Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune. Innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune. Innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Audit & Advisory Januar 2011

2

3 Innhald 1. Innleiing Føremål og problemstillingar Avgrensing Metode Dokumentanalyse Intervju Gjennomgang av utvalte case Analyse av rekneskapsdata Verifisering og høring Revisjonskriterium Regelverket om offentlege anskaffingar Føremålsparagraf og grunnleggande prinsipp Krav til føring av innkjøpsprotokoll Anbodsutlysing Om internkontroll Innkjøp er eit leiaransvar Kompetanse Innkjøpsrutinar i Hordaland fylkeskommune Målsettingar for innkjøpsarbeidet i fylkeskommunen Ansvar og organisering Avviksrutinar Data Organisering av innkjøpsarbeidet i HFK Innkjøpsseksjonen Rammeavtalar Kontroll i innkjøpsprosessane Avvikshandtering IT-verktøy i innkjøpsarbeidet Elektronisk innkjøpssystem (FINS) Måleverktøy (ØkoFocus) Kontraktstyringsverktøy Verktøykasse for universell utforming Elektronisk fakturabehandlingssystem Innkjøpspraksis i utvalde einingar Eigedomsseksjonen Tannhelseavdelinga IT- Seksjonen Seksjon for kulturbasert verdiskaping Vidaregåande skular Test av utvalde anskaffingar Kompetanse og opplæring Kurs Tilsette si vurdering av eigen kompetanse... 32

4 5. Vurderingar Organisering Etterleving av regelverk og rutinar på innkjøpsområdet Rutinar og retningsliner Etterleving av anskaffingsregelverket Bruk av rammeavtalar Internkontroll IT- verktøy Elektronisk innkjøpssystem Måleverktøy Kontraktstyringsverktøy Kompetanse Forslag til tiltak Referansar Vedlegg 1: Høyringsuttale frå fylkesrådmann Vedlegg 2: Test av utvalde case... 45

5 1. Innleiing I samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i har Deloitte gjennomført forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune. Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon Føremål og problemstillingar Føremålet med forvaltningsrevisjon innan innkjøp har vore å vurdere om organiseringa av innkjøpsarbeidet er føremålstenleg, og om rutinar er i samsvar med lover, reglar og politiske føringar i Hordaland fylkeskommune. På denne bakgrunn vart det utleia følgjande problemstillingar: 1. Er organiseringa på innkjøpsområdet føremålstenleg? 2. Vert regelverk samt interne rutinar og retningsliner på innkjøpsområdet følgde? Er det utarbeidd tilstrekkeleg med rutinar og retningsliner? Vert anskaffingar gjennomført i samsvar med regelverket? I kva grad vert etablerte rammeavtaler nytta? I kva grad er det etablert internkontroll for å avdekke og følgje opp brot på rutinar og regelverk? 3. Er etablerte IT-verktøy på området tenlege, og i kva grad vert verktøya nytta? 4. Har tilsette som er involvert i innkjøp naudsynt kompetanse, og i kva grad er det etablert rutinar for opplæring som sikrar dette? 1.2 Avgrensing Innkjøp ved Samferdsleavdelinga og Skyss har vore gjenstand for fleire forvaltningsrevisjonar dei seinare åra. I denne undersøkinga har vi difor ikkje gått nærare inn på innkjøpsprosessar i desse einingane. Forvaltningsrevisjonen har i liten grad kontrollert den rekneskapsmessige handsaminga av innkjøp, t.d. om transaksjonar knytt til innkjøp er tilfredsstillande kontrollert og rett bokført. 1 Norsk kommunerevisorforbund: RSK 001, Standard for forvaltningsrevisjon.

6 2. Metode 2.1 Dokumentanalyse Revisjonen har samla inn og gjennomgått styrande dokument og rutinar for innkjøpsarbeidet i Hordaland fylkeskommune. Ein del av materialet er lasta ned frå Innkjøpsporten på fylkeskommunen sine intranettsider. Revisjonen har også gjennomgått rapportar frå tidlegare gjennomførte kontrollar/revisjonar av innkjøpsarbeidet i fylkeskommunen utført av revisjonen og kontrollstaben. 2.2 Intervju Det vart gjennomført intervju med eit utval tilsette ved Innkjøpsseksjonen, og andre avdelingar og seksjonar i sentraladministrasjonen i fylkeskommunen. Det vart også gjennomført intervju ved fire utvalde skular. Totalt vart det gjennomført 14 intervju med til saman 23 personar i samband med prosjektet. Ved sentraladministrasjonen intervjua vi fleire representantar frå Innkjøpsseksjonen samt to representantar frå andre einingar med ansvar for økonomiadministrasjon. Vidare intervjua vi personar ved Eigedomsseksjonen, Tannhelseavdelinga, IT-seksjonen og Kulturavdelinga. Innkjøp ved skulane er undersøkt ved hjelp av fokusgruppeintervju ved fire skular. Utvalet av skular vart gjort med utgangspunkt i ønsket om å få eit variert utval som representerte ulike fagretningar, geografisk plassering og bruk av FINS. Utvalet inkluderer to store skular med hovudvekt på yrkesfaglege studieretningar og to mindre, reine studiespesialiserande skular. Ein av skulane i utvalet ligg i Bergen, medan dei tre andre skulane ligg i regionane rundt Bergen. Rektor og innkjøpskoordinator ved alle skulane deltok på intervjua, medan enkelte rekvirentar deltok på intervjua ved dei to største skulane. Det vart skrive referat frå alle intervjua. For å kvalitetssikre informasjonen vart intervjureferata verifisert av intervjuobjekta. 2.3 Gjennomgang av utvalte case For å undersøke konkrete anskaffingsprosessar valde revisjonen ut 20 innkjøp der vi gjennomgjekk dokumentasjonsgrunnlaget. Kjøpa vart plukka ut på grunnlag av registerte utbetalingar over kr i leverandørreskontroen i perioden juni Utvalet vart redusert til 19 sidan det viste seg at den eine anskaffinga var ført med feil beløp i reskontroen og ikkje lenger var interessant (den korrekte kjøpsverdien var svært låg). For åtte av kjøpa etterspurte revisjonen fullstendig dokumentasjon. For dei resterande elleve kjøpa etterspurte vi protokoll, konkurransegrunnlag, innstilling og kontrakt. 6

7 2.4 Analyse av rekneskapsdata Revisjonen gjennomførte ei analyse av rekneskapsdata i økonomisystemet. I analysen vart utbetalingar til leverandørar på nokre utvalde vareområde avstemt mot oversikt som viser gjeldande innkjøpsavtalar for Hordaland fylkeskommune. Analysen var eit ledd i å kontrollera i kva grad fylkeskommunen nytta gjeldande innkjøpsavtalar. 2.5 Verifisering og høring Rapportutkast vart sendt til fylkesrådmannen for verifisering og høyring. Tilbakemeldingar på faktaopplysningar i rapporten har revisjonen tatt omsyn til ved å gjere rettingar eller ta inn opplysningar. Revisjonen mottok ei høyringsuttale til rapporten, datert Uttalen, som var signert fylkesrådmann og økonomidirektør, er lagt ved rapporten som vedlegg 1. 7

8 3. Revisjonskriterium 3.1 Regelverket om offentlege anskaffingar Føremålsparagraf og grunnleggande prinsipp I lov om offentlige anskaffelser 1 går det fram at: Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. I omgrepet forretningsmessighet ligg det at oppdragsgjevar til ei kvar tid skal vurdere korleis han kan oppnå eit mest mogleg fordelaktig kjøp. Vidare inneheld omgrepet eit prinsipp om at ein ikkje skal ta utanforliggjande omsyn i prosessen. Kravet til forretningsmessig praksis gjeld gjennom heile prosessen, frå avgjerda om å starte ein innkjøpsprosedyre til tildeling av kontrakt. Krav til god forretningsskikk og høg forretningsetisk standard inneber at oppdragsgjevar skal opptre som ein aktsam og profesjonell innkjøpar på alle stadium av innkjøpsprosessen, innanfor ramma av regelverket om offentlege innkjøp. Sakshandsaminga skal vere sakleg, forsvarleg og ikkje vilkårleg. Regelverket skal sikre at alle potensielle leverandørar har dei same føresetnadane for å oppnå kontraktar med det offentlege. Samtidig skal regelverket medverke til at det offentlege gjennomfører effektive kjøp, og nyttar offentlege midlar på ein økonomisk fornuftig måte. 1 må sjåast i samanheng med dei grunnleggande prinsippa i 5 i same lov som stadfestar at: Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre høy forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører. En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Likebehandling av leverandørane er eit grunnprinsipp. Dette inneber at fylkeskommunen under heile innkjøpsprosessen må leggje tilhøva til rette for at flest mogleg av dei potensielle leverandørane får høve til å konkurrere om leveransen på same grunnlag. Eit overordna prinsipp er at offentlege kjøp skal skje på grunnlag av konkurranse, utan omsyn til kva for ein innkjøpsprosedyre som vert nytta. Både ut frå samfunnsøkonomiske og forretningsmessige omsyn, samt forvaltningsrettslege prinsipp om likebehandling, er det ønskeleg at offentlege innkjøp skjer etter konkurranse mellom potensielle leverandørar. 8

9 Kravet om etterprøvbarhet (etterprøvingstilgong) medfører at oppdragsgjevar skal sikre at dei handlingar som vert gjennomført i innkjøpsprosessen kan dokumenterast. Oppdragsgjevar sine vurderingar og avgjerder bør gjerast skriftleg. Omsynet til etterprøvingstilgong skal dessutan sikre at deltakarane i ein konkurranse i ettertid skal ha høve til å forvisse seg om at innkjøpsprosessen har skjedd i samsvar med innkjøpsprosedyrane i regelverket. Dette vil seie at det i størst mogleg grad bør takast referat frå møte, og at alle innstillingar og vurderingar bør ligge føre skriftleg. Ein slik praksis vil kunne førebyggje tvil, ettersom det enkelt kan kontrollerast at prosessen har gått riktig føre seg. Avgjerd i KOFA sak 2003/60 2 viser at tvitydig og inkonsekvent dokumentasjon i seg sjølv kan takast til inntekt for at sakshandsaminga ikkje har vore forsvarleg. Kravet om objektive og ikkje-diskriminerande kriterium skal sikre at alle potensielle leverandørar har same føresetnadar i konkurransen. Det er ikkje lov å handsame leverandørar ulikt, basert på statsborgarskap eller kor ein leverandør er etablert. Det er forbod mot å bruke standardar og tekniske spesifikasjonar som eit verkemiddel for å hindre konkurranse. Det er vidare eit generelt forbod mot å dele opp eit kjøp for å omgå regelverket Krav til føring av innkjøpsprotokoll I forskrifta står det at oppdragsgjevar skal føre protokoll frå konkurransar, jamfør forskrift om offentlige anskaffelser 3-2. Kravet om protokollføring er eit utslag av generelle prinsipp knytt til rettstryggleik og gjennomsiktige prosessar, og skal trygge omsynet til etterprøving. Føremålet med plikta til å føre protokoll er å gjere det mogleg i ettertid å kontrollere at konkurransen har vore gjennomført i tråd med regelverket. 3 Protokollen skal innehalde informasjon om alle vesentlege forhold og viktige avgjerder gjennom heile innkjøpsprosessen. Etter KOFA si oppfatning må regelen forståast slik at protokollen må førast fortløpande gjennom konkurransen Anbodsutlysing For kjøp av verdi over kr skal anskaffinga kunngjerast i Doffin, jf. forskrift om offentlege anskaffingar 2-1 (2) og 9-1. Doffin er ein database for offentlege innkjøp i regi av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). 3.2 Om internkontroll Kommunelova 23 nr. 2 andre setning lyder: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 2 Klagenemnda si avgjerd 4. august NOU 1997: 21 s. 139 og s KOFA si avgjerd 13. februar 2006 i sak 2005/286. 9

10 I omgrepet Betryggende kontroll ligg det 5 at administrasjonssjefen har ansvar for å etablere tilfredsstillande rutinar og føre kontroll med verksemda, jf. Ot.prp. nr 70 6 : Internkontroll, (er en).nødvendig del av administrasjonssjefen sitt lederansvar. Det er i tråd med allment aksepterte ledelsesprinsipper at en leder av en virksomhet etablerer rutiner og systemer som bl.a. skal bidra til å sikre at organisasjonen når de mål som er satt, og at formuesforvaltningen er ordnet på en forsvarlig måte Internkontrollen har som føremål å gje rimeleg tryggleik for at mål, rutinar og regelverk vert etterlevd. Internkontroll skal medverke til å førebygge svikt og uheldige hendingar, og medverke til at kommunen lærer av dei feil som vert gjort slik at dei ikkje vert gjentekne. Viktige element i internkontrollen er: Internt kontrollmiljø, under dette kompetanse, organisering og kapasitet. At det er sett mål. At risiko for manglande etterleving av reglar og rutinar vert kartlagt og vurdert. At det vert sett i verk tiltak for eventuelt å redusere risiko for manglande mål- og regeletterleving. At tiltak vert overvaka og følgt opp på ein god måte. At det er etablert eit avvikssystem. 3.3 Innkjøp er eit leiaransvar I stortingsmeldinga Det gode innkjøp 7 vert det lagt vekt på at innkjøp er eit leiaransvar. Det øvste ansvaret for innkjøpsansvaret ligg hos toppleiinga, medan leiarar på lågare nivå har ansvar innanfor sine område. I Stortingsmeldinga vert det presisert at leiaransvaret for innkjøp ikkje kan delegerast. Leiaransvaret inneber at innkjøpsarbeidet må setjast inn i ei strategisk samanheng, og følgjande verkemidlar vert omtalt særskilt: Utarbeide mål og strategiar for innkjøpsarbeidet. Avklare kven som skal ha ansvar for kva typar innkjøp på kva nivå. Sørgje for ei robust organisering av ressursane med effektive rutinar. Sjå til at rutinane vert følgde. Sørgje for at verksemda har den nødvendige merkantile, tekniske og juridiske kompetansen. Skape eit miljø der det er høgt medvit og fokus på risiko og risikohandtering innafor. Innkjøpsområdet. 3.4 Kompetanse For at anskaffingar skal kunne gjennomførast effektivt, og riktig i høve til regelverket, er det sentralt at dei tilsette som er involvert i innkjøp har tilstrekkeleg kompetanse. I stortingsmeldinga Det gode innkjøp vert det mellom anna peika på samanhengen mellom organisering av innkjøpsverksemda og behovet for kompetanse. Kva kompetanse som er naudsynt vil være avhengig av korleis den enkelte tilsette er involvert i anskaffingane. I stortingsmeldinga står det mellom anna 8 : Tilstrekkeleg kompetanse er ein føresetnad for å gjere gode og riktige offentlege innkjøp. Verksemda må ha tilstrekkeleg bestillarkompetanse for å kunne definere kva ein treng og for å vurdere kva for innkjøpsmetode som er mest formålstenleg. Vidare er det nødvendig med kunnskap om innkjøpsfaget, leverandørmarknaden og regelverket om offentlege innkjøp. 5 Jf. Stortingsmelding nr. 36 ( ): Det gode innkjøp. 6 Jf. Ot.prp. nr 70 ( ), side St.meld. nr. 36 ( ): Det gode innkjøp. 8 St.meld. nr. 36 ( ): Det gode innkjøp, s

11 Behovet for kompetanse heng nøye saman med organisering av innkjøpsverksemda. Er ansvaret for innkjøp desentralisert i organisasjonen, kan det vere behov for kompetanse hos mange personar i verksemda. ( ) Det vil òg vere ulike behov for dei forskjellige innkjøpsfunksjonane i verksemda. Behovet hos personar som berre gjennomfører bestillingar under inngåtte rammeavtalar, er eit anna enn hos personar som gjennomfører heile konkurransar og inngår kontraktar med leverandørar. Leiarar vil ha behov for meir overordna kompetanse om organisering av innkjøpsverksemda, kontroll mv. 3.5 Innkjøpsrutinar i Hordaland fylkeskommune Fylkestinget vedtok 18. mars 2009 Retningsliner for innkjøp i Hordaland fylkeskommune 9. Alle tilsette i fylkeskommunen skal kjenne til retningslinene for innkjøp 10. Retningslinene gir ei oversikt over målsettingar med innkjøpsarbeidet, ansvarsforhold og organisering. Med utgangspunkt i retningslinene for innkjøp er det utarbeidd innkjøpsrutinar 11 og innkjøpshandbok 12. Innkjøpsrutinane er godkjent av økonomidirektøren, og rettar seg mot tilsette med fullmakt til å gjennomføre innkjøp på vegne av fylkeskommunen. Rutinane gjer greie for prosesskrav til innkjøp over rammeavtale, innkjøp utanom avtale i ulike verdikategoriar og utrekning av verdien på ei anskaffing. Innkjøpshandboka er godkjent av innkjøpssjefen. Handboka inneheld informasjon om mellom anna målsettingar og prinsipp, innkjøpsetikk, gjennomføring av innkjøp ved ulike verdiar, avviks- og reklamasjonsbehandling og ansvarstilhøve mv. Vidare inneheld handboka eit avviksskjema. Det er ikkje spesifisert kven handboka er retta mot, men det står at brukarar av boka har ulike føresetnadar og erfaringar. Retningsliner og rutinedokument for innkjøp er gjort tilgjengeleg elektronisk på Innkjøpsporten på fylkeskommunen sitt intranett Målsettingar for innkjøpsarbeidet i fylkeskommunen I Retningsliner for innkjøp er det fastsett følgjande overordna målsettingar for innkjøpsarbeidet i fylkeskommunen: Overordna mål for innkjøpsområdet er: Profesjonelle innkjøp betre tenester Andre målsetjingar: Innkjøpsfunksjonen skal målbere profesjonelle haldningar, høg kompetanse med fokus på etikk og miljø. Innkjøpsfunksjonen skal ivareta krav om openheit, kontroll og høve til etterprøving. Organiseringa av innkjøpsfunksjonen skal baserast på sentral styring, koordinering og tverrfagleg samarbeid tilrettelagt for lokal gjennomføring. 9 Retningsliner for innkjøp i Hordaland fylkeskommune. Utarbeidd av Økonomiavdelinga ved Innkjøpsseksjonen. Godkjent av Hordaland Fylkesting Dette går fram av innkjøpsrutinane. 11 Innkjøpsrutinar i tråd med Retningsliner for innkjøp i Hordaland fylkeskommune. Utarbeidd av Økonomiavdelinga ved Innkjøpsseksjonen. Godkjent av Økonomidirektør Versjon 2 av Innkjøpshandboka. Ei hjelp til å finne svar på mange spørsmål som vedkjem profesjonell handtering av innkjøp i Hordaland fylkeskommune. Godkjent av dåverande innkjøpssjef,

12 Samhandling, effektiv organisering og bruk av innkjøpsvertøy, skal, med forankring i leiinga, ha målbar økonomisk effekt. Satsing på iverksetjing av elektronisk handel skal effektivisere ressursbruken. Samarbeid med andre offentlege aktørar skal utviklast og forvaltast i balanse mellom marknadsmakt og samfunnsansvar. I retningslinene går det vidare fram at: Innkjøpsfunksjonen vert i større grad sentralisert, koordinert og profesjonalisert med samansetjing av færre innkjøparar, betre planlegging og auka bruk av elektronisk innkjøpssystem. Samarbeid mellom tunge innkjøpsmiljø i fylkeskommunen skal styrkjast. Dette gjeld særleg samarbeid mellom Eigedomsseksjonen, Innkjøpsseksjonen og Skyss. Andre sentrale tiltak som ligg til grunn for retningslinene for innkjøp og som skal bidra til at fylkeskommunen oppnår optimale resultat er: Betre utnytting av stordrifts- og storkundefordelar. Styrkje lojalitet til bruk av rammeavtalar. Standardisering av prosess og dokument. Omsyn til lokale og differensierte behov. Retningslinene inneheld ikkje ein definisjon av kva som er meint med innkjøpsfunksjonen. I retningslinene er det spesifisert eigne målsettingar og aktivitetar for områda leverandør og innkjøpsstrategi, elektroniske verktøy i innkjøpsprosessen og samfunnsansvar - omdøme. På det førstnemnte området står det mellom anna at økonomisk effekt av fylkeskommunen sine innkjøpsprosessar skal synleggjerast gjennom bruk av måleindikatorar. Under elektroniske verktøy står det mellom anna at elektroniske verktøy skal nyttast i innkjøpsprosessen frå behov til utbetaling, og at Hordaland fylkeskommune har innført elektronisk innkjøpssystem (FINS) i heile organisasjonen Ansvar og organisering I retningslinene for innkjøp står det at innkjøpsfunksjonen skal: Syte for å skaffe dei varer og tenester det er behov for og ta omsyn til effektiv drift som gir best mogleg resultat over tid. Ha kompetanse som sikrar at kjøpa vert forretningsmessig gjennomførte i samsvar med gjeldande regelverk. Sikre tverrfagleg handsaming ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av innkjøp i samråd med Innkjøpsseksjonen. Sikre bruk av IKT i innkjøpsprosessen. Alle varekjøp skal gjennomførast ved bruk av elektronisk innkjøpssystem, og alle varekjøp skal vere elektronisk godkjent av tilvisar før ordre vert sendt til leverandør. Sikre bruk av måle- og rapporteringsverktøy. Følgjande tiltak skal sørgje for betre styring, kontroll og koordinering av innkjøpsarbeidet: Alle kjøp over nasjonal terskelverdi (for tida kr ) meldast til Innkjøpsseksjonen før innkjøpsprosess vert sett i gang. Alle protokollpliktige kjøp (for tida over kr ) skal ha anskaffingsprotokoll og signert kontrakt/tilbod arkivert. Kopi skal sendast elektronisk til Innkjøpsseksjonen for registrering og arkivering. Måling og registrering av oppnådde resultat følgjast opp. 12

13 Kompetansehevingstiltak setjast i verk. I innkjøpsrutinane går det fram at Eigedomsseksjonen og Skyss sjølv skal ta hand om kjøp av høvesvis bygg- og anleggsarbeid og kollektivtenester. Dei er difor unnatekne frå kravet om melding til Innkjøpsseksjonen når det gjeld slike kjøp. Vidare går det fram av innkjøpsrutinane at det ved kjøp til ein verdi av over 3000 kr skal vere mogleg å dokumentere framgangsmåten og grunngjevinga for kjøpet. Ved kjøp av verdi over kr skal det alltid nyttast skriftleg førespurnad med tilstrekkelege spesifikasjonar av ønska leveranse. Det skal om mogleg hentast inn tilbod frå minimum 3 leverandørar, og det vert tilrådd å hente inn tilbod på e-post. I innkjøpshandboka står det at økonomidirektøren er ansvarleg for kunngjering og iverksetting av HFK sine Retningsliner for innkjøp. Om ansvar hos linjeleiarar og innkjøpskoordinatorar står det følgjande i innkjøpshandboka: Leiarar av fylkeskommunale einingar og innkjøpskoordinatorar har ansvar for at retningslinene og vedtekne reglar for innkjøp vert gjort kjende, og at det er oppfølgingsfunksjonar ved einingane som kontrollerer at regelverket vert følgd opp og at rammeavtalane vert nytta. Om Innkjøpsseksjonen si rolle står det følgjande i retningslinene for innkjøp: Innkjøpsseksjonen har ansvar for å leggje til rette for ein god innkjøpsprosess der ansvar for innkjøpssystem, brukarstøtte og kontraktstyringsverktøy inngår. Innkjøpsseksjonen sine ansvarsområde vert vidare omtalt slik i innkjøpshandboka: Innkjøpsseksjonen har ansvar for at HFK til ei kvar tid har tenlege rammeavtalar og vidareutviklar dei i takt med behov og krav. Innkjøpsseksjonen har også fått i oppdrag å gje råd og rettleiing etter behov. HFK ved Innkjøpsseksjonen utviklar faglege forum for innkjøpskoordinatorar og opprettar brukargrupper etter behov. I innkjøpshandboka er oppgåver og ansvar som er fordelt mellom lokale einingar / skole og Innkjøpsseksjonen oppført i ein tabell. Her går det mellom anna fram at einingane skal be om opplæring etter behov/ønskje, og at Innkjøpsseksjonen skal gjennomføre opplæringa. Vidare går det fram at leiinga i kvar eining skal vurdere innkjøpspraksis i eiga eining minst ein gong i året. Innkjøpsseksjonen skal vurdere eigen innkjøpspraksis og ta stikkprøvar på enkeltskolar minst ein gong i året Avviksrutinar Avvik i innkjøpsprosessane, til dømes avvik mellom faktura og utført arbeid/bestilling/kontrakt eller brot på rutinar/regelverk, skal fylgje ein eige avvikshandteringsprosedyre skildra i innkjøpshandboka. Den som oppdagar avviket skal melda frå til næraste overordna eller rette vedkommande (til dømes innkjøpskoordinator). Det skal fyllast ut avviksskjema som skal distribuerast til involverte personar og innkjøpskoordinator. Ved avvik som inneberer reklamasjon, skal reklamasjonsskjema fyllast ut og sendast leverandør. Når behandling/retting av avviket er utført, skal ansvarlig leiar kvittere på og arkivere originalt avviksskjema, og kopi distribuerast til alle involverte også den som rapporterte avviket. Avvik- eller reklamasjonsskjema skal arkiverast ved den enkelte avdeling eller seksjon. Ved gjentakande avvik frå same leverandør skal melding sendast til Innkjøpsseksjonen. 13

14 4. Data 4.1 Organisering av innkjøpsarbeidet i HFK Hordaland fylkeskommune har omlag tilsette. I revidert budsjett for 2010 var driftsbudsjettet på om lag mill. kr., og investeringsbudsjettet på om lag mill. kr. Av dette utgjer mill. kr. kostnader knytt til innkjøp i driftsbudsjettet og mill. kr. i investeringsbudsjettet. Fylkesrådmann er den øvste ansvarlege i fylkeskommunen, og han har også det øvste ansvaret for innkjøpsarbeidet. Fylkeskommunen er organisert i fem sektoravdelingar, Kultur- og idrettsavdelinga, Opplæringsavdelinga, Samferdsleavdelinga, Regionalavdelinga, Tannhelseavdelinga, samt stabsavdelingar for økonomi og organisasjon. Dei fem avdelingane er organisert i ei rekkje einingar i form av skular, tannklinikkar og seksjonar. Dei tre store innkjøpsmiljøa i fylkeskommunen er Innkjøpsseksjonen, Eigedomsseksjonen og Skyss. Innkjøpsseksjonen er eit kompetansemiljø som mellom anna utarbeider system og rutinar, og som medverkar ved gjennomføring av innkjøp ved andre avdelingar i fylkeskommunen. Eigedomsseksjonen og Skyss har eigen innkjøpsfagleg kompetanse, men nyttar også Innkjøpsseksjonen ved behov. Arbeidet med innkjøp i fylkeskommunen er desentralisert, og innkjøpsansvaret har tradisjonelt følgt budsjett- og resultatansvaret i einingane. I sentraladministrasjonen vert innkjøp utført både i dei fem sektoravdelingane, dei to stabsavdelingane og i dei enkelte seksjonane. Vidare vert det gjennomført innkjøp ved dei enkelte skulane, tannklinikkane, og av driftsleiarar i dei lokale driftseiningane. Kva type innkjøp som er lagt til lokalt nivå varierer frå avdeling til avdeling. I intervju vert det opplyst at verken Innkjøpsseksjonen eller andre avdelingar rapporterer på mål eller andre indikatorar som er sett for innkjøpsarbeidet i Retningsliner for innkjøp Innkjøpsseksjonen Bakgrunn og oppgåver Innkjøpsseksjon vart oppretta i I intervju vert det opplyst at bakgrunnen for opprettinga dels var innføring av nytt innkjøpsregelverk som følgje av EØS-avtalen, og dels eit ønskje om å redusere kostnadar ved å samordne innkjøpa i fylkeskommunen. Målet var mellom anna at fylkeskommunen skulle fungera som éin innkjøpar i marknaden, i staden for mange. I byrjinga hadde seksjonen to tilsette og var ein del av Eigedomsseksjonen. Innkjøpsseksjonen er i dag ein seksjon under Økonomiavdelinga, og er organisatorisk sidestilt med Budsjettseksjonen, Fylkeskassen og Eigedomsseksjonen. Seksjonen har ti tilsette, og vert leia av Innkjøpssjef. Det går fram av retningslinene for innkjøp at innkjøpsseksjonen har ansvar for å leggje til rette for ein god innkjøpsprosess der ansvar for innkjøpssystem, brukarstøtte og kontraktstyringsverktøy inngår. Vidare går det fram av innkjøpshandboka at seksjonen har ansvar for rammeavtalar, å gje råd og rettleiing etter behov, og å utvikle faglege forum for innkjøpskoordinatorar. 14

15 Dei første åra var hovudoppgåvene for Innkjøpsseksjonen å opprette og administrere rammeavtalar for produkt der fylkeskommunen hadde store innkjøpsvolum. Dei seinare åra har seksjonen arbeidd meir med innkjøp av konsulenttenester og innkjøpsassistanse for andre seksjonar og avdelingar, særleg Skyss og IT-seksjonen. Seksjonen utfører oppgåver innan følgjande seks hovudområde 13 : 1. Leiing og organisering Innkjøpsseksjonen har utarbeidd skriftlege rutinar og retningsliner for innkjøpsarbeidet. Desse er nærare omtalt under punkt Innkjøpsseksjonen har også gjennomført prosjektbasert utviklingsarbeid på innkjøpsområdet knytt til implementering og auka bruk av innkjøpssystemet FINS 14. Hausten 2010 tok Økonomidirektør i samarbeid med Innkjøpsseksjonen initiativ til å opprette prosjektet Nytt fokus på innkjøp, der målet er å få utvikla ein strategi for det vidare innkjøpsarbeidet i fylkeskommunen som er forankra i toppleiargruppa Informasjon, rådgjeving og opplæring Innkjøpsseksjonen har ansvar for å gjennomføre kurs, gje brukarstøtte knytt til innkjøpssystemet FINS, og å svare på generelle spørsmål knytt til innkjøp. Seksjonen har også ansvar for Innkjøpsporten på fylkeskommunen sitt intranett, der det vert lagt ut informasjon om mellom anna utgåtte rammeavtalar. Vidare arrangerer Innkjøpsseksjonen jamlege innkjøpsforum for innkjøpskoordinatorar ved skulane (Innkjøpsforum). 3. Kvalitetssikring av kontraktsprosessar og innkjøpsprosessar Etter fylkeskommunens retningsliner og rutinar for innkjøp skal Innkjøpsseksjonen alltid medverke når andre organisasjonseiningar skal gjennomføre anskaffingar av verdi over kr. H Kjøp av bygg- og anlegg og kollektivtenester er unntatt frå denne regelen. Innkjøpsseksjonen kan anten handtere heile anskaffingsprosessen for andre einingar, eller hjelpe einingar med innkjøpet. For å standardisere og effektivisere innkjøps- og kontraktsprosessar har seksjonen utarbeidd dokumentmalar og verktøy som er lagt ut på Innkjøpsporten. Her finn ein til dømes mal for innkjøpsprotokoll, behovsmeldeskjema og prosesstøtte-dokument. 4. Forvalte avtaleporteføljen Innkjøpsseksjonen vurderer fortløpande omfanget av fylkeskommunen sin avtaleportefølje, under dette om det er behov for å opprette nye avtalar. Vidare har seksjonen ansvar for leverandøroppfølging, og å sørgje for å setje i verk nye anbodsprosessar i tide når avtalar går mot slutten. Seksjonen gjennomfører også konkurransar knytt til oppretting av nye rammeavtalar. 5. Utvikle og administrere innkjøpssystem og andre IKT-verktøy Innkjøpsseksjonen har systemansvar for innkjøpssystemet FINS og dei applikasjonar som er knytt til systemet. Vidare har seksjonen ansvar for fylkeskommunen sitt kontraktstyringsverktøy. 6. Utvikle og administrere måle- og rapporteringsverktøy Innkjøpsseksjonen har ei rolle knytt til utvikling av måle- og rapporteringsverktøy på innkjøpsområdet, samt å gjennomføre målingar. 13 Jamfør Innkjøpssjefen sin presentasjon på seminar i toppleiargruppa 1.novemer Capgemini: Meir og betre bruk. Evaluerings av FINS-prosjektet. Datert Seminar for toppleiargruppa med tittel Nytt fokus på innkjøp. 15

16 I Innkjøpshandboka står det at seksjonen skal ta stikkprøvar på enkeltskular minst ein gong i året. Undersøkinga viser at Innkjøpsseksjonen har utført målingar om bruk av FINS og bruk av rammeavtalar ved skulane. Per i dag er dette ikkje ei prioritert oppgåve grunna dårleg kapasitet. Ein representant frå Innkjøpsseksjonen presiserer at seksjonen meir er eit fagleg serviceorgan på innkjøpsområdet, enn eit kontrollorgan for å overvake innkjøp. Kapasitet Av intervju går det fram at etterspurnaden etter hjelp og støtte frå Innkjøpsseksjonen har auka dei seinare åra. Dette vert forklart med at større deler av den fylkeskommunale organisasjonen har vorte kjend med dei formelle og kompetansemessige krava som regelverket stillar. Det vert også peika på at mediefokus på innkjøpsskandalar i andre offentlege organisasjonar dei seinare åra kan ha ført til auka etterspørsel etter hjelp frå Innkjøpsseksjonen. Fleira av dei som har vorte intervjua, både i og utanfor seksjonen, peikar på at Innkjøpsseksjonen ikkje har tilstrekkeleg kapasitet. Kapasitetsmangelen fører mellom anna til at seksjonen ikkje maktar å følgje opp rammeavtalane og å utføre målingar av innkjøpsaktiviteten. Vidare medfører manglande kapasitet at ein ikkje i tilstrekkeleg grad klarer å følgje opp førespurnader frå andre einingar i organisasjonen. Dette kan gjelde både mindre avklaringar og førespurnadar om meir omfattande assistanse ved gjennomføring av anbodsprosessar. Fleire av dei som vart intervjua seier at det kan vere vanskeleg å komme gjennom til Innkjøpsseksjonen på telefon, og at ventetida for å få hjelp frå Innkjøpsseksjonen er for lang. Frå eit hald vert det også gitt uttrykk for at det kan vere vanskeleg å komme i kontakt med rett person ved Innkjøpsseksjonen. Ei intervjuundersøking som vart gjennomført av ein ekstern konsulent våren , avdekte at fleire einingar i fylkeskommunen etterspør auka tilgjenge og effektivitet i innkjøpsassistansen, og at det i nokon grad var uklart kven i Innkjøpsseksjonen ein skal kontakte når ein treng assistanse. Innkjøpsseksjonen er i ferd med å gjennomføre ei intern omorganisering som inneber at det også skal verte tydelegare for utanforståande kven dei skal kontakte i seksjonen. For å sikre tilstrekkeleg kapasitet til innkjøpsstøtte har fylkeskommunen inngått rammeavtale med ein ekstern leverandør. Avdelingane i fylkeskommunen skal nytta Innkjøpsseksjonen når den har kapasitet og kompetanse, viss ikkje kan avdelingane kjøpe slik innkjøpsstøtte. Rammeavtalen vert særleg nytta av Samferdsleavdelinga, Skyss og Eigedomsseksjonen. Samarbeid med andre einingar i fylkeskommunen I intervjua kjem det fram ulike synspunkt på om innkjøpsarbeidet i fylkeskommunen bør verte meir sentralisert og integrert. Det vert samstundes vist til at einingane på fleire områder har eit samarbeid med Innkjøpsseksjonen. Til dømes samarbeider Tannhelseavdelinga og IT-seksjonen tett med Innkjøpsseksjonen. Fleire av dei som vart intervjua i samband med denne forvaltningsrevisjonen presiserer at dei tilsette ved Innkjøpsseksjonen yter god service når dei har kapasitet til å hjelpe, og at kompetansen på det innkjøpsfaglege er god. 16 Undersøkinga vart gjennomført på oppdrag frå Økonomidirektøren i samband med rekruttering av ny innkjøpssjef. Det vart gjennomført ein avgrensa intervju-/samtalerunde etter felles mal, med leiarar for fire av dei tyngre innkjøpsmiljøa i fylket. Intervjua er oppsummert i eit notat som revisjonen har fått tilgang til. 16

17 Eigedomssjefen meiner at innkjøp knytt til byggearbeid er eit så spesialisert arbeidsområde at det ikkje er aktuelt å samarbeide med andre miljø i fylkeskommunen. Eigedomsseksjonen organiserer nesten alle anbodsprosessar sjølv. Eigedomsseksjonen nyttar likevel den juridiske kompetansen ved Innkjøpsseksjonen i samband med behandling av klagar frå leverandørar. Innkjøpskoordinator nyttar også Innkjøpsseksjonen for å avklare nye innkjøpsfaglege problemstillingar. Skular, tannklinikkar og andre einingar gjev uttrykk for at ei meir sentral styring av innkjøp kan være problematisk også av budsjettmessige årsaker. Fleire einingar opplyser at dei har tronge budsjett, og seier at kjøp over fylkeskommunen sine rammeavtalar ikkje gjev einingane høve til å velje billigaste alternativ til dømes når det gjeld reiser, IT-utstyr og mobiltelefonar. Av intervju går det fram at dei som er involvert i innkjøp ved dei ulike einingane kjenner til Innkjøpsporten, og at det ligg innkjøpsrutinar og avtaleoversikt der. Det er forskjellar i kor aktivt innkjøparar nyttar Innkjøpsporten. Fleire av dei intervjua peiker på at ikkje alle som er involvert i innkjøp treng inngåande kjennskap til rutinane, og at det for dei som har ei meir perifer rolle i innkjøpsarbeidet er viktigare at dei kjenner til kor dei skal venda seg viss dei er usikre. Ein representant frå Innkjøpsseksjonen meiner at alle einingar bør bruke same dokumentmalar og stille same krav til leverandørar, mellom anna at dei tilrettelegg for bruk av FINS Rammeavtalar Omfang og oppfølging Innkjøpsseksjonen har inngått ei rekkje rammeavtalar for kjøp av både varer og tenester som gjeld for alle einingane i fylkeskommunen. Døme på vareavtalar er avtale på kontorutstyr, møblar og IT-utstyr, medan tenesteavtalar omfattar mellom anna telefonitenester og innkjøpsstøtte. I følgje Innkjøpsseksjonen er det inngått om lag 100 sentrale rammeavtalar. Det er Innkjøpsseksjonen som har ansvar for å følgje opp dei sentrale rammeavtalane. Innkjøpsseksjonen opplyser at ein i dag har for liten kapasitet til å prioritere oppfølging av rammeavtalane. Arbeid med oppfølging av avtalene inneber mellom anna å halde møter med leverandørar på bakgrunn av avvik meldt inn frå organisasjonen. I tillegg til dei sentrale rammeavtalane har enkelte einingar inngått eigne rammeavtalar. Av dei einingane som er undersøkt i denne revisjonen har Eigedomsseksjonen og Tannhelseavdelinga eigne rammeavtalar. Eigedomsseksjonen har mellom anna parallelle rammeavtalar for alle typar handverkstenester. Desse vert ikkje nytta av andre einingar i fylkeskommunen. Innkjøpsseksjonen gir uttrykk for at seksjonen no har inngått sentrale rammeavtalar på store delar av dei vare- og tenesteområda der det er føremålstenleg å ha slike avtalar. Brukarane av rammeavtalane gir også i hovudsak uttrykk for at dekninga er god. Eigedomsseksjonen saknar likevel sentrale rammeavtalar på forbruksmateriell som vert nytta i samband med drift og vedlikehald av skulane, til dømes trelastprodukt. Ein representant frå Innkjøpsseksjonen opplyser at seksjonen har fanga opp dette ønsket frå Eigedomsseksjonen, og at ein difor planlegger å starte opp eit samarbeid med Sunnhordland Interkommunale Innkjøpsforum for å få oppretta ein rammeavtale på nettopp trelast- og byggeprodukt. Frå skulane vert det gitt uttrykk for at ein saknar sentrale rammeavtalar på gymnastikkutstyr, hobbymateriell og metallvarer. Ved utarbeiding av kravspesifikasjon knytt til nye avtalar har Innkjøpsseksjonen involvert brukarar frå til dømes skulane og IT-seksjonen. Tannhelseavdelinga opplyser at dei sentrale rammeavtalane ved fleire 17

18 høve synes betre tilpassa Opplæringsavdelinga enn Tannhelseavdelinga sine behov (dette er nærare omtalt under punkt ). Bruk av sentrale rammeavtalar Når rammeavtalar går ut vert det gitt varsel om dette på Innkjøpsporten, det vert sendt ut e-post, og avtalen vert automatisk fjerna frå FINS. Det vert opplyst at det tar tid før organisasjonen omstiller seg ved overgang til nye rammeavtaler. Dette resulterer i at det føreligg risiko for kjøp på utgåtte avtalar. Frå eit hald vert det gitt uttrykk for at det kan ta opptil eit år før alle nytter den nye avtalen. Innkjøpsansvarlege både i sentraladministrasjonen og på skulane opplever at dei ikkje alltid får god nok informasjon om endringar i og tidspunkt for utløp av rammeavtalar. Revisjonen gjennomførte ei analyse av rekneskapsdata som synte at det vert gjort innkjøp utanfor gjeldande rammeavtalar. Mellom anna er det kjøpt for meir enn kr. 2 millionar i løpet av 2009 og 1. halvår 2010 frå ein tidlegare avtaleleverandør. Også i intervju går det fram at det vert gjennomført kjøp utanom rammeavtale på fleire ulike vareområde der det er inngått rammeavtalar. Bruk av FINS og lojalitet med bruk av rammeavtalar har ikkje vorte målt for einingar ved sentraladministrasjonen, medan dette fleire gongar har vore målt ved skulane. I intervju med representantar for skular og andre einingar vert det peika på fleire forhold som kunne vera årsaker til at avtalar ikkje vert nytta som føresett. Dette gjeld mellom anna: Ein kan oppnå lågare prisar lokalt enn dei som er nytta i rammeavtalane. Fleire saknar varesortiment innanfor dei varekategoriane avtalane gjeld for. Avtaleleverandør følgjer ikkje opp vilkår i rammeavtale, mellom anna knytt til service og leveringstid. Sentrale rammeavtalar øydelegger forholdet mellom skole og nærmiljø. Problem med suppering av møblement i samband med skifte av leverandør. I intervjua vert det også nemnt positive sider knytt til bruk av dei sentrale rammeavtalane. Frå ein skule vert det gitt uttrykk for at det ligg ein tryggleik i å sleppe å undersøke marknaden sjølv. I samband med val av møblar opplevde skulen det som positivt at ein kunne få hjelp frå fylket sin ergoterapeut, som kjente leverandør og produkt. IT-sjefen trur innkjøparane ved seksjonen oppfattar effektivitet i innkjøpa som eit ekstra incitament til å bruke rammeavtalar og FINS. Det er meir arbeidskrevjande å kjøpe utanfor desse systema. Representanten for ei anna eining i sentraladministrasjonen gir uttrykk for at det er viktig at IT-utstyr vert kjøpt gjennom avtalar slik at det fungerer saman med resten av IT-utstyret i fylkeskommunen Kontroll i innkjøpsprosessane Ved sentraladministrasjonen vert faktura tilvist av avdelings- eller seksjonsleiarar, medan det er rektor som tilvisar ved skulane. Lokale rekvirentar kontrollerer varemottak mot bestilling. Ved å nytte FINS har einingane automatisk tryggleik for at kjøp vert gjort frå leverandørar som fylkeskommunen har avtale med. Utover dette er det er i dag få automatiske kontrollar i innkjøpsprosessane. Kontroll av faktura mot bestilling/avtalevilkår vart per hausten 2010 gjennomført 18

19 manuelt. Rammeavtalane er i nokon grad vanskeleg tilgjengelege for dei enkelte einingane, og dette reduserer moglegheitene for kontroll. For dei fleste kjøpa som vert gjort utan å nytta FINS, vert der ikkje utført elektronisk eller sentral kontroll av at innkjøp er gjort av ein med innkjøpsmynde. Det vert ikkje utført systematiske kontrollar av i kva grad organisasjonen kjøper frå leverandør med rammeavtale. Slike undersøkingar har Innkjøpsseksjonen gjort på ad hoc basis. Kontrollstaben, som vart avvikla i 2010, gjorde fleire undersøkingar. Konklusjonane i deira rapportar var, i følgje Innkjøpsseksjonen, lettare å selje inn i organisasjonen enn om Innkjøpsseksjonen hadde tatt opp dei same forholda. Innkjøpsseksjonen saknar ein internkontrollfunksjon som Kontrollstaben representerte. Frå Innkjøpsseksjonen vert det opplyst at HFK ikkje har system for å registrere varsel om brot på innkjøpsrutinar. Ein representant seier at det nok førekjem brot på innkjøpsregelverket, men at vedkommande ikkje har grunnlag for å seie noko om i kva omfang Avvikshandtering Ingen av dei einingane som er intervjua nyttar avviksskjemaet i Innkjøpshandboka. Dei fleste intervjuobjekta gir uttrykk for at det vert gitt munnleg tilbakemelding til Innkjøpsseksjonen ved avvik. Ei avdeling har likevel opplevd gjentekne avvik i form av feilfakturering frå ein av dei sentrale rammeavtaleleverandørane utan at det vart gitt melding til Innkjøpsseksjonen. 4.2 IT-verktøy i innkjøpsarbeidet Fylkeskommunen nyttar i hovudsak FINS 17 og ØkoFocus i innkjøpsarbeidet. I tillegg har fylkeskommunen eit kontraktstyringsverktøy som i dag ikkje fungerer som føresett. Vidare er fylkeskommunen i ferd med å implementere eit elektronisk fakturabehandlingssystem. Innkjøpsseksjonen har systemansvaret for FINS og kontraktstyringsverktøyet, medan Fylkeskassen har ansvaret for ØkoFocus Elektronisk innkjøpssystem (FINS) Innkjøpssystemet FINS vart kjøpt inn i 2000 for å profesjonalisere innkjøpa, redusere transaksjonskostnadane og styrke kontrollen i innkjøpsarbeidet. FINS vert i dag nytta i sentraladministrasjonen og ved skulane til kjøp av varer og tenester der det er inngått rammeavtalar. Ved intervjutidspunktet (oktober 2010) vart det sagt at Tannhelseavdelinga skulle innføre FINS i november/desember Eigedomsseksjonen har ingen konkrete planar for innføring av FINS. 17 Forkortinga sto opphavleg for Forsynings og Informasjons System, men vart seinare omdøypt til Felles INkjøpsSystem. Programmet som vert nytta heiter Procurement Manager. 19

20 I FINS kan ein lage rekvisisjonar, sende ordrar og registrere varemottak. Nokre rammeavtaleleverandørar er lagt inn med link til eigen katalog i FINS, slik at ein kan gjere bestillingar frå desse leverandørane direkte i innkjøpssystemet. Dette gjeld til dømes kontorutstyr, IT-utstyr og møblar. På sikt ønskjer ein at alle bestillingar på rammeavtaler skal kunne gjerast direkte i systemet, og at FINS også skal kunne nyttast til tenestekjøp. FINS kan i dag ikkje nyttast ved bestilling av hotell og reiser. Prosessen for kjøp via FINS er sett opp slik at behovsmeldar fyller ut eit behovsmeldeskjema, som vert sendt til rekvirent eller innkjøpskoordinator. Rekvirent/innkjøpskoordinator utarbeider ein rekvisisjon med spesifikasjon av varer og prisar. Dersom varekatalog er tilgjengeleg via FINS, kan rekvirent/innkjøpskoordinator plukke varer til rekvisisjonen direkte på nett. Viss ikkje må ein få oppgitt vareprisar frå leverandør på telefon/e-post, som vert lagt inn i systemet. Rekvisisjonen vert så sendt per e-post til tilvisar. Etter at bestillinga er tilvist vert den sendt elektronisk til leverandør. Ved mottak av faktura skal ordren kontrollerast opp mot bestillinga i FINS. Dette vert i dag gjort manuelt, men ved innføring av elektronisk fakturabehandling vil denne kontrollen kunne gjerast elektronisk. Gjennom bruk vert innkjøpa spora, og systemet sikrar slik at prosessane i innkjøpsarbeidet vert dokumentert. FINS vart først tatt i bruk i skolane. Ved implementeringa av systemet møtte ein på fleire utfordringar. Mellom anna hadde den opphavlege versjonen av systemet låg funksjonalitet, og det var problem med stabiliteten i systemet. Det var også problem knytt til integrering av FINS opp mot økonomisystemet Oracle, og forsøket på å integrere dei to systema vart etter ei tid forkasta. I ein konsulentrapport 18, vert det peikt på fleire forhold som har medverka til at systemet ikkje er tatt i bruk som føresett. Dette inkluderer mellom anna manglande fokus på innkjøp og innkjøpssystemet på skolane, at ansvaret for oppfølging av systemet var for lite definert og for personavhengig, at ein del av personalet hadde vanskeleg tilgang til systemet, og at systemet generelt vart opplevd som tungvint av brukarane. Det vert og trekt fram at sjukehusa framleis låg innunder fylkeskommunen når FINS først vart innført, og at systemet opphavleg i stor grad var tilpassa kjøp innanfor dette området. Eit prosjekt vart sett i gang i 2005 for å auke bruken av FINS. Prosjektet vart ferdigstilt i Målsetningane med prosjektet var mellom anna å gjere FINS meir brukarvennleg og å skape større eigarskap til systemet blant innkjøparar, samt utvide bruken av FINS i alle einingar i fylkeskommunen. Innleiingsvis i prosjektet vart det gjennomført møte med alle rektorar og innkjøpsansvarlege, og det vart gjennomfør fleire kurs. I 2006 vart det peika ut innkjøpskoordinatorar ved alle skulane, som i hovudsak var tilsette med merkantile funksjonar. Fleire av dei som er intervjua i samband med denne revisjonen gir uttrykk for at det har skjedd fleire forbetringar i FINS dei seinare åra. Innkjøpsseksjonen vurderer dagens versjon av FINS som brukarvennleg, og ein opplever å ha hatt god effekt av dei aktivitetane som vart gjennomført i prosjektperioden Bruken av FINS er likevel framleis ikkje på det nivået ein ynskjer at det skal være. Eit rapportuttrekk som viser bruken av FINS på skulane i perioden januar-september 2010 synar at bruken av FINS varierer frå om lag 70 % på den skulen som nyttar systemet mest, til nesten ingen bruk (under 5 %) på dei skulane som nyttar systemet minst. Gjennomsnittleg bruk ved skulane er om lag 30 %. Dette inkluderer også kjøp som vert etterregistrert i FINS når faktura kjem. Ein rådgivar i Innkjøpsseksjonen seier at bruken av FINS truleg ligg på rundt 40 % av det den burde vere, sjølv når ein har tatt med etterregistreringar som ein trur utgjer om lag halvparten av registreringane. 18 Capgemini: Meir og betre bruk. Evaluerings av FINS-prosjektet. Datert

21 Frå brukarane av systemet på dei ulike skolane vert det sett fokus på fleire forhold som ikkje er optimale, og som er med på å forklare kvifor ikkje systemet vert nytta meir: I starten var det svært mykje problem med systemet, og denne dårlege erfaringa har ført til at mange har eit negativt syn på FINS som er vanskeleg å endre. Problema inkluderte mellom anna nedetid og tungvint tilgang til systemet for ein del brukarar. Det vert opplevd som tidkrevjande og tungvint å utforme bestillingar i FINS. Manglande nettbasert varekatalog eller prisoversikt hjå ein del avtaleleverandørar medfører at rekvirent/innkjøpskoordinator må ringe leverandør før rekvisisjon kan opprettast. Når ein likevel er i kontakt med leverandør på telefon vert det opplevd som tungvint å ikkje kunne gjere bestillinga med ein gong. I samband med bestillingar vert det også peika på at ein har opplevd å verte kasta ut av systemet under bestillingsprosessen, slik at ein må gjere arbeidet om igjen. Det vert også sagt at det kan vere vanskeleg å finne ei bestemt vare i varekatalogane fordi ein ikkje veit namnet på varen, og difor ikkje kan nytte søkefunksjonen. Manglande opplæring og oppfølging av innkjøpskoordinatorar og andre rekvirentar. Etter kvart som rekvirentar har slutta og nye har kome til, har det ikkje funne stad sentral oppfølging for å sikre opplæring. Nokre av dei som er intervjua opplever FINS som eit relativt vanskeleg system å bruke, med relativt høg brukarterskel. Andre seier at systemet eigentleg ikkje er så komplisert, men at dei nyttar systemet så sjeldan at dei må setje seg inn i systemet på nytt kvar gong. Prisane i varekatalogar i FINS er ikkje alltid oppdaterte, slik at ein får avvik mellom bestillingspris og fakturapris. Svingingar i valutakursar i samband med bestillingar frå utlandet kan også føre til avvik mellom dei to summane. Fleire gir uttrykk for at grensa for akseptert avvik mellom bestillingspris og fakturapris (500 kr) er sett for lågt. Manglande effektiviseringsgevinst ved å nytta systemet som følgje av at faktura likevel må registrerast manuelt i økonomisystemet. Dette vil endre seg ved innføring av elektronisk fakturering. Planlegging av innkjøp krev omlegging av vaner, då ein på mange skular er vane med å handle når ein treng varen. Ein skule har problem med lagerhald grunna problem med tjuveri. Det vert sagt at systemet ikkje eignar seg til bruksområdet på yrkesskuler. Det vert oppfatta som særleg vanskeleg å spesifisere varetypar som motordelar og bestemte typar skruar både skriftleg og over telefon. Systemet er sett opp slik at det kan gå svært lang tid å få tilvist ein rekvisisjon dersom tilvisar ikkje er til stades. Rekvisisjonen vert sendt i retur til rekvirent etter nokre dagar, og denne må då sende rekvisisjonen på nytt, eventuelt til ein assisterande tilvisar. Representantar for fleire skular viser også til negative erfaringar med bruk av fylkeskommunen sine rammeavtalar som argument mot å bruke FINS. Brukarane sine erfaringar med fylkeskommunen sine rammeavtalar er omtalt under punkt Brukarane peiker også på positive erfaringar med bruk av FINS. Spesielt representantar frå sentraladministrasjonen, men også skulane, set pris på at FINS gjer kjøpa sporbare. Det at skulane gjennom bruk av systemet vert tvungne til å planlegge innkjøpa i større grad, kan føre til at ein sparar tid i innkjøpsarbeidet. Bestillinga tar lenger tid, men det vert færre fakturaer, og arbeidet med rekneskapen vert lettare. 21

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet. Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet. Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhald 1. Føremål og problemstillingar... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2

Detaljer

Internrevisjon Helse Vest RHF. Innkjøpsfunksjonar i Helse Fonna HF

Internrevisjon Helse Vest RHF. Innkjøpsfunksjonar i Helse Fonna HF Internrevisjon Helse Vest RHF Innkjøpsfunksjonar i Helse Fonna HF Innhald 0. Samandrag... 4 1. Innleiing... 5 2. Føremål og problemstillingar... 5 3. Metode... 5 3.1 Intervju... 5 3.2 Dokumentanalyse...

Detaljer

Internrevisjon Helse Vest RHF. Innkjøpsfunksjonar i Helse Førde HF

Internrevisjon Helse Vest RHF. Innkjøpsfunksjonar i Helse Førde HF Internrevisjon Helse Vest RHF Innkjøpsfunksjonar i Helse Førde HF 1 Innhald 0. Samandrag...3 1. Innleiing...4 2. Føremål og problemstillingar...4 3. Metode...4 3.1 Intervju... 4 3.2 Dokumentanalyse...

Detaljer

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker Innkjøpsregelverket Lov og forskrift Loen 18.11.2009 Oddvin Ylvisaker Regelverket Direktiv frå EU Lov 16 juli 1999 nr 69 Forskrift 7 april 2006 nr 402 Kva er spesielt? Anskaffelsesregelverket regulerer

Detaljer

Kvam herad. Retningslinjer for innkjøpsarbeidet i Kvam herad. Arkiv: N-038.0 Objekt: Arkivsaknr 09/1446. Avgjerd av: Saksh.

Kvam herad. Retningslinjer for innkjøpsarbeidet i Kvam herad. Arkiv: N-038.0 Objekt: Arkivsaknr 09/1446. Avgjerd av: Saksh. Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 24.11.2009 052/09 ATLKJO Kvam heradsstyre 01.12.2009 108/09 ATLKJO Avgjerd av: Saksh.: Atle Kjosås Arkiv:

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

RETNINGSLINE FOR RESERVERTE KONTRAKTAR

RETNINGSLINE FOR RESERVERTE KONTRAKTAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Innkjøpsseksjonen Arkivsak 200901211-16 Arkivnr. 180.T40 Saksh. Marit, Høisæter Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 RETNINGSLINE FOR RESERVERTE KONTRAKTAR

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Offentlege innkjøp. - Hjartdal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 727 010

Offentlege innkjøp. - Hjartdal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 727 010 Offentlege innkjøp - Hjartdal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 727 010 2013 Innhald Samandrag... ii 1 Innleiing... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 Problemstillingar og revisjonskriterium...

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet Luster kommune Avtale Mellom PricewaterhouseCoopers AS og Luster kommune Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet INNHALD 1 Generell informasjon...3 2 Omfang og varigheit...3 3 Oppgåver og plikter

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Helse Vest RHF. Internrevisjon. Innkjøpsfunksjonar i Helse Stavanger HF

Helse Vest RHF. Internrevisjon. Innkjøpsfunksjonar i Helse Stavanger HF Helse Vest RHF Internrevisjon Innkjøpsfunksjonar i Helse Stavanger HF 1 Innhald 0. Samandrag...3 1. Innleiing...4 2. Føremål og problemstillingar...4 3. Metode...4 3.1 Intervju... 4 3.2 Dokumentanalyse...

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

8. september 2010. ProsjektplanK= Engagement letter. Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = =

8. september 2010. ProsjektplanK= Engagement letter. Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = = 8. september 2010 ProsjektplanK= = Engagement letter = Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = = Innhald NK fååäéááåö=kkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk=p

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune

FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune Kjøp av trykkeri og grafiske tenester i Møre og Romsdal fylkeskommune FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 7 2000 INNHALDSREGISTER Side 1. INNLEIING

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Endeleg rapport frå tilsyn med Fjell kommune ved Nav Fjell 2013

Endeleg rapport frå tilsyn med Fjell kommune ved Nav Fjell 2013 Endeleg rapport frå tilsyn med Fjell kommune ved Nav Fjell 2013 Adressa til verksemda: Postboks 184 5342 STRAUME Tidspunkt for tilsynet: 20. november 2013 Kontaktperson i verksemda: Kristoffer Møvik Kontaktperson

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune Foto: Naustvågen barnehage Retningsline for samordna opptak i i Stord kommune 1 INNLEIING Alle godkjende i kommunen skal samarbeida om opptak av barn i barnehage, jamfør Lov om 12. Kommunen skal leggja

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 3 2001 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING 1 1.0 Heimel 1 1.1 Bakgrunn.. 1 1.2 Formål... 1 1.3

Detaljer

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Forsand Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Vedteke av kommunestyret 28. november 2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 1.1 Avgrensing organisasjonsformer som

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007 MØTEINNKALLING Utval: KONTROLLUTVALET Møtestad: Balestrand rådhus Møtedato: 20.09.2007 Tid: 0930 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi og målsetjing.

Kommunikasjonsstrategi og målsetjing. Rådmannen 2014/499-1 19.02.2014 og målsetjing. 1.0 1.1 Overordna kommunikasjonsstrategi sin kommunikasjonsstrategi skal vera tufta på kommunen sin overgripande målsetjing. I vedteken kommuneplan lyder

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYRESAK: 62/15 A STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Årsrapport 2014 for revisjonsutvalet og internrevisjonen

Årsrapport 2014 for revisjonsutvalet og internrevisjonen Årsrapport 2014 for revisjonsutvalet og internrevisjonen Februar 2015 1 INNLEIING OG INNHALD Revisjonsutvalet og internrevisjonen i Helse Vest er begge ledd i å styrke styret si overvaking av internkontrollen.

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Innkjøpsreglement for Samnanger kommune

Innkjøpsreglement for Samnanger kommune Innkjøpsreglement for Samnanger kommune Vedteke av rådmannen 13.04.2010. Gjeld frå 01.05.2010. Innhald Pkt Tekst Side 1 Innleiing 3 2 Føremål med reglementet 3 3 Ansvar for reglementet 3 4 Heimelsgrunnlag

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Arkivsak 2015/185/ Styresak 008/2015 A Styremøte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer