INNKALLING HØGSKOLESTYRET MHS Styremiddag på Straen Fiskerestaurant. DELTAKERE:

Transkript

1 MØTE: Høgskolestyret DATO: Fredag 7. desember 2012 TID: Styremiddag på Straen Fiskerestaurant. DELTAKERE: Bjørg Tørresdal, styreleder, Inge Særheim, Karen Margrethe Mestad, Christoffer Inge Hovda, Marianne Skjortnes, Silje Arnevik Barkved, Svein Ragnvald Tjora. Jeffrey Huseby (generalsekretær NMS). MØTENDE VARA: Asbjørn Salthe FORFALL MØTESTED: MHS ÅPNING: Asbjørn Salthe SAKSLISTE HS-sak 56/12 Referat fra HS-møte 19. oktober HS-sak 57/12 Referatsaker... 2 HS-sak 58/12 Orienteringer... 2 HS-sak 59/12 Orientering om virksomheten ved rektor... 2 HS-sak 60/12 Årsrapport kvalitet... 2 HS-sak 61/12 Ressursbehov og ressursutnyttelse i Avdeling for utdanning og forskning... 3 HS-sak 62/12 Bemanningsstruktur ved praktisk-teologisk seminar. Unntatt offentlighet... 5 HS-sak 63/12 Opprykk som professor i praktisk teologi. Unntatt offentlighet HS-sak 64/12 Virksomhetsplan HS-sak 65/12 Budsjett HS-sak 66/12 Langtidsbudsjett HS-sak 67/12 Etablering av bachelorgrad i bibeloversettelse... 7 HS-sak 68/12 Etablering av bachelorgrad i samfunnsfag... 8 HS-sak 69/12 Evaluering av interne råd og utvalg ved MHS... 9 HS-sak 70/12 Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Misjonshøgskolen HS-sak 71/12 Plan for oppfølging av NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet ved Misjonshøgskolen HS-sak 72/12 Oppnevning av styre for Birkelands legat Bjørg Tørresdal Styreleder Bård Mæland Rektor 1

2 HS-sak 56/12 Referat fra HS-møte 19. oktober 2012 Referatet fra møtet er tidligere utsendt på e-post. Referatet godkjennes. HS-sak 57/12 Referatsaker 1. Referat fra styremøte i SIK Referat fra Høgskoleråd Referat fra møte i Forskningsutvalget Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Referatene tas til orientering. HS-sak 58/12 Orienteringer. - Revidert plan for bachelorprogram i religion, kultur og globalisering (ikke vedlagt pga få endringer) - Virksomhetsmøte med SIK Felles styremøte med SIK kl Møte med LS vedr vedtektsendringer: Styreleder og rektor. Saken tas til orientering. HS-sak 59/12 Orientering om virksomheten ved rektor Momentliste blir delt ut i møtet. Muntlig saksframlegg ved rektor Saken tas til orientering. HS-sak 60/12 Årsrapport kvalitet Referanse: HR-sak 62/12 Utkast til Årsrapport kvalitet 2

3 Årsrapport kvalitet er institusjonens samlede rapportering om kvalitetsarbeidet for å sikre utdanningskvaliteten ved MHS for hvert studieår. Denne rapporten ble derfor også viet høgskolen mye oppmerksomhet under NOKUTs evaluering av system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved MHS våren Arbeidet med rapport for studieåret har foregått ved at rektor har fått enkelte underlagsrapporter fra prorektor for utdanning, prorektor for forskning og studiesjefen, før den samlede rapporten ble utformet. Rapporten ble behandlet i høgskolerådet 28.11, hvor følgende vedtak ble fattet: 1. HR takker for en omfattende, fyldig og god rapport. 2. HR merker seg den betydning kandidatsamtalene har for den videre utvikling av kvaliteten ved høgskolen. 3. HR merker seg spesielt studentenes fokus på nye evaluerings- og læringsformer og viser til vedtak i sak 59/12, hvor HR ber prorektor for utdanning oppnevne et utvalg som kan se nærmere på forholdet mellom undervisningsformer, evalueringsformer og læringsutbytte i hele MHS studieportefølje. 1. Høgskolestyret godkjenner Årsrapport kvalitet med de endringsforslag det var enighet om i møtet. 2. Høgskolestyret merker seg spesielt studentenes fokus på nye evaluerings- og læringsformer, og ser med interesse på det arbeidet som vil bli iverksatt for å se nærmere på forholdet mellom undervisningsformer, evalueringsformer og læringsutbytte i hele MHS studieportefølje. HS-sak 61/12 og forskning Ressursbehov og ressursutnyttelse i Avdeling for utdanning Ref.: HS-sak 17/12, 24/12 Rapport fra arbeidsgruppe for å sikre bedre ressursutnyttelse i Avdeling for utdanning og forskning ( Videreutvikling av fleksibilitet og styrking av evne til inntektsskaping ) Høringsuttalelser fra Avdeling for utdanning og forskning og studiesjef Torrey Seland. Høgskolestyret vedtok 20. april, i sak 17/ følgende oppfølging av sak om langtidsbudsjett : 1. Høgskolestyret takker for det arbeidet som er gjort med å fremskrive effekten av ulike utviklingstrekk for høgskolen. 2. Høgskolestyret er enig i at et scenario mellom A og B er mest sannsynlig, og at eventuelle tiltak må ta utgangspunkt i det. 3. På denne bakgrunn ber Høgskolestyret administrasjonen om å forberede en prosess sammen med Avdeling for forskning og utdanning for å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene. 4. Høgskolestyret forutsetter at MHS skal være i stand til å drifte alle høgskolens studieprogrammer, og at høgskolen fortsatt fremstår som sterk på forskning, forskningspublisering og forskerutdanning. 5. Høgskolestyret ber om å bli godt orientert om prosessen fremover, og ber videre om at administrasjonen til høsten legger fram en ny sak om langtidsbudsjettet. 3

4 28.8. oppnevnte rektor en arbeidsgruppe bestående av rektor, direktør, prorektor for utdanning, Kari Storstein Haug (vitenskapelig ansatte), Knut Alfsvåg (Forskerforbundet). Gruppen har hatt fem møter. I møtet var rektor for praktisk-teologisk seminar, Hans Austnaberg, invitert for å redegjøre for situasjonen ved PTS/PT. Rektor har i separat møte med representanter for alle seksjonene orientert om arbeidsgruppens arbeid, og fått nyttige innspill. Rektor innkalte til Avdelingsmøte i Avdeling for utdanning og forskning for å presentere gruppens arbeid og drøfte analysene direkte med ansatte i avdelingen. Det er gruppens oppfatning at prosessen har vært oppfattet som proaktiv, åpen og involverende. I oppnevningsbrevet av arbeidsgruppen refererer rektor til tre forhold som HS er orientert om (HS-sak 24/12, 8. juni 2012) knyttet til en prosess for bedre ressursutnyttelse, i forlengelse av HS-vedtakspunktene 3 og 5 ovenfor, som det er viktig å klargjøre i en forberedelsesprosess for bedre ressursutnyttelse i AUF: 1.Forholdet mellom dagens bemanningsstruktur og fremtidige behov for undervisning, veiledning, forskning og utvikling (med både underdekning og overdekning som mulig resultat av en analyse). 2. Dersom et misforhold mellom nåværende bemanning og fremtidig behov identifiseres: Hvilke tiltak som kan tenkes å bidra til å endre personalstrukturen i retning av ønskelig komposisjon? 3. I tilknytning til pkt 1 og 2 vil det også være relevant å spørre seg om MHS bør utvikle studietilbud som både er strategisk sett ønskelige, og samtidig kan innvirke på hvilke tiltak som bør iverksettes. Arbeidet i arbeidsgruppen (kalt: RU, ressursutnyttelsesgruppen) har fokusert på særlig to områder: a. situasjonsanalyse, og b. tiltaksanalyse. Arbeidsgruppen leverte en enstemmig rapport , og rapporten er strukturert ut fra disse analyseområdene. Man vil der finne både presentasjoner, vurderinger og forslag om bestemte tiltak med ulik tidshorisont. Det er arbeidsgruppens generelle oppfatning at staben ved MHS er svært motivert for å bidra til å møte de behov som fremtidsprognoser påviser når det gjelder misforholdet mellom ressursbehov og tilgjengelige ressurser. Høringsuttalelsen fra AUF er det beste eksemplet på dette. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at foreslåtte tiltak på kort sikt vil være tilstrekkelige. På mellomlang sikt vil imidlertid ytterligere tiltak måtte vurderes opp i mot en justert situasjonsanalyse av forholdet mellom ressursbehov og tilgjengelige/nødvendige ressurser. En slik trinnvis bruk av aktuelle tiltak vil etter arbeidsgruppens oppfatning være en klok strategi i møte med en fremtid som åpenbart er krevende, men hvor mye fortsatt kan endre seg, til både det bedre og det verre. Rapporten ble sendt på høring til arbeidstakerorganisasjonene, begge avdelingene på høgskolen, og til Studentrådet. Det ble gitt en høringsfrist til Det har kommet høringsuttalelser fra AUF og fra studiesjef, som ble gitt anledning til å avgi egen uttalelse. Sistnevnte er særlig rettet mot mulighetene IKT gir for god ressursutnyttelse. Høgskolestyret orienteres herved om de analyser og vurderinger arbeidsgruppen har gjort, som danner bakgrunn for arbeidsgruppens ulike forslag til tiltak på både kortere og lengre sikt. 4

5 På kort sikt er det bare ett punkt det er naturlig at gis en direkte oppfølging i høgskolestyret, og det er forslaget om en fleksikomponent på 5 % i stillingen til de vitenskapelig ansatte, med en tilhørende reduksjon av administrasjonskomponenten (fra 20 % til 15 %). Det er imidlertid naturlig at administrasjonen fortsetter/starter opp arbeidet med de andre kortsiktige tiltakene som er foreslått av arbeidsgruppen, og rapporterer til HS om hvordan dette arbeidet går på et møte til våren, f eks til møtet i april. Høgskolerådet fattet følgende vedtak i denne saken i sitt møte 28.11, hvor blant annet høringsuttalelsen til studiesjefen er reflektert: 1. Høgskolerådet gir sin tilslutning til det arbeidet som er gjort med situasjonsanalyse og drøfting av relevante tiltak som på kortere og lengre sikt vil være nødvendige for å møte de utfordringer som gjelder forholdet mellom ressursbehov og ressursutnyttelser. 2. Høgskolerådet ønsker i tillegg å henlede oppmerksomheten på fjernundervisning og nettbaserte studier som ressursbesparende og inntektsøkende tiltak. 1. Høgskolestyret gir sin tilslutning til det arbeidet som er gjort med situasjonsanalyse og drøfting av relevante tiltak som på kortere og lengre sikt vil være nødvendige for å møte de utfordringer som gjelder forholdet mellom ressursbehov og ressursutnyttelser. 2. Høgskolestyret imøteser en sak på neste møte om endring av Reglement for forskning og undervisning for lærerne ved MHS basert på forslagene fra arbeidsgruppen. 3. Høgskolestyret imøteser også en orientering på møtet i april om arbeidet med de andre kortsiktige tiltakene som er foreslått av arbeidsgruppen, og som er kommentert av høgskolerådet om fjernundervisning og nettbaserte studier. HS-sak 62/12 offentlighet. Bemanningsstruktur ved praktisk-teologisk seminar. Unntatt HS-sak 63/12 offentlighet. Opprykk som professor i praktisk teologi. Unntatt HS-sak 64/12 Virksomhetsplan 2013 Utkast til Virksomhetsplan for 2013 Høgskolestyret har bedt om å få Virksomhetsplanen til behandling i samme møtet som budsjettet behandles. Virksomhetsplanen inngår også som høgskolens Planer i høgskolens innsendelse av rapport og planer til Kunnskapsdepartementet, med frist

6 Forslag til virksomhetsplan legges med dette frem. Planen har vært til behandling i MHS sin ledergruppe, og i Høgskolerådet. Høgskolerådet vedtok følgende: HR støtter utkastet til Virksomhetsplan for 2013 med følgende forslag til endringer: - s. 8: kulepunkt 4 under styringsparametre bør presiseres - s. 3: under Studieprogrammene; bachelor og master kan følgende tilføyes: «sikre tilstrekkelige forkunnskaper i språk (engelsk/norsk) ved opptak av internasjonale studenter» - s. 7: kulepunkt 2, under Oppdragsforskning, bør presiseres Virksomhetsplanen for 2013 godkjennes med de endringsforslag det var enighet om i møtet. HS-sak 65/12 Budsjett 2013 Referanse: HS-sak 53/12 Endelig forslag til budsjett for MHS 2013 Revidert budsjettnotat v/ direktøren Spesifikasjon av andre inntekter og andre driftskostnader 2013 Investeringer 2013 Saksfremlegg ved direktøren Et foreløpig forslag til budsjett for MHS for 2013 legges frem med et positivt driftsresultat på kroner. Se ellers det vedlagt budsjettnotatet. Høgskolestyret godkjenner det fremlagte forslaget til budsjett. HS-sak 66/12 Langtidsbudsjett Referanse: HS-sak 54/12 Endelig forslag til langtidsbudsjett Arbeidsgruppen som arbeider med å forberede en prosess for bedre ressursutnyttelse i Avdeling for utdanning og forskning (AUF), har også vært opptatt av å koble dette arbeidet til en god økonomisk prognose. På bakgrunn av justerte utviklingstrekk og prognoser for 2012, samt de tidligere fremlagte prognosene for , har undertegnede fastlagt inngangsverdier til utarbeiding av langtidsbudsjett for Disse inngangsverdiene ligger mellom tidligere optimistisk og normalt/middels scenario, jf. HS-sak 17/12. Etter min vurdering er de både realistiske og nøkterne. 6

7 Av inngangsverdier kan det være særlig viktig å være klar over følgende: Langtidsbudsjettet legger til grunn at det kommer en samlet reduksjon i AUF på 0,5 årsverk i 2013, jf budsjettfremlegg. Fra og med 2014 bør det muligens komme en ytterligere reduksjon dersom ikke prognosene endrer seg. Semesteravgiftene reflekterer prisjustering, samt noe større differensiering (les: økning på noen program) mellom studieprogrammene. Administrasjonen arbeider for tiden med et forslag til økt differensiering, noe som kan slå noe mer positivt ut på langtidsbudsjettet. Lønnsvekst ligger på 4-4,2 %, altså over generell prisvekst og prisjustert tilskudd fra KD. Dette skyldes primært et generelt kompetanseløft ved høgskolen, som er ønsket. Det er lagt opp til en økning i investeringer innen IKT, el-arkiv, timeplanleggingsverktøy, inventar, oppgradering av bibliotek, etc., på til sammen pr år fremover. Økt undervisnings- og veiledningsbehov forutsettes primært inndekket gjennom effektivisering og intern synergi mellom studieprogrammer. Andre driftsinntekter faller dramatisk i 2013, for så å prisjusteres. Dette er et sted hvor det fort kan skje positive endringer. Dette kan også være et naturlig sted for HS å synliggjøre forventninger overfor administrasjonen. Gaveinntektene følger samme nedgangskurve som vi er inne i. Denne er trolig vanskeligere å snu, men man kan også tenke seg at HS pålegger administrasjonen resultatkrav her i det langtidsbudsjettet som vedtas. Langtidsbudsjettet har etter behandlingen i HS vært kvalitetssikret ift prognoser for 2012 og investeringsbudsjett for perioden, og legges nå frem for HS for godkjenning. 1. Høgskolestyret takker for arbeidet som er gjort for å sikre bedre langsiktig styring av høgskolens økonomi. 2. Høgskolestyret vedtar fremlagt langtidsbudsjett for Høgskolestyret ber administrasjonen legge frem justerte prognoser for til styremøtet i april. 4. Høgskolestyret vil vedta nytt langtidsbudsjett for i desember HS-sak 67/12 Etablering av bachelorgrad i bibeloversettelse Studieplan for bachelorgrad i bibeloversettelse Ref.: SU-sak 28/12, SU-sak 51/12, HR-sak 34/12 Studiet bachelor i bibeloversettelse har hittil vært en grad i BRIK-graden. Men ettersom denne er under avvikling, ble det i vår foretatt en grunnleggende revisjon av studiet. Denne revisjonen løser på den ene side studiet mye mer enn tidligere fra årstudiet i K/RLE, og etablerer også noen nye emner. Studiet har nå fått følgende oppbygning: Termin I Termin II Termin III Termin IV Termin V Termin VI Termin sommer 7

8 År 1 B-ovs 5 GT/NT 5 Gresk 5 GT/NT 5 NT 5 B-ovs 5 Gresk 5 Ex.fac. 5 År 2 B-ovs 10 Ex.phil. 10 Hebr 10 Hebr 5 GT 5 År 3 Canada Institute of Linguistics 30 Gresk 5 Ex.fac. 5 Hebr 5 GT 5 Gresk 5 NT 5 GT 5 GT/NT 5 Canada IL 30 Denne oppbygningen ble godkjent i SU 1. juni 2012 (SU-sak 28/12) med visse forbehold, og planen har siden vært til videre bearbeiding. Planen ble igjen lagt fram for SU i dets møte 7. nov 2012, og SU fattet der følgende vedtak (SU-sak 51/12): Under forutsetning av at de kommentarer som kom fram i møtet følges opp, anbefaler SU at HR godkjenner den fremlagte plan for Bachelorgrad i Bibeloversettelse. Modulen Bibeloversettelse som Bibeltolkning og den reviderte planen for gjennomføring av studiet var oppe til behandling på møte i HR 6. juni (HR-sak 34/12), og HR gjorde da følgende vedtak: 1. HR godkjenner den reviderte modulen Bibeloversettelse som bibeltolkning (20 ECTS). 2. HR godkjenner revidert plan for bachelorstudiet i bibeloversettelse ved MHS. Den samlede plan for hele bachelorstudiet har deretter vært til videre justering, og ble lagt fram for HR for godkjenning. Administrasjonen har vært noe i tvil om denne saken skal forstås som en mindre revisjon av et studieprogram, som ikke skal til høgskolestyret for godkjenning, eller som en revisjon som i prinsippet krever at studiet etableres som selvstendig grad. Det er utvilsomt en selvstendiggjøring av graden, ettersom den tidligere lå innenfor BRIK-graden. Vi har derfor konkludert med at vi på bakgrunn av denne uklarheten, ønsker at HS etablerer studieprogrammet på bakgrunn av godkjent studieplan i HR. Høgskolestyret oppretter bachelorprogram i bibeloversettelse som selvstendig studieprogram, basert på revidert studieplan godkjent av Høgskolerådet. HS-sak 68/12 Etablering av bachelorgrad i samfunnsfag Referanse: HR-sak 45/12 og 54/12 HS-sak 52/12 Rektors orientering om virksomheten Virksomhetsplan for 2012, som tiltak under MHS Utdanning : Vurdere å fase ut BRIK-graden og samtidig utvikle en ny samfunnsvitenskapelig bachelorgrad i forbindelse med oppstart av bachelorgrad (med UiS) i Religion., kultur og globalisering. Studieplan for bachelorprogram i samfunnsfag 8

9 En arbeidsgruppe har høsten 2012 arbeidet med å gi en samlet vurdering av MHS sine bachelorgrader, med særlig henblikk på å utvikle en ny bachelorgrad i samfunnsfag for å komplettere bachelorgraden i religion, kultur og globalisering. Det nye studieprogrammet skal samtidig erstatte nåværende bachelorprogram i religion og interkulturell kommunikasjon. Gruppen presenterte det pågående arbeidet med den nye graden både i HR 3. oktober (HR-sak 45/12) og i HS 19. oktober (HS-sak 52/12), og fikk støtte for hovedlinjene i arbeidet. HS bad i sitt vedtak HR om følgende (punkt 2): HS ber Høgskolerådet kvalitetssikre en endelig uttegning av en samfunnsvitenskapelig bachelorgrad før den endelig vedtas på HS-møtet På denne bakgrunn fikk Høgskolerådet programplanen til godkjenning 28.11, og gjorde følgende vedtak: 1. HR ber om følgende: a) at utdanningsadministrasjonen gjennomfører en differensiering for kunnskapsmål og ferdighetsmål på emnebeskrivelsene i hele programmet, og at dette videre danner norm for alle emnebeskrivelser i utdanningsprogrammene ved MHS. b) at emneansvar plasseres personlig blant vitenskapelig personale, og ikke seksjonsvis. c) at utdanningsadministrasjonen vurderer en formulering i programbeskrivelsen som knytter studieplanen til kvalitetssikringssystemet ved MHS. d) at SU kvalitetssikrer den endelige studieplanen for bachelorgrad i samfunnsfag. 2. På denne bakgrunn godkjenner HR den fremlagte studieplanen for bachelorprogram i samfunnsfag, og anbefaler på dette grunnlaget at høgskolestyret oppretter dette som eget studieprogram. Studieplanen for bachelorgrad i samfunnsfag legges nå frem for Høgskolestyret for endelig godkjenning og etablering. Høgskolestyret oppretter bachelorprogram i samfunnsfag, basert på studieplan godkjent av Høgskolerådet. HS-sak 69/12 Evaluering av interne råd og utvalg ved MHS Ref: HS-sak 26/12 Høringsdokument, notat fra rektor Høringsuttalelser fra Avdeling for ressurser, Avdeling for utdanning og forskning, Forskerforbundet og Studentrådet Notat av rektor på bakgrunn om høringsuttalelsene. Se eget notat etter høringsuttalelsene. I det store og hele er det bred oppslutning om prosessen og forslagene i det første notatet, men med noen unntak knyttet til særlig spørsmål om valg vs oppnevning, og rektor som medlem eller ikke av utvalgene. 9

10 Samlet forslag fra mitt andre notat (s. 6) ble votert over av Høgskolerådet , som fattet følgende vedtak: HR stiller seg i hovedsak bak rektors gjennomgang og evaluering av interne råd og utvalg ved MHS, samt forslagene til ny organisering av disse. Det ble stemt over følgende forslag fra rektors notat til HR/HS av HR støtter forslaget om at rektor utpeker utvalgene. De ulike avdelingene på skolen (AUF, AR), samt SR og stipendiatgruppen, nominerer kandidater før rektor oppnevner utvalgene. 3 støttet forslaget, 5 stemte mot. Alternativt forslag: Kandidater til utvalgene velges av og blant de stemmeberettigede. 5 støttet forslaget, 3 stemte mot. 2. Rektor har ordinært sete i UU. 2 støttet forslaget, 6 stemte mot. 3. Leder utpeker sin stedfortreder blant utvalgets medlemmer ved behov. Ved lengre fravær, fungerer rektor som leder av utvalget. Enstemmig. 4. AUF er representert likt i FU og UU, med tre medlemmer fra ulike seksjoner, og med tre varamedlemmer fra tre ulike seksjoner. Til sammen skal alle seksjoner i AUF være representert, enten som ordinært medlem eller som varamedlem. Enstemmig. 5. Seksjon for bibliotek og dokumentasjon/ar har et ordinært medlem i FU. Enstemmig. 6. AR er i UU representert med ett ordinært medlem fra seksjon for UA, og ett varamedlem med observatørstatus fra BD. 1 støttet forslaget, 7 stemte mot. Alternativt forslag: AR er i UU representert med ett medlem fra Seksjon for utdanningsadministrasjon og ett fra Seksjon for bibliotek og administrasjon, begge med et varamedlem, valgt av og blant de valgbare. 7 støttet forslaget, 1 stemte mot. Min innstilling til høgskolestyret er den samme som de forslagene HR voterte over, som alle kom i mindretall. Viktige spørsmål for diskusjonen i høgskolestyret vil være: valg eller oppnevning om rektor bør ha sete i et faglig utvalg vekting mellom rektorat, vitenskapelige ansatte, studenter og andre ansatte total størrelse på utvalgene (UU: min-versjon: 7, maks-versjon: 9; FU: 6) 1. Høgskolestyret takker for arbeidet som har vært gjort med å gjennomgå den interne organiseringen av råd og utvalg, og tror en enklere struktur vil kunne ha positiv effekt for kvalitetssikringsarbeidet, for faglig fokusering, intern kommunikasjon og ressursbruken ved MHS. 2. Høgskolestyret legger ned Høgskolerådet, Etter- og videreutdanningsutvalget, Internasjonalt utvalg og Studieutvalget med virkning fra

11 3. Høgskolestyret etablerer Utdanningsutvalget som MHS sitt sentrale, faglige utvalg for utdanningssaker med virkning fra Utvalgene oppnevnes av rektor for to år av gangen, på bakgrunn av forutgående nominasjon fra avdelingene, og med den sammensetningen rektor har anbefalt. 5. Høgskolestyret ber administrasjonen komme tilbake med forslag til endelige instrukser for Forskningsutvalget og Utdanningsutvalget i neste møte. 6. Høgskolestyret forutsetter at ansvarsområdene i gjeldende instrukser for råd og utvalg omfordeles på de resterende utvalgene, med unntak av ansettelsessaker og områder som ellers naturlig avvikles ved nedleggelse av Høgskolerådet. HS-sak 70/12 Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Misjonshøgskolen Referanse: FU-sak 56/12 Revidert Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Misjonshøgskolen Misjonshøgskolens styre vedtok første gang en forskrift for PhD-programmet ved MHS. Denne forskriften ble utarbeidet for å erstatte det opprinnelige dr.theol.-reglementet som lå til grunn for søknaden om en dr.theol.-utdanning ved MHS, men som ble innvilget som en PhD-grad av Kunnskapsdepartementet i Forskriften er revidert i 2006 og I 2010 delegerte høgskolestyret til rektor å oppnevne bedømmelseskommisjoner, i tillegg til at ordningen med to prøveforelesninger ble redusert til én oppgitt prøveforelesning. På bakgrunn av utarbeidelsen av en sterkt revidert nasjonal mal for forskrifter for PhD-graden ved de enkelte institusjoner, har MHS gjennomført et tilpasningsarbeid til MHS sine særegne behov, herunder også tilknytning til MHS sin visjon og strategi. Forskriften representerer en utvikling i retning av tydeligere forventninger til læringsutbytte (jf. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring), normalisering av flere veiledere (særlig ved tverrfaglige prosjekter), understrekning av betydningen av tilknytning til fagmiljø, skjerpede tidsfrister for gjennomføring av bedømmelse og doktorgradsprøver (5 mnd fra innleveringstidspunkt), og at man tar høyde for nyere former for institusjonelt samarbeid (som må avtales for hver enkelt kandidat). Forskriften er også sjekket ift hvilke særbehov en privat institusjon har mtp juridiske referanser (i praksis: en referanse til Tjenestemannsloven, som er tatt ut). Høgskolestyrets ansvar er særlig omtalt i de innledende bestemmelsene om overordnet ansvar for PhD-programmet og myndighet til å opprette slike program (Del 1, 3), rolle i kreering av kandidater som philosophiae doctor ( 21), klageinstans over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar ( 23.3), samt ansvarlig for å etablere retningslinjer for evt. fellesgrader ( 24.2). 11

12 Høgskolestyret godkjenner ny Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Misjonshøgskolen. HS-sak 71/12 Plan for oppfølging av NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet ved Misjonshøgskolen Referanse: HS-sak 26/12; NOKUTs evalueringsrapport Notat fra studiesjef, datert I forbindelse med HS-sak 26/12 ( NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved MHS videre oppfølging av evalueringsrapport ) fattet HS følgende vedtak: 1. Høgskolestyret takker for orienteringen. 2. Høgskolestyret ber om å bli orientert om den videre oppfølging av NOKUTs evaluering og anbefalinger på møtet i desember. Den viktigste oppfølgingen så langt, har vært saken om evaluering av interne råd og utvalg, jf også hvordan sak 26/12 hadde fokus på beslutningsstrukturer ved MHS, noe som også evalueringen av utdaningsadminstrasjons-feltet ved høgskolen etterspurte. Det pågår imidlertid også en rekke andre prosesser som på hver sin måte følger opp NOKUTevalueringer. I tillegg er flere prosesser under planlegging. Begge deler er omtalt i notatet fra studiesjef som er å anse som MHS sin plan for oppfølging av NOKUT-besøket. Som man vil se av dette notatet, har prorektor for forskning initiert en oppfølgingssak på bakgrunn av NOKUT-evalueringen til et møte i Forskningsutvalget i desember. Her foreslås konkret følgende: 1. Forskningsutvalget ber prorektor for forskning initiere prosedyre og praksis for at vedtak i saker som går på halvårsrapporter fra PhD-kandidater og veiledere meldes tilbake til utvalget i form av egne saker. 2. Forskningsutvalget ber prorektor for forskning initiere en prosess for å integrere PhD-programmet i Misjonshøgskolens mer generelle program- og relevansevalueringer. Høgskolestyret takker for orienteringen om hvordan MHS har iverksatt og planlegger å følge opp NOKUT-evalueringen. HS-sak 72/12 Oppnevning av styre for Birkelands legat Vedtekter for Karoline, Thomas og Tor Birkelands legat. Saksfremlegg ved direktør Stiftelsen Karoline, Thomas Racin og Tor Birkelands legat ble opprettet i I følge vedtektene skal Høgskolestyret velge et styre bestående av 3 medlemmer som skal sitte i en 2- års periode. Ingen kan gjenvelges til styret mer enn 2 ganger etter hverandre. 12

13 Styret for legatet i perioden har bestått av Jan-Martin Berentsen (leder), Ellinor Svela og Torbjørn Hestnes. Berentsen og Svela har hatt tre perioder i styret og kan dermed ikke gjenvelges. Hestnes har bak seg to perioder i styret, og er villig til å stille til gjenvalg. I tillegg forslår vi at følgende to personer velges som styremedlemmer: Tor Hauken, professor og dekan ved UiS, tidligere ansatt ved MHS Kjersti Årdal, rådgiver i økonomi ved Stavanger bispedømmekontor HS oppnevner Tor Hauken, Kjersti Årdal og Torbjørn Hestnes som medlemmer av styret for Karoline, Thomas Racin og Tor Birkelands legat. 13