RAPPORT 5/2011. Ung i Randaberg Styrke og sårbarhet. av Inger Eide Robertson

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT 5/2011. Ung i Randaberg 2010. Styrke og sårbarhet. av Inger Eide Robertson"

Transkript

1 RAPPORT 5/2011 Ung i Randaberg 2010 Styrke og sårbarhet av Inger Eide Robertson Kompetansesenter rus - region vest Stavanger Rogaland A-senter På oppdrag fra Helsedirektoratet

2 ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) 2

3 Denne rapporten er utgitt av: KoRus Vest Stavanger v/rogaland A-senter Postboks 5001 Dusavik 4084 Stavanger Rapport 5/2011 Kompetansesenter rus region vest, Stavanger ved Rogaland A-senter er ett av syv regionale kompetansesentra inne rusmiddelspørsmål med Helsedirektoratet som oppdragsgiver. Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette og implementere statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region. Vårt tilbud omfatter informasjon, kompetanse-, metode-, og prosjektutvikling, forebygging, tidlig intervensjon og behandling av rusrelatert problematikk. Vi bistår med kurs og kompetansetiltak og prosessledelse, samt dokumentasjon, evalueringsoppgaver og forskning. Våre innsatser utformes og gjennomføres i samarbeid med og nær dialog med dem vi yter tjenester til. Hovedoppgaver: Utvikling av ruspolitiske handlingsplaner Kommunale ruskartlegginger / ungdomsundersøkelser Forebyggende strategier Foreldre/skole - innsatser Medvirkningsmetodikk Veiledning Kurs, konferanser og undervisning regionalt og nasjonalt Metodeutvikling Prosjektutvikling og oppfølging Stimulere samhandling Faglige nettverk Dokumentasjon og forskning KoRus Vest Stavanger bistår med kompetanseutvikling innen tidlig intervensjon og behandling ift kommunenes helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kompetansesenteret har to spissområder som ivaretas nasjonalt: Rusmiddelproblematikk i familier med barn i skolealder (nasjonalt) Arbeidsliv og rus (nasjonalt) Forsidebilde: Shutterstock 3

4 Forord I denne rapporten presenteres funn fra den kommunale ungdomsundersøkelsen i Randaberg Randaberg har tidligere gjennomført ungdomsundersøkelser i Hensikten med en slike undersøkelser har fra kommunens side vært for å få en oversikt over sider ved ungdommens hverdagsliv, deres holdninger og erfaringer, slik at kommunen kan tilrettelegge for gode oppvekstvilkår. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Randaberg kommune og Kompetansesenter rus region vest, Stavanger (KoRus vest, Stavanger). Undersøkelsen er gjennomført som en del av Ungdata, som er et (nytt) konsept for nettbaserte kommunale ungdomsundersøkeleser. Våren 2010 brukte ungdomsskoleelever på Randaberg én skoletime på å svare på en rekke spørsmål. Kommunen har hatt ansvar for kontakt med skolene og tilrettelegge for undersøkelsen. Kommuneforlaget har vært ansvarlig for datafangsten, og KoRus vest, Stavanger har vært ansvarlig for analysene og rapportskrivingen. En takk skal rettes til alle ungdomsskoleelevene og elevene fra 1. videregående som har tatt seg tid til å fylle ut skjemaet, til skolene som har lagt til rette for dette og lærer som har administrert gjennomføringen. En stor takk skal også gå til SLT-koordinator Hilde K. Hebnes, som har vært kontaktperson og samarbeidspartner i Randaberg kommune, og som har hatt ansvar for igangsetting og oppfølging av undersøkelsen, samt kontakten med skolene. Inger Eide Robertson Stavanger, november

5 FORORD INNLEDNING UNG I RANDABERG DATA OG METODE Analyse RAPPORTENS STRUKTUR OG INTENSJON Lov om folkehelse Veiledere Oppbygning av rapporten...11 DEL UNGDOMS OPPVEKSTVILKÅR OG HVERDAGSLIV FORELDER OG VENNER Foreldre Hjemmeregler Venner TRIVSEL OG TILFREDSHET Skole FRITIDSAKTIVITETER OG TIDSBRUK Organiserte fritidsaktiviteter Uorganisert fritidsaktiviteter Tidsbruk TRENING OG KOSTHOLD Trening og fysisk aktivitet Matvaner...34 OPPSUMMERING...36 DEL UNGDOM OG RISIKOFAKTORER ATFERDSPROBLEMATIKK Skolekonflikt og skulk Mobbing Sammenheng: Mistilpass i skolen og mobbing NORMBRUDD, KRIMINALITET Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd og skolerelaterte faktorer VOLD MENTAL HELSE Sammenheng mellom mental helse og mobbing, skoleskulk RUSBRUK Tobakk og snus Bruk av alkohol Bruk av alkohol, en risikofaktor?...71 OPPSUMMERING TIPS TIL...78 Nettsider hvor man kan finne nyttig informasjon og kunnskap...78 Rapporter...78 REFERANSER:...78 VEDLEGG VEDLEGG

6 1.0 Innledning Kompetansesenter rus region Vest, Stavanger (KoRus Vest, Stavanger) har gjennomført ungdomsundersøkelser for kommuner i og utenfor fylket siden tidlig på 90- tallet. Disse undersøkelsene tar kommunene selv initiativet til, og kompetansesenteret bistår med gjennomføringen, samt oppfølgingsarbeid. Begrunnelse for å gjennomføre en ungdomsundersøkelse, ligger blant annet i kommunenes ønske og behov for et datagrunnlag for plan for forebyggende tiltak og satsningsområder, for å måle utvikling over tid i forhold til enkelte helse- og risikofaktorer som for eksempel røyking, bruk av alkohol og illegale rusmidle, skoletrivsel og mobbing. For på den måten å kunne gi råd og uttale seg om sosial- og helsemessige forhold overfor andre faglige enheter og instanser, inklusiv skole, elever og foreldre. Videre er ungdomsundersøkelser et godt redskap for å forstå ungdoms situasjon, og sette i gang gode utviklingsprosesser sammen med ungdom, foreldre, skole, nærmiljø, kommunal instanser m.fl. Randaberg kommune har ved en tidligere anledning gjennomført ungdomsundersøkelse i samarbeidet med Korus Vest, Stavanger ved Rogaland A-senter. Denne undersøkelsen ble gjennomført i februar Det som skiller undersøkelsen i 2006 fra forliggende undersøkelse, er tidspunkt på året for gjennomføringen, den tematiske bredden i spørsmålsbatteriet, samt måten spørsmålene er stilt på. Dette begrenser sammenlikningsgrunnlaget mellom undersøkelsen, men på enkelte spørsmål vil det allikevel være mulig å si noe om utviklingstendenser eller eventuelle forskjellen i svarfrekvenser. Videre er det slik at samtidig som Randaberg kommune gjennomførte sin undersøkelse i 2010, foretok 16 andre rogalandskommuner samme kartlegging. Dette datamaterialet gir oss et rogalandssnitt som er direkte sammenliknbart med resultatene fra Randaberg kommune. Der det er hensiktsmessig vil derfor randabergungdommenes svar kontrasteres opp mot dette rogalandssnittet. Undersøkelsen dekker en rekke områder av ungdommenes liv, som for eksempel relasjonene mellom ungdom og foreldre, deres forhold til jevnaldrende, deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, mental helse, deltakelse i antisosiale handlinger og bruk av rusmidler og tobakk. I dialog med kommunen, er det kommet frem et behov for en brukervennlig rapport, som er hensiktsmessig i forhold til både det forebyggende arbeidet og til andre innsatser som rettes mot denne aldersgruppen. Intensjonen med rapporten er følgelig at den skal være et praktisk og veiledende redskap og kunnskapsgrunnlag (sammen med annen kunnskap) for kommunen, i deres planarbeid for det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Rapporten skal gi et oversiktsbilde over ungdommens livsvilkår og faktorer som virker inn på deres helsetilstand slik at kommunen kan treffe gode beslutninger når det gjelder helsefremmende og forebyggende tiltak. Det er tenkt at rapporten skal kunne brukes som et oppslagsverk for forskjellige instanser og tjenester/enheter. Videre er det kommet innspill fra forskjellige enheter og tjeneste i kommunen om hvilke indikatorer det er ønskelig å se nærmere på. Disse innspillene er tatt med inn i utvelgelsen av hvilke indikatorer som presenteres i denne rapporten. Rapporten er delt inn i to deler. Den første delen vil gi et bilde av hvordan ungdommen har det og hva de gjør. Vi ser på deres forhold til foreldre, venner og skole, hva de tenker gir status blant jevnaldrende og hvor fornøyd de er med enkelte sider ved livet. Videre presenteres ulike former for deltakelse i fritidsaktiviteter. Denne delen av rapporten vil i all hovedsak gi et bilde av det normale, eller det som er representativt for flertallet av 6

7 ungdomsskoleelevene og elever ved 1. tinn på Randaberg videregående skole i Randaberg kommune. I rapportens andre del vil det fokuseres på risikofaktorer. Her vil tema som risikoatferd og ulike typer problemsymptomer ses i en sammenheng, og det vil gis et bilde av problemområdenes omfang. Ulike indikatorer som mental helse, forekomst av mobbing og plaging, rusmiddelbruk, samt deltakelse i norm- og lovbrudd undersøkes og ses i sammenheng med andre sentrale sider ved ungdommenes liv. I begge delene av rapporten vil enkeltspørsmål sammenliknes med svar fra tidligere ungdomsundersøkelse, for å fange opp eventuelle endringer over tid. Videre vil svarfordeling fra ungdomsskolene i Randaberg sammenliknes med gjennomsnittet av ungdomsskolene i Rogaland som er med i undersøkelsen, her kalt rogalandssnittet for ungdomsskolen. Tilsvarende vil bli gjort for videregående skole. Videre vil resultatene fra ungdomstrinnet og videregående i mange tilfeller presenteres separat, på tross av at forskjellen ikke er på signifikant nivå. Dette gjøres på oppfordring av kommunen selv, da dette gir en bedre anvendelse av rapporten inn i det forebyggende arbeidet og den lokale planstrategien. Vedlegg 1 og 2 gir en fullstendig oversikt over svarfordelingen på alle spørsmål på henholdsvis ungdomsskoletrinn og videregående. 1.1 Ung i Randaberg 2010 Ungdomsundersøkelsen i Randaberg 2010 ble gjennomført som en del av Ungdata, et samarbeidsprosjekt mellom kompetansesentre for rus, kommuneforlaget og NOVA (Norsk Institutt for Oppvekst og Aldring). De ulike aktørene har gått sammen for å samordne utformingen og gjennomføring av kommunale ungdomsundersøkelser i Norge. Alle Ungdata-undersøkelser inneholder to deler: én fastlagt grunnmodul som er felles i alle kommuner, og én del med valgbare tilleggsmoduler som kommuner kan plukke fritt fra. Fordi de samme spørsmålene brukes i flere kommuner, kan man enkelt sammenligne resultatene i en kommune med andre kommuner. I tillegg er det mulig å lage spørsmål som er spesielt tilpasset den enkelte kommune. Ungdata-undersøkelser gir informasjon om et bredt spekter av forhold ved livene til ungdom lokalt. Denne informasjonen kan igjen være med å legge føringer for kommunepolitikken og påvirke ungdoms oppvekstvilkår. For mer informasjon om Ungdata, se Ungdomsundersøkelsen i Randaberg er gjennomført ved ungdomsskolene og i 1. klasse på Randaberg videregående skole i kommunen i april Elevene besvarte undersøkelsen ved at de fikk tildelt et tilfeldig generert passord, som de benyttet for å logge seg inn på undersøkelsen via internett. I løpet av én skoletime besvarte de deretter spørreskjemaet i Ungdata som omhandler temaer som familie, venner, fritid, mobbing, atferdsproblemer og rus. Undersøkelsen er anonym, noen som innebærer at det ikke er samlet inn data som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner, verken direkte eller indirekte. 1.2 Data og metode Det totale elevtallet på ungdomsskoletrinnene i Randaberg kommune er 500, 418 av disse har svart på spørreskjemaet i Dette gir en svarprosent på 83 prosent og er representativt for ungdommer i ungdomskolealder i Randaberg kommune. Fra første 7

8 trinn på Randaberg videregående skole (vgs) har 190 av 300 elever svart på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 63 prosent, som er representativt for ungdommer på dette trinnet ved denne skolen. Det er viktig å understreke at resultatene for 1. trinn på Randaberg vgs ikke er representativ for ungdommer som bor i Randaberg kommune, da bare 35 prosent av elevene fra vgs har botilhørighet i kommunen. Ungdommene fra vgs utgjør heller ikke et representativt utvalg av ungdom på første tinn i videregående generelt. Dette fordi Randaberg vgs har et selektert faglige tilbudet ved skolen som gir en spesifikk søkermasse med særegne preferanse i forhold til det faglige tilbudet. Når vi sammenlikner resultatene fra alle videregående skoler som har vært med i denne kartleggingen, ser vi at resultatene er sammenfallende. Dette styrker en antagelse om at resultatene fra vgs gir en god pekepinne for hva som kan forventes for ungdommen på dette alderstinn generelt. I undersøkelser som dette, forekommer det at ungdommer ikke gir oppriktige svar, eller tuller med besvarelsen. For å rense datafilen for useriøse besvarelser, er de personene som har krysset av for høyeste verdi på alle spørsmålene i et spørsmålsbatteri som omhandler normbrudd og kriminalitet, fjernet fra datafilen. Dette gjør at antallet (N) ungdommer som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I besvarelsene fra Randaberg gjelder dette for noen få ungdommer, hvilket innebærer at analysen blir gjort med et totalt antall på 603 besvarelser, med 414 på ungdomskolen, og 189 på vgs. Dette har begrenset innvirkning på analyseresultatet, og da bare på enkeltspørsmål hvor andelen i hver celle er svært lav. Videre er det slik at ikke alle krysser av på samtlige spørsmål. De tomme rutene i matrisen registreres som missing, hvilket resulterer i at det totale antall N varierer noe fra spørsmål til spørsmål. Tabell 1.0 gir oversikt over det totale antall besvarelser fordelt på kjønn blant ungdomsskoleelevene i Randaberg kommune. Tabell 1.1 gir oversikt over antall besvarelser fordelt på kjønn blant elevene ved Randaberg vgs. Tabell 1.2 gir en oversikt over antall besvarelser fordelt på klassetrinn og kjønn for ungdomsskolen Tabell 1.0: Elevtall fordelt på kjønn på ungdomsskolen Antall Prosent Gutt Jente Total missing 3 >1 Total Tabell 1.1: Elevtall fordelt på kjønn ved vgs Antall Prosent Gutt Jente Total missing 4 2 Total Tabell 1.2 gir en oversikt over elevtallet fordelt på klassetrinn og kjønn for ungdomsskolen. 8

9 Tabell 1.2: Elevtall fordelt på klassetrinn og kjønn. Prosent 8. Klasse 9. klasse 10. klasse Total Gutt N 195 prosent Jente N 212 prosent Total N 407 prosent Analyse Resultatene presenteres i tabeller og grafer/figurer som viser prosentandelen som utfører bestemte handlinger eller som har bestemte kjennetegn. I enkelte tilfeller presenteres også gjennomsnittstall. Der hvor man henviser til forskjeller f. eks mellom gutter og jenter eller mellom elever på ulike klassetrinn samt mellom Randaberg og rogalandssnittet for henholdsvis ungdomsskolen og vgs, er det foretatt signifikanstester som underbygger denne forskjellen. Det vil si at forskjellene som resultatene viser er signifikante, og ikke bare tilfeldig variasjon. I denne rapporten oppgis signifikansnivå med to stjerner (**) for 1 prosent-nivå (99 prosent sikkert at observert forskjell ikke er tilfeldig variasjon). Som nevnt i innledningen, vil resultatene fra ungdomstrinnet og videregående av praktiske grunner i mange tilfeller presenteres separat, på tross av at forskjellene ikke er på signifikant nivå. Det kreves derfor av leser å være oppmerksom på den forklarende tekst. 1.3 Rapportens struktur og intensjon En ungdomsundersøkelse som går bredt ut i forhold til valg av tematikk, gir mulighet til å tolke datamaterialet inn i et folkehelseperspektiv. Der helseutfordringer ikke bare tilhører helsetjenestene, men alle sektorer i en kommune. På helsedirektoratets hjemmesider, fagavdeling for lokal folkehelsearbeid står det følgende: Viktige satsingsområde er miljøretta helsevern, helse i plan, helseperspektivet i konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova, partnarskap for folkehelse, lokal innsats på områder som kosthald, fysisk aktivitet, tobakk, rus og psykisk helse (www.helsedirektoratet.no 1 ). Som nevnt innledningsvis er denne rapporten utarbeidet på grunnlag av et nytt system kalt Ungdata, som er et konsept for nettbaserte kommunale ungdomsundersøkelse. Den store bredden i tematikken i denne undersøkelse, gjør at den fanger opp et relativt vidt spekter av dimensjoner ved hva som antas som viktige folkehelseindikatorer innenfor de forskjellige satsningsområdene. Dette har vi forsøkt å ta hensyn til i utarbeidelse av denne rapporten gjennom utvalg av indikatorer. Videre har diverse veiledere utarbeidet av direktorater og departementer, gitt retning og kunnskap i tråd med gjeldende satsningsområder. Randaberg kommune har ellers hatt et ønske om et spesielt fokus på beskyttelses- og risikofaktorer for ungdom og tidlig problemutvikling knyttet opp mot rus, mental helse, eventuelt annen atferdsproblematikk. 1 9

10 1.3.1 Lov om folkehelse Det er vedtatt nye folkehelselov (24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid. Helse- og omsorgsdepartementet), hvor kommunenes ansvarsområder innefor folkehelse, hvilke oppgaver som skal ivaretas, er avklart og definert. I den foreliggende loven heter det at: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Loven pålegger kommunene å ha en oversikt over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer, for å få til et effektiv og målrettet folkehelsearbeid. I loven heter det at kommunen [.] skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Denne rapporten er utarbeidet med intensjon om å møte kommunenes behov for å ivareta nettopp denne oversikten over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gjeldende kartlegging fanger oppvekstvilkår hos ungdom i ungdomsskolealder. Datagrunnlaget som denne rapporten er basert på er ikke uttømmende, så for å få oversikt over andre helse og påvirkningsfaktorer for den øvrige befolkningen, må kommunen søke andre kunnskaps- og datakilder. Vi håper at denne rapporten vil gi et tydelig bilde av oppvekstsituasjonen for ungdom og av de lokale helseutfordringer knyttet til ungdom, slik at treffsikre tiltak kan forankres i planprosessen. For å konkretisere hvilke indikatorer som kan si noe om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, har vi tatt utgangspunkt i forskjellige veiledere utgitt av direktoratene Veiledere For å bistå kommunene og det kommunale tjenesteapparat i deres folkehelsearbeid, utarbeides og utgis det veiledere ved de forskjellige direktorater og departementer. Eksempelvis har helsedirektoratet (2010) i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder, Fra bekymring til handling, som sette fokus på hva som kan gi grunn til bekymring for utvikling av et rusrelatert problem, og hvordan en lettere kan gå fra bekymring til handling. Videre har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utgitt en veileder ved navnet Det magiske øyeblikket, som retter seg til instanser og tjenester for å bidra til at flere iverksetter arbeidsformer og tilbud som gjør det lettere å komme i kontakt med ungdom som opplever utfordringer og som sliter med å mester hverdagslivet, og som derfor trenger ekstra oppfølging og hjelp. 10

11 Forebygging og tidlig intervensjonsarbeid på rusområdet og på området for kriminalitet, psykisk lidelse og atferdsvansker, har mange fellestrekk og er delvis overlappende, spesielt der barn og ungdom er målgruppe. Av denne grunn anbefaler direktoratene at de kommunale innsatser i forhold til barn og unge ses i en sammenheng. Veilederen Det magiske øyeblikket tar utgangspunkt i de samme risiko- og beskyttelsesfaktorer som veilederen Fra bekymring til handling (Helsedirektoratet, 2010). De faktorer som de nevnte veiledere løfter frem som (folke)helsefremmende eller hemmende, er forhold som er kartlagt gjennom bruk av Ungdata, og vil bli presentert i denne rapporten. Ungdata-undersøkelsen i Randaberg kommune vil derfor gi en god oversikt over ungdomskoleelevene og deres levekår. Oppsummert kan man si at loven gir rammene og veilederne gir innhold. Rapporten er ment å gi et oversiktsbilde over omfang av noen av de forhold og faktorer som er vesentlige for godt folkehelsearbeid rettet mot ungdom i alder år Oppbygning av rapporten I første del av rapporten vil fokuset være på forhold ved, og ressurser i de unges hverdagsliv, som er viktige forutsetningene for å oppnå en god folkehelse. Tema som dekkes vil være: ungdommens forhold til foreldre og venner, hva som gir status blant jevnaldrende, skoletrivsel og tilfredshet, deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, omfang av fysisk aktivitet, deltakelse i lag og foreninger, bruk av forskjellige typer medier, samt matvaner. Andre del av rapporten vil fokusere på risikofaktorer og hvordan enkelte handlinger er relatert til andre kjennetegn ved ungdommen, som igjen kan gi indikasjon på økt utsatthet/sårbarhet for problemutvikling. Tema som dekkes vil være atferdsproblematikk, normbrudd og kriminalitet, vold, mental helse samt bruk av rusmidler og tobakk. De faktorer og elementer som presenteres i denne rapporten, er et utvalg av spørsmål fra Ungdata-undersøkelsen. Om man ønsker å se svarfordelingene på alle spørsmålene fra undersøkelsen, finnes de som vedlegg 2 og 3, hvor resultatene fra henholdsvis ungdomsskolen og videregående er presentert. DEL Ungdoms oppvekstvilkår og hverdagsliv Levekår kan defineres som individets ressurser og deres evner til å omsette disse i overensstemmelse med sine ønsker og behov (Frønes, Ivar & H. Strømme, 2010). Det som er viktig å legge merke til her er skille mellom individets evner på den ene siden, og ressurser i ungdommens omgivelse på den andre. Dette er to forskjellige dimensjoner eller nivåer ved et individs levekår. Gjennom en ungdomsundersøkelse fanger man opp og måler ressurser i ungdommenes omgivelser, både materielle og relasjonelle. Ungdommens evne til å ta i bruk disse ressursene er vanskeligere å måle. En kartlegging som Ungdata vil i større grad fange konsekvensene av hvordan ungdom forvalter og bruker ressurser i sine omgivelser. 11

12 I veilederen Fra bekymring til handling (Helsedir., 2010), defineres beskyttende faktorer som en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling. Det fremheves at beskyttelses- og risikofaktorer finnes på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå (Helsedirektoratet 2010: 21). Videre er det slik at en og samme faktor kan være både beskyttende hvis den faller positivt ut eller utgjøre en risiko hvis ikke, som for eksempel rikdom/fattigdom, trygt bomiljø/bomiljø med høy toleranse for rusmisbruk og kriminalitet, tillitt/mistillit i foreldrerelasjonen, for å nevne noen. Faktorene refererer til både evner hos individet og ressurser i omgivelsene. I det kommende skal vi i all hovedsak se på faktorer på gruppe og individnivå. 2.1 Forelder og venner Familie og venner er svært betydningsfulle i oppveksten og i ungdomsårene. Den nære familien er med på å sette rammer rundt oppvekst og modning gjennom å gi omsorg, stimulering, sosialisering, læring og trygghet. Familiesituasjon og oppdragelsesstil viser seg å ha betydning for barn og unges utvikling og samfunnstilpassning og fungering. Vennerelasjoner får etter hvert større betydning, og utgjør en viktig ressurs i ungdomstiden. Relasjon til jevnaldrende er også viktig i forhold til utvikling av sosial kompetanse, inkludering og identitetsdannelse. Gjennom ungdomstiden bygges det sosiale nettverket som kan være avgjørende for senere valg og erfaringer (www.ungdata.no). I Ungdata-spørreskjemaet er det flere spørsmål som fanger dimensjoner ved disse forhold. Vi starter med ungdoms forhold til deres foreldre Foreldre I spørreskjemaet har vi spurt ungdommene om deres forhold til foreldrene. Forholdet ungdommene har til sine foreldre er viktige indikatorer for gode oppvekstvilkår. Ungdommene blir bedt om å ta stilling til hvor fornøyd eller misfornøyd de er med ulike sider ved livet sitt, hvor foreldrene dine er en av flere dimensjoner. Svaralternativene spenner fra svært misfornøyd, litt misfornøyd, verken fornøyd eller misfornøyd, litt fornøyd og svært fornøyd. Resultatet for henholdsvis ungdomsskolen og vgs gjengis i tabell 2.0 og 2.1. Tabell 2.0: Svarfrekvens for tilfredshet med foreldre, ungdomsskole. Prosent N Prosent Svært misfornøyd 9 Litt misfornøyd 7 Verken fornøyd eller misfornøyd 7 Litt fornøyd 14 Svært fornøyd 63 Total Tabell 2.1: Svarfrekvens for tilfredshet med foreldre, vgs. Prosent N Prosent Svært misfornøyd 9 Litt misfornøyd 7 Verken fornøyd eller misfornøyd 9 Litt fornøyd 18 Svært fornøyd 59 Total

13 På spørsmål om hvor fornøyd ungdommene er med sine foreldre svarer 77 prosent at de er litt fornøyd eller svært fornøyd med sine foreldre/foresatte. 7 prosent er litt misfornøyd og 9 prosent er svært misfornøyd. I forhold til foreldre har vi videre sett på forskjellige dimensjoner som tillitsforhold, involvering og foreldres kjennskap til barnas venner og deres familie. Graf 2.0 viser svarfordelingen blant de som krysser av for passer svært godt og passer ganske godt for de forskjellige påstandene, for ungdomsskolen og vgs. Svarene fra Randaberg skiller seg ikke ut i forhold til rogalandssnittet. Graf 2.0: Svarandelen som mener at påstandene om foreldreinvolvering og tillit passer svært eller ganske godt etter skolenivå. Prosent I veilederen Fra bekymring til handling kan vi lese [ ] faktorer som beskytter mot skjevutvikling er godt samspill mellom foreldre og barn, og stabile voksenpersoner som engasjere seg i barnas oppvekst ved å sikre stimulering og varme (Helsedirektoratet, 2010: 19). Spørsmålene som er stilt i undersøkelsen fanger dimensjoner ved disse faktorene, og grafen over fremstiller omfanget av ungdommer som kan sies å ha gode familieforhold, hvilket er med på å fremme deres helse og livsutfoldelse. At ungdommene rapporterer at de har foreldre de stoler på, og at foreldre vet hvor de er og hvem de er sammen med, tyder på stor grad av foreldreinvolvering og at foreldre er en viktig støtte for ungdommene i ungdomsårene. Ved nærmere analyser finner vi at enkelte av disse spørsmålene viser en signifikant forskjell på kjønn og klassetrinn. Svarfordelingen på spørsmålene Foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med på fritida og Mine foreldre kjenner foreldre til mine venner viser signifikante klasseforskjeller. Etter hvert som elevene kommer opp i klassetrinn er det flere som krysser av for at det passer ganske dårlig eller svart dårlig for de nevnte påstandene (analyse ikke vist). En rimelig forklaring på dette observerte resultatet er at ungdommen blir mer selvstendige i valg av venner, og at deres nettverk utvides og endres ettersom de blir eldre. Spørsmålet Foreldrene mine 13

14 pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritiden svarer jenter og gutter på ungdomsskolen signifikant forskjellig. Det er flere gutter enn jenter som oppgir at påstanden passer ganske dårlig eller passer svært dårlig, med henholdsvis 11 prosent mot 5 prosent. Det å ha rimelig grenser for hva som er lov og ikke, antas videre å ha en beskyttende effekt (Helsedirektoratet, 2010: s. 19). Vi har spurt ungdommene om regler i hjemmet Hjemmeregler I forhold til hjemmeregler har vi bedt ungdommene om å svare på spørsmål om regler for innetider og regel for bruk av alkohol. Tabell 2.2 viser svarfordelingen på spørsmål om innetider fordelt på kjønn og klasse. Tabell 2.2: Regler for innetider fordelt på kjønn(**) og klasse(**). Prosent Vgs Alle Klasse Klasse Klasse Gutt Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil Noen ganger avtaler, andre ganger kommer jeg hjem når jeg vil Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem Jente Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil Noen ganger avtaler, andre ganger kommer jeg hjem når jeg vil Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem N På spørsmål om innetider, viser resultatet at flertallet både på ungdomsskolenivå og vgs, noen ganger har avtalte tider de må komme hjem og andre ganger ikke, med henholdsvis 54 og 55 prosent. Som vist i tabellen, finner vi at flere gutter enn jenter rapporterer at de kan komme hjem når de selv ønsker det. Her finner vi at forskjellen på kjønn er signifikant, samt at vi ser at det å komme hjem når de selv vil, øker noe med alder, og at denne økningen er større for guttene. Oppsummert kan vi gjerne si at guttene ser ut til å ha åpnere grenser for innetider sammenliknet med jentene. Funn fra ungdomsundersøkelsene i 2006 vise tilnærmet lik prosentfordeling på samme spørsmål. Det tyder på at regler for innetider har holdt seg rimelig stabilt over tid. At Norge har 18 års aldersgrense for bruk av alkohol, gjør det interessant å stille ungdom spørsmål ved hvilke regler de har hjemme for denne bruken. Vi vet at det er utbredt å gjøre seg sine første erfaringer med bruk av alkohol, allerede i års alderen (SIRUS/RusStat) 2, og at det er en sammenheng mellom regler hjemme og debutalder. Graf 2.1 viser svarfordelingen på spørsmålet om foreldrene gir lov å drikke alkohol etter klassetrinn

15 Graf 2.1: Svarandel på hjemmeregel for bruk av alkohol etter klassetrinn(**). Prosent. (N=596) Som grafen viser har det store flertallet ikke lov å bruk alkohol av foreldrene, hvor totalt 83 prosent av ungdomsskoleelevene og 50 prosent av elevene ved vgs krysser av for nei på spørsmålet om hjemmeregel for bruk av alkohol. Forskjellen på svaratferden sett på klassetrinn er signifikant, og viser at det er færre som har denne reglen på vgs og på 10. trinn sammenliknet med 8. trinn. I 8. klasse svarer 93 prosent av elevene nei, i 9. klasse 80 prosent, i 10. klasse 75 prosent og 50 prosent på vgs. Det er interessant å merke seg at usikkerheten på regelen for bruk av alkohol øker med alder/klassetrinn. At det i gjennomsnitt blant alle ungdomsskoleelevene er 17 prosent som ikke vet om de har lov å drikke alkohol av foreldrene kan forklares ut fra flere antagelser. Det er rimelig å tenke seg at for de yngste har det aldri vært aktuelt å drikke, og at de dermed ikke vet hvilke regler de har hjemme for dette. For de eldre elevene kan det dreie seg om en reel usikkerhet om hva foreldre vil tillate, ettersom det ikke er uvanlig å gjøre seg noen erfaringer med alkohol på høyere klassetinn. Andelen som oppgir at de har lov å drikke alkohol av foreldrene er for alle 10 prosent. Som forventet finner flere som krysser av for dette på vgs med 25 prosent, i 10. klasse med 5 prosent og i 8. klasse med 1 prosent. Videre finner vi også signifikant forskjell på hvordan guttene og jentene svarer på dette spørsmålet. Det er 13 prosent blant guttene som mener de har lov å drikke alkohol av foreldrene, mot 5 prosent av jentene som oppgir det samme (analysen ikke vist) Venner Det å ha nære venner som man kan stole på anses som viktig i ungdomstiden. Tenårene er også en tid hvor man i større grad etablerer sosiale nettverk og stabile relasjoner til jevnaldrende utenfor familien. Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende, er viktig for både for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. Ungdommene er derfor spurt om både grad av nærhet og organisering av vennesamvær. På spørsmålet som fanger grad av nærhet, skulle ungdommen svare på spørsmålet Har du minst en venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig?. Svaralternativene til dette spørsmålet var Ja, helt sikkert, Ja, det tror jeg, Det vet jeg 15

16 ikke og Har ingen jeg ville kalle venner nå for tiden. Graf 2.2 presentere svarfordeling på dette spørsmålet for ungdomsskoletrinnet fordelt på kjønn. Graf 2.2: Svarfordeling på ungdomsskole for spørsmål om vennenærvær fordelt på kjønn. Prosent (N=403) Resultatene viser at totalt 88 prosent svarer at de helt sikkert eller nokså sikkert har minst en venn de kan stole fullstendig på og kan betro seg til om alt mulig. På dette spørsmålet er forskjellen i svaratferden til jentene og guttene signifikant. Vi ser av grafen at flere jenter enn gutter er helt sikker på at de har et slikt venneforhold, med henholdsvis 72 prosent mot 53 prosent. 29 prosent av guttene oppgir at de tror de har et slikt venneforhold, mens 21 prosent av jentene oppgir det samme. >1 prosent oppgir at de ikke har noen de vil kalle venner for tiden. For elevene videregående finner vi en svarandel på 91 prosent som svarer at de helt sikkert eller nokså sikkert har minst en venn de kan stole fullstendig på og kan betro seg til om alt mulig. Videre analyse vise at det er noen færre blant elevene i ungdomsskolen i Randaberg sammenliknet med ungdomsskoleelevene i rogalandssnittet som opplyser at de har et slikt vennskap, henholdsvis 88 mot 91 prosent. På spørsmålet om hvor fornøyd ungdommene er med sine venner, finner vi at 83 prosent svarer at de er litt fornøyd eller svært fornøyd med sine venner. Dette gjelder for både guttene og jentene og for begge skolenivåene (ungdomsskole og vgs)(analysene ikke vist). Under presenteres svarfordelingen på spørsmålet som fanger organisering av vennesamvær. Graf 2.3 viser svarfordelingen på dette spørsmålet. 16

17 Graf 2.3: Svarfordeling på spørsmål om organisering av vennesamvær fordelt på skolenivå. Prosent (N=598) På spørsmål om organiseringen av vennesamvær, svarer flest, 52 prosent for ungdomsskolen og 54 prosent for vgs, at de er en vennegjeng som holder sammen. 14 prosent fra ungdomsskolen og 18 prosent for vgs opplyser at de er en eller to faste, 21 prosent fra ungdomsskolen og 15 prosent fra vgs krysser av for å være sammen med en eller to faste som ofte er med i en gruppe andre ungdommer. 11 prosent for begge skolenivå opplyser at det er nokså tilfeldig hvem de er sammen med, og bare 2 prosent fra ungdomsskolen og 3 prosent fra vgs svarere at de ikke så ofte er sammen med jevnaldrende. Vi har også spurt om hva som gir status blant jevnaldrende. I spørreskjemaet er det listet opp et utvalg handlinger og egenskaper. Ungdommene ble bedt om å svare på om de mente disse virket positivt eller negativt inn på statusen i vennemiljøet. Svaralternativene var øker statusen mye, øker statusen litt, har ingen betydning, minker statusen litt, minker statusen mye. Graf 2.4 gir en fremstilling av andelen som mener de ulike egenskapene øker status litt eller øker status mye fordelt på kjønn. 17

18 Graf 2.4: Handlinger/egenskaper som øker status litt eller mye i vennemiljø fordelt på kjønn. Prosent Som grafen viser, ser vi at det å være til å stole på har absolutt størst betydning for status blant jevnaldrende, noe viktigere for jentene med 96 prosent enn gutter med 88 prosent. Deretter kommer det å være flink i idrett og å ha et bra utseende, som begge får lik skår, dog gir det å være flink i idrett mer status blant guttene enn blant jentene. Handlinger som det å røyke sigaretter og hasj, samt det å drikke seg full har minst betydning for å øke status litt eller øke status mye. Sammenliknet med rogalandssnittet, finner vi at signifikant (**) færre blant randabergungdommene mener at det å drikke seg full og det å røyke hasj øker status litt eller øker status mye blant jevnaldrende. Forskjellen er henholdsvis 10 prosent av rogalandssnittet mot 8 prosent av ungdommene i Randaberg kommune, oppgir at det å drikke seg full gir status, og 5 mot 2 prosent oppgir at det å røyke hasj gir status. Videre analyse viser at for enkelte av disse handlingene/egenskapene endrer holdningene seg over tid. Det vil si at holdningene ser ut til endre seg etter hvert som ungdommen blir eldre. Graf 2.5 gir en oversikt over dette endringsmønsteret i svaratferd. 18

19 Graf 2.5: Andelen som mener at ulike handlinger/egenskaper har ingen betydning for status i vennemiljøet, sett på klasse(**) Graf 2.5 viser at enkelt handlinger/egenskaper får mindre betydning for status for ungdom på 10. trinn og vgs. Spesielt markant viser dette seg i forhold til handlinger som det å drikke seg full, det å røyke sigaretter, og å røyke hasj. En rimelig forklaring på dette er at flere har gjort seg erfaringer med å prøve alkohol og tobakk, som førere til en mer tolerant holdning overfor disse handlingene. Vi ser også at egenskaper som det å være flink i idrett får mindre betydning i forhold til status når ungdommene blir eldre. I forhold til rusmidler og tobakk finner vi en gradvis økende forskjellen fra 8. til 10. trinn, mens forskjellen mellom 10. og vgs er mindre. Hva vi finner er at signifikant flere i vgs sammenliknet med 8. klasse, 45 prosent mot 35 prosent, som krysser av for at det å være god i idrett ikke har betydning for å få status i vennemiljøet. På 8. trinn rapporterer 19 prosent at det å drikke seg full ikke har betydning for status i vennemiljøet, mot 59 prosent på vgs. Tilsvarende finner vi i forhold til det å røyke sigaretter, 15 prosent på 8. trinn, mot 63 prosent på vgs, til det å røyke hasj finner vi 10 prosent på 8. trinn mot 32 prosent på vgs. Sammenlikner vi resultatene fra Randaberg med rogalandssnittet, finner vi at forskjellen på svaratferden på spørsmålet om det å røyke hasj og det å drikke seg full er viktig for å få status i vennemiljø, er på signifikant nivå for ungdomsskoleelevene. Det vil altså si at det er en tendens til at noen færre ungdomsskoleelever i Randaberg kommune mener at å røyke hasj øker status litt eller mye i vennemiljøet, sammenliknet med ungdomsskoleelevene i rogalandssnittet, med henholdsvis 2 prosent mot 5 prosent. For det å drikke seg full finner vi en tendens til at noen færre ungdomsskoleelever i Randaberg kommune mener dette øker status litt eller mye i vennemiljøet, sammenliknet med ungdomsskoleelevene i rogalandssnittet, med henholdsvis 8 prosent mot 13 prosent (analysen ikke vist). 2.2 Trivsel og tilfredshet Det store flertallet av ungdomsskoleelevene i Randaberg kommune viser altså at de har et godt forhold til sine foreldre og venner. I denne kartleggingen ble ungdommene også 19

20 bedt om å svare på hvor fornøyde de er med lokalmiljøet der de bor, skolen, helsa, utseende og det norske samfunn. Grafen 2.6 fremstiller andelen som har krysset av for at de er litt fornøyd eller svært fornøyd etter kjønn. Graf 2.6: De som er litt fornøyd eller svært fornøyd med ulike aspekter av livet, etter kjønn Her viser resultatene et noe mer varierende bilde, men vi finner allikevel, på alle med unntak av en, av de nevnte dimensjonene en svarandel på kategoriene litt fornøyd eller svært fornøyd, på over 50 prosent, og generelt ser vi at guttene er mer fornøyd enn jentene. I forhold til helse og utseende er guttene signifikant mer fornøyd enn jentene. På de øvrige variablene er ikke kjønnsforskjellene signifikante, men guttene ser allikevel ut til å være mer fornøyd også på disse dimensjonene. Nærmer analyse viser også en stor innbyrdes sammenheng mellom de forskjellige dimensjonene. Det vil si at er man fornøyd med det ene, er det stor statistisk sjanse for at man er fornøyd med de andre dimensjonene også (analysen ikke vist). For å se svarandel på dette spørsmålet for henholdsvis ungdomsskoletrinn og vgs separat, henvises til vedlegg 1 og Skole Skolen er en av de viktigste arena i barn og unges oppvekts (les mer på Av den grunn har vi blant annet bedt ungdommene om å svare på hvordan de trives i skolen. Tabell 2.3 viser svarfrekvensen på spørsmål om skoletrivsel fordelt på skolenivå. Tabell 2.3: Skoletrivsel fordelt på skolenivå. Prosent. (N=596) Ungdomsskole vgs Alle Nei, svært dårlig Nei, nokså dårlig Ja, nokså godt Ja, svært godt Som viset i tabellen over, oppgir 93 prosent blant ungdomsskoleeleven og 94 prosent blant elever ved vgs, at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Henholdsvis 33 prosent og 32 prosent oppgir at de trives svært godt. Forskjellene mellom 20

21 svaratferden på kjønn er ikke signifikant, men jentene rapporterer i større grad at de trives svært godt på skolen, og gutter rapporterer i større grad mistrivsel. Totalt sett opplyser 7 prosent at de trives nokså dårlig eller svært dårlig, 8 prosent av guttene og 5 prosent av jentene svarer dette. Videre har vi undersøkt om ungdommene alt i alt er fornøyd med karakterene de fikk ved siste semester. Graf 2.7 viser svarfordeling på spørsmål om karaktertilfredshet sett på klasse. Graf 2.7: Andelen som alt i alt er fornøyd med de karakterene de fikk, etter klasse(**)(n=598). Prosent Til dette svarer totalt 60 prosent at de er passe fornøyd, og 16 prosent svarer at de er svært fornøyd. 24 prosent er ikke fornøyd, altså ser vi at hovedvekten av elevene er passe fornøyd med sine karakterer. Forskjellen på svaratferden mellom guttene og jentene er ubetydelige, men vi finner signifikante forskjeller på klassenivå. Det viser seg en generell tendens til at elevenes missnøye øker med klassetrinn. 14 prosent av elevene på 8.trinn oppgir at ikke er fornøyd med karakterene, 37 prosent av elevene i vgs svarer det samme. For svaralternativet svært fornøyd finner vi henholdsvis 21 og 22 prosent blant 8. og 10. klasse. 12 prosent blant vgs oppgir at de er svært fornøyd med karakterene. I den gruppen som krysser av for ikke fornøyd, finner vi at 36 prosent blant disse er fra vgs. Vi kan stille spørsmål til om karaktertilfredshet samvarierer med skoletrivsel. Graf 2.8 viser sammenhengen mellom karaktertilfredshet og skoletrivsel. 21

22 Graf 2.8: Karaktertilfredshet sett i forhold til trivsel på skolen (**) (N=597) Analyse viser en systematisk sammenheng mellom karaktertilfredshet og skoletrivsel. Det betyr at det er en tendens til at høy skoletrivsel også innebærer høy karaktertilfredshet. Resultatene viser at blant de som krysser av for ikke fornøyd på spørsmål om karaktertilfredshet, oppgir 1 prosent at de trives svært dårlig på skolen, 12 prosent trives nokså dårlig, 67 prosent trives nokså godt, og 20 prosent trives svært godt. Blant de elevene som krysser av for passe fornøyd på spørsmål om karaktertilfredshet, oppgir 3 prosent at de trives svært dårlig på skolen, 3 prosent trives nokså dårlig, 60 prosent trives nokså godt, og 34 prosent trives svært godt. Blant de elevene som krysser av for svært fornøyd på spørsmål om karaktertilfredshet, oppgir 1 prosent at de trives svært dårlig på skolen, 2 prosent trives nokså dårlig, 49 prosent trives nokså godt, og 47 prosent trives svært godt. Det viktig å merke seg at blant de som krysser av for ikke fornøyd på spørsmål om karaktertilfredshet, oppgir 87 present at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Dette gjenspiler et norsk fenomen, hvor komparativ internasjonal forskning viser at skoletrivselen er høy uavhengig av skoleprestasjonene (Frønes, I & H. Strømme, 2010). Omformulert for resultatene i denne kartleggingen er det slik at blant de 24 prosentene som ikke er fornøyd med sine karakterer, trives flertallet allikevel nokså godt på skolen. For å utdype den statistiske sammenhengen mellom skoletrivsel og karaktertilfredshet, er det rimelig at mestringsopplevelsen knyttet til det å få gode karakterer, har betydning for trivsel. Samfunnets økende prestasjonskrav gjøre seg gjeldende i skolen på lik linje med samfunnet for øvrig. Det å prestere gjennom å få gode karakterer i de forskjellige fag, har i kunnskapssamfunnet stor sosial verdi, foruten å ha betydning for videre utdanningsløp (Frønes, I & H. Strømme, 2010). Det er ikke urimelig å anta at dette virker inne på grad av trivsel og selvfølelse. Når det er sagt, viser det seg også at en rekke andre forhold virker inn på skolehverdagen, og som skaper trivsel eller mistrivsel. Utdyping innenfor dette tema kan eventuelt hentes ut fra bl.a. skolenes brukerundersøkelser. En annen side ved skolehverdagen som er interessant å vite noe om, er hvorvidt ungdommen selv tilskriver det å være flink på skolen status. Som vist i kapittel fikk ungdommene listet opp en rekke handlinger eller egenskaper, og ble bedt om å svare på 22

23 om de mente disse virket positivt eller negativt inn på statusen i vennemiljøet. En av de opplistede egenskapene er det å være god på skolen. Graf 2.9 vise svarfordelingen på status ved det å være god på skolen, fordelt på klasse. Graf 2.9: Status knyttet til det å være god på skolen (N=593) Den største andelen, 50 prosent på ungdomsskolen og 54 prosent på vgs, svarer at det å være god på skolen ikke har betydning for status i vennemiljøet. Deretter oppgir 29 prosent på ungdomsskolen og 32 prosent på vgs at det å være god på skolen øker statusen litt, og 16 prosent på ungdomsskolen og 12 prosent på vgs mener at det øker statusen mye. Totalt oppgir 4 prosent at det å være god på skolen minker status i vennemiljøet litt eller mye. Oppsummert viser resultatene fra denne undersøkelsen at de aller fleste trives godt eller svært godt på skolen. Flertallet er passe fornøyd med karakterene de får, men det er også en relativt stor andel som ikke er fornøyd med karakterene. Videre viser kartleggingen at det å være god på skolen har ingen betydning for status gjelder for halvparten av ungdommene, og tilnærmet den andre halvpart mener at det å være god på skolen gir øket status i vennemiljøet. Betydningen av det å være god på skolen i forhold til status, synker noe ettersom elevene blir eldre, men denne forskjellen er ikke signifikant (analyse ikke vist). Også i en rekke andre undersøkelser på skoletrivsel blant norske ungdommer, viser resultatene at flertallet av norske ungdommer trives godt på skolen. I del 2 vil vi se nærmere på omfang av mistrivsel i skolen, og sammenhengen mellom det og enkelte andre indikatorer. 2.3 Fritidsaktiviteter og tidsbruk På temasidene miljø og helse på helsedirektoratets hjemmeside (www.helsedirektoratet.no/miljo_helse/), kan man lese om sosiale påvirkningsfaktorer, samt laste opp dokumenter som omhandler temaet. På denne siden fremheves det at et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse, hvor mulighet for deltakelse 23

24 i kultur-, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som påvirker helsen (Ibid). Et mangfoldig tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter inngår som en del av levekårene, og utgjør sosiale arenaer hvor barn og unge kan omsette sine ressurser til utviklingsmuligheter. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad, og ulikt i forskjellige faser i livet. I følgende avsnitt presenteres Randabergungdommenes deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, samt deres bruk av tid på utvalgte aktiviteter Organiserte fritidsaktiviteter Organiserte fritidsaktiviteter er svært utbredt i Norge, og bygger på lange tradisjoner. Å være med i en eller flere organiserte fritidstilbud anses som en viktig del av barn og ungdommenes levekår. Det blir likevel diskutert innenfor forskjellige forskningsmiljøer om barn og ungdoms oppvekstvilkår er gjennomorganisert og institusjonalisert. Gjennom barnehage, fritidsordninger, skole, og organiserte fritidsaktiviteter er oppveksten strukturert og organisert innenfor bestemte rammer, både tidsmessig og i forhold til hva som foregår innen for de forskjellige arenaene. Det er av stor interesse for kommunene å vite noe om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, da kommunene ofte er tilretteleggere for denne formen for aktivitet, og skal sørge for at det er et tilbud til alle. Det er også viktig å kunne vite noe om hvordan deltakelse i de forskjellige aktivitetene endrer seg over tid. Ved denne kartleggingen var vi interessert i å måle den totale deltakelse i en eller annen form for organisert fritid. Vi spurte derfor ungdommene om de er, eller har vært med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter fylte 10 år. Graf 2.10 viser svarfordelingen på dette spørsmålet etter klassetrinn. Graf 2.10: Svarandel på spørsmål om organisasjonsdeltakelse fordelt på klassetrinn(**)(n=579) Resultatene viser at det er totalt 63 prosent på ungdomsskolenivå og 43 prosent på vgs som rapporterer at de er med i en organisasjon, klubb, lag eller forening, 25 prosent på ungdomsskolenivå og 43 prosent på vgs er ikke med i noen, men har vært med før, og 12 prosent på ungdomsskolenivå og 14 prosent på vgs rapporterer at de aldri har vært med etter fylte 10 år. Som grafen viser øker frafallet med alder, spesielt i overgangen til vgs. 24

25 Blant elevene på 8. trinn svarer 65 prosent at de er med i en organisasjon, klubb, lag eller forening. Blant elever på 9. trinn er 69 prosent med, blant elever på 10. trinn er 55 prosent med, og blant elever ved vgs er deltakelsen sunket til 43 prosent. For å få noe mer detaljert kunnskap om hvilke typer av organisasjoner ungdommen er med i, samt hyppighet for deltakelse, ble de bedt om å krysse av for hvor mange ganger siste måned de har vært med på aktiviteter, møter, eller øvelser i forskjellige organisasjoner, klubber eller lag. Graf 2.11 fremstiller svarfordelingen for deltakelse en gang i måneden eller mer. Graf 2.11: Deltakelse i organisasjoner en gang eller mer siste måneden etter klasse (N=603) Idrettslag er den vanligste organisasjonstypen, med deltakelse en gang i måneden eller mer på totalt 61 prosent på ungdomsskoletrinnet og 46 prosent på vgs. Hyppigst deltakelse finner man på 8. tinn, deretter viser resultatene økende frafall med stigende klassetrinn. Videre finner vi religiøs forening med en totalt på 31 prosent på ungdomsskoletrinnet og 13 prosent på vgs. Etter det har vi fritidsklubb/ungdomshus med på totalt 27 prosent på ungdomsskoletrinnet og 19 prosent på vgs. Disse forskjellene er på signifikant nivå. Sett i forhold til rogalandssnittet for ungdomskolen sammenliknet ungdomskolene i Randaberg, skiller randabergungdommene seg ut med lavere deltakelse på fritidsklubb/ungdomshus, hvor 73 prosent av randabergungdommene svarer ingen ganger på spørsmål om deltakelse, mot 55 prosent i rogalandssnittet som svarer det samme. Fra ungdomsundersøkelsen i 2006 var det i spørreskjemaet listet opp både flere, og forskjellige aktivitetsformer sammenliknet med Videre var svaralternativene forskjellig. Dette gjør sammenlikningen vanskelig, og må tas med et forbehold. Et ytterligere forbehold er at i 2006 var det mellom 30 og 40 prosent som ikke krysset av på disse spørsmålene. Dette gjør resultatene usikre. Vi vil allikevel vise til noen forskjeller i svarfrekvensene. I 2006 viste ungdomsundersøkelsen i Randaberg på ungdomsskolenivå, en ukentlig eller oftere deltakelse i idrettslag på totalt 53 prosent, mot 43 prosent i denne kartleggingen. Idretten er den aktiviteten som har størst deltakelse, nå som før, men det er noe lavere deltakelse i Om dette kan forstå kan som en systematisk tendens, en tilfeldighet, 25

RAPPORT 1/2012. Ung i Sola 2010. Styrke og sårbarhet. av Inger Eide Robertson

RAPPORT 1/2012. Ung i Sola 2010. Styrke og sårbarhet. av Inger Eide Robertson RAPPORT 1/2012 Ung i Sola 2010 Styrke og sårbarhet av Inger Eide Robertson Kompetansesenter rus - region vest Stavanger Rogaland A-senter På oppdrag fra Helsedirektoratet 2 Denne rapporten er utgitt av:

Detaljer

RAPPORT 4/2011. Ung i Klepp 2010. Styrke og sårbarhet. av Inger Eide Robertson

RAPPORT 4/2011. Ung i Klepp 2010. Styrke og sårbarhet. av Inger Eide Robertson RAPPORT 4/2011 Ung i Klepp 2010 Styrke og sårbarhet av Inger Eide Robertson Kompetansesenter rus - region vest Stavanger Rogaland A-senter På oppdrag fra Helsedirektoratet ISBN 978-82-997712-7-6 (Trykt)

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

UNGDATA Ungdomsundersøkelse med kommunal/lokal forankring og nasjonal rekkevidde 69

UNGDATA Ungdomsundersøkelse med kommunal/lokal forankring og nasjonal rekkevidde 69 68 UNGDATA Ungdomsundersøkelse med kommunal/lokal forankring og nasjonal rekkevidde 69 Rusfag nr. 1 2011 Av: Inger Eide Robertson, KoRus-Stavanger Ungdata er et standardisert spørreskjemakonsept som tilbys

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Ung i Arendal. En rapport basert på tall fra Ungdata. Cecilie Torvik

Ung i Arendal. En rapport basert på tall fra Ungdata. Cecilie Torvik Ung i Arendal 21 En rapport basert på tall fra Ungdata Cecilie Torvik 1 Forord En takk skal rettes til alle ungdomsskoleelevene som har tatt seg tid til å fylle ut skjemaene, til skolene for å tilrettelegge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør Ungdata v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør Hva er Ungdata? Spørreskjemaundersøkelser Elever på ungdomstrinnet og videregående Elektronisk gjennomføring på skolene tar ca. 45 minutter

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011 Sørum kommune Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Avd. for rusrelatert Psykiatri og Avhengighet, Kompetansesenter rus region øst, Postboks

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

UNGDATA. Presentasjon Østfold 17.01.2013

UNGDATA. Presentasjon Østfold 17.01.2013 UNGDATA Presentasjon Østfold 17.01.2013 HVA ER UNGDATA? Fellesprosjekt mellom NOVA,KS og de regionale kompetansesentrene for rus. Barne- og likestillingsdep, Justisdep og Helse- og omsorgsdep og Helsedirektoratet

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ung i Ringerike 2013 2013

Ung i Ringerike 2013 2013 Ung i Ringerike 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet Ungdata, Knutepunkt Sørlandet 0 0 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks Sentrum 0 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Ung i Audnedal. Audnedal kommune Ung i Audnedal 2013 2013 Audnedal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør)

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Formidling av resultater fra Ungdata

Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Teoretiske modeller Analyse Kommunedata Modell 1 (sortering av data) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Ung i Marnardal 2013 2013

Ung i Marnardal 2013 2013 Ung i Marnardal 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Flekkefjord 2013 2013

Ung i Flekkefjord 2013 2013 Ung i Flekkefjord 2013 2013 Rapporten er utgitt av: Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien www.borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ung i Nome 2013 2013

Ung i Nome 2013 2013 Ung i Nome 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 16 22 Klassetrinn: 8.. klasse Antall: 529 Svarprosent: 76 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ung i Vestfold 2013 INGVILD VARDHEIM TF-rapport nr. 324 2013

Ung i Vestfold 2013 INGVILD VARDHEIM TF-rapport nr. 324 2013 Ung i Vestfold 2013 INGVILD VARDHEIM TF-rapport nr. 324 2013 Tittel: Ung i Vestfold 2013 TF-rapport nr: 324 Forfatter(e): Ingvild Vardheim Dato: 29.10.2013 ISBN: 978-82-7401-637-8 ISSN: 1501-9918 Pris:

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ung i Telemark 2015. Kjersti Norgård Aase Asle Bentsen Geir Møller

Ung i Telemark 2015. Kjersti Norgård Aase Asle Bentsen Geir Møller Ung i Telemark 2015 Kjersti Norgård Aase Asle Bentsen Geir Møller Foto: Studio Vest AS Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse ved folkehelseteamet i Telemark fylkes kommune. Jobber spesielt

Detaljer

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA Ung i Norge 2011 Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011 Anders Bakken, NOVA Bekymringer om ungdommen Frafall i skolen Kriminalitet og mobbing Rus Seksualitet og kropp Ungdomsopprør Nye medier Psykiske

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 027 Saksmappe: 2012/3714-19163/2013 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 04.06.2013 Saksframlegg Resultat av ungdomsundersøkelsen 2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Søgne 2013 2012

Ung i Søgne 2013 2012 Ung i Søgne 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller Ung i Telemark Skolehelsetjenesten 22.10.15 Geir Møller Formålet med skolehelsetjenesten fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader Ungdataundersøkelsen

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer