HANDLINGSPLAN FOR SKOLENS LÆRINGSMILJØ VARDEN UNGDOMSSKOLE 2014/2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPLAN FOR SKOLENS LÆRINGSMILJØ VARDEN UNGDOMSSKOLE 2014/2015"

Transkript

1 SANDEFJORD KOMMUNE VARDEN UNGDOMSSKOLE Vardeveien 52, 3227 Sandefjord Tlf.: Fax: E-post: HANDLINGSPLAN FOR SKOLENS LÆRINGSMILJØ VARDEN UNGDOMSSKOLE 2014/2015 1

2 INNHOLDFORTEGNELSE Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3. Fagpolitisk plattform A. Betydningen av læringsmiljøet B. Det sosialpedagogiske grunnsynet som skolen ledes etter og som alle må være lojale ovenfor. Organisasjon og funksjon A. Organisering av Varden B. Funksjon Faste elementer A. Grønt område B. Gult område C. Rødt område Kapittel 4. Kartlegging og tiltak A. Kartlegging B. Oppfølging av kartlegging Kapittel 5. Langsiktig kompetanseplan Kapittel 6. Årsplan A. Satsingsområder dette skoleåret 2

3 HANDLINGSPLAN FOR LÆRINGSMILJØ KAP 1. FAGPOLITISK PLATTFORM A. Det fagpolitiske grunnsynet hjemlet i sentrale og lokale styringsdokumenter Betydningen av læringsmiljøet (Bygger på Læringsmiljø i skole og lærebedrift - Udir 2005, kvalitetsmeldingen fra våren 2008 og Stortingsmelding nr /2007) Strategien for læringsmiljøet bygger på generell del av læreplanen og læringsplakaten. Den omfatter det fysiske og det psykososiale miljøet og skal bidra til å stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet. Videre skal strategien bidra med å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. Det er både nasjonalt og internasjonalt godt dokumentert at læringsmiljøet har betydning for de resultater som oppnås i skolen. Evalueringen av Reform 97 viser at elevene i grunnskolen trives. Den nettbaserte undersøkelsen Elevinspektørene og Lærlinginspektørene viser det samme. Samtidig peker internasjonale undersøkelser på at uro, lav motivasjon og udisiplinerte elever er en utfordring for norske skoler. Flere læringsmiljøer er preget av uklare regler og dårlig håndhevelse av dem, konfliktpreget læringsmiljø, manglende fokus på ledelse og dårlig forhold mellom elev og lærer. Det er også lite struktur og dårlig funderte tiltak for å mestre problematferd. (Jf. Nordahl m.fl. 2003) Et godt læringsmiljø har lite problematferd som mobbing, bråk og uro, hærverk, vold, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering. Den enkelte elev og lærling blir ivaretatt, og opplevelse av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Dette gjelder også de som har særlige utfordringer og behov. I et godt læringsmiljø er skolebygget hensiktsmessig ut fra alle elevers behov for læring, og lokalene er rene og hygieniske. Både ute- og inneforholdene skal være trivelige med lav risiko for at elevene skal skade seg. Det gode læringsmiljøet viser klar sammenheng med trivsel, sosial læring og god psykisk og fysisk helse. Det legger til rette for at alle elever får best mulige betingelser for læring og utvikling. Læreren er trolig den viktigste ressurs for å utvikle læringsmiljøet. Den enkelte lærer må ikke bli stående alene ved problematferd. Det er hele skolens ansvar. Den enkelte lærer må få støtte og veiledning fra skolens ledelse og kollegaer når problemene oppstår. Samarbeid med foreldrene er også viktig. Dersom en ikke klarer å løse problemer selv, er det nødvendig å søke bistand eksternt. Skolens og lærebedriftens læringsmiljø er avhengig av samspillet mellom skolen eller lærebedriften og det øvrige tjenestetilbudet og støtteapparatet. Følgende forhold i skolen og lærebedriften er sentrale deler i arbeidet for å utvikle læringsmiljøet: Det psykososiale miljøet Samarbeidet mellom aktørene som deltar i læringsmiljøet Forholdet mellom barn og unge Fysisk og psykisk helse Ledelse Normer, regler, organisering i skolen Verdier (lærings- og menneskesyn, demokrati, medbestemmelse, inkludering, trivsel) Medvirkning Foreldreinvolvering (bl.a hjem-skole-samarbeid) 3

4 Det fysiske arbeidsmiljøet Opp- Læringen Elev og lærlingsforutsetning LÆRINGS-MILJØET Faglig/sosial læring Ytre ramme-faktorer Modellen viser hvordan læringsmiljøet henger sammen med hele skolens virksomhet. og innholde evidensbasert grunnlag for tiltak De ulike forholdene griper over i hverandre og må ses i sammenheng for å skape et helhetlig arbeid for et godt læringsmiljø. Gjennom det helhetlige arbeidet kan man gi individuell tilpasning, motivasjon og læringslyst hos elevene og lærlingene og samtidig bidra til en inkluderende og helsefremmende opplæring. Lærernes og instruktørenes vektlegging av relasjoner, ledelse, normer og verdier er viktig for de resultater som oppnås. B. Det sosialpedagogiske grunnsynet skolen ledes etter og alle må være lojale overfor. I Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet står det: 1: Læringsplakaten gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre. (Oppl.l. 1-2 og kap. 5 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. (Oppl.l. 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a) 2: Sosial og kulturell kompetanse Eit tydeleg verdigrunnlag og brei kulturforståing er grunnleggjande for eit inkluderande sosialt fellesskap og eit læringsfellesskap der mangfaldet blir sett høgt og respektert. I eit slikt læringsmiljø er det rom for samarbeid, dialog og meiningsbryting. Elevane får delta i demokratiske prosessar og kan slik utvikle demokratisk sinnelag og forståing for at aktiv og engasjert deltaking er viktig i eit mangfaldig samfunn. For å utvikle den sosiale kompetansen til elevane skal skolen og lærebedrifta leggje til rette for at dei i arbeidet med faga og i verksemda elles får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthandtering. Elevane skal utvikle seg som sjølvstendige individ som 4

5 vurderer konsekvensane av og tek ansvaret for eigne handlingar. Opplæringa skal medverke til å utvikle sosial tilhøyrsle og meistring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritida. Kommunale føringer i Sandefjord kommune I Sandefjord kommune danner denne tiltakspyramiden utgangspunkt for arbeidet med å skape et godt læringsmiljø: Individuell Intervensjon: - enkelte elever - basert på vurdering - intensiv, langsiktig vurdering Gruppe intervensjon: - noen elever (i risiko) - effektive støttetiltak - tidsavgrenset intervensjon Universell Intervensjon: - Alle elever - Alle situasjoner - Forebyggende - Proaktiv Det vil si at skolen skal ha: forebyggende strategier som retter seg mot hele skolemiljøet strategier for elever som befinner seg i risiko for å utvikle atferdsproblemer strategier for å hjelpe barn som har utviklet atferdsproblemer Det har vært en prosess mellom skole- og barnehagekontoret og de fire ungdomsskolene for å definere innholdet i Plan for læringsmiljø. Resultatet av dette ble en mal som skolene skal bruke som utgangspunkt for det videre arbeidet. Skolene skal utforme planene lokalt. Det legges vekt på: at skolene bruker en positiv tilnærming hvor forebygging bla. gjennom forutsigbare forventninger til elevenes atferd er definert og lært bort. At skolen har fokus på ros og oppmuntring, positiv involvering, godt tilsyn, god klasseledelse og et godt samarbeid med hjemmet. at skolen bruker metoder som har dokumentert effekt (evidensbasert) at det er definerte personer på skolen som har et overordnet ansvar for å sikre kvaliteten på arbeidet at skolene har gode og juridisk korrekte saksbehandlingsrutiner (j.f. kap. 9A i Opplæringsloven) 5

6 at innholdet i planen og kvaliteten på skolens arbeid skal evalueres fortløpende og legges inn i skolens årsplan at skolen har strategier for hvordan det skal arbeides på de ulike nivåene (se modell) at skolen baserer sine strategier/tiltak på systematisk kartlegging av ulike sider ved den aktuelle skoles læringsmiljø at skolen følger opp Tiltakskjede ved ugyldig skolefravær i Sandefjordskolene at skolen har strategier for å gi de ansatte nødvendig kompetanse innenfor dette fagfeltet Arbeidet vil også med jevne mellomrom drøftes på skoleutviklingssamtalene mellom den enkelte skole og skoleseksjonen sentralt i kommunen. KAP 2: ORGANISASJON OG FUNKSJON A. Organisering Varden ungdomsskole har et lederteam bestående av rektor og tre avdelingsledere. I tillegg har vi delt rådgivertjeneste, en miljøarbeider, sekretær, lærere, assistenter og morsmålslærere. For å best mulig fange opp elever med ulike behov, samt legge til rette for et godt læringsmiljø, har vi en organisering av ulike møtegrupper/strukturer: Ledelsesmøte. Ukentlig møte for skolens ledergruppe. Her diskuteres personalsaker, resultatoppfølging og skoleutvikling. Saksliste og referat. Administrasjonsmøter. Ukentlige møter for ledere, rådgivere og miljøarbeider. Orienteringssaker, drøftingssaker og beslutningssaker ang skolens daglige drift. Rektor leder møtene. Saksliste og referat Plangruppemøter. Møtes tre til fire ganger pr. år for å planlegge hvordan skolen skal løse sine oppgaver. Plangruppa diskuterer innholdet i plandager og bunden tid på onsdager. Består av ledelsen, rådgivere, trinnkoordinatorer og tillitsvalgt. Sosialpedagogiske møter. Skolen har et spesialpedagogisk team bestående av rektor, avdelingsledere, rådgivere og miljøarbeider. Anonyme saker diskuteres med helsesøster til stede. Møtehyppighet er hver uke. Daglig leder ved Lille-Varden deltar to ganger i semesteret. Gruppa diskuterer elever som framviser en eller annen grad av problematferd, mistrivsel eller opplever et dårlig læringsmiljø osv. En blir enig om tiltak (enkeltvedtak) og ansvarsfordeling. Rektor er leder for gruppa. Egen saksliste og referat Spes.ped.møter. Skolen har en fast gruppe som har ansvar for spesialundervisningen på skolen. Gruppa består for tiden av avdelingsleder 8. trinn, rådgiver, spes.ped.lærer og PP-rådgiver. Gruppa møtes ukentlig. PP-rådgiver fra PPT er på Varden hver tirsdag og følger opp saker, observerer og har ulike møter/samtaler med elever, lærere og foresatte. I spes.ped teamet diskuteres blant annen grunnlag for henvisninger og tilrettelagt undervisning. TFT, skolens tverrfaglige team. Målet er å møtes noen ganger pr. år. Gruppa består av avdelingsleder, rådgiver, helsesøster, miljøarbeider, 6

7 representant for barnvern og representant for PP-tjenesten. Gruppa tar opp bekymringselever. Lærere og foresatte kan melde saker og selv delta i møtene på sak. Dette er et lavterskeltilbud. Onsdagsmøter skolens utviklingstid. Ukentlig møter fra kl til for alle som jobber med elever på Varden. Møtene begynner med en informasjonsdel, og innholdet består av resultatoppfølging, seksjonsarbeid, tilpasset opplæring, klasseledelse, kompetanseheving osv. Trinnmøter. Ukentlig møter på tirsdag fra der alle som tilhører et trinn møtes for å ta opp saker knyttet til daglig drift, samt planlegge videre arbeid. Mye av samarbeidet er også knyttet til pedagogiske temaer av ulike slag. Fast punkt i disse møtene er fravær og elevenes læringsmiljø. Teammøter. Teamene har ukentlig samarbeid der alle saker knyttet til klassene og enkeltelever tas opp. Ad.hoc. Dersom det oppstår situasjoner der den vanlige samarbeidsstrukturen ikke passer, settes det ned grupper som jobber på sak. KAP 3: FASTE ELEMENTER A. Grønt område Grønt område i denne planer viser til det som i innledningen benevnes som universell intervensjon. Dette skal være tiltak som omfatter alle elever, i alle situasjoner, det skal være forebyggende og det skal virke proaktivt. Det skal i all hovedsak bestå i god undervisning etter gode klasseromsprinsipper, og det skal være det som preger skolen. Når planen allikevel har en rekke punkter utover dette, viser det mer omfanget av hva som må ivaretas for å drive en skole etter disse prinsippene, mer enn det viser volum av de ulike innslag. Varden ungdomsskole jobber kontinuerlig med å få til et godt læringsmiljø. Vi har valgt å bygge mye av vår kompetanseheving, og grunnlag for hva vi skal gjøre, inkludert planarbeid, på dokumentert kunnskap/forskning. Siden 1992 har vi valgt å la Terje Ogdens prinsipper for god klasseledelse prege mange av våre diskusjoner, og vi har brukt Ogdens teorier som et bærende prinsipp i vårt arbeid. Han er svært opptatt av oppstarter, (oppstarter i august, oppstarter av dagen og oppstarter av den enkelte time). Han påpeker også viktigheten av gode relasjoner elevene imellom og mellom voksne og elever. Sandefjord kommune har høsten 2011 satt opp 11 kriterier for god klasseledelse som skal være felles for Sandefjordskolen: Nødvendige forutsetninger 1. Lærer har ansvar for å etablere en positiv relasjon til eleven 2. Regler for ønsket atferd, og konsekvenser for brudd på reglene i klasserommet, er klart definert og kjent for alle elever. Disse praktiseres konsekvent av alle voksne. Direkte undervisning av sosiale ferdigheter og positiv atferd. 3. Lærer må ha et bevisst forhold til innredning i klasserommet, sett opp mot aktivitet og elevsammensetning I undervisningssituasjon 7

8 4. Lærer stiller presis og forberedt til timen. 5. Lærer presenterer det faglige målet for timen. 6. Lærer formidler klart og tydelig forventninger til arbeidsinnsats og produktivitet 7. Undervisning, oppgaver og metodevalg skal være tilpasset elevenes forutsetninger og det faglige målet for timen 8. Overgangssituasjoner er planlagte og tydeliggjorte for elevene (Hva er en god overgang?) 9. Når elevene arbeider, skal lærer ha en aktiv rolle med hyppige, positive og konkrete tilbakemeldinger/framovermeldinger. 10. Lærer oppsummerer timen og evaluerer måloppnåelse sammen med elevene ved timens slutt Thomas Nordahl er en forsker som vi også har brukt mye. Han står bak utformingen av LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse), mens Lillegården kompetansesenter bidro med veiledning på den samme modellen i innføringsperioden. Thomas Nordahl har i tillegg bidratt til hvordan vi tenker hjem-skolesamarbeid. LP-modellen har vært gjennomført på Varden i perioden Einar M. Skaalvik er også en referanseperson. Hans artikler og bøker har hjulpet oss i å forstå hvordan skole virker på våre elever, spesielt med tanke på selvaktelsesbegrepet. Nedenfor følger en opplisting av forebyggende og faste elementer som skal bidra til et godt læringsmiljø for alle elever: Godt forberedt oppstart. Plandager som ivaretar dette. Herunder gjennomgang av Terje Ogdens prinsipper for oppstart og god klasseledelse God undervisning. Herunder oppstart av den enkelte time og godt forberedte timer Tilpasset opplæring Forutsigbarhet og tydelige grenser. Herunder ordensreglement og klasseromsregler for god oppførsel Rektorrunde i august. Rektor og avdelingsledere er i alle klasser og snakker om mobbing, nulltoleranse for vold og trusler og om hva som er hensiktmessig kommunikasjon (språkbruk bl.a.) Strukturerte elevsamtaler mellom kontaktlærer og elever. Minst to ganger årlig. Utviklingssamtaler to ganger i året med elev og foresatte. Eget skjema fylles ut av elev før samtalen. Godt foreldresamarbeid. I 8.klasse skal alle kontaktlærere ha møte med sine foreldre i løpet av de første 2-3 ukene etter skolestart. Her utveksles informasjon mellom foresatte og kontaktlærer, slik at skolen tidligst mulig kan sette inn tiltak eller gjøre tilpasninger faglig og sosialt. Antimobbearbeid. Fokus hele året, men også en årlig undersøkelse (november) Se for øvrig egen plan. Årlig trivsels- og arbeidsmiljøundersøkelse, 8. og 9.trinn. Vi har et spesielt fokus på antimobbearbeid i uke 36 Voksne skaper vennskap, i 2014 «på nett». Elevundersøkelsen. Nasjonal undersøkelse, obligatorisk på 10.trinn om høsten. I tillegg til dette har skolen en rekke tiltak av mer miljørettet karakter, eksempler på dette er: 8

9 Ekskusjoner/skoleturer Aktivitetsdager Aktiviteter i aulaen som konkurranser, bordtennis, fotballspill og musikk. (Klassekamp). Disse blir arrangert av elevrådet og enkelte ganger av trinnet. Fellesoppstart hvert trinn underholder skolen i oppstart på morgenen. Juleball med dans og middag Kantinedrift av elever hver dag Jentegruppe på Grendehuset etter skoletid på tirsdager Skolemusikal gjennom høsten og vinteren med øvelser og forestillinger. B. Gult område Alle tiltak under A er viktig også i gult område o Tilpasset opplæring o Vandrere tiltak mot elever som vandrer i timene. o LP-metodikken/skolesak o Fleksible ordninger som kantine, yrkesutplassering, praktiske oppgaver på skolen o Veiledningssamtaler - samtaler og oppfølging rundt enkeltelever o Helsesøster samtaler og veiledning o Lille-Varden - sosialpedagogisk tilbud i liten gruppe, i egne lokaler med mye praktisk arbeid. o TFT tverrfaglig team månedlige møter med helsesøster, PPT, barneverntjenesten og skolen om barn man er bekymret for. o Utvidet foreldresamarbeid som skolemøter og samarbeidsmøter o Bekymringsmelding til Barneverntjenesten o Skolens tiltakstrapp mot fravær o Fredagsgruppe på Lille-Varden i en kortere periode. o Jentegruppe etter skoletid på Grendehuset o To-hjemgrupper v/helsesøster C. Rødt område Alle tiltak under A og B er viktig også i rødt område Hensiktsmessig voksenatferd, eks. Ogden, Vaaland, Bendiksen m.fl. Utvidet foreldresamarbeid ansvarsgruppemøter Tilpasset undervisning, herunder også spesialundervisning (individuell plan/timeplan) Administrative tiltak Tilsyn fra voksne i friminutt Tiltakstrapp fravær, kommunal Samarbeid eksternt med PPT, Barneverntjenesten, Ungdomsgruppa i Politiet, Bupa, helsesøster m.fl. Undervisning i egne lokaler ved utagerende/voldelig atferd kan elever unntaksvis få undervisning (en til en) utenfor skolen. Lille-Varden LP-metodikk 9

10 KAP 4 KARTLEGGING OG TILTAK A. Kartleggingstyper PSYKOSOSIALE FORHOLD Opplæringslovens kapittel 9 ivaretar elevenes rett til et godt skolemiljø. I 9a-1 Generelle krav heter det: Alle elevar i grunnskolen og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring. Om det psykososiale miljøet sier 9a-3 følgende: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsatt ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handligar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarest undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innen rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - SJEKKLISTE 1. Skriftlige planer Hvordan sikre at noe blir gjort dersom det forekommer krenkende atferd på skolen? Forebyggende arbeid Hva skal gjøres Hvem skal gjøre det? Ressurser Mål: Handlingsplan for Redusere mobbing på skolens læringsmiljø skolen med 0,2 poeng i Ordensreglementet elevundersøkelsen ( fra 1,5 til 1,3 i 14/15. Øke den sosiale trivselen med 0,2 poeng i elevundersøkelsen 14/15 (fra 4,3 til 4,5) Øke støtte fra lærer med 0,2 poeng i elevundersøkelsen (fra 4,0 til 4,2) Planer: Bruke aktivt mobbeplanen som står i skolens Alle ansatte Handlingsplan for godt læringsmiljø. 10

11 Håndheve og følge skolens ordensreglement Utarbeide klasseregler i alle klasser. Utarbeide inspeksjonsplan på alle trinn. Avd. leder og team på plandagene i august. 2. Evaluering Hvordan skal vi være oppdaterte på endringer og mangler i planene? 3. Rutiner for å undersøke skolemiljøet Hvordan sørger vi for at vi vet nok om elevenes skolemiljø? Gjennomgang av elevens psykososiale miljø på resultatoppfølgingsmøter i alle team høst/vår. Evaluering av planene høst/vår i plenum/utviklingstida Gjennomføre mobbeundersøkelsen på alle trinn i november. Gjennomføre trivselsundersøkelsen på 8. og 9. trinn i mars. Gjennomføre Elevundersøkelsen på 10. trinn i okt/nov. Gjennomføre elevsamtaler høst/vår. Avdelingsledere Ledelsen Ledelsen Avd. leder Kontaktlærere 4. Krenkende atferd Vet alle hva krenkende atferd er? Gjennomføre utviklingssamtaler med alle elever m/skjema. Observere i friminutt. Samtaler med elever Diskutere saker i faste sosialpedagogiske møter. Agenda på trinnmøter hver uke. Mobbing i form av gjentagende negative kommentarer, blikk, dytting/slag. Utfrysning Negative kommentarer på nett/mobil Maktubalanse Kontaktlærere Lærere og ledelsen Avd.leder Eget skjema for utviklingssamtaler i Sandefjordskolen 5. Praksis Hva har skolen gjort når noe har skjedd? 1.Følge opp Mobbeplanen rutiner for hvordan man skal jobbe i mobbesaker. 2. Sanksjoner i henhold til ordensreglementet. 3. Fatte enkeltvedtak. 4. Oppfølging fra ledelsen og kontaktlærer. 5.Evaluering av tiltak. 6.Evt. fatte nytt vedtak hvis tiltak ikke har ført fram. Ledelsen Mobbeplanen 11

12 Skolens individuelt rettede arbeid 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjøl gripe direkte inn. 1.Handlingsplikten Hva skal gjøres Hvem skal gjøre det? Ressurser Handlingsplikten gjelder alle som er ansatt ved skolen (arbeidsavtale med skoleeier). Kontaktlærer har en særlig rolle. Handlingsplikten vil si at de ansatte må undersøke krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap. 2. Rutinebeskrivelser Undersøkelsesplikten: Kontaktlærer/avdelingsleder samtaler med eleven(e), andre elever, lærere, elevens foreldre for å undersøke saken. Skolens ledelse informeres ved at lærer fyller ut meldeskjema til ledelsen. Alle ansatte Opplæringslovens 9a- 3, 2. ledd Avdelingsleder og kontaktlærer 3. Gripe inn Den ansatte har plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. Hensikten er å stanse uønskede handlinger så rask som mulig for å unngå/redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. 4. Varsling Har den ansatte undersøkt saken og kommet til at dette er forhold som bør følges opp, skal skolens ledelse informeres. Skolens ledelse plikter å sikre at alle saker de blir varslet om følges opp. Meldeskjema til ledelsen. 5.Enkeltvedtak Hvis skolens ledelse etter undersøkelser /utredning avdekker at en elev opplever krenkelse skal ledelsen fatte et enkeltvedtak. Når en elev eller forelder ber om tiltak etter 9a-3, tredje ledd skal det fattes et enkeltvedtak. Oppfølging/tiltak følges opp av Alle ansatte Opplæringslovens 9a- 3, 2. ledd. Alle ansatte Ledelsen Ledelsen 12

13 kontaktlærer/avdelingsleder/ teamet. Elevens/foresattes rett til å be om tiltak og skolens saksbehandling, jf. 9a-3 tredje ledd. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Ressurser 1. Enkeltvedtak Skolen fatter enkeltvedtak når en undersøkelse viser at en elev er utsatt for krenkelse, uavhengig om elev eller forelder ber om det. Skolen skal fatte et enkeltvedtak hjemlet i 9a-1 og 9a-3, tredje ledd når en elev eller foreldre ber om det. Dette skal gjøres snarest mulig etter at henstillingen er kommet til skolen. Elever og foresatte skal informeres om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen. Dette gjøres slik: 1.informasjon på skolens hjemmeside 2.informasjon på foreldremøte i august/september. 3. Informasjon fra rektor på besøk på 8. trinn rett etter oppstart. 4. Utdeling av Udirs brosjyre hver høst til alle elever/foresatte. Ledelsen 1.Innvolvere foreldre og elever Brukermedvirkning Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Ressurser Ordensreglementet er Ledelsen Ordensreglementet laget i samarbeid med foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved skolen. Ordens/trivselsreglementet godkjennes/revideres i Skolens miljøutvalg (SMU) hver høst. Ordensreglementet 13

14 2.Råd og utvalg gjennomgås i alle klasser hver høst. Resultater fra mobbeundersøkelsen og trivselsundersøkelsen gjennomgås i klassene og i skolens miljøutvalg. Elevrådet Samarbeidsutvalget Foreldrenes arbeidsutvalg Skolens miljøutvalg Kontaktlærer og rektor Mobbeundersøkelsen Skoleporten - Elevundersøkelsen 3.Møter med brukerorganer Sandefjordskolen har utarbeidet et nytt årshjul for hjem/skolesamarbeid i samarbeid med det kommunale FAU. ANTIMOBBEARBEID VED VARDEN UNGDOMSSKOLE AUGUST SEPTEMBER - rektor går rundt i alle klassene, mobbing skal være ett av temaene - alle kontaktlærere tar opp mobbing som tema i oppstart Uke 36 Manifest mot mobbing aksjonsuke i forhold til elevenes psykososiale læringsmiljø. Voksne skaper vennskap- på nett. OKTOBER NOVEMBER Elevundersøkelse fra direktoratet om trivsel, mobbing, motivasjon, faglig veiledning, medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn og på 9. trinn. Frist anonym spørreundersøkelse om mobbing gjennomføres i alle klasser. Frist 25. november. - resultatet av undersøkelsen presenteres og diskuteres i personalet - strategier for oppfølging presenteres for personalet ( arbeid mot mobbing noen viktige punkter ) - resultatet av undersøkelsen presenteres og diskuteres i alle klasser - resultatet av undersøkelsen legges ut på Vardens hjemmeside - resultatet av undersøkelsen presenteres på foreldremøte, for FAU og for SU. MARS - anonym spørreundersøkelse om trivsel og arbeidsmiljø, i alle klasser. - resultatet av undersøkelsen presenteres og diskuteres i personalet - strategier for oppfølging diskuteres i personalet 14

15 - resultatet av undersøkelsen presenteres og diskuteres i alle klasser - resultatet av undersøkelsen legges ut på Vardens hjemmeside - resultatet av undersøkelsen presenteres for FAU og SU MAI/JUNI - møte med 7. klasseforeldre, mobbing er ett av temaene HELE ÅRET - det jobbes kontinuerlig med å forebygge mobbing i form av miljøskapende arbeid i klassene. - det jobbes kontinuerlig med å oppdage tilfeller av mobbing - det jobbes med å løse et hvert tilfelle av mobbing som måtte oppstå - alle voksne på Varden har ansvar for å skape en så mobbefri skole som mulig. ARBEID MED MOBBING NOEN VIKTIGE PUNKTER 1. Rekkefølgen av samtaler: - Samtale med mobbeofferet - Samtale md plagerne hver for seg - Samtale med plagerne samlet - Partene samles 2. Samtale med mobbeofferet: - Offeret skal oppleve lærerens støtte - Læreren skal gi uttrykk for at mobbingen er uakseptabel - Informere om hva som skal skje, offeret er ikke ansvarlig for prosessen - Avtale oppfølging i forhold til offeret - Få offeret til å si mest mulig om sin situasjon, aktiv lytting - Som hovedregel også informere foreldrene om hva man vil gjøre 3. Arbeid med plageren: - Skaff mest mulig informasjon om saken før første samtale - Snakk alltid med en av gangen til å begynne med - Organiser gjerne samtalene slik at mobberne ikke får snakket med hverandre - Vær bestemt, si at du vet om deltakingen i mobbingen, men vær rolig, ikke sint - Ikke diskuter offerets rolle med mobberen, framhold det uakseptable i mobbing, si at offerets rolle ikke skal tas opp her - Læreren bør virke mest mulig nøytral, det gjør mobberen usikker - Gi mobberen mulighet til å komme med forslag til løsning - Prøv å få mobberen til å ta avstand fra mobbingen 15

16 - Prøv å få mobberen til å forplikte seg positivt overfor offeret 4. Samtale med offeret og plagerne: - Høre offerets nåværende situasjon, er den tilfredsstillende - Eventuelt planlegge framover. 5. Mobilisering av andre elever: - Fint hvis man kan få sterke elever til å ta offerets parti. 6. Reaksjoner: Det skal alltid fattes et enkeltvedtak i disse sakene. - Dersom man ikke lykkes med saken, finnes følgende forslag til tiltak: (reaksjoner her vurderes enkeltvis, må ikke sees på som en tiltakskjede) - Ta kontakt med plagerens foreldre - Informere alle skolens lærere om saken - La plageren skifte klasse - La plageren skifte skole - Atferden til plageren offentliggjøres og diskuteres i klassen - Plageren får møte offerets foreldre sammen med læreren - Plageren må møte både egne og offerets foreldre sammen med læreren - Plageren må følge inspiserende lærer i friminuttet - Plageren må være på lærerværelset i friminuttene 1.3 Elevundersøkelsen. Undersøkelsen er utarbeidet på nasjonalt nivå og skal gjennomføres på alle 10. klassinger i hele landet hvert år. Undersøkelsen foregår i oktover/november og tar for seg en rekke faktorer knyttet til elevenes arbeidsmiljø. En egen undersøkelse heter foreldreundersøkelsen. Denne foretas på 9. klasseforeldre i mars. Undersøkelsen er frivillig. 16

17 FRAVÆR Trinn 5. Henvisning til PPT og evt. 2. linjetjenesten uke - I samarbeid med foresatte, henvises eleven til PPT og evt. andre instanser. - Tett samarbeid med foresatte, PPT, skole, evt. BUPA, Arena fleksibelt og barnevern Trinn 4. Samarbeid med sosiallærer og helsesøster - 6. uke - Avdelingsleder innkaller foresatte, lærer, sosiallærer og helsesøster til et samarbeidsmøte, nytt samarbeidsavtale og tiltaksplan lages, evt. henvisning til 2. linje tjeneste og PPT vurderes (trinn 5.). - Med gjentagende høyt fravær skal foresatte og eleven fortsatt være på trinn 3. Trinn 3. Gjennomføring av avtalte tiltak 2. til 5. uke - Avdelingsleder gir nødvendig støtte til kontaktlærer, slik at læreren kan få veiledning og sette av nok tid til å følge opp eleven i den perioden tiltakene skal gjennomføres. - Det settes opp 2 faste møter i løpet av de 4 nærmeste ukene for å evaluere og justere tiltakene. - Foresatte/elev, avdelingsleder og lærer evaluerer utv. Har det ikke skjedd en forventet utvikling, skal det jobbes videre (Trinn 4) og foresatte informeres at saken meldes til barnevernet. Trinn 2. Kartlegging og tiltakstrappingsplan 1. uke - Kontaktlærer innkaller til møte med foresatte (Sjekkliste for informasjon fra foresatte). - Kontaktlærer gjennomfører et møte med eleven (Sjekkliste for informasjon fra eleven). - Kontaktlærer skriver ned synspunktene sine (Sjekkliste for informasjon fra lærer). - Kontaktlærer i samarbeid med eleven og foresatte lager en samarbeidsavtale* og en tiltakstrappingsplan* (Trinn 3). Kontaktlærer informerer avd. leder etter møtet. 17

18 Trinn 1. Skolefravær dokumentasjon Føring og melding om fravær: - Kontaktlærer er ansvarlig for at digital klassedagbok (DKB) er oppdatert hver dag og timelærere må daglig føre fravær i DKB. - Ved fravær skal foresatte skrive melding i meldingsbok eller sende (skriftlig dokumentasjon), SMS godtas ikke Kontakt mellom skole og hjem - Foresatte skal ringe skolen etter 3. fraværsdag. Dersom foresatte ikke tar kontakt, skal kontaktlærer ringe hjem umiddelbart for å avklare om det er gyldig fravær. Ved bekymring for fraværet informeres avdelingsleder. Trinn 2 vurderes. - Hjemmet kontaktes umiddelbart per telefon ved ugyldig fravær, dvs. fravær uten melding eller på ugyldig grunnlag. Grenser for bekymringsfullt fravær - Mer enn 4 enkelt dager pr. måned betraktes som høyt fravær. Foresatte innkalles til møte (Trinn 2). - Ved 4 forsentkomming i samme mnd, foresatte informeres per telefon. Ved ytterligere 4 forsentkomming, foresatte og eleven innkalles til møte (Trinn 2). - Ugyldig fravær fra mer enn 4 enkelttimer, foresatte informeres per telefon. Ved gjentatt ugyldig fravær (mer enn 4 enkelttimer), foresatte innkalles til møte (Trinn 2). Tiltakstrapp ved skolefravær 2. Faste møter 2.1 Administrasjonsmøter. Fast møte minst en gang pr. uke. Dersom saker som berører elevenes psykososiale miljø har oppstått, tas disse alltid opp. Eksempelvis mobbesaker. 2.2 Sos.ped.møter. Fast møte minst hver uke. Individuelle saker drøftes og tiltak og ansvar for oppfølging avklares. 2.3 Spes.ped.møter. Fast møte hver uke. Tilpasset og spesialundervisning diskuteres i forhold til aktuelle elevsaker. 2.4 Trinnmøter. Fast møte hver uke hvor elevsaker, læringsmiljø og fravær diskuteres. 2.5 Teammøter. Fast møte hver uke hvor lærerne i hvert enkelt team diskuterer elevenes læringsmiljø. 3. Daglig og kontinuerlig oppfølging 3.1 Ledelsen. Håndterer akutte disiplinsaker og samtaler med elever. 18

19 3.2 Miljøarbeider. Oppsøker og er til stede der elevene er i friminutt. Observerer og følger opp enkeltelever og grupper i forhold til trivsel. Setter i gang miljøskapende tiltak i løpet av skoledagen. Rapporterer til ledelsen. 3.3 Helsesøster. Jobber med enkeltsaker og elevgrupper i forhold til helse og psykiske helse. Er til stede på skolen ca 2 dager pr.uke. 3.4 Lærere. Daglig oppfølging av elevene i sine klasser. 3.5 Rådgivere. Oppfølging og tiltak rundt elever i forhold til trivsel og mobbing. 4. Når uheldige/ureglementerte hendelser oppstår Ledelsen kontaktes og tiltak og oppfølging settes i verk av rektor/avdelingsledere. 5. Skolen har utarbeidet planer for tiltak innenfor følgende områder: Tiltakskjede mot mobbing Tiltakskjede mot fravær Tiltak for elever i sorg og krise Tiltak ved ulykker Tiltakskjede ved mistanke om rus 6. Internt og eksternt samarbeid Det interne samarbeidet skjer i henhold til ulike møter, se punkt 2 og 3. Utover dette har skolen også et tett samarbeid med eksterne instanser. I alle saker knyttet opp mot forebygging av kriminalitet eller kriminalitet, samarbeider vi med politiet, først og fremst politiets ungdomsgruppe. I alle saker rundt bekymring for enkeltelever knyttet til omsorgsforhold og lignende, samarbeider vi tett med Barneverntjenesten. Utover dette samarbeides det med de instanser som er naturlig i forhold til enkeltelever, det kan være Praktisk Pedagogisk tjeneste (PPT), Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Bredtvedt kompetansesenter, Glenne kompetansesenter og andre annenlinjetjenester. 7. Samarbeid med elever og foresatte Elevsamarbeid: Skolen har to hovedstrukturer for å samarbeide om elevenes psykososiale forhold. Det ene er gjennom daglige oppstartsøkter der kontaktlærer møter sin elevgruppe. Det andre er gjennom de halvårlige strukturerte elevsamtalene. I tillegg er rektor/avdelingsledere ved hver oppstart i august innom alle klasser og snakker om elevenes arbeidsmiljø, blant annet antimobbingsarbeid. I denne runden legges det særlig vekt på språkbruk/respekt. I november tilbakemelder avdelingsleder/lærer til elevene fra mobbeundersøkelsen, og i april/mai tilbakemeldes det til elevene fra den årlige trivsels og arbeidsundersøkelsen. Ut over dette tas saker opp når de oppstår og med den eller de det gjelder, klassevis, gruppevis eller individuelt. Foreldresamarbeid: Sandefjordskolen har utarbeidet en ny mal for skole/hjemsamarbeidet. Dette samarbeidet skal skje via Skole/hjem møter, trinnmøter og foreldremøter. Kontaktlærere og avdelingsledere skal samarbeide med foreldre gjennom utviklingssamtaler, ansvarsgrupper eller skolemøter ved behov. Hver måned mottar foreldrene en skriftlig månedsrapport om sitt barn fra kontaktlærer. Denne 19

20 inneholder informasjon om fravær, orden og atferd og faglige resultater og tilbakemeldinger. I tillegg møter rektor på møter i regi av foreldrenes samarbeidsutvalg (FAU), og rektor er fast representant i Samarbeidsutvalget og skolens Arbeidsmiljøutvalg. KVALITETSSIKRING AV ELEVENES LÆRINGSUTBYTTE Følgende tester/kartlegginger skal utføres ved vår skole 2014/2015: KARTLEGGINGSPRØVER VED VARDEN 2014/2015 Kartlegging/tester Frist Ansvar trinn trinn trinn Carlsten K X Uke 36 GES, EE Nasjonale prøver norsk S X X 17.septem ber GES,EE,SDB, SKL,ABU Nasjonale prøver S X SRY,EH engelsk Nasjonale prøver regning S X X MB, MBJ, RT, IH, CR, KWM Kartleggeren norsk K X 15.oktober RB, TLK Kartleggeren engelsk K X X 01.oktober JOL,YB,ED,FT T, SF, LPJ Kartleggeren matte K X 01.oktober DMG, ØL Elevundersøkelsen S X X Lærere på 10. og 9. trinn Foreldreundersøkel S X 30.april sen Kartleggingsmaterie ll minoritetsspråklige S X X X 13. desember og 13. juni Lærere i grunnleggend e norsk, Velkomstklass en B. Oppfølging av kartlegging Oppfølging av kartlegging framkommer av skolens faste rutiner, organisering og samarbeid, spesielt skjer dette i onsdagssamarbeidet. Noen av skolens arbeid støttes opp av tiltakskjeder. Blant annet har vi: Tiltakskjede mot mobbing Tiltakskjede mot ugyldig fravær Tiltak for elever i sorg og krise Tiltak ved ulykker Tiltakskjede ved mistanke om rus 20

21 Annen oppfølging: Resultatoppfølging fra avdelingsleder mot hvert team. Faglige og sosiale mål blir fulgt opp individuelt i hver klasse. Elevsamtaler og utviklingssamtaler med vekt på læringsresultater, trivsel og mål for hver enkelt elev. Differensierte arbeidsplaner Tilpasset undervisning Læringssamtaler etter tentamen i norsk, engelsk og matematikk. Nossemodell med tolærer i norsk, matematikk og engelsk. KAP. 5 LANGSIKTIG KOMPETANSEPLAN Fortsatt fokus på klasseromsledelse og tett oppfølging av elevene ut fra Terje Ogdens og Hatties forskning på området. Jevnlig repetisjon, observasjon og veiledning av personalet. Egne kriterier for god klasseledelse i Sandefjordskolen. Avdelingsledere foretar jevnlig skolevandring med fokus på klasseledelse, oppfølging av elever og læring. De har også fire ganger i året resultatoppfølgingssamtaler med hvert team. Øke læringsutbytte i matematikk. Fortsette arbeidet i seksjonen i forhold til metodikk, variasjon og en mer praktisk tilnærming. Bruke Mona Røsselands kurs for å forstå fagets egenart, elevenes selvbilde og skape motivasjon og mestring i faget. Implementere Kikora i større grad. Varden krets planlegger felles samlinger for mattelærer i kretsen. Vurderingskultur tydelige og faglige tilbakemeldinger (framovermeldinger) gjennom læringssamtaler. Seksjonsarbeid med fokus på vurdering. Lokale læreplaner i basisfagene norsk, matematikk og engelsk med læringsmål og kjennetegn. Et felles kommunalt arbeid i læreplanarbeid hvor Sandefjordskolen skal få felles årsplaner, årshjul og maler. Dette skal sikre kvalitet i opplæringen. KAP. 6 ÅRSPLAN 2014/2015 Skolens satsningsområder dette skoleåret vil være: Elevenes psykososiale læringsmiljø. Skolen ønsker å bli bedre på å sikre elevenes psykososiale læringsmiljø ved å innarbeide gode rutiner og kunnskaper om forskriften. Sikre elevers psykososiale læringsmiljø ved gode rutiner og god saksbehandling (fatte enkeltvedtak). Dele ut brosjyre til alle foresatte og ta dette opp på alle foreldremøter. 21

22 St. melding 22 Motivasjon - mestring muligheter. Øke kompetansen til lærerne i forhold til å gi en variert, praktisk og relevant undervisning. Endre undervisningspraksis slik at flere elever opplever motivasjon og mestring. Vurdering for læring. Prioritere tid i seksjonene til å få en god vurderings/tilbakemeldingskultur. LOS Læring og Systemer. Sandefjordskolens utviklingsprosjekt har som mål å få på plass et helhetlig og godt plansystem for skolene. Det omfatter lokale læreplaner, årshjul og utviklingsplaner. Resultatoppfølging Avdelingsledere skal følge opp elevenes sosiale mål ved å være tett på hver enkelt lærer og team. Innen skal Varden ha oppnådd å: Sikre at 90 % av elevene har karakteren God i orden og 99% har karakteren god i oppførsel til jul og til sommeren i 8., 9. og 10. klasse. Øke den sosiale trivselen med 0,2 poeng i elevundersøkelsen (fra 4,0 til 4,2). Øke støtte fra lærerne med 0,2 poeng i elevundersøkelsen (fra 4,0 til 4,2) Redusere mobbing på skolen med 0,2 poeng i elevundersøkelsen (fra 1,5 til 1,3) Redusere elevfraværet på skolen. Kompetanseheving innenfor matematikk og undervisningspraksis i klasserommet. Dette gjøres gjennom kurs og seksjonsarbeid. Målet er å gå fram i matematikk standpunkt (3,6),og til eksamen (3,1). Skolen starter opp et samarbeid med Varden krets, mellomtrinnet 5-7. trinn vinter 14. Akselerert matematikk til høyt presterende elever tilbys på alle tre trinn som en del av tilpasset undervisning. To timer pr. uke jobber elevene på et nivå høyere og kan melde seg opp til privatisteksamen våren i 10. klasse i VG1 matematikk. Disse elevene får også tilbud om en virtuell matematikkskole. Elever med karakter lavere enn 3 i matematikk på 9. trinn får tilbud om en virtuell matematikkskole og ekstra støtte fra lærer på nett. To lærere kurses i tilbudet. Skolens resultatmål når det gjelder Sandefjord kommunes hovedmål: Innen skal de kommunale skolene i Sandefjord ha oppnådd å: Forbedre elevenes prestasjoner på alle klassetrinn og på alle utvalgte innsatsområder pålagt av Stortinget og Sandefjords folkevalgte organer, samt redusere mistrivsel og fravær. Delmål :Innen skal de kommunale skolene i Sandefjord ha oppnådd å: 1.1 Sikre at elevene knekker lesekoden i løpet av første klasse 1.2 Forbedre elevenes leseforståelse, lesehastighet og generelle leseferdighet. 1.3 Forbedre de fem basisferdighetene og fagkunnskapene på alle klassetrinn. 1.4 Gripe inn så tidlig som mulig når et barn ikke viser tilfredsstillende utvikling. 22

23 1.5 Redusere mobbing og fravær i skolen. 1.6 Forbedre sammenhengen mellom barnehage/barneskole/ungdomsskole/videregående skole. Revidert Sandefjord, Anne Enger Ulrichsen rektor 23

HANDLINGSPLAN FOR SKOLENS LÆRINGSMILJØ VARDEN UNGDOMSSKOLE 2011/2012

HANDLINGSPLAN FOR SKOLENS LÆRINGSMILJØ VARDEN UNGDOMSSKOLE 2011/2012 SANDEFJORD KOMMUNE VARDEN UNGDOMSSKOLE Vardeveien 52, 3227 Sandefjord Tlf.: 33 41 76 50 Fax: 33 41 76 51 E-post: varden.ungdomsskole@sandefjord.kommune.no HANDLINGSPLAN FOR SKOLENS LÆRINGSMILJØ VARDEN

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SKOLENS LÆRINGSMILJØ VARDEN UNGDOMSSKOLE 2010/2011

HANDLINGSPLAN FOR SKOLENS LÆRINGSMILJØ VARDEN UNGDOMSSKOLE 2010/2011 SANDEFJORD KOMMUNE VARDEN UNGDOMSSKOLE Vardeveien 52, 3227 Sandefjord Tlf.: 33 41 76 50 Fax: 33 41 76 51 E-post: varden.ungdomsskole@sandefjord.kommune.no HANDLINGSPLAN FOR SKOLENS LÆRINGSMILJØ VARDEN

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 EIKELI VIDEREGÅENDE SKOLE Skoleåret 2011-2012 Innholdsfortegnelse Handlingsplanen del 1 1a) Det rettslige grunnlaget 1b) Skolens visjoner

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole Arbeid med det psykososiale miljøet Byåsen skole Forord Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Vi på Byåsen skole arbeider systematisk og kontinuerlig med å kunne tilby

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø.

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø. Handlingsplan for et godt psykososialt miljø. Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang =godt skolemiljø. Bekkelaget skole 2016-2017 Innhold: 1. Forord 2. Mobbing på nett. 3. Mål for skolens læringsmiljø

Detaljer

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Tiltaksplan mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Jeg har lest skolemiljøplanen: [Opprettet 19.juni 2013] Innhold Forord... 2 1. Formål... 3 2. Opplæringsloven

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKOLENE I MARNARDAL Øyslebø oppvekstsenter Skole / SFO HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HVA ER MOBBING? Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B. - 2 - Innholdsfortegnelse Formål 4 Definisjoner 5 Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6 Hva er digital mobbing? 8 A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8 B. Avdekking 10 C. Håndtering og sanksjoner

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE INNHOLD Del 1:... 2 Forord... 2 Formål... 3 Innledning... 4 Definisjoner... 4 Mobbing... 4 Utestenging... 4 Vold... 4 Rasisme... 4 Diskriminering...

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Velkommen til Dalane vg. skole! Gjennom fleire år har vi ved skulen hatt følgjande motto: Vi bryr oss eller Me bryr okke. Det betyr at du som elev skal vita at vi vil gjera det

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø Revidert 28.10.16 Skole Telefon: 33 17 10 00 Postadresse: Postboks 2020, 3255 Larvik postmottak@larvik.kommune.no Telefaks: 33 17 10 01 Fakturaadresse:

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN GJØVIK-TOTEN

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN GJØVIK-TOTEN OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN GJØVIK-TOTEN Innledning: Steinerskolen Gjøvik-Toten er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD SAGENE SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD SAGENE SKOLE HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD SAGENE SKOLE 2016-2019 Versjon: 9.11.15 Innledning Vårt skolemiljø skal være preget av et godt psykososialt miljø, fritt for krenkelser. Sagene skole skal bidra til utvikling

Detaljer

Foreldremøter september 2013

Foreldremøter september 2013 Foreldremøter september 2013 En håndfull sekunder av evigheten har livet gitt oss til å tenne stjerner til å lage varme skape bilder En håndfull sekunder til å sette spor i et hjerte 1 Pedagogisk plattform

Detaljer

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.»

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.» 1 Innledning Malvik kommune har i 2016 valgt å lage en felles strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler. I strategien er det nedfelt at kommunen skal ha en felles handlingsplan for skolene, samtidig

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing Skrevet av: Guttorm Spillum Dato: 10.11.2014 Godkjent av: Grete Golberg Dato: 1.12.2014 Ansv. for oppdatering: Ole Petter Espe Neste oppdatering innen: høst

Detaljer

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Hva er krenkende atferd? Positive sosiale relasjoner elevene imellom fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune Innhold 1 Formål... 3 2 Innledning... 3 Definisjoner på krenkende ord og handlinger... 4 3 Forebyggende og holdningsskapende arbeid...

Detaljer

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole 2016 Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole - inkludert handlingsplan mot mobbing Revidert 20.06.2016 Rektor Carina Borch Sørreisa kommune 20.06.2016 Innhold INNLEDNING... 2 MÅL FOR

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen 1 Innhold 1. Formål... 3 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 4 3. Forebyggende og holdningsskapende arbeid... 5 4. Avdekking...

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID VED KONTAKTLÆRER... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV ELLER ANSATTE... 4 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 4 ENKELTVEDTAK

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Sandnes videregående skole

Handlingsplan mot mobbing. Sandnes videregående skole Handlingsplan mot mobbing Sandnes videregående skole 1 Forord av rektor Sandnes videregående skole har vedtatt en Pedagogisk Profil hvor det i en av målformuleringen heter: «Elever, lærere og ledelse viser

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Foreldremøte 5.trinn 26.08.15 VELKOMMEN

Foreldremøte 5.trinn 26.08.15 VELKOMMEN Foreldremøte 5.trinn 26.08.15 VELKOMMEN Trinnets voksne Birgitt Jensen Chris Tommy Johansen Kamilla Pedersen Bera Skorpen Liv Bentzen Bente Ebbesen Innhold Skolens visjon. Elevenes arbeidsmiljø 9A Organisering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT SKOLEMILJØ PÅ BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE VÅRE VERDIER I ARBEIDET MED ELEVENS PSYKOSOSIALE MILJØ: RELASJON DIALOG - RESPEKT

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT SKOLEMILJØ PÅ BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE VÅRE VERDIER I ARBEIDET MED ELEVENS PSYKOSOSIALE MILJØ: RELASJON DIALOG - RESPEKT HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT SKOLEMILJØ PÅ BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE VÅRE VERDIER I ARBEIDET MED ELEVENS PSYKOSOSIALE MILJØ: RELASJON DIALOG - RESPEKT Sandefjord 15.08.2016. SANDEFJORD KOMMMUNE 1 1. Formål Opplæringsloven

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8 Revideres hvert år i personalet Sist revidert høst 2012 1 Innhold...1 Innledning...3 Mål:...5...5 DEL I FOREBYGGENDE TILTAK:...5 Tiltak på skolenivå:...5 Tiltak på klassenivå...6 Tiltak på individnivå:...7

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Definisjoner, prosedyrer og forebyggende tiltak

Handlingsplan mot mobbing Definisjoner, prosedyrer og forebyggende tiltak Darbu skole Handlingsplan mot mobbing Definisjoner, prosedyrer og forebyggende tiltak Opplæringslovens kapittel 9a-3 - Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller

Detaljer

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt 8. Dette sier Opplæringloven om mobbing. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) Skolens hovedmålsetting Fyrstikkalleen skole har som mål at skolen skal være 100 % mobbefri. Fyrstikkalleen skoles handlingsplan mot

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skolene i Målselv kommune skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolene i Målselv kommune skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing, og elever

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE. Revidert mars 2015

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE. Revidert mars 2015 Revidert mars 2015 INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV... 5 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 5 ENKELTVEDTAK ETTER

Detaljer

04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole

04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole 04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole Ref. 01.08.15 Innhold: 1. Målsetting. 2. Hva er mobbing? 3. Forebygging. 4. Avdekking av mobbing. 5. Problemløsing ved mobbing. 6. Kontinuitet og ansvar.

Detaljer

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole 1 Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Hva er krenkende atferd? Positive sosiale relasjoner elevene imellom fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges

Detaljer

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011 Helhetlig plan for Elevenes psykososiale miljø Ås ungdomsskole mai 2011 Endelig plan 04.05.2011 Innledning Elevene har rett til et godt psykososialt miljø. Utgangspunktet for dette er Opplæringsloven 9a-1:

Detaljer

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden Ila skole Ila midt i verden - med glede og læring på ferden Elevenes skolemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Et godt skolemiljø for alle - alltid!

Et godt skolemiljø for alle - alltid! Et godt skolemiljø for alle - alltid! 1 Grunndokument for arbeid med et godt psykososialt skolemiljø Innhold Bakgrunn s.3 Lovgrunnlaget s.4 Implementering s.5 Definisjon..s.5 Forebygging. s.6 Avdekking

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd

Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd Elevens rett til et godt psykososialt miljø følger av opplæringsloven 9a-1, som lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar

Detaljer

Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen

Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 1 Innholdsfortegnelse: 1. Mobbing og krenkende adferd definisjon og mål for arbeid mot mobbing og krenkende adferd

Detaljer

Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø

Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø Kongsvinger kommune OPPVEKST Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø Opplæringsloven, kapittel 9a PR. 08.03.13 Innhold 1. Bakgrunn Side 3 1.1 Hjemmel og virkeområde 3 1.2 Lovparagrafene 3 1.3 Formål

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Frakkagjerd barneskole har laget en handlingsplan mot mobbing med prosedyrer og tiltak for å imøtekomme kravene i lov om skolemiljø 9a-3: 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen

Detaljer

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april. FEVIK SKOLE Handlingsplan mot mobbing Handlingsplanen revideres hvert år i april. Opplæringsloven 9a sier: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Mobbing er ikke det samme som erting og annen uvennskap.

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Anna Beskow, 3. februar 2016 Dagens temaer Hva er tilsyn? Tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a RefLex 1 Tilsyn Mål: Bidra til å sikre at alle barn og unge

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga DNS Malaga aksepterer ikke mobbing, rasisme, diskriminering og vold. 1. Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utdrag frå Opplæringslova: Kapittel 9a. Elevane sitt skulemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Ambjørnrød skole Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Handlingsplanen mot mobbing forutsetter at alle voksne, også foreldre,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2012-2013 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:

Detaljer