03/2015 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS. Side 4 Lagspill på Lillehammer

Transkript

1 03/2015 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS Side 4 Lagspill på Lillehammer

2 Innhold Swix Sport og Ferd Eiendom: Signalbygg for skisporten Elopak Pure-Pak: Internasjonal hundreåring 4 Ferd Sosiale Entreprenører: Gigakick på Sentrum Scene Innhold Leder Side 3 Mikrofinans: NMI har bidradd til et bedre liv for 3 4 millioner menensker Swix Sport/Ferd Eiendom Side 4 Opplevelser og logistikk: Swix-senteret på Lillehammer er åpnet Elopak Side 10 Pure-Pak: Melkekartongen som erobret frokostbordet er 100 år Elopak Side 12 Langtidsholdbar: Première for Pure-Pakteknologi for UHT-melk Ferd Eiendom Side 14 Strandveien 4 8: Lundin Norway har overtatt sitt nye hovedkontor Ferd Special Investments Side 16 Ny sjef: Kristian Eikre er tilbake hos Ferd Ferd Invest Side 18 Korreksjon eller krakk: Lars Christian Tvedt kommenterer markedet Aibel Side 19 Gul plattform for grønn energi: Dolwin Beta er på plass i tyske farvann Servi Group Side 20 Flere sylindre: Dobler i Rissa TeleComputing Side 22 Hedret av Microsoft: «Årets Hosting Partner» i år igjen Ferd Sosiale Entreprenører Side 23 Pøbel-dokumentar: Hjertevarmt i debatten om skolefrafall Ferd Sosiale Entreprenører Side 24 Styrker staben: Nytt team på plass Ferd Sosiale Entreprenører Side 26 Løfter om forandring: Barnevernsproffer får politisk gehør Dette & Hint Side 28 Ny resultatrapport. Nytt styremedlem. Nytt om navn Ferd Ferd er et familieeid norsk industri- og finanskonsern som utøver langsiktig, aktivt eierskap i sterke selskaper med internasjonalt potensial, og driver finansiell virksomhet gjennom investeringer i et bredt spekter av aktivaklasser. Ferd, konsernledelsen: Kontakt John Giverholt, tlf Forretningsområder Ferd Capital, industrielle investeringer. Kontakt Runar Kvåle, tlf Ferd Invest, investeringer i nordiske aksjer. Kontakt Lars Christian Tvedt, tlf Ferd Hedgefond, internasjonal hedgefondportefølje. Kontakt Kristina Jacobsen, tlf Ferd Special Investments, utnytter muligheter som ikke passer inn i de øvrige forretningsområdenes mandater. Kontakt Kristian Eikre, tlf Ferd Eiendom, kontor-, lager- og logistikk eiendommer, utvikling av boligprosjekter for salg, utenlandske eiendomsfond. Kontakt Silje Strøm, tlf Ferd Sosiale Entreprenører, ikkekommersiell støtte til entreprenører med innovative svar på sosiale utfordringer. Kontakt Katinka Greve Leiner, tlf Redaksjonen: Redaktør: Bolt Communication AS Tekst: Hans Gudmund Tvedt/Ferd Foto: Olav Heggø/Ferd Design/Layout: Bolt Communication AS Trykk: Aktiv Trykk Opplag: På forsiden: Det nye Swix-senteret er resultat av tett samarbeid mellom Swix Sport og Ferd Eiendom, her ved fra venstre Ståle Rorgemoen, Per Henning Grimsrud, Knut Tolo, Thorbjørn Haugen, Carl Brynjulfsen og Ulf Bjerke. Side 4 9 Foto: Olav Heggø Ferdmagasinet er utgitt av: Ferd AS Strandveien 50 Postboks Lysaker Telefon: Faks: Side 2 Ferdmagasinet 03/2015 SOSIALE ENTREPENØRER

3 Leder Flyktig interesse Vi har lånt ut og investert over 700 millioner kroner. De pengene har igjen nådd direkte ut til 3 4 millioner mennesker. Foto: Frederic Boudin Mennesker på søken etter trygghet, og dermed en annen fremtid, står ved Europas grenser. Mange av dem er allerede her. I Fridtjof Nansens ånd gjør Norge det vi kan, og litt til, for å sørge for at de som virkelig er i nød får en velkomst som vi kan være bekjent av. Likevel, dette er bare et plaster på et stort sår. Ferd har siden 2008, sammen med Norfund og noen livselskaper, forsøkt gjennom NMI Norwegian Microfinance Initiative, å gi fattige en mulighet til å skape en fremtid der de er. At det «å hjelpe folk der de er» nå liksom skal være et skjellsuttrykk, samtidig som det har vært kjernen i norsk bistands- og investeringspolitikk de siste 30 år, er jo helt dusteforbund-materiale. Hvis vi ikke skulle investert i mennesker i de land hvor de bor og vil utvikle sine evner og sin families muligheter, så hadde det vært vanskelig å finne noe å investere i i det hele tatt. Egentlig burde det hete at Norge skal hjelpe folk der de til enhver tid er. For gjennom NMI kan vi gjøre lite for å hjelpe de som allerede er på flukt. Derimot kan vi gjøre noe for at folk skal ha tro på en fremtid der de bor. Og selv om dette ikke er i Syria eller i Afghanistan, så kan vi gjøre en forskjell i andre land vi retter våre investeringer mot, land som Mali, Senegal og andre land syd for Sahara. Og tro det eller ei, det kommer titusenvis av mennesker til Europa fra disse områdene også. Så hva har vi egentlig fått til? Vi har lånt ut og investert over 700 millioner kroner. De pengene har igjen nådd direkte ut til 3 4 millioner mennesker. Da vi startet opp var vi i den naive tro at alle som fikk lån de aldri før hadde fått, ville bli entreprenører, om enn kun med en ny ku eller kanskje som sykkelreparatør. Nå ser vi at de lån og investeringer vi gjør bidrar til to ting: For det første, så kobler vi familier til den globale økonomien, med både lån og forsikringer som gir muligheter for å bedre familiens fremtid. Det styrker deres evne til å håndtere uforutsette hendelser som ødelagte avlinger, sykdom i familien, og «shit happens», som det er mye av i noen land. Og blant de som på denne måten får muligheter, er det noen som tar spranget mot å skape en helt en ny fremtid, ikke bare for seg selv, men også for andre ved å ansette folk. Her i Norge kaller vi det «å skape arbeidsplasser». Hvis du vil ha en kostelig virkelighetsbeskrivelse av hvilke fremskritt som faktisk gjøres i mange av disse landene, av mange ulike aktører, så se Hans Rosling irettesette medienes «fakta»; Vi har forsøkt å få mange norske investeringsmiljøer til å være med på å investere i NMI siden 2008, men med ett nytt og svært hederlig unntak, som ikke uventet er et familiebasert system, så er det stille. Og hvis jeg kan være litt personlig, som jeg gjerne er i disse lederne: Det er mye prat på dere, men ikke mye handling. Likevel kan det se ut til at et uventet, og ganske så stort system, vurderer å bli med og det er fra et annet nordisk land. Sug på den. Vi lukter på å omdøpe NMI til Nordic Microfinance Initiative. Vi er svært pragmatiske. Vi gjør det som er nødvendig for å virke. Vi er ikke her kun for de flyktningene. Vi er her for de millioner som aldri tenkte på å komme hit. Jeg håper at mine døtre gjennom et fremtidig Ferd skal kunne investere i det disse millionene skaper i sine hjemland. Johan H. Andresen Ferdmagasinet 03/2015 Side 3

4 Swix Sport/Ferd Eiendom Storsatsing i Norges skihovedstad Når du kjører E6 forbi Storhove, like nord for Lillehammer sentrum, kan du ikke unngå å legge merke til det nye Swix-senteret et særpreget bygg med ambisiøs arkitektur. Og med både opplevelser for publikum og effektiv produksjon og logistikkvirksomhet bak den buede fasaden. Side 4 Ferdmagasinet 03/2015

5 Swix Sport/Ferd Eiendom Blåswixvegen 5: Det nye Swix-senteret rett nord for Lillehammer har fått en særdeles passende adresse. Ferdmagasinet 03/2015 Side 5

6 Swix Sport/Ferd Eiendom På E6 utenfor her passerer biler hver dag. Mange er på vei til alpinsentrene i Hafjell, Kvitfjell og Skei. Andre skal til de hyttene som ligger i nærområdene. Og her er nær sagt alle skiinteressert, så her har vi nok Norges største tetthet av Swix-kunder, sier Ulf Bjerknes, administrerende direktør for Swix Sport. Ny energi Bjerknes forteller at det nye senteret er den største investeringen i Swix Sports historie, og at det er den positive utviklingen i merkevarehuset de siste årene som har gjort satsingen mulig og forsvarlig. I 2008 omsatte vi for 380 millioner kroner, i fjor for over 800 millioner. Det nye senteret skal gi oss ytterligere energi og inspirasjon, og vil bidra til at veksten fortsetter, sier han. Swix-sjefen er ellers glad for at det ordnet seg slik at selskapet fortsatt kan være sterkt til stede på Lillehammer, der det meste av fabrikk-, lager- og logistikkvirksomheten i konsernet har vært lokalisert siden Det var ingen selvfølge, det var en krevende prosess å finne en egnet tomt for et nybygg i mjøsbyen. Gjensidig fordel Både kommunen og Oppland fylkeskommune viste seg imidlertid som meget konstruktive samarbeids partnere, og vi er svært godt fornøyd med at vi endte opp med førstevalget når det gjelder tomt, sier Bjerknes, som særlig fremhever innsatsen fra Lillehammer-ordfører Espen Granberg Johnsen (Ap) som avgjørende for at bedriften kan forbli i byen. Det er på Lillehammer vi hører hjemme, og jeg mener at senteret på sin side styrker byen som vintersportsdestinasjon, legger han til. Dette er et syn som mange lillehamringer deler. Eller som Elegante buer: De røde båndene gjenspeiler formen og spensten i langrennsski. byens tidligere rådmann og nåværende skiklubbleder Bjørgulv Noraberg sier det i lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen: «Dette må være den viktigste næringsetableringen i Lillehammer i moderne tid.» Opplevelser I tillegg til å være en godt synlig påminnelse om varemerket Swix er det lagt stor vekt på at senteret skal by på opplevelser for den som kommer innom. Her finnes den nye Blåswixbutikken med alle merkevarehusets produkter på plass, her er en avansert smørebod og et eget minimuseum. Visit Lillehammer får en sentral plass i senteret med stand, snowboardsimulator og hoppbakke for å markedsføre byen, og gjennom en stor glassflate kan besøkende følge med på det som skjer i hallen der mer enn halvparten av all skismøring i verden blir til. Det foregår forøvrig i et oppgradert anlegg som sikrer jevnere produktkvalitet og et forbedret arbeidsmiljø for medarbeiderne som arbeider der, forteller Torbjørn Haugen, driftssjef for Swix Sport og en drivkraft i byggeprosessen. Tollager med takhøyde Han kan også fortelle at det på baksiden av bygget er innredet 4400 kvadratmeter effektivt lager med mye automatikk, 13 meter takhøyde og plass til 6500 paller. Lageret har en sentral posisjon i selskapets logistikk internasjonalt, og rundt nyttår vil det derfor få status som tollager. Det vil si at lagervarer produsert i utlandet som skal eksporteres videre ikke blir fortollet i Norge, forteller han. Tomten gir forøvrig gode muligheter til å utvide lageret ytterligere etter hvert som behovet melder seg. Det er på Lillehammer vi hører hjemme, og jeg mener at senteret på sin side styrker byen som vintersportsdestinasjon. Side 6 Ferdmagasinet 03/2015

7 Swix Sport/Ferd Eiendom Lagspill og tett samarbeid: Fra venstre byggherreombud Ståle Rorgemoen i Norconsult, prosjektdirektør i Ferd Eiendom Knut Tolo og direktør Carl Brynjulfsen, Swix Sports driftssjef Thorbjørn Haugen og administrerende direktør Ulf Bjerke, og Per Henning Grimsrud, direktør for logistikk og produksjon. Fruktbart lagspill Det nye Swix-senteret på Lillehammer, reist i tett samarbeid mellom Swix Sport som bruker og Ferd Eiendom som byggherre og eier, er en uvanlig kombinasjon av publikumsrettet signalbygg og moderne produksjons- og logistikkanlegg. Sett fra fasadene mot E6 er det ikke mye som røper at en betydelig del av de 9500 kvadratmeterne bruttoareal er lager- og produksjonslokaler. Siden Swix Sport ville utnytte den fantastiske beliggenheten til å bygge et senter som også skulle romme publikumsrettede funksjoner og omfattende kontorarealer, så nyttet det ikke med et ordinært kasseformet industribygg, sier Knut Tolo, prosjektdirektør i Ferd Eiendom. Spenstig bue Frontpartiet mot E6 har derfor fått en i øyenfallende, elegant buet utforming med langsgående bånd i Swix røde profilfarge, store aluminiumselementer med Swix-logo, og ellers mye glass som veksler med felt av trespiler i eik. Arkitekt Per Einar Knutsen i Arcasa arkitekter, som har tegnet bygget, forteller at grunnideen bak buen var å gjenspeile formen og spensten i langrennsski. For andre får buen i det røde båndet tankene til å gå i retning av kanten på en carving-ski ingen dårlig assosiasjon for et Swix-senter, det heller. Bueformen ga nok entreprenørselskapet A Bygg noen utfordringer. Dette har også ellers vært et krevende prosjekt med en relativt kort tidsfrist. Men resultatet er blitt et logistikkbygg med uvanlige estetiske kvaliteter, og et fint referanseprosjekt for både entreprenøren og Ferd Eiendom, sier Tolo. Ferd Eiendom og Swix ønsket begge et bygg med en god miljø profil, det er derfor lagt vekt på gjennomført bruk av energi vennlige løsninger. Det nye senteret tilfredsstiller energiklasse B, og er koblet til det lokale fjern varmenettet med høy andel fornybar energi. Gode prosesser, rask saksbehandling I likhet med Swix-direktør Ulf Bjerknes berømmer Knut Tolo Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune for gode prosesser og rask saksbehandling. I vår kontakt med myndighetene har vi møtt en næringsvennlig holdning og vilje til å finne løsninger. Det har vært viktig for prosjektet, og selv om det ble noen ekstra runder om navnet Blåswixvegen og om antall flagg utenfor bygget, blir det i denne sammenheng for bagateller å regne, sier Knut Tolo. Han legger til at Blåswixvegen 5 er blitt et bygg som Swix Sport, Arcasa arkitekter, entreprenørselskapet A Bygg, byggherreombud Norconsult og Ferd Eiendom har god grunn til å være stolt av. Og selve byggeprosessen har gått veldig bra. Dette skyldes at vi hadde en meget god og gjennomarbeidet kontrakt og leveransebeskrivelse, samt at vi har hatt bra kontroll på prosjekteringen og brukerforankringen i prosjektgjennomføringen, sier Knut Tolo, som fastslår at organiseringen av prosjektet har gjort at samarbeidet mellom alle parter har gått etter planen: Alt fungerte som det skulle, og levering skjedde nøyaktig som planlagt. Ferdmagasinet 03/2015 Side 7

8 Swix Sport/Ferd Eiendom Tre dagers feiring for Swix Feiring «tri heile dagar til ende»: Åpningen av det nye Swix-senteret ble grundig markert for medarbeidere, for spesielt inviterte, og for kunder og skiinteresserte flest. Det siste med radiooverføring og skistjerner hentet med helikopter til årets første løype på Lillehammer. Onsdag 19. august hadde de ansatte innvielsesfest med samtlige medarbeidere i Norge invitert. Torsdag skjedde den offisielle åpningen med blant annet snorklipping, taler, hornmusikk og kanapeer i nærvær av hundre spesielt inviterte. Og grytidlig fredag morgen var det publikums tur. Da strømmet spente lillehamringer til for å ta siste tilskudd til byen i øyensyn. Samtidig kunne hele nasjonen være med på begivenheten gjennom radiosendt feiring med Morgenklubben og Loven & Co fra Radio Norge, mens skistjerner hentet med helikopter prøvegikk sesongens første skispor på Lillehammer, lagt i snø kjørt inn i løpet av natten. Taler, snor og saks Selve den symbolske åpningen var ved Lillehammers ordfører Espen Granberg Johnsen og Torbjørn Haugen, driftssjef for Swix Sport og sentral i gjennomføringen av prosjektet. De to fikk sammen æren av å klippe snoren foran inngangsdøren. Men først ønsket Swix-sjef Ulf Bjerknes de fremmøtte velkommen, forøvrig uformelt men passende kledt i Lundhags-shorts og Swix-skjorte. Vi har invitert dere som vi regner som Swix Sports hundre beste venner, sa han til forsamlingen, som besto av representanter for myndigheter, skisporten, nåværende og tidligere medarbeidere, Ferd, entreprenør og arkitekt, pressen, forretningsforbindelser med flere. Rød snor klippet: Den symbolske åpningen av Swix-senteret var ved Torbjørn Haugen, driftssjef for Swix Sport og sentral i gjennomføringen av prosjektet, og Lillehammers ordfører Espen Granberg Johnsen, som også har en betydelig del av æren for at senteret kunne bli virkelighet. Katharina og Alexandra Andresen, neste generasjon i Ferds og dermed Swix Sports eierfamilie, takket alle gode krefter, interne og eksterne, som har bidratt til å virkeliggjøre senteret. Og de la ikke skjul på at de gledet seg til fremtidige turer innom Blåswix butikken på vei til hytta i Hafjell. Identitet Ordføreren fremhevet i sin tale Swix som en bedrift som hører naturlig hjemme på Lillehammer, og som er en del av byens identitet. Arkitekt Per Einar Knutzen fra Arcasa arkitekter og A-Byggs prosjektleder Tor Roman Moltzau fortalte om bygg og byggeprosess. Lillehammer Guttemusikks Veterankorps spiller fanfare og marsj. Til slutt kunne de fremmøtte strømme inn i nybygget til omvisning, servering og underholdning og en engasjert presentasjon av skismøringens fargerike historie, fremført av skihistoriker Thor Gotaas og Swix-veteran Harald Bjerke. På vegne av familien: Katharina og Alexandra Andresen, neste generasjon på eiersiden i Ferd og dermed Swix Sport, takket i sin tale alle som har bidradd til å virkeliggjøre det nye senteret. Og etterpå ble det tid til å se litt nærmere på Blåswixbutikken. Radio Norges «Morgenkubben» på besøk: Emil Hegle Svendsen fra skiskytterlandslaget sjekker programvert Thea Hopes skyteferdigheter. Side 8 Ferdmagasinet 03/2015

9 Swix Sport/Ferd Eiendom Blåswixbutikken i Blåswixvegen 5 Komplett sortiment: Blåswixbutikken Concept Store er den eneste butikken noe sted hvor alle merkevarehuset Swix Sports 2700 varelinjer kan prøves og kjøpes. I tillegg rommer butikken både egen smørebod og museum som viser Swix og skismøringens historie. 400 kvadratmeter godtebutikk for alle som er opptatt av skisport og friluftsliv: Blåswixbutikken er merkevarehuset Swix Sports egen Concept Store, og den eneste forretningen hvor du kan se og prøve absolutt alle produkter fra Swix, Ulvang, Toko og Lundhags. Vi har totalt rundt varelinjer, og mange du ikke finner i vanlige sportsbutikker. Nå får vi for første gang muligheten til å presentere hele bredden i sortimentet, forteller butikksjef Lene Arnestad. Hun legger til at Blåswixbutikken ønsker alle velkommen til å stikke innom, gjerne bare for å se. Men den skal også utvikles som destinasjonsbutikk, det vil si en butikk som aktivt oppsøkes av interesserte kunder. Ikke konkurrent Vi skal først og fremst vise frem merkevarehuset Swix Sport og hva vi står for, vi ønsker ikke å være en konkurrent for sportsbutikkene i nærområdet. Derfor har vi ordinære priser, bortsett fra i en egen outlet innerst i lokalet. Der selger ut vareprøver og varer som ligger igjen på lager til hyggelige priser, sier butikksjefen som også vil friste hyttefolk og skiturister med spesielle attraksjoner som Blåswixbutikken er alene om. Vi tilbyr skipreparering i en velutstyrt smørebod. Der får de besøkende prøve alt vi leverer av utstyr, og de kan få hjelp og tips om perfekt glid. Smøreboden gir oss også gode muligheter til å arrangere kurs og opplæring, forteller hun. Eget museum En spesiell attraksjon i butikken er et lite museum som viser Swix og skismøringens fascinerende historie gjennom både gjenstander og interaktiv historiefortelling, det hele satt sammen av mangeårig produktsjef Harald Bjerke. Dette er forøvrig ikke en samling der vi bare skryter av oss selv. Vi har faktisk en egen monter med produkter som forsvant stille ut bakveien her kan man oppleve både Swix-bindinger, Swix golfkøller og annet som ikke slo an, sier Lene Arnstad. Ønsker velkommen: Butikksjef Lene Arnestad ønsker at folk stikker innom, gjerne bare for å se. Men Blåswixbutikken skal også bli en destinasjonsbutikk som aktivt oppsøkes av interesserte kunder. Ferdmagasinet 03/2015 Side 9

10 Elopak Hundre år I år er det hundre år siden Pure-Pak ble patentert den første virkelig funksjonelle drikkekartongen, som var avgjørende for at melk i engangspakning ble standardtilbehør på frokostbord i store deler av verden. Jubileumskartong: Elopak har laget en spesialversjon av Pure-Pak til jubileet. Dekorasjonen viser elementer fra John Van Wormers patentsøknad fra 1915 og fra Elopaks nye animasjonsfilm, som gjenforteller den klassiske drikkekartongens 100 år på 100 sekunder ( Den lette, praktiske emballasjen som tar godt vare på melkens egenskaper, som fungerer fint på frokostbordet, og kan kastes etter bruk: Vi tar den for gitt. Men dette var bare noe man bare kunne drømme om i en tid da damen i melkebutikken øste opp en liter eller to i et medbragt melkespann, eller hvor melken kom i tunge glassflasker som gjerne måtte rengjøres for inntørkede melkerester før de ble tatt med tilbake til butikken. Definitivt ingen morsom jobb. En bedre idé Mange prøvde seg, men det første kjente tilfellet av melk som faktisk ble solgt i pappemballasje er fra Los Angeles i Produktet skal ha vært lite praktisk, og forsvant fort og stille. I årene som fulgte ble det eksperimentert med alt fra voksede poser til bokser i metall, og etter hvert tilbød flere amerikanske produsenter en eller annen form for mer eller mindre brukbar pappbasert melkeemballasje. Men alle leverte kartongene ferdig brettet, limt og klar til å fylles. Dermed innebar transport og lagring at man også måtte transportere og lagre store mengder luft upraktisk og dyrt, og ingen suksess. Da hadde leketøysprodusenten John Van Wormer i Toledo i Ohio en bedre idé: I 1915 patenterte han en kartong av vokset papp som kunne leveres til meieriet i sammenbrettet form, limt i siden, men ikke i endene. En genial løsning som ga det man på den tiden gjerne kalte pappflasker et helt nytt potensial. Pure-Pak Van Wormer hadde gitt oppfinnelsen sin navnet Pure-Pak. Det er et navn du i store deler av verden fortsatt finner under bretten på de fleste juice- og melkekartonger med «møne», altså de kartongene som i særklasse er de vanligste på norske frokostbord. I form og grunnprinsipp er dagens Pure-Pak ikke så ulik originalen fra hundre år siden. Side 10 Ferdmagasinet 03/2015

11 Elopak på frokostbordet Materialene har riktignok gjennomgått en revolusjon vokset papp er erstattet av kartong påført inntil seks sjikt av ulike plastmaterialer eller metallfolier som gir emballasjen riktige egenskaper til ulik bruk. Mange detaljer er også forandret: Bedre lukkemekanismer, skrukorker, kanskje et vindu, og noen mindre justeringer i formen er kommet til. Men uansett, etter hundre år er det bare å fastslå at John Van Wormer skjøt blink med sitt patent. Fra teori til praksis Men én ting er en glitrende idé; noe helt annet er å få den til å fungere i praksis. Det forutsatte for det første maskiner som kunne forme, fylle og forsegle kartongene, og som kunne gjøre det raskt, enkelt, hygienisk og pålitelig. Og for det annet, forbrukerne måtte få mulighet til å velge kartongene. Begge deler viste seg å være komplisert. Det tok faktisk rundt 20 år og to eierskifter av Pure-Pak-patentet før Ex-Cell-O, en av USAs mest anerkjente produsenter av presisjonsmaskiner for bil- og flyindustrien og en ener innenfor sin tids mekaniske spissteknologi, klarte å forbedre både fyllemaskiner og pakninger nok til at mønekartong ble et praktisk brukbart alternativ. Kampen mot monopolistene Men med det tekniske løst flyttet problemene seg over i amerikanske rettssaler. Det var sterke etablerte interesser som var lite interessert i endringer i melkeomsetningen flaskeprodusenter, og leverandører av kasser, flaskekapsler, tappeutstyr og flaskevaskemaskiner. Mange meierier hadde dessuten investert store beløp i flasker og tilhørende produksjonsutstyr, de var ofte i en komfortabel monopolsituasjon og lite lystne på å bruke penger på nye og kostbare Pure-Pak-maskiner for å gi kundene et bedre tilbud. Både markedsmakt, politiske venner, foreldede lovbestemmelser og kuriøse argumenter om helseskadelige effekter ble mobilisert for å få de formastelige pappflaskene forbudt. Ex-Cell-O måtte derfor i mellomkrigsårene utkjempe et stort antall rettslige slag på både delstatsnivå og i føderale instanser, og det var slett ikke alltid at selskapet gikk seirende ut. Men mens saken verserte og forbudet ennå ikke var rettskraftig, gikk salget av melk i pappemballasje mot stadig nye høyder. Det ble åpenbart hva forbrukerne ønsket, så etter hvert begynte politikerne å snu. Det er altså mellomkrigstidens amerikanske husmødre som har hovedæren for at Pure-Pak til slutt gikk seirende ut. Ut i verden Etter hvert som Pure-Pak-systemet ble videreutviklet oppnådde Ex-Cell-O en stadig større suksess i markedet, særlig i de første årene etter annen verdenskrig. Konkurrentene som etter hvert var kommet på banen med adskillig mindre praktiske kartonger, eller melk i en slags pose, pouch måtte se på at mønekartongen tok stadig større andeler av markedet. På midten av femtitallet var Ex-Cell-O blitt en dominerende aktør innenfor engangsemballasje i USA, og var så smått begynte å vie oppmerksomhet til utenlandske aktører som ville ta del i fremskrittet. En av dem var norsk: Elopak ble etablert i 1957 av celluloseingeniør Christian August Johansen og fabrikkeier Johan H. Andresen sr. De hadde tilkjempet seg en ikke-eksklusiv europeisk lisens, og lyktes etter mange viderverdigheter og stor motstand i å etablere en norsk Pure-Pak-fabrikk på Spikkestad. Pure-Pak blir helnorsk og global Men det er en annen historie. Her skal vi bare nevne at Ex-Cell-O forvaltet sin suksess dårlig. Det var maskiner som var selskapets hjerte og sjel; selve kartongproduksjonen ble fra første stund lisensiert til andre, og utviklingsarbeidet ble forsømt. Etter hvert begynte også patentene å utløpe, med fallende lisensinntekter og stadig flere etterligninger fra konkurrentene som resultat. Manglende nærhet til kundene var trolig medvirkende til at man heller ikke fikk til en produktutvikling som kunne sikret meierienes lojalitet. Alle disse faktorene bidro til å legge det amerikanske markedet vidt åpent for en ny og aggressiv konkurrent nemlig plastflasken. På begynnelsen av syttitallet hadde Pure-Pak fortsatt over 70 prosent av markedet i USA. I løpet av sytti- og åttiårene falt andelen dramatisk. Pure-Pak var i ferd med å bli et marginalt fenomen, og det var etter hvert grunn til å frykte at rettighetene kunne bli solgt til svenske Tetra Pak, som nå var blitt en dominerende aktør i drikkekartongmarkedet. Noe slikt kunne Elopak ikke sitte passivt og se på. Ledelsen var overbevist om at det måtte være mulig å utnytte det internasjonale potensialet i Pure-Pak bedre enn Ex-Cell-O hadde klart. Med støtte fra eier Johan H. Andresen sr. gikk Elopak derfor i 1987 inn og kjøpte hele Ex-Cell-Os emballasjevirksomhet, med alle rettigheter til Pure-Pak-systemet på verdensbasis. Der begynner Elopaks vei mot å bli den globale aktøren vi kjenner i dag. En aktør som har videreutviklet Pure-Pak-systemet med et spekter av nye produkter som gjør at John Van Wormers oppfinnelse etter hundre år stadig er den kartongen som kundene i premiumsegmentene helst vil ha. Ferdmagasinet 03/2015 Side 11

12 Elopak Ny Elopak-teknologi åpner muligheter Melk med smak og egenskaper tilnærmet som for fersk melk, og i samme brukervennlige mønekartong men med flere måneders holdbarhet: Dette er et nytt tilbud til meierigiganten Arlas tyske kunder, muliggjort av avansert ny teknologi fra Elopak er litt av et merkeår for Elopaks velkjente Pure-Pak. Ikke bare feirer produktet som gjorde drikkekartong til en del av hverdagen hundre år (se side 10); nylig ble også en moderne inkarnasjon av klassikeren tatt i bruk for melk med flere måneders holdbarhet i uåpnet kartong utenfor kjøledisken. Uten forringet smak, og med melkens vitamininnhold, sporstoffer og andre verdifulle bestanddeler intakt. Ekstreme hygienekrav Ultrapasteurisert melk, eller UHT-melk, for ultra-heat treatment, er ikke noe nytt i seg selv. Det nye er at Elopak har utviklet en forbedret teknologi, og kan fylle høykvalitets UHT-melk på brukervennlig mønekartong i et fullstendig bakteriefritt miljø, forteller Dr. Scient.Gunnar Rysstad, Director System Validation ved Elopak Corporate Offices i Spikkestad. Konsernets maskinfabrikk i Mönchengladbach i Tyskland har gjennom flere år arbeidet med å utvikle nyskapningen som kan oppfylle de ekstreme sterilitetskravene. Maskinen har vært i bruk for aseptisk tapping av juice en periode, og med overbevisende resultater. Etter omhyggelig testing av prototypen ved Elopaks testsenter på Spikkestad, ble det nylig gitt klarsignal også for produksjon av UHT-melk, sier Gunnar Rysstad. Han legger til at melk, i motsetning til syreholdig juice, gir et miljø der uønskede bakterier trives særdeles godt. I utviklingen av maskinen har det derfor vært nødvendig med ekspertise fra maskiningeniører, mikrobiologer og material- og forpakningsspesialister. Et tett og godt samarbeid mellom miljøet i Mönchengladbach og testsenteret i Spikkestad har vært helt av gjørende for den vellykkede introduksjonen. For her måtte vi være hundre prosent på den sikre siden før vi kunne åpne for produksjon i full skala, sier han. 140 grader celsius Det var den dansk-svenske meierigiganten Arlas anlegg i Pronsfeld i Tyskland som var først ute, og nå er Pure-Pak-kartonger med langtidsholdbare produkter av merket Weidemilch å finne i stadig flere hyller i tyske dagligvarebutikker. Kartongtypen har hittil vært mest forbundet med fersktappet melk distribuert i kjølekjede og plassert i butikkenes kjøledisker. I norsk sammenheng er dette den helt dominerende distribusjonsformen. I mange andre land er imidlertid aseptisk pakket melk med varierende grad av forlenget holdbarhet det vanligste, mens fersktappede produkter utgjør et premiumsegment. Den som er vant til fersktappet vare vil nok oppleve Aseptisk gjennombrudd: Gunnar Rysstad er stolt av Elopaks nye teknologi, som gjør det mulig å fylle langtidsholdbar ultrapasteurisert melk på brukervennlig Pure-Pakkartong. smaken på noen av variantene som litt «kokt». Men med UHT-teknologi der melk under trykk varmes opp til 140 grader i ett eller to sekunder, og deretter gjennomgår en lynrask nedkjøling er det imidlertid mulig å produsere holdbar melk av tilnærmet ferskvarekvalitet når den tappes på Pure-Pak. Denne kartongen har et lite luftrom over melken, og dette bidrar til at den kokte smaken reduseres og at melken smaker friskere. Så nå er for første gang et fullverdig langtidsholdbart premiumprodukt tilgjengelig for forbrukerne, sier Rysstad. Fra «frittgående kuer» Arla valgte ikke en hvilken som helst melk da den nye UHTpakningen skulle tas i bruk. Weidemilch kommer fra det man kanskje kunne kalle «frittgående kuer», meieriet garanterer at de har fått beite ute gjennom sommeren, og at de fôres med skikkelig høy vinterstid. Melken kommer altså fra dyr som lever et godt og naturlig kuliv, noe som har en særlig appell til miljø- og kvalitetsbevisste tyske forbrukere. For Arla har det vært viktig at melkeproduktene fra naturlig beitende kuer skiller seg ut, ikke bare ved moderne og attraktiv pakningsdesign, men også ved at Side 12 Ferdmagasinet 03/2015

13 Elopak Høyteknologi: Elopaks fabrikk i Tyskland har utviklet en helt ny fyllemaskin som tilfredsstiller de ekstreme sterilitetskravene for langtidsholdbar UHT-melk. Meierigiganten Arla ble den første til å ta i bruk de nye mulighetene som åpnet seg. Melk fra frittgående kuer: Arla i Tyskland har valgt aseptisk Pure-Pak-kartong for å profilere det langtidsholdbare premiumproduktet Weidemilch. produktene er tydelig differensiert fra langtidsholdbar melk i konvensjonelle kartonger, sier Rysstad. Differensierer Langtidsholdbar melk på mønekartong er et produkt mange har etterlyst. En rekke forbrukerundersøkelser har ned gjennom årene vist at Pure-Pak oppleves som mer stabil og lettere å helle av enn de mursteinsformede variantene som hittil har vært vanlig for aseptisk pakket melk. Melk i mønekartong er imidlertid mer komplisert å produsere, og det har inntil nå vært vanskelig å gjøre fylleprosessen fullstendig aseptisk. Nå har vi utviklet en teknologi som er sikker, kostnadseffektiv og miljøvennlig, og som muliggjør produksjon i høyt tempo samtidig som de ekstreme presisjons- og hygienekravene innfris fullt ut. En av våre nye maskiner kan fylle inntil kartonger i timen, og kan lett omstilles for ulike pakningsstørrelser, forteller Gunnar Rysstad. Stort potensial Med første produksjonslinje godt og vel i drift ser han lyst på de videre utsiktene, både i Tyskland og andre markeder der kvalitetskravene til melk er høye. Flere nye produksjonslinjer med den nyutviklede aseptiske maskinen er allerede under montering. Forbruket av melk har generelt vært i tilbakegang i de fleste europeiske landene gjennom flere år. Nye og differensierende produkter som UHT-melk på Pure-Pak-kartong kan bidra til å motvirke dette. Flere nye og mer avanserte maskiner åpner også nye muligheter i en rekke andre land, sier han. Elopak AS Verdens tredje største leverandør av emballasjesystemer for flytende næringsmidler, med løsninger for både fersktappede og langtidsholdbare aseptiske produkter. Emballasjen markedsføres i mer enn 80 land. Global omsetning 6,8 milliarder kroner, produserte over 13 milliarder kartonger i Ca ansatte. 95 prosent av medarbeiderne og 97 prosent av salget er utenfor Norge. Inngår i Ferd Capitals portefølje. Hjemmeside: Ferdmagasinet 03/2015 Side 13

14 Ferd Eiendom «Lundingården» klar for innflytting 14. august kunne Lundin Norway overta bygget som nå heter «Lundingården», etter at Ferd Eiendom har gjennomført en omfattende renovering og oppgradering i Strandveien 4 8 på Lysaker. Et solid, men utdatert bygg er blitt til et tipp topp moderne hovedkontor for det norske datterselskapet av svenske Lundin Petroleum. Som operatør i Nordsjøen er vi godt kjent med store modifikasjonsprosjekter. Riktignok ikke innenfor eiendom, men vi har ingen problemer med å se at dette er et godt gjennomført prosjekt som har gått rimelig knirkefritt. Nå gleder vi oss til å flytte inn! Kristin Færøvik, administrerende direktør for Lundin Norway, var tydelig fornøyd da hun etter overtakelsen takket Ferd Eiendom, entreprenør Seltor Gruppen, Arcasa arkitekter, Iark interiørarkitekter og øvrige involverte for god innsats. Attraktivt prosjekt Ferd Eiendom kjøpte Strandveien 4 8 sommeren 2013, i utgangspunktet uten forutsetning om leiekontrakt. Underveis i kjøpsprosessen besluttet imidlertid Lundin Norway å inngå en tolvårig leieavtale i bygget. En langsiktig avtale med en så bra leietaker var, sammen med den fantastiske beliggenheten, med på å gjøre eiendommen svært attraktiv, forteller Carl Brynjulfsen, direktør for Ferd Eiendom. En periode med planlegging og kartlegging av den kommende leietakerens behov fulgte før Seltor Gruppens mannskaper på forsommeren i fjor kunne gå løs på selve ombyggingsarbeidet, etter å ha vunnet en anbudsrunde som entreprenørselskapets administrerende direktør Stian Råmunddal betegner som knalltøff. Seltors prosjektleder, Thomas Willumstad, kan fortelle om en byggeprosess som ikke var mindre knalltøff: Dette er et stort prosjekt med en meget stram fremdriftsplan. På det meste hadde vi 125 mann i arbeid, og en rekke konsulenter og spesialister har vært involvert for å finne gode løsninger på komplekse problemstillinger. Men de fire første etasjene på totalt kvadratmeter ble overlevert nøyaktig som avtalt, og nå fortsetter arbeidene med de to øverste etasjene. De skal stå ferdig til 1. oktober, sier han. Deretter skal garasjen, som tilhører eiendommen og deler av naboeiendommene, også rehabiliteres i regi av Ferd Eiendom. Vi var på vår side glad for at det ble Seltor som vant anbudskonkurransen. Jeg kjenner til dem fra før og har et godt inntrykk av selskapet, men dette er det første prosjektet vi samarbeider om på entreprisesiden. Og de har gjort en utmerket jobb, sier Carl Brynjulfsen. Tilpasset bruker Fasaden på Strandveien 4 8, som ble bygget i 1985 og siden utvidet i flere omganger, er i hovedsak uendret. Men innendørs er alt fornyet og tilpasset Lundins ønsker og behov, etter en prosess der vi har hatt et tett og godt samarbeid med Blomster for god innsats: Jarle Mork (til venstre), Jacob Aars-Rynning og Silje Strøm utgjorde Ferd Eiendoms prosjektteam, her sammen med forretningsområdets direktør Carl Brynjulfsen. Side 14 Ferdmagasinet 03/2015

15 Ferd Eiendom Svartstål, eik, glass: Inngangspartiet med ny resepsjon og renovert trapp gjenspeiler den gjennomgående materialbruken i Lundin Norways nye hovedkontor. Innendørs er alt fornyet og tilpasset Lundins ønsker og behov, etter en prosess der vi har hatt et tett og godt samarbeid. Overtakelsesseremoni: Ferd Eiendoms direktør Carl Brynjulfsen (til venstre), Kristin Færøvik, administrerende direktør for Lundin Norway, prosjektsjef Jacob Aars-Rynning i Ferd Eiendom og administrerende direktør Stian Råmunddal i entreprenørselskapet Seltor Gruppen kunne unne seg en skål i eplejuice da protokollen var undertegnet og bygget overlevert. representanter for oljeselskapet såvel som arkitekt, entreprenør og interiørarkitekt, forteller prosjektsjef Jacob Aars-Rynning i Ferd Eiendom. Han har vært forretningsområdets prosjektansvarlige for gjennomføringen, og fremhever Seltors strukturerte arbeid underveis og et godt samarbeid mellom alle involverte som avgjørende for en konstruktiv prosess. Totalt ominnredet Alle innvendige overflater i bygningen er nye, og kontoretasjene er totalt ominnredet med en blanding av cellekontorer, kontorlandskap, stillerom og sosiale soner. Bygget har fått et oppgradert inngangsparti med ny resepsjon og representasjonsområde. Og det store, langsgående glassoverbygde atriet, som tidligere var et rent inngangs- og trafikkareal, rommer nå blant annet kantine i direkte tilknytning til et stort møtesenter, supplerer markedssjef Silje Strøm. Sammen med Jacob Aars- Rynning og forvaltningssjef Jarle Mork utgjorde hun teamet som har vært involvert i prosjektet fra Ferd Eiendom. Stål, eik, glass og tegl Innendørs er hele bygningen nå preget av en konsekvent farge- og materialbruk, med glass, eik, og plater i Owatrol-behandlet svartstål som gjennomgående materialer, noen steder sammen med malt teglstein. Det rå stålet gir assosiasjoner til offshore-installasjonene i Nordsjøen, kjernen i virksomheten hos Lundin. Det lyse og vennlige treverket i kontorer og oppholdsrom skaper en kontrastvirkning, og gir gode rom å arbeide i, sier sivilarkitekt Annette Tandrup Lyngesen, som har ledet Arcasa arkitekters arbeid med prosjektet. Lundin Norway AS ble etablert i 2004 som et heleid datterselskap av det børsnoterte svenske selskapet Lundin Petroleum. I tillegg til hovedkontoret på Lysaker har Lundin Norway kontor i Harstad. Selskapet har rundt 350 fast ansatte medarbeidere, og eierskap i rundt 60 produksjonslisenser på norsk sokkel. For mer enn halvparten av disse lisensene er selskapet tildelt operatørskapet. Mest kjent er Lundin Norway for funnet av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, 140 kilometer vest av Stavanger. Ferdmagasinet 03/2015 Side 15

16 Ferd Special Investments Eikre tilbake i Ferd Etter mange år i Herkules Capital, har Kristian Eikre (38) kommet tilbake til Ferd. Her skal han lede selskapets Special Investments. Side 16 Ferdmagasinet 03/2015

17 Ferd Special Investments Risikovillig: Kristian Eikre (38) begynte som leder for Ferd Special Investments i august. Jeg trives med å ta risiko, og sover godt om natten selv om jeg har ansvar for store beløp. Alt vil nok ikke gå riktig vei hele tiden, men ambisjonen er selvsagt å skape en god avkastning på sikt! De ti siste årene har generelt vært ekstremt gode for olje og oljeserviceindustrien, og vi kan ikke forvente like gode tider fremover. Tekst: Irina Lee Kristian Eikre er vokst opp i Hemsedal, med fjell og vann og skog på alle kanter. Mye av oppveksten ble tilbragt ute i naturen. Jeg sto på ski og konkurrerte i slalåm i mange år. I tillegg spilte jeg fotball og volleyball, og drev med orientering og fisking. Nå for tiden blir det lite tid til den slags, sier Eikre og ler. Trebarnsfar Ikke nok med at han tiltrådte i ny jobb som leder for Ferd Special Investments 10. august. Ti dager før vi treffer ham har og han og kona Lovise fått sitt tredje barn, lille Frøydis. Dermed har det gått i ett etter sommeren, både natt og dag. Jeg har alltid jobbet mye, og jeg trives med det, sier Eikre. Han satser på å jobbe smart og effektivt for å få timeplanen til å gå opp, både privat og på jobb. Fra Hemsedal flyttet Eikre videre til Bergen, hvor han begynte på Norges Handelshøyskole i Her fordypet han seg i finans, og skrev oppgave om verdsettelse. På den tiden drev jeg mye med foto. Jeg deltok som fotograf på alt som var av UKEN-arrangement og symposier, og tilbrakte en del tid i mørkerommet. Jeg spilte også på volleyballaget. Stort sett var det tid til mye fest og moro på den tiden, sier han. Før han var ferdig i 2002, rakk han også å legge inn et semester i Milano. Han har fremdeles tett kontakt med kullinger fra Handelshøyskolen, og gjengen treffes jevnlig. De fleste flyttet til Oslo etter studiene. Det var her man fikk jobb som nyutdannet, sier Eikre. Tilfeldigheter Selv kapret han en traineestilling hos First Securities, hvor han begynte som assistent til Peter Hermanrud og jobbet som aksjeanalytiker i tre år. Det var en veldig god skole. Jeg lærte nok vel så mye i løpet av de årene som jeg gjorde på Handelshøyskolen, sier Eikre. I løpet av denne perioden fulgte han oljesektoren tett. Oljeserviceanalytikeren i First Securities hadde nemlig sluttet, og selskapet trengte en erstatter. Det ble Eikre. Det var litt tilfeldig at jeg dumpet borti oljeservice. Dette var rett før oljeserviceboomen, så da var det greit å sette en fersking på den jobben, sier han og smiler. Han beskriver de siste årene i oljenæringen som «spennende», og peker på at det har vært en enorm vekst i markedet frem til finanskrisen. Krisen førte til en korreksjon, men Norge kom raskt tilbake. Deretter har det tikket jevnt og trutt oppover frem til i fjor sommer. De ti siste årene har generelt vært ekstremt gode for olje og oljeserviceindustrien, og vi kan ikke forvente like gode tider fremover. Det vil nok minst bli et par tunge år til. Men jeg er sikker på at markedet kommer tilbake, sier Eikre. Gikk gradene I 2005 begynte Eikre som Associate i det som den gang het Ferd Equity Partners. Selskapet skiftet senere navn til Herkules Capital, hvor Eikre gikk gradene fra Associate, Investment Manager, Director og til slutt Partner. Det var en svært interessant tid, og jeg har fått være med på mange spennende investeringer, sier Eikre. Han trekker frem Pronova, som en spesielt god investering. Selskapet utvikler og selger legemidler basert på omega-3-fettsyrer, og hadde en eventyrlig verdiutvikling fra Ferd kjøpte selskapet ved årsskiftet 2003/2004, til man solgte seg ned og selskapet ble tatt på børs i I 2013 ble Pronova kjøpt opp av tyske BASF, som tok selskapet av børs. Den investeringen er så langt den største suksessen til Herkules, sier Eikre. Globalt mandat Som leder for Ferd Special Investments, skal Eikre bygge opp en helt ny portefølje. Mandatet er at han skal ta seg av de mulighetene som ikke passer inn i de andre investeringsområdene til Ferd. Hvis det dukker opp investeringsmuligheter som går på tvers av avdelingene, kan jeg gå inn i prosjektene som en slags katalysator, og sørge for at vi trekker på kompetansen på tvers av hele Ferdsystemet, sier Eikre. Mandatet hans er globalt, og han kan investere i alle bransjer. Det legges opp til at han kan være opportunistisk, det vil si å bevege seg raskt hvis det dukker opp spennende muligheter. Noen investeringer vil ha kortere varighet, mellom 6 og 12 måneder, mens andre investeringer vil kunne gå over mange år. Ambisjonen er å investere rundt 2 milliarder kroner i løpet av de neste årene. Jeg vil anslå at vi bør ha investeringer i porteføljen om to år, sier han. En bransje han vil følge tett i tiden fremover, er oljenæringen. At en del aktører nå står overfor tøffere tider, mener Eikre er gode nyheter for investorer. Når et selskap plutselig trenger kapital, åpner det seg anledninger til å investere. Sånn sett er det fint å begynne nå, mens det er stor bevegelse i markedet. Jeg er sikker på at det vil dukke opp mange spennende investeringsmuligheter utover høsten og neste år! Ferdmagasinet 03/2015 Side 17

18 Ferd Invest Korreksjon. Eller på vei mot krakk? Store svingninger, bekymrede aktører, usikkerhet og kriser: Står aksjemarkedet foran et vendepunkt? Eller kan oppgangen som har vært hovedtendens gjennom syv år vare enda en stund? Det er alltid en utløsende faktor når det blir dramatikk på børsen. De kraftige svingningene de siste månedene ble først og fremst satt i gang av det som skjer i Kina: Voldsomt kursfall med påfølgende oppgang på børsene i Shanghai og Hongkong, lavere vekst og svakere prognoser, frykt for boble i det kinesiske eiendomsmarkedet, mistillit til at landets offentlige statistikk gir et reelt bilde, sier Lars Christian Tvedt, direktør for Ferd Invest. Nok av bekymringer Men det er mye annet enn Kina en investor kan bekymre seg for. Problemene i Hellas er kommet litt i bakgrunnen, men er ikke løst. Eurosonen har fortsatt vanskelig for å få fart i veksten, forholdet til Russland er stadig like trøblete, oljeprisen er mer enn halvert på kort tid. Prisfallet på olje har imidlertid ikke en entydig effekt. Den har vært en hoveddriver for nedgangen på Oslo Børs, men i de fleste andre land er billig olje stimulerende for realøkonomien, og dermed et bidrag til at børsene styrker seg, sier Tvedt. Men vi står likevel tilbake med en solid liste av bekymringer. Og da kan det være på sin plass å minne om et gammelt amerikansk investorordtak: A bull market climbs a wall of worry. Eller altså, kursene kan klatre oppover på en mur av bekymringer. Det skyldes at problemene er innkalkulert i kursene lenge før de eventuelt gir utslag i realøkonomien, samtidig som investorene har tiltro til at de vil bli løst før dette skjer. Vendepunkt? Likevel, det er ikke alltid at gamle børsordtak slår til. Er volatiliteten de kraftige svingningene på verdens børser et forvarsel om et forestående krakk? Eller opplever vi bare en normal korreksjon? Aksjemarkedet er inne i sitt syvende år med oppgang som hovedtendens. Det store spørsmålet er om vi nå står overfor et vendepunkt. Sannsynlighetsovervekt Lars Christian Tvedt sier han skal være forsiktig med å spå, det er faktorer som kan peke i begge retninger. Han mener imidlertid at det er en viss sannsynlighetsovervekt for at fasen med oppgang vil vare litt til. Store deler av verden er preget av et svært lavt rentenivå, og lite tyder på at dette endrer seg særlig med det første, selv om økonomisk fremgang i USA kan få landets sentralbank til å heve renten der marginalt, sier han. Tvedt understreker at lavt rentenivå gir aksjemarkedet en dobbel stimulans. For det første bidrar tilgang på billig kapital til vekst i realøkonomien. Og for det annet blir børsinvesteringer en av få muligheter til å få bra avkastning på kapital, slik at etterspørselen etter aksjer øker. Rentenivået er derfor en hovedårsak til at jeg tviler jeg på at vi får et krakk med det første. I hvert fall ikke noe på linje med Det krakket var ekstremt, med fall på opp mot femti prosent på kort tid, sier han og viser til at det den gang var langt færre skremmende faktorer i forkant enn det vi står overfor nå. Rett før krisen i 2008 var det mye i økonomien som så ut til å gå bra. Nå er det mye som går dårlig, og alt dette er velkjent og for lengst innkalkulert i aksjekursene, sier han. Mindre fallhøyde Dette betyr at fallhøyden er langt mindre i dag enn i 2008, selv om Tvedt understreker at det alltid finnes en risiko for at det dukker opp uventet dårlig nytt som ingen har tatt med i beregningen. Slikt kan utløse et kraftig fall, men neppe noe på nivå med det markedet opplevde for syv år siden. Og motsatt, vi er samtidig i en situasjon der selv marginale men uforutsette forbedringer kan gi oppgang. Land med fremvoksende økonomier har slitt en stund, men utviklingen her kan fort snu. Gresk økonomi kan gå litt bedre enn ventet, kinesiske myndigheter kan vise seg dyktigere til å takle børsuro enn vi har trodd. Selv små positive nyheter kan utløse ny børsoppgang, sier Lars Christian Tvedt. Porteføljen opp siden årsskiftet Volatiliteten på de nordiske børsene der Ferd Invest har sitt investeringsmandat har selvsagt påvirket verdien av forretningsområdets portefølje Noen av aksjene våre har fått juling, andre har klart seg bra. Totalverdien ligger per i dag godt over nivået ved årsskiftet, men under toppunktet for Svingningene er såpass store at det har liten hensikt å være mer presis enn dette, sier Tvedt tall som er riktige i dag kan være sterkt misvisende når Ferdmagasinet når sine lesere. Ligge på været? I en periode med stor usikkerhet kunne man tenke seg at Ferd Invest reduserte eksponeringen, og heller Høy volatilitet: Noen av aksjene våre har fått juling, andre har klart seg bra, forteller Lars Christian Tvedt. holdt en større del av forvaltningskapitalen på mellom fem og seks milliarder kroner i beredskap. Det er imidlertid ikke aktuelt å «ligge på været» på denne måten. Mandatet for Ferd Invest presiserer at vi alltid skal være fullinvestert i aksjemarkedet. Den totale eksponeringen kan bare reduseres ved en beslutning på konsernnivå, forklarer Tvedt. Derfor arbeider han og porteføljeforvalter Samson Sørtveit, den andre på teamet i Ferd Invest, for fullt med å følge opp forretningsområdets hovedstrategi: Å plukke ut gode enkeltselskaper med høy innovasjonsevne, gode produkter rettet mot markeder med høyt vekstpotensial, og ikke minst, med dyktig ledelse. Men det er klart, i tider som disse spiller sykliske svingninger sterkere inn på vår vurdering av enkeltaksjer enn under mer normale forhold, sier Lars Christian Tvedt. Side 18 Ferdmagasinet 03/2015

19 Aibel Dolwin Beta på plass i Nordsjøen I august la Dolwin Beta-plattformen la ut på en fire dager lang transportetappe. Nå er den gule giganten på plass i den tyske delen av Nordsjøen, hvor den skal sørge for grønnere energi til Europa. Gul gigant: Konverteringsplattformen Dolwin Beta har vært et landemerke i Haugesund det siste året. Nå er den moderne konverteringsplattformen på plass i tysk sektor i Nordsjøen. Foto: Øyvind Sætre/Aibel. Tekst: Irina Lee Den enorme Dolwin Beta-plattformen ankom Haugesund i august i fjor, etter å ha blitt satt sammen ved Drydocks World Yard i Dubai. Den gang var den fortsatt bare ett skall. Det siste året har rundt 200 Aibel-ansatte jobbet med å installere transformator- og omformerutstyr ombord. Dolwin Beta har gått fra idéstadiet til kontrakt, prosjektgjennomføring, ferdigstillelse og til slutt installasjon på feltet mens Aibel har vært under vårt eierskap. Det har vært spennende å følge dette prosjektet helt fra starten i 2009 og 2010, sier Runar Kvåle, Senior Investment Manager i Ferd Capital. Samarbeidsprosjekt Konverteringsplattform Dolwin Beta er bestilt av den nederlandske nettoperatøren Tennet. Plattformen skal ta i mot vekselstrøm fra vindparker i Nordsjøen, som konverteres til likestrøm og sendes videre til land i sjøkabler. Ved å konvertere strømmen fra offshore-møller langt til havs, reduseres linjetapet når strømmen blir sendt videre til fastlandet, sier Kvåle. Dolwin Beta er et samarbeidsprosjekt mellom ABB og Aibel. ABB har hatt det overordnede prosjektansvaret, mens Aibel har tegnet og bygget plattformen. Aibel har opprettet et eget forretningsområde innen fornybar energi i forbindelse med Dolwin Beta-prosjektet. Fornybar energi er et fokusområde for Aibel og denne leveransen representerer et gjennombrudd for selskapet, sier Kvåle. Det vil være behov for minst 20 liknende konvertertingsplattformer på tysk og britisk side det neste tiåret. Fornybar: I forbindelse med dette prosjektet har Aibel etablert et nytt forretningsområde innenfor fornybar energi, sier Senior Investment Manager Runar Kvåle i Ferd Capital. Ferdmagasinet 03/2015 Side 19