Jødene som nasjonal minoritet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jødene som nasjonal minoritet"

Transkript

1 Jødene som nasjonal minoritet Opplegg for barnehage og skole Forankring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 1.1.Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige (side 11). Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen (side 12). Foto: Ingrid Jackson 1.9. Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Dette opplegget om jødene som nasjonal minoritet er forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i læreplanene for Kunnskapsløftet. Forankringen er tydeliggjort i høyre kolonne. Hver oppgave har videre sin begrunnelse i mål for arbeidet i barnehagen og i kompetansemål for skolen. Noen mål er gjennomgående for alle oppgavene, noen er knyttet til den enkelte oppgave. Disse framkommer i dette dokumentet i sidemargen. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter (side23). Opplegget er først og fremst knyttet til kunnskap om feiringen av høytiden purim og bakgrunnen for denne feiringen. Purim som høytidsmarkering settes inn i en større sammenheng, og den er tenkt brukt som utgangspunkt for å lære mer om jødiske høytider og tradisjoner, og som en inngangsport for å lære mer om jødene som en nasjonal minoritet. Purimfeiringen har noen likhetstrekk med feiringen av karneval, men høytiden purim har likevel en helt annen bakgrunnshistorie. De fleste barn i den aktuelle aldersgruppa kjenner karneval godt og synes det er gøy. Dette kan bidra til å skape motivasjon og interesse for å lære mer om jødene som nasjonal minoritet. Opplegget rundt purim skal gi innsikt i hvorfor purim feires, og hvordan denne feiringen foregår blant venner og familie og i jødenes gudshus, synagogen.

2 Hvem er jødene? Jødene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. En jøde er en person som er født av en jødisk mor eller som har konvertert til jødedommen. Å være jødisk betyr å tilhøre en bestemt religiøs gruppe, et folk, en kultur og en historie. Jødedommen inneholder mange tradisjoner og leveregler, både i hverdagen og til høytidene gjennom året. Hvor mye den enkelte i praksis velger å overholde varierer. Noen knytter sin jødiske identitet mer til kultur, tradisjon og historie enn til religionen. I Norge feirer de fleste de store jødiske høytidene der samling av familien og opprettholdelse av gamle tradisjoner, særlig mat er viktig. De jødiske spisereglene, kosher, overholdes i en del familier, noen følger enkelte av påbudene, ved f. eks ikke å spise svinekjøtt, mens andre ikke følger noen spesielle regler i kostholdet. Utdrag fra Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter. Les informasjonsmateriellet om jødene som nasjonal minoritet her. Les hele informasjonsmateriellet om nasjonale minoriteter her. Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen. Det integrerte menneske å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjonar for å bevare eigenart og særdrag - og ope møte andre kulturar for å kunne gledast av mangfaldet i menneskelege ytringsformer og lære av kontrastar (side 8) å skape medvit om korleis vår tid og vår kvardag er bestemt av tidlegare generasjonars val - og om dei føringar vi legg for kommande generasjonar (side 8) Forankring Opplegget Opplegget om jødene som nasjonal minoritet er delt inn i flere deler. Det kan brukes i sin helhet eller hver del for seg, og kan hovedsakelig benyttes både i barnehager og på skoler. Der enkeltdeler spesielt er beregnet på barnehager eller skoler, er dette tydelig merket. Til opplegget er det laget en kort film om den jødiske feiringen av høytiden purim sett fra et barns perspektiv. Filmen er ment som en introduksjon til et større opplegg om jødene som nasjonal minoritet. Opplegg og oppgaver er delvis knyttet til filmen og delvis uavhengig av filmen. Det er laget refleksjonsspørsmål for å aktivere forkunnskaper til bruk før filmen vises, og oppgaver til bruk i etterkant. Høytiden purim har sitt utspring i det som hendte da dronning Ester reddet jødene i Persia fra utryddelse. Historien om Ester er derfor helt sentral for å forstå filmen, og den kan leses for barna/elevene i tilknytning til at de skal se filmen. Barnehagelæreren/læreren kan velge å benytte deler av opplegget, for eksempel baketradisjoner til fagområdet kropp, bevegelse og helse / faget mat og helse. De enkelte oppleggene kan med fordel knyttes til jødiske tradisjoner for ulike feiringer og til jødene som nasjonal minoritet.

3 Gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Læreplan i religion, livssyn og etikk Kompetansemål etter 4.årstrinn Filosofi og etikk - samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn Filosofi og etikk - samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget Utforskaren - gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Inkluderende fellesskap/tilpasset opplæring Opplegget om jødene som nasjonal minoritet i barnehagen er tilpasset barnegruppa/elevgruppa og lokalmiljøet og tar utgangspunkt i barnets bakgrunn, forutsetninger og behov. Dersom det er barn i barnehagen/skolen med jødisk bakgrunn, er det naturlig å snakke med både barn og foreldre om opplegget på forhånd. Både barnet og barnets familie kan være en ressurs i opplæringen om jødiske tradisjoner dersom de ønsker å bidra med historier, egne erfaringer og annet. Dersom det er mulig, kan ressurspersoner med særlig kunnskap om jødisk kultur og historie inviteres til å fortelle om jødiske tradisjoner og historie. Ligger barnehagen/skolen i nærheten av Oslo eller Trondheim, kan de besøke det jødiske museet, ev. også synagogene der. For kontakt og omvisning ved jødisk museum i Oslo, les mer her: og ved jødisk museum i Trondheim, les mer her: Les mer om inkluderende fellesskap/ tilpasset opplæring fra Utdanningsdirektoratet: Informasjonsmateriell om de nasjonale minoritetene. 2014: Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter. Fra Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter. Bakgrunnsinformasjon Til hjelp med forarbeidet kan barnehagelæreren / læreren lese bakgrunnsinformasjon om nasjonale minoriteter generelt og om jødene som nasjonal minoritet i Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter. Se over. Vi har utarbeidet en kort informasjon om feiring av høytider / purim spesielt. Se relaterte ressurser på minstemme. Kompetansemål etter 7. årssteget Historie - gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane

4 Det jødiske året Purim er bare én av mange jødiske høytidsfeiringer. Markering og feiring av de ulike høytidene er knyttet til den jødiske kalenderen. Kalenderen speiler sentrale hendelser i det jødiske folkets historie og er blitt til ved å observere rytmene i døgnet, månen og årstiden (Bruland, Bjarte m.fl., 2011) Det jødiske året har 12 måneder med 29 eller 30 dager. Det skytes inn en skuddmåned med bestemte mellomrom for at helligdagene skal beholde sin riktige plass i forhold til årstidene. Navnet på månedene er opprinnelig babylonske, og den første måneden i året er en vårmåned som tilsvarer april, måneden nisan (Groth 2011). Markeringer og feiringer faller på bestemte tidspunkter i samsvar med den jødiske kalenderen. ( ) de ulike årstidene farges også av valfartsfester, fastedager, sørgetider, høytider, lysfest og karneval. Hver til sin tid, og hver med sine fortellinger, tradisjonsrike ritualer, matretter og måter å markere på. (Bruland, Bjarte m.fl., 2011, s. 29) Se vedlegg: Den jødiske kalenderen (vedlegg 16) Les mer om jødiske høytider og festkalenderen i Store norske leksikon: https://snl.no/j%c3%b8dedom Og på nettsiden Judaism 101: Mange ser sabbaten som den viktigste helligdagen, shabbat, den syvende dagen i uka. Sabbaten innledes fredag kveld ved at kvinnen i huset tenner to hvite lys ved solnedgang. Denne dagen er først og fremst en hjemmets helligdag hvor familien samles og skal ha tid til hverandre. En del går også til gudstjeneste i synagogen. Til sabbaten er det knyttet ulike påbud, forbud og forpliktelser (Mitzvot) (Bruland, Bjarte m.fl., 2011). De fleste sabbatsbudene gjelder også på de store helligdagene. (Groth, Jødedom, 2014). Det er imidlertid viktig å merke seg at forholdet til tradisjoner og religion er ulikt, og helligdagsritualene overholdes i svært varierende grad (Groth, Jødedommen, 2011) Jødedommen inneholder mange tradisjoner og leveregler, både i hverdagen og til høytidene gjennom året. Hvor mye den enkelte i praksis velger å overholde varierer. Noen knytter sin jødiske identitet mer til kultur, tradisjon og historie enn til religionen. I Norge feirer de fleste de store jødiske høytidene der samling av familien og opprettholdelse av gamle tradisjoner, særlig mat er viktig. (Utdrag fra Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter). Om purim Feiringen av purim handler om hvordan dronning Ester reddet jødene i Persia fra utryddelse. Dronning Ester, som var en jødisk kvinne, måtte holde opphavet sitt skjult. Haman, perserkongens minister, planla hvordan han kunne utrydde alle jøder, fordi en jøde ved navn Mordechai nektet å bøye seg for ham. Mordechai, som var Esters fosterfar, ville ikke bøye seg for andre enn Gud. Gjennom sin kløkt klarte dronning Ester, sammen med Mordechai, å forhindre Hamans plan. Det hele ender med at jødene seirer, og at den onde Haman blir hengt. Dagen etter feiret jødene redningen, og de kalte dagen purim etter loddene Haman skal ha kastet for å bestemme den nøyaktige dagen for utryddelsen. (Groth, 2014) (Bruland, Bjarte m.fl., 2011)

5 Dette er beskrevet i Esters bok 9,20 32 i Tanakh 1. I den tolvte måneden, måneden Adar, på den trettende dagen da jødenes fiender var forventet å skulle utslette dem, ble dette snudd om; det ble jødene som overvant sine fiender. (Esters bok 9,1. I: (Bruland, Bjarte m.fl., 2011) Feiringen av purim står sterkt i jødisk tradisjon, og det er en fest der mange kommer til synagogen utkledd i ulike kostymer, også med masker. Det er om å gjøre ikke å bli gjenkjent! I synagogen leses fortellingen om Esther, og hver gang den onde Hamans navn nevnes, er det om å gjøre å overdøve navnet hans med skrangler (jiddish: grager) (hebraisk: ra ashan), tramping og rop. Støyen skal utslette den onde Hamans navn. (Bruland, Bjarte m.fl., 2011, s. 98) I forbindelse med purim har det vært en skikk å gå til gamle og trengende med mat. I dag går barna mest med godteri og kaker. Til purim skal det være god mat og drikke, og en av mattradisjonene er å bake trekantete små kaker med fyll, Hamantaschen. Det sies at disse kakene skal være et symbol på Hamans lommer. Maleriet viser kong Ahasveros, under arken med en spire i hånden, mens Ester kneler foran han. Til høyre omfavnes hun av Haman. Figurene til høyre kommer fra en annen bibelsk fortelling, historien om Salomo og Batseba. Fra takmalerier i Vänge kirke i Upp 1 Tanakh, jødisk betegnelse for Den hebraiske bibelen. Tekstene i Tanakh er, med få unntak, de samme som i Den norske kirkes «Det gamle testamente», men med en annen inndeling. Les mer om Tanakh her:

6 Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årssteget Utforskaren - lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt. Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlig kommunikasjon - lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon Oppgaver og aktiviteter Under presenteres oppgaver til elever og opplegg til bruk i barnehage og skole. Oppleggene er laget med bakgrunn i Rammeplanens mål for arbeid i barnehagen og kompetansemål fra læreplanene for Kunnskapsløftet. Opplegget tar utgangspunkt i filmen Rachels store fest, Purim - en karnevalsfest for store og små og i relevant materiell om jødene som nasjonal minoritet. Det er oppskrifter, maler og tekster til barna/elevene som nedlastbare vedlegg til dette dokumentet. Oppgavene skal bidra til at barna/elevene lærer om jødiske høytider og tradisjoner, og at dette knyttes til kunnskap om jødene som nasjonal minoritet. Oppgaver knyttet til filmen Aktivere førforståelse Denne fasen skal skape undring og gi mulighet for utforsking. Hva kan barna fra før om temaet? Om barna/elevene på forhånd har laget seg noen forestillinger og fått noen kunnskaper som en form for «knagger», kan det bidra til nysgjerrighet og større motivasjon for å finne ut og lære mer. Samtale Barnehagelæreren/læreren kan la barna/ elevene i fellesskap samtale om jødene som nasjonal minoritet. Samtalen i barnehagen vil først og fremst være knyttet til det første spørsmålet. Jødene er en nasjonal minoritet Vet du noe om det jødiske fra før? Kjenner du andre nasjonale minoriteter? Hva er forskjellen på nye minoriteter og nasjonale minoriteter? Historien om Ester Barnehagelæreren/læreren kan lese historien Ester redder sitt folk (vedlegg 10 ) eller fortelle den i gruppa enten før eller etter at filmen vises. Historien er i sin helhet hentet fra Esters bok i Tanakh1 og skrevet av Jødisk museum i Oslo. For de minste barna kan det være lurt å fortelle med egne ord og moderere de kraftigste utsagnene. Dersom teksten leses før filmen vises,

7 Muntlig kommunikasjon - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Muntlig kommunikasjon - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. vil barnehagelæreren/læreren kunne spørre barna om hva de tror skal feires. Samtale om et bilde Før filmen vises, kan barna/elevene se på et bilde fra filmen, se bilde under, og sammen kan de idémyldre om hva de tror historien handler om. Barnehagelæreren/læreren kan sette barna/elevene på sporet og samtidig sørge for at de får fantasere og beholde undringen. Aktiviteten egner seg også etter at de har sett filmen. Forslag til spørsmål knyttet til bildet er veiledende. Barnehagelæreren/læreren må vurdere underveis hvilke spørsmål som er aktuelle for barna ut fra alder og modenhet. Spørsmålene kan gjøre barna/elevene bevisste på hvilke kunnskaper de har fra før om temaet, og også gi dem mulighet til å forsøke å danne seg et bilde av hva de tror denne filmen handler om. Mange av spørsmålene er åpne. Ved hjelp av disse spørsmålene kan du som barnehagelærer/lærer få et inntrykk av hvilke forkunnskaper barna har om emnet. Det finnes ingen riktige eller gale svar på et åpent spørsmål. På denne måten får alle en mulighet til å komme til orde og formulere sine egne ideer og tanker. Barnas nysgjerrighet og interesse for emnet vekkes lettere om samtalen tar utgangspunkt i deres egne tanker og meninger. Historien, Ester redder sitt folk, kan lastes ned her. (vedlegg 10 ) Forslag til spørsmål til bildet før filmen vises: Illustrasjon: Sindre Solhaug

8 Hva ser du på bildet? Hvor tror du bildet er fra? Når tror du bildet er fra? Se på personene på bildet, hva gjør de? Hvilke klær har de? Hvordan tror du personene på bildet har det? Hva tror du de gjorde før dette bildet? Hva tror du skjedde etter dette bildet? Filmen Se filmen sammen i barnegruppa i barnehagen eller i gruppa på skolen. For at foreldrene skal få innsikt i temaet, kan det gjerne lenkes til filmen på barnehagens/skolens hjemmeside/portal/læringsplattform. Slik vil foreldrene også få anledning til å se filmen sammen med barna hjemme. Spørsmål i etterkant av filmen. Barnehagelæreren/læreren kan benytte spørsmålene under som utgangspunkt for samtaler i gruppa eller gruppa. Spørsmålsstillingene kan åpne for flere spørsmål og gi rom for refleksjon. Kan det også være slik at vi har endret oppfatninger fra det vi visste eller trodde vi visste fra før? Spørsmålene kan være til hjelp for å vise om barna/elevene har forstått innholdet og tilegnet seg kunnskap om jødenes feiring av purim, men også gi elevene en mulighet til å reflektere over forskjeller og likheter mellom fortid og nåtid. Spørsmål til filmen: 1. Hvem feirer purim? 2. Hva er purim? 3. Hvorfor feires purim? 4. Når feires purim? 5. Hva er forskjeller og likheter mellom purimfeiring og måten du er vant til å feire karneval på? 6. Hvem var Ester? 7. Hvem var Haman? 8. Hva gjorde Ester for å redde jødene? 9. Hva gjør de i synagogen når Esters bok leses opp under feiringen og navnet til den onde Haman nevnes? 10. Hva heter de trekantete kakene jødene spiser på purimfesten?

9 . Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlig kommunikasjon - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Skriftlig kommunikasjon - skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur Muntlig kommunikasjon Skole Skriftlige oppgaver til filmen De skriftlige oppgavene skal bidra til å styrke elevenes kunnskaper om purimfeiring og forskjeller og likheter mellom feiring av purim og karnevalsfester de kjenner fra før. Oppgavene kan gjøres enkeltvis eller i grupper. Venndiagram Beskriv forskjeller og likheter mellom purimfeiring, og hvordan vi vanligvis feirer karneval. Oppgaven handler om en bevisstgjøring rundt forskjeller og likheter. Den kan få tydelig fram hva som er særegent for karnevalsfeiring, og det som elevene ellers kjenner. Videre hva som er særegent ved purimfeiring, og hva som er likt ved feiringene. Oppgaven kan være bakgrunn for samtaler i gruppa om andre likheter og forskjeller vi har rundt oss, og hva som kan være både utfordrende og berikende ved det. - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon Skriftlig kommunikasjon Karneval Purim - bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Skriftlig kommunikasjon - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker For de eldre elevene kan VENN-diagrammet brukes som utgangspunkt for en tekst om purimfeiring. Lag en beskrivelse av Ester Hvordan tror elevene at Ester så ut, og hvilke klær hadde hun på seg da hun ble dronning? Elevene kan gjerne i tillegg tegne og male Ester. Historien Esters redder sitt folk (vedlegg 10 ) kan leses høyt i gruppa og deles ut til elevene. Historien er i sin helhet hentet fra Esters bok i Tanakh 1 og bearbeidet av Jødisk museum i Oslo. Oppgaven kan bidra til at elevene fordyper seg i fortellingen for å danne seg et bilde av hvem Ester var, og hva hun sto for.

10 RLE Jødedommen - forklare jødisk kalender og tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årssteget Utforskaren - finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett - skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Norsk Skriftlig kommunikasjon - skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster Kompetansemål etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler - velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler - kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder Skriv et brev Tenk deg at du er Rachel som skriver et brev/en e-post til en venn om purim. Blogginnlegg Se på den jødiske kalenderen og velg deg en høytid/feiring som du vil fordype deg i. Bruk ulike kilder for å finne ut mest mulig om denne høytiden og skriv et blogginnlegg. Hvis du ber elevene om å finne andre nettsider, bilder eller videoer som er relevante for det de skriver om, gir det elevene mulighet til å få en bredere forståelse av det de leser. Når det gjelder jødene og jødiske høytider, er det viktig at læreren styrer elevene inn på sider som er gode kilder. Bruk tid på å snakke om kildekritikk og vær tydelig på hvilke kilder som er hensiktsmessige i forhold til denne oppgaven. Under finner du kilder som kan benyttes. Bruk av blogg som et digitalt verktøy Blogg egner seg godt til å produsere sammensatte tekster med lenker, bilder og videoer. Elevene må søke etter ressurser og nettsider, sette inn disse i bloggen og legge inn riktige kildehenvisninger. På den måten utvikler de informasjonskompetanse og digital kompetanse. Blogging er også god skrivetrening. På barnetrinnet kan det være mest aktuelt å ha én klasseblogg som elevene kan bidra til ved å sende e-post til læreren eller rett til bloggen. Les mer om bruk av blogg i skolen her:

11 Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Gjennom arbeid med Antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna - tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper - erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne Gjennom arbeid med Nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna - utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett Forberedelse til fest For å få enda bedre kjennskap til jødenes feiring av høytiden purim, kan barna være med på å forberede en karnevalsfest. Forberedelsene og festen knyttes sammen med bakgrunnen for purim, og til hvordan og hvorfor høytiden feires. Filmen, Rachels store fest, Purim - en karnevalsfest for store og små og historien Ester redder sitt folk (vedlegg 10) kan, sammen med oppgavene, være utgangspunkt for samtaler om hva festen i barnehagen/skolen kan være. Historien Ester redder sitt folk er i sin helhet hentet fra Esters bok i Tanakh 1 og bearbeidet av Jødisk museum i Oslo. Festen skal ikke være en kopi av purimfesten, men være en fest der barna samtidig får kjennskap til ulike tradisjoner for feiringer. Forberedelsene starter ved at barnehagelæreren/læreren snakker med barna om å lage en karnevalsfest, når den skal være, og at alle skal være med å forberede festen. Barna/elevene kan komme med ideer til hvilke forberedelser som må til, og hvordan oppgavene kan fordeles. Hvem skal inviteres? Barnehagelæreren/læreren kan ha bestemt dette på forhånd ut fra hva hun/han mener bør prioriteres. Det kan f.eks. være et annet trinn, barnehagen inviterer skoleelever, skolen inviterer barnehagen, eller de kan invitere foreldrene og lage en utstilling samtidig. Hva trenger dere for å forberede festen? Forslag til forberedelser kan være å lage invitasjoner, pynt, utkledningstøy, masker, skrangler og festmat, blant annet Hamantaschen. Hele eller deler av opplegget kan gjøres i en hel gruppe eller i mindre grupper der f.eks. hver gruppe får sin oppgave til forberedelsene. Aktiviteter for barnehagen Barna og barnehagelæreren kan sammen finne ut hva som trengs til festen og lage en liste over hva som skal gjøres, hva som skal kjøpes, og hvor mye/mange. Hvor kan tingene kjøpes? gå til butikken og handle inn varene lage masker og skrangler, les mer her

12 Skole Mat og helse Kompetansemål etter 4. årssteget Mat og kultur - planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering Mat og livsstil - bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil - finne oppskrifter i ulike kjelder - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet - følgje oppskrifter Mat og kultur - lage mat frå ulike kulturar Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Skriftlig kommunikasjon skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Skriftlig kommunikasjon - lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy Skriftlig kommunikasjon - forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst lage pynt bake Hamantaschen. Hvor mye trengs av hver av ingrediensene, og hvordan måles det opp? lage en invitasjon til festen. Hvem skal inviteres? Aktiviteter for skolen På skolen kan dette opplegget med fordel knyttes til grunnleggende ferdigheter i skriving, regning og bruk av digitale verktøy ved at elevene formulerer seg skriftlig, beregner mengder og kostnader og benytter nettet for å finne ut ulike priser. Læreren kan konkretisere kompetansemålene til læringsmål som er tilpasset trinnet, dersom dette er hensiktsmessig. Oppgaver til elevene kan være: Skriv en liste over det du trenger, og hvordan du kan skaffe det. Hva må du kjøpe inn? Hva koster det? Hvor kan du sjekke matvarepriser på nett? Hva kan du lage selv? Hvordan kan masker lages? Hvordan kan skrangler lages? Du får mange gjester. Lag en dobbel porsjon Hamantaschen. Hvor mye trenger du av hver av ingrediensene? Oppskriften på Hamantaschen finner du under relaterte ressurser på minstemme: Mattradisjoner ved purimfeiring. Skriv en invitasjon til festen. Hvem ønsker du å invitere? Elevene kan komme med ideer til hvordan de kan pynte bord og lage bordkort og innbydelser. De kan også foreslå tekst til invitasjonen. Etter festen Refleksjon over egen læring Når opplegget rundt festen er ferdig, legger læreren opp til en samtale med elevene om hva de har lært, og hvilke refleksjoner de har gjort seg underveis i arbeidet. Samtalen har fokus på læringsmålene. Læreren kan ta utgangspunkt i bilder fra forberedelsene til festen, fra selve festen, og fra arbeidet som ble utført i etterkant.

13

14 Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær - Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger Identitet Kunnskap om de nasjonale minoritetene generelt og jødene spesielt skal føre til at barn/elever jobber med spørsmål om for eksempel identitet, kulturelt mangfold og integrering. Denne kunnskapen kan bidra til at elevene blir bevisst sin egen kulturelle identitet og reflektere over dagens multikulturelle samfunn. Nasjonale minoriteter er i en minoritetssituasjon i det norske samfunnet og spørsmålsstillinger rundt identitet vil kunne relateres til det å være i mindretall og minoritetens situasjon. Har barna/elevene egne erfaringer rundt dette? Hvordan oppleves det? For Ester var det helt nødvendig å skjule sin identitet for å ha mulighet til å redde jødene fra å bli utryddet. Snakk med elevene om det finnes situasjoner der de later som om de er noen andre enn det de egentlig er. Av og til tar vi på oss «masker» i overført betydning. Noen ganger tør vi ikke være den vi er, eller vi velger av ulike årsaker å framstå som en annen person. Hva kan grunnen til det være? Har vi ikke lyst til å være den vi er, eller kan vi ikke? Vi har også alle ulike roller i ulike sammenhenger. Vi kan ofte føle oss veldig annerledes hjemme enn på skolen eller blant vennene. Hvorfor er det slik? Vi endrer oss jo også etter hvert som vi blir eldre. Hva kan det henge sammen med? Oppgaven om identitet kan gjerne kombineres med oppgaven i kunst og håndverk / kunst, kultur og kreativitet om å lage masker. Du kan laste ned opplegg om å lage masker på relaterte oppgaver på minstemme: Lag en maske. Læreren kan avslutte oppgaven om identitet ved å la elevene lage en digital fortelling om seg selv. Du finner opplegg om digital fortelling under relaterte oppgaver på minstemme. si en fin ting om hverandre? Barnehage Oppgaven kan tilpasses samtaler med barna i barnehagen om hvem de kjenner seg selv som. Hva gjør at jeg kjenner meg som den jeg er? Hva gjør meg glad, trist, redd, sint, osv.? Hvordan føler jeg meg hvis andre ser stygt / pent på meg / sier fine / stygge ting til meg? Hva synes barna er fine egenskaper? Kan vi

15 Skole Samfunnsfag : - beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene. RLE - samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - sette ord på egne følelser og meninger Skole For å sette i gang refleksjon med elevene om identitet kan f.eks. følgende spørsmål benyttes: Hva er veldig viktig for deg å få være uten å måtte skjule noe? Er du like bra som de andre? Hva gjør det med deg og din identitet når du kalles for ting du ikke liker? Hva er viktigst for deg? Lag gjerne en prioritert liste: Minner, bostedet, tidligere bosted, familie, navn, utseende, religion, interesser, eiendeler, byer, hjem, sanger, fortellinger, språk, klær, musikksmak, venner, annet. (Elevene får dette som en liste.) - forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre? - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Foto: NAFO

16 Barnehage Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna - erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping Skole Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - sette ord på egne følelser og meninger - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk - variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster - lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler Samfunnsfag : Digital fortelling 1. Lag en digital fortelling som forteller hvem du er. Aktiviteten er koblet til opplegget om identitet og de refleksjonene barna/elevene har gjort rundt egen identitet, sett i forhold til Esters valg og modige handlinger. Opplegg om identitet kan lastes ned fra relaterte oppgaver på minstemme. 2. Lag en digital fortelling om historien om Ester. Last ned fortellingen, Ester redder sitt folk her. (vedlegg 10) Barnehage Opplegget kan bidra til å konkretisere en sammenheng mellom barnas opplevelse av egen identitet og forståelsen av jødene som nasjonal minoritet. Rammeplanen påpeker: Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for for forståelse og innsikt. (Rammeplanen, s 23) Digitale fortellinger egner seg godt som aktivitet i barnehagen. Barna kan eksempelvis bruke et digitalt kamera, og til oppgave 1 kan det være å ta bilde av saker og situasjoner rundt seg som de er opptatt av. Det kan for eksempel være noe som gjør barna glade, triste, redde, osv. Sammen med barnehagelæreren velger de ut de bildene som de ønsker å lage en film av. Det kan være lurt å angi hvor mange bilder som skal være med på forhånd, slik at filmen ikke blir for lang. Barna kan også skrive, lekeskrive, modellere, tegne eller male, og så sette dette sammen med de andre fotoene til en bildeserie eller fortelling. Til oppgave 2 kan barna og barnehagelæreren sammen snakke om historien og finne ut hvilke bilder som trengs. Kanskje kan noen av bildene være fotografier av barna kledd ut som persongalleriet i historien, gjerne i form av rollelek, og det kan være tegninger, malerier eller modelleringer, ev. en kombinasjon. Les mer om å lage digitale fortellinger i barnehagen på IKTsenterets nettside Skole Arbeid med digitale fortellinger kan knyttes både til at elevene får mer kunnskap om de norske jødene og til å reflektere over egen identitet relatert til oppgaven om identitet. - beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene.

17 Oppgaven ivaretar særlig de grunnleggende ferdighetene, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å produsere og bearbeide tekster, bilder og lyd. Elevene må i oppgaven bruke digitale verktøy, som ulike programmer på datamaskinen og digitale kamera. I oppgaven kan de benytte ulike medier som filmsnutter og musikkfiler på nett og sette dette sammen med egenproduserte elementer til et produkt. Den digitale historien blir til ved å samhandle med medelever og lærer. Eleven oppøver slik sine muntlige ferdigheter gjennom utforskende samtaler der elevene og lærer skaper og deler kunnskap med hverandre. En digital fortelling bruker fortellingens struktur for å skape interesse. Utgangspunktet er at historien blir fortalt ved hjelp av: Bilder Fortellerstemme Lyd/musikk Det å lage digitale fortellinger egner seg spesielt godt for grupper hvor elevene har ulike ferdigheter i norsk. Dette kan gi læreren en mulighet for å jobbe spesifikt med språk, og opplegget kan tilpasses individuelt. Alle kan formidle, selv om de har liten skriveferdighet på norsk. Ved å bruke illustrerende bilder og fortellerelementer kan kjernen i budskapet komme fram (Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling). Når elevene jobber med produksjon av digitale fortellinger, åpner det seg også mange muligheter for muntlig samhandling. Arbeidet organiseres gjerne som en workshop som går over en lengre tidsperiode. Siden dette er relativt omfattende og arbeidskrevende, er det lurt å organisere elevene i små grupper, gjerne ikke mer enn tre elever i hver gruppe. For en fullstendig gjennomgang av arbeidet med digitale fortellinger, kan du laste ned en beskrivelse her (vedlegg 21 e) Her finner du en mal for arbeid med storyboard og tips til elevene (vedlegg 21 d)

18 Barnehage Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna - tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede - utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet - opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna - lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna - erfarer, utforsker og leker med form og mønster Lage maske Foto: NAFO Dette opplegget i kunst og håndverk kan benyttes sammen med opplegget om identitet, eller i forbindelse med at de forbereder feiring av purim i barnehagen/på skolen. Det er viktig å koble aktiviteten sammen med det jødiske året og den jødiske feiringen av purim. Til feiring av purim, en høytid i den tolvte måneden i den jødiske kalenderen, i måneden adar, er det vanlig å kle seg ut til feiringen som til andre typer karnevalsfeiring. Les mer om feiring av purim på minstemme under relaterte ressurser. Mange bruker maske når de kler seg ut til purimfesten. Det er om å gjøre å ikke bli gjenkjent! (Bruland, Bjarte m.fl., 2011). Se også opplegg om roller og forventninger og det å ikle seg ulike masker i overført betydning under relaterte ressurser på minstemme. Her er en oppskrift på hvordan du lager en enkel maske med barna i barnehagen eller på skolen. Du trenger - ballonger - gipsrull - en skål med vann - maling og diverse perler, fjær o.l. til dekorasjon

19 RLE - samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider Framgangsmåte Masken kan lages på en ballong, eller barna kan bruke egne ansikter som utgangspunkt. Fotoer: NAFO - samtale om jødedom, jødisk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosbekjennelsen, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster Kunst og håndverk Kompetansemål etter 2. årstrinn - lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette - visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Klipp en ca. 10 cm lang remse med gips fra gipsrullen. Gipsremsen dyppes i lunket vann som legges over ballongen. Dersom masken lages med ansiktet som mal, dekkes øvre del av nesa, øvre del av kinnene og pannen med plastfolie. Pass på at nesebor og øyne ikke dekkes. Masken må ligge på noen minutter til den har tørket noe. Ta den så av og legg den til tørk.

20 Kompetansemål [Sidestolper Barnehage passer fint til å trekke Gjennom ut viktige arbeid poenger med kunst, fra teksten kultur og eller kreativitet legge til skal ekstra informasjon barnehagen bidra for rask til referanse, at barna for eksempel en tidsplan. - tar i bruk fantasi, kreativ De er tenkning vanligvis og plassert skaperglede til venstre, - utvikler høyre, sin evne øverst til eller å nederst bearbeide på siden. og Men kommunisere du kan enkelt sine dra inntrykk dem til og en gi hvilken varierte som helst uttrykk plassering. gjennom skapende Når virksomhet du er klar til å legge til innhold, - opplever klikker at du kunst, her kultur og og begynner estetikk å skrive.] bidrar til nærhet og forståelse Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna - lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna Lag hull til øyne og hull i sidene til en snor eller en strikk som feste. Mal og pynt når masken er helt tørr. Lage skrangle /gragger (jiddish) /ra ashan (hebraisk) En skrangle er i denne sammenhengen en gjenstand til å lage lyd med for å overdøve navnet til den onde Haman når det leses fra Esters bok i Tanakh 1 i synagogen. Dette opplegget i Kunst og håndverk kan benyttes sammen med andre opplegg om jødene som nasjonal minoritet. Den jødiske høytiden purim feires i den tolvte måneden i jødenes kalender, i måneden adar, les mer på minstemme under relaterte ressurser: Det jødiske året. På denne dagen kommer mange utkledd til karneval i synagogen. Her leses det blant annet fra Esters bok i Tanakh 1. Les historien Esters redder sitt folk (vedlegg 10) sammen med barna/elevene og forklar sammenhengen med skrangler. Historien om dronning Ester er i sin helhet hentet fra Tanakh 1. Filmen Rachels store fest kan også gi barna og elevene et innblikk i hva purim handler om. Skrangler kan lages på mange ulike måter, og de kan males og pyntes med det dere har for hånden, eller med flotte bånd og paljetter. Her er det opp til fantasien. Tomme bokser, flasker eller doruller er et godt utgangspunkt for pyntingen. - erfarer, utforsker og leker med form og mønster RLE Kompetansemål etter 4 årstrinn - samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider Kunst og håndverk Kompetansemål etter 2. årstrinn - lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette - visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Illustrasjon: NAFO

21 Skole Samfunnsfag - samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap RLE - diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Norsk - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster Kompetansemål etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Oppgave om fordommer Skole (mellomtrinnet) Kunnskapsløftet har fokus på det flerkulturelle Norge og arbeid mot for fordommer og rasisme. Derfor kan det være naturlig at de nasjonale minoritetene inngår når elevene skal arbeide med dette temaet. Læreplanmål for samfunnsfag, RLE og norsk på mellomtrinnet peker mot at elevene skal reflektere rundt og lære om respekt for hverandre og om rasisme og antirasistisk arbeid. Opplegget legger til grunn at alle skal komme til orde, at det skal være mulig å komme med ulike synspunkter, og på den måten bli bevisst egne holdninger. Lærerens oppgave er å stille bevisstgjørende spørsmål til rett tid. Læreren kan i dette opplegget trekke linjer fra hvordan jødiske personer har blitt møtt, og stadig møtes av det norske samfunnet, til hvordan vi møter hverandre i dagens multikulturelle samfunn. Selv om Norge stort sett er et tolerant og inkluderende samfunn, forekommer det tilfeller av hets mot jøder, også mot elever på skolen, og skjending av synagoger og gravlunder. Flere undersøkelser viser at antisemittisme og fordommer har økt i styrke også i Norge. (Utdrag fra Utdanningsdirektoratet Våre nasjonale minoriteter). Det er viktig at læreren er forberedt på å møte ulike meninger, utsagn og spørsmål hos elevene på en hensiktsmessig og klok måte. Elevene kan få mulighet til å komme fram med sine synspunkter, samtidig som læreren har et trygt ståsted i egne kunnskaper og holdninger omkring temaet. Læreren kan avdekke fordommer, reflektere sammen med elevene om å være annerledes, om det å holdes utenfor, og om det å kalles ting som sårer. Refleksjon Læreren kan ta utgangspunkt i plakaten under for å få i gang elevenes tanker.

22 Ord og begreper: Før dere går i gang, kan det være lurt å gjøre denne øvelsen for å forstå en del sentrale ord og begreper. Gruppa deles i to. Den ene halvdelen av gruppa får lapper med ord på, den andre halvdelen får lapper med ordforklaringer. Gruppa mingler med hverandre og går sammen i par med den de tror de hører sammen med: ord + forklaring. I en del av forklaringene finnes dette symbolet: ~ symbolet erstatter ordet som forklares Ordene som forklares er: Rasisme, fremmed, venn, toleranse, sympati, medfølelse, fordom, diskriminering etc. Last ned ordkort med ord og forklaringer her. Samtale Etter at elevene har gjennomført mingleøvelsen, kan de sette seg sammen i små grupper og drøfte disse spørsmålstillingene: Hva tenker jeg når jeg ser plakaten? Hva er en fordom? Hvorfor har vi fordommer? Hvordan kan fordommer mot jødiske personer ha oppstått? Hvordan kan vi bekjempe fordommer? Hva kan JEG gjøre? Hva tenker jeg hvis jeg bytter ut jew med mitt eget navn? Artist: Veronika Nováková _projects/posters/index.asp Skriveoppgave Opplegget kan avsluttes med at elevene skriver en fortellende eller reflekterende tekst. Ord kan både glede og såre. Noen ord husker vi lenge etter at de ble sagt eller kom smygende inn i øret. Noen ord varmer og gleder oss, andre ord kan såre eller irritere. Kanskje noen angret seg når ordene glapp ut av munnen? De satte spor. Skriv en fortelling eller en reflekterende tekst om hvordan ord setter spor hos hovedpersonen. Lag en passende tittel. Oppgavene rundt Roller og forventninger kan også være til nytte i dette arbeidet. Dette kan lastes ned under relaterte ressurser på minstemme.

23 Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna - utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. Skole RLE - samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider - presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Dukketeater Gjennom opplegget om dukketeater vil barna/elevene ha mulighet til å gå inn i historien om Ester på en aktiv måte. Dette kan gi en større forståelse for historien om en stor redningshistorie og om en modig dronning som er et forbilde for jødiske barn og bakgrunnen for feiringen av purim. Historien, Ester redder sitt folk, kan lastes ned her. (vedlegg 10) Alle barn, både barn i barnehagen og skoleelever, kan ha stor glede og nytte av figurteater. Barna må finne ut av rollene til de ulike aktørene i teateret, ta roller, være oppmerksomme på de andre aktørene og få mulighet til å vise hensyn og omtanke i leken. Opplegget gjøres i grupper, og samspill og samarbeid er sentralt i arbeidet. Ved å lage dukker, ved å se for seg scener og forløp, gir opplegget en god anledning til at elevene kan ta i bruk sine kreative evner. Forarbeid Før aktiviteten starter, kan barnehagelæreren/læreren lese eller fortelle fra Esters bok. Underveis i fortellingen snakker barn og voksne sammen om hvordan denne historien kan bli til teater. I fellesskap må de finne ut hvilke roller som er viktige. Hvordan ser omgivelsene ut? Skal vi lage scene og rekvisitter? I barnehagen Under fortellingen om Ester er det rom for fabulering og tanker fra barna. Hvem VAR personene i fortellingen, hvordan så de ut, hvilke klær hadde de, hvem hadde fine klær, og hvem hadde fillete klær? Hadde kongen og dronninga kroner? Fabuleringene kan bidra til at barna velger seg hvilken dukke de har lyst til å lage og gi liv til. Slik kan det gjerne bli mange dronninger og konger, men det spiller liten rolle. Hensikten her er å åpne for fabulering og kreativitet. Personalet kan ev. lage dukker som representerer flere sentrale skikkelser i fortellingen. På skolen I grupper på tre til fem elever blir elevene enige om hvilken figur de skal lage. Hvordan tror elevene at Ester så ut, og hvilke klær hadde hun på seg da hun ble dronning? Hvordan så kongen ut? Hvem var egentlig Morderchai? Hvis de bestemmer seg for å lage scene og rekvisitter, kan noen grupper få denne oppgaven.

24 mål fortsetter Norsk - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer - opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon Kunst og håndverk Kompetansemål etter 2. årstrinn - lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette - lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer - lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon Musikk Kompetansemål etter 2. årstrinn - gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse Enkel figurdukke Dukkene kan lages uten å bruke nål og tråd, og de kan fint lages alene av litt større barn, eller med litt hjelp av et par voksenhender for de som trenger det. Til en enkel fingerdukke trenger du en lang pinne med en spisset endekant. (en pr. dukke) en isoporkule til hode strømper til å tre over isoporkula ( ikke nødvendig) et stykke kvadratisk stoff (ca. 34 x 34 cm) dukkehår av ull, garn, hamp eller liknende materiale dukkehender laget av tykt papir / kartong. Disse tilpasses i størrelsen og limes i begge ender diverse: en tusj til å tegne dukkens ansikt, noe som passer som nese, øyne (dukkeøyne), lim (det beste er å bruke limpistol. Vær obs om varmt lim og barnehender!) Manus og personkarakteristikk La hver elev skrive ned en personkarakteristikk av sin dukke. Manus kan lages i fellesskap eller i hver enkelt gruppe. Barnehagelæreren/læreren kjenner gruppa og kan vurdere hva som passer best. Lag manus med utgangspunkt i Esters historie. Hvilke replikker skal de forskjellige ha? Trenger vi en fortellerstemme? De eldste barna kan selv skrive ned replikkene, mens de yngre barna kan trenge hjelp til å formulere på papiret. Spill dukketeater. For noen barn vil et opplegg om figurteater være en leken og lystbetont oppgave, for andre vil dette skape usikkerhet. Barnehagelæreren/læreren framstår som støttespiller både i forkant og underveis i opplegget og er oppmerksom på barnas behov for støtte. Figurteater kan være både planlagt og ikke-planlagt. Barna kan leke seg imellom med dukkene, gjerne også som en aktivitet før de går i gang med å planlegge teateret. På denne måten blir barna kjent med dukkene og hvilke roller de kan ta. Barnehagelæreren/læreren vurderer hvor aktiv hun/han skal være i leken. Dersom de velger å holde seg i bakgrunnen, er det nødvendig å se til at det er mulig for alle barna å delta, og at alle får en rolle i leken.

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Jødene som nasjonal minoritet

Jødene som nasjonal minoritet Jødene som nasjonal minoritet Opplegg for barnehage og skole Foto: Ingrid Jackson Dette opplegget om jødene som nasjonal minoritet er forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i læreplanene

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Rettferdig handel pensum i skolen

Rettferdig handel pensum i skolen Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager våren 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014

HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014 VÅREN 2014 HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014 Vi vil i år ha fokus på områdene i barnehagens formåls paragraf. Vi vil legge større vekt på dette i alle temaene og prosjektene vi ønsker å gjennomføre

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene Kropp, bevegelse og helse: Vi vil arbeide med dette fagområdet ved å ha fokus på opplevelser i hverdagen og gi barna gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Mål: Barna skal få gode

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Talking and Thinking Floorbooks «Gulvbøker» Asker 10.11.2015

Talking and Thinking Floorbooks «Gulvbøker» Asker 10.11.2015 Talking and Thinking Floorbooks «Gulvbøker» Asker 10.11.2015 Hval gård og Vepsebolet barnehager har valgt å jobbe med «Floorbook», her kalt «gulvbok». Hvorfor valgte vi «Gulvboka» Hvorfor drive med denne

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe med min egen situasjon i mitt eget liv. Hvert menneske

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansem

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015 Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015 Det er til sammen 15 skolestartere ved Gartneriet barnehage i barnehageåret 2014/2015, fordelt på Sverdlilje og Dragehode. Det er lagt en felles plan for

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Halvårsplan Folunga høsten 2014

Halvårsplan Folunga høsten 2014 Halvårsplan Folunga høsten 2014 Innhold Vi er Folunga... 3 August... 4 September... 5 Oktober... 6 November... 7 Desember... 8 2 Vi er Folunga Folunga er storavdeling med 10 barn i alder fra 2 til 5 år.

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR Tilbakeblikk fra desember: Det var mange ulike kjekke aktiviteter i desember. Vi hadde adventer hver dag, juleverksteder med baking laging av gaver, felleser nissefest.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 33 34 35 36 37 38 39 40 42 ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud!

Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud! Nlm-barnehagene a/s, avdeling Liavoll. Fra 2011. Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud! 1 NLM-barnehagene A/S, avdeling Liavoll. Telefon- og e-mail: 72485517-liavoll@nlmbhg.no.

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på egne

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer