Trong for fagarbeidarar i framtida - kommuneperspektivet. Stryn v.g.s Berit Wetlesen

Transkript

1 Trong for fagarbeidarar i framtida - kommuneperspektivet Stryn v.g.s Berit Wetlesen

2 Kommunane treng fagarbeidarkompetanse for å : møte framtida sine brukarar av helsetenestene sikre god kvalitet på tenestene Prognoser frå SSB syner at Norge i 2035 vil mangle mellom helsefagarbeidarar, dvs. aukande underdekning Redusert oppslutning om utdanning innan helsefag kan gjere stoda verre I 2014 vart det utdanna Det vert utdanna alt for få helsefagarbeidarar til å dekkje auka behov

3 Tabell 1. Tal årsverk per sektor behov fram til 2026: %-endring Administrasjon ,1 % Barnehager ,6 % Helse/omsorg ,3 % Samferd/teknikk ,1 % Undervisning ,3 % Annet ,8 % Totalt ,4 %

4 Tabell 2 syner behovet for tilsette fram mot 2026, irekna meirarbeid og aldersfordeling mellom nytilsette. Tabell 2. Antall ansatte per sektor %-endr Administrasjon ,0 % Barnehager ,3 % Helse/omsorg ,3 % Samferd/teknikk ,6 % Undervisning ,2 % Annet ,0 % Totalt ,1

5

6 Stor utfordring : endring i tal innbyggjarar i arbeidsfør alder ( år) sett i høve til tal innb. 80 år +: % 11,1 10,7 7,9 6,2 Fleire og fleire pensjonistar i høve innb. i lønna arbeid ( jfr. Pensjonsreforma) Færre å færre innbyggjarar å rekruttere til arbeid i helse og omsorg Omfang på flyktningar og arbeidsinnvandrarar: Nye utfordringar til kompetanse i helse-og omsorgstenestene Stort arbeidskraftpotensiale for helsefag Stryn 2015: 15,4 % av folketalet var innvandrarar ( stadig aukande)

7 Det er mykje som påverkar trongen for rekruttering: Folketalsauke Aldersfordeling / auke i tal eldre Deltidsstillingar / stillingsstorleikar Sjukefråvær Pensjonsalder ( AFP, alderspensjonering, uføretrygd) Turnover Utdanningsnivå Produktivitet ( bruk av nye arbeidsmetodar / kvardagsrehabilitering / velferdsteknologi Nye / endra oppgåver ( samhandlingsreforma m.m.)

8 Illustrasjon på kommunenivå - Stryn: Stryn pr : innb. Innb. 80 år +: Godt måltal for trongen for innsats innan helse og omsorg Folketalsframskriving MMMM År 80 år + Auke Auke % % % % %

9 Auke i tal demente: Forventa dobling fram til 2030 på landsbasis, dvs. ca personar, eller 20 % av folketalet 80 år + Stryn: Tal Tal demente Vekst tal demente ,4 % 21,6 % 45,9 % 81 %

10 Sjukdomsutvikling / livsstilsjukdomar: Kraftig auke av kreft-tilfelle ( pt nye tilfelle pr år / ca dødsfall) (føflekk-kreft, prostastakreft, lunge- og tjukktarmskreft, brystkreft) Den største risikofaktoren er alderdom. 2/3 av dei som får kreft er 65 år + Overslag over auke i tilfelle mot 2030: menn + 45 % / kvinner + 27 % Psykiske lidingar. I løpet av 1 år vil ca 1/3 av innbyggjarane innfri kriterie for ein el. fleire psykiske lidingar. Ca 50 % vil bli ramma i løpet av livet (vanlegaste: angst, depressive og rusrelaterte lidingar) Debuterer tidlegare i livet enn somatisk sjukdom Rusliding Mellom % av innb. får ei rusliding i løpet av livet. Kols personar har truleg kols i Norge, men ca halvparten er ikkje klar over det. (røyking, luftforureining). Er den raskast veksande folkesjukdomen i Norge

11 Overvekt og fedme Ca 20 % av den vaksne befolkninga har ein KMI som klassifiserer for femde. Forekomsten aukar med alderen og er høgst hos åringar, men vektauken går raskast hos unge vaksne. Medfører stor risiko for ulike sjukdomar. (diabetes 2, hjarte-karsjukdomar, høgt BT, slitasjegikt i kne og hofter) Diabetes Ca nordmenn har diabetes. Kraftig auke i omfang. Blant barn og unge i Norge har diabetes type 1 auka med ca 30 % siste 15 åra På verdensbasis er Norge blant dei landa som har høgst forekomst av denne typen Samansett og komplekst sjukdomsbilete med tilsvarande utfordringar for helse-og omsorgstenestene. Førebygging og sunnare livsstil / betre folkehelse, kan påverke tenestebehovet.

12 Deltidsproblematikk: viktig for tenestekvalitet, rekruttering og attraktivitet Stor fokus, men vanskeleg terreng. Fylkesdekkjande prosjekt i Felles forståing med tillitsvalde om aktuelle tiltak er utfordrande. ( årsturnus, langturnusar på aktuelle tenesteområde, tal helgar pr år, vikarpool m.m.) Uønska deltid ( gjeld ca 26 % av tilsette i brukarretta tenester pleie/omsorg i Stryn) Mange små helgevaktstillingar,- lite attraktive ( ca 65 personar av 280 tilsette) G.snittleg st.prosent i brukarretta tenester : 64 % ( 280 tilsette / 180 årsv) Trong for fagkompetanse i pleie og omsorgssektoren: I landet: ca 25 % utan formell kompetanse Stryn 2014 : ønska utvikling Høgskule 25 % 40 % Fagarbeidar 42 % 60 % Ufaglærte 33 %

13 Sjukefråvær 2015: Kommunesektoren / landet: 9,7 % Stryn: 8,1 % Pleie og omsorg Stryn 9,6 % ( utgjer vel 17 årsv av totalt 180 årsv.) Alderssamansetnad: Stryn: tilsette i pleie og omsorg som er 58 år +: 63 personar / 41 årsv. Oversikt over rekrutteringsbehov pleie/omsorg i Nordfjord dei næraste 5-10 åra ( laga pr ): Sjukepleiarar/ vernepleiarar: 25 årsv. Helsefagarbeidarar: 130 årsv Totalt rekrutteringsbehov i kommunane ca 1/5 av dei tilsette, dvs. ca 455 årsv.

14

15 Vi må spele på mange strengar: Gjere oss lekre og attraktive for ungdomen så dei vel helsefag: Tilby trygge arbeidsplassar med brukbar løn Gode framtidsutsikter for arbeid over heile landet Variasjon i type arbeidsplassar ( eldre, funksjonshemma, pleie, habilitering / rehabilitering / aktivisering/dagtilbod, rus, psykisk helse Sikre store nok stillingar til å leve av Legge til rette for mest mogleg fleksibilitet sjølv om det er turnusarbeid Synleggjere: Meiningsfullt arbeidsliv Fagleg interessante utfordringar Tverrfagleg samarbeid Høve til kompetanseheving og fagleg utvikling ( inkl. fagskuleutdanning) Felles ansvar skulen / kommunale helse-og omsorgstenester: Praksisnær utdanning med god kvalitet både i utdanninga og læretida Tidleg kontakt / informasjon i ungdomsskulen God innsikt om framtidsutsiktene blant rådgjevarar og foreldre

16 Vaksenopplæringstiltak,- skuleringstilbod til tilsette utan formell kompetanse Særskilt satsing på skuleringstilbod for framandspråkelege / våre nye landsmenn Særskilte rekrutteringstiltak / skuleringsopplegg for menn Satsing på lærlingeplassar Systematisk internundervisning / oppfølging Dette er alles kamp mot alle. Vi kjemper om den same arbeidskrafta. Utdanningstilbodet bør gjenspegle kommune og næringslivet sine behov. I dette tilfellet : større satsing og motivering på helsefag i v.g.s. Utdanningskapasiteten er for liten i høve behovet for arbeidskraft Utfordringa er i tillegg å stimulere til større søknad