HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya Møteinnkalling

Transkript

1 FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya herredshus Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes til informasjonen, Tlf Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 6/12 12/197 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE /12 12/190 SYKEFRAVÆR /12 11/1601 ANBUD BEDRIFTSHELSETJENESTE 9/12 12/229 TIDLIG INNSATS 10/12 12/194 KUNNSKAPSLØFT FRØYA 11/12 12/152 SKOLERUTEN /12 11/692 NYE VEDTEKTER SKOLEFRITIDSORDNINGEN I FRØYA KOMMUNE 13/12 07/174 SØKNAD OM GODKJENNING AV NESSET BARNEHAGE - MILJØRETTET HELSEVERN HUS 2, "MARIHØNA" 14/12 10/1112 BYGGING AV NABEITA OPPVEKSTSENTER - BEHANDLING AV FORPROSJEKT 15/12 11/104 SLUTTREGNSKAP MED PROSJEKT VARMESTYRING FRØYA SYKEHJEM 16/12 11/752 NYE OMSORGSBOLIGER I BEINSKARDET- 18 BOENHETER ENDRING AV PROSJEKTET

2 17/12 12/198 ORIENTERINGER Sistranda, Helge Borgen Leder Harriet Strand Sekretær Saksdokumentene er lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Frøya herredshus, Melding til medlemmene: Det bes om at spørsmål som ønskes besvart under møtet må være overlevert ordfører/leder med kopi til politisk sekretariat senest 1 uke før møtet, fortrinnsvis på e-post. Dette med bakgrunn i en mer effektiv møteavvikling. Ap og Høyre har anledning til gruppemøte på møtedagen, kl i møterom teknisk. Borgelig gruppe har anledning til gruppemøte på møtedagen, kl i møterom B

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harriet Strand Arkiv: 039 Arkivsaksnr.: 12/197 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for drift GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak: Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes som framlagt. Vedlegg: Protokoll fra møte Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): 12/197-1 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Saksopplysninger: Vurdering: Rådmann/etatssjef:

4 FRØYA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for drift: Møtested: Møterom Teknisk, Frøya herredshus Møtedato: Fra og med sak: 1/12 Til og med sak: 5/12 Møtetid: Av utvalgets medlemmer møtte 7 av 7 Faste representanter i Hovedutvalg for drift i perioden AP,H: Helge Borgen, leder Eli Ann Karlsen, nestleder Vida Zubaite-Bekken Anders Gåsø Frp, V og Sp: Sten S Arntzen Vibeke Franck Sehm Ola Grønskag Faste representanter med forfall: Vararepresentanter som møtte: Merknader: Frp, V og Sp: Ola Grønskag Frp, V og Sp: Terje Grytvik 1. Innkalling med saksliste ble enstemmig godkjent. Underskrift: Helge Borgen Leder Sten S Arntzen Protokollunderskriver Harriet Strand Sekretær

5 HOVEDUTSKRIFT Utvalg : Hovedutvalg for drift Møtedato: SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 1/12 11/1692 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE /12 11/1598 MØTEPLAN 1. HALVÅR /12 11/1646 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV SISTRANDA KYSTBARNEHAGE 4/12 12/5 MANDAT FOR PLANGRUPPENE FOR NABEITA OG NORDSKAG OPPVEKSTSENTER 5/12 11/1693 ORIENTERINGER 2

6 1/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak: Protokoll fra møte godkjennes som framlagt. Enstemmig Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes som framlagt. 2/12 MØTEPLAN 1. HALVÅR 2012 Vedtak: Hovedutvalg for drift vedtar flg. møteplan for 1. halvår Utvalg Januar Februar Mars April Mai Juni HFD *4) HFD sine møter holdes på Tirsdager med møtestart kl *) Ved behandling av spesielle tema kan tidspunkt for møtestart bli justert. *) Avvik fra Frøya Herredshus som møtested vil fremgå av innkalling og kunngjøres særskilt. Enstemmig Forslag til vedtak: Hovedutvalg for drift vedtar flg. møteplan for 1. halvår Utvalg Januar Februar Mars April Mai Juni HFD *4) HFD sine møter holdes på Tirsdager med møtestart kl *) Ved behandling av spesielle tema kan tidspunkt for møtestart bli justert. *) Avvik fra Frøya Herredshus som møtested vil fremgå av innkalling og kunngjøres særskilt. 3/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV SISTRANDA KYSTBARNEHAGE Vedtak: Sistranda kystbarnehage innvilges dispensasjon fra 18 i Lov om barnehager. Dispensasjonen gjelder for Iben Ellen Helene Groth for tidsrommet i stilling som pedagogisk leder. Enstemmig 3

7 Forslag til vedtak: Sistranda kystbarnehage innvilges dispensasjon fra 18 i Lov om barnehager. Dispensasjonen gjelder for Iben Ellen Helene Groth for tidsrommet i stilling som pedagogisk leder. 4/12 MANDAT FOR PLANGRUPPENE FOR NABEITA OG NORDSKAG OPPVEKSTSENTER Hovedutvalgets innstilling til komunestyret: Mandat for prosjektgruppene for Nabeita og Nordskag oppvekstsenter: Plangruppene skal utrede romprogram og nødvendige fysiske tiltak som skal til for at anbefalinger i skole- og barnehagebruksplanen skal kunne realiseres. Plangruppene skal vurdere kostnader knyttet til tiltakene i forhold til kommunens investeringsbudsjett. Plangruppene skal vurdere alternative løsninger og gjennomføringsmodeller. Plangruppene skal levere rapport med innhold som beskrevet over i løpet av februar 2012 etter nærmere avtale med Rådmannen Enstemmig Innstilling: Mandat for prosjektgruppene for Nabeita og Nordskag oppvekstsenter: Plangruppene skal utrede romprogram og nødvendige fysiske tiltak som skal til for at anbefalinger i skole- og barnehagebruksplanen skal kunne realiseres. Plangruppene skal vurdere kostnader knyttet til tiltakene i forhold til kommunens investeringsbudsjett. Plangruppene skal vurdere alternative løsninger og gjennomføringsmodeller. Plangruppene skal levere rapport med innhold som beskrevet over i løpet av februar 2012 etter nærmere avtale med Rådmannen 5/12 ORIENTERINGER Arvid Hammernes orienterte om Nordskag og Nabeita oppvekstsenter. Otto Falkenberg orienterte om - omsorgsboliger Beinskaret. Ref. innskjerpede bestemmelser i Husbanken vedr. utforming av omsorgsboliger. Torny Sørli orienterte om: - SIO-status (regionalt, interkommunalt og kommunalt. Nå tilrettelagt 4 kortidsplasser ønsker økning til 9 plasser) - Inntaksteam - Elektroniske meldinger - Folkehelsearbeid. Ber om politiske signaler. Hvordan organisere folkehelsearbeidet-etablering av frisklivssentral. Har tjenestene og huset- må koble ulike tilbud annerledes. - Helhetlig omsorgsplan (oms.plan 2015). Jobbes nå med en nærmere tydeliggjøring av omsorgstrappa. Planutkast nå oversendt lokal samhandlingsgruppe. Leder Helge Borgen: - Vil til februarmøtet ha en faglig vurdering av vedtaket om reduksjon psykiatri - Hvordan tenker administrasjonen seg at midlene til tidligere innsats skal brukes? 4

8 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten R. Antonsen Arkivsaksnr.: 12/190 Arkiv: Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for drift SYKEFRAVÆR 2011 Vedtak: Forslag til vedtak: Hovedutvalg for drift tar fraværet for Frøya kommune til orientering. Vedlegg: Fraværsstatistikk pr. mnd 2011 Fraværsstatistikk pr. kvartal 2011 Fraværsrapport fra 2008, 2009 og 2010 Mål- og handlingsplan for Frøya kommune Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Sykefraværet for Frøya kommune for 2011 ble på 8,3 %. Dette er den laveste fraværsprosenten på fem år. Her er det langtidsfraværet som er høyest, ser at fravær over 56 dager er på hele 5 %. Korttidsfraværet fra 1 16 dg (arbeidsgiverperioden) er bare på 1,8 % til sammen. I 2010 ble det nedsatt ei overordna IA/HMS gruppe som består av kommunalsjef Per Gundersen, rådgiver Ranveig Riiber, virksomhetsleder Elin Reppe, Nav arbeidslivssenter v/kristin R. Storø, Hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet Ann Katrin Silset, Hovedverneombud Grethe K. Lund og personalkonsulent Kirsten R. Antonsen. Denne gruppa har laga ei mål og handlingsplan for Frøya kommune som ble vedtatt i Arbeidsmiljøutvalget I denne plana hadde vi ei målsetting på 8 % fravær for Årsaken til at vi har fått ned fraværet så pass mye er at det har vært stort fokus på fravær/nærværsarbeidet i Frøya kommune det siste året. Alle virksomheter har fått sin egen HMS gruppe som består av virksomhetsleder, verneombud og tillitsvalgt. De har laget sine egen IA-planer ut i fra den overordna plana.

9 Alle langtidssykemeldte får tett oppfølging. IA-arbeid er i fokus også på personalmøtene. Har også egne HMS dager i løpet året. Vurdering: Rådmann/etatssjef:

10 1. KVARTAL 2 KVARTAL 3 KVARTAL KVARTALSRAPPORT FRØYA KOMMUNE Egenmelding 1,7 % Sykm. 1-3 dag 0,0 % Sykm dag 0,8 % Sykm dag 1,8 % Sykm. 56 dag 6,0 % Sykedager totalt 10,4 % Nærvær 1.kvartal 85,6 % Egenmelding 0,9 % Sykm. 1-3 dag 0,0 % Sykm dag 0,6 % Sykm dag 1,4 % Sykm. 56 dag 4,8 % Sykedager totalt 7,7 % Nærvær 2.kvartal 87,6 % Egenmelding 0,8 % Sykm. 1-3 dag 0,1 % Sykm dag 0,6 % Sykm dag 1,6 % Sykm. 56 dag 3,7 % Sykedager totalt 6,8 % Nærvær 3.kvartal 90,7 % Egenmelding 1,2 % Sykm. 1-3 dag 0,1 % 4. KVARTAL Sykm dag 0,5 % Sykm dag 1,9 % Sykm. 56 dag 4,2 % Sykedager totalt Nærvær 4.kvartal 7,9 % 89,1 %

11 TOTALT HELE ÅRET Egenmelding 1,2 % Sykm. 1-3 dag 0,0 % Sykm dag 0,6 % Sykm dag 1,4 % Sykm. 56 dag 5,0 % Sykedager totalt Nærvær hele året 8,3 % 88,3 %

12 Frøya kommune 2011 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Egenmelding 2,4 % 1,3 % 1,4 % 0,7 % 1,2 % 0,7 % 0,1 % 0,8 % 1,4 % 1,1 % 1,5 % 0,9 % Sykm. 1-3 dag 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % Sykm dag 0,8 % 0,7 % 1,1 % 0,5 % 0,7 % 0,7 % 0,7 % 0,4 % 0,7 % 0,5 % 0,9 % 0,01 % Sykm dag 2,4 % 2,6 % 2,8 % 1,6 % 1,0 % 2,0 % 1,7 % 2,0 % 1,9 % 2,6 % 1,9 % 2,1 % Sykm. 56 dag 3,9 % 5,0 % 5,5 % 5,5 % 5,0 % 3,5 % 3,2 % 3,5 % 3,3 % 3,8 % 4,1 % 3,8 % Sykedager totalt 9,6 % 9,6 % 10,8 % 8,3 % 7,8 % 6,9 % 5,9 % 6,7 % 7,4 % 8,1 % 8,5 % 7,0 % NÆRVÆR 85,5 % 88,8 % 88,3 % 86 % 58,6 % 80,8 % 89,8 % 89,5 % 88,3 % 89,1 % :

13 1 TERTIAL TERTIALRAPPORT FRØYA KOMMUNE Egenmelding 1,1 % 1,4 % 1,1 % Sykm. 1-3 dag 0,1 % 0,0 % 0,0 % Sykm dag 0,8 % 0,7 % 0,8 % Sykm dag 1,4 % 1,4 % 2,4 % Sykm. 56 dag 7,6 % 6,3 % 5,7 % Sykedager totalt 10,9 % 9,8 % 10,0 % 2 TERTIAL Egenmelding 0,3 % 0,5 % 0,7 % Sykm. 1-3 dag 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sykm dag 0,6 % 0,6 % 0,8 % Sykm dag 1,7 % 2,0 % 1,8 % Sykm. 56 dag 5,1 % 5,1 % 5,9 % Sykedager totalt 7,8 % 8,3 % 9,2 % 3 TERTIAL Egenmelding 1,1 % 1,0 % 1,4 % Sykm. 1-3 dag 0,0 % 0,1 % 0,1 % Sykm dag 0,7 % 0,7 % 0,7 % Sykm dag 1,8 % 1,7 % 1,4 % Sykm. 56 dag 6,4 % 4,5 % 5,6 % Sykedager totalt 10,1 % 8,3 % 9,1 % TOTALT FOR ÅRET Egenmelding 0,8 % 1,0 % 1,1 % Sykm. 1-3 dag 0,0 % 0,0 % 0,1 % Sykm dag 0,7 % 0,7 % 0,7 % Sykm dag 1,6 % 1,7 % 1,8 % Sykm. 56 dag 6,4 % 5,3 % 6,1 % Sykedager totalt 9,5 % 8,7 % 9,8 %

14 Mål og handlingsplan for IA-arbeidet i Frøya kommune 1 Innledning Denne planen er utarbeidet av kommunenes overordnede IA-gruppe høsten Samme høst deltok kommunen på KS sin satsing innen IA-arbeid, og det ble i den sammenheng gjennomført et løftseminar for virksomhetsledere, tillitsvalgte, verneombud og staben 21. desember. Seminaret hadde fokus på ledelsens ansvar for IA-arbeidet, noe som er beskrevet i brosjyren fra KS Ta ledelsen. På seminaret var det fokus på 10 viktige områder for IA- arbeidet. Disse skal Frøya kommune bruke aktivt i vårt felles arbeid med å bli en god IA-bedrift: Ta ledelsen 10 punkter for et redusert fravær: 1. Forankring hos toppledelsen Ledere, tillitsvalgte, verneombud, og politiker 2. Handlingsplan med målsetting og tiltak Bevissthet i organisasjonen om Nå-situasjon, mål og tiltak 3. Samarbeid med andre aktører Lege, NAV, BHT, andre kommuner, bedrifter 4. Gode oppfølgingsplaner Årshjul og oppfølgingsansvar 5. Lederen og ledelsen. Relasjonsledelse, organisasjonskultur, system og rutiner Lederen som kulturbygger Skape en kultur for at ansatt tar en samtale Fokus på verdier og kjøreregler med leder før vedkommende ev. går til lege Fokus på kulturer, framelske de gode, jobbe aktivt for å fjerne i dårlige 6. System for møteplasser der IA og HMS er tema Forum for dialogmøter, nærværsmøter, HMS-gr og IA-utvalg 7. Prioritere tiltak for utsatte grupper Gravide, reinholdere, kontoransatte, ansatte Som er usatt for tunge løft og kjemikalier, ansatte i uforutsigbare stillinger, 8. Bevisstgjøring om plikter og rettigheter IA- fast plass i Lederforum og i personalmøter 9 Tilrettelegging og fleksibilitet Arbeidstidsordninger, justering av oppgaver 10. Ting tar tid. Hold fokuset hele tiden Følge utviklingen. Måle, ta ut statistikk 1 Revidert 27..mai

15 Lokal mål, handlingsplan og årshjul På de neste sidene følger lokale mål for de tre sentrale hovedmålene i IA-avtalen av Hvert mål etterfølges av en handlingsplan med klare tiltak. Bakerst i dokumentet finnes årshjulet for IA-arbeidet Mål 1a. Forebygge og redusere sykefraværet Status sykefravær/nærvær Mål for sykefraværsutviklingen i % Delmål Sykefravær i % for året 2010 Egenmeld: 1,0% 1-3 dg 0,1% 4-16dg 0,8% dg 1,5% 56dg 5,7% Totalt: 9,0% Sykefraværet skal ligge på 6% innen Langtidssykmeldte skal komme tilbake på jobb 2 uker raskere enn tidligere innen utgangen av 2013 Langtidssykmeldte skal besøke arbeidsplassen 2 g/måned i sykmeldingsperioden. Sykefravær: 8% pr Sykefravær: 7% pr Sykefravær : 6 % pr Målet evalueres ved å gjennomføre samtaler med de det gjelder høst 2011 og høst 2012 Akseptert grense for sykefravær for ulike områder i Frøya kommune 0-4% 4,1-5,9% 6% Kontoransatte, kultur, teknisk, fellesadm 0-6% 6,1-8,5% 8,6% 0-8% 8,1-9,5% 9,6% Skoler, barnehager Pleie, omsorg Grønt= Akseptablet Gult= For høyt Rødt= Uakseptablet 2

16 Handlingsplan IA-arbeid i Frøya kommune - mål 1a Mål Strategier Tiltak Ansvar Tidsplan Sykefravær på 6 % pr Gode rutiner for å holde fokus på IA- arbeidet IA-arbeid/avtale som sak på to møter i Lederforum/år. BHT, NAV, arbeidslivssenter deltar IA-arbeid/avtale som fast og eneste sak på to møter personalmøter/år - hvor står vi i forhold til målsettingen - evaluering av mål og tiltak - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og forpliktelser - forpliktelser i henhold til IA-avtalen Skape en kultur for åpenhet om tilrettelegging for ansatte med særlige behov Kursing av tillitsvalgte, verneombud og arbeidsgiver (HMS-dag) Rådmann V.leder Februar - september Utarbeide prosedyrer for hva som skal være tema på slike møter (fraværets størrelse, spesielle tendenser/særtrekk, kostnader, kvalitet på tjenesteproduksjon) Laminere prosedyrene som skal ligge som skriveunderlag på skrivepult til virksomhetsleder/rådmann/personalkonsulent Utarbeide folder til alle ansatte om plikter og rettigheter knyttet til IA-avtalen Rådmann IA-gruppe Oktober Ferdig Gode rutiner for oppfølging av sykmeldte Nye regler vil gjelde fra Disse innarbeides i planen. 3. Sikre god oversikt over sykefraværsutviklingen Lov om folketrygd 25-2 Bruke oppfølgingsplanen som et verktøy i samtaler med ansatte for å hindre sykmelding. Utarbeide oppfølgingsplaner for den sykmeldte innen 2 uker. Planen sendes personalkonsulenten og legen. Faste møter med den sykmeldte hver 14. dag Gjennomføre oppfølgingssamtale innen 4 uker Gjennomføre 1. dialogmøte innen seks uker (lege, BHT, leder, ansatt) Raskere tilbake et tiltak for å komme raskere til behandling, se: Gjennomføre 2. dialogmøte innen 26 uker (lege,bht,leder,ansatt) Dialogmøte 3 i regi av NAV kan kreves av alle parter Rapportere til rådmann hver måned på status sykefravær og nærvær Legge fram kvartalsvis statistikk på - virksomhetsnivå - på kommunenivå Kartlegge om det finnes klare tendenser på virksomhets- og kommunenivå. Vurdere behov for spesifikke målinger V.leder NAV V.leder Pers.kons V.leder Pers.kons Leveres dagen før Lederforum 3

17 Mål Strategier Tiltak Ansvar Tidsplan 4. Vurdere funksjonsevne med tanke på ansattes mulighet for å være på jobb Sees i sammenheng med punkt 3 Sees også i sammenheng med mål 2 Bruk NAV: IA - funksjonsvurdering: Samtale om arbeidsmuligheter i IA r=funksjonsvurdering V.leder Langtidssyke - meldte skal være på arb.plassen min 2 g/ mnd Langtidssyke - meldte skal begynne på jobb 2 uker raskere enn før innen utg. av Gjøre individuelle avtaler om dette i oppfølgingsplanen. Avklar -hensikt -innhold 6. Kartlegg hvilke tilretteleggingsmuligheter som finner på den enkelte virksomhet. 7. Ta opp spørsmål om raskere tilbakeføring med den sykmeldte under oppfølgingssamtalene Sørge for datofesta tidspunkt. Avtale hvem som skal ta imot den sykmeldte på arbeidsplassen Erfaringer fra ordningen tas opp på møter med den sykmeldte Møte mellom virksomhetsleder, verneombud og tillitsvalgt for å gå gjennom hvilke tiltak som kan iverksettes uten at dette går ut over tjenesteproduksjonen Se også punkt 8 under Avtal særlige tiltak som kan gjøre de to første ukene lettere å gjennomføre - 1 time fri til avkobling hver arbeidsdag - unngå særlig belastende arbeidssituasjoner Forberede tilbakekomsten praktisk tilrettelegging V.leder V.leder V.leder Kontinuerlig 2 g /år Kontinuerlig Opprette 10 IAplasser innen Alle virksomheter utfordres på å etablere IA-plasser på sin enhet Bruke tilretteleggingstilskudd fra NAV V.leder Kontinuerlig 4

18 Mål 1b. Øke nærværet Status Mål for nærværsarbeidet Delmål Nærværsstatus pr Øke nærværet med 3 % Innen 2013 Nærværet skal være på 90% pr Nærværet skal være på 92,5% pr Nærværet skal være på 93% pr

19 Handlingsplan IA-arbeid i Frøya kommune - mål 1b Mål Strategier Tiltak Ansvar Tidsplan Øke nærværet med 3 % Innen Systematisk oppfølging av den sykmeldte 2 Være tettere på alle som melder om fravær fra jobben Se handlingsplan, mål 1a Tatt i bruk nytt egenmeldingsskjema høst 2010 V.leder 3 Mer kritisk bruk av permisjonsreglementet 4 Felles velferdstiltak Gjennomgå permisjonsreglementet med tanke på å ha regler som er i tråd med nasjonale føringer og kommunenes tåleevne. Idébank: En dag hvert kvartal markeres på en særskilt måte: Appelsin-, begeistrings- og MOT - til å glede dag Pers.kons Tillitsvalgte Innen Februar, mai 23. november 5 Fysisk aktivitet og trening 6 Fleksibilitet i organisasjonen To samlinger pr år for alle ansatte med mat og sosialt samvær. Virksomhetsnivå Se ellers plan for arbeidsgiverpolitikk i Frøya kommune Idebank: Bruk av tilretteleggingstilskudd fra NAV finansiering av trimrom? Avtale med treningsstudio Svømmehall Pausetrim for mindre grupper Dansekurs/kanonball Styrketrening Vi skal se på mulighetene for å bli en FYSAK-kommune Virksomhetene bør samarbeide om å dekke behov for folk når det er stort sykefravær på en virksomhet V.leder/ tillitsvlagt IA_gruppe Rådmann V.leder Rådgiver Rådmann V.ledere Des og juni Utgangen av

20 Mål 2. Øke sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne Status, antall ansatte med redusert funksjonsevne pr Mål Delmål Opprette 10 IA-plasser innen Opprette 3 plasser i 2011 Opprette 4 plasser i 2012 Opprette 3 plasser i 2013 Bruke IA plasser aktivt i utprøving av arbeidsevne for egne ansatte som er sykmeldt Bruke IA-plasser aktivt med tanke på å utnytte ansattes funksjonsnivå Ta inn arbeidstakere for arbeidsutprøving fra NAV 7

21 Handlingsplan IA-arbeid i Frøya kommune - mål 2 Mål Strategier Tiltak Ansvar Tidsplan Opprette 10 IA-plasser innen Bruke IA plasser aktivt i utprøving av arbeidsevne for egne ansatte som er sykmeldt Bruke IA-plasser aktivt med tanke på å utnytte ansattes funksjonsnivå Ta inn arbeidstakere for arbeidsutprøving fra NAV 1.Kartlegge aktuelle arbeidsoppgaver/ arbeidsområder - for egne ansatte - for arbeidstakere på Utprøving gj NAV 2 Planlegging av dette blir en del av p 2 under Handlingsplan for mål 1a) 3 Kan sees i sammenheng med rekruttering Utfordre lederforum Avklare hvem som skal ha ansvar for oppfølging av personer knyttet til IA-plasser Sikre nødvendig kjennskap til ordningen blant alle virksomhetsledere Utarbeide individuelle mål for den enkelte arbeidstaker. Som over V.leder Pers.kons V.leder personalkonsulent Frist utgangen av des

22 Mål 3. Seks måneders lengre yrkesaktivitet for seniorer i forhold til 2009 Status Mål Delmål Antall personer som tar ut AFP fra fylte år skal ikke overstige 25% av totalen Antall ansatte som kan ta ut AFP i 2012: 9 personer Status antall ansatte som er i arbeid over 62 år pr : 30 personer Antall personer som tar ut AFP fra fylte år skal ikke overstige 25% av totalen 9

23 Antall personer som tar ut AFP fra fylte år skal ikke overstige 25% av totalen 2 Ha godt kjennskap til den enkelte arbeidstakers særskilte ønsker og behov Særskilte tiltak for seniorer Utarbeide mal for årlige avtaler Utarbeide årlige skriftlige avtaler som beskriver nåværende vurderinger og tiltak 1 ukes permisjon med lønn fra fylte 58 år Redusert arbeidstid med lønn m/inntil 5% fra fylte 62 år Handlingsplan IA-arbeid i Frøya kommune - mål 3 Mål Strategier Tiltak Ansvar Tidsplan Antall personer som tar ut AFP fra fylte år skal ikke overstige 25% av totalen 1 Gjennomføre årlige seniorsamtaler fra fylte 55 år Utarbeide retningslinjer for samtalen i henhold til seniorpolitisk plan IAgruppa IAgruppa V.leder V.leder Invitere arbeidslivssenteret til møte med sykefraværsgruppa 2x/år for å drøfte seniortiltak P.kons Avsluttende kommentar: Frøya kommune bør drøfte og enes om hva vi legger i begrepet redusert funksjonsevne Frøya kommune bør utarbeide kriterier for omplassering av ansatte sett i et helsemessig perspektiv Frøya kommune bør kartlegge og alltid ha oversikt over hvor mange som har tilrettelagt arbeid Frøya kommune bør utarbeide prosedyrer som løser konflikter slik at disse ikke resulterer i et helseproblem Frøya kommune bør utarbeide prosedyrer som viser hvordan vi skal jobbe for å hindre mobbing og sex-trakassering på arbeidsplassen 10

24 Årshjul IA-HMS-arbeid Frøya kommune Virksomhetsleder = V.l. Personalkonsulent = P.k Hovedverneombud =H.o. Rådmann = R.m. Økonomisjef =Ø.s Verneombud = V.o. 1. kvartal 2.kvartal Aktiviteter Jan Feb Mars Ansvar Leveres Aktiviteter April Mai Juni Ansvar Levers Undersøkelser: Undersøkelser: Vital arbeidsmiljø 2012,2014 ff V.l. P.k. Vernerunde X V.l P.k. Medarb. undersøkelse 2011,2013 ff V.l. P.k. Vernerunder X V.l. P.k. Meldinger/rapporter/statistikk: Meldinger/rapporter/statistikk Årsrapport fra HMS-gruppene X V.l. P.k. Statistikk sykefravær, 1. kvartal X P.k. V.l. Årsrapport fra verneombud X V.o. H.o. Samtale virksomhetsleder og X P.k. personalkonsulent Statistikk sykefravær 4. kvartal X P.k. V.l. Samtale virksomhetsleder og X P.k. personalkonsulent Lederavtale, måling av sykefravær X X R.m Kostnader sykefravær, forrige år X Ø.s. V.l. AKAN-rapport X Møter/samlinger: Møter/samlinger: Lederforum: Tema IA_arbeid X R.m. Møte i AMU. Verneombud innkalles P.k. Evaluering av mål og tiltak. Korrigere mål og tiltak P.l. Møte i AMU: Medarb.undersøkelse X P.k. Møte i IA-gruppa X P.k. Sykefravær/vernerunde IA-avtale på personalmøter X V.l. Planer/evaluering Møte i IA-gruppa X P.k. Nærværsarbeid Nærværsarbeid: Appelsindag X V.l. Begeistringsdag X V.l. 11

25 3.kvartal 4.kvartal Aktiviteter Juli Aug Sept Ansvar Leveres Okt Nov Des Asvar Leveres Undersøkelser: Undersøkelser: Meldinger/rapporter: Meldinger/rapporter: Statistikk sykefravær 2. kvartal X P.k. V.l. Statistikk sykefravær 3. kvartal X P.k. V.l. Samtale virksomhetsleder og personalkonsulent X P.k. Samtale virksomhetsleder og personalkonsulent X P.k. Møter/samlinger Møter/samlinger Lederforum. Tema IA X R.m. Møte i IA-gruppa X P.k. Valg av verneombud på enhetene X V.l. Møte i AMU: Arbeidsrelatert sykdom X P.k. Valg av hovedverneombud + vara X H.o. P.k. HMS-dag X Møte i AMU: Sykefravær, trivsel, P.k. nærvær.verneombud innkalles Møte i IA-gruppa X P.k. Nærværsarbeid Nærværsarbeid: MOT til å glede -dagen X V.l. 12

26 Kontinuerlige oppgaver gjennom året Tema Hva Ansvar Varsling av oppgaver datofestes Legges ut i KvalitetsLosen Administrator, KvalitetsLosen Fraværsrapportering Sendes til personalkonsulenten innen den 5. i hver mnd Virksomhetsledere Avviksrapportering Rapporteres kontinuerlig i KvalitetsLosen Virksomhetsleder AKAN Oppfølging av ansatte med rus- og spilleavhengighet Virksomhetsleder, Vo, Ho,AKAN Oppfølging av sykmeldte Jf IA-avtalen Virksomhetsleder IA_nytt Orientering om nytt innen IA NAV-personalleder Fysisk aktivitet en kilde til økt trivsel og bedre helse HMS-gruppenes oppgaver: Røris, turer, se ellers handlingsplanens mål 1b Torbjørn og Ranveig På den enkelte virksomhet er det anledning til å sette høyere IA-mål enn hva som er nedfelt i den overordnede planen. På den enkelte virksomhet skal det også utarbeides andre mål som er knyttet til det kontinuerlige HMS-arbeidet. Gå gjennom avvik knyttet til HMS, endringer på arbeidsplassen, lover og regler Gå gjennom varslingsrutiner, internkontroll, informasjon til nytilsatte Jobbe for å få ned sykefraværet generelt i virksomheten. HMS gruppene skal ikke jobbe på individnivå Sende referat fra møtene til personalkonsulenten og informere personalet om møtesakene. 13

27 14

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten R. Antonsen Arkivsaksnr.: 11/1601 Arkiv: Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for drift ANBUD BEDRIFTSHELSETJENESTE Vedtak: Forslag til vedtak: Hovedutvalg for drift slutter seg til avtalen som er inngått med bedriften Bedriftshelsa AS. Vedlegg: Nye forskrifter gjeldende fra 2010 Avtale inngått med Bedriftshelsa AS Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Frøya kommune gikk sammen med Hitra kommune for å legge ut et felles anbud på bedriftshelsetjenesten. I følge nye forskrifter som trådte i kraft 2010 må nå nesten alle ansatte være innmeldt i denne ordningen. Frøya og Hitra kommuner valgte derfor å legge dette ut på anbud med tanke på å melde inn alle ansatte i denne ordningen. Vi fikk inn to anbud, Midt-Norsk HMS senter i Surnadal og Bedriftshelsa fra Hemne. Bedriftshelsa er fra slått sammen med HMS ressurs, og vil fortsette å ha kontorsted på Frøya. Begge tilbydere hadde ganske likt innhold og metoder, men varierte i pris. Anbudene ble vurdert ut i fra kvalitet (20 %), service (20 %) og pris (60 %). Prisene varierte fra kr Alle ansatte vil nå bli innmeldt i BHT fra Kontraktsperioden er 3 år. Oppdragsgiver har opsjon på å forlenge kontrakten på de samme betingelser med ett år slik at total mulig kontrakts lengde blir 4 år. Bedriftshelsetjenesten skal ifølge Arbeidstilsynet bistå med følgende: Oppgaver

29 Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold slik det framgår av forskriften. Arbeidsgiver skal sørge for at BHT: bistår med planlegging og gjennomføring av endringer i arbeid og arbeidsmiljø. bistår ved utarbeidelse av retningslinjer for arbeidsprosesser. bistår med kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser og vurderer risiko. foreslår og arbeider for tiltak som kan forebygge helseskader. bistår med å overvåke og følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen. bistår ved tilrettelegging av arbeidet for den enkelte, og deltar i dialogmøter. bistår med informasjon og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS). bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. De mest sentrale oppgavene til bedriftshelsetjenesten er: Kartlegging Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå ved kartlegging av arbeidsmiljøet, både de fysiske, de organisatoriske og de psykososiale faktorene. Det finnes flere ulike kartleggingsmetoder og arbeidsplassundersøkelser. Hvilken metode som velges, vil være avhengig av type virksomhet, antall ansatte, arbeidets art, problemområde og lignende. Bedriftshelsetjenesten skal også kunne vurdere mulige årsaker og sammenhenger mellom helseplager/sykdom og arbeidsmiljø, og komme med forslag til tiltak. Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå arbeidsgiver ved planlegging, tilrettelegging og organisering av arbeidet, samt andre forhold som har betydning for helse og trivsel på arbeidsplassen. De skal for eksempel kunne gi bistand ved mobbe- og trakasseringssaker og konflikter. Ergonomi Bedriftshelsetjenesten skal kunne gi råd ved planlegging av nye arbeidsplasser, ved forbedring og endring av eksisterende arbeidsplasser, og ved innkjøp av nytt utstyr. De skal også kunne vurdere mulige forbedringer ved uheldige arbeidsstillinger, og ved tungt og ensformig arbeid. I tillegg skal de kunne gi opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk. Støy og lys Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå med målinger, vurdere disse og komme med forslag til tiltak. Det samme gjelder for målinger som eventuelt er utført av andre.

30 Kjemiske stoffer og støv Bedriftshelsetjenesten skal ha kompetanse til å bistå med ulike målinger, vurdere disse og gi forslag til tiltak. De skal også kunne innhente helseinformasjon om ulike stoffer og informere om risikofaktorer og skadevirkninger som kjemiske stoffer kan gi. BHT skal også kunne orientere om eventuelle muligheter for utskiftning til mindre helseskadelige stoffer (substitusjon). Inneklima Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå med kartlegging av inneklimaet og komme med forslag til tiltak. De skal også være i stand til å gi råd om ventilasjon, punktavsug, renhold og andre tiltak for bedring av inneklimaet. Målrettede helseundersøkelser Det kan være nødvendig å foreta helseundersøkelser for å forebygge og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for dette ved enkelte typer arbeid med særlig helserisiko. Eksempler på arbeid som krever særskilt helseundersøkelse: arbeid med ioniserende stråling arbeid med asbest arbeid som innebærer støy (hørselskontroll) dykking bergarbeid arbeid med biologiske faktorer arbeid med kjemikalier Noen bestemmelser krever at arbeidstakerne skal gis tilbud om helseundersøkelse: Ved arbeid ved dataskjerm (synsprøve). Ved arbeid ved avløpsanlegg. Ved arbeid med boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor. Ved arbeid som innebærer mekaniske vibrasjoner. Ved arbeid som utføres hovedsakelig om natten. Ved arbeid med kunstig optisk stråling som kan innebære fare for hud- og øyeskader. Ulykkesforebyggende arbeid

31 Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå bedriftene med å identifisere risikoforhold og foreslå tiltak. De skal også kunne gi råd om verneinnretninger og verneutstyr. Sykefraværsforebyggende arbeid Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå virksomheten med sykefraværs- og attføringsarbeidet. De skal kunne foreta en funksjonsvurdering av den enkelte arbeidstaker med tanke på restarbeidsevne. Andre oppgaver Bedriftshelsetjenesten skal delta i virksomhetens arbeidsmiljøutvalg dersom virksomheten har dette, men bare som rådgivende medlem. De skal også delta i virksomhetens eventuelle AKAN-arbeid (rusproblematikk på arbeidsplassen) og gi opplæring innen de ulike arbeidsmiljøforholdene i virksomheten. Dokumentasjon Arbeidsgiver skal blant annet samarbeide med BHT om å utarbeide: Planer (handlingsplaner) for BHT sitt arbeid i virksomheten. Planen skal inngå som en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Årsrapport med oversikt over bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten. Andre rapporter, måleresultater og lignende som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater. Frøya kommune skal i slutten av februar arrangere en halv HMS dag der virksomhetsledere og verneombud deltar. Her vil Bedriftshelsa presentere seg og sin bedrift. På denne dagen skal vi også prøve å bli enige om hvordan vi skal benytte oss av Bedriftshelsa i 2012, og legge planer for 2013 og Vurdering: Administrasjonen anbefaler at Hovedutvalg for drift slutter seg til denne avtalen. Rådmann/etatssjef:

32 Plikt til å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste Nye regler fra 2010 Arbeidstilsynet Faktaark For ytterligere å styrke det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene vil regjeringen og myndighetene at virksomhetenes bruk og nytte av bedriftshelsetjeneste skal øke. Samtidig skal kvaliteten på tjenestene sikres gjennom nye krav om godkjenning. Den nye forbedrede ordningen skal gjelde for flere bransjer enn de som tidligere har hatt plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste. To forskrifter regulerer dette: A. I ny Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste (bransjeforskriften), best.nr. 501 er flere nye bransjer tatt med. B. Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste, best.nr Forskriftene gjelder fra A. Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste Da virksomhetene har fått nye næringskoder (SN2007- næringskode i Brønnøysundregistrene), er det viktig at alle virksomheter kontrollerer om de nå er i bransjer med plikt til knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste. De nye bransjene etter SN2007-næringskodene: Næringskode Nye bransjer med plikt til bruk av godkjent BHT Fiskeoppdrett og klekkerier 13 Produksjon av tekstiler 35 Elektrisitets-, gass-, damp-, og varmtvannsforsyning 38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall Private vakttjenester 80.2 Tjenester tilknyttet vakttjenester 85 Undervisning 86 Helsetjenester 87 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon 88 Sosiale omsorgstjenester uten botilbud Frisering og annen skjønnhetspleie. Gjelder bare frisering. Dette er risikoutsatte bransjer med arbeidsmiljøutfordringer og belastninger, og som i stor grad preges av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering. Den nye bransjeforskriften pålegger også alle virksomheter med plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, heretter bare å knytte til seg de nye godkjente bedriftshelsetjenestene (se nedenfor). B. Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste I ny forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste (best.nr. 600) blir det stilt tydeligere krav til virksomhetenes bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste. Samtidig blir det stilt nye krav til kvaliteten i bedriftshelsetjenesten selv gjennom kravet om godkjenning. Krav til virksomhetenes bruk av godkjent BHT Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet. Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver, og er et virkemiddel i det systematiske forebyggende helseog miljøarbeidet i virksomhetene. Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten: bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål. kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav. Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten. Det har arbeidsgiver. Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere, og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det Foto: Colourbox.no Arbeidstilsynets svartjeneste:

33 omfang virsomheten ber om råd. Det er arbeidsgivers ansvar å be om råd. Godkjent bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjenesten skal heretter være godkjent av Arbeidstilsynet for å kunne levere tjenester til virksomheter med plikt til å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste. Slik skal godkjent bedriftshelsetjeneste bli et enda bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Bedriftshelsetjenestene til pliktvirksomhetene må søke Arbeidstilsynet om godkjenning. For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten kunne bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten må være organisert slik at de er i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand med kompetanse innen arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og systematisk HMS-arbeid. Arbeidstilsynets godkjenningsenhet Arbeidstilsynet har opprettet en Godkjenningsenhet ved Arbeidstilsynets kontor i Skien. Enheten er virksom fra Hva medfører de nye reglene for virksomhetene Virksomheter som fra tidligere har hatt plikt til bedriftshelsetjeneste, må kontrollere at den de er tilknyttet er en godkjent bedriftshelsetjeneste. Ellers er det ingen endring for disse virksomhetene. De nye virksomhetene som får plikt nå, må inngå avtale med en godkjent bedriftshelsetjeneste. Arbeidsgiver i pliktvirksomhetene har ansvar for å bruke den godkjente bedriftshelsetjenesten slik at de bistår virksomheten med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Plikten om å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste gjelder fra Men da det vil ta noe tid å få etablert godkjenningssystem, vil det bli ulike former for overgangsordninger. Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester På Arbeidstilsynets nettsted er det en oversiktsside hvor virksomhetene kan undersøke hvilke bedriftshelsetjenester som er godkjente, hvilke som står i godkjenningskø eller eventuelt om bedriftshelsetjenesten ikke er godkjent. Se: Nyttig informasjon fra Arbeidstilsynet om bedriftshelsetjenesteordningen Internett: Nettside om bedriftshelsetjeneste (BHT) Nettside om godkjenningsordningen for BHT Publikasjoner: Best.nr. 600: Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Best.nr. 501: Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste (bransjeforskriften) Best.nr. 578: Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Publikasjonene kan bestilles fra Arbeidstilsynets nettsted: Arbeidstilsynets svartjeneste:

34

35

36

37

38

39

40

41 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Gundersen Arkivsaksnr.: 12/229 Arkiv: A00 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for drift TIDLIG INNSATS Forslag til vedtak: 1. Midler til tidlig innsats stilt til disposijon av kommunestyret fordeles av hovedutvalget. 2. Rådmannen bes utarbeide en overordnet plan hvor tema/fokusområder i samsvar med saksframlegget legges til grunn. 3. Alle tiltak som får tildelt midler skal planfestes i utviklingsplaner eller virksomhetsplaner og resultatoppnåelse skal kunne dokumenteres. 4. Hovedutvalget behandler overordnet plan (j.fr. pkt. 2) så snart som mulig etter at virksomhetsledere og tillitsvalgte har vært delaktig i arbeidet. Vedlegg: Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): 12/229-1 TIDLIG INNSATS Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett 2012/handlingsplan følgende: 1.12 Styrke oppvekstsektoren v/tidlig innsats, flere faglærte lærere og kompetanseheving Kr. 1,5 mill årlig ut perioden. Bruken av midlene følges opp av hovedutvalg for drift. Det framgår ikke mer detajert hvordan kommunestyret har sett for seg bruken av i alt NOK 6 millioner i perioden Det derfor nødvendig at Hovedutvalg for drift, som ifølge vedtaket skal følge opp bruken av midlene, sier noe nærmere om dette. Vurdering: Rådmannen vurderer at følgende må avklares før en går videre med saken: Hva betyr oppvekstsektoren?

42 Hva innebærer tidlig innsats? Er tidlig innsats, flere faglærte lærere og kompetanseheving tre sider av samme sak eller skal midlene fordeles til disse tre områdene evt. med en fordelingsnøkkel? Skal hovedutvalget bevilge midler til separate saker etter søknad eller skal hovedutvalget lage retningslinjer for administrativ tildeling f.eks på grunnlag av virksomhetenes utviklingsplaner? Evt. andre forhold som trenger avklaring. Oppvekstsektoren Rådmannen viser til at i budsjettsammenheng er det vanlig å betrakte begrepet oppvekstsektoren som tilsvarende hovedansvar 1.2. Det vil si grunnskolen, førskolen, skolefritidsordningen, voksenopplæringa og musikk- og kulturskolen. Mange vil kan hende si at musikk- og kulturskolen mer naturlig skal betraktes som del av kultursektoren. Det framgår ikke av kommunestyrets vedtak om det er en slik avgrensning som skal legges til grunn, men rådmannen viser til at vedtaket er en del av budsjettvedtaket og at det derfor synes naturlig å tenke slik. Tidlig innsats Det er heller ikke tydelig hva kommunestyret har lagt til grunn når en bruker begrepet tidlig innsats. Rent intuitivt vil kan hende de fleste tenke i retning av forebygging, økt ressurstilgang knyttet til de aller yngste og lignende. Søker en på begrepet ser en at det i mange sammenhenger har vært brukt av sentrale myndigheter de senere årene. Her nevnes: Sitat fra pressemelding fra Kunnskapsdepartementet: Regjeringen vil legge til rette for tidlig innsats og bedre oppfølging av barn, unge og voksne med særlige behov i opplæringen. Både det lokale og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet skal forbedres. Statped omorganiseres slik at kommuner over hele landet kan få hjelp fra ett regionkontor, i stedet for flere kompetansesentra som i dag. Dette er sentrale forslag og mål i regjeringens nye stortingsmelding Læring og fellesskap som ble presentert i dag. Meldingen bygger på Midtlyngutvalgets utredning og er den første stortingsmeldingen som dekker hele det spesialpedagogiske området siden Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Bakgrunnen for meldingen er den sterke økningen i spesialundervisning, og økningen i opplæringstilbud hvor elever tas ut av det ordinære elevfellesskapet elever i grunnskolen, tilsvarende 8,4 prosent av det totale elevtallet, får i dag spesialundervisning. Dette er flere enn for fire år siden. Omfanget av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er lavt, samtidig som det er tre ganger så mye spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn i grunnskolen. - Jeg tolker dette som et tegn på at man lar lærevansker fortsterke seg utover i utdanningsløpet, og at skolen ikke i tilstrekkelig grad klarer å møte evnene og forutsetningene hos alle. Flere må få hjelp og støtte i barnehagen og i de første årene i skolen, sier Halvorsen.

43 la daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal fram en stortingsmelding med tittelen Tidlig innsats for livslang læring (St. meld. 16 ( ). Fra pressemelding fra Kunnskapsdepartementet siteres: Systematisk kartlegging av førskolebarnas språkutvikling. Stimuleringstiltak for barn, både i- og utenfor barnehage, for å bedre språket. Prioritering av støttetiltak for elever med problemer i de første trinnene av barneskolen i stedet for i de siste. Omorganisering av rådgivingstjenesten i grunnskolen for å sikre gode utdanningsvalg og gjennom det redusert frafall fra videregående opplæring. Dette er sentrale tiltak i stortingsmelding 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring, som regjeringen fremmet fredag. Det bærende budskapet i meldingen, som har hovedtittelen.og ingen sto igjen, er at tiltak skal settes inn så raskt som mulig etter at problemer og utfordringer er oppdaget. Det gjelder i alle opplæringsfaser, fra førskolealder til voksne, og målet er at utdanningssystemet må bidra til sosial utjevning. Norsk utdanning har alt for lenge vært preget av en vente- og se holdning. Men troen på at problemene løser seg etter hvert, stemmer ikke med det vi nå har av forskning og kunnskap om opplæringen. Derfor skal tidlig innsats være styrende for politikken, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Han understreker at målet med tiltakene i meldingen er å lage et opplæringssystem som skal gi alle elever nødvendige grunnleggende ferdigheter: Her svikter systemet i dag. Vi ser en klar sammenheng fra barn som sliter med mangelfull språkutvikling allerede i førskolealder til de som dropper ut av videregående. Skolen viderefører og til dels forsterker allerede eksisterende forskjeller, i stedet for å utjevne ulikhet. Dette må vi endre, sier Djupedal. I NOU 2009:08 sier Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bl.a. følgende: 8 Tidlig innsats 8.1 Innledning Tidlig innsats handler om å optimalisere barnets oppvekstmiljø tidligst mulig, med sikte på å utvikle en robust psykisk helse og forebygge skjevutvikling. Barns psykososiale vansker blir ofte åpenbare for omgivelsene først etter noen år på skolen eller i ungdomsårene. Det er imidlertid godt dokumentert i longitudinelle studier at slike problemer har sine forløpere i førskolealder. Så tidlig er tegnene på barnas mistilpasning nødvendigvis ikke så tydelige. Derimot kan risikofaktorer i barnets oppvekstmiljø være tydelige nok helt fra graviditet og fødsel, ikke minst hvis det foreligger psykiske belastninger, rusmisbruk hos foreldre, eller om en/begge foreldre er utviklingshemmede. Gjennom veiledning, kartlegging, hjelp og behandling allerede i svangerskapet og/eller i barnets første leveår, kan familier få hjelp tidligere. Det er derfor sentralt å styrke en felles forståelse av hva som skal til for å skape det beste grunnlaget for en god psykisk helse for sped- og småbarn. Denne forståelsen er spesielt nødvendig blant ansatte i det kommunale og statlige barnevernet, foruten jordmødre, helsesøstre og barnehageansatte

44 tidlig innsats, flere faglærte lærere og kompetanseheving Rådmannen foreslår at begrepene tidlig innsats og kompetanseheving i kommunestyrets vedtak må sees som to sider av samme sak. I den skjematiske oversikten over fokusområder nedenfor har en lagt dette til grunn. Når det gjelder flere faglærte lærere tolker en det slik at midlene også kan brukes til rekrutteringstiltak, men da først og fremst til å rekruttere lærere og førskolelærere til faste stillinger. Ut fra en helhetlig vurdering av de ulike sentrale styringssignaler har en kommet til at en vil anbefale at ressurser til tidlig innsats brukes til følgende fokusområder/tema: Fokusområde/Tema Virksomhetsområde Plan Styrking pråkutvikling Barnehagene Barnehagenes utviklingsplan Forebygging av adferdsproblem/læringshemmende adferd Styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter i - lesing - skriving - regning Stryking av ansattes kompetanse i den første lese-, skrive- og regneopplæringa Ressurser til spesialundervisningstiltak kanaliseres ned til førskolealder/småskolealder Styrking av tilpasset opplæring (sees i sammneheng med omprioritering av ressurser til spesialundervisning) Familie/helse - helsestasjon Barnehagene Familie/helse Barne- /familieveiledning Barnehagene Skolen trinn Barnehagene Skolen trinn Barnehagene Skolene Skolene Virksomhetsplan Utviklingsplan Virksomhetsplan Utviklingsplan Utviklingsplan Utviklingsplan Utviklingsplan Utviklingsplan Utviklingsplan Utviklingsplan Styrking av Skolene Utviklingsplanene

45 Fokusområde/Tema Virksomhetsområde Plan undervisningspersonalets kompetanse i tilpasset opplæring Flere faglærte lærere Grunnskolen i Frøya Kommuneplanen Ovenstående er i denne sammenheng kun ment som et første utkast hvordan en bør tenke tidlig innsats innrettet. Det understrekes imidlertid at saken ikke har vært drøftet med virksomhetslederne eller de tillitsvalgte. Dette er en klar forutsetning i alt utviklingsarbeid. Det er lagt til grunn at alle utviklingstiltak skal være planfestet og at de skal kunne etterprøves. Videre har en lagt opp til at Hovedutvalget gjør bevillingsvedtak innenfor den rammen kommunestyret har stilt til disposisjon. Rådmann/etatssjef:

46 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigbjørn Hellevik Arkivsaksnr.: 12/194 Arkiv: Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for drift KUNNSKAPSLØFT FRØYA Vedtak: Forslag til vedtak: Hovedutvalg for drift tar rådmannens informasjon til orientering. Vedlegg: Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring oppvekst - virksomhetene 2012 Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): 12/194-1 KUNNSKAPSLØFT FRØYA Saksopplysninger/vurdering: Politiske vedtak og involveringer: I orienteringssak om Kunnskapsløft Frøyaskolen gjorde kommunestyret i møte (sak 147/11) slikt enstemmig vedtak: Kommunestyret tar rådmannens informasjon til orientering. Kommunestyret er av den oppfatning at det er et spennende, viktig og nødvendig arbeid rådmannen har startet på som utvalget ønsker å være tett på i tiden framover. Hovedutvalg for drift ble første gang orientert om utviklings- og kvalitetssikringsprogrammet i møte Kommunestyret er senest gitt orientering om programmet , i forbindelse med informasjon og drøftinger knyttet til andre fase av Skole- og kommuneutviklingsprosjektet SKUP.

47 Kommunestyret har ved inngåelse av avtale om deltakelse i SKUP-prosjektet forutsatt at kommunens eget utviklings- og kvalitetssikringsprogram (Kunnskapsløftet) skal være ett av flere tiltak for å bedre resultatene i skolen. Om utviklings- og kvalitetssikringsprogrammet Kunnskapsløft Frøya Innledningsvis nevnes at «Kunnskapsløft Frøyaskolen» nå har fått betegnelsen «Kunnskapsløft Frøya» som et resultat både av at barnehagene er trukket inn i Kunnskapsløftet, og av rådmannens ønske om å tilpasse systemet til kommunens øvrige sektor. Kommunestyrets overnevnte vedtak av var basert på følge informasjon: 1. Kunnskapsløftet er rådmannens initiativ for å skape en bedre grunnskole for alle barn på Frøya. 2. Systemet er et overordnet prosessorientert kvalitetsutviklings- og internkontrollprogram som forutsettes å ta inn i seg kommunens øvrige utviklingsarbeid i sektoren. Programmet skal således innebære en tydelig forenkling av skolenes utviklingsrealterte planarbeid. 3. Kunnskapsløftet som er utviklet i nært samarbeid med sektorens virksomhetsledere, er et styringsverktøy for et vedvarende forbedringsarbeid. Systemet forutsetter optimal medvirkning blant de ansatte basert på følgende innholdselementer: Kommunens oppvekstrelaterte målsettinger i gjeldende kommuneplaner Et omforent og akseptert verdigrunnlag Et utviklingsorientert hovedfokus på læring, læringsmiljø, ressursstyring og internkontroll Et rullerende prosessorientert system for utvikling i virksomheten. Programmet inneholder bl.a.: Styringsdokument med årshjulsrelatert kvalitetssløyfe for utviklingsplanlegging, ressursplanlegging, tilstands- og systemvurdering (herunder internkontroll/bms), styringsdialog og opplegg for politisk skoledebatt System for kompetanseplanlegging som element i styringsdokumentets utviklingsdel [ikke påbegynt] System for samarbeid med hjemmet som element i styringsdokumentets internkontrolldel (for eksempel serviceerklæringer med kvalitetsbeskrivelse) [ikke ferdig] Styringsdokumentet som utgjør hovedelementet i programmet, vil i seg selv være et forståelses- og motivasjonsverktøy for ansatte, politikere og foreldre knyttet til nødvendigheten av et kontinuerlig forbedringsarbeid. Programstatus og veien videre Papirutgaven av styringsdokumentet er ferdig, og implementering i kommunens planverk har tatt til med sikte på innføringsåret Når kommunestyret vedtar budsjett for 2013 vil styringsdokumentet være på plass totalt, forhåpentligvis elektronisk, og med alle tilhørende maler og programdokumentasjon.

48 Rådmannen har initiert et samarbeid med kvalitetsdokumentasjonsleverandøren Kvalitetslosen for digitalisering av programmet. Dette vil forenkle bruken av systemet vesentlig både når det gjelder innlegging av data og uttrekk av informasjon til bruk i utviklings- og internkontrollsammenheng (bl.a. årsmelding). Kvalitetslosen ønsker på sin side - gjennom sin egen programportefølje å kunne tilby systemet til landets øvrige kommuner. Rådmannen vurderer nå hvordan og på hvilke betingelser et slikt prosjektsamarbeid skal kunne skje. Systemet er allerede tilpasset barnehagene, og det må etter rådmannens oppfatning videreutvikles til også å gjelde kommunens øvrige tjenesteområder. Om politiske føringer for utviklings- og kvalitetssikring, samt vedtakshåndtering Rådmannen utarbeider sitt forslag til politiske føringer for utviklings- og kvalitetssikring etter samråd med virksomhetslederne basert på styringsdokumentets innhold hva gjelder:. Tilstandsanalysen (oppvekst) basert på: o Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse hva gjelder læring o Læringsresultat med bakgrunnsinformasjon fra Skoleporten (skolene) og Barnehageundersøkelsen i bedrekommune.no (barnehagene) o Læringsmiljøet basert på Elevundersøkelsen (skolene) / Barnehageundersøkelsen i bedrekommune.no (barnehagene), o Internkontrollresultat (Balansert målstyring) basert på økonomihåndtering, avviksnivå, sykefraværsoversikt, brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse. Rådmannens styringsdialog med virksomhetene etter et fastlagt program. Hovedutvalget drøfter tilstanden i oppvekstssektoren med utgangspunkt hovedsakelig i styringsdokumentet for utviklings- og kvalitetssikring. En slik temadebatt bør være avviklet innen 1.oktober. De påfølgende politiske føringene skal inneholde mål (ikke tiltak) for hvert av fokusområdene: Læring, læringsmiljø, kvalitetssikring; kanskje også for ressursanvendelse. Det politiske vedtaket, enten det er i samsvar med rådmannens forslag, eller er gitt andre politiske føringer, vil i all hovedsak bli håndtert slik:. Den enkelte virksomhet (alle ansatte og tillitsvalgte) drøfter de politiske målsettingene, og virksomhetsleder utvikler på dette grunnlag en lokal utviklingsplan med mål og kjennetegn på måloppnåelse for innsending til rådmannen innen 1.februar. Rådmannen kan også selv velge felles satsningsområde for virksomhetene. Det er poeng at det innenfor hvert fokusområde kun utarbeides et partre mål. Med bakgrunn i valgte satsningsområder i utviklingsplanen, vil virksomhetene utarbeide en ressursanalyse hvor det kan gis signal til rådmannen om behov for endret ressursbruk (innen samme ramme), og/eller endret ressursbehov.. Når den elektroniske løsningen er på plass vil arbeidet med styringsdokumentet, informasjonsflyt etc. bli vesentlig forenklet

49 Rådmann/etatssjef:

50 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE 0 Innledning Grunnskolene I henhold til Opplæringslovens skal kommunen både ha system for vurdering om kravene i lov og forskrifter blir oppfylt, og system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene, samt nasjonale kvalitetsvurderinger for øvrig. Som en del av det kommunale oppfølgingsansvaret skal det med tanke på drøftinger i kommunestyret utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Barnehagene I henhold til Barnehagelovens forskrift 4-3 om forutsetningene for barns utvikling og læring, skal barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten skal både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Styringsdokumentet Styringsdokumentet gir et forsterket fokus på utvikling og kvalitetssikring/internkontroll, og er således et sentralt element både i tilstandsvurderingen, og i oppfølgingen av denne. Dokumentet som har sin basis i sektormål og vedtatte utviklingsmål for øvrig, rulleres årlig med føringer bl.a. for kommunens strategiske utviklingsplan. Virksomheten Tab 1 OM VIRKSOMHETEN (Informasjon Etter virksomhetsleders valg) side : :07:00Sigbjørn Hellevik

51 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE I Visjon Visjonen skal kunne gjenspeiles i virksomhetens prioriteringer, og vil bli gjenstand for drøftinger i styringsdialogen med rådmannen. II Mål for oppvekstsektoren Sektormålene for perioden , slik de framkommer i Kommuneplanens samfunnsdel datert , har slikt fokus: Desentralisert skolestruktur Utvikling av en kunnskapskommune Utvikling av alternative læringsarenaer Utviklingsmålene for perioden , vedtatt i Hovedutvalget for drift , er formulert slik: 1. Barnehagene og skolene møter barnet med tilrettelagt pedagogikk som stimulerer til økt læring. 2. Barnehagene og skolene i Frøya skal preges av inkludering og trivsel. 3. Barnehagene og skolene i Frøya skal tilrettelegge for et aktivt samarbeid med foresatte og det lokale arbeids- og næringsliv 4. Barnehagene og skolene i Frøya er lærende organisasjoner som driver utviklingsarbeid basert på egen praksis og ny kunnskap III Utviklingsplan 2012 Plan for utvikling og kvalitetssikring (Utviklingsplanen) utgjør for den enkelte virksomhet og virksomhetseier de mest sentrale tiltak for utvikling og kvalitetssikring/internkontroll, og danner således basis for prioriteringer, bevilgninger og oppfølging. Utviklingsplanen er basert på virksomhetseiers føringer i tabell 10, komplementert med erfaringer fra rådmannens styringsdialog (tabell 9), tilstandsanalyse (tabell 5) og ressursanalyse (tabell 3) side : :07:00Sigbjørn Hellevik

52 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE Tab 2 Frist: 1.FEB Fokusområder [med eiers føringer] Læring Læringsmilø Kvalitetssikring/ Internkontroll Ressurser IV Ressursanalysen UTVIKLINGSPLANEN (Vedtas av rektor etter samråd med de tillitsvalgte) Utviklingsmål Delmål Indikatorer for måloppnåelse Ressursanalysen skal både være et grunnlagselement i utviklingsplanen, og kan samtidig være et sentralt rapporteringselement i årsmeldingen. Som element i utviklingsplanen skal ressursanalysen gi nødvendige innspill både hva gjelder ressursbehov og ressursanvendelse. Ressursanalysen i tabell 3 baseres i hovedsak på: Evt. føringer fra virksomhetseier (tabell 10) Oversikt over ressursnivå, ressursanvendelse og utviklingsdata i tabellene 4A-S, 4B-S, 4C og 4A-B, 4B-B, 4C for hhv. Skoler og barnehager Evt. føringer relatert til rådmannens styringsdialog (tabell 9) Tab 3 Frist:1.mars RESSURSANALYSEN (Virksomhetsleders oppsummering etter drøftinger med de tillitsvalgte) Fokusområder Satsningsområder Begrunnelse Sentrale utfordringer Endret ressursbruk Endret ressursbehov (NB! Tabell 4A-4C må fylles ut i forkant av tabell 3) side : :07:00Sigbjørn Hellevik

53 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE Tab 4A-S Områder for datafangst Elever/årsv. 1) til underv. Elever/ 2) ass.årsverk Lærertetthet 3) Ressursanalyse skole basert på data fra SKOLEPORTEN Skoleår Skoleår Sammenlignet med andre Kommentarer 2011/ /11 Frøya Fylke Land 1. Antall elever per beregnende årsverk til undervisning 2. Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 3. Lærertetthet i ordinær undervisning Tab 4A-B Områder for datafangst Ressursanalyse barnehage Sammenlignet med andre relevante barnehager Kommentarer Barn/årsverk 1 (vektet) Andel barn 2 med enkeltvedtak (%) 1) Teller = Antall barn i barnehagen korrigert for alder slik: Antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Nevner = Antall årsverk til basisvirksomhet i barnehagen (inkluderer styrer, styrerassistent, pedagogiske ledere og assistenter). [Eksempel: En barnegruppe på hhv , og 3,3 årsverk gir 9,1 barn/årsverk}. Telledato: Tab 4B-S Elever og elevprognoser (skole) Områder for 2011/ /11 Prognoser datafangst 2012/ Elevtallsutvikling Prosent elever med spes.ped.tilb Kommentarer Tab 4B-B Områder for datafangst Barn 0-2 år Barn 3 år Barn 4-6 år Kommentarer Barnetall- og barnetallsprognoser (pr. 15/12) (barnehage) Prognoser (relevant opptaksområde ) side : :07:00Sigbjørn Hellevik

54 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE Tab 4C Andel årsverk uten godkjent ped. utd. Etterutdanning (viktige tiltak) Videreutdanning (antall) Ledelse (viktige tiltak) Kompetanse; oversikt og behov med utg.pkt. i utviklingsplanen 2011/ /11 Evt. igangsatte tiltak 2011/ /11 Kompetansebehov V Tilstandsanalyse [For skolene gjelder spesielt: I følge forskrifter til Opplæringsloven ( 2-1) skal den enkelte skole regelmessig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå skolens mål, og skoleeier skal se til at dette blir gjennomført etter forutsetningene] Tilstandsanalysen (tabell 5) som skal ferdigstilles innen 1.juni, beskriver skolens hhv barnehagens nå-situasjon basert på følgende hovedelement: Skolens egenvurdering knyttet til fokusområdene læring, læringsmiljø og kvalitet bl.a. med utgangspunkt både i årlige resultater fra Skoleporten, og resultater fra lokalt system for rutinemessig internkontroll (BM). Barnehagens egenvurdering knyttet til fokusområdene læring, læringsmiljø og kvalitet bl.a. med utgangspunkt både Utdanningsdirektoratets ståstedanalyse for barnehager, barnehageundersøkelsen (bedrekommune.no), samt resultater fra lokalt system for rutinemessig internkontroll (BM). Tab 5 Frist:1.JUNI 2012 Fokusområder Læring Læringsmiljø Kvalitetssikring / Internkontroll Tab 6A,6B Tab 7 Tab 8A, 8B TILSTANDSANALYSEN (Virksomhetsleders analyse etter drøftinger med de tillitsvalgte) Oppsummering etter forutgående analyser og Oppfølging drøftinger av tabelldata 6A, 6B, 7, 8A og 8B side : :07:00Sigbjørn Hellevik

55 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE Tab 6A-S Vurderingsområder for læringsfokus Faglig læring Sosial læring Lære å lære og motivasjon Tilpasset oppl./vurdering Miljø Læringsfokus (skole) Skolens vurdering basert på påstander i Utdanningsdirektoratets Ståstedsanalyse del D gr.skole Tab 6A-B Vurderingsområder for læringsfokus: Verdigrunnlag, medvirkning og samarbeid Omsorg, lek og læring Plamlegging, vurdering og utviklingsarbeid Læringsfokus (barnehage) Barnehagens vurdering av egen pedagogisk praksis basert på påstander i Utdanningsdirektoratets Ståstedsanalyse del D barnehager Tab 6B-S Vurderingsområder for læringsresultat Nasjonale prøver Standpunktkarakt. Eksamenskarakt. Kartleggingsprøver Læringsresultat (skole) Skolens vurdering basert på data fra SKOLEPORTEN og VOKAL (kartleggingsprøver) Tab 6B-B Vurderingsområder for læringsresultatet Sosial utvikling Aktivitetsinnholdet Tilrettelegging for barns læring Skoleforberedende tilrettelegging Læringsresultatet (barnehage) Barnehagens vurdering av læringsresultatet i barnegruppen basert på brukervurderingen i Barnehageundersøkelsen (bedrekommune.no) side : :07:00Sigbjørn Hellevik

56 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE Tab 7-S Vurderingsområder Sosial trivsel Trivsel med lærerne Mestring Faglig utfordring Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing Motivasjon Faglig veiledning Læringsmiljø (skole) Skolens vurdering basert på data fra ELEVUNDERSØKELSEN Tab 7-B Vurderingsområder Allsidig lek og aktiviteter Samspill med voksne Læringsmiljø (barnehage) Barnehagens vurdering av læringsmiljøet i barnehagen basert på Barnehageundersøkelsen (bedrekommune.no) Samspill med andre barn Barns medbestemmelse Samarbeid med hjemmet Tar barnet på alvor Barnehagens uteområder Barnehagens inneområder side : :07:00Sigbjørn Hellevik

57 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE Internkontrollsystemet - slik det framkommer i tabell 8A er et strategirelatert styringsverktøy for å kvalitetssikre tjenesteproduksjonen gjennom å måle resultatoppnåelse på noen få utvalgte indre drivere over en viss tid. Tab 8A-S Kvalitetssikring / Internkontroll / Skoler ( Indre drivere ) Resultat vist over tid Kommentarer Økonomi Virksomhetsleders kommentar aktuelt år: Prosent brukt av revidert budsjett foregående år Brukerundersøkelse Virksomhetens vurdering av resultatene i Foreldreundersøkelsen på en skala fra 1-6 hvor 6 er ønsket nivå Dialog/medvirkning Skjemapunkt 3,4 og 8 Kjennskap/forvent. Skjemapunkt 6 Fysisk miljø Skjemapunkt 9 Trivsel/læring/utvikl Skjemapunkt 10 Læringsforholdene Skjemapunkt 11 Virksomhetsleders kommentar aktuelt år Sykefravær Virksomhetsleders kommentar aktuelt år: Snitt sykefravær i prosent foregående år Medarbeiderundersøkelse Virksomhetens vurdering av resultatene på en skala fra 1-6 hvor 6 er ønsket nivå Jobborganiseringen Innhold i jobben Fysiske arb.forhold Samarbeid og trivsel Ledelse Virksomhetsleders kommentar aktuelt år: Data hentes fra Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) [gjennomsnittsbetraktninger] Avvik Resultater på en skala fra 1-6 hvor 6 er ønsket nivå Forvaltningsloven Opplæringsloven Virksomhetsleders kommentar aktuelt år: Antall klager Antall klager side : :07:00Sigbjørn Hellevik

58 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE Tab 8A-B Kvalitetssikring / Internkontroll / Barnehager ( Indre drivere ) Resultat vist over tid Kommentarer Økonomi Virksomhetsleders kommentar aktuelt år: Prosent brukt av revidert budsjett foregående år Brukerundersøkelse Virksomhetens vurdering av resultatene på en skala fra 1-6 hvor 6 er ønsket nivå (Se også tabell 6B-B) Sosial utvikling Læring Språkutvikling Kompetanse Omsorg Virksomhetsleders kommentar aktuelt år: Data hentes fra Barnehageundersøkelsen (bedrekommune.no) [gjennomsnittsbetraktninger] Sykefravær Virksomhetsleders kommentar aktuelt år: Snitt sykefravær i prosent foregående år Medarbeiderundersøkelse Virksomhetens vurdering av resultatene på en skala fra 1-6 hvor 6 er ønsket nivå Jobborganiseringen Innhold i jobben Fysiske arb.forhold Samarbeid og trivsel Ledelse Virksomhetsleders kommentar aktuelt år: Data hentes fra Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) [gjennomsnittsbetraktninger] Avvik Resultater på en skala fra 1-6 hvor 6 er ønsket nivå Forvaltningsloven Barnehageloven Virksomhetsleders kommentar aktuelt år: Antall klager Antall klager side : :07:00Sigbjørn Hellevik

59 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE Internkontrollsystemet - slik det framkommer i tabell 8B er et strategirelatert styringsverktøy for å kvalitetssikre tjenesteproduksjonen gjennom å måle resultatoppnåelse på noen utvalgte ytre drivere over en viss tid. Utfordringer som håndteres av virksomheten selv inngår i den totale utviklingsplanleggingen, mens øvrige utfordringer bringes inn i styringsdialogen med rådmannen. Tab 8B Kvalitetssikring / Internkontroll ( Ytre drivere ) Resultat vist over tid Hvordan de ytre tjenestene (støtteapparatet) nedenfor har bidratt til å kvalitetssikre virksomhetens brukerrelaterte tjenester, sett i forhold til forventningene Virksomhetens skjønnsmessige vurdering på en skala fra 1-6, hvor 6 er ønsket nivå Virksomhetseier Interkommunale tjenester Kultur Helsetjenester Tekniske tjenester IKT Hvordan virksomheten selv har tatt initiativ og på andre måter involvert de ytre tjenestene (støttetjenestene) i kvalitetssikringsarbeidet Virksomhetens skjønnsmessige vurdering på en skala fra 1-6, hvor 6 er ønsket nivå Virksomhetseier Interkommunale tjenester Kultur Helsetjenester Tekniske tjenester IKT Hvor fornøyd virksomheten er med det planmessige samarbeidet med støttefunksjonen Virksomhetens skjønnsmessige vurdering på en skala fra 1-6, hvor 6 er ønsket nivå Virksomhetseier Interkommunale tjenester Kultur Helsetjenester Tekniske tjenester IKT side : :07:00Sigbjørn Hellevik

60 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE VI Rådmannens styringsdialog Rådmannen gjennomfører en årlig formell og vel forberedt styringsdialog med virksomhetsleder og virksomhetens øvrige ansatte. Målet for dialogen er å kunne inspirere og bistå den enkelte virksomhet basert på kunnskapsdeling knyttet til blant annet mål, resultater, rammebetingelser, internkontroll og utvikling. Referatet fra styringsdialogen er virksomhetsleders eiendom. I tabell 9 skal framkomme virksomhetsleders oppsummering av dialogen (møte og referat). Etter styringsdialogen vil rådmannen gjennomføre medarbeidersamtale med virksomhetsleder. Samtalen knyttes opp både mot styringsdialogen og tidligere inngått lederavtale. Tab 9 STYRINGSDIALOGEN Frist:1 SEPT 2012 Fokusområder Virksomhetsleders oppsummering Oppfølging Læring Læringsmiljø Kvalitetssikring / Internkontroll Ressursanvendelse Visjons-tilnærming Praktisering av verdigrunnlaget (Annet) VII Eiers føringer for utvikling og kvalitetssikring Virksomhetseier drøfter tilstanden med tanke på videreutvikling av kvaliteten i tjenestetilbudet. I tabell 10 innarbeides føringer for kommende års kvalitetsarbeid i oppvekstsektoren, synliggjort av virksomhetene gjennom utviklingsplanen. Tab 10 EIERS FØRINGER Fokusområder Vedtak datert Kommentarer Læring. Læringsmiljø Kvalitetssikring/ Internkontroll Ressurser side : :07:00Sigbjørn Hellevik

61 Styringsdokument for utvikling og kvalitetssikring _ oppvekst _ virksomhetene _ 2012 B-UTGAVE VIII Fristoversikt Hovedelementene Innen 1/10: Politisk fagdebatt med politiske føringer Politiske føringer Planlegging og tilfredshetsundersøkelser Innen 1/2: Utviklingsplan Innen 1/3: Ressursanalysen Innen 1/5: Brukerundersøkelse/ Medarb.undersøkelse Styring Tilstandsvurdering, årsmelding Innen 1/9: Styringsdialog (Innen 1/10: Lederavtale) Innen 1/6: Tilstandsanalyse side : :07:00Sigbjørn Hellevik