IKT utvikling i samfunnet.

Transkript

1 IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt Introduksjon Tilgangen til PC og Internett har økt betydelig i Norge gjennom årene, og de fleste er tilfredse med egne kunnskaper og ferdigheter. Tilgangen er på den andre siden ikke synkront med kompetent bruk. Kvinner bruker IKT mindre enn menn, men er mer strategiske og nytteorienterte. De yngste bruker teknologien mer til underholdning enn nytteredskap, men dette jevner seg ut med alderen. De med lengst utdanning bruker PC og Internett mer til nytteformål enn de med kort utdanning. Vi ser med andre ord relativt klare digitale skillelinjer fortsatt er en realitet i vårt moderne samfunn. (Statistisk Sentralbyrå, 2005.) Ut ifra dette sitatet har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan påvirkes de med lave IKT kunnskaper av IKT bruken i samfunnet? Og hvordan påvirker folk med lav IKT kunnskaper dagens IKT- utvikling? Med utgangspunkt i problemstillingen ønsker vi å se på brukervennligheten til de mest brukte Internett sider. Med mest brukte sider mener vi nettbank og offentlige etater som for eksempel nav, skatteetaten og generell netthandel. Vi skal også se nærmere på hvordan en med lav IKT kunnskaper klarer seg under bruk av overnevnte sider. Oppgaven skal også se på hvor lett det kan være å bli svindlet for dem med lav IKT kunnskaper. Og litt om hva som gjøres for å forbedre sikkerheten rundt nettopp svindel på nett. Hele tiden tar vi for oss mennesker i alderen 60+. Relaterte arbeider Digitale skillelinjer er der fremdeles (Statistisk sentralbyrå). I denne artikkelen tar man for seg voksnes bruk av Internett. Se figur 5.

2 Årsrapport 2008 Kommunikasjon, IKT og medier ( Forskningsrådet) Den tar for seg digitaliseringen, IKT- og at mediefeltet ikke kan forstås kun som et teknologisk fenomen. Boken Muligheter for alle (Mette Borgå og Marit Holm) Boka er et redskap for lærere og ledelse. Den tar for seg bruk av EDB som hjelpemiddel i spesialundervisning knyttet til elever med store generelle lærevansker og elever med lese og skrivevansker. IKT og tilpasset opplæring (Tore Brøyn og Jon Håkon Schultz) En bok om hvordan opplæring og undervisning kan tilpasses gjennom informasjons og kommunikasjonsteknologien (IKT). Den presenterer valgmuligheter og alternative læringsstrategier. Teori Vi har valgt oss fire hovedpunkter som vi skal se nærmere på i denne oppgaven. Først og fremst har vi tenkt ut noen teorier og hypoteser for disse fire punktene. Deretter skal vi se på statistikker og undersøkelser, hva de mener om utviklingen mellom samfunnet og IKT. Det første hovedpunktet er teorien om eldre mennesker og bruk av informasjonsteknologi. Vår første påstand er at den eldre generasjonen (60+) har lavere kunnskap om IT og teknologi generelt enn alle andre aldersgrupper, og at hverdagen for de eldre blir mer krevende i takt med den teknologiske utviklingen, og kravet om å bruke denne teknologien. En forskningsrapport av Øivind Nøhr fra Høgskolen i Lillehammer, publisert på nettavisen.no forteller at de som bruker datateknologi minst er den eldre generasjonen, hvorav kvinnene igjen er de som har lavest anndel. 41% av de 1500 deltakerne i undersøkelsen har prøvd å bruke en datamaskin, hvorav 47% var menn. 45% svarte at de har PC i hjemmet. Hovedgrunnene de eldre gir er at de føler seg for gamle, og at de ikke ser noe økt livskvalitet i å lære seg data. Forskningsrapporten viser også at mange har PC hjemme, men mange færre bruker den. (Berge: 2009) I hovedpunkt nummer to tar vi for oss bruk av nettsider man er blitt nødt til å bruke opp gjennom årene. For å nevne noen; nettbank, NAV, skattekort, frikort ol. har utviklet seg til mer nettbaserte tjenester. Vi tror utviklingen av slike nettbaserte tjenester skaper vanskelige utfordringer for personer med lave IT kunnskaper. Derfor mener vi at slike nettsider kunne vært bedre utformet til hensyn for personer som har problemer med å bruke internett. Tjensester som før innebar papir- og kontorbesøk, har nå blitt mer tilgjengelig på internett. TNS gallup har gjort en undersøkelse som viser at eldre i Norge unngår å bruke nettbank. Altså over 58% av de over 60. Bare 15% av de over 67 år bruker nettbank. Arne Hyttnes fra sparebankforeningen ser ikke noe problem i disse tallene, han mener at bankene tar ekstra godt vare på sine eldre kunder. (Nationen: 2006)

3 Tredje hovedpunkt handler om svindel over nett og andre digitale medier. Det er mange forsøk på svindel i dagens digitale samfunn. Phising sider, spam, hacking etc. Gruppen tror at personer med lav IKT kompetanse er størst utsatt for denne typen svindel, og at disse menneskene stoler for mye på internett. Vi mener at disse menneskene er størst utsatt for dagens spam, slik som SMS abonnementer. Her mottar du en melding der du får tilbud som å motta et bilde eller en ringetone på mobilen. Svarer du på disse meldingene kan du risikere å bli registrert på et abonnement som koster mye. Det er ikke lett å være ny og uerfaren i den stadig utviklende digitale verden. Med opplæring og brukervennlige nettsider, bør utviklingen fremover lære personer med lave IKT-kunnskaper å skille phishing fra ekte websider, og pop-ups med skadelig programvare. Til slutt skal vi se på hvilken teknologi som blir tilpasset de som er svakere stilt i den digitale verden, og hvordan det er tilpasset deres nivå. Caset Statistisk sentralbyrå fastslår at den eldre generasjonen, særdeles kvinner ligger etter når det gjelder IT, både grad av bruk, men også i størst grad av befolkningen som aldri har brukt en datamaskin. Det vises også at tilgangen til PC og internett øker jevnt for alle alderstrinn., og at aktivitetsnivå øker med utdanningsgraden. Vi kan enkelt konkludere med at vår teori om at de eldre anvender IT teknologi i mindre grad stemmer overens med SSB's rapport og basert på egen erfaring kjenner vi også til at teknologiflommen er vanskelig for de eldre å følge med på. (SSB: 2005) SSB forteller oss også at etterhvert som alderen øker brukes datamaskinen mer til alvorlige ting. F.eks. Ting som nettbank, mens fokuset på lek og hobbyer minsker. Derfor kan vi si at eldre på nett helst bruker nettet til ting som nettbank eller andre «viktige» nettsteder, men i det store og det hele bruker de nettet sjeldent. Eldre styrer ofte unna nettet i frykt for svindel, og mangel på forståelse eller læringslyst. Svindelraten øker med mangel på kunnskap, og dette er bevisst blandt svindlerne. De som driver med nettsvindel sikter ofte på de som er eldre, eller andre grupper som ofte har dårlige nettkunnskaper. Disse personene har mindre erfaring med datamaskinene, og lures lettere å typiske «klikk her» bannere. Basert på bekjentskaper av gruppen har vi funnet ut at de som har brukt datamaskinen lite gjerne ville trykket på lenker og gitt bort informasjon til nettsteder som vi på gruppen med høyere IT kunnskaper ville vært svært kritiske til. Metode Gruppen valgte å finne en dagsaktuell problemstilling der brukeren ble satt i hovedfokus, dermed ble valget enkelt. Fremgangsmåten for undersøkelsen av denne ble å utnytte de ressursene gruppen hadde tilgang til. Hovedsaklig internett. På internett er det søkemetoder for å finne relevante opplysninger. Vi valgte å bruke en objektiv

4 metode basert kun på andres funn, men med vår egen tolkning av dems informasjon samt vår egen drøfting av problemet. Vi hadde verken tilgang eller tid til å undersøke på et subjektivt nivå med spørreundersøkelser og ANOVA tester. Forskningsgruppen hadde også tilgang til skolebiblioteket, her fikk vi informasjon om problemstillingen i form av litteratur. Litteraturen ble problematisk da det finnes lite informasjon om området i «Hardcopy» form. Det er gjort forundrende lite tester og undersøkelser, vi vurderte frem og tilbake om vi selv skulle gjennomføre en undersøkelse innenfor området, men dette ble ikke gjort grunnet tidsproblemer. Gjennom en lang prosess så fant gruppen endel ressurser som kunne brukes, som disse, men er ikke begrenset til: Telenors undersøkelser og IKT for utviklingshemmede. Gruppen delte oppgavene mellom seg, dette viste seg å være den beste måten å gjøre det på. Dette gjorde at vi fikk ett mer subjektivt syn på oppgaven, så kunne påstander og syn drøftes i diskusjonen. Resultater Etter utdypende referanselesning og undersøkelse på det valgte emnet kom gruppen fram til dette resultatet. Gruppen fant ut at eldre faktisk har problemer med IT og bruken av dette i samfunnsmessige «nødvendige» tjenester. Vi fant også ut at enkelte blir lurt av det digitale nettverkets ondsinnede tjenester, slik som phishing, scams og spam. Ut ifra dette ble det også funnet ut at digitale tjenester er for vanskelige i det faktum at det blir for kryptisk for de mindrestilte innen den digitale verden. De fleste eldre virker som om de er redd for konsekvensene for å trykke på en knapp, de er redd for hva som vil skje når de trykker på. Dette er spesielt i nettbanker da det omhandler dems virkelige økonomi og vil ha konsekvenser for det daglige liv. Vidre ser vi at til og med gamle tjenester som minibank, kredittkort og mobiltelefoner blir lite brukt pågrunn av en frykt for konsekvenser og frykt for ny teknologi. Gruppen tror at dette er pga: «Når man han klart seg år uten, så klarer man det fint vidre» Vi konkluderte også med at dette vil vise seg å bli ett problem fremover da enkelte krefter innenfor statlige departement vil ha alt over informasjonsteknologiske kanaler som feks. Web. Dette vil da muligens føre til en brems innenfor nettbaserte tjenester. Vi fant også ut at det er en større prosent av menn som bruker IT tjenester i det daglige liv, kvinner over 60 føler også at de egentlig ikke ligger noe etter. Dette konkludert med at det er et faktum at de gjør det ut ifra kildene våre. Det blir også stilt spørsmål om hvorfor dette skal være en siste bastion innenfor de eldres tankegang, hvorfor er denne borgen så vanskelig å erobre? Enkelt og greit: Fremmedfrykten er et faktum. Diskusjon/Drøftelse At statlige departementer ønsker en mer web-basert løsning, ser vi på som et problem det

5 kan være verdt å følge opp. At Arne Hyttnes fra Sparebankforeningen ikke ser på 15% brukere av nettbank i en alder over 60 som et problem, er vi nødt til å stille oss undrende til. Vi som har vokst opp i en verden med IKT, og som nærmest har vokst inn i det opp igjenom, ser hva slags fordeler man kan trekke ut fra fri IKT-flyt. På den andre siden klarer vi å sette oss inn i innstilligene til mennesker i denne aldersgruppen. Det krever mye tid å få god forsåelse av dagens tekniske nyvinninger. Og den tiden er det meget sannsynlig at dagens pensjonister vil bruke på «egen tid,» og ikke å sitte å få kurs de egentlig ikke har en interesse for. På den andre siden bør det vi har i dagens samfunn, og det som utvikles i dag, for morgendagens samfunn, utvikles med hensyn til brukervennlighet i større grad enn det gjøres i dag. En nettbank trenger ikke 10 underkatogorier i menyen. Den bør kunne tilby en mer grunnleggende meny i tillegg, til mennesker som ikke trenger alle alternativene. Dette går igjen på statlige sider som NAV også. Det er gjort visse tiltak, med vekt på mobiltelefon-teknologien, i denne retningen. DORO leverer mobiltelefoner som ikke har menyer, men heller baserer seg på de logiske fargede telefonrør-bildene. Rød telefon-knapp for legg på, og grønn telefon-knapp for ring. Vi mener denne slags løsninger bør kunne overføres til internett-sider og andre IKT-tjenester som per idag er et hinder for mennesker med generelt lave IKT-kunnskaper. Konklusjon/Sammendrag Denne oppgaven har forsøkt å redgjøre for hvordan de med lave IKT-kunnskaper påvirkes av hvordan IKT brukes i dagens samfunn. Videre forsøkte vi å redgjøre for hvordan nye systemer utvikles for å være bedre tilpasset mennesker med lave IKT-kunnskaper. For å løse denne oppgaven har vi søkt opp informasjon på internett, i hovedsak grunnet begrenset tid. Dette er tydeligvis ikke et emne som er dedikert mye oppmerskomhet i samfunnet. Det har vært dels vanskelig å finne stoff, og dels vanskelig å finne stoff som berører våre spesifikke problemstillinger. Ikke desto mindre har vi klart å finne noe stoff. Det vi har funnet peker i en retning. Først og fremst er det den yngste generasjonen som bruker PC og IKT. Nå skal det nevnes at den aldersgruppen vi ønsket å ta for oss ikke er redgjort for hos SSB, men kurven viser en klar synkende trend da alderen stiger. I motsatt ende ser vi at kulturavdelinge i Rogaland Fylkeskommune advarer mot at barn kan bli digitale analfabter. Deler av vår konklusjon er derfor at lav IKT-kunnskap har en klar sammenheng med hvor mye IKT mennesker blir utsatt for i oppveksten, og hvor nødvendig det er at de behersker det. For å svare direkte på problemstilligen betyr det at de med lav IKT-kunnskap påvirkes i retning av at de kan bli ekskludert av et sosialt miljø. Dette gjelder da barn. For den eldre generasjonen sin del innebærer lav IKT-kunnskap potensielt begrenset informasjon. SSB viser til at internett i hovedsak blir brukt til E-post, nyheter og bank-tjenester, og med de eldres begrensede kunnskap til IKT er det logisk at denne aktiviteten begrenser seg. Dette kan gjøre det vanskelig å holde seg oppdatert på lokale nyheter, regninger over nettbank og kontakt med bekjente. Rundt problemstillingen om hvordan nye systemer utvikles med hensyn til mennesker med lave IKT-kunnskaper, har vi kun funnet varer til salgs som potensielt skal gjøre hverdagen enklere. Vi har fortsatt til gode å se dette intregret i systemer utviklet som 3-parts program på en internett side. Referer med dette til sider som NAV og nettbank, som vi mener ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for mennsker uten grunnleggende forståelse av et moderne IKT-samfunn. Referanser

6