Formannskapet. Innkalles til møte onsdag , i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget SAKSLISTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Formannskapet. Innkalles til møte onsdag 25.04.2012, i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget SAKSLISTE"

Transkript

1 Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til møte onsdag , i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 010/12 Godkjenning av møteprotokoll /12 Meldinger 012/12 Regnskap /12 Årsberetning /12 Barnehageplasser for barn fra Sana Birkeland - Mottak for asylsøkere 015/12 Elever fra Birkenes i andre kommuner Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 09: Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon Birkeland, Arild Windsland ordfører Gro Anita Trøan rådmann Side 1 av1

2 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Formannskapet Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland MØTEDATO SAKSNR 010/12 Arkiv/arkivsaksnr.:033 12/993 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Formannskapet MØTEDATO Saksbehandler: SAKSNR 011/12 Arkiv/arkivsaksnr.:033 12/992 Meldinger Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 Skatteetaten Kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Birkenes kommune 12/2033 I Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingen tas til orientering.

4 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Eldrerådet Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret MØTEDATO SAKSNR Saksbehandler: Lisa Johannessen 028/12 012/12 Arkiv/arkivsaksnr.:210 12/971 Regnskap 2011 Saksopplysninger Endelig regnskap 2011 for Birkenes kommune. Revisjonsberetningen følger vedlagt. Kontrollutvalget behandler saken og vedtaket vedlegges saken. Kontrollutvalgets forslag til vedtak er: Kontrollutvalget har ingen bemerkninger til Birkenes kommunes regnskap for år 2011 og slutter seg til revisors beretning av Driftsregnskapet viser et negativt netto driftsresultat på kr og et negativt regnskapsmessig resultat på Underskudd kr inndekkes i sin helhet ved bruk av disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udekket beløp på kr som foreslås inndekket ved låneopptak. Investeringsprosjekter som ikke er ferdigstilt overføres til neste år. (Jfr. Oppstilling i årsberetningen 2011, samt KS sak 07/482 vedr. Tobias jorde) I h.t. forskrift om kontrollutvalg, 7, skal kontrollutvalget gi uttalelse i regnskapssaken, men formannskapet skal gi innstilling til kommunestyret i saken. Kontrollutvalget viser til revisors beretning om at regnskapet er avlagt i henhold til lov, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk disposisjonene i regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak regnskapsresultatet gir uttrykk for virksomheten i regnskapsåret Tjenesteutvalget og eldrerådet får saken til orientering. Trykte vedlegg/dokumenter som må hentes på kommunehuset Årsregnskap for 2011 Trykte vedlegg følger saken

5 Revisjonsberetning og uttalelse til kommuneregnskapet for 2011 og kontrollutvalgets innstilling. Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune slutter seg til Kontrollutvalgets vedtak om at Kontrollutvalget har ingen bemerkninger til Birkenes kommunes regnskap for år 2011 og slutter seg til revisors beretning av Underskudd kr inndekkes i sin helhet ved bruk av disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udekket beløp på kr som inndekkes ved låneopptak.

6

7

8

9

10

11 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Eldrerådet Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Lisa Johannessen MØTEDATO SAKSNR 027/12 013/12 Arkiv/arkivsaksnr.:210 12/971 Årsberetning 2011 Saksopplysninger Årsberetning 2011 legges fram til politisk behandling. Dokumentliste: Årsberetning 2011 er vedlagt saken, eget vedøegg Årsberetningen 2011 og Avkastningsrapport 2011 er lagt ut på kommunens hjemmeside. Administrasjonens forslag til vedtak: Årsberetning 2011 tas til etterretning. Årsberetningen skal være en del av grunnlagsmaterialet for fastsettelse av mål og rammer for økonomiplanperioden.

12 Avkastningsrapport 3. tertial 2011 Birkenes kommune P. Date

13 Innhold Markedsrapport 3 Porteføljesammendrag Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater Porteføljeoversikt totalporteføljen Aktivaallokering mot strategi samt stresstest av porteføljen Avkastning siste måned Avkastning hittil i år P. 2 Date Avkastningsrapport 3. tertial 2011

14 Aksjemarkedet 2011 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det også oppgang i Storbritannia. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 10,0 % USA UK Europe OSEBX Japan World Emerging Markets 5,0 % I første halvår ble aksjemarkedet dratt i hver sin retning av fundamentale forhold som syntes å være gode, og makroøkonomiske nyheter som stort sett var svake. Børsnoterte selskapers inntjening og resultater var gode i første halvår, og ofte bedre enn forventet. Eksempelvis var samlet resultat for selskapene notert på S&P500 bedre enn noen gang i andre kvartal av Etter en svært turbulent sensommer, hvor flere sentrale aksjemarkeder falt 15-20% i lokal valuta i løpet av få uker som følge av de store uroen i eurosonen, ble avslutningen på året noe hyggeligere i aksjemarkedet. 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % 1. tertial tertial tertial Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK 15,0 % MSCI World OSEBX 10,0 % 5,0 % 0,0 % Globalt var det selskaper innen stabile sektorer som helse, konsum og telekommunikasjon som gjorde det relativt sterkest i I et år med økt risikoaversjon og økt usikkerhet rundt den makroøkonomiske utviklingen er det naturlig at defensive sektorer gjør det bra. P. 3 Date Avkastningsrapport 3. tertial ,0 % -10,0 % -15,0 % jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

15 Rentemarkedet Norges Banks hovedstyre besluttet på rentemøtet i desember å sette ned styringsrenten med 50 basispunkter til 1,75%. Utviklingen ute og i finansmarkedene gir utsikter til lavere vekst i produksjon, sysselsetting og inflasjon også her hjemme. Hovedstyret vurderte det dit hen at det var riktig å redusere styringsrenten for å gardere mot et tilbakeslag i økonomien og enda lavere prisvekst. 5,0 Selv om aktiviteten i norsk økonomi fortsatt holder seg oppe, særlig drevet av høye oljeinvesteringer og bygging av mange nye boliger, tyder ulike indikatorer på lavere vekst fremover. 1,0 I siste halvår av 2011 så vi at påslagene i pengemarkedet steg, og bankenes finansiering ble dyrere. Samtidig har uroen i finansmarkedene økt etterspørselen etter sikre investeringer, deriblant norske statsobligasjoner og statskasseveksel. Det ser vi illustrert i figuren til øverst til høyre ved at renten på norsk statskasseveksel har ligget under styringsrenten i mesteparten av tredje tertial. Økte påslag i pengemarkedsrenten og fallende statsrenter, innebærer at differansen mellom renten på statskaspapirer og pengemarkedsrenten (swapspreaden) har økt vesentlig. 180 P. 4 Date Avkastningsrapport 3. tertial 2011 Utvikling i korte norske renter siste to år 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 0,5 0,0 mar jun. 10 sep. 10 Styringsrenten 3 mnd NIBOR 3. mnd statskasseveksel 8. FRA des. 10 mar. 11 jun. 11 sep. 11 des måneders NIBOR over 3 måneders statskasseveksel målt i basispunkter 3 mnd NIBOR over 3 mnd statskasseveksel i basispunkter jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

16 Rentemarkedet En konsekvens av turbulensen i finansmarkedene og forventninger om lavere fremtidig økonomisk vekst er at de lange rentene har falt. Ved inngangen til 2011 var det forventninger i markedet om at rentene skulle videre oppover. I stedet har vi sett at de langene swaprentene har falt betydelig i løpet av året. Utviklingen i 5-årige markedsrenter 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Den europeiske sentralbanken, ECB, kuttet styringsrenten to ganger i løpet av tredje tertial, siste gang ned til 1%. Et vel så viktig tiltak fra ECB sin side var å gi ubegrenset likviditet til banker, med 36måneders løpetid, gjennom sitt LTRO-program. Med dette tiltaket ønsker ECB å ta bort fundingpresset til europeiske banker, samtidig som de håper at bankene vil benytte deler av likviditeten til å kjøpe statsobligasjoner. En rekke markedsaktører har ytret ønske om at ECB i større grad skal bidra med støttekjøp av europeiske statsobligasjoner for å redusere renten på spesielt italienske og spanske obligasjoner, og for å forsikre markedet om at nok en statskonkurs i eurosonen er utenkelig. 1,5 1 USA 5-årig swap 0,5 Eurosonen 5-årig swap 0 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 Norge 5-årig swap aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 Utvikling i internasjonale styringsrenter 2,5 Norge EU 2 UK USA Sverige 1,5 1 0,5 P. 5 Date Avkastningsrapport 3. tertial 2011 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum des. 11 nov. 11 okt. 11 sep. 11 aug. 11 jul. 11 jun. 11 mai. 11 apr. 11 mar. 11 feb. 11 jan. 11 des. 10 nov. 10 okt. 10 sep. 10 aug. 10 jul. 10 jun. 10 mai. 10 apr. 10 mar. 10 feb jan. 10 Kort tid etter at den norske sentralbanken valgte å sette ned styringsrenten til 1,75%, satte den svenske sentralbanken ned sin reporente fra 2% til 1,75%.

17 Rentemarkedet I løpet av andre halvår av 2011 falt renten på 3-, 5- og 10-årige norske statsobligasjoner alle med ca ett prosentpoeng. Renten på 10-åringen falt fra 3,39% til 2,41%. Fallet i de lange rentene førte til en svært hyggelig avkastning i norske statsobligasjoner. Avkastningen i de norske renteindeksene har vært høyere dess lengre løpetid på grunn av tilnærmet parallellskift av rentekurven i den lange enden. Tertialavkastningen i ST5X var 2,8%, mens avkastningen i ST4X var 2,1%. Over året var avkastningen i disse indeksene henholdsvis 9,5% og 6,1%, mens ST1X var opp 2,4%. Internasjonalt var det også renteinngang og god obligasjonsavkastning i Kredittspreadene trakk noe ut i løpet av året, både for investment grade- og high yield-obligasjoner. Likevel ble det en god årsavkastning både i brede investment grade- og high yield-indekser. Tertialsvis avkastning for norske renteindekser 10,0 % 9,0 % 8,0 % 9,5 % ST1X ST4X 7,0 % 6,1 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,0 % 3,2 % P. 6 Date Avkastningsrapport 3. tertial ,8 % 2,1 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,8 % 0,7 %0,9 % 0,9 % 2,4 % 0,8 % 0,0 % 1. tertial tertial tertial Tertialsvis avkastning for sentrale globale obligasjonsindekser, valutasikret til NOK 10,0 % 8,0 % 6,0 % Globale statsobligasjoner 2,0 % Globale obligasjoner, aggregert 7,8 %7,6 % 6,8 % Globale high yield obligasjoner 5,7 % 4,5 % 4,0 % 4,0 % I tredje tertial var det high yield som gav best avkastning internasjonalt. I løpet av året gav den globale statsobligasjonsindeksen CITI WGBI en avkastning på 7,8%, mens brede investment grade- og high yield-indekser gav avkastninger på henholdsvis 7,6 og 6,8%. ST5X 1,3 % 0,6 % 3,7 % 2,6 % 2,2 % 0,0 % -2,0 % -2,6 % -4,0 % 1.tertial tertial 2011 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum 3.tertial

18 Makrobildet Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 0,8% fra 2. til 3. kvartal. Bruttoproduktet i utvinning av råolje og naturgass i økte markert i 3. kvartal, slik at BNP totalt økte med 1,4 prosent. På årsbasis var veksten i BNP for Fastlands-Norge fra 3. kvartal 2010 til 3. kvartal ,8%, mens veksten inkludert olje- og gassutvinning var 3,6%. Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt 2,0 % 1,6 % 1,5 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,5 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 0,4 % 0,3 %0,3 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,4 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,2 % 0,0 % 0,4 % 0,1 % -0,5 % -0,5 % IMF kutter i januarutgaven av World Economic Outlook sitt vekstestimat for verdensøkonomien i 2012 fra 4,0% til 3,3%. Rapporten fremhever at den globale veksten er truet av økende spenninger i eurosonen. IMF spår resesjon i Eurosonen i 2012, med et samlet fall i bruttonasjonalproduktet på 0,5%. Situasjonen er lysere i USA hvor IMF spår en vekst i økonomien på 1,8%. USA og Kina, som spås en vekst på 8,2% i 2012, vil være de sterkeste drivkreftene i verdensøkonomien fremover. En positiv utvikling i makroøkonomien finner vi i USA, hvor arbeidsledigheten har blitt redusert de siste månedene, om enn fra høye nivåer. Nedgangen i ledigheten kan være en medvirkende årsak til at forbruk og forbrukertillit i USA har økt i det siste. -1,0 % -1,5 % -1,7 % -2,0 % 4. kvartal kvartal 2011 Norge Sverige UK Japan USA 2. kvartal kvartal 2011 Arbeidsledighet i utvalgte land 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Norge 0,0 mar. 10 P. 7 Date Avkastningsrapport 3. tertial ,5 % Euroområdet jun. 10 Euroområdet sep. 10 des. 10 USA mar. 11 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum UK jun. 11 Sverige sep. 11 Japan des. 11

19 Makrobildet Det er fortsatt problemene i eurosonen som preger det makroøkonomiske nyhetsbildet. Det har vært, og er fortsatt, usikkerhet knyttet til enkelte europeiske staters evne til å betjene sin gjeld. Dette skyldes at flere stater sliter med høy gjeld i forhold til BNP, offentlige budsjetter ute av balanse og lav vekst. Dette har ført til at kredittpremiene på disse statenes gjeld har økt, noe som har økt disse statenes rentebelastning og forverret situasjonen ytterligere. ECB har i tredje tertial utvidet sine likviditetsprogram for europeiske banker. På den politiske fronten ble 26 av 27 medlemsland i EU enige i desember om å lage en ny traktat som skal begrense medlemslandenes mulighet til å gå med underskudd på statsbudsjettet gjennom en sentralisert budsjettkontroll. 180,0 160,0 Italia Island 120,0 Norge USA UK Tyskland 80,0 Spania 60,0 40,0 Irland Portugal OECD Frankrike 100,0 Danmark Sverige Sveits 20,0 0,0-15,0-12,0-9,0-6,0-3,0 0,0 3,0 6,0 9,0 12,0 15,0 Budsjettunderskudd i prosent av BNP Rente på 10-årige statsobligasjoner i utvalgte land 8 7 Frankrike Italia Tyskland Spania mar. 10 P. 8 Date Avkastningsrapport 3. tertial 2011 Hellas 140,0 Offentlig gjeld i prosent av BNP Det er et fundamentalt spørsmål om dagens eurosone er en fornuftig valutaunion. Mye tyder på at det ikke var det i utgangspunktet, men når den først eksisterer er oppfatningen at kostnadene ved å løse opp unionen vil være større enn de vil være ved å redde unionen. For at eurosamarbeidet skal bestå er det essensielt at det blir en ordnet konkurs i Hellas, samtidig som spesielt Italia og Spania beskyttes mot rentenivå som ikke er bærekraftige. Offentlig gjeld i forhold til budsjettunderskudd i utvalgte OECD-stater jun. 10 sep. 10 des. 10 mar. 11 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum jun. 11 sep. 11 des. 11

20 Valuta I løpet av første halvdel av 2011 styrket kronen seg mot alle de største valutaene, mens bildet i andre halvår stort sett var motsatt. Utviklingen mot euroen var flat i andre halvår, mens kronen svekket seg mot både yen, pund og dollar. Året sett under ett styrket kronen seg marginalt mot euroen, svekket seg marginalt mot pund og dollar, mens den svekket seg nærmere 7% mot yen. I forhold til sammensetningen av MSCI World styrket kronen seg marginalt i løpet av året, slik at norske investorer tjente marginalt på å være valutasikret i Når det stormet som verst i finansmarkedene i sommer kunne det synes som om investorene betraktet den norske kronen som en trygg havn i volatile markeder. Dette var en trend vi tidligere ikke har sett. Den begrensede likviditeten i norske kroner gjorde at fokuset på kronen som en trygg havn raskt ble flyttet over på større og mer likvide valutaer. Daglig utvikling i valuta siste to år 11 USD EUR P. 9 Date Avkastningsrapport 3. tertial 2011 GBP des apr aug des apr aug des Importveid kronekurs Målt med I-44, den importveide kronekursen, så ser vi også at kronen først styrket i 2011 for deretter å svekke seg. Ser vi utviklingen over lengre tid, så har tendensen vært at kronen har styrket seg mot valutaene til våre handelspartnere, noe som også er naturlig med tanke på den sterke utviklingen som har vært i norsk økonomi. JPY Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

21 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Absolutt avkastning Per 31. desember 2011 var markedsverdien av Birkenes kommunes portefølje MNOK 66,4. I 2011 har porteføljen gitt en avkastning på 2,0 %, noe som var 2,3 prosentpoeng svakere enn sammenligningsindeks. Porteføljens verdi er redusert i løpet av 2011 da det har vært netto nedsalg i porteføljen. Norske obligasjoner forvaltes i sin helhet av Nordea ved utgangen av året. DNB ble byttet ut til fordel for Nordea i 3. tertial. Obligasjonsmandatet har gitt høyest avkastning hittil i år med en avkastning på 4,2 %. Målt mot fondets referanseindeks er dette en mindreavkastning på 1,9 prosentpoeng. Globale aksjer ga en avkastning på -5,4 prosent, tilsvarende en mindrevkastning mot indeks på 2,3 prosentpoeng. Aktivaklassen forvaltes av BNY Mellon, Danske Invest, Skagen og Storebrand. Fondet BI SICAV Global Equities bles solgt ut i 3. tertial. En svak september måned for dette fondet forklarer deler av mindreavkastningen for den globale aksjeporteføljen i For 2011 som helhet har diversifiseringeffektene ved å kombinere aksjer og obligasjoner i en porteføljekonstruksjon bidratt til redusert risiko ved at aktivaklassene har vært negativt korrelert. Porteføljen har hatt en verdiøkning på MNOK 1,3 i Norske obligasjoner har i løpet av året gitt en avkastning på MNOK 2,2, mens globale aksjer har gitt en negativ avkastning på MNOK 0,9. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene per P. 10 Date Avkastningsrapport 3. tertial 2011

22 Porteføljesammendrag Relativ avkastning Porteføljens mindreavkastning hittil i år kan forklares med at både allokeringsbidraget og seleksjonsbidraget har vært negativt i Dette vil si at det har vært en mindreavkastning som følge av avvik fra strategi, og at enkeltmandatene i sum har levert lavere avkastning enn referanseindeksene. De fleste obligasjonsfond i Norge benytter statsobligasjoner som referanse. For fond som investerer i obligasjoner med kredittrisiko betyr dette at referanseindeksene ikke er fullt ut representative. Differanseavkastningen vil da periodevis ikke gjenspeile forvalters dyktighet har vært et år med god avkastning for obligasjoner. Mindreavkastningen for denne delen av porteføljen må derfor ses i lys av en betydelig rentenedgang for statsobligasjoner på slutten av året. Denne rentenedgangen har gitt et vesentlig bidrag til verdistigningen for referanseindeksen. For aksjeporteføljen har det gjennom året hvert en lavere avkastning for enkeltmandatene samlet enn referanseindeksen. De siste tre månedene er det derimot viktig å presisere at det har vært en betydelig meravkastning for totalporteføljen på 0,8 prosentpoeng. Det er verdt å trekke frem at Danske Invest Global Emerging Markets, og Nordea Obligasjon II har levert meravkastning i de første hele månedene fondene har inngått i porteføljen. Kommunens portefølje har gitt meravkastning i 6 av 12 måneder i P. 11 Date Avkastningsrapport 3. tertial 2011

23 Allokering mot strategi og stresstest Allokering mot strategi pr Markedsverdi i MNOK i% Min Strategi Maks Avvik fra strategi i% Globale aksjer 11,8 17,8 % 0 20,0 % 30-2,2 % Norske obligasjoner 54,6 82,2 % 70 80,0 % 100 2,2 % Totalportefølje 66,4 100,0 % 100,0 % Kommunen var innenfor de strategiske rammene både for globale aksjer og norske obligasjoner ved utgangen av året, men vi vil anbefale rebalansering til strategi for å unngå for stort avvik mot referanseporteføljen. Dette er naturlig å vurdere i forbindelse med den forestående strategioppdateringen. Stresstest Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -3,1-3,2 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -2,4-2,7 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -1,2-1,3 Verdiendring totalporteføljen i MNOK -6,6-7,2 Verdiendring totalporteføljen i % -10% -10,8% Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 6,6. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 7,2. Differansen mellom strategien og den faktiske allokeringen skyldes lavere aksjeandel enn strategien. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. P. 12 Date Avkastningsrapport 3. tertial 2011

24 Totalporteføljen og enkeltmandater 10,0 % 5,5 % 5,0 % 4,2 % 3,6 % 1,1 % 1,8 % 1,6 % 1,3 % 2,0 % 1,8 % 0,0 % -1,4 % -5,0 % -5,4 % -10,0 % Globale aksjer Norske obligasjoner Totalportefølje -15,0 % 1. tertial P. 13 Date Avkastningsrapport 3. tertial ,4 % 2. tertial 3. tertial 2011

25 Birkenes kommune Periode: NOK Totalportefølje Nøkkeltall siden start Porteføljevekst sammenlignet med indeks Markedsverdi (TNOK) Avkastning - Portefølje Avkastning - indeks Forskjell Beta 0,16 2,0% Forklaringsgrad 0,03 4,3% Tracking Error 3,3% Info.Ratio -0,70-0,75-2,3% Standardavvik - Portefølje 2,4% Avk/stdav - ditto indeks Standardavvik - indeks 2,7% Konsistens 50,0% Avkastningsavvik i forhold til sammenligningsideks per måned Avkastning Mv. (MNOK) ,4 Portefølje 2,0% Indeks 4,3% Meravk. -2,3% Siste 3 mån 6 mån 1 år 2 år 3 år 4 år Portefølje 2,5% 0,4% 2,0% Indeks 2,3% 3,3% 4,3% Meravk. 0,2% -2,9% -2,3% Portefølje advised by wassum Sammenligningsindeks Birkenes kommune totalindeks Birkenes kommune

26 Birkenes kommune Periode: NOK Porteføljeoversikt siste måned Posisjon, % Endring, markedsverdi siste måned: MNOK Forvaltningsoppdrag bevegelse (kjøp/salg) Avkastning siste måned, % Verdiendring Porteføljeandel Over/undervekt Portefølje Indeks Avvik Avkastning siden start, % Portefølje Indeks Avvik Startdato BNY Mellon Long-Term Global Equities 3,6 3,5 0,0 0,1 5,4 2,7 3,4-0,7 4,5 5,5-1, Danske Invest Global Emerging Markets 1,2 1,1 0,0 0,1 1,8 5,3 2,2 3,1 0,6-0,2 0, ,6 54,3 0,0 0,3 82,2 0,5-0,4 0,9 0,5-0,4 0, ,5 3,5 0,0 0,1 5,3 1,7 3,2-1,6-6,6-4,9-1, Nordea Obligasjon II Skagen Global Storebrand Delphi Verden 3,5 3,4 0,0 0,1 5,3 1,7 3,4-1,7 1,3 5,5-4, (Avsluttet) DnB NOR Obligasjoner 0,0 0, Globale Aksjer 11,8 11,5 0,0 0,3 17,8-2,2 2,3 3,4-1,1-5,4-3,0-2, Norske Obligasjoner >1 år 54,6 54,3 0,0 0,3 82,2 2,2 0,5-0,4 0,9 4,2 6,1-1, Totalportefølje 66,4 65,8 0,0 0,5 100,0 0,0 0,8 0,3 0,5 2,0 4,3-2, advised by wassum Birkenes kommune

27 Birkenes kommune Periode: NOK Porteføljeoversikt hittil i år Posisjon, % Endring, markedsverdi hittil i år: MNOK Forvaltningsoppdrag bevegelse (kjøp/salg) Avkastning hittil i år, % Verdiendring Porteføljeandel Over/undervekt Portefølje Indeks Avkastning siden start, % Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato BNY Mellon Long-Term Global Equities 3,6 3,3 0,2 5,4 4,5 5,5-1,0 4,5 5,5-1, Danske Invest Global Emerging Markets 1,2 1,1 0,1 1,8 0,6-0,2 0,8 0,6-0,2 0, Nordea Obligasjon II 54,6 54,3 0,3 82,2 0,5-0,4 0,9 0,5-0,4 0, Skagen Global 3,5 5,6-1,6-0,5 5,3-6,6-4,9-1,7-6,6-4,9-1, Storebrand Delphi Verden 3,5 3,3 0,2 5,3 1,3 5,5-4,2 1,3 5,5-4, ,6-7,7-0, ,9-56,8 1, Globale Aksjer 11,8 14,1-1,5-0,9 17,8-2,2-5,4-3,0-2,3-5,4-3,0-2, Norske Obligasjoner >1 år 54,6 54,9-2,5 2,2 82,2 2,2 4,2 6,1-1,9 4,2 6,1-1, Totalportefølje 66,4 69,1-4,0 1,3 100,0 0,0 2,0 4,3-2,3 2,0 4,3-2, (Avsluttet) BI SICAV Global Equities SRI HI DIS (Avsluttet) DnB NOR Obligasjoner advised by wassum Birkenes kommune

28 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Hilde Høygilt MØTEDATO SAKSNR 031/12 014/12 Arkiv/arkivsaksnr.: A10, F31 12/729 Barnehageplasser for barn fra Sana Birkeland - Mottak for asylsøkere Saksopplysninger Birkenes kommune har siden 2007 hatt en avtale med SANA Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser, først i Eikenøtta naturbarnehage og nå i Birkenesparken barnehage. Antall plasser har variert. I oppstarten i august 2007 benyttet 8 barn i alderen 3 5 år et tilbud i Eikenøtta naturbarnehage. I inneværende år har 16 barn i alderen 1 5 år fra mottaket plass i Birkenesparken barnehage. Det vurderes nå om denne avtalen skal videreføres også neste barnehageår. Trykte vedlegg Ingen Utrykte vedlegg Ingen Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune viderefører avtalen med SANA Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser i Birkenesparken barnehage. 8 barn i alderen 4 5 år får et 100 % tilbud og 9 barn i alderen 1 3 år får et 60 % tilbud. Avtalen gjelder for barnehageåret 2012/2013.

29 Bakgrunn Birkenes kommune har siden 2007 hatt en avtale med SANA Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser, først i Eikenøtta naturbarnehage og nå i Birkenesparken barnehage. Antall plasser har variert. I oppstarten i august 2007 benyttet 8 barn i alderen 3 5 år et tilbud i Eikenøtta naturbarnehage. I inneværende år har 16 barn i alderen 1 5 år fra mottaket plass i Birkenesparken barnehage. Det vurderes nå om denne avtalen skal videreføres også neste barnehageår. Bakgrunnen er at barna fra mottaket ikke har rett til barnehageplass. Kunnskapsdepartementet har vurdert rett til barnehageplass for barn i mottak, men har ikke konkludert. Vurdering / Anbefaling I 5 år har SANA hatt en avtale med Birkenes kommune om barnehageplasser. De to første årene gjaldt avtalen for barn i alderen 3 5 år. I 2009 ble avtalen utvidet til å gjelde barn i alderen 1 5 år. Fra samme tidspunkt (2009) la SANA ned barnebasen de drev i Hans Larsens hus på Strøget. Mottaket må ha et tilbud til førskolebarn, slik at foreldrene kan delta i blant annet introduksjonsprogram og opplæring. SANAs tilbud til barna er nå barnehageplass. Et barnehagetilbud for minoritetsspråklige barn er viktig i forbindelse med språkopplæring og integrering i det norske samfunnet. Jo tidligere et barn begynner i barnehagen og tilegner seg det norske språk, jo lettere vil de få det i skolen. Ved å gi barna et barnehagetilbud vil det etter all sannsynlighet brukes mindre ressurser på disse barna når de begynner i skolen. Barnehageloven 8 andre ledd lyder: Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Videre heter det i 12a: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kunnskapsdepartementet har vurdert retten til barnehageplass for barn i mottak. Diskusjonen går på om barnet er bosatt eller ei. Det er ikke konkludert i saken, så inntil videre har barn i mottak ikke rett på plass i barnehage. Udi skriver i brev : Alle asylsøkerbarn skal, så langt det er mulig, gis tilbud om heldags barnehageplass etter søknad fra asylmottakene. Spørsmålet i denne saken er om vi skal opprettholde avtalen vi har med SANA om barnehageplasser eller om vi skal følge barnehagelovens minimumsforpliktelse, å bare gi plass til barna med rett? Barnehageopptaket nå i vår viser at alle barn med rett til barnehageplass har fått en plass. Det vil også kunne gis tilbud til de 17 barna fra SANA som har søkt plass i Birkenesparken barnehage. Ønsket er at 4 og 5 åringene får et 5 dagers tilbud og at 1 3 åringene får et 3 dagers tilbud. Fra inngår tilskudd til barnehageplass til barn av asylsøkere i 4 5 års kull som en del av vertskommunetilskuddet. Satsen er på kr pr barn pr måned for heltids barnehageplass og inkluderer foreldrebetalingen. For høsten vil det være 8 barn i denne kategorien, som vil gi

30 oss inntekter på kr (5 mnd), da er ordinær foreldrebetaling og kost trukket ut. Denne ekstra inntekten går til å dekke lønn til personalet. Det vil si at inntekter og utgifter går i 0. De åringen (barn født 2009 og 2010) søker om 60 % plass. For dette betaler SANA kr pr måned (ordinær foreldrebetaling inkl kost er kr pr mnd). Det vil for høsthalvåret gi økt inntekt på kr Velger man ikke å gi disse barna et barnehagetilbud vil man kunne spare lønn for 1 person, mens man vil miste inntektene. Lønn til 1 medarbeider for høsten (5 mnd) vil bli på kr Inntektene for 9 barn vil være kr Det vil si en differanse på kr , som det vil koste kommunen å gi barna fra SANA et barnehagetilbud. I budsjettet for 2012 er det lagt inn både inntekter og utgifter til barn fra SANA. Dette vil derfor ikke føre til ekstra kostnader for kommunen. Det må også nevnes, at å ha minoritetsspråklige barn i barnehage er en ekstra belastning. Barn som ikke kan norsk når de starter opp, krever lenger tilvenningstid og samarbeidet med foreldrene kan by på utfordringer. I tillegg krever minoritetsspråklige barn et mer tilpasset barnehagetilbud. Imidlertid mottar kommunen midler fra staten til minoritetsspråklige barn (ca kr ) som barnehagen kan søke på, for å gi disse barne et bedre tilbud. Anbefaling: Birkenes kommune viderefører avtalen med SANA Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser i Birkenesparken barnehage. 8 barn i alderen 4 5 år får et 100 % tilbud og 9 barn i alderen 1 3 år får et 60 % tilbud. Avtalen gjelder for barnehageåret 2012/2013. Dette på bakgrunn av at ekstrakostnadene allerede er lagt inn i budsjettet for Videre er det svært viktig at barna får komme i et miljø hvor de kan tilegne seg det norske språket. Dette vil være forebyggende for senere skolegang og for integrering i det norske samfunnet, selv om de ikke blir boende i Birknes kommune.

31 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Geir Svenningsen MØTEDATO SAKSNR 032/12 015/12 Arkiv/arkivsaksnr.:B12 12/341 Elever fra Birkenes i andre kommuner Saksopplysninger Trykte vedlegg - ingen Utrykte vedlegg jf dokumentliste neste side Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommunestyre innfører praksis for tildeling av skoleplass fra skoleåret 2012/2013 endringer medfører at alle elever i Birkenes kommune skal ha skoleplass i egen kommune. Unntak fra dette skal skje gjennom enkeltvedtak Kommunen følger nærskoleprinsippet med gjeldende kretsgrenser for elever som etter ny praksis skal ha skoleplass i egen kommune.

32 Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar 2 I Arnhild Nille Høyåsen 3 1 I U I I I I I I I U I I I I I U I I U Tittel Tilbakemelding vedr. flytting av elever fra Samkom skole Jan Tore Nomeland Flytting fra Samkom skole Foresatte Høringsbrev til familier med barn på Samkom skole Torun og Olaf Steinsland Tilbakemelding vedr flytting av elever fra Samkom skole Anna Kristine Dale Bayram Tilbakemelding vedr Birkenes kommunes avgjørelse om å avslutte skolesamarbeid med Vennesla kommune Arnhild Nille Høyåasen Anmodning om å ta hensyn til nærskoleprinsippet Espen og Mari Vige Forhåndsvarsel angående endring av praksis Kathrine og Halvor Laland Tilbakemelding vedr flytting av elever fra Samkom skole Siv Anita Simonsen Svar angående endring av praksis for Samkom elever Annicka Synnøve Dale Tilbakemelding angående flytting av elever fra Samkom skole Foresatte Høringsbrev angående skolekretsgrenser i Birkenes Simon Martin Reinken Tilbakemelding på høringsbrev om skolekretsgrenser Annicka Dale Tilbakemelding på høringsbrev om skolekretsgrenser Veronica Berentsen Tilbakemelding på høringsbrev om skolekretsgrenser Eva Bäckstrøm Birkenes kommune svar på høringsbrev nr 2 Siv Anita Simonsen og Terje Svar på høringsbrev angående elever Simonsen fra Samkom skole Kommunestyret Skolekretsgrenser 2012Ellen Heggland Innspill vedr flytting av elever fra Samkom skole Jan Willy Ramse Henvendelse om flytting av elever fra Samkom skole Jan Willy Ramse Svar vedr henvendelse om flytting av elever ved Samkom skole

33 Bakgrunn Familienes uttalelser: Av de 22 familiene som kommunen sendte ut høringsbrev til, har 11 familier besvart. To av disse familiene er ikke berørt, da den ene familien har flyttet fra kommunen og den andre har barn på skole i Birkenes kommune allerede. Alle de familiene som har gitt kommunen en tilbakemelding, har eller vil kunne få barn på Samkom skole. Familienes kommentarer kan kategoriseres i følgende punkter: Trivsel Økonomi Avstand til en eventuell ny skole Hensynet til foreldres arbeidsplasser Sosialt nettverk Alle foreldrene påpeker at deres barn trives godt på Samkom skole i Vennesla. Foreldrene opplever at det har vært trygt å ha barna på denne skolen. Noen foreldre forstår at kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon, men de mener det må være andre måter å spare penger på. Uansett må barnas beste gå foran økonomiske hensyn. Det kommer dessuten frem en bekymring for at verdien på egen bolig kan falle dersom det blir lang avstand til nærmeste skole. Alle familiene som har svart, mener at det er langt for barna å reise til nærmeste skole i Birkenes. Mange nevner også at det må tas hensyn til at foreldrene har sine arbeidsplasser i andre kommuner/annet fylke. Dette lar seg ikke kombinere med å ha barn på skole i Birkenes kommune. Nesten alle de familiene som har svart, nevner at barna har sitt sosiale nettverk på Samkom skole og i Vennesla. Flere av foreldrene har også gått på Samkom skole, og anser det derfor som naturlig at deres barn å går på samme skole. Fritidsaktivitetene er knyttet opp til den skolen barna går på, og det nevnes også at en eventuell ny vennekrets vil være lengre unna. Birkenes kommune har i høringsbrevet også anmodet familiene om å gi en tilbakemelding på hva de anser for å være nærskole i Birkenes kommune. Det er kun to familier som har kommet med forslag til dette, og da er det en familie som anser Engesland skole for å være nærskole, mens den andre familien mener det både kan være Engesland og Birkeland skole. Det er like mange familier som ikke har gitt tilbakemelding på kommunens henvendelse om en mulig skolestrukturendring som de som har gitt tilbakemelding. Det er derfor vanskelig for kommunen å si noe sikkert om hva alle berørte parter mener om denne saken. Likevel er det tydelig for kommunen at blant de familiene som har svart, er det et ønske om fortsatt å ha en ordning med at kommunen kjøper gjesteelevplasser utenfor kommunens grenser. Lovgrunnlag: Praksisen med å la elever gå på skole i andre kommuner uten at det blir fattet såkalt enkeltvedtak om dette i henhold til forvaltningsloven 2b, er ikke i samsvar med opplæringsloven. Utgangspunktet i opplæringsloven er at kommunen skal:

34 Oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen jf opplæringslova 13-1 første ledd. I følge opplæringsloven (oppll) 8-1, er det slik at grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Dette er det vi ofte omtaler som nærskoleprinsippet. Bestemmelsen i 8-1 første ledd lyder: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Nærskolen vil da være den skolen i kommunen som ligger nærmest eller ved den skolen elevene sogner til. Opplæringsloven åpner for at elever kan gå på andre skoler enn nærskolen, også i andre kommuner, men det skal i henhold til 8-1 annet ledd skje etter søknad. Kommunen skal i så fall behandle søknaden etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Ingen av de elevene som går på Samkom skole søker om å få gå på skole utenfor kommunen. I den grad kommunen avkrever søknad av andre elever som ønsker seg til andre skoler/kommuner, betyr dette at kommunen bryter forvaltningslovens prinsipp om likeverdig behandling. Loven er altså ikke å forstå slik at kommunen kan pålegges å tilby elever fra egen kommune gjesteelevplasser i andre kommuner eller andre fylker. En slik kommunal praksis vil være å anse som romsligere enn det opplæringsloven legger opp til. Når kommuneadministrasjonen velger å fremme en sak om endring av praksis til kommunestyret til tross for at gjeldende praksis ikke har medført en lovmessig rett, henger det sammen med at det har vært en lang tradisjon i Birkenes for å la barn fra enkelte områder gå på skole i spesielt Vennesla kommune (og i noen grad Kristiansand). En praksisendring vil medføre konsekvenser for de berørte familiene, men vil være en harmonisering med lovverket. Skoleskyss: En praksisendring med å tilby elever fra Birkenes kommune mulighet til å gå på skole utenfor kommunens grenser uten å søke på forhånd, vil medføre at barna får definert sin nærskole i kommunen. Dette betyr at de elevene som bor i de aktuelle utkantområdene i kommunen vil få en lengre skolevei. Lovgiver har i opplæringsloven 7-1 og 13-4 vedtatt hvordan reglene knyttet til gratis skoleskyss skal være. Oppfylles vilkårene i 7-1, utløses det en rett til gratis skoleskyss. Opplæringsloven 13-4 pålegger i disse tilfellene henholdsvis kommunene og fylkeskommunen et ansvar for å oppfylle denne retten. Skyssgrensen er 2 km for elever på 1. trinn og 4 km for elever på 2-10 trinn. Bor eleven mindre enn de nevnte avstandene fra skolen, kan de likevel ha krav på gratis skoleskyss etter 7-1 første ledd, tredje punktum. Vilkåret da er at veien er særlig farleg eller vanskeleg. Denne bestemmelsen er ikke aktuell i gjeldende sak, da alle elevene som nå går på Samkom skole vil få rett til gratis skoleskyss etter avstandsregelen. Når elevene har rett på gratis skoleskyss på bakgrunn av avstand, er det fylkeskommunen som er ansvarlig. Kommunen skal bare betale refusjon etter persontakst for grunnskoleelever som blir skysset av fylkeskommunen, jf oppll 13-4 første ledd, fjerde punktum.

35 Som nevnt kan en elev etter søknad tas inn på en annen grunnskole enn den eleven sogner til, jf oppll 8-1 annet ledd. Spørsmålet om kommunen har adgang til å stille som vilkår at de foresatte i slike situasjoner selv betaler for skyssen, har blitt kommentert av daværende Utdannings- og forskningsdepartementet til Sivilombudsmannen : Utgangspunktet i opplæringsloven 7-1 innebærer at eleven har rett til gratis skyss til den skolen eleven til enhver tid går, uavhengig av hva som er nærskolen etter 8-1. Likevel er departementet av den oppfatning at kommunen til en viss grad har anledning til å sette vilkår om foreldrebetaling etter den alminnelige forvaltningsrettslæren om vilkår. Det er da en forutsetning at vilkåret blir satt frem samtidig med at søknad om overflytting blir innvilget. Sivilombudsmannen har i sak nr. 27 fra 2001 sagt seg enig i dette, og stadfestet at ordlyden og forarbeidende til loven gir grunnlag for en slik tolkning. Sivilombudsmannen uttaler: Etter en samlet vurdering mener jeg at de beste grunner taler for at det ikke kan stilles som vilkår at eleven dekker utgiftene til skoleskyss når valg av skolen er truffet etter søknad fra eleven. Skolevalget kan være bestemt av ulike hensyn og forankret både i samfunnsmessige, pedagogiske, sosiale og personlige forhold. Selv om jeg ikke kan se bort fra at forholdende og omstendighetene i en sak kan ligge slik an at det ville være i samsvar med lovens formål å stille slike vilkår, kan jeg i den foreliggende sak ikke se at det er påvist at slike omstendigheter foreligger. Utdanningsdirektoratet mener at reglene om vilkår i forbindelse med skyss må tolkes slik at hovedregelen er at det ikke kan stilles vilkår i forbindelse med vedtak om skyss (Rundskriv Udir ). Likevel påpekes det at det kan etter ei konkret vurdering gjerast unntak frå dette ut frå tilhøva i kvar einskild sak. Ved vurderinga må det takast utgangspunkt i kva som er grunnlaget for å gå på annan skole enn den næraste etter oppll 8-1 første ledd. Dersom eleven blir teke inn på ein annen skole for å halde oppe kontakten med vener eller praktiske tilhøve for dei føresette, vil ikkje byte av skole nødvendigvis vere eit tiltak for å oppfylle retten til opplæring. I slike situasjoner kan det være lov å stille som vilkår om at skyssen blir dekka av dei føresette. Økonomiske forhold En elev i en gjestekommune koster i dag etter anbefalt sats fra KS: kr Denne satsen er foreslått økt men ny sats er ikke klar. Vennesla kommune gir oss 30% rabatt på anbefalt sats. Det er ikke grunn til å tro at Vennesla vil endre på dette forholdet, men man kan risikere kraftig en kostnadsøkning hvis så skjer. Elevtallet vil variere over tid men med utgangspunkt i 10 elever så vil den årlige kostnaden til Vennesla være ca kr Det er grunn til å tro at elevtallet vil øke i framtida i takt med befolkningsøkningen i kommunen. Dagens situasjon innebærer at det ikke blir nye klassedelinger som følge av dette og at ekstrakostnaden ved å undervise elevene i egen kommune blir minimale. Det vil i framtiden skje at elever fra dette området vil være med på å framskynde klassedelinger, men det er vanskelig å ha en klar formening om kostnadene det da vil medføre. Spesialundervisning er ikke tatt med i beregningen, men erfaringen tilsier at det er noe lavere kostnader knyttet til spesialundervisning når den gjennomføres i egen kommune. Skysskostnader innebærer at kommunen betaler billettpris for skyss. Det koster også med skyss dersom elevene fortsetter i annen kommune. Skysskostnader vektlegges derfor ikke i saken, bortsett fra at det vil ha betydning dersom kommunen fraviker nærskoleprinsippet i egen kommune. Et annet forhold som har økonomisk betydning er om disse elevene har yngre

36 søsken som kan komme til å benytte seg av barnehageplass i annen kommune. Dersom ordningen med å betale for barnehageplasser i annen kommune fortsetter så vil det kunne innebære store framtidige utgifter for kommunen. Vurdering / Anbefaling Denne saken gjelder i prinsippet skoleplasser i alle andre kommuner, selv om hovedinnholdet i denne konkrete saken gjelder elever i Vennesla kommune. Saken har dukket opp i budsjettsammenheng i fra tid til annen og det er bra at det nå blir en grundig politisk behandling av spørsmålet slik at framtidens praksis kan avklares varig. Saken er også av så grunnleggende og prinsipiell betydning at det er rett at den behandles politisk i en egen sak. Det er også viktig at de berørte familier har fått anledning til å uttale seg gjennom en egen høring slik at politisk nivå er godt kjent med deres synspunkter. Dette ble ikke gjort før kommunestyrets behandling i desember Problemstillingen har lange spor bakover i tid mht tilhørighet osv, men dagens samfunn er i mye streker grad preget av mobilitet og saken bør i størst mulig grad avgjøres basert på framtidsperspektivet for kommunens innbyggere. Det anbefales også et vedtak som slår fast hvordan det skal være fra et fastsatt tidspunkt og at dette i størst mulig grad gjelder for alle fra samme tidspunkt. Det blir ekstra krevende hvis man lager en ordning som gjennom flere år sender elever i hver sin retning. Kommunestyret ba i budsjettvedtaket for 2012 om en forhandlingsrunde med Vennesla. Denne er gjennomført og de har bekreftes at de står på en reduksjon i prisen på 30%. Administrasjonen anbefaler at det fattes et vedtak som er i tråd med nærskoleprinsippet slik det fremstår i opplæringslova. Vi ser at det å bryte med en langvarig praksis kan oppleves som tungt for dem det her gjelder, men vi anser det som riktig at kommunen i størst mulig grad tar hånd om tjeneste til sine innbyggere. Argumentasjonen om avstander er reell, og det innebærer ulemper og praktiske utfordringer for enkelte, men vi anser at disse avstandene ikke er urimelige i forhold til hva man må kunne forvente av skolevei for elever. Det kan heller ikke utelukkes at noen får det enklere rent praktisk dersom kommunen innfører en ny praksis vedrørende skolegang i annen kommune. Avstanden er kortest for elevene som går på barnetrinnet på Samkom skole, mens avstanden ned til Vennesla ungdomskole er mer opp til den avstanden som elevene vil få til Valstrand. Elevene i Vennesla blandes på nytt når de begynner i 8. klasse slik at overgangen til Valstrand på ingen måte fremstår som utrygg og ukjent sammenlignet med det å begynne på en så stor skole som Vennesla ungdomskole. Administrasjonen forslag til vedtak innebærer derfor at praksis endres fra skolestart 2012/2013 og begrunnelsen for dette er dels basert på en oppfatning av hva som er kommunens oppgave, og dels en vurdering av de økonomiske forhold. Forslag til vedtak innebærer også at kommunens kretsgrenser opprettholdes. Kretsgrensene baseres seg på de gamle kommunegrensene, og det innebærer at elevene i dette området vil tilhøre Birkeland krets. Dersom man skal fravike dette så innebærer det individuell behandling og enkeltvedtak. Saken vil også ha prinsipiell betydning for hvordan administrasjonen i framtiden forholder seg til søknader om skolegang i alle andre kommuner. Birkenes kommune har en relativt restriktiv praksis på dette området og forslag til vedtak innebærer at dagens praksis innskjerpes ytterligere.

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 P. 1 Date 18.09.2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 9 Aktivaallokering

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-2010 31-08-2011 12-09-2011

Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-2010 31-08-2011 12-09-2011 Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-20 31-08-2011 12-09-2011 P. 1 Date 12.09.2011 Avkastningsrapport 2.tertial 2011 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 Aktivaallokering

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Avkastningsrapport 3. tertial 2012 Søgne kommune 31.12.2011 31.12.2012 25.01.2013

Avkastningsrapport 3. tertial 2012 Søgne kommune 31.12.2011 31.12.2012 25.01.2013 Avkastningsrapport 3. tertial 20 Søgne kommune 31..2011 31..20 25.01.2013 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2013

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2013 Porsgrunn kommune Avkastningsrapport 1. tertial 2013 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag. Aktivaallokering mot strategi lange midler. Aktivaallokering mot strategi driftslikviditet.. Risikosituasjonen

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 2. tertial 2012

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 2. tertial 2012 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-27672/2012 Saksbehandler: Fred Egil Gundersen Dato: 05.09.2012 Saksframlegg Søgne kommunes finansforvaltning - 2. tertial 2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 107/12

Detaljer

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2014

Porsgrunn kommune. Avkastningsrapport 1. tertial 2014 Porsgrunn kommune Avkastningsrapport 1. tertial 2014 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag. Aktivaallokering mot strategi lange midler. Aktivaallokering mot strategi driftslikviditet.. Risikosituasjonen

Detaljer

Formannskapet. Møteprotokoll 25.04.2012

Formannskapet. Møteprotokoll 25.04.2012 Birkenes kommune Formannskapet Møteprotokoll 25.04.2012 010/12 Godkjenning av møteprotokoll 14.03.2012 011/12 Meldinger 012/12 Regnskap 2011 013/12 Årsberetning 2011 014/12 Barnehageplasser for barn fra

Detaljer

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 1. tertial 2013

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning - 1. tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-17715/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 24.05.2013 Saksframlegg Søgne kommunes finansforvaltning - 1. tertial 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 69/13 Formannskapet

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning per andre tertial 2013

Saksframlegg. Søgne kommunes finansforvaltning per andre tertial 2013 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-29216/20 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato:.09.20 Saksframlegg Søgne kommunes finansforvaltning per andre tertial 20 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/ Formannskapet

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet 08.05.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet 08.05.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-14804/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 25.04.2013 Saksframlegg Finansforvaltning i 2012 - Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Innkalling for Eldrerådet. Saksliste

Innkalling for Eldrerådet. Saksliste Birkenes kommune Innkalling for Eldrerådet Møtedato: 04.05.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Flakksvann Møtetid: 09:00-11:00 Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Saksnr Tittel Saksliste

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Kommunestyret. Møteprotokoll 08.05.2012

Kommunestyret. Møteprotokoll 08.05.2012 Birkenes kommune Kommunestyret Møteprotokoll 08.05.2012 027/12 Godkjenning av møteprotokoll 27.03.2012 028/12 Delegasjonssaker 029/12 Meldinger 030/12 Elever fra Birkenes i andre kommuner 031/12 Barnehageplasser

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Månedens Holberggraf November 2008

Månedens Holberggraf November 2008 Månedens Holberggraf November 28 Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut e r s EcoWin Makroøkonomiske nøkkeltall Norge Arbeidsledighet antall tusen

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon

SKAGEN Høyrente Institusjon Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon Desember 20 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en av

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Obligasjon Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 102,0 101,5 101,0 2,50 % 2,00 % 100,5 100,0 1,50 % 99,5 99,0 1,00 % 98,5 98,0 0,50 % 97,5 FORTE Obl. Indeksert ST4X Indeksert 0,00 % siden

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon

SKAGEN Høyrente Institusjon Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon November 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Oktober 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Oktober 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Oktober 2009

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

Hele 2013 Differanse i 2013

Hele 2013 Differanse i 2013 Porteføljekommentar Desember 2013 Norges Parkinsonforbunds Forskningsfond PORTEFØLJENS AVKASTNING Porteføljen steg 0,3 % eller 99 349 kr i årets siste måned. For hele 2013 endte porteføljen opp 5,9 % eller

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for september 3. oktober 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Revidering av reglement for Levekårsutvalget Vennesla Kommune. Revidering av reglement for Bygg og miljøutvalget Vennesla kommune

Revidering av reglement for Levekårsutvalget Vennesla Kommune. Revidering av reglement for Bygg og miljøutvalget Vennesla kommune VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Kommunestyret Dato: 15.11.2012 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 71/12 12/02795 5 2. tertialrapport 2012 driftsregnskapet 73/12

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Desember 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Desember 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Desember

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente Institusjon Av lavrisiko norske pengemarkedsfond skal SKAGEN Høyrente Institusjon gi den høyeste avkastningen. Avkastningen måles

Detaljer

Innkalling for Formannskapet. Saksliste

Innkalling for Formannskapet. Saksliste Birkenes kommune Innkalling for Formannskapet Møtedato: 07.05.2014 Møtested: Kommunehuset, Himmelsyna Møtetid: Etter møte i Planutvalget ca kl 16 Saksnr Tittel Saksliste 008/14 Godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

Avkastningsrapport Stokke kommune

Avkastningsrapport Stokke kommune Rapport Desember 20 Avkastningsrapport Stokke kommune Utarbeidet av Grieg Investor Side 1 av 6 Totalportefølje Rapport Desember 20 Avkastning siste måned Avkastning hittil i år Referanseindeks Referanse-

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2007 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007

Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007 Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007 Pressekonferanse 4. mars 2008 1 Aksje- og rentemarkedene 2 1 Positiv kursutvikling i aksjemarkedene i 2007 Kursoppgang i de fleste hovedgrupper

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport august 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport august 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport august 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

Hittil i 2013 Differanse hittil i 2013. Porteføljeverdi 30.09.2013 Pengemarked/bank 0,1 % 1,6 % 0,4 % 6 590 498 ST1X 0,1 % 1,2 %

Hittil i 2013 Differanse hittil i 2013. Porteføljeverdi 30.09.2013 Pengemarked/bank 0,1 % 1,6 % 0,4 % 6 590 498 ST1X 0,1 % 1,2 % Porteføljekommentar September 2013 Norges Parkinsonforbunds Forskningsfond PORTEFØLJENS AVKASTNING Porteføljen steg 0,8 % eller 240 754 kr i september. Så langt i 2013 er porteføljen opp 4,2 % eller 1

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Institusjon Referanseindeks* Avkastning november 0,08 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd

Detaljer

Årsrapport forvaltning 2009

Årsrapport forvaltning 2009 Til: Styret i Stiftelsen Scheibler Fra: Investeringsutvalget Dato: 03. mars 2010 Årsrapport forvaltning 2009 A. Strukturelle forhold Stiftelsen Scheiblers finansportefølje forvaltes for å oppnå god langsiktig

Detaljer

FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014

FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014 FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014 Finansrapport 3/2014 Side 1 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: Side 3: Finansreglementet. Side 4: Gjeld og rentesikring Side 6: Finansformuen og avkastning Side

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 April 211 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 Ved utløpet av 21 ble Statens petroleumsforsikringsfond

Detaljer

Innkalling for Råd for funksjonshemmede

Innkalling for Råd for funksjonshemmede Birkenes kommune Møtedato: 04.05.2015 Møtested: Kommunehuset, Møtetid: 12:00-14:00 Innkalling for Råd for funksjonshemmede Orientering om aktuelle saker fra barnehage-/skole v/anne Stapnes, endring i lov

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Mai 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Mai 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Mai 2010

Detaljer

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008 UKENS HOLBERgRAF 14. mars 2008 Norges Bank holdt renten uendret på 5,25 men løftet rentetoppen 0,25 prosentpoeng Norges Bank besluttet på rentemøtet i går å holde folioinnskuddsrenten uendret på 5,25-poeng.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Finansrapport 2011 Kap. Side

Finansrapport 2011 Kap. Side Finansrapport 2011 Kap. Side 1 Bakgrunn 2 2 Markedskommentarer 2 3 Risikovurderinger samlet 3 4 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 4 5 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,4 prosent i september mot 0,5 prosent for referanseindeksen og 0,3 prosent

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank *

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * Nr. 3 2009 Aktuell kommentar Norske kroner ingen trygg havn av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * * Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

10/40 2. tertialrapport 2010 - driftsregnskapet

10/40 2. tertialrapport 2010 - driftsregnskapet VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte til Plan- og økonomiutvalget Dato: 19.10.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Eldrerådet. 019/12 Eldreboligen på Herefoss informasjon v/avd.leder bygg og eiendom Vidar Syvertsen

Eldrerådet. 019/12 Eldreboligen på Herefoss informasjon v/avd.leder bygg og eiendom Vidar Syvertsen Eldrerådet Innkalles til møte torsdag 31.05.2012, kl. 09:00 i Kommunehuset, møterom Flakksvann Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 017/12 Godkjenning av møteprotokoll 23.04.2012 018/12 Utvalgssaker

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Vedlegghefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 22.10.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART

VENNESLA KOMMUNE. Vedlegghefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 22.10.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART VENNESLA KOMMUNE Vedlegghefte Plan- og økonomiutvalget Dato: 22.10.20 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: /00043 Arkivkode: 033 SAKSKART 55/ /079-7 2. tertialrapport 20 - drift 56/ /078-1 Ny svømmehall

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon

SKAGEN Høyrente Institusjon Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon Juni 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne.

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 13 Januar 2013 Nøkkeltall 31. januar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Ukens Holberggraf 12. august 2009

Ukens Holberggraf 12. august 2009 Ukens Holberggraf 12. august 2009 Norges Bank holdt foliorenten uendret på 1,25% men antyder at renten kan bli satt opp allerede i høst Det ser ut til at produksjonen og sysselsettingen i Norge kan avta

Detaljer