Mål med kommunikasjonen vår. Flytt makten!
|
|
- Inger-Lise Andersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mål med kommunikasjonen vår Flytt makten!
2 Hva er vitsen? Helt grunnleggende; god kommunikasjon flytter makt. Massemediene er blitt den sentrale arenaen for kampen om politisk makt. Det nytter ikke bare å HA rett, vi må FÅ rett. Kom på trykk! Maktutredningen: Mediene betyr stadig mer for beslutningstakernes arbeidssituasjon og standpunkt. Aller helst: Sett dagsorden, ikke bli satt på den. Ta regien selv Indremedisinsk, medlemmene ser at vi jobber for dem. Bygger stolthet over fagforeningen de er medlem i. Både indre og ytremedisinsk; Bygg yrkesstolthet, vis storheten i jobben vi gjør. s2
3 Målet med kommunikasjonen * UDF skal oppleves som en viktig samfunnsaktør og premissleverandør til utdanningsdebatten. Vise at vi vil skolens og elevens beste. Bygge makt og omdømmekapital, blant annet til å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene våre. Heve yrkenes status. Etablere oppfatningen om at lærer- og førskolelærerlønnen må opp for å rekruttere de beste. Kommunikasjonsmålet: Etterlate et inntrykk av at vi kan skolen og barnehagen bedre enn alle andre. At vi er nøkkelen til kvalitet. At vi vet best hvor skoen trykker. Hør på oss! Helt grunnleggende: Snakk opp, ikke ned, lærer- og førskolelæreryrket. Det betyr ikke at vi ikke er kritiske! s3
4 Slik at. Vi er overdommere på utdanningsfronten. Det svir å være uenig med oss. Derfor: Kvitter ut seire og nederlag. Vær raus med ris og ros. Heng bjella på kuene plasser ansvaret. (skoleeier, regjering, parti etc). Press fram løfter. Ikke vær redde for å ta politikerne. Vær partipolitisk uavhengige s4
5 Hva med tariff, tørre tall og krav? Hører ikke hjemme i eksternkommunikasjonen. Treffer ikke hjertet, bare søvnsenteret. Gjør oss til en av mange fagforeninger som kjemper for utdanningsgruppene. Fratar oss vår unike kapital: Barn, elever og kunnskapssamfunnets framtid. Snakk om skolen, barnehagen og rekrutteringsproblemene. Flytt fokus til det utdanningsnære, til barnehagen og klasserommet ta på alvor at vi er en profesjonsorganisasjon. s5
6 Kom på trykk eller lufta Smart å vite når du skal spre det glade budskap
7 HUSK: Vi er många Vær varsom med soloutspill -., fra Utdanningsforbundet er en tittel som ofte går igjen i mediene. En røst lokalt kan bli oppfattet som hele organisasjonens politikk. Avklar kontroversielle utspill og meningsytringer med fylkesledelsen i forkant. Og videre opp fylkeslederne med sentralledelsen. Som et minimum: Gi beskjed til oss i Oslo. s7
8 Kom på trykk eller lufta! TENK MANGFOLD: Husk at flere lokal/regionalaviser nå driver både nett, radio og TV. Derfor trenger de ekstra mange saker. Og saker med lyder og bilder. Hvor passer saken best? Avslag ett sted, kan likevel gi full pott et annet. Gi ikke opp. Hver seksjon har sin form og sine krav til presentasjon, særlig i avisene råder tyranniet her. Noen temaer passer best på nyhet, andre under politikk, noen under lokal, mens andre kan være en god lørdagsfeature. s8
9 Lokalt, lokalt, lokalt LOKALAVISENS KONSEPT: DET LILLE I DET STORE, OG DET STORE I DET LILLE. Blir stadig mer lokale det selger mest. Vil være der folk er og skrive om det. Vil ha foto av flest mulig av sine innbyggere. Det gir flere lesere. Vi gjerne ha de koselige, feel-good-historiene og være et reelt alternativ til de harde riksmediene. Har ekstra svakhet for barn (som alle aviser) s9
10 Lokalpatriotismen rår også i mediene Mediene vil derfor ha saker som gir lokal identitet. Saker som bygger stolthet i kommunen. Saker som forteller noe spesielt om folk i området. Saker som vises at folk i området deres er enestående på en eller annen måte. Saker som forteller at de er best eller at noen (utenfra) mener at de er det. Saker som sammenlikner nærliggende områder/kommuner best/verst. s10
11 Vi liker det uventede gi dem et jøss FOLK LIKER Å BLI OVERRASKET, JOURNALISTER MER ENN ALLE ANDRE. DERFOR VIL DE HA: Saker som frambringer et jøss. Saker om forhold de aldri ville ha trodd var slik. Saker som forteller oss noe vi trodde var stikk motsatt. Saker som stikker hull på gamle myter og forestillinger. s11
12 Jakter på nyheter og konflikter NYHETSSIDENE MÅ HA NYHETER. SLIK SKAPES DE: Finn en knagg til saken, det lille ekstra som gjør den til en nyhet. Tema i tiden? Oppfølgingssak? Gjør saken bredest mulig jo flere den angår, jo mindre er nyhetskravet (og nåløyet). Skap lokale nyheter av sentrale saker. Se nettsiden vår. Vi vil hjelpe dere mer enn før. Avisene bruker gjerne konflikter som nyhetsknagg dette kan utnyttes, men vær obs; gå ikke i fella! Det er lett å være mot noe. Vi bør etterstrebe å formidle løsningene også det gir oss faglig autoritet og troverdighet. s12
13 Det handler om timing Sak i dag, men ikke i morgen. Journalister er like uforutsigbare som lottokulene. Miksen har mer å si enn mange tror (kanskje ikke på nett, som er mer hendelsesorientert) Utnytt sesongene. Desember er tid for feel-good-stoff og myke oppslag. Romjula skriker etter saker. Påsken likeså. Sommertid er agurktid klarer vi å utnytte dette? Utnytt helgen, det er alltid tørke i tirsdagsavisene. Ta nei for et nei. Ikke mas, men prøv heller noen andre medier. Det lønner seg på lang sikt, plageånder bannlyses. s13
14 Tenk innlegg og kronikker KAST DERE INN I DEBATTEN! - Innlegg og kronikker blir lest i lokalavisene, men send med bilder om dere klarer det. Et godt innlegg blir også ofte løftet fram til en sak av redaksjonen. - Ta tak i sentrale saker, det legges ut flere daglig på utdanningsforbundet.no og lag en lokal vri der dere selv er avsendere. - Også her; vær ikke bare mot noe, men for noe annet også! s14
15 Kontakten med mediene DET ER FLERE MÅTER Å INFORMERE MEDIENE PÅ: Personlig kontakt eksklusive utspill. Ring direkte til redaksjonen. Ha samtidig et kortfattet notat med de viktigste opplysningene og budskapene som du straks kan sende på mail Pressekonferanse unngå dem, med mindre målet bare er nettaviser. Fellesnyhetene en formiddag er historie i morgendagens aviser. Vær obs på at dere mister kontrollen over saken da. Pressemeldinger stadig mindre viktig. Men greit i konflikter og kampen om sannheten. Eller som markering. Vær raskt ute! s15
16 fortsetter Faktaark svært nyttig å gi journalistene for å vinne kampen om sannheten og vår versjon på trykk, særlig i forbindelse med konflikter. Kjenn saken godt. Vær kunnskapskilde. s16
17 Når journalisten skal overtales NÅR SAKER SKAL PRESENTERES FOR JOURNALISTER ER DET VIKTIG Å: Gå rett på sak, presenter konklusjonen først Unngå å overselge saken, la heller journalisten få trekke konklusjonen om dette er en sak Vis likevel engasjement. Følelser smitter. Og spissformuleringer frister! Vis konsekvensene, særlig for folk flest eller samfunnet. Kan du konkretisere problemstillingen for å tydeliggjøre konsekvensene? s17
18 Saken må visualiseres Tenk tall og konkrete eksempler (nyhetsknagg): To av ti går fortsatt hjem i lokal og regionalavisene. Kan du lage en liten meningsmåling, kanskje blant medlemmene? Hjelp journalistene med å tenke foto. Et godt foto kan utgjøre forskjellen på en notis og en dobbeltside. En god fotoreportasje kan sørge for bred dekning på lokal- TV. Glem ikke radioen. Det er mange gode bilder i gode lyder. Tenk gode bildemuligheter MEN: ut på tur, ofte sur. Hjelp dem med case ofte det beste fotoet, med den mest arbeidskrevende jobben. Tenk barn: Vår unike kapital stå foran skoler og barnehager når dere intervjues og avbildes. Kontor = fy fy! s18
19 videre.. TA HENSYN TIL SITUASJONEN I REDAKSJONEN: De fleste redaksjonene er underbemannet alle har for mye å gjøre: Derfor er det smart å unngå tidspress. Selg sakene inn i god tid i forveien. De viktigste prioriteres til neste dag, da kan din sak falle igjennom. Dagen starter med morgenmøtet da er løpet ofte lagt: Derfor er det smart å kontakte redaksjonen FØR morgenmøtet hvis saken må lages samme dag. Send pressemeldinger/invitasjoner før morgenmøtet klokka ni s19
20 videre Journalister er som folk flest de vil hjem til middag. Lite penger til overtid. Vær forsiktig med saker som skjer på ettermiddag- og kveldstid. Bare en eller to helgevakter; unngå helgene. Stor konkurranse med andre begivenheter som skal dekkes. Tidlig deadline fredag og alle vil hjem: Ikke legg noen arrangementer til fredag ettermiddag! Skaff dere en fast kontakt i avisen/mediet men vit at sjefen har det endelige ordet. Derfor er den gode presentasjonsmailen så viktig. s20
21 Kommunevalget 2011 Sett politikerne til veggs!
22 Start tidlig Begynn rett over påske. Mye bør gjøres før sommeren. Etter ferien er det heftig rift om oppmerksomheten vi skriker neppe høyt nok til å få den. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s22
23 Snakk til velgerne! Valgkampens hovedstrategi: Mobiliser velgerne for skolen og barnehagen. Velgermassen er langt farligere for politikerne enn enkeltrøster fra Utdanningsforbundet. Derfor: Vi skal vinne velgerne for vår sak og påvirke gjennom dem. Dette betyr at det er velgerne vi skal henvende oss til i innlegg/kronikker/løpesedler etc. Skriv OM politikerne, ikke TIL dem. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s23
24 Slagordet vårt Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s24
25 Avdekk skillelinjene Velferd blir hovedfokus i årets valgkamp. Her trykker skoen NÅ. Vinn forståelse for at avgjørelser i dag vil påvirke barna våre og landet vårt om år. Fremtiden skapes nå! Vær skolens talspersoner ikke kommunens politikere. Ikke ta totalansvar. Hvis ikke VI passer på skolen og barnehagen, gjør ingen det. Alle er for en god skole. Men hvem vil virkelig satse? Bruk valgkampen til å avdekke forskjellene og vise konfliktene i utdanningsspørsmål. Vis realiteten bak slagordene! Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s25
26 Vær partipolitisk uavhengig Det skal svi å være uenig med oss. Vær ubehagelige motstandere og partinøytrale. Vis at vi ikke er rød-grønne det gir oss (og sakene våre) større tyngde og troverdighet. Derfor: Gi ros til Høyresiden for gode utdanningspolitiske utspill, og motsatt våg å kritisere AP og SV. Det presser også venstresiden. Pass på hatten! Ikke smart med flere hatter, både Udf-politiker og lokalpolitiker. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s26
27 Kvalitet i skolen og barnehagen Hovedfokuset vårt: Kvalitet i skolen og barnehagen. Snakk om barna, elevene kunnskapssamfunnet. Vi driver ikke valgkamp for oss selv, men for barna/elevene og kunnskapssamfunnet. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s27
28 Lokalt, lokalt, lokalt Dette er kommune og fylkestingsvalgkamp. Den MÅ være lokal. Velg ut saker som er aktuelle og viktige i DIN kommune. Prioriter klarer dere tre saker i hver kommune? Jo færre saker og budskap, jo større tyngde og slagkraft. Jobb grundig med de prioriterte sakene. Finn alt dere kan av fakta/opplysninger. Tenk budskap og slagord, alliansepartnere og egnede arrangementer. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s28
29 Kommunikasjonsavdelingen hjelper deg Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s29
30 Materiell/logoer/brevark/PP etc Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s30
31 logoer Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s31
32 Og ikke blåbær Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s32
33 Nettbank med informasjon om grunnskolen: Lærertetthet, klassestørrelser og rammebetingelser Rekruttere og beholde gode lærere Tidsbruk og byråkratisering av læreryrket Spesialundervisning og tidlig innsats Vikarsituasjonen Skolebygg Lokalt alternativ: Skolestruktur og nedleggelser Kan bli aktuelt tema: Karakterer Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s33
34 Nettbank om videregående skole Frafallsproblematikken Lærerplasser/tilbud Lærernes tidsbruk/elevens timetall Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s34
35 Og om kvalitet i barnehagen Ressurssituasjonen etter rammefinansieringen Pedagogtetthet/rekruttere og beholde førskolelærerne i barnehagen Kommunenes tilsyn eller mangel på tilsyn Vikarsituasjonen Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s35
36 Ideer til mediesaker/utspill Plukk saker vi støtter eller ikke støtter fra de lokale partiprogrammene utspill i lokalavisene: Utdanningsforbundets dom over utdanningspolitikken.(viser partipolitisk uavhengighet) Send spørreskjema om utdanningspolitiske spørsmål (prioriterte) til partiene lokalt. Utspill i lokalavisene vi er dommere. (viser uavhengighet og avdekker reelle skillelinjer) Gjennomgå partienes (de største) skole- og barnehageløfter i Hva skjedde? Hva stemte de? Utspill i lokalavisene: Løftebruddene (viser både partipolitisk uavhengighet og avdekker reelle skiller) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s36
37 Mediesaker/utspill Samarbeide med Elevorganisasjonen/FAU om felles utspill, for eksempel kåre det verste og beste utdanningspartiet de siste fire årene. Inviter sentrale politikere til en dag i skolen eller barnehagen god mediesak, vanskelig å avslå. (Lærer for en dag) Suksesshistoriene hvorfor fungerer det? Gode saker. Utfordre listetoppene i kommunene til å klargjøre sin posisjon i viktige skole/barnehagesaker få med lokalavisene på aksjon bak de fagre ordene (viser uavhengighet og skillelinjer) Lokale meningsmålinger Kronikker og innlegg Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s37
38 Ideer til tiltak og arrangementer Åpne debatter/møter med foreldre, elever, politikere der vi er tydelige forsvarere av kvalitet i skolen og barnehagen. Inviter pressen, hyr inn en profilert møteleder. Inviter gjerne stortingsbenken fra fylket Hvis fokus på dårlige bygg: Inviter politikere og presse på rundtur. Stand på torget eller andre sentrale steder. Hva med å dele ut epler? Utarbeide ark/løpesedler Utdanningsforbundet mener om hovedtemaene. Materiell i nettbank. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s38
39 Tiltak /arrangementer Plei kontakt med sentrale lokalpolitikere som står på valg fra alle partier. Viktig med relasjonsbygging. Særlig førsteklassingene. Samarbeid med lokalt næringsliv eller lokale samfunnsorganisasjoner som ser behovet for god skole og barnehage for kommunen. Sekkeløp for lokalpolitikerne? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s39
40 Bruk sosiale medier Er dere på Facebook lokalt? Bli fjesvenn med politikerne og utfordre dem på deres egne sider. Politikerne tvitrer gjør dere? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s40
41 ABC og kanskje D i budskapsutvikling
42 Hvordan skape gode budskap Jobb grundig med å skape et hovedbudskap. Tenk på dem du snakker til, hvem vil du nå? Politikere? Folk flest? Foreldre? Kolleger? Hvordan ser verden ut i deres hoder? Hvordan fanger du deres oppmerksomhet? Tenk alltid på etterlatt inntrykk: Hva vil jeg at folk skal føle/mene etter at de har hørt/lest dette? Snakk kort. Ett (eller to hovedbudskap) unngå saus. Vær mer usikkelig. Alt er ikke like viktig. Velg bort ellers velger andre for deg. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s42
43 Hvordan skape gode budskap Snakk enkelt. Ikke overvurder hva folk kan men undervurder heller ikke hva de forstår. Folk er ikke dumme, de kan bare noe annet enn du kan. Behovet for forenkling øker med omfang og kompleksitet Overforenkling er lov men vær tydelig på at du overforenkler. (og igjen: vær faktabank) Sørgelig, men sant: Misforståelser mellom avsender og mottaker er avsenders ansvar. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s43
44 Hvordan lage gode budskap Fornuft og følelser: Fakta forteller, historier selger. Emosjoner vil alltid slå rasjonalitet. Snakk mer til hjertet enn til hodet. People will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel. Men for all del: Ha faktabank i ermet. Kjenn saken til bunns. Skap gjenkjennelighet. Hva betyr dette for meg og mine? Relevans er viktig, bruk eksempler. Vær klasserom/barnehagenær. Bruk humor blant de mektigste virkemidlene vi har. (grisen blir ikke tyngre av å veies hele tiden). Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s44
45 Hvordan skape gode budskap Bruk politikernes egen retorikk, lim dere fast til signalord de bruker: Tenke stort om de minste, Verdens beste skole, Fellesskolen etc. Ta i bruk motstanderen send argumentene tilbake, jmfr Ronald Reagans siste valgkamp. Bruk gjerne metaforer tenk ut av boksen. Bilder er som diamanter for evigheten. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s45
46 Til inspirasjon
47 Vær partinøytral s47
48 Vis konsekvensene s48
49 Alliansen med foreldrene s49
50 Avdekk ressursprioriteringer s50
51 Kvitter ut støtte gi ros når noe er bra! s51
52 Ja de penga.. s52
53 Vis konsekvensene denne treffer hjertet s53
54 Kvalitet og rekruttering ikke lønn og krav s54
55 Ingen gladsak men barn kommer på trykk s55
56 Kompromissløs forsvarer av kvalitet s56
57 Stå opp for de minste! s57
58 Suksesshistoriene vis det positive s58
59 Vis det positive vi gjør mer enn å sutre s59
60 Skriv innlegg s60
61 Foreldrene en bra allianse s61
62 Det lille i det store, fra Arendal s62
63 Sammenlikn kommuner s63
64 Medietrening i en fei Slik går du fram når mediene kontakter deg
65 Medietrening i en superfei Svar aldri direkte når du blir kontaktet av en journalist. I intervjusituasjonen: Hold deg til hovedbudskapet. Ta makta. Hold fokus på det du selv vil si. Bygg bro. Gjenta viktige poeng: Si hva du skal si. Si det. Si hva du har sagt. Snakk langsomt. Unngå stammespråk. Ikke godta premissene i spørsmålene. Ikke la deg lede til spekulasjoner. Avvis hypotetiske spørsmål. Aldri, aldri, aldri lyv!! Vær selvsikker det utstråler troverdighet. Be om sitatsjekk. Ring tilbake raskt. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s65
66 Utgangspunktet for alt God kommunikasjon er FØLELSER God kommunikasjon er MUNTLIG God kommunikasjon er VISUELL God kommunikasjon er PERSONLIG God kommunikasjon er KONKRET God kommunikasjon er KORTFATTET s66
67 Før intervjuet: SVAR ALDRI DIREKTE NÅR DU BLIR KONTAKTET AV JOURNALISTEN, MEN STILL SPØSMÅL: Hva vil journalisten vite? Hva vet journalisten? Når trenger han/hun opplysningene? Be om tid til å sjekke fakta Be om å høre hvordan intervjuet skal foregå, det gjør deg tryggere s67
68 fortsetter.. Tenk budskap med kolleger Formuler og fokuser tankene dine rundt to hovedbudskap Planlegg hva du skal si i klare poenger Tenk på relevante eksempler/finn caser Avtal eventuelt gjennomlesning, eller be journalisten oppsummere hvordan han/hun har oppfattet det som ble sagt s68
69 Før og under intervjuet Ha klart for deg: Hva skal være etterlatt inntrykk. Ha to hovedbudskap klare har du flere, velger journalisten for deg. s69
70 Bygg broer ABC-TEKNIKKEN: A: Adressere spørsmålet (Address) B: Bygg broer (Bridge) C: Kommuniser budskapet (Communicate) s70
71 Eksempler på gode overganger: Jeg forstår at det kan oppleves slik, men det vi er opptatt av er. Det er sant. Langt viktigere er det imidlertid at.. Spørsmålet er ikke uberettiget, men det avgjørende er likevel at... I denne sammenhengen syns jeg det er viktigere å poengtere at... For å gi deg et fullstendig svar på spørsmålet, vil jeg... Ja, men det viktigste å huske på her er... Vi har vært innom mange ulike spørsmål. Jeg tror likevel vi kan sammenfatte det hele i tre punkter... s71
72 Under intervjuet Snakk enkelt og forståelig. Bruk få ord, gå rett på sak, ordlegg deg slik at folk flest skjønner hva du mener. Gjenta viktige poeng: Si hva du skal si. Si det. Si hva du har sagt Aldri, aldri, aldri. En løgn kan gjøre en ubotelig skade. Troverdighet er helt avgjørende for at budskapet ditt når fram Bruk off the record med ytterst varsomhet. Ikke for amatører Ta initiativ til å få frem ditt budskap. Bruk gjerne personlige eksempler og egne erfaringer for å underbygge det. Forsøk å knytte eksemplene til lesernes/seernes/lytternes erfaringsverden s72
73 og videre Bruk sammenlikninger for på understreke poengene dine. Skap bilder i hodene til dine seere/lesere/lyttere da forstår de med hjertet, ikke bare hodet Vis gjerne til eksperter og fagfolk som støtter/underbygger dine påstander. Det skaper troverdighet Vis engasjement, bruk gjerne humor hvis dette er passende og faller naturlig for deg Still krav tilbake; hva mener du med det? Ikke godta alle premisser i spørsmålene du får Si stopp hvis du trenger en pause under intervjuet hvis det går i opptak eller er til et skriftlig medium s73
74 Etter intervjuet: FØLG OPP I ETTERKANT: Ettersend faktaark og konkret informasjon raskest mulig, slik at det ikke oppstår feil Sørg for kvalitetssjekk, be om å få oversendt intervjuet eller i det minste dine egne sitater. Ved radio- og tv intervjuer kan du be om å få avspilt de ferdigredigerte innslagene før de går på lufta s74
75 Viktig fra Vær Varsom Plakaten JOURNALISTENS PLIKTER Å: Klargjøre hvem han/hun representerer Klargjøre hva som er formålet med samtalen. Du skal vite om du blir intervjuet, eller bare skal gi bakgrunnsinfo Gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater gjengis presist Sørge for at overskrifter, henvisninger, ingresser samt inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for Gi de som utsettes for sterke beskyldinger adgang til samtidig tilsvarsrett. Ikke vente til dagen etter Rette opp feil snarest Verne om sine kilder s75
Mål med kommunikasjonen vår. Flytt makten!
Mål med kommunikasjonen vår Flytt makten! Hva er vitsen? Helt grunnleggende; god kommunikasjon flytter makt. Massemediene er blitt den sentrale arenaen for kampen om politisk makt. Det nytter ikke bare
DetaljerMedietrening GLØD. Litt grunnleggende teori
Medietrening GLØD Litt grunnleggende teori Utfordring for GLØD Dere har kanskje et felles mål men likevel mange interessekonflikter og ulike syn på veien til målet. Derfor vanskelig å gi råd som dere kan
DetaljerDu bør også tenke gjennom hvordan du kan møte uventede og overraskende spørsmål og hva du trenger av faktagrunnlag og skriftlig informasjon.
Mediehåndbok Om medier og muligheter Synlighet er viktig for alle ledd i partiet. Selv om partiledelsen deltar på nasjonale tvdebatter og SV får sine saker på trykk i riksdekkende aviser er det viktig
DetaljerInnledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013
Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig
DetaljerMEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører NKF - MEDIEHÅNDBOK 1
MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører WWW.KAMPSPORT.NO NKF - MEDIEHÅNDBOK 1 Hvorfor er synlighet og en tydelig medieprofil viktig? Gjennom medieoppslag får samfunnet bedre forståelse for hva medlemsklubbene
DetaljerLegen i media. Strategisk kommunikasjon og effektiv bruk av media
Legen i media Strategisk kommunikasjon og effektiv bruk av media Legeforeningens tillitsvalgtkurs, modul II «Fra tillitsvalgt til leder» Soria Moria, tirsdag 17. april 2018 Kommunikasjonssjef Knut E. Braaten
DetaljerKontakt med media trussel eller mulighet?
Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir
DetaljerMediemanual. Råd og tips i omgang med media
Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på
DetaljerHvordan få omtale i media?
Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og
DetaljerNår journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern
Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon
DetaljerKontrollutvalg i medieblest
Kontrollutvalg i medieblest For: Kontrollutvalgskonferansen 2012 Dato: 1.Februar 2012 Kommunikasjon er ofte krevende og vesentlig 24.01.2012 2 Hvorfor skal kontrollutvalgene delta i den offentlige ordskifte?
DetaljerHvilken opptreden er den beste?
Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.
DetaljerEn mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011
En mann biter en hund Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 Mediebildet i dag: De aller fleste redaksjoner er multimediale Alt skjer mye raskere enn tidligere Flere/oftere direktesendinger
DetaljerHSH Lederhusets medieguide
HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle
DetaljerMEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF
MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.
DetaljerHvordan få drahjelp fra media?
Hvordan få drahjelp fra media? Sykkelbynettverket Region midt 29. sept. 2015 v/ Lars Erik Sira Ordet fritt i Adresseavisen 7.9.15. Stor medieinteresse! 2007: 600 medieoppslag 2014: 5 000 medieoppslag Nyhetskriterier
DetaljerKirkevalget PR-plan for menighetsrådsvalg. Geelmuyden Kiese
Kirkevalget 2019 PR-plan for menighetsrådsvalg PR-GUIDE Slik blir du hørt! Generelle råd for å få oppslag i media Journalister er mennesker, de trenger gode tips og innspill for å lage gode saker: de setter
DetaljerUtdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning
Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning / opinionsdanning Stillheten fra det norske skolevesen burde bekymre oss alle sammen. Kjersti Løken Stavrum (Aften-redaktør), 15.02.2011 s2 Utdanningsforbundets
DetaljerHvordan skal man skrive et godt leserbrev?
Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene
DetaljerDNTs medieinstruks rev. 2016
DNTs medieinstruks Formål Kommunikasjon er et lederansvar Prinsipper for mediekontakt i DNT Ansvars- og rollefordeling Gode råd i møte med media DNTs medieinstruks side 2 Innledning DNTs medieinstruks
DetaljerMEDIEKONTAKT I NORSKE ROTARYKLUBBER
Distrikt 2250, 2260, 2275, 2290, 2305, 2310 HÅNDBOK FOR MEDIEKONTAKT I NORSKE ROTARYKLUBBER INNLEDNING Kommunikasjonskomiteen i NORFO startet arbeidet med ny kommunikasjonsplan høsten 2017. I arbeidet
DetaljerVEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING
ET KURS FRA NORSK MEDIASERVICE VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING * TV- OG VIDEOPRODUKSJON * KURS I MEDIEHÅNDTERING * INFO-RÅDGIVING * KURS I KRISE-INFO * PRESENTASJONSKURS HILSEN
DetaljerKICK-OFF UNGDATA 5. desember
KICK-OFF UNGDATA 5. desember 2017 Hva er det jeg vil med dette? Tenk gjennom om det er noe spesielt dere vil oppnå med kommunikasjon Er det noen dere vil informere eller påvirke? Husk evaluering Foto:
DetaljerLevende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.
Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal
DetaljerBudskapsformidling 2
Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker
DetaljerMediehåndbok HLF. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak
Mediehåndbok HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Boken er utviklet av HLF i samarbeid med Arve Paulsen Kommunikasjon. Design av Markus Design. Foto: istockphoto Innhold Viktig for HLFs
DetaljerKRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord
DetaljerSOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online
SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide
DetaljerAttføring godt stoff for media. AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset
Attføring godt stoff for media AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset Disposisjon En liten medievitenskapelig innledning Attføringsbedriftenes mediesatsing Utforming av budskap
DetaljerMEDIEKONTAKT. Håndbok for ledere og ansatte. Hvem skal si noe og hvordan skal det sies?
MEDIEKONTAKT Håndbok for ledere og ansatte Hvem skal si noe og hvordan skal det sies? FORORD Nordland fylkeskommune har en åpen holdning til media. I praksis betyr det at vi alltid tar godt i mot journalister
DetaljerMedia venn eller fiende?
Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa
DetaljerKjære alle lokalforeninger og fylkeslag!
VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er
DetaljerKULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører
KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt
DetaljerSOSIALT - MORSOMT - AKTIVT - du bestemmer! mediehåndbok for 4H. å lære ved å gjøre.
SOSIALT - MORSOMT - AKTIVT - du bestemmer! www.4h.no mediehåndbok for 4H å lære ved å gjøre 1 innhold 2 hvorfor media... s. 3 hovedbudskapet... s. 4 å lære ved å gjøre... s. 4 skap kontakt... s. 5 kontakt
DetaljerINNHOLD. Allroundartikkelen...4 Hvordan få media interessert?...9 Når media tar kontakt...14 Sosiale media...17 Bruk kommunikasjonsavdelingen...
INNHOLD Allroundartikkelen...4 Hvordan få media interessert?...9 Når media tar kontakt...14 Sosiale media...17 Bruk kommunikasjonsavdelingen...19 2 Uni Research FORORD Å ha kontakt med media kan være både
DetaljerKommunikasjon og mediehåndtering
Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.
DetaljerAttføring forståelig for folk flest? Kommunikasjonsrådgiver Flemming Trondsen, ASVL Informasjonssjef Per Christian Langset, Attføringsbedriftene
Attføring forståelig for folk flest? Kommunikasjonsrådgiver Flemming Trondsen, ASVL Informasjonssjef Per Christian Langset, Attføringsbedriftene Hva sier du når du skal fortelle om hva du jobber med? 06.11.2014
DetaljerHvordan overbevise beslutningstakere, lokalt og regionalt? Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF
Hvordan overbevise beslutningstakere, lokalt og regionalt? Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF Alt henger sammen Saken din, organisasjonen din, vennene dine, «fiendene» dine, samfunnet generelt, politikere,
DetaljerVALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme
4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene
DetaljerPFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:
PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,
DetaljerMøte med administrasjon, politikere og media
Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si Hvordan få formidlet det jeg vil si? Både i møte med administrasjonen i kommunen, politikere, andre berørte parter og media,
DetaljerTips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold
Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg
DetaljerMedievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager
DetaljerKapittel 8: Valgkamp KAPITTEL 8: SENTERUNGDOMMENS. Senterungdommens Organisasjonshåndbok / 45
KAPITTEL 8: VALGKAMP SENTERUNGDOMMENS ORGANISASJONSHÅNDBOK Senterungdommens Organisasjonshåndbok / 45 Valgkamp i Senterungdommen Valgkamp handler i stor grad av kartlegging og organisering av hvilke ressurser
DetaljerHvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde
Hvordan påvirke en politiker Heidi Nordby Lunde Hvem skal du påvirke? En revidert presentasjon for deltakere på Frogner Høyres medlemskveld. Uten mailene J Heidi Forutsetning for gjennomslag Hvem er vi?
DetaljerÅ arbeide strategisk med kommunikasjon betyr å bruke kommunikasjon som virkemiddel for å nå virksomhetens visjon og overordnede mål.
Kommunikasjon Bruke kommunikasjon Å arbeide strategisk med kommunikasjon betyr å bruke kommunikasjon som virkemiddel for å nå virksomhetens visjon og overordnede mål. Kommunikasjon.no Helsedirektoratet
DetaljerÅ være talerør for fylket
Å være talerør for fylket Innlegg for Fylkestinget, Molde, 14. november 2007 Jan-Erik Larsen Viktige avklaringer! Hva snakker vi om? Hvem snakker vi til? Hvem er målgruppen(e)? Hva er budskapet? Et talerør
DetaljerHvordan tenne en journalist?
Hvordan tenne en journalist? Parallellsesjon Seminar om plan- og bygningsloven 19. oktober 2009 Grensen 9b, Oslo Norges Naturvernforbund Tor Bjarne Christensen Journalist Natur & miljø Min bakgrunn - Lokalavisen
DetaljerHvordan bli bedre i media? En kortversjon av mediehåndboka
Hvordan bli bedre i media? En kortversjon av mediehåndboka Kommunikasjonsstrategien Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsstrategien Kjærlighet til norsk mat ligger til grunn for Bondelagets eksterne
DetaljerKisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon
Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning
DetaljerSlik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef
Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss
DetaljerHvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund
Hvordan få oppmerksomhet Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Mål: Bevisstgjøring av hvorfor vi skal bruke ulike kanaler for oppmerksomhet Bruk av ulike kanaler
DetaljerPressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk
Pressetekst i praksis IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro I dag Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Dyrk nysgjerrigheten fortellingen ærligheten klarheten kritikken Pressetekstens
DetaljerSamhandling med administrasjonen
Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.
DetaljerFinans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September
Finans Norge Kriseberedskap og kommunikasjon September 2017 2 3 4 5 Beredskap 1. Når som helst kan det inntreffe akutte hendelser, ulykker og katastrofer som gjør at media og andre berørte aktører kommer
DetaljerKRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom
DetaljerHva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF
Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT
DetaljerMedievaner og holdninger til medier
Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner
DetaljerMøtet med media. Medienes rolle
Møtet med media Når du uttaler deg til media, beveger du deg inn i den offentlige sfære. Det du sier i media kan også påvirke hvordan andre behandler deg i ettertid. Medienes rolle Når kriser og ulykker
DetaljerNordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
Detaljer08.05.2015. Leger i media. Strategisk kommunikasjon, og hvorfor prioritere pressen? Synlighet må ha en retning. Hva kan Legeforeningen bidra med?
Leger i media Hva kan Legeforeningen bidra med? «Fra tillitsvalgt til leder», modul II Soria Moria, Oslo, mandag 11. mai 2015 Kommunikasjonssjef Knut E. Braaten Samfunnspolitisk avdeling, Legeforeningen
DetaljerInformasjon om et politisk parti
KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerVedlegg 1 Mediehåndbok
Vedlegg 1 Mediehåndbok -mediekontakt og styrking av NBBFs omdømme Side 1 av 10 Innhold 1. HVORFOR SKAL VI BRUKE TID PÅ MEDIA?... 3 1.1 GJENNOM MEDIEOPPSLAG OPPNÅR VI:... 3 2. HOVEDBUDSKAPET... 3 2.1 TILBY
DetaljerLeger i media utfordringer og muligheter
Leger i media utfordringer og muligheter Strategisk kommunikasjon og effektiv bruk av media Kommunikasjonssjef Knut E. Braaten Samfunnspolitisk avdeling LANDSSTYREMØTE 2017 Strategisk kommunikasjon, og
DetaljerFOLKETINGET. Hvordan lage åpent folkemøte på 1-2-3!
FOLKETINGET Hvordan lage åpent folkemøte på 1-2-3! Konsept Folketinget er en kampanje som skal gå fra våren 2019 og inn i valg kampen. Hensikten er at Rødt-lag over hele landet skal vise fram seg selv
Detaljer1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere.
Profilering i media Nedenfor kommer noen små tips til hvordan kretsen og gruppene kan profilere seg i media. Nå står jo som kjent mange kretsleirer for tur og mulighetene er mange for å promotere KFUK-KFUM-speiderne
DetaljerSYNLIGHET. Hvordan kan din lokale aktivitet /arrangement synliggjøres på en enkel og effektiv måte?
SYNLIGHET Hvordan kan din lokale aktivitet /arrangement synliggjøres på en enkel og effektiv måte? SYNLIGHET HVA ER MÅLET? HVA SKAL VI VISE FRAM? HVEM ØNSKER VI Å NÅ? HVOR VIL VI VISE OSS FRAM? HVORDAN?
DetaljerPolitisk påvirkning. Veileder
Politisk påvirkning Veileder 1 Politisk påvirkning En viktig del av tillitsvalgtes jobb er å snakke med politikere. For å påvirke politikere kan du ta kontakt med dem og fortelle hva du mener om en sak,
Detaljer10 bud for å formidle et budskap
10 bud for å formidle et budskap Audun Farbrot Spesialrådgiver Forskningskommunikasjon Handelshøyskolen BI Forskningsdagenes evalueringskonferanse 2007 29. September 2007 Utfordringen! 1. Predicting and
DetaljerHovedmodell 1: Helhetlig kommunikasjon
Hovedmodell 1: Helhetlig kommunikasjon Felles for alt strategiarbeid i Strømsnes Røe, er at vi har en helhetlig tilnærming til virksomhetens interne og eksterne kommunikasjon. Virksomheter som evner å
DetaljerFagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold
Fagforbundets kommunikasjonsstrategi 2012 2013 omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for et likestilt samfunn og arbeidsliv Kommunikasjon er spennende. Kommunikasjon er nødvendig. Kommunikasjon gir
DetaljerHanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018
Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan
DetaljerMedievaner blant journalister
Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerVirkemidlene virker de?
Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet Torstein Dahle er siviløkonom, høgskolelektor og en markant politiker i partiet Rødt. Han sitter i kommunestyret i Bergen, og høster stor
DetaljerGodt påvirkningsarbeid: Hvordan få gjennomslag? Vest-Finnmark Regionråd, Oslo 12. mai 2015 Morten Andreas Meyer og Erlend Fuglum
Godt påvirkningsarbeid: Hvordan få gjennomslag? Vest-Finnmark Regionråd, Oslo 12. mai 2015 Morten Andreas Meyer og Erlend Fuglum Vest-Finnmark Regionråd 12.5.2015 Program 0900 1) Det politiske system og
DetaljerJegeren og fiskeren i media. Espen Farstad Infosjef NJFF
Jegeren og fiskeren i media Espen Farstad Infosjef NJFF Norske medievaner Statistisk Sentralbyrå lager hvert år Norsk Mediebarometer, som kartlegger utviklingen i våre medievaner Tidsbruk på ulike medier
DetaljerNTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging
1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no
Detaljer24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon
Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først
DetaljerNorges Jeger- og Fiskerforbund. Mediehåndbok
Norges Jeger- og Fiskerforbund Mediehåndbok 2. utgave, 1. opplag, 2012 Hvorfor skal vi bruke tid på media? 1 Gjennom medieoppslag får andre kunnskap om hva vi driver med, og slik skaper vi også større
DetaljerNyhet. Norsk 7. trinn Kommunikasjon.
Nyhet Norsk 7. trinn Kommunikasjon http://www.ressurssidene.no/web/ Hva er en nyhet? En tekst som formidler nyheter. Den forteller oss om en hendelse eller gjør greie for en sak. Saklig tekst med nyhetsstoff.
DetaljerAppellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.
Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster
DetaljerKlubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk
Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerForord Mange, mange takk... 12
Innhold 5 INNHOLD Forord... 11 Mange, mange takk... 12 Kapittel 1 Å selge er å brenne for noe... 13 Hold deg til én hovedidé... 18 Se for deg den du skal skrive til... 18 Sett deg inn i avsenderens sted...
Detaljer«Huggestabbe og hverdagsengler»
«Huggestabbe og hverdagsengler» Bjarte Reve, kommunikasjonsdirektør Akershus universitetssykehus Menneskelig nær faglig sterk Viktigste læringspunkt fra Ahus I medienes søkelys 24/7 Mediahåndtering i kriser
DetaljerKrisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media
Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerForslag til enkelt etterarbeid i forbindelse med besøk av forestillingen Hjerte av glass
Forslag til enkelt etterarbeid i forbindelse med besøk av forestillingen Hjerte av glass Spørsmål som kan benyttes i samtale med elevene etter forestilling: 1) Hva synes du om forestillingen? Hva gjorde
DetaljerHva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS
Hva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS Tre saker som har rystet selskapet de siste årene 1. Datterselskapet
DetaljerBeklage, benekte eller bortforklare? Strategier for krisekommunikasjon for å bevare omdømmet. Jeanne K. Tjomsland Styrenettverket, 15.4.
Beklage, benekte eller bortforklare? Strategier for krisekommunikasjon for å bevare omdømmet. Jeanne K. Tjomsland Styrenettverket, 15.4.2010 Innhold Kriser Apologi retorikk beregnet på å gjenoppbygge omdømme
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerFolkevalgtprogram i ei medietid. Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bergen 11.mai
Folkevalgtprogram i ei medietid Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bergen 11.mai Folkevalgte: hvorfor ble de lokalpolitikere? Tre svar peker seg ut: Generelt interessert i politikk og samfunnsspørsmål: 65 prosent
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerLokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger.
Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger Eiri.Elvestad@usn.no 1 Hva har internett og sosial medier gjort med oss som mediebrukere og samfunnsborgere? Hvordan får internett og sosiale medier
DetaljerInformasjonsstrategi i en beredskapssituasjon
Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon En kort introduksjon Kurs i samfunnsmedisin, 5. september 2012 Anne Cathrine Haugland, Enhetsleder for Informasjons og service, Arendal kommune Helle Ruhaven,
DetaljerFaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.
1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta
Detaljer