Rapport universell utforming Gjøvik og Vestre Toten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport universell utforming Gjøvik og Vestre Toten 2006-2008"

Transkript

1 Rapport universell utforming Gjøvik og Vestre Toten

2 Gjøvik og Vestre Toten Pilotkommuner for Universell Utforming - et samfunn for alle Rapport for pilotkommuneprosjektet i Gjøvik og Vestre Toten Forord og innledning Gjøvik og Vestre Toten er 2 av 16 pilotkommuner som har gjort en ekstra innsats for universell utforming i perioden Pilotkommuneprosjektet er knytta til regjeringas handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming som går ut Handlingsplanen består av mange ulike tiltak fra i alt 15 departementer. Det har vært jobbet på mange fronter samtidig; lov og regelverk, transport, bolig og bygg, uteområder, informasjon og IKT, produktutvikling, kompetanseoppbygging, lokal mobilisering mv. Målet med programmet er at alle samfunnsborgere, uavhengig av funksjonsevne, skal ha like muligheter for personlig utvikling og livsutfoldelse gjennom utdanning, arbeid og et aktivt sosialt liv. Gjennom å forme de fysiske omgivelsene slik at de kan brukes av flest mulig uten at det trengs spesielle tilretteleggingstiltak, kan vi få til et samfunn der flere kan greie seg sjøl lenger. I det ligger det en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst dersom vi lykkes. Handlingsplanen ble vedtatt i 2004 og ble satt i verk i fra Regjeringa er i gang med å få på plass en ny handlingsplan fra og med 2009 som vil ha 3 5 år varighet. Denne planperioden vil ha som siktemål å spre kunnskapen og erfaringene fra den første handlingsplanen til alle kommuner og flere deler av samfunnet. I den nye planen er de 16 pilotkommunene invitert til å delta som ressurskommuner. Politisk grunnlag og organisering av arbeidet Begge kommunene vedtok i 2005 å søke om å bli pilotkommuner. Felles prosjektleder ble tilsatt i september Kommunene la i sin søknad vekt på at de ønsker å møte eldrebølgen ved å stimulere til bygging av universelt utformete boliger, man ønsker å være foregangskommuner og bruke våre erfaringer til å formidle kunnskap videre til nabokommuner og Oppland fylkeskommune. Kommuneplanen er prioritert for å forankre universell utforming i egen organisasjon og som virkemiddel for å få det gjennomført. Det er lagt opp til bred medvirkning fra bl.a. frivillige lag og foreninger, Høgskolen i Gjøvik (HIG), Oppland fylkeskommune, regionrådet for Gjøvikregionen, Statens vegvesen, Jernbaneverket, NSB anbud, handelsnæringa, byggebransjen og rådene for funksjonshemmede i de to kommunene. Kunnskap i form av kurs, møter, samlinger og ikke minst gjennom eksemplets makt er vektlagt. 2

3 Hvorfor ble vi med på dette? Tjuvstartet Alt i 2003 ble det gjennomført et motivasjonsseminar på Gjøvik i regi av Handikapforbundet med god deltakelse fra bl.a. Vestre Toten kommune. I 2004 gjennomførte Vestre Toten kommune et liknende seminar for ansatte, politikere, handelsstand, lokale organisasjoner og fylkesnivået. Da invitasjonen til å delta i pilotkommuneprosjektet kom, var erkjennelsen og motivasjonen for å satse på universell utforming allerede på plass hos en del viktige personer og miljøer. Gjøvik trenger universell utforming Gjøvik er en by i vekst, en by der det skjer mye. Ikke minst har utbygging av sentrumsnære lavblokker, bo- og servicesenter for eldre og funksjonshemmede gitt mange brukere av sentrum med litt ekstra behov for god tilgjengelighet. Da muligheten for å delta i pilotkommuneprosjektet dukket opp, var daværende ordfører Tore Hagebakken straks på hugget. Et av de viktigste temaene ble naturlig nok universell utforming i byrommet. Ei universelt utformet gågate står høgt på ønskelista til byjubileet i Planene er på det nærmeste klare. Arbeidet med å få på plass finansieringa som et spleiselag mellom kommune og gårdeiere er i gang. Kostnadene er en utfordring. Men det stor enighet om at Gjøvik sentrum skal utvikles til en attraktiv møteplass og handelssted til glede for alle byens innbyggere og gjester. Derfor ville vi bruke universell utforming som strategi i Vestre Toten En større, kommunal snuoperasjon på tidlig 1990-tallet satte innbyggernes behov i sentrum i mye sterkere grad enn tidligere. Universell utforming dreier seg nettopp om innbyggernes behov, og derfor var det naturlig for oss å ta utfordringa da pilotkommuneprosjektet skulle starte. Prosjektet har bidratt til å utvide vårt fokus fra tilgjengelighet for rullestolbrukere til å finne universelle løsninger som også ivaretar behovet til de med hørsel-, syn- og miljøhemminger i tillegg til bevegelseshemmede, sier rådmann Jan Olav Grønland. Det er bra for den enkelte, for samfunnet og for kommunekassa at folk kan bo i egen bolig lenger og klarer å delta i samfunnet på egenhånd. På den måten kan vi frigjøre penger til omsorgsoppgavene som kommer med eldrebølga, sier ordfører Stein Knutsen, og understreker at Universell utforming dreier seg som regel om enkle løsninger. Det er smart å gjøre ting bare en gang. Det er dyrt med ekstra ombygginger og tilpasninger etterpå. Mye igjen for å være parkommuner Da både Gjøvik og Vestre Toten ønsket å bli pilotkommuner var det naturlig å søke sammen som parkommuner fordi vi er vant til å samarbeide over kommunegrensene. Det ble fort klart at presset på planavdelingene i begge kommuner var såpass stort at det var behov for å leie inn en ekstra ressurs for å kunne drive arbeidet på en mer effektiv måte. Ved å samle ressursene til en felles prosjektleder på 100 % fikk man en stilling som var skjermet for andre oppgaver. En 100 % stilling er mer effektivt en to 50 % stillinger som må dele oppmerksomheten sin på mange oppgaver. Ved å ha felles arrangementer bl.a. for byggebransjen, arbeidsgrupper, samarbeid med 3

4 Høgskolen på Gjøvik og ikke minst ved å titte på hverandre har vi enkelt kunne overføre erfaringer og løsninger mellom kommunene. Spesielt i arbeidet med kommuneplanrevisjonen har dette vært nyttig. Ved å samordne oss over kommunegrensa, står vi også sterkere i møtet med byggebransjen som ellers lett kan bruke argumentet at de slipper dette bryet i nabokommunen. En viktig erfaring er at universell utforming dreier seg mye om kunnskap gjennom å erfare, om holdninger og om forankring både politisk og administrativt. Universell utforming er noe man gjør. Arbeidet med universell utforming krever mye samarbeid på tvers av fag og avgjørelser på høgt nivå. Dette kommer ikke av seg sjøl. Det kreves en ekstra innsats. Vi opplever at vi har hatt mye igjen for samarbeidet, vi har lært mye av hverandre og det frister til videreføring. Vårt ståsted ved oppstart av prosjektet Universell utforming var ikke et begrep som var langt framme i den kommunale bevisstheten da kommunene søkte om å bli pilotkommuner. Vi tenkte på tilgjengelighet for rullestolbrukere, men lite på andre grupper. Forankringa var i praksis knyttet til enkeltpersoner i planavdelingene. Allerede i 2004 deltok planlegger Anne Merethe Andresen i Vestre Toten på kurs om universell utforming ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Deltakelsen ble støttet av Oppland fylkeskommune. Roy Fossum fra planavdelinga på Gjøvik deltok på kurs i regi av Høgskolen på Gjøvik i 2005 (eller 2006?). Deres innsikt og entusiasme bidro sterkt til at tankegangen ble spredd til deler av organisasjonen, og man var godt forberedt da pilotkommuneprosjektet kom i gang. En hovedutfordring fra starten var at universell utforming ikke er et kjent begrep. Begrepet er ikke sjølforklarende. Vi manglet praktisk erfaring. Det kan se ut for at det er langt fra teori til praksis, og det høres dyrt ut. Hva betyr dette hos oss i vår virksomhet? Hvordan kommer man fra et ukjent begrep til at universell utforming er noe man gjør? Kunnskap ble derfor et viktig satsingsområde. En annen sentral utfordring var hvordan vi skulle forplikte hele kommuneorganisasjonen og eksterne utbyggere og samarbeidspartnere til å gjennomføre universell utforming? Det ble tidlig klart at kommuneplanen er det viktigste verktøyet for å få til dette. Kunnskap bygges gjennom å erfare Helt fra starten har det vært viktig å forankre universell utforming som strategi høgt oppe i organisasjonen både administrativt og politisk. Temaet ble tatt opp i ledermøter og i politiske organ. Denne forankringa høgt oppe i organisasjonen har vært viktig. Når rådmannen er engasjert og stiller krav til sine virksomhetsledere om at de skal rapportere på hva de gjør i forhold til universell utforming, blir universell utforming et tema i alle virksomhetsområder. Vi hadde i utgangspunktet tenkt at vi skulle tilby tilpassede kurs til ulike faggrupper som vaktmestere, driftspersonale, byggesaksbehandlere osv. Det viste seg raskt at noen grupper fikk mye kurs og informasjon via sine normale kanaler. Det gjelder bl.a. byggesaksbehandlere, planleggere, fagfolk innen helse og omsorg m.m. Mens det for andre grupper som vaktmestere og andre med praktisk utføreransvar ikke var 4

5 enkelt å finne gode opplegg. Vi endte opp med at den beste måten å lære om universell utforming, var å gjennomføre tiltak. Tidlig eksempelprosjekt er viktig. Et av de første prosjektene var Ås kommunelokale i Vestre Toten. Løsningene her var enkle, billige og praktiske og viste tydelig forskjell på tilgjengelighet og universell utforming. Og ikke minst er det et eksempel som er lett å formidle til alle. En slik tidlig suksess var viktig for det videre arbeidet. Det førte til et det politiske miljøet fokuserte på mulighetene og ikke på kostnadene. Vi lærte at det koster lite ekstra å bygge inn universell utforming i våre bygg og anlegg når vi først skal gjøre noe. Et tidlig eksempel: Ås kommunelokale 2005: Oppussing helt nødvendig Planlegger pen rampe 2006: Terrenget hevet Kommunen sitter på mye praktisk kunnskap sjøl. Kommunens egne fagfolk sitter på mye praktisk erfaring om hva som fungerer og hva som ikke fungerer i bygg som ikke er godt tilpasset. Et godt eksempel på en god prosess der denne kunnskapen ble viktig for resultatet er bygging av ny barnehage på Eina. Barnehagepersonalet i de to barnehagene som skulle slås sammen ble tatt aktivt med på råd. Deres fokus på hvor i bygget det er behov for litt ekstra plass, mulighetene for å skylle og vaske utstyr og hjelpemidler, behov for plass til lagring av hjelpemidler, krav til lyddemping, lys, enkelt renhold osv. ble tatt inn og konkretisert. Dermed har man fått en meget arealeffektiv, praktisk og god løsning som ikke koster mer enn barnehager av tilsvarende størrelse uten disse kvalitetene som ble bygd på samme tid. Samtidig har barnehage som virksomhetsområde opparbeidet en betydelig kunnskap om hva universell utforming er. De framstår som gode ambassadører når de stolt viser fram barnehagen til besøkende. Det er hyggelig å registrere at denne erfaringa nå er tatt videre til en barnehage i nabokommunen Østre Toten der mange av løsningene fra vårt prosjekt er bygd inn. Rådet for funksjonshemmede må inn tidlig. Tilsvarende ser vi fra ombygging av biblioteket på Raufoss. Her var rådet for funksjonshemmede veldig aktive i prosessen sammen med representanter for biblioteket. Rådet valgte et av sine medlemmer til å følge prosessen og vedkommende deltok aktivt i prosjekteringsmøter. I en slik ombyggingsprosess vil det hele tida være behov for å avveie ulike faglige, økonomiske og praktiske hensyn mot 5

6 hverandre. De som deltok i dette for første gang, opplevde at kravet til framdrift fører til at beslutninger må tas svært raskt. Det blir dyrt og komplisert å komme inn etter at ting er besluttet. Her fikk vi til mange gode kompromiss mellom motstridende hensyn. Resultatet er blitt et flott demonstrasjonsbibliotek for moderne bibliotekinnredning og universell utforming. Bibliotekpersonalet viser gjerne fram betydningen av universell utforming; at det ikke bare er noe man gjør for de med spesielle behov, men for alle. Besøket har økt vesentlig. Bibliotekpersonalet og hele kultursektoren i kommunen vet nå mye om universell utforming og formidler dette mer enn gjerne videre. Å være høringsinstans betyr at innspillene kommer for sent. Riktige råd på riktig tidspunkt er gode og billige råd for en fattig kommune Kjell Eid leder av rådet for funksjonshemmede i Vestre Toten Rådet for funksjonshemmede sitter på mye kunnskap. Men for å utnytte dette, må de trekkes med tidlig i prosessen. Dersom rådet kommer inn som en type høringsinstans etter at planene i praksis er vedtatt, kan rådet bare påvirke detaljer og deres innspill kan fort bli dyre å imøtekomme. I prosessen med ombygging av biblioteket på Raufoss, ble rådet trukket med helt fra starten og var med å legge føringene. Men like viktig var at representanten fra rådet deltok aktivt i prosjekteringsmøtene. En viktig erfaring fra dette er at slike prosesser går veldig fort, og at man må komme med innspill på riktig tidspunkt. Dette forutsetter at rådet opparbeider en kunnskap om dette, og man er tydelige i sine bestillinger. Men også at man må kunne ta rask stilling til hva som er godt nok i konfliktene mellom faglige avveininger, økonomi og hva som er gjennomførbart rent praktisk. Det er ikke alltid at ideelle løsninger kan få gjennomslag. Men ved å få til løsninger som betyr mye for mange, kan man likevel komme mye nærmere et universelt utformet samfunn. Dele erfaringer I vårt oppdrag som pilotkommuner lå det blant annet å videreformidle våre erfaringer til andre. Vi har brukt relativt mye tid på dette både i form av foredrag og innlegg nasjonalt, på fylkesnivåt eget og andre fylker og lokalt i lag, foreninger, næringsliv, nabokommuner osv. Vi har også brukt media til å få fram våre erfaringer i form av kronikker og mer tradisjonelle oppslag både i aviser, radio og TV. Den måten Mijøverndepartementet har lagt opp pilotkommuneprosjektet med temasamlinger og samlinger for prosjektlederne, har vært svært nyttig. Vi har kunnet bruke av hverandres erfaringer og arbeid. Men også at vi har kunnet løfte enkelte felles tema opp til nasjonalt nivå og bruke tid og ressurser på noen sentrale felles utfordringer. Gjøvik og Vestre Toten deltok aktivt i utarbeiding av heftet om universell utforming i reguleringsbestemmelser og arbeidet med universell utforming i standarder for drift og vedlikehold. Deltakelse i denne typen utredninger gir mye igjen i form av 6

7 kunnskap til egen organisasjon samtidig som vi gjennom dette bidrar til å videreformidle kunnskap til kommuner som ikke har kommet så langt i arbeidet med universell utforming. Gjennombruddet Dersom vi skal peke på et enkelt tiltak som representerer gjennombruddet for universell utforming i våre to kommuner, må det være ombygging av Ås kommunelokale. Det å begynne med et eksisterende bygg med stort ombyggingsbehov, og der løsningene var enkle og billige og praktiske var en nøkkel. På mange måter var det gunstig at planlegging av ombygginga startet før universell utforming kom inn som et sentralt begrep. Vi kunne dermed vise konkret hva som er forskjellen på tilgjengelighet for alle og universell utforming. En viktig lærdom å ta med seg videre er å starte med noen enkle tiltak som kan gjennomføres raskt og billig. Det hadde vært mye vanskeligere å starte med å finne gode løsninger for eksempel ei freda kirke. Lærdommen av en slik prosess kunne fort ha blitt, dette er dyrt, vanskelig og komplisert. Snublesteiner Både i Gjøvik og Vestre Toten har det blitt jobbet med stasjonsområder og skysstasjon. Dette er prosesser som involverer mange parter og mange ulike hensyn står mot hverandre. Planprosessene har derfor vært omfattende og langvarige. I vårt arbeid har vi støtt på noen snublesteiner. Vi har noen prosjekter som står i stampe p.g.a. eksterne aktører som ikke ønsker samme framdrift som oss, sier planlegger Anne Merethe Andresen og legger ikke skjul på at det er Jernbaneverket hun tenker på. Dette er en stor, tung og mangehodet organisasjon å forholde seg til. Det er frustrerende å oppleve at når vi sammen har holdt på med å planlegge universell utforming av våre stasjonsområder over lang tid, dukker det plutselig opp et verneprosjekt hos Jernbaneverket som mener noe helt annet enn hva de har gitt uttrykk for tidligere i prosessen. Når de for et år siden lovte å ta ansvar og videreføre planarbeidet i egen regi, opplever vi nå at det ikke har skjedd noe på et år til tross for flere purringer. Diskusjonen om ny skysstasjon på Gjøvik har pågått lenge. Området ligger klemt mellom jernbaneparken, en verneverdig stasjonsbygning og byggegrensa mot jernbanen. På et tidspunkt på dagen skal det være plass til nesten 30 busser samtidig, uten at dette går ut over kravet til framkommelighet og orienterbarhet. Kunsten blir å finne fram til det gode kompromisset mellom mange motstridende hensyn. Hva kan en legge til rette for av arbeidsplasser og boliger i tilknytning til det viktigste kollektivknutepunktet i hele Gjøvikregionen - i tråd med prinsippene for universell utforming? spør planlegger Roy Fossum, og legger ikke skjul på at han mener at noen av de sentrale aktørene ikke legger vekt på byutvikling i sine innspill. Det er kommunen som har ansvaret for å se ting i sammenheng, og det ikke alltid lett når noen av de viktigste aktørene bare er opptatt av sine særinteresser. De viktigste lærdommene De erfaringene som vi nå har gjennom flere prosjekter, viser at universell utforming som regel dreier seg om god planlegging og gode prosesser. Ved å ta inn universell 7

8 utforming på riktig måte og riktig tidspunkt, er merkostnadene svært begrensa og den samfunnsøkonomiske nytten svært stor. Disse erfaringene har medført at universell utforming har fått en sentral plass i kommuneplanene både i Gjøvik og Vestre Toten. Man våger å stille krav til alle utbyggere i våre kommuner fordi kommunene sjøl har erfart at dette ikke trenger å koste veldig mye ekstra. Man kan spare mye tid og penger ved at man unngår framtidige ombygginger og tilpasninger. Når man skal i gang med å introdusere universell utforming er det noen enkle råd som kan være gode å ta med på vegen. En engasjert rådmann betyr mye for forankring og framdrift i arbeidet med universell utforming Rådmann Jan Olav Grønnlands råd: 1. En ildsjel som skaper begeistring 2. Forankring i politisk og administrativ ledelse 3. Et tidlig og enkelt prosjekt som vise forskjellen på universell utforming og tilgjengelighet 4. Et aktivt råd for funksjonshemmede 5. Systematisk og langsiktig kompetanseoppbygging gjennom handling i praksis Resultat i perioden Kommuneplanarbeidet Arbeidet med kommuneplan, reguleringsbestemmelser m.m. har stått sentralt i arbeidet. Arbeidet med revidering av kommuneplanene har gått parallelt i de to kommunene i 2007 og Gjøvik har vedtatt revidert kommuneplan der universell utforming har fått en sentral plass. Vestre Toten har ikke vedtatt sin plan ennå. Men det har vært tett dialog og forslag til formuleringer er blitt utarbeidet felles. P.g.a. av at kommuneplanene er bygd opp på ulik måte, må de konkrete formuleringene tilpasses den enkelte planen. Det har vært en omfattende prosess på mange nivåer før vi kunne konkludere med hvordan vi best innarbeider universell utforming i våre kommuneplaner: - Felles arbeidsmøte i slutten av januar 2007 i Kongsvinger og Eidskog samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. - Studietur i februar 2007 til Stavanger sammen med Trondheim kommune for å se hvilke erfaringer man har gjort seg der. - Temaet kom til å stå sentralt på pilotkommunesamlinga på Stord i mars Vedtatt å sette i gang et underprosjekt med fokus på universell utforming i reguleringsbestemmelser der vi påtok oss et spesielt ansvar sammen med Ullensaker, Porsgrunn og Klepp. Sekretærfunksjonen er lagt til kommunalteknisk forening. - Temaet var igjen sentralt på samlinga i Tromsø i oktober

9 - Arbeidet med heftet Universell utforming og reguleringsbestemmelser ble sluttført i april 2008 i form av et hefte som er gitt ut av Norsk kommunalteknisk forening. - Parallelt med at arbeidet med heftet pågikk, ble det jobbet med ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny plan- og bygningslov. Plandelen og tilgjengelighetsloven ble vedtatt av Stortinget i juni Mens bygningsdelen vil bli behandlet i Stortinget i Disse lovene ga en god avklaring på en del av spørsmålene som hadde dukket opp i arbeidet med reguleringsbestemmelser. Dette fikk direkte utslag i hvordan vi formulerte bestemmelser og retningslinjer i våre kommuneplaner. Heftet inneholder mange nyttige tips fra pilotkommunene om hvordan universell utforming er innarbeidet i reguleringsbestemmelser. Forslag til reguleringsbestemmelser etter formål Aktiv bruk av rekkefølgekrav Aktiv bruk av utbyggingsavtaler Krav til utomhusplan eller situasjonsplan Gjøvik og Vestre Toten har vært aktivt med i utarbeiding av heftet Begge kommuner har i prosjektperioden vedtatt ei rekke reguleringsplaner både for næring og boligområder der universell utforming er lagt inn som en premiss. Vi ser nå at det bygges vesentlig flere boliger med livsløpstandard. Gjennom aktiv dialog i forhåndskonferanser er kravene konkretisert og flere av disse tiltakene er under utbygging. Etter at ny kommuneplan er vedtatt i Gjøvik er bestemmelsene om universell utforming blitt enda mer konkrete og tydelige. Kunnskap og kunnskapsformidling: Kunnskap og kunnskapsformidling har vært et viktig aktivitetsområde. Det har vært gjennomført mange tiltak. I 2006 ble det et generelt seminar for byggebransjen, planleggere, byggesaksbehandlere, politikere m.fl. på Høgskolen på Gjøvik. Seminaret ble arrangert i samarbeid med HIG, Oppland fylkeskommune og Husbanken (?). Her fikk man en generell innføring i universell utforming og fikk prøve sjøl på høgskolens område. Dette ble fulgt opp med nytt seminar med spesielt fokus på bolig i Målgruppa for dette seminaret ble utvidet til å gjelde Oppland, Hedmark og Romerike og var et samarbeid mellom de fem pilotkommunene Ullensaker, Kongsvinger, Eidskog, Gjøvik og Vestre Toten i tillegg til fylkesmennene og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. Begge seminarene fikk svært god oppslutning fra målgruppene og gode tilbakemeldinger. Gjøvik og Vestre Toten arrangerte i 2008 også et dagsseminar med fokus på hjemmesider og oppbygging med tanke på blinde og svaksynte. Morten Tollefsen fra 9

10 MediaLT kom med generelle råd og gikk gjennom hjemmesidene til de påmeldte kommunene fra Gjøvikregionen, Hadeland, fylkesmannen og fylkeskommunen. Vi hadde også et meget interessant dagsseminar om boligpolitikk på Gjøvik for eldrerådene, råd for funksjonshemmede, andre politikere og interesserte i våre to kommuner. Ivar Brevik fra NIBR trakk opp til en meget god politisk debatt om hvordan boligpolitikken og krav til boliger kan bidra til å løse framtidas omsorgsoppgaver. Fokuset var både på hvilke krav bør vi stille til nybygde boliger? Hva kan vi gjøre med eksisterende boliger? Hva må vi gjøre for å imøtekomme kravet til spesielt tilrettelagte boliger? Debatten som kom i dette møtet fikk direkte innflytelse på forslag til formuleringer i kommuneplanene. Vi gjennomførte en studentkonkurranse i 2007 for studenter på Høgskolen i Gjøvik i samarbeid med Husbanken som et ledd i arbeidet for å gjøre Storgata på Gjøvik mer tilgjengelig. Resultatet fra konkurransen, samt forslag fra landskapsarkitekt, ble formidlet til publikum gjennom et arrangement i juni som ble kalt Blommer i gat`n der barnehagene på Gjøvik tegnet og koste seg i gågata. Gjennom dette fikk vi mye medieoppmerksomhet. Det ble brukt aktivt til å formidle kunnskap til sentrale politikere og publikum om temaet. Vi fikk mange gode innspill og synspunkter fra publikum til planen for gågata. Husbanken støttet tiltaket gjenom kompetansemidler. Husbanken produserte TV-innslag og en DVD til informasjonsbruk i tilknytning til arrangementet som et ledd i deres Road show. På Blommer i gat`n 11.juni 2007 tegnet barnehagebarna på Gjøvik blomster og fikk prøve å være svaksynt på standen til Handikaplaget. Arrangementet satte fokus på universell utforming generelt og på UU i Storgata spesielt. Under arrangementet kom det mange og gode innspill til hvordan Storgata kan bli mer tilgjengelig for alle Omfattende informasjons og motivasjonsaktivitet Som en viktig del av kunnskapsmidlinga har prosjektlederen har holdt mange innlegg om universell utforming både internt og for mange eksterne miljøer: 2007: - planutvalgene i de to kommunene - formannskapene - ledergruppa i Gjøvik kommuneadministrasjon - skoleledermøte i Vestre Toten - planleggersamling på Gjøvik - regionrådet for Gjøvikregionen 10

11 - fylkesmannens ledergruppe - komité 2 i Oppland fylkeskommune (som et ledd i deres arbeid med en strategi for universell utforming) - råd for funksjonshemmede og organisasjoner i Buskerud - Husbanken - Helse og sosialdirektoratet, seminar - Scandic Hotell, Hamar 2008: - Fylkesmannen i Buskerud, seminar - Hørselsforeninga Gjøvik - Pilotkommunesamling Gardermoen og Verdal - Eldrerådet og råd for funksjonshemmede begge kommuner - NAV hjelpemiddelsentralene - Planutvalget - Det norske hageselskapet - Oppland SV - Fylkesrådet for funksjonshemmede i Oppland - Rådet for funksjonshemmede i Søndre Land og Østre Toten - KS Agder, Mandal - Fylkesmannen, seminar Hamar - Norsk kommunalteknisk forening, Lillestrøm - MD; innlegg seminar Drammen - Fylkesmannen/fylkeskommunen i Vest-Agder, seminar - Oslo kommune plan og bygningsetaten I tillegg har rådmannen i Vestre Toten, Jan Olav Grønland, også vært aktiv med innlegg på - Piltokommunesamlinga på Gardemoen - Møte i Miljøvernedepartementet - Møte i KS På de to siste samlingene deltok representanter for ei rekke statlige etater. Vi mottok en delegasjon fra kommuner i Estland i august 2007 som ble orientert om vårt arbeid og fikk se Eina barnehage som eksempel på hvordan universell utforming blir gjennomført på et kommunalt tjenestesområde. De ble også orientert om tilrettelegging av valget da besøket foregikk på valgdagen. Prosjektlederen skrev flere kronikker som ble tatt inn i Oppland arbeiderblad og i Kommunalteknikk og som dessuten førte til oppslag i Opplandsradioen og i nærradioen. Vi har også hatt besøk av Kommunal rapport som førte til to sider om arbeidet vårt 26.juni Fylkesmannen i Oppland var med på den samme runden. Denne runden ble grunnlaget for ei brosjyre som fylkesmannen nylig har gitt ut om universell utforming. 11

12 Våre tanker, erfaringer og ideer har vært videreformidlet bl.a. gjennom kronikker bl.a.: - Kommunalteknikk 11/2007: Universell utforming Idealistisk, stygt og dyrt? - Kommunalteknikk 1/2008: Eina barnehage med peise og utedo - Kommunalteknikk 6-7/2008: Bolig for alle for framtida - Oppland arbeiderblad: Universell utforming Bildet viser framsida på brosjyra som Fylkesmannen Oppland har laget Vi brukte en kritisk gjennomgang av nye Reinsvoll skole som et eksempel for å lære mer om hvordan vi skal jobbe videre med våre egne byggeprosjekter. Gjennomgangen ble gjennomført i samarbeid med Norges handikapforbund innlandet. Rådene i de to kommunene, planleggere, byggesakbehandlere, ergoterapeuter m.fl. fra de to kommunene gjennomførte befaringa sammen. Rapporten er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Gjennomgangen av Reinsvoll skole viser at dette er blitt en god skole med god tilgjengelighet, god akustikk, gode kontraster, riktige materialvalg og gode lysforhold. Med fokus på universell utforming helt fra planleggingstadiet, ville en nok valgt noen andre løsninger på enkelte punkter. Men hovedinntrykket likevel er at dette er blitt en skole for alle Høgskolen på Gjøvik (HIG) søker om å bli kompetansesenter for universell utforming med spesielt fokus på næringslivets behov. Det planlegges nå et laboratorium for universell utforming der man kan teste løsninger både i form av modeller og virtuelt. HIG har etablert et nettbasert studium i universell utforming som er en del av byggesakskolen. Kurset blir nå satt i gang for tredje gang. Vi har hatt et godt samarbeid med høgskolen bl.a. ved at de to seminarene for byggebransjen i h.h.v 2006 og 2008 er gjennomført i samarbeid med HIG på høgskolen. Studentkonkurransen om universell utforming av Storgata på Gjøvik og arrangementet Blommer i gat`n i 2007 var et fellesopplegg med høgskolen og Husbanken. 12

13 De lærte mer om universell utforming på 24 timer enn de normalt gjør på et helt semester med tradisjonelle forelesninger Astrid Stadheim om virkningene av 24 timers studentkonkurranse for studentene på HIG. Det å jobbe tverrfaglig og konsentrert var motiverende og lærerikt. Samarbeidet med rådene for funksjonshemmede. Rådene for funksjonshemmede i de to kommunene har vært aktive. De har vært representert på pilotkommunesamlingene, samarbeidet om høringsuttalelser og satt fokus på universell utforming i kommunene. Rådet i Vestre Toten har deltatt aktivt i flere større byggesaker som - bygging av nytt kjøpesenter - ombygging av biblioteket - planlegging av nytt NAV-kontor/ tilbygg til rådhuset - kombinert stadion og svømmehall på Raufoss - kollektivknutepunkter i Vestre Toten (forprosjekt på 3 stasjoner). Raufoss kjøpesenter har fått like toaletter for alle brukere av senteret etter innspill fra rådet for funksjonshemmede i Vestre Toten Gjøvik kommunen står foran betydelig investeringer i skolebygg og barnehager. Rådet for funksjonshemmede og kommunens administrasjon legger opp til en tett og god dialog slik at disse investeringene blir kvalitetssikret på en god måte. Rådene tok også tak i valget. Det ble lagt til rette egen perm for blinde og svaksynte. Tilgangen til valglokalene ble vurdert. I valglokaler med dårlig lysforhold, ble det installert ekstra lys i valgavlukkene. Det ble kjøpt inn et spesielt avlukke for 13

14 rullestolbrukere som viste seg å være lite brukbart for gående, og spesielt lite egnet for svaksynte. Valget ble evaluert og erfaringene tas med videre til neste valg. Kommunevalget 2007: Formannskapssekretær i Vestre Toten kommune, Anne Marie Raddum Grinstad, som er hovedansvarlig for tilrettelegging av valg i kommunen, kom med ideen til en enkel valgperm for blinde og svaksynte. Alle partilistene ligger alfabetisk i plastlommer med stor skrift og blindeskrift utenpå hver lomme. Dette er en billig og enkel løsning som er lett å administrere i valglokalet. Gode eksempler. Bygg og anlegg Kommunene hadde som mål å gjennomføre minst ett byggeprosjekt hver. I Vestre Toten ble i tillegg til Ås kommunelokale og Reinsvoll skole som åpnet i 2006, åpnet Eina barnehage i Begge kommuner har bygd bibliotekene sine. Utgangspunktet på Gjøvik var et godt tilrettelagt bibliotek med trinnfri atkomst, gode lysforhold og heis mellom første og andre etasje. Her var det snakk om skifting av gulvbelegg, skifte av noe innredning og ommøblering. Et bra bibliotek har blitt enda litt bedre blant annet ved ny og mer sentral plassering av skranka, bedre kontraster, bedre plass mellom hyllene m.m. Av større tiltak som en ikke fant gode løsninger på i denne omgangen er ei svært tung heisdør. Ombygginga av biblioteket på Raufoss var mer omfattende blant annet ved at det ble etablert ny, trinnfri atkomst, nytt toalett for alle, nye møterom og hele biblioteket ble bygd om med tanke på moderne innredning. Biblioteket på Raufoss er blitt et demonstrasjonsbibliotek både for ny bibliotekinnredning ( opening the book ) og for universell utforming. Husbanken ga kroner i tilskudd fra 100 hindringer som har gitt rom for en flere løsninger som det ellers ikke ville vært dekning for i budsjettramma. Publikum liker resultatet og besøket har økt vesentlig. 14

15 Jeg var litt skeptisk til linjer og farger i gulvet, men nå syns jeg det er stilig sier biblioteksjef Elisabeth Lund og demonstrer gjerne virkninga av hyllelys sjøl på en solskinnsdag. Med trinnfri atkomst, god generell belysning, hyllelys, god akustikk, ledelinjer, teleslynge og moderne innredning har biblioteket på Raufoss blitt en publikumssuksess. Innlandet Eiendoms-utvikling AS åpnet nytt kjøpesenter på Raufoss i Rådet for funksjonshemmede hadde engasjert seg, og påvirket bl.a. toalettløsninger, merking av stolper og handikapparkering. Dette er løsninger som utbyggeren sier at de vil ta med seg videre til nye prosjekter. Publikum generelt og rullestolbrukere spesielt er fornøyd med denne typen løsning. Det er viktig å få til et godt samarbeid også med private utbyggere dersom vi skal lykkes med å få til et universelt utformet samfunn. God dialog og innspill på riktig tidspunkt i prosessen er viktig også i slike utbyggingssaker. Gjøvik og Vestre Toten har, som alle andre kommuner, vært inne i en periode med sterk utbygging av nye barnehager. I Gjøvik vil denne utbyggingsperioden fortsette ennå noen år som følge av økende etterspørsel. I mellomperioden før man klarer å bygge nytt, blir det utfordring å finne brukbare midlertidige løsninger som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til universell utforming. Eina barnehage er det første nybygget i Vestre Toten som er planlagt med universell utforming helt fra starten. Det er blitt en funksjonell barnehage for store og små. Her finner en mange smarte løsninger. Det er trinnfri adkomst, gode kontraster, god akustikk, gode lysforhold, lett å holde rent, lett å orientere seg og en har fått løsninger som gjør det enkelt å møte nye behov senere. Alt dette har en fått til uten ekstra kostnader gjennom god planlegging. 15

16 Vi som jobber i barnehager vet mye om hvordan det er å få funksjonshemmede barn inn i lokaler som ikke er tilpasset dette, sier styrer Hanne Gunn van Dijk. Ved å trekke barnehagepersonalet aktivt med i planlegginga helt fra starten, klarte en få til god og spennende arkitektur og universell utforming uten merkostnader. Nøkkelen er arealeffektivitet. Tongjordet barnehage i Gjøvik bærer også tydelig preg av at barnehageansatte med mye erfaring har vært aktivt med i planlegginga. Dette er en stor barnehage med fire avdelinger og med flere spesialrom. God plass, lett tilgjengelighet, godt lys og god akustikk preger innemiljøet. Tongjordet barnehage er blitt et flott pedagogisk verksted med mange gode kvaliteter og muligheter. I 2007 ble det er gitt økonomisk bidrag til Bøverbru Vel for tilrettelegging av hovedinngang til forsamlingslokale. I 2008 fikk frivillighetssentralen på Raufoss et tilskudd for et tilsvarende tiltak ute og inne. Begge disse tiltakene er gjennomført. I tillegg til de byggene som er presentert over, er Tinghuset på Gjøvik i ferd med å bli ferdig. Her har kommunen stilt tydelige krav til universell utforming. Disse er fulgt opp på vanlig måte i byggeperioden. Men når kommunen ikke sjøl er utbygger er det litt for tidlig å si noe om hvor bra resultatet er blitt. Mye vil avhenge av detaljer som ennå ikke er helt på plass. NAV-bygget, som tilbygg til rådhuset på Raufoss er også i ferd med å bli satt opp. Her er det nylig vært tilsyn med universell utforming som tema. Hovedinntrykket er at dette ser svært lovende ut. Kommunen følger nøye opp de anbefalingene som kom fram i tilsynet som byggherre. Uteområder Sammen med Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune ble det gjennomført en anbudskonkurranse i 2007 om universelt utformete leskur til holdeplassene i Lillehammer og Gjøvik. Valget falt på samme type som er brukt i 16

17 Stockholm. I Gjøvik ble de fleste satt opp høsten 2007 like før snøen kom. En fikk da ikke tid til å legge ledelinjer og oppmerksomhetsfelt eller heve kantsteinen mot gata til riktig nivå. Dette var planlagt gjennomført i Men etter en svært snørik vinter, måtte dette utsettes ytterligere av budsjettmessige årsaker. Noen av leskurene er satt opp på steder der terrenget gjør det vanskelig å få til gode løsninger. Noen steder må det bli slik. Mens andre steder er planen å legge om kjøremønsteret som følge av etablering av ny skysstasjon. En vil da søke å plassere holdeplassene slik at kravene til stingningsforhold blir bedre. Fastland er et populært friområde sentralt på Gjøvik med bla. badeplass. Her er det nødvendig å skifte ut utstyret på lekeplassen og en del andre tiltak for å gjøre forholdene bedre for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er planlagt en liten sitteplass og rampe ut i vannet like i nærheten av en ny lekeplass som også skal være universelt utformet. Gjøvik kommune fikk innvilget kroner fra ordninga grøntområder i byer og tettsteder til gjennomføring av tiltaket fra Direktoratet for naturforvaltning i Beløpet var langt mindre enn det som det som det ble søkt om. En fikk derfor problemer med å oppfylle den kommunale egenandelen sjøl om det også ble gitt tippemidler til nærmiljøanlegg for deler av prosjektet. Fristen for å fullføre tiltaket, går ikke ut før sommeren En har derfor tid til å jobbe videre med dette, og forhåpentlig vil tiltaket bli gjennomført som planlagt i løpet av Gjøvik kommune fikk også kroner fra Husbankens ordning 100 hindringer til å erstatte deler av brolegginga i området ved hovedinngangen til rådhuset og biblioteket. Planen er å legge et jevnt belegg i gangsonene og ellers beholde den opprinnelige gatesteinen som da vil fungere som ledelinjer og oppmerksomhetsfelt. Det viste seg vanskelig å få gjennomført tiltaket i 2008 fordi aktuelle firmaer ikke hadde tid til å regne på tilbud eller gjennomføre jobben. Det er derfor gitt utsatt frist til Dette tiltaket inngår i en større satsing på å gjøre hele rådhuskomplekset mer universelt utformet. Blant annet er det montert nye heiser i rådhuset med knapper med blindeskrift og en stemme som leser opp hvilken etasje man er i. Ominnredning 17

18 av biblioteket med sikte på universell utforming er nevnt tidligere i rapporten. I tillegg foreligger det innspill på en del andre mindre tiltak som teleslynger, etablering av ledelinjer, bedre lysforhold osv. som vil bli gjennomført etter hvert. Viktige planprosesser I hele prosjektperioden har det vært fokus på en del store og tunge planprosesser. De viktigste har vært Storgata og skysstasjon på Gjøvik. Dessuten har envektlagt universell utforming sterkt i plan for området ved nedre del av Hunnselva i Gjøvik. I Vestre Toten har planarbeidet med universell utforming av stasjonsområdene stått sentralt. Status for Storgata er at planarbeidet er gjennomført på prinsippnivå og kostnadsberegnet i grove trekk. Detaljene, blant annet hvordan man konkret skal sikre trinnfri atkomst til alle forretningene er ennå ikke på plass. Arbeidet med dette vil bli satt i gang når man vet mer om mulighetene for finansiering som skal skje i et spleiselag mellom kommunen og gårdeierne/butikkeierne. Gjøvik kommune har satt av 10 millioner til tiltaket som en håper vil være gjennomført til byjubileet i Det legges opp til ei gågate med sammenhengende dekke over hele bredden, med tydelige møbleringssoner, beplanting, lys, møteplasser, vann m.m. Alle beslutninger om standard ikke er fattet. Blant annet er det ikke endelig besluttet om det skal legges varme i bakken. Denne prosessen vil fortsette etter at pilotkommuneperioden er over. Men vi kan slå fast er at det er stor vilje til å gjennomføre dette, at universell utforming er et bærende hovedprinsipp i hele planen og at hele dette arbeidet ses på som sentralt for å utvikle Gjøvik sine urbane kvaliteter. Skysstasjonen på Gjøvik er kollektivknutepunktet for hele Gjøvik-regionen med i alt innbyggere. Dette har vært et svært krevende planarbeid med mange aktører og motstridende hensyn. Prosessen har pågått over mange år. Universell utforming har ligget som en hovedpremiss. Men i et slikt område der man skal ivareta hensynet til bussreisende, togreisende og drosjenæringa, en verneverdig stasjonsbygning, behovet for park og grønne lunger og byutvikling med boliger og arbeidsplasser, må det bli mange kompromisser. Den reguleringsplanen som Gjøvik kommune har fremmet, balanserer de ulike hensynene på en god måte. Det kom innsigelser fra vegmyndighetene og jernbaneverket. Gjennom mekling kom man til enighet med vegmyndighetene. Men Jernbaneverket sto fast på kravet om 30 meter byggelinje fra jernbanesporet. Denne innsigelsen ligger i departementet til behandling. De prosessene en har vært igjennom har vært grundige og gode og vil bety mye både for byutvikling i Gjøvik og for å få til et vesentlig bedre, og universelt utformet kollektivtilbud for hele Gjøvikregionen. Det er fortsatt usikkert når gjennomføring kan begynne. Ved planlegging av områdene langs Hunnselva gjennom Gjøvik sentrum og ned til Mjøsa er universell utforming lagt inn som et førende prinsipp. Dette er en plan som skal legges til grunn for å utvikle dette området til å bli et attraktivt møte- og aktivitetsområde for byens innbyggere. Dette er ei svært viktig brikke i å utvikle gode urbane kvaliteter i Gjøvik. Tilbakemeldingene er svært gode. Videre framdrift og gjennomføring vil måtte skje etappevis, avhengig av når andre byggetiltak vil bli planlagt og gjennomført. Men dersom denne planen følges opp i den videre utviklinga, vil Gjøvik få et meget lett tilgjengelig og godt tilrettelagt tur- og 18

19 rekreasjonsområde fra sentrum langs Hunnselva ned til Mjøsa og videre sørover langs strandpromenaden. Det pågår også en debatt og planlegging av nye aktivitetsog rekreasjonstilbud langs mjøspromenaden for barn, unge og eldre i alle størrelser og fasonger. Her snakkes det om tilrettelagt fiskeplass, badeplasser, toaletter, ballbaner, skateanlegg osv. Fra før er det gode og ganske flate gang- og sykkelveger i området som gjør at utgangspunktet for å få til et universelt utformet område er meget gode. Arbeidet med stasjonsområdene i Vestre Toten stoppa opp i 2007 da søknaden om BRA-midler kom på avveger. Da den kom til rette igjen, var midlene alt fordelt. Før dette skjedde, var det gjennomført en grundig planleggingsprosess der en sammen med NSB anbud, Jernbaneverket, Oppland fylkeskommune og rådet for funksjonshemmede hadde kommet fram til anbefalte løsninger for både tog og buss for alle tre stasjonene i Vestre Toten. Etter initiativ fra Jernbaneverket kom samarbeidet i gang igjen. Men utpå høste 2007 kom de som er ansvarlig for Jernbaneverket sitt verneprosjekt for stasjoner på Gjøvikbanen på befaring. De mente at de løsningene som var utviklet og lagt fram bl.a. i nært samarbeid med representanter for jernbaneverket, ikke i tilstrekkelig grad tok vernehensyn. De ønsket å overta ansvaret for den videre planlegginga i egen regi. Siden har vi ikke fått noen tilbakemeldinger til tross for mange purringer. Avsluttende merknader Universell utforming har fått mer oppmerksomhet på kommunenes hjemmesider. Mer stoff og informasjon om de enkelte tiltakene som er nevnt i rapporten finnes der. I løpet av den perioden pilotkommuneprosjektet har pågått, har vi kommet godt i gang. Men mye gjenstår. Vi må bl.a. jobbe mer med kunnskap i flere ledd i kommuneorganisasjonen. Videreutvikle samarbeidet med handels-, reiselivs - og byggebransjen. Videreutvikle samarbeidet med fylkeskommunen og nabokommunene om erfaringsoverføring. Videreutvikle dialogen og samarbeidet med råd for funksjonshemmede og funksjonshemmedes lag og foreninger. Planlegge og gjennomføre flere konkrete tiltak som parker, lekeplasser, friområder, turstier, fiskeplasser, badeplasser, ny svømmehall, kulturbygg, planleggingsarbeidet i Storgata på Gjøvik og stasjonsprosjektet i Vestre Toten. I tillegg må vi starte på prosesser som vi ennå ikke har hatt kapasitet til å følge opp som for eksempel Storgata på Raufoss. Målet for prosjektperioden var at universell utforming er noe man gjør og vektlegger på alle virksomhetsområder i kommunene. Sjøl om vi har kommet godt i gang, er det er ennå en lang veg å gå. Men vi har skaffet oss mye verdifull erfaring som vil kunne være til stor nytte for andre kommuner som skal i gang med tilsvarende satsing. Begge kommunene ser det som svært verdifullt og nyttig å ha fått lov å delta i pilotkommuneprosjektet. Vi har lært mye, ikke minst gjennom nettverket av pilotkommuner som Miljøverndepartementet har stått sentralt i å bygge opp. Vi håper at det vil bli mulig for oss å kunne videreutvikle oss samtidig som vi bidrar til å spre våre erfaringer videre til nye kommuner og miljøer som ressurskommuner i den nye handlingsplanen. 19

20 I løpet av handlingsplanperioden har det skjedd mye på mange fronter. Blant annet er nytt lovverk i ferd med å komme på plass. Lovene legger opp til at hovedansvaret for om vi vil få til et universelt utformet samfunn eller ikke vil ligge i kommunene. Det viktigste verktøyet er kommuneplanen med alle tilhørende underplaner, bestemmelser og retningslinjer. Dette fører til at alle kommuner i Norge i løpet av noen få år må forholde seg til universell utforming på en mye mer aktiv måte. Pilotkommunenes erfaringer vil være svært viktige for hvor raskt vi kan vente resultater. Pilotkommunene har kommet svært langt på kort tid. Det har vært noen viktige forutsetninger for dette som er oppsummert kort i rådmann jan Olav Grønnland sine råd i fem punkter. Disse er gjengitt lenger fram i rapporten. Samfunnsøkonomisk er det viktig å videreutvikle dette nettverket. I den nye handlingsplanen bør bli stilt penger og andre ressurser til rådighet for de 16 pilotkommunene omtrent i samme omfang og etter samme modell som i gjeldende handlingsplan. Dette har vist seg å være en svært effektiv måte å få til å spre resultater. Gjennom en slik videreføring kan en sikre at pilotkommunene fortsatt kan gå foran og tråkke løype på områder der vi ikke har kommet langt nok, parallelt med at vi fortsetter vårt aktive arbeid med å formidle resultater og erfaringer til andre kommuner. Vi er overbevist om at dette vil gi raskere og bedre resultater med mindre ressursinnsats enn om alle kommuner i Norge skal starte der vi var for tre år sida for så å gå gjennom alle de samme prosessene. Regnskap Gjøvik og Vestre Toten bruker tilskuddsmidlene til hovedsakelig dekking av en prosjektlederstilling i 100%, samt alle utgifter prosjektleder har i forbindelse med dette (kurs, reise, materiell osv.). Utgifter kommunene har i forbindelse med andre deltagere på samlinger osv. har for det meste dekket vært over det ordinære budsjettet i kommunene. Det samme gjelder gjennomføring av tiltak og investeringer som er gjennomført. I tillegg til prosjektlederens arbeidsinnsats, har det vært betydelig innsats fra mange andre ansatte på flere ulike fagområder i kommunene. Vi har ikke forsøkt å oppsummere hvor mye dette kan dreie seg om fordi det vil være en uforholdsmessig stor jobb å finne fram alle tallene. Men dreier seg om en betydelig satsing som kommer i tillegg til det som framkommer i regnskapet under Regnskap Tilskudd Driftsutgifter Saldo , , * ,94 SUM * , ,61 Bokførte utgifter før den Ikke Bokført lønn og driftsutgifter ut året 2008 er antatt å bli ca kroner. Ved årets slutt vil saldo være ca kroner som en vil disponere til videreføring/tiltak i

21 Ordning/tiltak Beløp Status 2006 BRA-midler Fullført 1) Gjøvik skysstasjon, planlegging 2006 BRA-midler fullført Holdeplasser for buss, Gjøvik Fylkesvegmidler BRA-midler Fullført 2) Kollektivknutepunkter Vestre Toten, forprosjekt Delfinanisering Oppland fylkeskommune BRA-midler Bussholdeplass Reinsvoll fysiske tiltak ikke påbegynt 2) Delfinansiering Oppland fylkeskommune hindringer, Husbanken fullført Biblioteket på Raufoss 2007 Kompetansetilskudd, Husbanken fullført Roadshow Gjøvik hindringer, Husbanken utsatt frist Rådhusplassen Gjøvik 2008 Direktoratet for naturforvaltning Grøntområder i byer og tettsteder Fastland tilrettelagt lekeplass m.m. SUM EKSTERN FINANSIERING frist ) BRA-midlene er gitt til prosjektering. P.g.a. langvaring og tung reguleringsprosesse og innsigelse til reguleringsplanen er prosjekteringa utsatt til planen er vedtatt. 2) Gjennomføring av tiltak for buss på Reinsvoll er avhengig av godkjent plan for kollektivknutepunktene. Prosessen med disse har stoppet opp p.g.a. at Jernbaneverket ikke ville godkjent forprosjekt p.g.a. verneinteresser knyttet til stasjonene. Vedlegg: Universell utforming; idealistisk, stygt og dyrt? Kronikk i Kommanlteknikk 11/2007 Eina barnehage med peis og utedo Kronikk i Kommunalteknikk 1/2008 Bolig for alle for framtida Kronikk i Kommunalteknikk 6-7/2008 Universell utforming Kronikk i Oppland arbeiderblad Universell utforming i nytt lovverk Notat 21

22 Universell utforming; idealistisk, stygt og dyrt? Prosjektleder Hans Petter Olsen (Kronikk i Kommunalteknikk 11/2007) Gjøvik og Vestre Toten er pilotkommuner for universell utforming sammen med 14 andre kommuner rundt om hele landet. Dette er en del av regjeringas satsing for skape et mer tilgjengelig samfunn for alle. Fra 2009 kommer det nye krav til alle nye publikumsbygg, mens eksisterende bygg vil få en overgangsperiode fram til 2019 for å foreta nødvendige tilpasninger. Pilotkommunene skal gå foran og vise hvordan dette kan gjøres i praksis. Universell utforming gjør livet lettere for alle For de fleste er universell utforming nytt og ukjent begrep. Kort fortalt går det ut på å forme bygg, uteområder og utstyr slik at flest mulig kan benytte det uten noen form for spesialtilpasninger. De aller fleste kan benytte ei rampe, men alle kan ikke gå i trapp. De fleste kan komme gjennom ei brei dør, men rullestoler kommer ikke gjennom dører som er for smale. Problemene for de som ser dårlig, hører dårlig, beveger seg dårlig, har problemer med å orientere seg eller er alvorlig plaga av allergi oppstår først når de møter hindringer i omgivelsene som er for store til at de klarer å komme seg videre på egenhånd. Alle vil være funksjonshemma en eller flere ganger i løpet av livet, f.eks. i form av et beinbrudd. De fleste av oss vil etter hvert begynne å se og høre dårligere, og ha større problemer med å bevege oss. Noen sliter med slike problemer hele livet. Ved å sette fokus på de møter som de største hindringene i samfunnet vårt, skaper vi et samfunn som også vil fungere bedre for alle gjennom hele livet fra vi er små til vi bli gamle. Idealistisk og dyrt? Det har vært snakka om tilgjengelighet for alle i mange år, men lite har skjedd. Gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke gjøre noe. Eller er det slik? Det er faktisk ikke gratis å ikke ta hensyn til tilgjengelighet når vi former bygg og uteområder. Men kostnadene kommer gjerne etterpå og ofte på et annet budsjett, i form av dyre og noen ganger stygge tilpasninger og ombygginger. Ikke minst dukker kostnadene opp på offentlige budsjetter ved at flere trenger hjelp i det daglige. I ei tid når vi diskuterer om vi vil makte å løse framtidas omsorgsoppgaver, vil det være et viktig å forme bygg og omgivelsene slik at flere er sjølhjulpen lenger. Dersom flere kan greie seg i egen bolig to tre år lenger ved å bygge slik at boligen fungerer også når synet og beina svikter, vil det gi milliardinnsparinger på offentlige budsjetter og ikke minst gi en høgere livskvalitet for alle de dette gjelder. De største kostnaden er knytta til bevegelseshemma. For de som ser dårlig, hører dårlig, har problemer med å orientere seg eller sliter med allergier, dreier bedre tilgjengelighet seg ofte om valg materialer, farger, lys, skilting og innredning. Farger med gode kontraster slik at de som ser dårlig har lettere for å orientere seg er ikke dyrere enn annen maling. Tydelige og godt lesbare skilt er ikke dyrere enn andre skilt. Takplater som gir god akustikk er ikke dyrere enn andre takplater osv. Men når det gjelder tilgjengelighet for bevegelseshemma, kan 22

Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe

Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006 Hvem er de

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Universell utforming Gjøvikregionen Rapport 2011

Universell utforming Gjøvikregionen Rapport 2011 Gjøvik Universell utforming Gjøvikregionen Rapport 2011 1. Innledning I perioden 2005 2008 var Gjøvik og Vestre Toten pilotkommuner for universell utforming knyttet til den nasjonale handlingsplanen. I

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Slik gjør vi det på Sortland

Slik gjør vi det på Sortland Slik gjør vi det på Sortland Bakgrunn Rådet for funksjonshemmede Miniseminar med befaring, Planlegging og program Gjennomføring Erfaringer 14.10.08, Anna Bongo Johansen. Brukerrepresentant, Rådet for funksjonshemmede,

Detaljer

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 STYRKING AV UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL VIRKSOMHET PORSGRUNN KOMMUNE 10.05.2007 Revidert 10.10.2007 BAKGRUNN Høsten 2005 ble Porsgrunn valgt

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 Ressurskommune universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Innledning Porsgrunn kommune deltok i perioden 2005 2008

Detaljer

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013 Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013 Foto Nordfax. 1 Innhold Innledning... 3 Organisering og forankring... 3 Oppnådde resultater Presentasjon av byggeprosjekt... 4 K5 DIBKs satsning på

Detaljer

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006 5 klassiske

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Erfaringer fra Sortland kommune

Erfaringer fra Sortland kommune Erfaringer fra Sortland kommune Bakgrunn Hva vi jobber med i forbindelse med UU - Kompetanseheving - Brukermedvirkning - Standarder for publikumsbygg - Registrering av kommunale bygg - Gatebruksplan Pågående

Detaljer

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/12 Eldrerådet 16.01.2012 6/12 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16.01.2012 6/12 Hovedutvalg for eiendom og

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007

Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007 15. juni 2006 Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007 1. Bakgrunn Regjeringen vedtok i november 2004 Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013

Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013 Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013 Pilotkommune universell utforming høst 2005 2008 KPS 16.10.12 Kari Gregersen Næss Politisk forankring Politikk er å ville - Olof Palme Regjeringen har

Detaljer

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde , med døme frå Haugesund og Stord friluftsområde.. Pilotkommuner for universell utforming. Universell utforming i kommunene Berlevåg Båtsfjord Astrid Larsen Prosjektleiar Sjukepleiar ein gong g for lenge

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier

Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier Anders Paulsen fylkessjef samferdsel, kulturminner og plan 1. Noen basisforutsetninger Likeverdige

Detaljer

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger:

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger: Rolleavklaring og innhold i kollektivknutepunkter 5.2 Knutepunkter ved jernbane Ansvar og finansiering ved knutepunkter tog/buss omfatter ofte mange aktører og kan dermed bli mer komplisert. Dette gjelder

Detaljer

Referat fra UU-samling i Kristiansand 25.-26. september 2006

Referat fra UU-samling i Kristiansand 25.-26. september 2006 Referat fra UU-samling i Kristiansand 25.-26. september 2006 Bakgrunn I forbindelse med det nasjonale arbeidet med Universell utforming, inviterte Miljøverndepartementet til en ny samling for alle pilotkommunene

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08

Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08 Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08 Skanska Bolig AS En av Norges ledende boligutviklere med sterk markedsposisjon i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand I dag om lag

Detaljer

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Lillestrøm, 30. september 2013 Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Hva jeg vil si noe om Kommunal planlegging hva innebærer det? Hvordan har jobbet

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming UU er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Samfunnsstrategi

Detaljer

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret Universell utforming på kommunalt vegnett Egil T. Andersen, Deltasenteret Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avdeling i Helsedirektoratet,

Detaljer

Tilgjengelighet i Verdal sentrum

Tilgjengelighet i Verdal sentrum Tilgjengelighet i Verdal sentrum Praksisprosjekt i ergoterapi Vår 2007 Ergoterapeututdanningen Avdeling for helse og sosial Høgskolen i Sør-Trøndelag Et prosjekt utført av: Hilde Vollan Caroline Osjord

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og politisk. Kommunens

Detaljer

Universell utforming en utfordring?

Universell utforming en utfordring? Universell utforming en utfordring? Et inkluderende samfunn et inkluderende bygg? Eksempler fra praksis. Hvilke krav stiller markedet? Må det nye virkemidler til? Trine Presterud Universell utforming AS

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming: Fremtiden Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor

Detaljer

Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn. 2.

Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn. 2. Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn Sørum kommune ble i 2013 valgt som pilotkommune for universell utforming

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

Universell utforming i Rogaland

Universell utforming i Rogaland Universell utforming i Rogaland Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune Hovedmålsetning for FDP UU Universell utforming skal legges til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlige og

Detaljer

Gruppearbeid 1: Samvirke regionalt lokalt

Gruppearbeid 1: Samvirke regionalt lokalt Gruppearbeid 1: Samvirke regionalt lokalt Opprette en base med oversikt over hvilke kommuner som besitter spesialkinnskap om uu. Base med uu-lenker til faginstanser Legge inn informasjon i basen: eksempel,

Detaljer

VERDAL EN RESSURSKOMMUNE INNEN UNIVERSELL UTFORMING

VERDAL EN RESSURSKOMMUNE INNEN UNIVERSELL UTFORMING VERDAL EN RESSURSKOMMUNE INNEN UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT 2012 1. INNLEDNING Verdal kommune er en ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i regjeringens handlingsplan «Norge universelt

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Stabsenhet for byutvikling, rådgiver Solveig Dale Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Vedlegg til årsrapport 2010, Trondheim, 27.05.2011 Foto: Carl-Erik Eriksson Styringsnivå, styringsverktøy

Detaljer

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet?

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Nye krav til universell utforming i plan- og bygnings loven krever økt kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet. Direktoratet

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006 Veiledningshefte

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Ressurskommune innen universell utforming 2009-2013. Kommunestyremøtet 31. mars 2014

Ressurskommune innen universell utforming 2009-2013. Kommunestyremøtet 31. mars 2014 Ressurskommune innen universell utforming 2009-2013 Kommunestyremøtet 31. mars 2014 Oppdraget som ressurskommune Være foregangskommune innen UU. Vise «vei i vellinga» og våge mer enn minimumskrav og forskrifter.

Detaljer

Ullensaker tilgjengelig, attraktiv og moderne!

Ullensaker tilgjengelig, attraktiv og moderne! Ullensaker kommune 1 Ullensaker tilgjengelig, attraktiv og moderne! UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT 2007 23.10.07 1 Ullensaker kommune 2 Forord Dette er spennende! Ullensaker kommune er en av 16 pilotkommuner

Detaljer

VERDAL KOMMUNE, PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING. HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS UU-AKTIVITET 2008

VERDAL KOMMUNE, PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING. HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS UU-AKTIVITET 2008 VERDAL KOMMUNE, PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING. HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS UU-AKTIVITET 2008 HOVEDMÅL; Implementere Universell utforming -strategien i planlegging og oppfølging av offentlige og private

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012. Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1

K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012. Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1 K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012 Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1 Målgruppe for konferansen (nettverksdagen, dag 1, og

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema:

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Kort introduksjon til modulen. Modulen har hovedfokus på planarbeidet i kommunene. Kommunen har det primære ansvaret for å ivareta nasjonale mål om universell utforming. Hvordan kan kommunene planlegge

Detaljer

Husbankens finansieringsordninger ved tilpasning. Karina Culley

Husbankens finansieringsordninger ved tilpasning. Karina Culley Husbankens finansieringsordninger ved tilpasning Karina Culley Tilpassede boliger nødvendig for noen, bra for alle 2 HB 8.B.28 - Tilskudd til tilpasning 1. Formål Tilskudd skal bidra til at personer med

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010

Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010 1. Innledning Miljøverndepartementet (MD) gjennomførte i perioden 2005 2008 et pilotprosjekt

Detaljer

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013)

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) HOVEDAKTIVITET MÅL RESULTAT HA 1 - Forankring Prosjektet skal forankres i administrativ og politisk ledelse i de tre kommunene. Det er

Detaljer

Universell utforming viktig for den enkelte og samfunnet

Universell utforming viktig for den enkelte og samfunnet Universell utforming status og veien videre. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013. Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner.

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak. Universell utforming Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.no Universell utforming- publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy Systematisering

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Studentlivet for alle. Universell utforming av arrangement og aktiviteter

Studentlivet for alle. Universell utforming av arrangement og aktiviteter Studentlivet for alle Universell utforming av arrangement og aktiviteter Universell utforming av studentaktiviteter Universell utforming bidrar til likestilling gjennom å inkludere flest mulig i ordinære

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013

UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013 UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013 Ressurskommuneprosjektet; tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Ullensaker kommune Datert 04.01.2014 1 Innledning Ullensaker har

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Universell utforming i Rogaland. Regionalt perspektiv og handlingsplan 2. desember 2014, Scandic Fornebu

Universell utforming i Rogaland. Regionalt perspektiv og handlingsplan 2. desember 2014, Scandic Fornebu Universell utforming i Rogaland Regionalt perspektiv og handlingsplan 2. desember 2014, Scandic Fornebu Regionalt perspektiv og handlingsplan for universell utforming - Sigbjørn Husø Rogaland fylkeskommune

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING PILOTFYLKE ROGALAND. Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 14.06.10

UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING PILOTFYLKE ROGALAND. Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 14.06.10 UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING PILOTFYLKE ROGALAND Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 14.06.10 Lystbetont kreativ og nødvendig aktivitet Prosjekteringsmodell Voksen mann på 185 cm som

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 11/1538-38 5434/13 033 24.06.2013

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 11/1538-38 5434/13 033 24.06.2013 Tjenesten for funksjonshemmede Møtereferat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 11/1538-38 5434/13 033 24.06.2013 Møtedato: 05.06.2013 Sted: Litun senter Tid: 10.00-12.00 Til stede: Referatet sendes til: Deltakerne

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Rådgiver Solveig Dale, Trondheim kommune, Eierskapsenheten Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Foto: Carl Erik Eriksson Trondheim kommune pilotkommune

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer