våpeninspektører i Irak, Rolf Ekéus, har innrømmet at de ble presset av USA til å spionere på Irak og til å fremprovosere krisesituasjoner. Når det gjelder Iraks masseødeleggelsesvåpen, sier den tidligere våpeninspektøren Scott Ritter at Saddams masseødeleggelsesvåpen stort sett er demonterte, og at «den irakiske trussel» bygger på systematiske Det norske folket sier nei til krig Et klart flertall sa i september nei til at Norge skal støtte USA i landets planer om en krig for å styrte Iraks president, ifølge en meningsmåling utført for Dagsavisen (12. september). 58 prosent svarte nei på spørsmål om Norge bør gi USA en slik støtte, mens 22 prosent svarte ja. Resten svarte vet ikke. Resultatet er i tråd med resten av Europa, der et klart flertall negative til en krig mot Irak. Nye påskudd for krig løgner og at president Bush har forrådt det amerikanske folk. Irak legger seg flat Regjeringen i Den irakske republikk baserer sin avgjørelse om å la våpeninspektørene komme tilbake på ønsket om å fullføre håndhevelsen av Sikkerhetsrådets resolusjoner og for å fjerne enhver tvil om at Irak har masseødeleggelsesvåpen, skrev Iraks utenriksminister Naji Sabri til Kofi Annan. Dermed skulle USAs og FNs hovedkrav være innfridd. Men alt pratet om våpeninspektørene er naturligvis et røykteppe for hva saken egentlig gjelder; oljemakt og frie hender til pitbullstaten Israel i Midtøsten. Nye påskudd Typisk nok reagerte representanter for Bush-administrasjonen umiddelbart avvisende: Hvis Saddam Hussein tror at dette bare handler om å la våpeninspektørene komme tilbake, eller om å spille det samme gamle spillet om igjen med å gi litt under press, vil han snart lære at det er annerledes nå, uttalte en tjenestemann Et politisk problem Vi skal ikke glemme for et sekund hva utenriksministeren sa da USA for et snaut år siden forlangte norske styrker til Afghanistan. Det er helt naturlig at vi tilbyr styrker. Det ville ha vært et politisk problem hvis vi ikke gjorde det. (Nettavisen 30. november 2001). Dette utsagnet er norsk utenrikspolitikk i et nøtteskall. Når USA setter presset på, vil Norge uansett gjøre som USA sier for å unngå et «politisk problem». til CNN. Siden har USA og Storbritannia lett med lys og lykte etter et hvilket som helst påskudd som kan «rettferdiggjøre» planen om å styrte Saddam og opprette et angloamerikansk lakeiregime av lignende type som det som er innsatt i Afghanistan. Helst med et oppkjøpt FN i ryggen. Men ikke nødvendigvis. Dobbeltmoral i særklasse Mens talløse krav rettes til Irak, står dobbeltmoralen til USA i skarp relieff. Da det amerikanske senatet for noen år siden vedtok en lov for implementering av den internasjonale konvensjonen mot utvikling, lagring og bruk av kjemiske våpen, passset de på å ta med i Senatsloven, paragraf 307, at «Presidenten kan avslå en forespørsel om inspeksjon av ethvert anlegg i De Forente Stater i de tilfeller hvor Presidenten bestemmer at inspeksjonen kan utgjøre en trussel mot De Forente Staters sikkerhetsinteresser». De kravene som er legitime for en amerikansk president, er altså ikke legitime sikkerhetskrav for en irakisk president, ifølge USA.

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164 Innhold Forord.................................................. 5 Kapittel I. Overblikk mennesker og teknologi............... 13 Global eller etnosentrisk historieskrivning?.............. 14 Modernisering......................................

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc Stem Rødt! Foto: tsmyther/cc Program valgkampen 2009 RØDT Foto: David Muir/CC Krisepakker til folk, ikke banker Festen på verdens børser er over, og det er folk flest som sitter igjen med regningen. Flere

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

www.skoletorget.no Midt-Østen konflikten Samfunnsfag Side 1 av 5

www.skoletorget.no Midt-Østen konflikten Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Jødisk innvandring frem til 2. verdenskrig Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Landet

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011. Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011. Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011 Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet Fusjonen som industriell strategi En felles oljearbeideridenitet? Oljefond 7000 mrd 30 000

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

USA. Historie og politikk

USA. Historie og politikk USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav Oversatt av Ragnhild Eikli Om forfatteren: Susan Abulhawa er forfatter, menneskerettsaktivist, biolog og politisk kommentator. Hun debuterte med Morgen i Jenin

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Disposisjon Globaliseringsmotstandere? Bakteppe Zapatistene i Mexico Økte sosiale motsetninger i vestlige land

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER Formålet med denne undersøkelsen er å lære mer om hvordan folk forholder seg til ydmykelse. Vi ønsker å se dette i sammenheng med holdninger til politiske ideologier.

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis 1 En fortelling fra Palestinakomiteens Faglige Utvalg: Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis Et samarbeid mellom The Palestinian Association for Cultural Exchange (PACE) og Palestinakomiteens

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger Andre verdenskrig Vendepunktet og krigens virkninger Invasjonen av Russland 21. juni 1941: Operasjon Barbarossa Blitzkrig-taktikken Invasjonsstyrken var på 3 millioner menn fordelt på 153 divisjoner, 17

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer