imperialistenes krigseventyr!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "imperialistenes krigseventyr!"

Transkript

1 Høsten 2002 Nr. 25 Årgang 16 Kr. 25,- MARXIST-LENINISTISK TIDSSKRIFT ST PP imperialistenes krigseventyr! Den økonomiske krisa gjør krig mot Irak og andre stater til en fristende utvei for kapitalen og dens skandaliserte politikere. Utenriksminister Jan Petersen har på ordre fra USA lagt om retorikken fra motstand mot krig til å åpne for norsk krigsdeltakelse. Imperialisme betyr alltid krig. Likevel kan folkelig motstand forhindre, utsette eller forkorte kriger. Sidene 9 11 og leder side 2 Klassens avis i Tyrkia I Tyrkia finnes det bare ei dagsavis som går mot tyrkisk EU-medlemskap. Den trosser forfølgelse, forbud og millionbøter. Vårt mål er å være arbeiderklassens avis, ikke venstresidas, sier redaktør Taylan Bilgiç i samtale med Revolusjon. Intervju midten Nytt storforbund i LO på trappene? Faglig side 4 50 år siden den 19. partikongressen Sjølkritikkens kongress i 1952 Sidene ARBEIDERE I ALLE LAND, FORÉN DERE!

2 2 Ondskapens aksemakter I 30-åra fantes det tre stater som utmerket seg som aggressive og ekspansjonistiske det fascistiske Tyskland, Italia og Japan, seinere kjent som aksemaktene. De iverksatte en massiv opprustning og gikk til erobringsfelttog mot en rekke stater og land, i Afrika, Europa og Asia. I fellesskap dannet de Antikominternpakten for å bekjempe Den kommunistiske internasjonalen. For de øvrige imperialistiske maktene var det siste naturlig nok et prisverdig tiltak, men ekspansjonistenes erobringskriger ble til slutt for mange og for truende for de gamle europeiske stormaktene og USA. Annen verdenskrig ble resultatet. Alle imperialistiske stater og kapitalistiske land har ambisjoner om å ekspandere i et kapitalistisk verdensmarked. Men den økonomiske ekspansjonen vil alltid være begrenset, hvis den ikke har solid militær ryggdekning, som setter nødvendig stopper for rivalenes mottiltak og som sikrer uhemmet tilgang til vitale naturressurser for egen produksjon. Uhindret ekspansjonisme på det økonomiske, politiske og diplomatiske plan, forutsetter militære muskler. Det forsto Hitler, og den samme forståelsen har preget George W. Bush og hans forgjengere i Det hvite hus. Derfor har USA rustet seg til tennene i en mannsalder. Militærbudsjettet overstiger hele resten av NATOs til sammen. Førerhunden blant «ondskapens aksemakter» av i dag er USA, med det meste av Asia som hovedoperasjonsfelt. Storbritannia, Israel og Tyrkia er de viktigste medløperne i «Antiterrorpakten». Dette er stater som ikke nøler med å Vår mening Vår tids aggressive aksemakter heter USA og Israel Nr rykke inn militært i andre suverene land (som Irak, eller Libanon) og legge hele folkegrupper på slaktebenken. Irak er i den ulykksalige situasjon at landet befinner seg i skuddfeltet for samtlige av disse ondskapens aksemakter. Også de to mest opprørske folkegruppene i Midtøsten, palestinerne og kurderne, vil havne i kryssild. I ly av «jakten på Saddam» vil Israel benytte anledningen til å fortsette sin terrorkrig og kanskje sluttføre sin deportasjonspolitikk som skal tvinge det palestinske folket inn over grensene til Jordan for å skape enda mer «lebensraum» i sioniststaten. Libanon kan stå for tur. Tyrkia vil se sitt snitt til å «løse» kurderproblemet i det nordlige Irak. Og i fellesskap kan USA og Israel gå videre med gjøre reint bord i verdens oljeregion, ved å sørge for at det oppsetsige Iran tvinges til underkastelse. Make no mistake about it, for å låne litt Bush-retorikk: Imperialisme betyr krig. Et Bagdad i ruiner betyr ikke slutten på USAs felttog, bare starten. USA har blitt advart av Den arabiske liga om at en krig mot Irak vil bety at «helvetes porter åpner seg i Midtøsten». Den viktigste faktoren for å stagge den nye aggressorpakten er verdens folk; den voksende antikrigsbevegelsen og den verdensomspennende solidariteten med det heltemodige palestinske folket. Om krigen mot Irak ikke lar seg stanse i fødselen, gjelder det at den blir vendt til nederlag for de imperialistiske aggressorene. Norske leiesoldater inkludert. Redaksjonen avsluttet 27. september 2002 License to kill Luftforsvaret sendte i slutten av september seks F-16 jagerfly til Manas-basen i den tidligere sovjetrepublikken Kirgisistan. Flyene er blant annet utstyrt med luft-til-bakke-raketter, våpen som for eksempel har vist seg særs effektive mot bryllupsopptog i Afghanistan. Pilotene er frivillige og «nøye utvalgte», som det heter. De er alle indoktrinert ved EURO- Nato Joint Jet Pilot Training School på Sheppard Air Force Base i Texas. Flere av flygerne var med under krigen over Kosovo. Den gang skulle de være eskorte for bombeflygerne. Nå er den norske krigsinnsatsen trappet opp enda et hakk. Fra Kirgisistan kan de norske pilotene sjøl få utføre bombeoppdrag. Slike oppdrag har de trent på siden tidlig på 90-tallet. Særlig har treningen på beskytning vært i fokus, det som benevnes som luft-til-bakke-operasjoner, ifølge Forsvarsnett. Nå skal kunnskapen testes i praksis. Den politiske oppbakkingen skorter det ikke på, verken fra regjeringspartiene eller fra «opposisjonen». Lederen for Stortingets forsvarskomite, Marit Nybakk, som blant annet mener at bombing av Afghanistan er en effektiv form for kvinnefrigjøring, hyllet kamppilotene som skal stilles under US-kommando før avreise. Vi politikere må stå oppreist og ta ansvar for våre beslutninger, sa Nybakk. Uansett hva media eller den enkelte måtte mene skal dere vite at dere har forsvarskomiteens fulle støtte i ryggen, kunne hun fortelle mannskapene. Eller for å si det på yankeespråket: You now have license to kill, guys! Postboks 4480 Nydalen Årsabonnement kr. 100, ISSN Oslo For institusjoner kr. 200, Red. J. Steinholt Bankkonto Tlf Talerør for ML-gruppa Revolusjon. Dødlinje for neste nummer: 15. februar 2003

3 Nr Hva de mener I dag er forholdet satt litt på spissen at vi styres nesten like mye av regelverk fra Brüssel som fra Storting og regjering, mener byrådsleder Erling Lae (H). Han påpeker blant annet at alle kommunens større innkjøp og anbud styres av EØS-regelverket Plagsomme fakta til tross: Høyrebyråden er nok like ihuga EU-tilhenger som før. Kan verden leve med staten Israel? Overskriften er i seg sjøl nesten tabubelagt. Men spørsmålet må stilles, fordi staten Israel er en rasiststat som på mange måter overgår apartheidregimet i Vorsters Sør-Afrika. Og fordi, som vi tidligere har skrevet, Israel fungerer som USAs pitbullterrier. Fred i Midtøsten er utenkelig så lenge denne staten eksisterer. Det tidligere britiske mandatområdet Palestina ble overdratt FN og delt i en arabisk og en jødisk stat i 1947 (FN-resolusjon 181). Sovjetunionen var en av de første statene som anerkjente det nye Israel i 1948, nest etter USA. Dette er lett å forstå ut fra datidas vidtgående sympati for jødene etter lidelsene de hadde gjennomgått under fem års nazistisk terror. Tida og tidsånden gjorde det som ble oppfattet som en slags internasjonal botsgang på vegne av det jødiske folket diplomatisk nødvendig. Tragedien var at den sionistiske bevegelsen oppnådde indirekte anerkjennelse som jødenes representanter til tross for at framtredende jøder som Albert Einstein og Hannah Arendt allerede i 1948 advarte og protesterte mot den fascistiske sionistbevegelsens organisasjoner som Stern og Irgun, ledet av folk som Menachem Begin (som presterte å få Nobels fredspris 25 år seinere). Israel har aldri vært en stat i normal forstand, og slett ingen nasjonalstat! Staten står ikke på egne bein, den er bygd på stjålet land, på dollar og militarisme. 15 millioner dollar blir pumpet inn i Israel fra USA hver dag året rundt. Hva er et fritt Palestina? Et mini-palestina av bantustan-modell, prisgitt sioniststatens forgodtbefinnende? Eller et fullstendig frigjort Palestina? PLO hadde oppløsning av staten Israel som del av sitt charter fra 1964, helt til Yasser Arafat egenhendig opphevet denne formuleringa et krav som fulgte av Osloavtalen. Hans beslutning ble seinere sanksjonert av et flertall i det palestinske nasjonalrådet (PNC). I prinsippet hadde PNC allerede i 1988 anerkjent Israel, idet Rådet godtok FN-resolusjon 242 samtidig som den palestinske staten ble proklamert. Kravet fra «det internasjonale samfunnet» om at Israel må trekke seg tilbake til grensene før seksdagerskrigen i 1967, dvs. oppgi Vestbredden og Golanhøydene, blir nå framstilt som det store og avgjørende skrittet for fred. I praksis har også PLO sitt krav blitt redusert til dette, altså en palestinsk stat ved siden av et Israel med grensene fra Men på dette tidspunktet hadde sionistene allerede utvidet «sin» del av det opprinnelige Palestina fra 56 prosent til 77 prosent. Palestinavenner og aktivister har i praksis sluttet seg til dette minimumskravet. Kanskje er dette en riktig taktisk parole i en situasjon der palestinerne er diplomatisk på offensiven, men militært sørgelig på defensiven. Men er den riktig for det? Er ikke nettopp illusjonen om at et rasistisk Israel vil trekke seg tilbake til grensene fra 1967 og la en palestinsk ministat få leve i fred, en viktig grunn til at palestinerne er kommet på defensiven militært og politisk? Sjølsagt betyr det å utslette staten Israel ikke å utslette statens jødiske (eller arabiske) innbyggere. Det betyr bare at hele det palestinske området må omgjøres til en felles, sekulær stat, med like rettigheter for alle innbyggere, og at alle sionistiske institusjoner og maktstrukturer må vekk. Framfor alt må de fordrevne palestinerne ha førsterett på å vende hjem. Hva som bør skje med de nyankomne nybyggerne uten noen form for røtter i Palestina (jfr. den systematiske masseimporten av jøder fra andre deler av verden) er et spørsmål for seg. I dag er i hovedsak de ekstreme og reaksjonære islamistiske gruppene som Hamas, Islamsk hellig krig og Hizbollah som nekter å anerkjenne Israels rett til å eksistere som stat. Noen mindre grupper innafor PLO holder også fast på dette kravet, bl.a. Folkefronten. Men den progressive opinionen i Vest- Europa har som bærende fundament for sin støtte til palestinerne at Israels rett til å eksistere skal og må anerkjennes. Det dreier seg bare om å gjøre Israel litt mer «sivilisert». Jo lenger Israel består som stat, jo mer skjerpa blir krigsfaren i hele Midtøsten. I en krig mot Irak vil ikke Israel spille den passive rolla det ble pålagt ved forrige korsvei. Da vil pitbullterrieren slippes løs. For at dette skal gå bra sett fra imperialismens side, er det vesentlig at verdensopinionen oppfatter og forsvarer denne staten som legitim. Mens Egypt og Jordan som USA-agenturer er hovedbrikker for å underbygge Israels «legitimitet» internasjonalt og i den arabiske verden, er Irak og Iran problemer, fordi de ikke anerkjenner denne legitimiteten og framfor alt fordi de har nasjonal kontroll over betydelige deler av verdens kjente oljeressurser. Det retoriske spørsmålet blir altså: Er det mulig å være konsekvent antiimperialist, er det mulig å bekjempe krigsforberedelsene effektivt, er det mulig å forsvare det palestinske folket samtidig som en aksepterer at staten Israel kan bestå?

4 4 FAGLIG KOMMENTAR Pensjon en faglig kamp! Av Rolf Jørgensen Ved årets tariffoppgjør har pensjonsrettigheter blitt en kampsak. Stortinget skal behandle framtidige pensjoner og Folketrygdens framtid. Dette fører til usikkerhet blant arbeidsfolk, og da i aller høyeste grad en berettiget usikkerhet. Det er ikke grunn til å tro at staten vil garantere arbeidsfolk en verdig pensjon, og en viktig kampsak blir derfor å kreve at arbeidskjøperne også betaler for pensjon. Derfor reiste flere fagforbund krav om pensjonsordninger inn i overenskomstene. De færreste har fått det til, men har akseptert protokoller som er mer intensjoner enn bindende avtaler om at pensjonsavtaler skal utredes i tariffperioden. Med ett unntak, nemlig Heismontørenes Fagforening, hvor medlemmene stemte ned forslaget til overenskomst nettopp for å få pensjon på 66 prosent for bransjen inn i overenskomsten. Og i fra slutten av august ble det streik som fortsatt pågår når dette skrives. Det er en tøff kamp heismontørene har stilt seg i spissen for. Jeg har snakka med flere heismontører, både tillitsvalgte og medlemmer, og de er forberedt på en langvarig streik. Den kampen heismontørene fører i dag må bli hele fagbevegelsens kampsak ved neste tariffoppgjør. Stå på! Er store fagforbund det samme som sterke forbund? Dette er et av spørsmålene som flere fagforbund innen samferdsel og service skal ta stilling til. Bakgrunnen er en rapport fra forskningsinstituttet Fafo som behandler spørsmålet om sammenslåing av seks LO-forbund for å møte framtida. Vi vil i denne artikkelen se på den faglige kampen og hvilken betydning sammenslåinger har for klassekampen. Kommunistenes faglige strategi Det er to viktige punkter som danner grunnlaget for kommunistenes faglige strategi: For det første er faglig kamp en skole i klassekamp og en kamp for å vinne arbeiderklassen for sosialismen og revolusjonen. Det vil være helt utenkelig å vinne en sosialistisk revolusjon, eller i det hele tatt ha en revolusjonær situasjon, uten å ha hele eller viktige deler av arbeiderklassen og da den organiserte delen av arbeiderklassen på revolusjonenes side. Dermed blir spørsmålet om hvilken av retningene innen fagbevegelsen som vinner fram, helt avgjørende i kampen for revolusjon og sosialisme. Fagbevegelsen er i sin natur en reformistisk bevegelse og det Lenin kalte økonomistisk. Under kapitalismen er fagbevegelsens oppgave å kjempe for arbeidsfolks klasseinteresser mot arbeidskjøperne og deres stat. Det betyr at vi som revolusjonære må delta i alle sider av det faglige arbeidet og den faglige kampen, og ikke bare når det gjelder de store linjer og viktige streiker. Det betyr med andre ord at vi må være med, og det kan være rein brødpolitikk, velferdsgoder, faglige særinteresser, kamp for reformer osv. Dette er viktige oppgaver for en faglig aktivist, men en må hele tida passe på at en ikke mister de store linjene av syne. Kampen om de store linjene og den trauste og kanskje noe «kjedelige» dagskampen må følge hverandre i en revolusjonærs faglige aktivitet. Dette er grunnleggende når en skal vurdere konkrete organisatoriske spørsmål i den norske fagbevegelsen som sammenslåing av reformistiske forbund i LO. Dagens situasjon Den norske fagbevegelsen er gjennomført reformistisk enten vi snakker om LO eller forbund og fagforeninger utenom LO. Fagbevegelsen har i mange årtier ligget under hælen på et reaksjonært sosialdemokrati som i liten grad har klart eller villet være en kjempende bevegelse for medlemmene, det vil si den organiserte arbeiderklassen. Dette er også utgangspunktet for mange av de sammenslåingene som allerede har vært og for de som kommer. I stedet for å reise spørsmål ved om det er sider ved forbundenes faglige linje som er årsak til at antallet organiserte (i LO) går ned og/eller at forbundet ikke får gjennomslag, reiser man en organisatorisk debatt om at organisatoriske endringer skal løse problemene. Dette er sjølsagt et blindspor. Samtidig er det slik at det vil være riktig å gjøre organisatoriske endringer slik at for eksempel alle bussjåfører blir samla i ett forbund, og ikke fire som i dag (tre LO-forbund og ett YS-forbund). Nr Det er ikke nødvendigvis størr Tjener det arbeiderne om disse seks smelter sammen? I dag er det ca arbeidere innen samferdsel, og av disse er det en organisasjonsprosent på ca 47. Av disse er igjen ca 20 prosent (dvs. ca arbeidere) organisert i LO fordelt på seks forbund: Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (PostKom), Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund, Handel og Kontor (HK) og Norsk Kommuneforbund. Forslag om sammenslåinger Fafo fikk i oppgave av fire forbund innen samferdselssektoren å utrede utviklingen innen transport og samferdsel og hvilke konsekvenser dette vil ha for fagbevegelsens framtid innen området. Fafo har levert en rapport med forslag om flere muligheter for sammenslåinger av forbund. Det er tre forslag som er vurdert. For det første en maksimumløsning hvor alle forbund innen private og offentlige ytelser, service og transport kan slås sammen til et forbund på ca medlemmer. Dette blir ansett som uaktuelt. For det andre en minimumsløsning med et rent samferdselforbund. Dette blir vurdert som mer realistisk, men blir sett på som problematisk, da det betyr en splittelse av Handel og Kontor og at Kommuneforbundet må avgi et stort antall medlemmer. For det tredje foreslås det en mellomløsning i form av et service- og samferdselsforbund som vil bli si en sammenslåing av Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet, Lokomotivmannsforbundet, Postkom, Handel og Kontor og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. I følge rapporten og store deler av det faglige byråkratiet er det fire viktige argumenter for en sammenslåing: 1 Makt og innflytelse i LO 2 Større «politisk tyngde»

5 Nr elsen det kommer an på 3 Løse grensesnitt i forhandlinger og avtaleverk 4 Møte den internasjonale utviklingen Hva er viktig? For å få en fagbevegelse som er et best mulig redskap i klassekampen og som er eller kan utvikle seg til et redskap for arbeiderklassen i dagskampen, bør disse kriteriene være til stede: Fagforeninger med stor grunnplansaktivitet, altså at vanlige arbeidsfolk står mest mulig for aktiviteten, og ikke det faglige byråkratiet. Fagforeninger og forbund som kjemper for medlemmenes interesser og som fører ei kamplinje. Fagforeninger og forbund som ikke lar seg diktere av det byråkratiske LO-apparatet. Høy organisasjonsprosent. Kort avstand mellom tillitsvalgte og medlemmer. Medlemmene har reell innflytelse i klubben, avdelinga og/eller foreninga, som igjen har innflytelse i forbundet. Medlemmene må identifisere seg med fagforening og forbund. Også for å kunne utvikle en revolusjonær fagbevegelse, er disse punktene viktige. En byråkratisk sammenslåing av forbund vil fort kunne føre til det motsatte, nemlig: Økt byråkrati Mindre medlemsinnflytelse, dvs. demokrati Svekket kampkraft Lang avstand fra medlemmene til toppene Ei faglig linje og organisasjon den enkelte ikke identifiserer seg med Lavere organisasjonsgrad. Hva viser erfaringene? Tidligere erfaringer viser at dette stemmer. En kan trygt slå fast at det ikke er mange i Fellesforbundet som identifiserer seg med forbundet og byråkratiet rundt Bjørndalen, men en føler tilhørighet til bransjer som bygning, jern og metall osv. El og It-forbundet organiserer i dag langt færre av arbeiderne i sitt område enn hva de tidligere LO- forbundene innen bransjen gjorde (nå kan det riktig nok være flere årsaker til det som vi ikke kommer inn på her). Et eksempel på hvor dårlig det kan gå, er det svenske SEKO (forbundet for Service og Kommunikasjon), som riktig nok har «innflytelse» inn mot det sosialdemokratiske og borgerlige maktapparatet, men hvor medlemmene ikke har noe de skal ha sagt. Nei til topplansbyråkrati Som en konklusjon kan en slå fast at byråkratiske sammenslåinger styrt fra toppen svekker de fagorganiserte, men kan styrke det faglige byråkratiet og det maktapparat som ofte er knyttet til staten og arbeidskjøperne med tusen bånd. Snakk om solidaritet i en slik diskusjon er ofte snakk om solidaritet med helt andre enn grunnplanet i fagbevegelsen. Sammenslåinger og organiserte fellesskap på tvers av forbund, grupper og bransjer som kommer fra grunnplanet, fra arbeiderklassen sjøl blir noe helt annet. Stopp brutaliseringa Fellesforbundet er resultat av at Jern og Metall, Bygning, Papir og Bekledning slo seg sammen. En kan slå fast at det ikke er mange i Fellesforbundet som identifiserer seg med byråkratiet rundt Bjørndalen. 5. november stopper store deler av Norge fordi mange fagforbund og fagforeninger i både privat og offentlig sektor går til streik. Streiken retter seg mot en stadig brutalisering av arbeidslivet. Arbeidskjøperne fører et stadig mer umenneskelig og hensynsløs undertrykking av arbeidsfolk. Arbeidsplasser blir nedlagt eller trua med å bli nedlagt, flytta til utlandet, ansatte blir skaltet og valtet med under dekke av omstilling og nødvendig «modernisering». Outsourcing og sosial dumping for å undergrave arbeidsfolks rettigheter innflytelse er blitt dagligdags. Dette fører til økt usikkerhet, overtidspress, langtidssyke og uførhet blant vanlige arbeidere. Svaret fra arbeidskjøperne og regjeringa er forslag om å øke grensene til overtidsarbeid, angrep på normalarbeidsdagen, angrep på sykelønnsordninga og et angrep og usikkerhet om pensjon og trygder. Dette må arbeiderklassen og fagbevegelsen slå tilbake. Kampen dreier seg ikke lenger om å forsvare velferdsstaten, Mobilisering for jentene på Ashland Siden begynnelsen av september har to Handel og Kontor-organiserte jenter vært i streik ved den amerikanske bedriften Ashland i Larvik. Kravet er noe så elementært som en tariffavtale. Handel og Kontor har etterhvert fått brei støtte fra hele fagbevegelsen. Transport har gått til sympatiaksjon i form av vareboikott av bedriften, og sjøl det amerikanske Teamsters lover støtte til de streikende. Teamsters er det nærmeste USA kommer Transportarbeiderforbundet i Norge, og har medlemmer i Ashlandbedrifter. Du kan gi din støtte til streiken og følge utviklinga på nettstedet til Handel og Kontor men å kjempe for en ny velferdsstat, det vil si at sosialismen må settes på dagsorden. Streiken 5. november er bare starten på en kamp arbeiderklassen må føre. Rolf Jørgensen Noen av parolene 5.11.: Forsvar normalarbeidsdagen ikke rør overtidsbestemmelsene! Stillingsvernet må styrkes færre midlertidig ansatte! Bekjemp sosial dumping nei til outsourcing! Styrk folketrygden!

6 6 Nr Masseoppsigelser for monopolprofitt Den norske krona er sterkere enn noensinne, mens masseoppsigelsene kommer på løpende bånd. Alt sammen for å «skape større aksjonærverdier», som det skamløst heter fra den ene konsernledelsen etter den andre industriarbeidsplasser forsvinner hver måned, ifølge NHOs tall. Slik har det vært det meste av året De fleste oppsigelsesbølgene kommer som resultat av utflagging, fusjoner og virksomhetsoverdragelser, eller «synergieffekt», som det heter på borgernorsk. Ferske eksempler er nedlegginga av Jordan, Talgø og Hurum Fabrikker. Mjellem & Karlsen og «industrieventyret» Think på Aurskog har konkursspøkelset hengende over seg. Fra før har hundrevis av Braathens-ansatte blitt pressa ut av jobben etter SAS sitt oppkjøp av Braathens S.A.F.E. Hydro magnesium kvitta seg med 600 arbeidere i fjor, mens Fosen mekaniske verksted i Trøndelag står foran en mulig konkurs og oppsigelse av 300 verftsarbeidere ironisk nok en følge av bygginga av kakseskipet The World, et flytende skatteparadis for verdens jetsett. Sunn økonomi? Kapitalisme betyr ustabilitet og usikkerhet for morgendagen. Den bunnsolide norske økonomien er verken sunn eller solid. Ei rekke bransjer og industrier er i mer eller mindre permanent krise. Den ekstremt høye kronekursen (f.t. ca. 7,50 mot euro) er heller ikke noe sunnhetstegn, men vil forsterke problemene i hele den tradisjonelle eksportindustrien, fordi norske varer blir dyrere i utlandet. Omvendt gjør det høye rentenivået, som Norges Bank truer med å øke ytterligere for å inndra kjøpekrafta som er oppnådd i tariffoppgjøret, det attraktivt for utenlandsk kapital å plassere brakkliggende kapital i norske kroner og investere i norske verdipapirer og i industri- og finansaksjer. Noe som presser kronekursen ytterligere opp. Gule fagforeninger En vesentlig grunn til at borgerklassen kan ture fram, er splittelsen som blir skapt mellom grupper av arbeidere og ansatte. Bakkemannskapene til Braathen, de fleste medlemmer av Handel og Kontor, ble dolket i ryggen av husforeninga til SAS, Luftfartens funksjonærforening (LFF). Med Asbjørn Situasjonen i kommune-norge er like absurd som den er dramatisk. Norske kommuner skylder i gjennomsnitt kroner per innbygger, og gjeldsbyrden har økt dramatisk de seinere åra, ifølge Nationen. Mens gjelda i snitt utgjorde 49 prosent av driftsbudsjettet i 1998, har andelen i løpet av tre år økt til 60 prosent. De små kommunene har den største gjelda målt i forhold til innbyggertallet. Forverringa av kommuneøkonomien er en føljetong som har pågått siden 80-tallet. Og det blir bare verre, med stengte skoler, fritidstilbud og barnehager som de umiddelbare følgene. Bakgrunnen er den systematiske nedtrappinga av de statlige rammebevilgningene, samtidig som kommunene blir pålagt stadig nye oppgaver. Det mer enn hundre år gamle kommunale sjølstyret er ikke lenger noe demokratisk fortrinn, men ei tvangstrøye. Kommunepolitikernes «demokratiske» funksjon er i hovedsak å krangle om hvilke budsjettposter Wikestad i spissen har LFF gjort skam på elementære krav til gjensidig faglig solidaritet. Dette skitne spillet, begrunnet i et fåfengt håp om å redde «sine egne», kan bli en kortvarig seier. Norwegian Air Shuttle er kommet på vingene og sultne europeiske flyselskaper sikler på SAS. Hvor skal de SASansatte hente den faglige solidariteten fra da? Vekk med illusjonene En annen feilslått linje for å redde arbeidsplasser, har de ansatte på Jordan Flisa stått for. De Jordan-ansatte økte produktiviteten langt utover eiernes krav. Da det ikke hjalp, tilbød de seg som skal kuttes inn til beinet. Kommunepolitikere, uansett partitilhørighet, reagerer med stigende frustrasjon og raseri. Det er ikke lenge siden hele kommunestyret i Vardø la ned seg sjøl. Utskremte statssekretærer ble tvunget til å gå spissrotgang blant rasende innbyggere. Flere kommuner har tatt initiativ til å samordne motstanden. Fra før av har aksjonene Nordlandsopprøret og Folkeaksjonen for Finnmark mobilisert brei oppslutning. For Finnmarkskommunene spesielt, får den systematiske nedbygginga av fiskeindustrien store konsekvenser i form av flere arbeidsløse, økt utflytting og mindre skatteinntekter. Med andre ord blir kommunene stadig fattigere. Kystfiskerne er i ferd med å sulte i hjel midt i matfatet, takket være en fiskeripolitikk som konsekvent tilgodeser storkapitalen. Kvoter blir fordelt og gitt til trålerflåten, mens kystfiskerne mister fiskerettigheter og lokale fiskemottak forsvinner. Trålerne leverer til mottak lenger sør, der prisene er bedre. å gå ned ti prosent i lønn, bare eierne ville legge ned fabrikken i Cambridge istedenfor anlegget på Flisa. Men heller ikke denne «frivillige» omfordelinga fra lønn til profitt var nok for grådige eiere. De ansatte står ribbet tilbake både for jobb og for faglig sjølrespekt. Borgerklassen, aksjonærene og kapitalistregjeringa har ingen «vilje til å forsvare norske arbeidsplasser», de har bare vilje til å forsvare sin profitt. Hvis arbeidsfolk skal klare å stå imot kapitalens slakt av våre arbeidsplasser, må vi overvinne splittelsen fagorganiserte imellom og svare kapitalen med klassekamp. Kommuneprotest mot tvangstrøya Situasjonen i kommune-norge er like absurd som den er dramatisk. Den norske stateten er som kjent steinrik, med rundt 600 milliarder «på bok». Mens statlige subsidier skal vekk, dels fordi de er «konkurransevridende» og i strid med EØSreglene, dels fordi staten ikke skal «sløse med penger», tappes den samme statens oljefond for millioner daglig på grunn av høy kronekurs og store kursfall på verdens børser. Kapitalens fasit er slik: Større overføringer til kommunene for å sikre verdiskapning og bosetting er sløseri. Spekulative tap på verdens obligasjons- og aksjemarked er produktivt næringsvett. Gitt at dette er representativt for det gjennomsnittlige norske kunnskaps- og erkjennelsesnivået, er det ikke mer enn rimelig at Høyre krever en opprustning av (grunn)skolen. Vi tror kanskje det ville ha vært en fordel om opprustning av BI og professorminister Normann hadde førsteprioritet. Her trengs det virkelig til hjernevask. J.St. Nettmagasinet Revolusjon, 7. juli 2002

7 Nr Verdens Sosiale Forum (WSF) samles på ny i Porto Alegre i januar WSF er tilsynelatende et svært systemkritisk og progressivt forum. Men hvor dypt stikker egentlig systemkritikken? Verdens Sosiale Forum Sosialdemokratiet forsvarer systemet Bildet er ikke fra Verdens Sosiale Forum, men fra den store demonstrasjonen mot Verdensbanken i Oslo i juni. Foto: JRS På Verdens Sosiale Forum blir demarkasjonslinja mellom revolusjonære og reformister stadig tydeligere. Her står to forskjellige linjer klart mot hverandre. Mer enn femti tusen mennesker samla seg i den brasilianske byen Porto Alegre i begynnelsen av februar til det andre Verdens Sosiale Forum (WSF). Skillet mellom de som kjemper mot globaliseringa for å reformere den og gi den et menneskelig ansikt, og de av oss som slåss for å nedkjempe den og bygge sosialismen, viste seg tydelig. Dette speiler kompleksiteten til antiglobaliseringsbevegelsen og måten de sosialdemokratiske strømningene forsøker å avspore den på. Reformer WSF var åpenbart dirigert av de sosialdemokratiske og eurosentriske sektorene, særlig av det brasilianske PT (Arbeiderpartiet), det franske Attac og Foreninga av brasilianske forretningsfolk for borgerne. De organiserte et vidt spekter av begivenheter og fora, alle med nøye utvalgte paneldeltakere, uten at andre oppfatninger slapp til, i strid med «respekten for meningsforskjeller» som de skrøt av. For eksempel var det skammelig at FARC (De revolusjonære væpna styrkene i Colombia), Fidel Castro, Mødrene på Mai-plassen (mødrene til de forsvunne i Argentina) og andre representative krefter på kontinentet, ikke var invitert. Med argumentet om at konferansen er sammensatt av «sosiale bevegelser og det sivile samfunn» ble for eksempel en liten NGO (frivillige, ikke-statlige organisasjoner) innbudt i stedet for et revolusjonært parti med sosial innflytelse. Motsetninga ble som mest tydelig når man så at hovedsaklig europeiske politikere, lovmakere og borgermestre som er kjent for å forsvare den nyliberale og imperialistiske politikken til sine regjeringer, sto på gjestelista. Ministre fra Frankrike, Belgia og Portugal som var til stede ble konfrontert av delegater fra de samme landa. Kritikken ble mangedoblet på grunn av måten begivenheten ble monopolisert av NGO-ene, mange av dem finansiert med statlige (Brasil) eller internasjonale (Europa) midler. Dette forklarer de veike og endog populistiske uttalelsene fra noen av de sosialdemokratiske lederne som prøver å innta en venstreprofil. Blant disse gjorde Lula og PT (Lula er partiets leder og presidentkandidat Red.) tydelige anstrengelser for å mildne tonen i slutterklæringa, i et forsøk på å blidgjøre yankee ene som ble kritisert. Enda grovere var det da CUT (det brasilianske LO) under ledelse av PT og Attac forsøkte, ved å true med å trekke seg, å støtte teorien om «to djevler» som argumenterer med at USA er «den verste terroristen», men som samtidig setter folk og organisasjoner som slåss for nasjonal frigjøring i samme bås. Slutterklæringa inneholdt dermed ei liste med rettferdige krav, men uten noen henvisning til den nødvendige kampen for sosialismen, som er den eneste virkelige måten imperialismen og dens globalisering kan konfronteres. Etniske, kjønns-, miljø- og generasjonsmessige og økonomiske krav støttes også av de revolusjonære kreftene, men vi vet at de er utilstrekkelige, at revolusjonær kamp må til for å ta makta og bygge et nytt samfunn. Denne forskjellen forklarer hvorfor slutterklæringa ikke sier noenting om solidaritet med verdens folk som slåss mot amerikansk, europeisk, japansk og annen imperialisme. Men dette er en grunnleggende plikt for de som er aktivt involvert i kampen, og som ikke bare deltar i karnevalsprega begivenheter. Forutsetninger for framgang Enhet mellom folkene og de ulike kreftene som står imot de brutale uttrykkene for imperialistisk dominans, er nødvendig og virkningsfull. Derfor vil anledninger til dialog og utveksling av erfaringer alltid være positive, men bare såfremt synspunktene til de revolusjonære ikke blir holdt utenfor. Dessuten må ei klar, anti-imperialistisk holdning komme til uttrykk. Dette er noe ganske annet enn det å ta stilling for en imperialisme mot en annen, slik det skjedde på årets WSF. Når en leser slutterklæringa finner man ikke ett ord retta mot de europeiske imperialistene. Deres medansvar for krigene i Afghanistan og Jugoslavia eller i blokaden av Irak, nevnes ikke. Erklæringa ser bort fra den kjensgjerning at disse landa høster fordeler av utenlandsgjelda og sin kriminelle dominans over andre land, særlig i Afrika. Man kan ikke se bort fra det faktum at Forumets opphavelige ånd dreide seg om kampen for sosialisme som den eneste veien for å overvinne kapitalismen, for sletting av utenlandsgjelda, for internasjonal solidaritet med folk som kjemper. Det handler ikke om å kjempe mot noen eksempler på systemets brutalitet, men om å kjempe mot årsakene som er sjølve kapitalismens eksistens. Derfor er det nødvendig å arbeide for ekte enhet med og mellom folkene og deres organisasjoner, der en fastholder ei uavhengig og klassemessig linje i forhold til imperialismen. Vi vil fortsette i denne kampen sammen med mange andre organisasjoner som gir tydelig uttrykk for at de kjemper imot systemet og mot imperialisme av alle slag, både på vårt kontinent og over hele verden. Fra En Marcha nr En Marcha er sentralorgan for Ecuadors marxistleninistiske kommunistparti (PCMLE).

8 8 Nr Snylterkapitalisme og aksjespekulasjon I Imperialismen hevdet Lenin at vi lever i epoken med «snyltende og råtnende kapitalisme». Virksomheten til dagens investorer og børsmeklere, for ikke å nevne skandalene rundt selskaper som Enron eller WorldCom, gjør det lett å fatte hva Lenins poeng. Vi har tidligere (se Revolusjon nr. 22) sett hvordan de «gamle» kaptaleierne gjennom aksjeselskapet på sett og vis blir fortrengt, ja nærmest ekspropriert, fra produksjonsledelsen og at de mister styringsretten over sin egen eiendom. Etterhvert har aksjespekulasjonen blitt et typisk og dominerende trekk i alle utvikla kapitalistiske land. De fritt omsettelige aksjene blir ikke handlet til sin pålydende verdi, men til sin kurs. Spekulantene kjøper aksjer billigst mulig i den hensikt å selge dem videre til høyest mulig pris. En kursgevinst kan la seg realisere helt uten grunnlag i verdiskapning. Omfordeling av profitten Kjøp og salg av aksjer foregår altså ikke lenger først og fremst i den hensikt å sikre andeler av profitten gjennom dividende fra ett bestemt aksjeselskap. De reelle produksjons- og omsetningsresultatene i seg sjøl er ofte helt underordna. Langt viktigere er forventninger om framtidige profittutsikter, likegyldig om det er snakk om utsikter til rask spekulasjonsgevinst ved videresalg eller reell produktiv avkasting. Da blir også innsikt i de indre maktsentraenes skjulte dagsorden, deres planer og hemmelige forhandlinger om fusjoner eller nedlegginger, eller innsikt i politikernes planer om nye avgifts- og skatteregler, avgjørende. Denne innsikten går hånd i hånd med lobbyvirksomhet for å påvirke bestemte beslutningsprosesser. Aksjekursen på norske Tomra har for eksempel i to år kjørt slalåm, i takt med rykter om Tyskland kommer til å innføre et returpantsystem etter skandinavisk modell, eller ikke. En nyere spesialitet er bruken av de store revisorselskapene som garantister for at regnskapstallene og rapportene om omsetning, kvartalsgevinst osv. ikke er «fikset». Enronskandalen var nettopp en oppvisning i pynta regnskapstall over flere år som hadde drevet aksjekursen i været. Og de som hadde gått god for det fiktive regnskapet var ingen ringere enn «kontrolløren» i dette tilfellet det (inntil avsløringa lå på bordet) velrenommerte revisorselskapet Arthur Andersen. Til forskjell fra aksjedividenden, som er en profittandel som stammer fra utbyttinga av arbeiderne i produksjonen, er spekulasjonsgevinsten rein omfordeling av profitt, det er en omfordeling av det alt foreliggende byttet innenfor borgerskapet sjøl. I siste runde er det likevel arbeidsfolk som betaler for «moroa». Det er de som mister jobben når bobla sprekker og masseoppsigelsene kommer, ikke bare i det berørte selskapet, men også hos rekka av kreditorer, underleverandører og så videre. Svindelsystemet «På basis av den kapitalistiske produksjonen utvikler det seg gjennom aksjeselskapene en ny form av svindel med forvalterlønn, hvor det ved siden av og over de virkelige dirigentene opptrer en rekke forvaltnings- og tilsynsråd, som under påskudd av ledelse og forvaltning i virkeligheten driver selvberikelse og plyndring av aksjonærene.» (Marx, Kapitalen III MEW 25, s. 454 ty.utg.) Dette slo Marx fast da denne virksomheten fortsatt var på et relativt primitivt stadium sammenlignet med i dag. Nesten 150 år før Enron, WorldCom og Andersen-skandalene sendte sjokkbølger gjennom verdens børser. Og lenge før «forvaltningsråd» som kontrollerer enorme kapitalmengder i form av vår tids aksjefond eller pensjonsfond så dagens lys. Bare på vesle Oslo børs blir det omsatt aksjer for mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner hver dag. Det betyr at aksjene skifter eier (ofte flere ganger i løpet av samme dag), og har minimal sammenheng med produktiv virksomhet eller «jobbskaping». Det spekulanten vinner, er det andre som taper, iallfall på lenger sikt. Kontrollerende aksjepost «Med utviklinga av aksjevesenet dannet det seg en egen finansteknikk», skrev Hilferding, «som har til oppgave å sikre Ipraksis kan en storaksjonær ofte beherske et aksjeselskap med bare ca. 25 prosent av aksjene. herredømme over størst mulig fremmed kapital med minst mulig innsats av egen kapital.» Dette skjer gjennom utvikling av et konglomerat av selskaper. I praksis kan en storaksjonær ofte beherske et aksjeselskap med bare ca. 25 prosent av aksjene. Råderetten over veldige produksjonsmidler blir til de grader samfunnsmessig, samtidig som styringa konsentreres på stadig færre hender. Marx, Engels og Hilferding hadde bare spott til overs for «den småborgerlige teorien om aksjevesenet som en form for demokratisering av kapitalen», det vil si det tilsynelatende «rettferdige» i at én aksje også gir én stemme. Denne formelle stemmeretten er i praksis ingenting verdt, også om vi ser bort fra såkalte B-aksjer og lignende. Hvordan kan store aksjonærer med langt under halvparten av aksjene likevel sikre seg total kontroll? «Storkapitalen som behersker et aksjeselskap får langt større tyngde hvis det ikke handler om ett eneste, men om et system av gjensidig avhengige selskaper. Dominerende kapitalist N behersker med 5 millioner aksjer aksjeselskapet A som har en aksjekapital på 9 millioner. Dette selskapet oppretter et datterselskap B med 30 millioner i aksjekapital, hvorav det beholder 16 millioner i portefølje (altså at de sjøl beholder aksjer med pålydende verdi 16 millioner). For å skaffe penger for å innbetale disse 16 millioner, utsteder A fastrenteobligasjoner for 16 millioner, som ikke har stemmerett (det vil si gjeldsbrev eller såkalte B-aksjer Red.). N behersker nå med sine 5 millioner begge selskaper, som altså rår over en kapital på 39 millioner. A og B kan nå ut fra samme prinsipp grunnlegge nye selskaper, slik at N med en forholdsmessig liten kapital oppnår kommando over overordentlig store fremmede kapitalmengder. (Hilferding, Dietz s.140.) En del av bakgrunnsmaterialet er hentet fra hefte 20/21 i serien «Die Welt Begreifen und Verändern», Zeitungsverlag Roter Morgen Jan R. Steinholt

9 Nr Den amerikanske retorikken om «ondskapens akse» og hissige oppfordringer til krig mot Irak, var og er ment å understreke at USA mener alvor. FN er invitert til å bli med, men hvis FN avstår, spiller det i og for seg ingen rolle. Allerede den 12. september 2001, dagen etter fulltrefferne i New York og Washington, fikk USA fullmakt fra FNs Sikkerhetsråd til å ta igjen med alle midler. Dette klarsignalet utnyttes til siste trevl. President George Bush har for lengst kunngjort for verden at «krigen mot terror» vil bli langvarig og total. Afghanistan var bare begynnelsen, og Irak blir ikke slutten. Nabolandet Iran står allerede på lista. Strategiske motiver Det overordna strategiske målet er å sikre full kontroll over verdens største oljeressurser. Det betyr konkret Sentral-Asia og den arabiske halvøya. USA stoler etter 11. september 2001 ikke på det reaksjonære føydaldynastiet i Saudi-Arabia, og regner dessuten med at det vil falle før eller siden. Da må USA sikre seg kontroll over Irak, i neste omgang også Iran. USA vil for enhver pris hindre at EU (les: Tyskland og Frankrike) og Russland får nytt fotfeste i Irak og Iran, slik de har vært aktivt i ferd med de siste par åra. Russland inngikk nylig en stor handelsavtale med Irak på mer enn hundre millioner dollar. Statoil har involvert seg i Iran, noe som nok er med på å forklare de første krigsreservasjoner som kom fra norsk UD. De største imperialistiske utfordrerne til USA som avtegner seg er EU (på tross av Tony Blairs Storbritannia). Men det som på lang sikt skremmer den amerikanske imperialismens strateger mer enn noe annet, er en mulig allianse mellom Kina og Japan. Skal USA holde disse rivalene i tømme, er den totale kontrollen over oljekranene i Midtøsten jevngodt med kontrollen over disse statenes økonomi. Den økonomiske krisa Det amerikanske «næringslivsunderet» de siste åra har i stor grad vært bløff. Enron og WorldCom er bare stikkord for en rådende kultur og et interessefellesskap på topplan som peker rett mot Finansdepartementet, Kongressen og Det hvite hus. Børsboblene fortsetter å briste som popcorn, mens indeksene Dow Jones og Nasdaq setter nye bunnrekorder. Investeringene i amerikansk økonomi har gått ned sju kvartaler i strekk det lengste ubrutte fallet Derfor trenger USA krig Vi må trenge bak retorikken for å forstå krigslysten. i investeringer siden siste verdenskrig. Ledende borgerlige økonomer sammenlikner situasjonen i dag med den som gikk forut for det økonomiske sammenbruddet i 1920-åra. De vanvittig høye militærutgiftene sammen med krisa gjør det vrient for Bushadministrasjonen å innfri sine løfter om skatteletter. Krigspsykose og stadig nye kriger kan være et egnet middel både til å begrunne manglende skattelettelser, til å avlede oppmerksomheten og for å gi det militærindustrielle komplekset og dermed andre deler av økonomien et løft. Fokus vekk fra Israel Hele verden ser at «fredsavtalene», der Norge fikk spille rollen som mekler og nyttig idiot for Israel, ikke er verdt papiret de er skrevet på, og at det som forberedes er en sionistisk Endlösing av «det palestinske problem». Verdensopinionen har fullstendig vendt seg imot Israel, og sionistenes terror setter kontinuerlig Palestina øverst på det internasjonale nyhetskartet. Her har USA behov for å ta dobbelt «grep». En krig mot Irak vil flytte fokus og avlede oppmerksomheten fra okkupasjonen og erobringene i Palestina. I den grad palestinerne gir uttrykk for solidaritet med Irak og intensiverer kampen mot okkupanten, kan de enkelt beskyldes for «støtte til terror og Saddam». Det kan bli forspillet til iverksettinga av den israelske planen om fullstendig fordrivelse av det palestinske folket over grensene til Jordan. Endelig har USA sjølsagt behov for å holde trykket oppe, etter at verken Osama bin Laden eller mulla Omar er fanget eller bekreftet drept. Dagsorden blir derfor endret etter forgodtbefinnende. Nå er det Saddam som skal fjernes. Igjen er det snakk om å avlede oppmerksomheten, ikke minst på hjemmebane, overfor vanlige amerikanere som tvinges til å betale krigs- og krisekostnadene i form av økte skatter, sensur, angiveri og rasistisk trakassering. Antikrigsbevegelsen Lenin sa at kriger, enten de er rettferdige eller urettferdige, er uunngåelige under imperialismen. Men som både han og Stalin også sa, det er mulig å forhindre eller utsette en bestemt krig. Hvis krigsmotstanden, spesielt i de aggressive statene, blir sterk nok, kan denne faktoren forhindre, eller i det minste utsette en krig mot Irak. Krigsmotstanderne kan også utnytte motsetninger imperialistene imellom motsetninger som har kommet opp til overflaten siden den forrige Irak-krigen i Når disse linjer skrives, har krigen ennå ikke brutt ut. Uansett er det en stående oppgave for krigsmotstanderne å slåss mot krigen: Enten for å hindre at den bryter ut, eller for å underminere krigen og tvinge aggressorstatene til retrett hvis blodbadet først har begynt. Antikrigsbevegelsen har som stående oppgave å forklare hva krigen egentlig handler om: olje og hegemoni. Den har til oppgave å avsløre Norges tiltenkte rolle og servilitet for USA, å hindre alle former for norsk krigsdeltakelse. Og den har til oppgave å formidle informasjon om den breie og aktive antikrigsbevegelsen som finnes i Europa og i USA sjøl. På dette grunnlaget må det informeres og mobiliseres, på gata, på skoler og arbeidsplasser. Anti-imperialister må legge andre uenigheter til sida og samle kreftene for, sammen med det palestinske, irakiske, afghanske og andre folk å påføre USAimperialismen og dens medløpere et sviende nederlag. Bli med i Antikrigsnettverket! Stopp imperialistenes krigseventyr! Internasjonal antikrigsmarkering lørdag den 26. oktober

10 10 Nr USA krever at Norge deltar i krig USA var raskt ute med å kreve at Norge må delta aktivt i en væpnet konflikt med Irak. Om det blir militære aksjoner i Irak, vil vi be om at Norge bidrar med omtrent det samme som Norge har bidratt med i Afghanistan, sa USAs ambassadør i Norge, John Doyle Ong, i et intervju med Dagsavisen 14. september Det betyr i klartekst at Norge må stille med offensive kampfly, spesialstyrker som opererer i små enheter på bakkenivå, kjøretøyer og etterretning. At en ambassadør går ut på denne måten overfor en norsk regjering som på dette tidpunktet hadde uttrykt en smule skepsis til fornuften i å gå til krig, avslører at USA regner med at det blir en smal biff å banke Bondevik og Petersen lojalt på plass når det hardner til. Saltomortaler i UD Inntil videre har norske myndigheter prøvd å vri seg unna, i sin evige balansegang mellom EU og USA. Utenriksminister Jan Petersen advarte i februar mot planer om militær intervensjon i Irak. Det vil undergrave samholdet i den brede koalisjonen, og svekke muligheten til å få bukt med terrorismen på lengre sikt, sa han i Stortinget. Norsk deltakelse er blitt framholdt som uaktuelt. Tidlig i september snakket Petersen og Jagland som er leder av utenrikskomiteen som om krigsspørsmålet var helt hypotetisk. Og hvis Irak slapp inn våpeninspektørene var krig å forstå som helt uaktuelt. Men i løpet av seinsommeren og høsten er tonen gradvis lagt om fra det offisielle Norge. Krigsminister Kristin Krohn Devold ga den 27. september et klart signal om at Norge også er villig til å medvirke i en aksjon mot Irak, «dersom det blir aktuelt». USAs påskudd for å gå til krig forsvant den 16. september Etter langvarig press, ikke minst fra de arabiske landa, godtok Irak betingelsesløst å slippe inn våpeninspektørene den 16. september. Våpeninspektørene FNs våpeninspektører, som hadde i oppdrag å lete etter kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen i Irak, ble trukket ut i desember 1998 i forkant av amerikansk bombing av Bagdad. De har siden ikke fått lov til å komme tilbake. Irak beskyldte flere av inspektøreme for å være agenter for USA og CIA. Dette er seinere blitt bekreftet av flere. Den tidligere sjefen for FNs våpeninspektører i Irak, Rolf Ekéus, har innrømmet at de ble presset av USA til å spionere på Irak og til å fremprovosere krisesituasjoner. Når det gjelder Iraks masseødeleggelsesvåpen, sier den tidligere våpeninspektøren Scott Ritter at Saddams masseødeleggelsesvåpen stort sett er demonterte, og at «den irakiske trussel» bygger på systematiske Det norske folket sier nei til krig Et klart flertall sa i september nei til at Norge skal støtte USA i landets planer om en krig for å styrte Iraks president, ifølge en meningsmåling utført for Dagsavisen (12. september). 58 prosent svarte nei på spørsmål om Norge bør gi USA en slik støtte, mens 22 prosent svarte ja. Resten svarte vet ikke. Resultatet er i tråd med resten av Europa, der et klart flertall negative til en krig mot Irak. Nye påskudd for krig løgner og at president Bush har forrådt det amerikanske folk. Irak legger seg flat Regjeringen i Den irakske republikk baserer sin avgjørelse om å la våpeninspektørene komme tilbake på ønsket om å fullføre håndhevelsen av Sikkerhetsrådets resolusjoner og for å fjerne enhver tvil om at Irak har masseødeleggelsesvåpen, skrev Iraks utenriksminister Naji Sabri til Kofi Annan. Dermed skulle USAs og FNs hovedkrav være innfridd. Men alt pratet om våpeninspektørene er naturligvis et røykteppe for hva saken egentlig gjelder; oljemakt og frie hender til pitbullstaten Israel i Midtøsten. Nye påskudd Typisk nok reagerte representanter for Bush-administrasjonen umiddelbart avvisende: Hvis Saddam Hussein tror at dette bare handler om å la våpeninspektørene komme tilbake, eller om å spille det samme gamle spillet om igjen med å gi litt under press, vil han snart lære at det er annerledes nå, uttalte en tjenestemann Et politisk problem Vi skal ikke glemme for et sekund hva utenriksministeren sa da USA for et snaut år siden forlangte norske styrker til Afghanistan. Det er helt naturlig at vi tilbyr styrker. Det ville ha vært et politisk problem hvis vi ikke gjorde det. (Nettavisen 30. november 2001). Dette utsagnet er norsk utenrikspolitikk i et nøtteskall. Når USA setter presset på, vil Norge uansett gjøre som USA sier for å unngå et «politisk problem». til CNN. Siden har USA og Storbritannia lett med lys og lykte etter et hvilket som helst påskudd som kan «rettferdiggjøre» planen om å styrte Saddam og opprette et angloamerikansk lakeiregime av lignende type som det som er innsatt i Afghanistan. Helst med et oppkjøpt FN i ryggen. Men ikke nødvendigvis. Dobbeltmoral i særklasse Mens talløse krav rettes til Irak, står dobbeltmoralen til USA i skarp relieff. Da det amerikanske senatet for noen år siden vedtok en lov for implementering av den internasjonale konvensjonen mot utvikling, lagring og bruk av kjemiske våpen, passset de på å ta med i Senatsloven, paragraf 307, at «Presidenten kan avslå en forespørsel om inspeksjon av ethvert anlegg i De Forente Stater i de tilfeller hvor Presidenten bestemmer at inspeksjonen kan utgjøre en trussel mot De Forente Staters sikkerhetsinteresser». De kravene som er legitime for en amerikansk president, er altså ikke legitime sikkerhetskrav for en irakisk president, ifølge USA.

11 Nr mot Irak I 1998 sa den samme Jan Petersen, som da var Høyres opposisjonsleder og nestleder i Stortingets utenrikskomité, at Norge støttet de intensive amerikansk-britiske bombeaksjonene mot Irak. Norge er diplomatisk langt sterkere involvert enn den gang. Norge sitter for det første i Sikkerhetsrådet, men er også leder for sanksjonskomiteen for Irak. Desto sterkere er sjølsagt det amerikanske behovet for å sikre total norsk underkastelse. Statsminister Bombevik Kjell Magne Bondevik kan komme til å gå inn i historien som den eneste norske statsminister som har ført Norge inn i tre kriger på fremmed jord. Etter Bush sin tale i FN 12. september, er Bondevik blitt stadig mer vag på spørsmål om hvorvidt Norge vil kunne støtte en krig mot Irak. Jeg håper i det lengste at militære aksjoner ikke blir nødvendig, sa Bombevik før han kort etter lot seg avbilde menshan vinket farvel til F-16 flyene som ble sendt av gårde til de afghanske dødsmarkene. Regjeringa har forsøkt å sikre at spørsmålet om krigen og norsk deltakelse blir behandla bak lukkede dører i den utvida utenrikskomiteen. En uvanlig koalisjon av SV, Sp og FrP ser ut til å framtvinge at spørsmålet kommer opp i åpent Storting, noe som er en stygg strek i regninga for regjering som frykter folkemeninga sjøl om den er ivrig etter å tekkes USA. Offiser til motmæle Er det virkelig i Norges interesse å opptre som leiesoldat for USA i Afghanistan? spurte flaggkommandør Jacob Børresen med 40 års fartstid som yrkesmilitær. Jeg frykter at deltagelsen i Afghanistan, og i en USA-ledet krig i Irak, sager over grenen vi sitter på som småstat. Vi er helt avhengig av et troverdig og sterkt FN som kan forebygge at stormaktene tar seg til rette, sa Børresen ifølge Aftenposten. Krigsminister Krohn Devold reagerte krakilsk med å stemple utsagnene som «en blodig fornærmelse». Hun foretrekker formodentlig en blodig krig. Les også leder side 2 Innenfor den Europeiske Union er motstanden mot krig sterk, i mange land også på regjeringsnivå. Det siste gjelder spesielt for Tyskland. Hele 80 prosent av tyskerne sier uttrykkelig nei til krig. Den «grønne» tyske utenriksministeren Joschka Fischer sa det slik: Et amerikansk AKTUELL: Denne plakaten fra Revolusjon er stadig aktuell. Et lite restopplag finnes. Bestill! «Et skjebnesvangert feilgrep» LIDELSE OG DØD: Hvor mange flere skal det irakiske folket måtte begrave? angrep ville være et skjebnesvangert feilgrep. Også den sosialdemokratiske kansleren Gerhard Schröder talte skarpt og direkte mot tysk støtte til et angrep på Irak i innspurten på den tyske valgkampen, og vant stemmer på det. Den tyske justisministeren var Fiasko Afghanistan USA har et stort behov for å vende blikket vekk fra Afghanistan og den sørgelige fasiten over «krigen mot terrorismen» der. Målet med det militære overfallet på Afghanistan skulle være å sprenge Al Qaida-nettverket og få Osama bin Laden utlevert. Ingen av målene er nådd. I USA omkom det rundt mennesker den 11. september Til sammenlikning er anslagsvis sivile afghanere drept, ved siden av et ukjent antall Taliban-soldater, mange av dem fanger, som har lidd en grusom kvelningsdød i lufttette containere. På den internasjonale giverkonferansen i Tokyo ble Afghanistan lovet 1,8 milliarder dollar til gjenoppbygging av landet etter at Vesten har bombet i stykker byer og landsbyer, og minelagt jorda som skulle brukes til avlinger for en av verdens fattigste befolkning. Ca. 5 prosent av disse pengene har nådd Afghanistan, som skal huse mer enn en million flyktninger som vender hjem. frispråklig om hva hun mente om Bush. USA reagerte hysterisk, og forsvarsminister Donald Rumsfeld hevder at forholdet til USA er «forgiftet». Etter valget har Schröder anstrengt seg for å glatte over motsetningene med USA. Justisministeren har mistet taburetten. FAKTA Irak sitter på cirka 11 prosent av verdens oljeressurser. Olja ble nasjonalisert midt på 70-tallet, og står for 95 prosent av eksportinntektene. Frankrike og Russland har tradisjonelt vært viktige handelspartnere. Krigen mot Iran i 1980 ble oppmuntra og delvis orkestrert av Storbritannia og USA, bl.a. fikk Saddam råd om hvordan kjemiske våpen kunne brukes mot iranske soldater. Ifølge CIA tapte Irak minst 100 mrd. dollar på krigen. Irak blir av USA beskyldt for å utvikle atomvåpen. Men i følge CIA factbook har ikke Irak engang kjernekraftverk. Over én million irakere er i løpet av 11 år døde som direkte følge av FN-sanksjonene, som på umenneskelig vis rammer sivile. Norge leder sanksjonskomiteen for Irak.

12 Vi er ei dagsavis for arbeider Det er ingen enkel sak å utgi ei arbeideravis i Tyrkia. Redaktøren tilbringer nesten like mye tid i rettssalen som i redaksjonslokalene. Men Evrensel har gjenoppstått etter hver eneste forbudsdom. Taylan Bilgiç, sjefredaktør og ansvarlig for utenriksstoffet i avisa Günlük Evrensel, tar vennlig imot oss i redaksjonslokalene i Istanbul. Kan du fortelle våre lesere i Norge om avisa Evrensel? Evrensel spiller en vesentlig rolle i dagens Tyrkia, selv om vi ikke er noen stor avis. Vi er eneste dagsavis i Tyrkia som er direkte imot et tyrkisk EU-medlemskap. Evrensel er arbeiderklassens stemme mot borgerskapet. Og sånn skiller Evrensel seg fra andre aviser, også de som sier de er venstreaviser. Vi har stått imot statens økonomiske og juridiske press og undertrykking, som er et ledd i å knekke de progressive avisene. Vi prøver å overleve under disse forholdene, og har klart det i 6-7 år. Jeg mener faktisk at vi har gjort en god jobb, sier Bilgiç. Vi er 60 personer som jobber i avisa. Vi har dessuten et svært godt journalistnett i Europa. Ved siden av avisa Hürriyet er vi den andre avisa som også trykker egen avis i Tyskland. I Tyrkia og Europa har vi ca faste kjøpere av vår daglige 16-siders avis. Ved særlige anledninger, som på 1. mai eller ved store aktuelle begivenheter, selger vi mer. Opplaget ligger rundt Dette høres kanskje ikke mye ut i et land med millioner innbyggere. Men da skal man huske på at de borgerlige avisene i Tyrkia samlet bare har rundt 3 millioner kjøpere. Det er et veldig lavt lesertall. Evrensel har en liten leserprosent, men vi vet at det likevel er ei avis som leses mye. Arbeiderne tar vare på denne avisa fordi de vet at den er deres avis; Evrensel REDAKTØREN: Taylan Bılgiç pendler mellom redaksjonslokalene og rettssalen. De tyrkiske myndighetene, der sosialdemokrater og fascister sitter sammen i regjering, fører et kontinuerlig korstog mot opposisjonelle aviser som Evrensel. tar opp deres saker, Evrensel bryr seg om arbeiderne. Avisa vår er dyr å kjøpe, det vet vi, etter den siste krisa kan du si at det er blitt ei dyr avis. Når folk kjøper avisa leses den på kafeer, i fagforeninger og en masse andre steder, avisa går fra den ene til den andre og blir dermed lest av mange flere enn opplaget tilsier. De borgerlige avisene skriver ikke om arbeidernes liv eller om deres problemer. Vi har aldri sett at de har vært opptatt av arbeiderklassen. De prøver dessuten å rakke ned på arbeidsfolk, nærmest mobbe dem. Når de ikke har flere lesere, skylder de på at den tyrkiske befolkningen ikke er flinke til å lese aviser Har dere journalister nok til å dekke et stort land som Tyrkia hver eneste dag? Ved siden av våre egne journalister har vi et eget korrespondentnett. Vi spurte oss hvor vi kunne skaffe nyheter som angår arbeiderne, hvor kunne vi få dem fra? Svaret var: fra arbeiderne, så klart. Ingen kunne formidle disse nyhetene bedre. Vi vil at de som sjøl opplever problemene og problemstillingene på fabrikkene, i statlige institusjoner, på universitetene osv. skal lage sine egne reportasjer. Vi prøver å hjelpe dem og støtte dem slik at de kan lage sine egne nyheter. På dette området skiller vi oss helt fra andre aviser. Vi har ikke muligheter til å ansette flere hundre journalister slik som de borgerlige avisene gjør, men vi har mange frivillige journalister. Takket være disse frivillige journalistene får vi de ferske nyhetene som angår arbeiderne og vanlige folk, og vi kan formidle den rette nyheten.

13 klassen, ikke for «venstresida» Ei avis som prøver å være arbeiderklassens avis er sikkert ikke populær hos myndighetene. Hva slags problemer møter dere? Siden Evrensel begynte å komme ut som dagsavis, har vi opplevd mye rart, mange former for undertrykkelse. Men det vi har opplevd er ikke spesielt for Evrensel, det samme gjelder også for de andre avisene som er opposisjon. Avisene som har prøvd å være kurdernes stemme har opplevd massiv undertrykkelse, og det samme gjelder for Evrensel. Hverdagen i Tyrkia har vært rettssaker mot avisa, journalister som har blitt drept, journalister som er blitt arrestert hvor som helst, arrestasjon av avisselgere osv. Men det har også vært andre former for undertrykking. For eksempel kunne du ikke finne Evrensel på disken, den lå på nederste hylle slik at folk måtte spørre spesielt: Har dere Evrensel? Mange ganger har leserne opplevd at de ikke kunne finne avisa i kiosken. I Europa er det kanskje noen som tror at hvis Tyrkia nærmer seg EU, vil forholdene bli bedre, at demokratiet vil fungere mye bedre. Dette er helt feil. Stadige navnebytter Det verste var at Evrensel ble forbudt i de kurdiske områdene. Unntakstilstanden omfattet først seks provinser, seinere ble det to. Hvis den militære kontrollen opphører og avisa vår blir lovlig i disse områdene, er det veldig positivt sett fra vår side. Vi klarer nå å distribuere ei 16-siders avis til alle byer hver morgen. Det kan virke forvirrende at avisa stadig skifter navn? Vår avis har egentlig ei lang historie. Jeg tror vi skal fortelle dette fra begynnelsen. Ett og ett halvt år etter at Evrensel kom på gata første gang, ble avisa forbudt. Utgivelsen startet i 1996, så ble den forbudt etter mange rettssaker. Etterpå skiftet avisa navn til Emek, og til slutt ble den forbudt også under dette navnet. Deretter ble den utgitt under det nye navnet Günlük Emek gazetesi. Avisa ble forbudt. Det samme skjedde nok en gang etter navneskiftet til Yeni Evrensel. Endelig har vi endret navn til Günlük STÅR PÅ: En liten, men hektisk, redaksjon er i aktivitet det meste av døgnet. Evrensel gazetesi. Dette blir altså vår femte avis Slik ser man hvordan avisa vår systematisk har blitt trakassert av myndighetene. De vil ikke at avisa Evrensel skal vokse seg stor. De prøver å hindre at Evrensel skal stå på egne bein. Helt fra avisa het Emek og til den endret navn til Evrensel, har den vært ulovlig i de kurdiske områdene. Günlük Evrensel kom ut den 23. juli i fjor, og fra første dag ble den forbudt i de kurdiske provinsene der unntakstilstanden rår. Sannheten om hva som skjer i de kurdiske områdene skal ikke få komme fram. Hvordan har dere holdt ut denne trakasseringa? Fordi vi er opptatt av arbeidernes kamp, vi er opptatt av deres problemer. Jeg er redaksjonelt ansvarlig og må ofte møte under rettssakene som blir reist mot avisa. I Europa er det kanskje noen som tror at hvis Tyrkia nærmer seg EU, vil forholdene kanskje bli bedre, at demokratiet vil fungere mye bedre. Dette er helt feil. Vi opplever og ser dette her i Tyrkia. Statsadvokaten tar ut tiltale mot oss når vi skriver artikler om samme emne og med samme innhold som vi gjorde for to-tre år siden. Vi blir innkalt til statsadvokaten og må forklare oss om de artiklene som vi har skrevet. Spesielt gjelder dette det kurdiske spørsmålet. Egentlig er vi veldig forsiktige når vi skriver artikler om det kurdiske spørsmålet, men det blir reist tiltale mot oss likevel. Sånn var det ikke for 2-3 år siden. fortsetter neste side

14 14 Nr Hva tror du er årsaken dette? Vi tror dette har sammenheng med at den tyrkiske staten har nye planer og at de har nye prosjekter omkring det kurdiske spørsmålet. Noen prosjekter blir støttet av borgerlige kurdiske grupperinger, men den tyrkiske staten tåler ikke andre stemmer. De vil ikke diskutere og de vil ikke høre andre sine løsninger. Med andre ord vil de ikke akseptere at kurderne framfører sine meninger og sine ønsker. Ku r d e r s p ø r s m å l e t blir riktignok diskutert, men da i sammenheng med diskusjonen om opptakskriteriene for medlemskap i EU. Vi er imot alt dette, derfor ble og blir vi trakassert og utsatt for overgrep fra staten. For eksempel kan vi ikke skrive «det kurdiske folket» i avisa. Dette er forbudt etter den tyrkiske straffeloven. Hvis vi skriver dette begrepet, kommer det inn under straffelovens bestemmelser om «forræderi mot nasjonen». Vi omskriver dette som kurderne, men vi blir møtt med tiltale likevel. EU-tilnærminga har gjort det verre Borgerskapets planer om tilnærming til EU har bare gjort det verre. Dette er sannheten. Hvis noen venner av oss sier at Tyrkia begynner bli litt bedre, er dette iallfall ikke Borgerskapets planer om tilnærming til EU har bare gjort det verre. Dette er sannheten. Hvis noen venner av oss sier at Tyrkia begynner bli litt bedre, er dette iallfall ikke sant når det kommer til massemediene. sant når det kommer til massemediene. Hvordan ser det tyrkiske pressebildet ut, egentlig? Alle aviser prøver å skiller seg fra de andre: noen sier at de er tilhengere av EU. Noen sier de er venstresidas avis, eller islamske, eller høyreavis. Evrensel prøver å bli arbeiderklassens egen avis. Tyrkias massemediastruktur ligner mye på den i Europa, men på noen områder kan det være stor forskjell. Så godt som alle tyrkiske medier styres av to store konserner. Men det finnes fanatiske religiøse aviser som ikke er styrt av disse konsernene, og som har sin religiøse leserkrets. Men de er små og har lite makt. Finnes det andre venstreaviser utenom Evrensel? Om avisa Cumhuriyet er det blitt sagt AVISHUSET: Redaksjonen og trykkeriet til Evrensel (Universelt) ligger i Istanbul. at den er venstresidas avis. Nylig ble mesteparten av aksjene i Cumhuriyet kjøpt av en som heter Gürbüz Çapak. Han er en person vi kjenner fra en rekke tilfeller av korrupsjon. Og Cumhuriyet blir nå styrt av en pensjonert general som heter Çevik Bir. Avisa Cumhuriyet er såkalt kemalistisk, det vil si at den støtter seg til Kemal Atatürk sine ideer. Av og til støtter den Bülent Ecevit sin regjering, av og til støtter den partiet CHP og dets leder Deniz Baykal. Framfor alt støtter Cumhuriyet tyrkisk EUmedlemskap. Utenom Cumhuriyet finnes ei annen avis som heter Radikal som har en mengde lesere blant venstreintellektuelle. Navnet Radikal må ikke forveksles med radikalisme. Det er Aydin Dogan-konsernets borgerlige avis. Alle avisene Cumhuriyet, Radikal og de islamske avisene er i fremste rekke blant avisene som støtter EUmedlemskap. Men det finnes masse andre aviser som er borgerlige, alle sammen tilhengere av EU. Jeg snakker mye om EU fordi dette er en aktuell sak. For ei stund siden kom ei ny avis, Günlük Gündem, som skulle være for kurdiske lesere, og den sa at den ville forsvare kurdernes rettigheter. Til slutt ble statens overgrep for mange og de måtte stenge. Nå utkommer avisa ukentlig under navnet Yedinci Gündem.* Den har samme positive holdning til EU-medlemskap som de andre. Høyre eller venstre? Det har vært en diskusjon om hva som er ei venstrelinje og hva som er ei høyrelinje. Hvordan skal man være et venstreparti, hvordan skal man være ei avis for venstresida? Disse temaene diskuteres sikkert i Europa. For vår del er denne diskusjonen egentlig avsluttet. Vi ser det sånn at Tyrkias framtid ikke ligger i hendene på de folkene som sier at «vi er venstre» eller «vi er høyre». Tyrkias framtid ligger hos dem som forsvarer arbeiderklassens rettigheter og dens interesser, hos dem som vil forene seg med arbeiderklassen. Slik er linja til Evrensel. Uansett hva slags politisk oppfatning arbeiderne har, likegyldig om de sier at de er høyre eller om de sier at de er venstre, så er det viktigste at de kan samle seg omkring sine felles interesser, at de kan stå sammen i kamp. Derfor synes vi at dette venstre-høyre-spørsmålet er underordnet. Hvis dere vil si at vi er venstresidas avis, hadde vi ikke nektet for det. Men det å være sosialist og å det å være del av venstresida er to forskjellige ting. Derfor er det satt punktum for denne diskusjonen hos oss. Vi sier at skillet går ikke mellom høyre og venstre, skillet går mellom arbeiderklassen og borgerskapet. * Intervjuet ble foretatt i sommer. Den 2. September ble det meldt at Gedinci Gündem nå utkommer som dagsavis under navnet Yeniden Özgür Gündem.

15 Nr Femti år etter Stalin Snart 50 år har gått siden Stalins død. Den 19. partikongressen i 1952 var den siste han deltok på. Her blinket varsellampene for sosialismens framtid i USSR. Av Tavaritsj Det blir påstått at kritiske ytringer var totalforbudt i Stalins tid, og at Sovjetstaten og partiet alltid ble framstilt som lytefrie. Enhver som leser beretninga til den 19. partikongressen til SUKPb, et høyst offisielt dokument, vil se hvor latterlig den påstanden er. Utdrag fra beretninga finner du på de neste sidene. Et mer sjølkritisk dokument skal en leite lenge etter. Ingen er feilfrie, og det var heller ikke kamerat Stalin. Stalin gjorde noen ideologiske, politiske og personlige feilvurderinger i sine siste leveår. Men Stalin hadde ikke eneansvar for de usunne tendensene i partiet og staten som Malenkov åpenhjertig skildrer i sin beretning til den 19. partikongressen. Han stilte seg tvert imot i spissen for å slåss mot dem. Men sjølkritikken til tross: hadde Stalin og den øvrige partiledelsen innsett hvor alvorlig situasjonen egentlig var? Det er også sider ved SUKPbs politikk i perioden etter krigen som kan ha gitt revisjonistiske ideer og elementer manøvreringsrom, både i Sovjetunionen og i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Det er en kjensgjerning at både det britiske og det norske kommunistpartiet (NKP) utvikla revisjonistiske programmer i 1953, altså flere år før Khrustsjovklikken hadde konsolidert sine posisjoner og gjennomført sin fredelige kontrarevolusjon. Dette er spørsmål vi vil komme tilbake til. Ingen kritikk kan rokke ved Stalins innsats som framstående marxist-leninistisk teoretiker og praktiker, som det sovjetiske og det internasjonale proletariatets mest lojale og sjøloppofrende lederskikkelse gjennom tretti år. Sovjetunionens kommunistiske parti kom moralsk styrket ut av krigen, og medlemstallet økte formidabelt (se graf). Samtidig er det sant som ordtaket sier, at i krig er det ofte de beste som dør. Mange av partiets beste, mest velskolerte og erfarne kadre sto i første rekke og falt i kampen mot nazismen. Partiet var følgelig kvalitativt svekket, og mer sårbart enn noensinne for revisjonistisk undergraving. Stalins personlige autoritet og hans nådeløse kritikk av all slags opportunisme tvang revisjonistene til å holde hodet lavt inntil han døde. Sjølkritikken som Malenkov framfører fikk dessverre aldri praktiske konsekvenser, fordi revisjonistene overtok makta i parti og stat. Men det var også en kritikk som delvis var subjektiv og moralistisk. Den gikk ikke i dybden ved å analysere de materielle årsakene til at de mange usunne fenomenene kunne oppstå. Dette er spørsmål som ennå ikke er uttømt gjennom marxistisk analyse. Stalins spøkelse Bølgen av antikommunisme som har skyllet over verden, og spesielt Europa, det siste tiåret, har i stor grad operert under aliaset «antistalinisme». Trotskistiske og opportunistiske elementer og partier er blitt revitalisert og herjer innenfor hele det europeiske venstre. I Norge er både NKP, RV og Rød Ungdom (RU) infiserte av denne antikommunistiske kampanja. Revolusjonære enkeltpersoner i og rundt disse partiene og miljøene som nekter å underskrive på den borgerlige propagandaleksa om Stalin, blir hetset på det groveste av sine «kamerater» og satt i bås med mordere og nynazister (det siste er uttrykt i klartekst av en trotskist på RVs elektroniske debattforum for internasjonale spørsmål). Tidligere leder i NKP, Kjell Underlid, har i partiavisa gått til frontalangrep for å «isolere stalinistene». Rød Ungdom har begått resolusjoner av typen «Stalin-epoken ble et voldsomt tilbakeslag for sosialismen», og så videre. Slik snur man historia opp ned. Det var i Stalins periode at sosialismen viste sin overlegenhet og sitt potensiale. Det var i perioden mens Stalin levde at verdens arbeidere og en lang rekke undertrykte nasjoner fulgte det sovjetiske eksemplet og gjennomførte en serie med revolusjoner og frigjøringskriger. Var alle disse millionene noen duster, rundlurte av den onde Stalin? Alt var ikke feilfritt under Stalin. Men det var etter Stalins død at det begynte å gå galt for alvor, da revisjonismen stegvis gjeninnførte kapitalismen, helt inntil Gorbatsjov og Jeltsin kunne presentere sluttresultatet. Men for våre «venstrepartier» er det revisjonistiske forarbeidet gjennom 40 år et ikketema. Kan det være at de er redde for hva de kan komme til å få øye på i speilet?

16 16 Nr år siden den 19. partikongressen i SUKP Sovjetunionen ved skilleveien I oktober 1952 holdt Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) sin 19. kongress, den første etter 2. verdenskrig, og det var på mange måter en seierskongress. Siden forrige partikongress hadde Sovjetunionen slått de nazistiske inntrengerne tilbake og tilføyd dem et knusende nederlag, sjøl om prisen hadde vært svimlende høy. Store deler av landet var blitt lagt i grus, og over 20 millioner menneskeliv var gått tapt. Likevel var det gjort store framganger i gjenreisinga etter krigen. Sovjetunionen kom raskere på beina igjen enn andre krigsherja land der ødeleggelsene hadde vært mindre. Men det var også mørke skyer på horisonten. Mer enn en tredel av beretninga til kongressen som blei foredratt av Malenkov var vidd til å ta opp alvorlige misforhold på flere områder, særlig innafor partiet, og tok opp spørsmålet om hvordan disse forholda skulle bekjempes. Beretninga påpekte vanstyre, sløsing og forsømmelser innen industrien, der ledende funksjonærer egenmektig ignorerte partiets og statens lover. I kollektivbrukene herjet byråkratene og misbrukte blant annet sin stilling til å tilegne seg kollektivets jord. Men det alvorligste var nok situasjonen i partiorganisasjonene. Vekst og forfall i partiet Partiet hadde hatt en sterk tilvekst siden den 18. kongressen i Fram til den 19. kongressen vokste det med nesten 70 % og hadde nærmere 7 millioner medlemmer. Men det var også negative sider ved den raske og store tilveksten. Det politiske nivået blant medlemmene sank, og arbeiderklassens prosentandel blei redusert til det halve fra ca. 64 % i 1934 til ca 32 % i 1952 samtidig som andelen intellektuelle økte fra ca 8 til over 50 prosent. Tiltak var gjort for å rette på svakhetene, men fortsatt forekom det negative og usunne tendenser i partiorganisasjonenes liv. Beretninga tok for seg de viktigste svakhetene: «1. Sjølkritikken og spesielt kritikken nedenfra har ikke på langt nær i fullt omfang og ikke i alle partiorganisasjoner blitt hovedmetoden for å avsløre og overvinne våre mangler og feil, våre svakheter og utilstrekkeligheter. 2. Blant en del av våre parti-, stats- og økonomifunksjonærer er parti- og statsdisiplinen fremdeles svak. 3. Den store Lenins råd om at hovedsaken i det organisatoriske arbeidet er et riktig valg av personer og kontroll med iverksettinga av beslutninger, blir ennå ikke gjennomført i tilfredsstillende grad. 4. I en del partiorganisasjoner blir det ideologiske arbeidet undervurdert, slik at det henger etter partiets oppgaver og i visse organisasjoner blir forsømt.» Faren for byråkratisering Beretninga påpeker at det har forekommet ikke så få tilfeller der «den byråkratiske innstillingen til kritikken og sjølkritikken har påført partiets sak D en byråkratiske innstillingen til kritikken og sjølkritikken har påført partiets sak stor skade, drept partiorganisasjonens egenvirksomhet, undergravd ledelsens autoritet blant partiets masser, og i enkelte partiorganisasjoners virksomhet gitt fotfeste for de skadelige vanene til byråkrater og innbitte partifiender. Fra Malenkovs beretning til den 19. partikongressen stor skade, drept partiorganisasjonens egenvirksomhet, undergravd ledelsens autoritet blant partiets masser, og i enkelte partiorganisasjoners virksomhet gitt fotfeste for de skadelige vanene til byråkrater og innbitte partifiender». Og videre: «Et uryddig og ansvarsløst forhold til iverksettinga av de ledende organas direktiver er det farligste og mest skadelige uttrykket for byråkratisme. Erfaringa viser at til og med bra funksjonærer begynner å utarte og byråkratiseres når de overlates til seg selv uten kontroll og gransking av virksomheten deres». Det byråkratiske problemet var ikke noe nytt for sovjetstaten i Men nå dreide det seg ikke om det gamle byråkratiet som var arvet fra tsartida, heller ikke om trotskistiske skadegjørere. Det nye byråkratiet kom nesten utelukkende fra partiets rekker, og Stalin sa en gang: «Den kommunistiske byråkraten er den farligste typen av byråkrat.» Hvorfor? Fordi det ikke dreide seg om åpent fiendskap og sabotasje, men om folk som forsømte oppgavene partiet påla dem og arbeidet bare for sitt eget beste, for å styrke sin egen privilegerte stilling. De var allerede blitt et eget sjikt der det fantes en god grobunn for borgerlig ideologi. Disse problemene blei ytterligere understreka av Stalin på plenumsmøtet i sentralkomiteen i SUKP den 16. oktober 1952, der han blant annet sa: «Ja, vi gjennomførte partikongressen. Den forløp svært bra og mange av dere tror kanskje at det hersker full enighet og harmoni mellom oss. Men vi har ikke denne harmonien og denne enigheten. Noen av dere likte ikke vedtaket vi gjorde og er motstandere av det. De sier at vi ikke trenger en utvidet sentralkomite. Men er det ikke selvinnlysende at vi trenger nytt blod og ny styrke i SUKPs SK? Vi blir eldre og vil dø før eller siden, men vi må tenke på hvem vi skal overlevere fakkelen for vår store sak til, hvem som skal bære den videre og nå målet om kommunismen. Til dette behøver vi yngre folk med mer energi, hengivne kamerater og politiske ledere. Hva innebærer det å oppfostre hengivne, trofaste politiske ledere i staten? Det trengs ti, nei, femten år for at vi skal kunne oppfostre en statsleder som er i stand til å bære fakkelen videre. Men å ønske at dette skal skje er ikke nok. For å oppdra slike nye kadre trengs det tid og erfaring med den daglige styringa av staten, å lære gjennom praktiske saker som omfatter hele spekteret av statsapparatets planer og ideologiske holdninger for å fortsette bygginga av et sosialistisk samfunn på et høyere nivå, og kameratene må være i stand til å gjenkjenne og kjempe imot allslags opportunistiske tendenser. Han må være en leninistisk (parti)arbeider, oppdratt av vårt parti og av partiets historie, dets taktikk, planer og Sovjetunionens framtid slik som Lenin tenkte seg den. Er det ikke innlysende at vi må heve betydninga og rolla til vårt pari og partikomiteene? Har vi

17 Nr råd til ikke å følge Lenins ønske om hele tida å forbedre partiets arbeid? Alt dette fordrer en strøm av nytt blod inn i ledelsen, spesielt i SUKPs SK. Og dette har vi fulgt, slik som Lenin alltid gikk inn for. Det blir stilt spørsmål ved hvorfor vi løste noen velkjente kamerater fra sine verv i partiet og statsapparatet. Hva kan sies om dette? (...)» Deretter tar Stalin opp kritikken som blei retta mot bl.a. Molotov, Kaganovitsj og Vorosjilov. Så er det en stemme fra salen som foreslår at Stalin blir valgt til generalsekretær i sentralkomiteen for partiet og formann i Sovjetunionens ministerråd. «STALIN Nei! Jeg ber om at dere fritar meg for disse vervene! MALENKOV (går mot talerstolen): Kamerater! Vi bør enstemmig be kamerat Stalin, vår leder og lærer om å ta gjenvalg som generalsekretær i sentralkomiteen i SUKP.» Og slik ble det. Dette var Stalins siste tale til sentralkomiteen (han døde i mars 1953), og er såvidt vi veit ikke tidligere offentliggjort på norsk. * J.V. Stalin og G. Malenkov Talen viser at Stalin var opptatt av forgubbingsproblemet innafor parti og statsledelsen, og ville gjøre noe med det. Han er sjøl blitt gammel, og ber til ingen nytte om å bli avløst fra toppvervene i partiet og staten. Etter Stalin: Forfallet skyter fart Den 19. kongressen slutta seg enstemmig til Stalins standpunkter som retningslinjer for den videre bygginga av den sosialistiske økonomien, og likeså til de tiltaka som i beretninga var foreslått for å overvinne de alvorlige svakhetene og manglene i partiet. Men mindre enn et halvt år seinere var Stalin død, og en svært viktig bastion mot byråkratisering og revisjonisme var borte. Den 19. partikongressen hadde både avvist de revisjonistiske økonomiske teoriene som hadde vært oppe til diskusjon og som trolig stammet fra bl.a. Khrustsjov og godkjent sentralkomiteens kritikk av misforholda i partiet, så vel som forslaga til å råde bot på svakhetene. En kan alltid stille spørsmålet om dette hadde vært mulig, eller om utviklinga allerede var kommet for langt. I alle fall vill det ha krevd brei massemobilisering i og utenfor partiet, under veiledning av en sterk og enhetlig marxist-leninistisk ledelse. Ingen av disse forutsetningene ble oppfylt. Tvert imot særlig etter Stalins død lå veien mer åpen for det byråkratiske sjiktet, og revisjonistene i partiledelsen kasta ikke bort tida. Bare få dager etter Stalins død kom det melding om at regjeringa og partiledelsen var omorganisert, og deretter styrket revisjonistene skritt for skritt sine posisjoner i parti- og statsorgana. Blant annet blei partisekretærer skifta ut i 1955, en nødvendig forberedelse til den 20. partikongressen i 1956 med det åpne angrepet på marxismen-leninismen og det «hemmelige» angrepet på Stalin. Og med fast grep om den politiske makta kunne revisjonistene gradvis legge om politikken på de fleste områdene av samfunnslivet, så vel som i utenrikspolitikken, og dermed avvikle bygginga av sosialismen til stor skade ikke bare for folket i Sovjetunionen, men også med alvorlige konsekvenser på verdensbasis. Bitter, men nyttig lærdom Når byråkratiet i Sovjetunionen kunne etablere seg som et eget sjikt og etter hvert få kontroll over partiet og deretter den politiske makta, var det sjølsagt ikke noe som skjedde brått og uventa. Både Lenin og seinere Stalin var fullt klar over problemet og advarte mot det gang på gang. Likevel er det klart at når byråkratiet kunne utvikle seg som et sjikt, isolert fra de arbeidende massene, og etter hvert etablere seg som en egen klasse i sovjetsamfunnet, betyr det at det gjennom lang tid eksisterte svakheter i partiet og ble gjort feil som ga grobunn for byråkratiseringa. Så seint som i 1952 skreiv Stalin følgende om problemet (i en artikkel der han gjendreiv visse feilaktige økonomiske teorier): «Hvordan skal vi forholde oss til disse kameratene? Hvordan skal vi fostre dem i marxismen-leninismens ånd? Jeg tror at en stadig gjentakelse av såkalte «allment kjente» sannheter og en tålmodig forklaring av dem er et av de beste midlene til å fostre disse kameratene». Måten Stalin skriver på, som om det bare dreier seg om uvitenhet og mangelfull fostring, tyder på at han ikke fullt ut har innsett hvor alvorlig trusselen fra det byråkratiske sjiktet er. Og sjøl om det var de historiske forutsetningene til Sovjetunionen i forrige århundre som var grunnlaget for utviklinga i revisjonistisk retning, er det ingen som helst grunn til at problemet vil bli mindre i framtida, for eksempel i et sosialistisk Norge. En må aldri undervurdere betydninga av at det kommunistiske partiet ikke isolerer seg fra arbeiderklassen, men opprettholder dype røtter blant de arbeidende massene og nær kontakt med deres behov. * Talen er hentet fra en temautgave av den russiske avisa Glasnost, sentralorgan for Unionen av kommunistiske partier, som i sin helhet var vidd 120-årsminnet for Stalins fødsel.

18 18 Nr Et politisk verksted i kampen mot rasismen Sommerleiren i august hadde i år ett hovedtema: kampen mot nazisme og rasisme, med særlig vinkling på venstresidas holdninger i dette spørsmålet. En rekke spennende innledere stilte opp på årets leir, og bidro til en rekke gode og levende diskusjoner. Integrering Aref, opprinnelig fra Afghanistan, samt Kristine fra ML-gruppa Revolusjon, innledet til spørsmålet om integrering av nasjonale minoriteter i det norske samfunnet, og det ble retta et kritisk søkelys på venstresidas tendens til å bagatellisere integreringsproblemene. Denne bagatelliseringa har åpenbart vært en blant flere årsaker til at FrP har fått så fritt spillerom til å lansere sine «løsningsforslag». Debatten viste at det hersker ulike oppfatninger om hvorvidt konfliktene mellom «det norske» samfunnet og innvandrerne i hovedsak er et reellt problem, eller om dette mest er medieskapt. Arne Jørgensen, tidligere redaktør av Friheten og med stor kunnskap om kampen mot nazismen før, under og etter den tyske okkupasjonen, holdt en innledning o m k r i n g n a z i s m e n s grunnlag og forbindelsen m e l l o m kapitaleierne og nazibevegelsen. Ketil W. Aanensen, nestleder i SOS Rasisme, ga et innblikk i hvordan den norske nazibevegelsen opererer, og hva som er SOS Rasisme sin linje i kampen mot rasismen og nazisme. Erfaringer fra Tyskland Herbert Polifka fra Tyskland, med lang fartstid som aktiv antifascist og kommunist, holdt en innledning med skarpe argumenter for forbudskravet, og viste konkret de tette båndene mellom nazibevegelsen og politiet og statsapparatet i dagens Tyskland (se egen artikkel). Polifka er fra det østlige Tyskland, der nazistene har vært spesielt aktive etter innlemminga av DDR i Forbundsrepublikken i Han er fra det tyske kommunistpartiet KPD, og har lang bakgrunn som marxist-leninistisk opposisjonell i det gamle DDR. StaSi fulgte med i hvert skritt han tok, og mappa hans inneholder sider (Se artikkel i Revolusjon nr. 15) Kapitalen trenger rasismen Rolf Jørgensen fra Revolusjon reiste spørsmålet om det er riktig at kapitalen trenger rasismen. Både innledninga og diskusjonen som fulgte, ga et ja på spørsmålet om rasisme og kapitalisme er to alen av samme stykke. I kjølvannet av 11. september 2001 ser vi for eksempel tydelige rasistiske overtoner i Vestens «siviliserte» krig imot i hovedsak muslimske, arabiske og asiatiske folkegrupper og nasjoner, hvor alle er potensielle «terrorister. Den eneste måten å bli endegyldig kvitt rasismen, er gjennom å avskaffe kapitalismen. Det betyr sjølsagt ikke at vi ikke må kjempe imot rasismen her og nå. For at denne kampen skal bli mest mulig effektiv, fikk vi en svært nyttig gjennomgang av konkrete kamperfaringer fra henholdsvis Gjøvik tidlig på nittitallet og dagens Holmlia i Oslo, etter nazidrapet på Benjamin i Finn-Olav Rolijordet var omkring 1991 sentral aktivist i kampen mot det som da var et nazireir på Gjøvik. Rolijordet er i dag partisekretær i Rød Valgallianse. Han gikk i en lærerik innledning grundig gjennom hvordan antirasistene systematisk bygde opp en brei front mot nazistene, og hvilke metoder som ble brukt. Kampen på Gjøvik varte i nesten et år, og ble kronet med hell. Nazistene ble til slutt helt bokstavelig jagd ut av byen, og har knapt vist seg siden. Forsøk på passivisering av de unge Marianne fra Holmlia har vært aktiv i å bygge et SOS Rasisme-lag i bydelen etter drapet på Benjamin. Erfaringene på Holmlia har i etterkant ikke vært på langt nær så gode som i Gjøvik, og det ble fokusert på årsakene og på åpenbare forskjeller i situasjonen i en relativt liten by som Gjøvik og en drabantby som Holmlia. Blant flere ting ble det pekt på den reellt passiviserende rolla som enkelte offisielle antirasistiske organisasjoner spiller, i særlig grad gjelder dette Antirasistisk Senter. Ungdommene på Holmlia har blitt hjulpet med forskjellige former for kriseterapi og tilbud, men mange av disse tilbudene har fungert til å gjøre ungdommene passive, til ikke å organisere seg aktivt i kampen mot nazismen. Typisk er tendensen til å gjøre det hele til et «avpolitisert» spørsmål om å ta generell avstand fra vold og brutalitet. Debatten fortsetter Diskusjonene som ble reist på sommerleiren er på ingen måte avsluttet. Mange gode innledninger, ideer og erfaringer er verdifull ballast når kommunistene skal videreutvikle sin politikk for å konfrontere rasisme og nazisme. Sommerleiren til Revolusjon ble nok en gang en politisk og værmessig suksess, men vi skulle ha ønsket oss flere deltakere.

19 Nr Tette bånd mellom nazistene og statsapparatet Statsapparatet holder en vernende hånd over terroristiske nazipartier. Hvorfor? Forbundsregjeringa og Forbundsdagen i Tyskland har fremmet forslag om forbud av nazipartiet NPD (Nationaldemokratische Partei Deutschlands). Det har blitt ganske stille om saken, særlig etter at etterforskningen brakte de tette båndene mellom statsapparatet og nazipartiet fram i lyset. Den kjensgjerning at et hundretall tjenestefolk fra overvåkningspolitiet Verfassungsschutz* er medlemmer av NPD, mange av dem i framtredende posisjoner og med alvorlig kriminelt rulleblad, er nå reist som et nytt «argument» imot et forbud. Forfatningsdomstolen har bestemt at saken utsettes til etter høstens forbundsdagsvalg, og at NPD dermed uhindret kan stille opp ved valget. Politifolk fyller rekkene Medarbeidere fra Verfassungsschutz (VS) var med på å stifte NPD, de sitter i partiets riksledelse og er ledere i flere av forbundsrepublikkenes avdelinger. Uformelle medarbeidere (IM), eller V-folk som det nå heter, utmerker seg gjennom en ytterst brutal framferd. Noen eksempler: Thorsten Crämer, fra VS i Nordrhein-Westfalen, byrådsrepresentant for NPD fra Schwelm. Han var anfører og anstifter ved det brutale overfallet på deltakerne ved en minnemarkering ved konsentrasjonsleiren Mahnmal Kemna den 9. juli Det samme gjelder for Nico Wedding. Michael Grube, VS-Mecklenburg-Vorpommern (i det tidligere DDR overs. anm.) ble dømt for medvirkning til brannstiftelse på en pizzeria i Grevensmühlen. Joachim Appel, VS Niedersachsen, dømt for ildspåsettelse. Michael Frühauf, VS-Hamburg, dømt for snikmord. Carsten Szczepanski, VS-Brandenburg, dømt for mordforsøk på en nigerianer osv. Andre V-folk var med fra starten: Wolfgang Frenz (VS Nordrhein-Westfalen) underskrev i 1962 en lojalitetserklæring som VS-medarbeider. I 1964 deltok Frenz ved stiftelsen av NPD. «Det forekom tilfelle hvor halvparten av deltakerne bestod av V-folk», kunne lederen for politiets fagforening i Baden- Württemberg fortelle (Unzere Zeit ). Tjenestemennene «kunne i mange av partigrupperingene enkelt avløse sine V-folk gjennom flertallsvedtak», skrev Der Spiegel hånlig (5/02). Men hvorfor støtter staten opp om naziorganisasjonene med personell og sprøyter inn pengebeløp som når opp i millioner? Hvorfor avstår den fra å bruke de borgerlige lovene konsekvent, hvorfor ringeakter den grunnloven? Håndheving av de allierte avnazifiseringsforskriftene og Grunnlovens artikkel 139 ville vært tilstrekkelig til å forby de nynazistiske organisasjonene. Kapitalen ser på mennesker utelukkende ut fra om de kan innbringe profitt. Her ligger røttene til hetsen mot utlendinger, flyktninger, arbeidsløse, uteliggere osv., som blir sett på som skadedyr og snyltere. Jo mer konkurransen skjerper seg og minsker den kapitalistiske fortjenesten, dess mer rasisme produserer kapitalen. Profittegoismen til konsernene og bankene er grunnlaget for nasjonalismen og dermed et grunnlag for rasismen overbevisninga om egen overlegenhet og konkurrentenes mindreverd. Gjør drittarbeidet for kapitalen Den tyske imperialismen kan ikke gå inn for å løse opp båndene mellom statsapparatet og støvlenaziene. Nettopp innafor rammene av den mer aggressive utenrikspolitikken, forberedelsene til egenrådig krigsinnsats, blir de borgerlige rettighetene voldsomt innstramma. I denne situasjonen kan staten ikke slå hånden av en nazibevegelse. Enhver som reiser seg til motstand mot sosiale nedskjæringer, lønnsrøveri, rasisme, militarisme og fjerning av borgerlig-demokratiske rettigheter, blir brutalt og aggressivt angrepet og forfulgt av nazistene. Fascistene er hjelpetropper som gjør drittarbeidet for kapitalen. Sjøl om enkelte fascistiske organisasjoner skulle bli forbudt, lar sjølve ideologien seg ikke forby under kapitalismen. For at det skal skje, må det materielle grunnlaget som frambringer den, pløyes opp og fjernes. Den som vil beseire fascismen, må også ønske å beseire kapitalismen og dens morderiske konkurranse mennesker imellom. Han eller hun må strebe etter at mennesker skal telle i kraft av at de er mennesker, og ikke bare som varen arbeidskraft som er til for å utnyttes. Den falske teorien om «ulikeverd mellom mennesker» er kjernebegrepet hos alle fascister, men det er også kjerna i kapitalens ideologi. Kamp mot fascismen er derfor en del av kampen mot kapitalismen. Basert på en artikkel fra Roter Morgen 4/2002. *) Verfassungsschutz «forfatningsvernet», tilsvarer omtrent Politiets Sikkerhetstjeneste (PST/POT) og var opprinnelig det vesttyske motstykket til StaSi.

20 20 Nr Produksjonsfall Industriproduksjonen i USA falt i august med 0,3 prosent, mens analytikerne hadde ventet seg en økning i produksjonen på 0,2 prosent. Kapasitetsutnyttelsen i industrien er nå nede i bare 76 prosent. Dette bidro til ytterligere kursfall på børsene verden over. 96 prosent vekk Franfurtbørsen opprettet i 1997 sin egen IT-børs, Neuer Markt. Dette skulle være den viktigste europeiske børsen for ny teknologi. 264 vekstbedrifter sto på noteringslista. 420 milliarder euro (3070 milliarder kroner), eller 96 prosent av «verdiene» har forduftet siden indeksen nådde toppen i mars Telegiganter blør Giganter som France Telecom prøver å hente inn mer kapital, noe som ikke er lett når selskapets anslåtte verdi er på bare en sjettedel av gjelda. Krisa for France Telecom har også fått følger for det tyske Mobil- Com, der France Telecom har en eierandel på 28 prosent. Ettersom den franske telegiganten ikke har økonomisk ryggrad til å sprøyte kapital inn i MobilCom, står mer enn tyske arbeidsplasser i fare. Både den tyske og den franske regjeringa har lagd krisepakker for å redde stumpene etter privatiseringa av teleselskapene, men dette faller ikke i god jord hos EU-kommisjonen. Kilde: Financial Times Hamma Hammami og Samir Taamallah satt fri Det går mot en enda mer skjerpet situasjon i Colombia Valget av Álvaro Uribe Vélez til president i Colombia den 26. mai var en gledens dag for det colombianske oligarkiet. Hans ultrahøyre nyliberale politikk forener det colombianske borgerskapet med de nordamerikanske gringo ene, skriver Colombias Kommunistiske Parti (M-L) i en oppsummerende valgkommentar. Washington jublet Også Washington frydet seg. USAs ambassadør i Bogota, Anne Paterson, slo fast at Uribe var «valgt president» lenge før opptellinga av stemmene var avsluttet. I virkeligheten ble Uribe «valgt» med rundt 25 prosent av stemmene. Av 24 millioner stemmeberettigede var det bare 6 millioner som ga Uribe sin støtte. Regjeringa til fascisten Uribe vil raskt miste den støtten den måtte ha skaffet seg Etter å ha vært fengslet siden den 2. februar i år, ble talsmannen for Tunisias Kommunistiske Arbeiderparti (PCOT), Hamma Hammami, løslatt den 4. september sammen med et annet medlem av PCOT, Samir Taamallah. Begrunnelse var deres dårlige helsetilstand. Hammami og Taamallah sonet fengselsdommer på henholdsvis 3 år og 2 måneder og 1 år og 9 måneder. Straffeutmålinga ble kraftig redusert den 31. mars etter kraftige internasjonale protester mot de opprinnelig grotesk strenge dommene på over 9 års fengsel som de to ble idømt ved skueprosessen den 2. februar. To andre PCOT-medlemmer, Abdeljabbar Madouri og Ammar Amroussia, sitter fortsatt bak lås og slå, der de soner sine dommer på henholdsvis 3 år og 9 måneder og 2 år og 4 måneder på grunn av medlemskap i det illegale PCOT. Løslatelsen er ikke noen endelig frifinnelse, men bare helsemessig begrunnet. Den kommer som resultat av langvarige sultestreiker fra de fengslede sjøl og fra Hamma Hammamis kone, Radhia Nasraoui. De politiske fangenes forverra helsetilstand samt et massivt innen- og utenlandsk press fra en rekke menneskerettighets- og solidaritetsorganisasjoner, har pressa regimet til å sette dem fri. Men kravet om frifinnelse av de fire samt ubetinget løslatelse av alle politiske fanger i Tunisia, står fortsatt fast. Uribe innleder fascistisk offensiv gjennom sin sosiale demagogi om å «løse de sosiale problemene». De fattige som er blitt ført bak lyset, vil før eller seinere se at de er blitt lurt. Uribe forsvarer allerede de antifolkelige avtalene som er inngått med det internasjonale pengefondet IMF. Som eksemplene Argentina og Ecuador har vist, er det umulig å tillempe en dyptgående nyliberal politikk uten at det fører til folkelige opprør og politisk krise for oligarkiet og borgerskapet. For den herskende klassen ligger det snublende nær å ty til fascismen. Her har Uribe de beste forutsetninger, med sine bånd til hæren og de paramilitære dødsskvadronene, organisert under paraplyen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC). Disse gruppene skryter av å bygge opp tilsvarende fascistbander i nabolanda. Undergraver Venezuela Det gjelder spesielt i Venezuela, der målet er å undergrave president Hugo Chávez LØSLATT: Hamma Hammami er satt fri. Frías og hans regjering. Den venezuelanske kuppmakeren og oljebaronen Pedro Carmona Estanga har typisk nok fått innvilget politisk asyl av Uribe og hans forgjenger, Pastrana. Kuppmakeren fra 11. april ble høytidelig eskortert ut av landet av Colombias ambassadør til Caracas. Angiveri og terror mot geriljaen Uribe Velez snakker om et «demokrati med autoritet og lov og orden», han vil styrke politiet og hæren. Ved hjelp av hundre tusen leiesoldater og utenom loven planlegger Uribe å bruke begge sider av klubba til å gjøre opp med alle som er «mistenkt for terrorisme». Egne bondemilitser blir rekruttert mot betaling for å være hærens forposter mot geriljaen. Et digert nett av angivere blir bygd opp, og hæren har fått politimyndighet til å ta seg av tipsene som kommer inn fra informatørene. Dette inkluderer blant annet rett til vilkårlig internering. J.St

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING LANDSMØTET 2017 STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING STORTINGSVALGET 2017 Forslagsnummer: S0100 Linjenummer: 1 Forslagstiller: Mariette Lobo Lokallag: Bjerke, Oslo Dette er et forslag om å endre

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164 Innhold Forord.................................................. 5 Kapittel I. Overblikk mennesker og teknologi............... 13 Global eller etnosentrisk historieskrivning?.............. 14 Modernisering......................................

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 steinar@attac.no Disposisjon Bakteppe Økte sosiale motsetninger i vestlige land Finanskrisen i Øst-Asia 1997 WTO-toppmøtet i

Detaljer

STORTINGS VALGET 2017 MED INNKOMNE FORSLAG

STORTINGS VALGET 2017 MED INNKOMNE FORSLAG LANDSMØTET 2017 STORTINGS VALGET 2017 MED INNKOMNE FORSLAG STORTINGSVALGET 2017 1 SENTRALSTYRETS FORSLAG TIL UTTALELSE: 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

To nasjonalismer én stat

To nasjonalismer én stat To nasjonalismer én stat Den mye omtalte konflikten i Midtøsten har pågått i snart 70 år, og etter mange år med krig og voldelige sammenstøt mellom palestinerne og israelerne, har flere tusen menneskeliv

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc Stem Rødt! Foto: tsmyther/cc Program valgkampen 2009 RØDT Foto: David Muir/CC Krisepakker til folk, ikke banker Festen på verdens børser er over, og det er folk flest som sitter igjen med regningen. Flere

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI

KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI KOMMUNISTENES PARTITEORI NKP SEKRETARIATET I. NKPS PRINSIPPROGRAM OM PARTIET NORGES KOMMUNISTISKE PARTI ET MARXISTISK- LENINISTISK ARBEIDERPARTI NKP ser det som sin oppgave å virke

Detaljer

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011. Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011. Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011 Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet Fusjonen som industriell strategi En felles oljearbeideridenitet? Oljefond 7000 mrd 30 000

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis 1 En fortelling fra Palestinakomiteens Faglige Utvalg: Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis Et samarbeid mellom The Palestinian Association for Cultural Exchange (PACE) og Palestinakomiteens

Detaljer

USA. Historie og politikk

USA. Historie og politikk USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

www.skoletorget.no Midt-Østen konflikten Samfunnsfag Side 1 av 5

www.skoletorget.no Midt-Østen konflikten Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Jødisk innvandring frem til 2. verdenskrig Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Landet

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Disposisjon Globaliseringsmotstandere? Bakteppe Zapatistene i Mexico Økte sosiale motsetninger i vestlige land

Detaljer

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav Oversatt av Ragnhild Eikli Om forfatteren: Susan Abulhawa er forfatter, menneskerettsaktivist, biolog og politisk kommentator. Hun debuterte med Morgen i Jenin

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Høringssvar beredskap for kontantdistribusjon. Innledning.

Høringssvar beredskap for kontantdistribusjon. Innledning. Høringssvar beredskap for kontantdistribusjon. Innehavere av seddel og mynt, som har mistet tilliten til pengene, i kø foran Norges Bank aug 1914 Innledning. Jeg vil først peke på det dårlige ytringsklimaet

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens!

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens! LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres mot framføring LO-leder Roar Flåthen Den faglige situasjonen (Åpning) Dirigenter, kjære kongress Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer