HELSE SUNNMØRE HF. Årleg melding Rapportering på styringsdokument og føretaksprotokoll følgjer i eige vedlegg

Transkript

1 HELSE SUNNMØRE HF Årleg melding 2009 Rapportering på styringsdokument og føretaksprotokoll følgjer i eige vedlegg 23. februar 2010

2 Kort om Helse Sunnmøre Helse Sunnmøre HF er organisert under Helse Midt-Norge RHF. Helse Sunnmøre dekkjer primært etterspurnaden etter spesialisthelsetenester for innbyggjarane i dei 17 Sunnmørskommunane. Innbyggjartalet i desse kommunane var pr Helse Sunnmøre har i tillegg fleire føretaksovergripande funksjonar for heile fylket. Hovudoppgåvene for Helse Sunnmøre er pasientbehandling, forsking, undervisning av helsepersonell og opplæring av pasientar og pårørande. Vi får oppdrag frå Helse Midt-Norge (eigar), medan det er Helse Midt Noreg som har det samla sørge for ansvaret og skal sikre befolkninga eit tilbod om spesialisthelsetenester. Det er stor geografisk spreiing av institusjonane i Helse Sunnmøre. Organisasjonen består av Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter, Mork Rehabiliteringssenter, Volda DPS, Sjøholt DPS, Ålesund DPS, Ambulanse- og nødmeldetenesta. Helse Sunnmøre disponerar ressursar på om lag 2,4 milliard kroner, og hadde i desember stillingar/årsverk, fordelt på omlag 2900 personar med ulike tilsettingsforhold. I dette talet inngår til ei kvar tid omlag 200 vikarar. Helse Sunnmøre er soleis den største verksemda i Møre og Romsdal. Om årleg melding Helseforetaksloven 34. Årlig melding om virksomheten mv. i regionalt helseforetak Regionalt helseforetak skal hvert år utarbeide en melding om foretaket og foretakets virksomhet som forelegges departementet. Meldingen skal også omfatte de helseforetak som det regionale helseforetaket eier. Meldingen skal blant annet redegjøre for virksomheten i det foregående år, herunder skal det redegjøres for gjennomføringen av krav departementet har stilt til virksomheten. Meldingen skal inneholde en plan for virksomheten i de kommende år. Nærmere regler om meldingens innhold og frist for å forelegge den for departementet fastsettes i vedtektene. Vedtekter for Helse Sunnmøre 13 Rapportering til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding Styret skal hvert år sende en melding til Helse Midt-Norge RHF som omfatter: styrets plandokument for virksomheten styrets rapport for foregående år Plandokumentet skal være av strategisk og overordnet karakter og vise hovedtrekkene i virksomhetens fremtidige drift innenfor de rammebetingelser som er gitt av Helse Midt-Norge RHF som eier. Denne delen av plandokumentet vil inngå i Helse Midt-Norge RHF sitt plandokument som igjen vil inngå i vurderingsgrunnlaget for behandlingen av de enkelte års statsbudsjett. Plandokumentet skal videre, med utgangspunkt i vurderinger av eksisterende drift, gi beskrivelse av forventede endringer i befolkningens behov for helsetjenester og i den helsefaglige utviklingen på fagområdene, vise behovet for utvikling og endring av tjenestene og driften av virksomheten og styrets vurdering av ressursbruken for de nærmeste årene, med forslag til finansiering. Rapporten om virksomheten fra foregående kalenderår skal vise hvordan pålegg og bestemmelser som er gitt i foretaksmøtet eller satt som vilkår for økonomisk kompensasjon, er fulgt opp. Rapporten skal også vise virksomhetens utvikling i forhold til Helse Sunnmøre HFs plandokument. 2

3 DEL I Innleiing SENTRALE OPPGÅVER, MÅL OG VERDIAR SAMANDRAG AV POSITIVE RESULTAT OG ULØYSTE UTFORDRINGAR I Del II Rapport for Oppfølging av STYRINGSDOKUMENT og protokoll frå føretaksmøte INTERN KONTROLL OG STYRETS ARBEID I Styring - intern kontroll - styrets gjennomgang Om internkontroll, revisjonar og tilsyn Oppsummering av Leiinga si gjennomgang for Sentrale styresaker i RAPPORTERING I FORHOLD TIL STYRINGSDOKUMENT OG FØRETAKSPROTOKOLLAR Aktivitet pasientbehandling Økonomi aktivitet Del III Styrets plandokument UTVIKLINGSTRENDAR OG RAMMEVILKÅR Sentrale utviklingstrekk og utfordringar Personell kompetanse Økonomiske rammeføresetnader HELSEFØRETAKET SINE STRATEGIAR OG PLANER Innleiing Pasientbehandling kvalitet samhandling Utdanning og forsking Areal IKT Organisasjon og medarbeidar Omdømme, kommunikasjon og samfunnskontakt - pasientinformasjon

4 DEL I Innleiing 1. SENTRALE OPPGÅVER, MÅL OG VERDIAR Hovudoppgåvene for Helse Sunnmøre er: Pasientbehandling Forsking Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasientar og pårørande Visjon: på lag med deg for helsa di Verdiar: respekt, kvalitet, tryggleik Overordna mål Helse Sunnmøre skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetenester til alle som treng det, uavhengig av diagnose, alder, kjønn, bustad, personlig økonomi, etnisk bakgrunn, tilpassa den enkelte sin livssituasjon, samt legge til rette for forsking og undervisning. Våre mål byggjer på sentrale overordna føringar. Vi er i gang med å utarbeide Strategi Helse Sunnmøre Så langt har vi skissert følgjande mål: Sentrale mål og fokus i perioden Befolkninga skal føle tryggleik for at dei får hjelp ved akutt sjukdom. Pasientilbodet skal minst oppfylle nasjonale kvalitetskrav. Pasientane skal få heilskaplege og samanhengande tenester og gode pasientforløp med rett behandling på rett nivå. Helse Sunnmøre skal vere ein helseframjande og framtidsretta kompetanseorganisasjon med ein kultur prega av respekt og læring. Helse Sunnmøre skal ha gode utviklings- og omstillingsprosessar med medverknad frå brukar, medarbeidar og sentrale samarbeidspartar som kommunane. Helse Sunnmøre skal ha god styring og ressursutnytting og vere blant dei mest effektive helseføretaka i landet for å få meir helse ut av kvar krone. Helse Sunnmøre skal vere nytenkande i måten vi tilbyr våre tenester til beste for pasienten og samarbeidspartar, og vere aktiv med omdømebygging og dokumentasjon av kvalitet Andre sentrale føringar jf styringsdokumentet: - Behandlingskvalitet og pasienttryggleik - Klarare pasientrolle brukarperspektiv brukarmedverknad. - Rett prioritering 4

5 2. SAMANDRAG AV POSITIVE RESULTAT OG ULØYSTE UTFORDRINGAR I 2009 Positive resultat i 2009: Ambulant team innan psykisk helse for barn og unge er etablert. Vi har fått ni pasientforløp i drift og seks er under oppstarte eller under utvikling. MR-tilbod er etablert ved Volda sjukehus. Bygging av barneavdelinga har starta opp. Samhandlingsavtalen med kommunane er vedteken. Vi har fått på plass ein ny organisasjonsmodell for Helse Sunnmøre. Arbeidsmiljøprosjekt m.a. for gravide har gitt positive resultat. Omstilling med redusert sengetal. Utvendig vedlikehald av Ålesund sjukehus. Uløyste utfordringar i 2009 Førebels rekneskap viser at Helse Sunnmøre for første gong går med overskot. Vi har likevel ikkje nådd resultatmålet sett av Helse Midt Norge som sette krav om eit høgare overskot enn det vi har klart. Aktiviteten i 2009 var høgare enn i 2008, men her nådde vi heller ikkje målet som var satt. Avvika kom spesielt i dei siste månadene av året. Dette gjorde det krevjande å få til gode nok omstillingsprosessar. Vi har heller ikkje nådd måla sett for kvalitet (kvalitetsindikatorane), men vi har hatt ei positiv utvikling her dei siste åra. Vi har uløyste utfordringar knytt til utvikling av gode styringssystem m.a. for arbeidet med kvalitet. Vår erfaring er at omstillingstiltak tek tid særleg dei som skal gi langsiktige effektar. Helse Sunnmøre har vore gjennom både store og små omstillingar dei siste åra. Dette gir m.a. god evaluering i Samdata-statistikkar, der vi framstår som eit av dei mest effektive helseføretaka i landet. Å ha eit lavt kostnadsnivå og å samstundes klare ytterlegare effektiviserings- og omstillingstiltak er krevjande og tek tid. Vi ser derfor at det er viktig å starte planleggingsprosessane tidlegare og ha eit meir langsiktig perspektiv på omstillingstiltaka. Vi har hatt ein overgang frå innlegging til dagbehandling, kortare liggetid for inneliggande pasientar og fleire nyhenviste i forhold til kontrollar, m.a. for å sikre betre kvalitet på tilbodet og for å kunne behandle fleire pasientar og dermed få ned ventelistene. Vi har ikkje klart å vri ressursane i tilstrekkeleg grad og må halde fram med dette arbeidet. Ei særleg utfordring for oss er mangelen på investeringsmidlar og store utfordringar knytt til bygningsmassen/areal. Gamal bygningsmasse betyr ofte dårleg logistikk og er ei utfordring både for pasientane og dei tilsette. Personalet er ein viktig ressurs som vi i større grad bør ta vare på. Vidareutvikling av den enkelte og utvikling av ein god organisasjonskultur er viktig. Vi har utfordringar knytt til forbetrings- og endringsarbeid for å nå sentrale mål m.a. ei vidare utvikling av ambulante tenester, sjølv om vi også har gode eksempel på tiltak her. Strategiarbeidet både i helseføretaket og regionalt har fått fokus i Vi har ei særskilt utfordring knytt til å tydeleggjere overordna politiske føringar, sikre tilstrekkeleg datamateriell/dokumentasjon og gode nok prosessar både internt og i befolkninga. Dette er viktig for å sikre gode saklege diskusjonar prega av tillit slik at vi kan finne fram til gode løysingar for framtidig utvikling av Helse Sunnmøre. 5

6 Del II Rapport for 2009 Oppfølging av STYRINGSDOKUMENT og protokoll frå føretaksmøte 3. INTERN KONTROLL OG STYRETS ARBEID I Styring - intern kontroll - styrets gjennomgang I følgje føretaksprotokoll skal styret sjå til at helseføretaket har god intern kontroll og at det er etablert system for risikostyring. Risikofaktorar som kan medverke til at måla ikkje blir nådd, skal identifiserast og korrigerande tiltak skal setjast i verk. Helse Sunnmøre ønskjer å vidareutvikle plan- og styringssystemet, der strategi, økonomistyring, risikostyring og internkontroll inngår som sentrale delar og vidare sikre at styret sin gjennomgang/leiinga sin gjennomgang blir gjennomført på ein systematisk måte innanfor ei heilskapleg verksemdstyring. Det er ei utfordring å sikre god dialog mellom ulike nivå i organisasjonen og eit planverktøy som fungerer effektivt. Det er ønskeleg å utvikle faste dialogmøte med avdelingane der styring og rapportering inngår Om internkontroll, revisjonar og tilsyn Det er etablert struktur for koordinering og oppfølging av interne revisjonar, eksterne tilsyn og avviksoppfølging. Det går fram av tabellen nedanfor sentrale lovpålagte område for internkontroll og kva utval i Helse Sunnmøre som har fått eit særskilt ansvar for å følgje dette opp. Område Lovgrunnlag Utval Tilsynsmynde Fagleg aktivitet, Helselovene og Forskrift Kvalitetsutval og Helsetilsynet inklusiv smittevern om internkontroll i sosial- kvalitetsråd (avdeling) Arbeidsmiljø Informasjonstryggleik Beredskap Strålevern og helsetenesta Arbeidsmiljøloven HMS- forskrifta Brannvernforeskrifta Strålevernforskrifta Personopplysningslov med forskrift samt Helseregisterloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift om arbeid med ioniserande stråling Arbeidsmiljøutvalet/ AMU IT/Infosikkerhetsutval Beredskapsutvalet Strålevernsutval. Arbeidstilsynet DSB Branntilsynet Statens strålevern Datatilsynet Helsetilsynet Helsetilsynet Statens strålevern Arbeidstilsynet 6

7 3.1.2 Oppsummering av Leiinga si gjennomgang for 2009 Kvalitetssystem kvalitetsarbeid EQS Kvalitetssystemet Arbeidet med vedlikehald/revisjon av dokument er tidkrevjande og blir ikkje følgt opp i tilstrekkeleg grad. Fordeling av dokumentansvar må vidareførast. På avdelingsnivå er engasjementet aukande. Introduksjon av prosedyreportal er medverkande årsak. Men det er ikkje tilstrekkeleg oppfølging, til dømes har mange dokument gått ut på dato. Det er behov for opplæring. Ressursane til arbeidet er avgrensa. Det er til dømes behov for å ta ut statistikk frå datagrunnlaget i EQS. Deler av det systematiske kvalitetsarbeidet (eks internrevisjon) er vanskelig å gjennomføre med dagens ressurs dedikert til kvalitetsarbeid. Elektronisk avviksbehandling - opplæring Arbeidet med å utvikle felles elektronisk avviksbehandling i helseregionen har vore krevjande, men følgjande starta opp 1. juni 2009: pasientskade IK-2448 (bygger på Helsetilsynets krav), avvik/systemsvikt og forbetringsforslag. Helse Sunnmøre HF har også koordineringsansvaret for utvikling av elektronisk skjema for melding av Personalskade. (E-melding Helsetilsynet: Pilot for oversending av IK-2448 til Fylkeslegen elektronisk via AltInn. Start november 2009.) Bruk av elektroniske avviksskjema vil sikre og dokumentere forsvarleg og systematisk behandling av meldte avvik. Felles regionale rapportar vil betre både samanliknings- og avgjerdsgrunnlaget for lokale og regionale tiltak. Bruken vil krevje meir opplæring og oppfølging av meldingsansvarlig på den enkelte avdeling. Det er i 2009 halde fleire kurs og samlingar m.a. for meldingsansvarlege. Internrevisjon Innan området Kvalitetsarbeid/Kvalitetssystem (overordna nivå) har det ikkje vore utført internrevisjon i Dette er eit avvik. Det er behov for å etablere ein standardisert metode for internrevisjon som ikkje er for ressurskrevjande, men som likevel tilfredsstiller krava til slike kvalitetskontrollar. Internrevisjon er viktig del av det systematiske kvalitetsarbeidet som både set fokus på utvalte område og kan avdekke systemsvikt og forbetringspotensiale. Innan andre ansvarsområde er det utført internrevisjon i Laboratorieavdelinga gjennomfører ei rekke internrevisjonar årleg innan eige fagfelt. Avdelinga er akkreditert. Melding av avvik Det er behov for å vidareutvikle meldekulturen og også melde frå om potensielle skader. Det er særleg mange saker knytt til prosedyre for medikamenthandtering. Meldingsfrekvensen er klart aukande. Meldingar pr. 4/11-09: Skjema gamle EQS SUM 2008 manuelt ½ år IK-2448 Pasientskade Avvik/Systemsvikt Det er stort etterslep og saker er ikkje ferdigbehandla i avdelinga sine Kvalitetsråd. Dette er uheldig signaleffekt til melder. Behandlingstid : Pasient-skade: 163 dagar. Avvik: 161 dagar. 7

8 Prioriterte område i 2010 Internrevisjon kvalitetsarbeid lukke avvik. Sikre at alle avdelingane får likt fokus på EQS. Plan for opplæring. Klargjere behov for ressursar til arbeidet. Utvikle meldekultur følgje opp avvik særleg prosedyre for medikamenthandtering. Erfaringsoverføring mellom avdelingar kollektiv læring oppfølging i leiarforum. Det er behov for å sjå på organisering av avdelingane for å sikre operative kvalitetsråd. Behandlingstida for avvik må vesentlig reduserast. Helse miljø og sikkerheit - HMS Det var utarbeidd ein til dels omfattande handlingsplan innan HMS som var handsam i AMU-sak 42/09 23.mars Arbeidet etter handlingsplanen har i stor grad blitt følgt opp som planlagt, ikkje minst takka vere tett oppfølging frå HMS-utvalet. Etablering av HMSutvalet i 2008 har vist seg å vere ein suksessfaktor i HMS-arbeidet. Saker som ikkje er avslutta: God Vakt-pålegg om misforhold mellom ressursar og oppgåver, helikoptereksossaka, etablering ev velferdsklubb og interne revisjonar innan HMS. I samsvar med Helse Midt-Norge sin HR strategi skal det lagast modul i leiaropplæring knytt til arbeidsmiljøforbetringar. Dette blir del av leiaropplæringa lokalt. Styringsdokumentet og føretaksprotokollen har fleire tiltak knytt til HMS-området. Vi viser til eiga rapportering i vedlegg. Vi arbeider tett med NAV i tråd med IA-bedriftsarbeidet. HMS-handboka for HSM er revidert i 2009, men det står føre ei vesentleg omlegging av denne til ei meir moderne oppslagsbok for HMS-arbeidet. Tal kvalitets- og systemavvik er sterkt aukande etter omlegging til elektronisk melding, men vi har ikkje utarbeidd statistikk som viser andel HMS-avvik av desse. HMS avvik behandla i AMU er få. Personalskadestatistikken viser særlig stikk/kuttskader og truslar om vald/påført valdskader. Vi har 20 saker AFP (avtalefesta pensjon) innan november 2009, om lag som heile fjordåret. Vidare er det om lag 50 uføre/attføring-saker. Dette er ei dobling frå Tal personar som er inne i oppfølgingssystemet for AFP, uføre og endring i stilling er ca 120. Alle desse har hatt minimum eitt oppfølgingsmøte. Alle desse samtalane gir oss god kunnskap /innsikt i korleis dei ulike arbeidsplassane fungerer, og utfordringa er å systematisere denne kunnskap til praktisk bruk på det systematiske plan. Arbeidsmiljøutvalet AMU - har så langt behandla 125 saker. Alle styresaker er gjennomgått, og av store HMS-saker kan vi nemne: Arbeidstilsynet sine rapportar, og oppfølging av arbeid rundt God Vakt-avvik Lystgass ved fødeavdelingane Helikoptereksosproblemet HMS-investeringar. Prioritering Parkeringsproblematikk HMS-handlingsplan og oppfølging av denne Det har ikkje vore gjennomført interne revisjonar innan HMS. I handlingsplanen er oppsett 4 revisjonar, men ingen er utført. Vernerunde er gjennomført i heile organisasjonen. Tertialrapport HMS er etter kvart godt innarbeidd, og dei fleste avdelingane leverer denne. 8

9 Eksterne revisjonar Arbeidstilsynet har ikkje gjennomført revisjon i 2009, men funn etter revisjon i 2008 er følgt opp i Vi har kvittert ut to avvik innan HMS utan at AT har gitt tilbakemelding på dette og lukka avvika. Eit eige avvik på misforhold mellomoppgåver og ressursar er under arbeid no, med første milepel 15.desember. Direktoratet for samfunnsikkerheit og beredskap har ikkje hatt revisjon i år. Statens Strålevern. Det er gjennomført tilsyn i alle aktuelle avdelingar. Branntilsyn er gjennomfør ved begge sjukehusa. Det vart meldt fire avvik og tre merknader i samband med tilsynet. Tiltaksplan er utarbeidd. Det er halde øvingar ved begge sjukehusa. Det er vidare gjennomført evakueringsøving i Ålesund og Volda. Det har vore gjennomført ROS-vurderingar ved mange avdelingar i samband med omstillingstiltak. Arbeidet rundt lukking av God Vakt avvik er lagt opp som ROS-vurdering. Særlege fokusområde Vi ser m.a. at arbeidet med organisering og ansvarsfordeling er viktig. Det må arbeidast vidare med dette som del av innføring av ny organisasjonsmodell. Det er vidare viktig å arbeide med utvikling av ein sikkerheitskultur og ein lærande organisasjon. Meldefrekvensen har auka. Det er ei ønska utvikling at vi ikkje berre skal melde frå om dei mest alvorlege hendingane. Vi vil heretter følgje den praksis som fleirtalet av helseføretaka følgjer. Vi vil framleis måtte ha skarpt fokus på omstillingsarbeid for å sikre god kvalitet på tenestene våre og kome i økonomisk balanse. Gjennom m.a. strategiarbeidet ønskjer vi å få eit meir langsiktig perspektiv i dette arbeidet. Dette er også nødvendig for å prioritere omstillingstiltak som kan bidra til kostnadseffektiv drift på lang sikt framfor kortsiktige eingongseffektar. Omstillingsarbeidet skal skje i samarbeid med dei tilsette og deira organisasjonar, og det skal leggjast til rette for medarbeidar-initierte omstillingstiltak jf føring i føretaksprotokoll. 3.2 Sentrale styresaker i 2009 Styret har gjort vedtak om ny organisasjonsmodell for Helse Sunnmøre med innføring av delvis klinikkstruktur, og vidare behandla fullmaktsstrukturen.. Styret har behandla samhandlingsavtale med kommunane. Styret har hatt strategi for Helse Sunnmøre som fast sak på styremøta, og behandla arbeidsdokument med vedlegg på møte i desember. Styret har hatt egen sak om kvalitetsindikatorar som fast sak, og har hatt til behandling ulike tilsynssaker. Sak om tiltak for å kome i balanse i 2009 og budsjett for 2010 har vore til behandling på fleire møte. Sentrale saker har vore omstrukturering av sengepostane og reduksjon av sengekapasiteten. 9

10 Forprosjekt for barneavdelinga (driftsanalyse, driftsøkonomi, usikkerheitsanalyse) har vore til behandling i tillegg til eiga sak om inndekking av framtidig auka driftskostnader til ny barneavdeling. Styret har behandla høyringsuttale til ny finansieringsmodell for helseføretaka. Det har vært lagt fram egen sak om forskings- og utviklingsarbeidet ved Helse Sunnmøre. Det har vore orienteringssak om endring ved Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) som følgje av opning av ny akutteining for barn og unge i Helse Nordmøre og Romsdal. Brukarutvalet sin rolle i styret har vore tatt opp. Brukarutvalet kan no møte med to representantar. Desse har møte- og talerett. 10

11 4. RAPPORTERING I FORHOLD TIL STYRINGSDOKUMENT OG FØRETAKSPROTOKOLLAR 2009 Vi viser til eige vedlegg med rapportering i forhold til styringsdokument og føretaksprotokollar. Vi vil nedanfor presentere ein del sentrale data for verksemda i Aktivitet pasientbehandling Nøkkeltal 2009 (DRG-poenga er ikkje dette endelege tal - her vil det skje etterregistreringar.) HELSE SUNNMØRE SOMATISK DEL ALLE KLINISKE AVDELINGAR OG POLIKLINIKKAR DRIFT PLAN DRIFT TAL NORMERTE SENGER DET EINSKILDE DRIFTSÅR PR TAL UTSKRIVNE PASIENTAR GJENNOMSNITTLEG BELEGG PR. DRIFTSDØGN LIGGEDAGAR TAL SENGEDØGN I DRIFT UTNYTTINGSGRAD 84% 85% 81% GJENNOMSNITTLEG LIGGETID 5,0 4,9 4,7 TAL EKSTERNE NYTILVISINGAR POLIKLINIKK TAL INTERNTILVISINGAR POLIKLINIKK TAL KONTROLLAR POLIKLINIKK SUM KONSULTASJONAR POLIKLINIKK KONSULTASJONAR PR. DRIFTSDAG (BASIS 240D) POLIKLINIKK ============================================= ============ ============ ============ OPERASJONSOVERSYN Tal opererte innlagte pasientar Tal opererte dagkirurgiske pasientar Tal opererte pasientar totalt ============================================= ============ ============ ============ DRG-POENG INNLAGTE DRG-POENG DAGBEHANDLING DRG-POENG TOTALT DRG-INDEKS INNLAGTE SJUKEHUSOPPHALD (frå 2009 ukorrigert) 1,137 1,097 1,083 DRG-INDEKS DAGBEHANDLING 0,291 0,284 0,263 ============================================= ============ ============ ============ TAL UNDERSØKINGAR MEDISINSKE SERVICEAVDELINGAR: MEDISINSK BIOKJEMI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI RADIOLOGI ANDRE AKTIVITETSPARAMETRE: TAL BEHANDLINGAR HEMODIALYSE TAL FELTEKSPONERINGAR STRÅLETERAPI TAL PASIENTAR OPPVÅKING (Ålesund) TAL TURAR BILAMBULANSE TAL BEHANDLINGSEININGAR FYSIOTERAPI ============================================= ============ ============ ============ Vi har ikkje nådd dei måla vi sette for m.a. operativ verksemd. Ny organisasjonsmodell 11

12 legg til rette for å sikre betre planlegging og koordinering og dermed betre måloppnåing. HELSE SUNNMØRE PSYKIATRISK DEL ALLE KLINISKE AVDELINGAR OG POLIKLINIKKAR DRIFT PLAN DRIFT TAL NORMERTE SENGER DET EINSKILDE DRIFTSÅR TAL UTSKRIVNE PASIENTAR GJENNOMSNITTLEG BELEGG PR. DRIFTSDØGN LIGGEDAGAR TAL NORMERTE SENGEDØGN I DRIFTSÅRET KORRIGERING FOR STENGINGAR TAL SENGEDØGN I DRIFT UTNYTTINGSGRAD 83% 82% 81% GJENNOMSNITTLEG LIGGETID 21,5 22,2 16,8 TAL EKSTERNE NYTILVISINGAR POLIKLINIKK TAL KONTROLLAR POLIKLINIKK TAL INTERNTILVISINGAR POLIKLINIKK SUM KONSULTASJONAR POLIKLINIKK KONSULTASJONAR PR. DRIFTSDAG (BASIS 240D) POLIKLINIKK TAL PASIENTAR PASIENTAR OVERFØRTE TIL ANDRE AVDELINGAR KALENDER STENGING 23,61 19,63 19,77 ============================================= ============ ============ ============ 4.2 Økonomi aktivitet Kostnader fordelt på tjenesteområder Regnskap for 2008 Års-budsjett 2009 Regnskap per 2. tertial 2009 Årsestimat etter 2. tertial Prosentvis vekst Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Psykisk helsevern ,1 % Somatiske tjenester ,0 % Rehabilitering ,9 % Annet ,2 % Sum ,4 % Rehabilitering og habilitering hadde ein kostnadsvekst på 6,26 % frå 2008 til 2009 om ein held prosjekt og intern-husleige utanom. (ikkje endelige tall) Psykisk helsevern hadde ein kostnadsvekst på 1,38 % om vi ikkje tek med intern-husleige. I forhold til budsjett var det ein vekst på 4,05 % innan psykisk helsevern. (Det har vore problem med å rekruttere fagfolk. Vi har derfor hatt vakante stillingar. Dette har endra seg på slutten av året. ) 0,0 % DRG-aktivitet 2009 Resultat Antall DRG poeng egne pasienter Antall DRG-poeng kjøpt fra andre regioner Sum DRG-poeng "sørge for" Refusjonspoeng somatisk poliklinisk virksomhet

13 4.2 Kvalitetsindikatorar Kvalitetsindikatorar utvikling gjennom året 2007, 2008, 2009 Epikriser Epikrisetider desember - Mål 80% utsendt innen 7 dg Andel epikriser innen frist Måned Målet er at 80 % av epikrisene skal sendast ut innan 7 dagar. Vi har hatt ein positiv utvikling her, men siste del av 2009 ligg vi om lag på nivå med året før. Strykprosent Strykprosent av planlagte operasjoner Andel strykninger Måned Vi har hatt ei positiv utvikling første del av 2009, men siste del av 2009 har også her vist ei negativ utvikling. Det er ulike strykprosent innan ulike fagområde, og det er større strykprosent for dagkirurgi enn for inneliggande pasientar. Største grunn til strykingar er "pasient ikkje møtt/manglande indikasjon/pasient ikkje ferdig utreda" med 30-58%, "annan sjukdom hos pasienten" med 15-22% og ca 9% skuldast personellmangel. Vi må ha fokus på hovudårsakene for å kome ned på under 5 % som er målet. Det er satt i gang eige prosjekt for å betre operasjonsplanlegginga. Det er m.a. til vurdering å starte med SMS-varsling/innkalling av pasientane. 13

14 Korridorpasientar Utvikling korridorpasienter somatikk Antall korridordøgn Måned Vi har hatt ein nedgang i tal korridorpasientar. Nyhenvisningar somatikk Utvikling nyhenvisninger somatikk Andel nyhenvisninger Måned Det er eit mål at tal nyhenvisingar skal auke. Det held seg stabilt, men med ei svak positiv utvikling i 2009 i forhold til (gjennomsnitt) 14

15 Nyhenvisningar psykiatri Utvikling nyhenvisninger psykiatri Andel nyhenvisninger Måned Tal nyhevisingar held seg stabilt, men også her er det ei svak positiv utvikling i 2009 i forhold til (frå 7,8 % til 8,4 %) Ventelistedata Tal ventande pr. 31. desember: Helse Sunnmøre Volda sjukehus Ålesund sjukehus Tal ventande vart redusert i 2002 og I 2006 og 2007 auka igjen talet på ventande medan talet på nytt har gått ned i 2008 og Ved Volda sjukehus er talet ventande ved utgangen av 2009 om lag som ved utgangen av 2003, medan tilsvarande tal ved Ålesund sjukehus viser ein auke. Tal ventande over eit år pr. 31. desember: Helse Sunnmøre Volda sjukehus Ålesund sjukehus Etter rydding i ventelistene i 2002 vart i realiteten dette eit lite problem t.o.m I slutten av 2009 har vi på nytt hatt ei rydding og kvalitetssikring av ventelistene, men vi ser likevel at talet som har venta over eit år er urovekkjande høgt. Problemstillinga er i hovudsak knytt til Ålesund sjukehus. Gjennomsnittleg ventetid pr. 31. desember: Helse Sunnmøre Volda sjukehus

16 Ålesund sjukehus Gjennomsnittlege ventetider for 2003, 2005 og 2007 er gjennomsnitt ventetid både for ventande og avvikla. For 2009 gjeld første talet gjennomsnittleg ventetid ventande (ikkje fått behandling) og andre talet gjennomsnittleg ventande avvikla. Totalt sett har ventetidene vore relativt stabile ved Volda sjukehus, men hatt ein auke dei tre siste åra ved Ålesund sjukehus. Ventetidene varierer innanfor ulike fagområde. Innan fagområda der ein har same tilbodet ved begge sjukehusa, er ventetidene til dels er betydeleg kortare ved Volda sjukehus. Hovudutfordringane er å auke kapasiteten der tilbodet er mangelfullt og berre vert gitt ved Ålesund sjukehus, samt å utjamne ventetidene for same tilbodet ved dei to sjukehusa. Tal ventande med og utan rett til prioritert helsehjelp: Utan rett Med rett Alle Prosent med rett Helse Sunnmøre Volda sjukehus Ålesund sjukehus Helse Sunnmøre ligg på same nivå som Helse Midt-Norge, men talet er ulikt ved våre to sjukehus. Denne skilnaden er i ferd med å bli mindre. Vi ligg framleis langt over det nasjonale gjennomsnittet. Dei nye prioriteringsrettleiarane som no føreligg innan fleire fagområde, er nyttige verktøy i prioriteringane mellom pasientane. Fristbrota er framleis ei stor utfordring. Det gjeld særleg somatikken. Pasientar skal få tilbod om behandling andre stader ved fristbrot. Det er ei klar målsetting at det ikkje skal vere fristbrot. 4.2 Personell Bemanningsutvikling 2009 Helse Sunnmøre Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Månadsverk Årsverk Utvikling i brutto utbetalte månadsverk tal pr desember 2009 Bemanningsendring (antall) samanlikna med sist mnd og tilsvarande mnd for eitt år sidan Sist mnd Eitt år sidan Totalt Ikkje budsjettavvik Psykiatri Ikkje budsjettavvik Somatikk - stab: Ikkje budsjettavvik Faktiske endringar i 2009; Psykiatrisk del har frå 2008 til 2009 auka med 69 årsverk. Somatisk del og støttefunksjonar har i same periode auka med 49 årsverk. Månadsverka blir påverka av omfanget av innleie vikarbruk/ekstrahjelp og meirtid/overtid. Det er særleg innanfor somatikken vi har fått eit større forbruk enn planlagt her. Vi har hatt fokus på å redusere innleie av vikarar. 16

17 Veksten i tal tilsette skuldast oppbygging av psykiatrien som alderspsykiatrisk seksjon, forsterka rehabiliteringsseksjon og opptrapping av fagstillingar i barne- og ungdomspsykiatrien. Vi har også hatt auke i tal tilsette innan somatikken m.a. grunna ny oppgåver knytt til pasientreiseoppgjør, pålegg knytt til oppfølging av God vakt (arbeidstilsynet), prosjektstillingar knytt til Raskare tilbake og pålegg om nye turnuslegar. Sjukefråver Sjukefråver Gjennomsnitt sjukefråver var 8,7 % i 2008 og har auka til 8,8 % i Vi viser til tiltak i vedlegg rapportering på føretaksprotokoll. 17

18 Del III Styrets plandokument 5. UTVIKLINGSTRENDAR OG RAMMEVILKÅR 5.1 Sentrale utviklingstrekk og utfordringar Befolkning - samansettinga i befolkninga endrar seg Prosentvis endring i folkemengda i kommunane på Sunnmøre i ulike aldersgrupper ,0 30,0 20,0 Middels vekst (MMMM) Lav vekst (LLML) Høy vekst (HHMH) 10,0 0,0-10,0-20,0 0-5 år 6-15 år år år 67 år og eldre Det blir ulik utvikling avhengig av kva alternative prognose vi vel. Alle alternativ gir vekst i aldersgruppa 67 år og over. Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Møre og Romsdal fylke anbefaler bruk av Middels vekst alternativet MMMM. Vi legg derfor dette til grunn vidare. År Endring Folketal Sunnmøre % Sunnmøre kan forvente vekst i folketalet fram mot 2020 og då særleg fleire eldre. Prognosen viser større vekst på Nordre/Indre Sunnmøre enn på Søre Sunnmøre, men det er forvente vekst i begge områda. I aldersgruppa 67 år og eldre blir det høg vekst i begge områda, og Søre-Sunnmøre får all sin vekst i denne aldersgruppa. Det er i aldersgruppe år veksten kjem fram mot (auke på 46%/Midt-Norge 50%). Tal eldre over 80 år vil vere stabil i denne perioden. (minus 0,5%/Midt-Norge auke på 1,8%) Fram mot 2030 vil vi også få auke i tal eldre over 80 år. I dei andre aldersgruppene har Nordre/Indre Sunnmøre vekst eller stabil utvikling, medan Søre Sunnmøre har noko nedgang eller stabil utvikling. Det er kanskje særleg auka innvandring som vil kunne endre på denne prognosen og gje auka vekst i yngre aldersgrupper. (Nettoinnvandringa i 2008 var 1308) Søre-Sunnmøre har i dag ei eldre befolkning enn Nordre/Indre Sunnmøre. Vi har stor variasjon i tal innbyggjarar i kommunane 18

19 med mange små kommunar. Innbyggjartalet varierer frå 1000 (1001 i 2008) til over (42317 i 2008) innbyggjarar. Den demografiske utviklinga vil gi auka etterspørsel etter spesialisthelsetenester. (For Helse Midt- Noreg viser prognose vekst i folkemengd på 8,9% fram til 2020 pga størst auke blant eldre tilsvarer dette ein auke på 15% DRG-poeng. På Sunnmøre får vi ein vekst i folkemengda på 8%.) Sjukdomsutvikling Sjukdomsbildet i befolkninga endrar seg som følgje av blant anna endra livsstil og høgare levealder. Aldersrelatert sjukdom med stort samhandlingsbehov vil auke. Når det gjelder hjartelidingar, går dødelegheit ned, men fleire må leve med hjartesjukdom og hjartesvikt. Tal overvektige aukar. Verdens helseorganisasjon har rekna ut at depresjon vil vere den diagnosen som vil påføre samfunnet dei største helsemessige kostnadene i Kvar tredje som er uføretrygda og kvar fjerde nye som blir uføretrygda i Noreg, har ein psykisk primærdiagnose. Auken i bruk av rusmiddel, først og fremst alkohol, har ført til auka oppgåver også på sjukehusnivå. Trenden er framleis aukande. Det er særleg dei indremedisinske faga som står ovanfor mange av dei store folkesjukdommane hjartesjukdomar, kreft, lungesjukdomar, infeksjonar, hjerneslag, osteoporose, akutt funksjonssvikt hos eldre. Nokre kritiske område dei nærmaste åra er: geriatritilbodet, lungesjukdomar (Kols-epidemien), smittevern. Den teknologiske utviklinga behandlingsmetodar Digitale nett mellom primærhelsetenesta, sjukehus, andre helseinstitusjonar og forskingsinstitusjonar. Dette kan gi fleire desentraliserte tenester gjennom ambulante tenester via nettet. Ein auka del av befolkninga er klar til å kommunisere med helsetenesta via digitale kanalar. Desse ventar på å bli utnytta i større grad enn i dag. Ein stadig større del av pasientopplysningane er digitale og kan transporterast på nett. Utstyr blir meir avansert og kostbart, behandling blir standardisert og kvalitetssikra (industrialisering) Ny kunnskap og teknologi flyttar grensene for det moglege innan diagnostikk og behandling. Auka spesialisering særleg av det kirurgiske tilbodet. Utvikling av meir skånsame operasjons- og anestesimetodar fører til at fleire pasientar enn før kan opererast. Fleire av pasientane kan bli behandla med dagkirurgi, dagbehandling og poliklinikk. Andre utviklingstrekk Tilfanget av pasientar er aukande og gjennomsnittspasienten får meir behandling på kortare tid. Dei innlagte pasientane vil vere sjukare og meir krevjande. Kirurgisk kreftbehandling er blitt sentralisert. Dei indremedisinske faga gjennomgår ei rask utvikling som gir stadig fleire behandlingsmuligheiter. Desse pasientane skal stort sett behandlast i lokalsjukehus, men ein større del enn no må behandlast i kommunehelsetenesta ( jf samhandlingsreforma) Mange pasientar har høge forventingar og er kunnskapsrike, forskjellane har kanskje blitt større mellom pasientane. Innvandringa gir utfordringar knytt til språk og kultur. Pasientane vil ha det beste. Misforholdet mellom dette og dei økonomiske realitetane vil auke. 19

20 Auka etterspørsel etter helsetenester Med mindre det skjer endringar som tilseier ei anna utvikling, vil demografisk utvikling, sjukdomsutvikling og utviklinga i behandlingsmulegheiter gi auka etterspørsel etter spesialisthelsetenester. Erfaringstal for vekst og befolkningutviklinga gir ein volumvekst på om lag 35 % i perioden. Samla sett gir dette oss utfordringar både i forhold til effektivitet, prioritering og samhandling/oppgåvefordeling med kommunane. Vi forventar at ein kombinasjon av ytterlegare redusert liggetid, betre diagnostikk, enklare behandlingsmetodar, endra oppgåvefordeling mellom nivå m.m. vil vere tilstrekkeleg for å møte behovet for senger framover. Kommunikasjon samferdsel Det skjer endringar i kommunikasjonsmønsteret. Vi har fått Eiksundsambandet som gir fastlandssamband frå Hareidlandet til Volda Sjukehus. Vi får Kvivsvegen frå 2012 som vil ein større bu- og arbeidsmarknadsregion på Søre-Sunnmøre/Nordfjord. (vel innbyggjarar.) Området har to sjukehus som blir definert som små. Det er vidare planlagt nytt samband på Nordre-Sunnmøre (Nordøyvegen) som sikrar fastlandssamband for fleire øyar, og tunnel og bru mot Åndalsnes i Rauma kommune som vil korte ned reisetida til Ålesund. 5.2 Helse Sunnmøre Status 2008/2009 Senger Utskrivne Pasientar Gj snitt Liggetid Ligge Dagar Polikliniske konsultasjonar Somatikk 409/ / /4, / / Psykisk helsevern 115/ / ,5/ 16, / / I 2010 blir sengetalet ytterlegare redusert innan somatisk verksemd. Psykisk helsevern Vi hadde i 2008 færre døgnplassar pr innbyggjar i psykisk helsevern for vaksne enn landsgjennomsnittet, men ligg høgare enn andre helseføretak i Helse Midt-Norge med unntak for St Olav. Døgnplassar per innbyggjar innan psykiske helsevern for barn og unge låg også under landsgjennomsnittet og lågast i regionen. Utviklinga går i retning av færre døgnplassar og meir ambulante tenester. Somatikk 86,6 % av sunnmøringane får sine dag- og døgnopphald ved Helse Sunnmøre, deretter 5,4 % ved St Olav, 4 % ved andre regionale helseføretak og 3,6 % ved private sjukehus. 6,7 % frå Nordmøre og Romsdal får sitt tilbod ved Helse Sunnmøre. Helse Sunnmøre har liten pasientlekkasje i forhold til andre helseføretak i regionen. Helse Sunnmøre har på lik linje med Helse Midt-Norge eit høgt forbruk av somatiske spesialisthelsetenester. (sjå figuren nedanfor). Helse Midt-Noreg har ikkje prioritert psykisk helsevern i høgare grad enn somatisk sektor, slik kravet var, snarare tvert i mot Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St Olavs Hospital Nord-Trøndelag DRG-poeng Behov

21 (Helse Midt-Norge behov i samsvar med Magnussen-utvalet utval nedsett av regjeringa for vurdering av inntekts-fordelingssystem for helseregionane.) Vi har hatt auke i dagopphald mellom anna når det gjeld dagkirurgi, jf tabellen nedanfor. Samanlikning med andre helseføretak viser at vi framleis har eit potensiale for overgang til meir dagbehandling. Tal effektive senger er redusert dei siste åra og vil bli ytterlegare redusert i Vi hadde i 2008 gjennomsnitt liggetid pr døgnopphald som låg høgare enn andre vi kan samanlikna oss med Tal opererte innlagte Tal opererte dagkirurgi Ventetid: Median ventetid for alle fagområde er lengre i Helse Midt-Norge enn landet samla. Helse Sunnmøre låg (3. tertial 2008) på 61 dagar. (landet 50). Det er store variasjonar mellom fagområda og innanfor same fagområde mellom helseføretaka. Pr desember 2009 var gjennomsnitt ventetid 116 dagar i Helse Midt-Norge og 109 dagar i Helse Sunnmøre. Tilsvarande tal for gjennomsnitt ventetid avvikla var 93 og 82 dagar. Kvalitetsindikatorar: Vi har framleis ein veg å gå før vi når dei nasjonale måla som er satt for ein del kvalitetsindikatorar. Avtalespesialistar private sjukehus og rehabiliteringsinstitusjonar Relativt sett er det 2-3 gongar så mange lege-/avtalespesialistar i Trøndelagsfylka som i Møre og Romsdal. For dei kliniske psykologane er den relative fordelinga meir lik, men med flest heimlar i Møre og Romsdal. Det er ein privat rehabiliteringsinstitusjon i Møre og Romsdal Muritunet - og eitt tilbod som tilbyr spesialisthelsetenester (Medi3) mot fleire av begge slag i Trøndelagsfylka. Befolkninga på Sunnmøre bruker i første rekkje dei private tilboda som ligg på Sunnmøre. 5.3 Personell kompetanse Helse Sunnmøre hadde i desember stillingar/årsverk, fordelt på omlag 2900 personar med ulike tilsettingsforhold. Vi har hatt vekst i tal tilsette i psykiatrien grunna oppbygginga der. Vi har også hatt auke i tal tilsette innan somatikken m.a. grunna planlagt aktivitetsauke og nye oppgåver. Vi hadde færre årsverk pr innbyggjar enn andre helseføretak og då særleg innan psykisk helsevern. Fleire tilsette innan psykiatrien vil forbetre dette. Personalsituasjonen er generelt tilfredsstillande i Helse Sunnmøre med nokre unntak m.a. rekruttering av legespesialistar innan einskilde fagområde. Her vert det i noko grad nytta innleie av vikarar for å oppretthalde tilbodet. På nokre område har vi underdekking av legeheimlar i forhold til andre helseføretak. Tilgangen til personell i forhold til behovet vil i framtida bli avgrensa. Regjeringa har signalisert at veksten av personell innan helsesektoren i første rekkje skal kome i kommunane, m.a. når det gjeld legar. Vi har utfordringar knytt til auke i tal eldre arbeidstakarar, høgt sjukefråver, krav om og tilrettelegging for auka produktivitet/effektiv bruk av personellressursane, fleksibilitet og mobilitet (ambulante tenester, kompetanseutveksling), vaktbelastning, dei nye tilsette Arbeidstilsynet har m.a. peika på tre område; ubalanse mellom oppgåver og ressursar, omstillingsutfordringar og belastninga for 1. linjeleiarar og avdelingssjukepleiarar. Det er 21

22 forventa at unge i framtida og den høge kvinneandelen blant legar. vil presse fram 6-delt vaktordning. (6 legar, helst fleire, til å dele på vaktene vakt pr 6.dag) Dette saman med auka spesialisering, utfordrar den desentraliserte sjukehusstrukturen i Noreg. 5.4 Økonomiske rammeføresetnader Helse Sunnmøre disponerer ressursar på om lag 2,4 milliard kroner. I langtidsbudsjettet blir vi stilt overfor store krav til omstillingar framover for å handtere store investeringskostnader/- behov. Det er ei utfordring å sikre riktig prioritering og ressursfordeling i samsvar med behov og mål jf m.a. Helse Midt-Noreg og Helse Sunnmøre som så langt ikkje har klart å sikre den veksten som var tiltenkt psykiatrien. Psykisk helse, rus og forsking skal prioriterast i budsjett for Utfordringsbiletet i 2010 er ca 50 mill kroner for Helse Sunnmøre om lag det same som året før. Dette skuldast m.a. at psykisk helse skal prioriterast innanfor tildelte rammer og meirforbruk i 2009 som vi må dekke inn i Helse Sunnmøre har lågare kostnader enn gjennomsnittet for landet (målt i kostnad pr DRG - 0,88 i ,94 i 2008.) Samanlikna med dei mest effektive helseføretak har vi eit potensiale for effektivisering på vel 50 mill kroner. Helse Sunnmøre slit med til dels svært gamal bygningsmasse som siste åra lid av manglande vedlikehald. I tillegg har vi også hatt svært lita ramme til finansiering av nytt utstyr, enten dette gjeld basisutstyr eller medisinsk teknisk utstyr. Ny barneavdeling vil også gje årlege kostnader rekna til ca 11 mill kroner. Behovet til midlar til investeringar gjer at omstillingsutfordringane for drifta blir ytterlegare forsterka. Helse Midt-Norge vil få betydelege utfordringar som følgje av vedtekne og gjennomførte investeringar. Dette får konsekvensar for alle helseføretaka. 22

23 6. HELSEFØRETAKET SINE STRATEGIAR OG PLANER 6.1 Innleiing Helse Sunnmøre er i gang med å utarbeide strategi for Helse Sunnmøre som blir vedteken første halvår Vi ønskjer å samordne dette arbeidet med Strategi 2020 for Helse Midt- Norge. Strategien vil på bakgrunn av nasjonale og regionale føringar og dei utfordringar vi har, skissere strategiar for perioden fram mot Strategiarbeidet har også omfatta ei vurdering av organiseringa av Helse Sunnmøre der målsettinga i første rekkje er å få ei organisering som sikrar effektive pasientforløp og meir fokus på strategi og utvikling.. Dette arbeidet har hatt prioritet i 2009, og ny organisasjonsmodell er på plass. Vi omtalar nedanfor sentrale element frå strategiarbeidet så langt. Strategien vil heretter bli rullert i årleg melding sin plandel. 6.2 Pasientbehandling kvalitet samhandling Pasientbehandling - tilbodet I Strategi Helse Sunnmøre 2015 er m.a. følgjande tema blir teke opp: - Fagleg utvikling - oppgåvedeling utvikling av Helse Sunnmøre og dei to sjukehusa - akuttfunksjonane - Kronisk sjuke - sjuke eldre pasientar med samansette lidingar - Akuttmedisin prehospitale tenester - Akuttmottak traumemottak Intensiv- og smertebehandling - Medisinske fag - Kirurgiske fag - Føde - gynekologi - Vaksenpsykiatri - rus - Barn og unge - Rehabilitering habilitering - Kreftbehandling - Infeksjonsmedisin smittevern - mikrobiologi Det vil vere sentralt å sikre tilpassing til framtidig behov i befolkninga og følgje opp sentrale satsingsområde/føringar m.a. geriatri/eldre sjuke. Vi må m.a. sikre ressursar til utadretta verksemd i samsvar med IS 1498 Respekt og kvalitet. Samhandling heilskap Samhandlingsavtale med kommunane vart vedteken i Oppfølging av denne blir sentral framover. I Strategi Helse Sunnmøre 2015 har vi teke utgangspunkt i denne i tillegg til samhandlingsreforma. M.a. følgjande blir teke opp i Strategi Helse Sunnmøre 2015: Lokalmedisinske sentra, forsterka sjukeheimar. Rettleiing kompetanseutvikling Pasientansvarleg lege og individuell plan Fagaksen mellom sjukehus og fastlegar etablering av meir forpliktande og strukturert samarbeid både knytt til enkeltpasientar og til fagutvikling Førebyggande arbeid Opplæring av pasientar og pårørande 23

24 Pasientforløp Ambulante tenester utadretta verksemd 6.3 Utdanning og forsking Utdanning av helsepersonell Vi skal vere ein god utdanningsarena for alle studentgrupper og bruke praksisstudiar som grunnlag for rekruttering. Utdanning av helsepersonell skal bidra til å sikre eit kompetent og tilstrekkeleg antall helsepersonell i heile helsetenesta. Dette er ein sentral føresetnad for faglegheit og kvalitet i tenesta. Det er ei utfordring, saman med m.a. høgskolane, å utvikle utdanning/vidareutdanning i samsvar med framtidig behov for kompetanse. Praksisstudiane for grunnutdanning sjukepleie er ikkje i samsvar med dagens sjukehusdrift. Det gjer at vi no har for få senger i forhold til behovet for kirurgisk praksis. Forsking og utvikling I samsvar med samhandlingsavtalen med kommunane skal vi til ei kvar tid ha minst eitt felles forskingsprosjekt retta mot effektiv samhandling. Med utgangspunkt i regional forskingsstrategi skal vi utarbeide lokalt handlingsprogram. 6.5 Areal Det er for fleire fagområde utfordringar knytt til eigna lokalitetar for å kunne drive effektiv og moderne sjukehusdrift. Ålesund sjukehus vart teke i bruk i 1971 og Volda sjukehus i Den medisinske utviklinga har vore rivande i dei åra som har gått sidan sjukehusa vart bygde. Arbeidssituasjonen ved fleire avdelingar ber preg av dette. Helse Sunnmøre har utarbeidd ein samla bygningsmessig utviklingsplan for Ålesund sjukehus og Volda sjukehus. Hovudideen i utviklingsplanane er å skape eit sjukehus for framtida som baserer seg på fleksibilitet og der ein gjennom bygningsmessige endringar legg til rette for ei optimalisert drift. Arealbehov Ålesund sjukehus: Eksempel på konklusjonar er mellom anna; sengepostar med 1 og 2 sengerom med eigne dusj/toalett ny organisering av den dagkirurgiske verksemda i ei felles dagkirurgisk eining flytte all (nesten) poliklinisk behandling og dagbehandlingsaktivitet til 1.etasje og utvide intensivfunksjonen Arealbehov Volda sjukehus: Eksempel på konklusjonar er mellom anna: samordne det polikliniske tilbodet vurdere å etablere pasienthotellsenger utvikle nytt areal til dagkirugi og postoperativ behandling auka areal til sengepostane i samband med omlegging til 1 og 2 sengerom med eigne dusj/toalett Ny barneavdeling som er forventa å stå ferdig i Netto årleg kostnad er berekna til 10,9 mill. kr. I samsvar med budsjettinstruks er det ikkje tatt høgde for andre bygningsmessige investeringar enn barneavdelinga. Dette er ikkje realistisk. Isolat: Isolatkapasiteten må aukast. Dette vil vere ei prioritert oppgåve for føretaket og vil bli tatt med i langtidsbudsjettet. (Styret for Helse Sunnmøre vedtok i 2004 utbygging av isolat ved begge sjukehusa.) 24

25 Investeringar i medisinsk teknisk utstyr (MTU)/anna For perioden frå 2010 til 2014 er det lagt inn investeringar i MTU på 35,0 mill. kr. årleg. Det er behov for store utgifter til utstyr, til dømes må stråleterapiutstyret skiftast og kraftig oppgraderast innan 5-10 år. Dette vil krevje investeringar på mill. kroner. Oppgradering bygningsmessig vedlikehald Det er eit stort vedlikehaldsunderskot i føretaket. Ein ønskjer i komande 6-års periode å prioritere å styrke vedlikehaldet. Ein legg opp til ein auke i vedlikehaldskostnadene med 20 mill. kr i året. Dette vil skje gjennom ein opptrappingsplan fram mot Dette vil vere naudsynt uavhengig om investeringsbudsjettet til bygg blir auka. Generelt: Medisinsk utstyr og bygningar må tilpassast moderne sjukehusdrift slik at vi kan drive effektivt og med god kvalitet. Vedlikehalds- og tiltaksplanar og utviklingsplanar skal danne grunnlag for ei samla prioritering i årleg melding/langtidsplan/budsjett. 6.6 IKT Det går fram av den politiske plattforma at regjeringa vil etablere sterkere nasjonal koordinering på e- helse området, tidsfrister for utviklingsmål og etablere en nasjonal kjernejournal for alle innbyggere. Informasjonssikkerhet skal prioriteres høyt slik at personvernet ikke utfordres. Helse Midt-Norge RHF leggje til rette for at elektroniske meldingar med fastlegekontor og kommunal pleie- og omsorgssektor kan sendast over helsenettet. Helse Sunnmøre skal bidra. Helse Midt-Norge var tidleg ute med å få etablert helsenett til primærlegekontora i regionen. I dag blir meldingar sendt i stor skala, som laboratorie-svar, epikrise og røntgensvar, men parallell papirforsending er hovudregelen, da usikkerheit knytt til muleg feilsending framleis er stor. Gjennom fleire prosjekt er Helse Midt- Norge godt på vei med å kunne realisere intensjonen i Meldingsløftet. Sentrale prosjekt: - Kurve, Medisinering, Forordning - realisering av papirlaus pasientjournal pilotprosjekt. - Talegjenkjenning - for å redusere manuelt arbeid med journaldokumentasjon og for auka kvaliteten. oppstart hausten For Helse Sunnmøre er det ei utfordring å leggje godt til rette for implementering av ulike prosjekt og ta ut dei gevinstane bruk av IKT kan gi. 6.7 Organisasjon og medarbeidar Organisering - leiing I samband med ny organisasjonsmodell for Helse Sunnmøre skisserte vi m.a. følgjande mål for organisering, styring og leiing: God samhandling internt og eksternt styrke overgripande funksjonar. Handlingsrom for leiing og utvikling, dialog. Leggje til rette for at vedtak knytt til drift kan skje på eit lågast mogleg nivå. Leggje til rette for at øvste leiing (administrerande direktør og leiarforum) i større grad kan prioritere strategi, policy og utviklingsoppgåver. Følgjande skal m.a. leggjast vekt på når det gjeld leiarfunksjonar og andre sentrale funksjonar: Leiarar må vere villig til å trene kontinuerlig på å utvikle seg som leiar. Leiarar på nivå 2 skal som hovudregel ha leiing som einaste oppgåve. Leiarar må ha evne til omstilling og utvikling der ein trekkjer med tilsette og brukarar. 25