PEDAGOGISK VIRKSOMHETSPLAN FOR GRANDEHAGEN BARNEHAGE AS

Transkript

1 PEDAGOGISK VIRKSOMHETSPLAN FOR GRANDEHAGEN BARNEHAGE AS GJELDENE FRA JANUAR 2013 TIL OG MED JULI

2 Innholdsliste INNLEDNING...3 GRANDEHAGENS VISJON:...3 FORMÅL:...6 BARNEHAGENS INNHOLD:...10 Hvordan jobbe med sosial kompetanse?...12 Hvordan jobber vi i Grandehagen med barns medvirkning?...14 PLANLEGGINS OG PERSONAL SAMARBEID PÅ PALETTEN & FARGEKLATTEN...15 Årsplan arbeid:...16 Pedagogisk periode plan :...16 Månedsbrev/ månedsplan:...16 Observasjoner:...17 Kompetanseheving, som et ledd i planleggingsarbeidet:...17 Kvalitetssikring:...17 Kvello prosjektet Grandehagen som øvings barnehage for studenter fra UIA...18 HMS & internkontroll:...18 Pedagogisk dokumentasjon:...19 FORELDRESAMARBEID - og gjensidige forventinger:...19 Lek, læring omsorg og dannelse...22 VEDTEKTER FOR GRANDEHAGEN BARNEHAGE...24 FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN...26 Språk tekst og kommunikasjon -Fargeklatten & Paletten:...26 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK -Fargeklatten & Paletten...30 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET-Paletten & Fargeklatten:...33 Fra kunstutstillingen Paletten & Fargeklatten våren 2012:...35 Drama...38 Musikk...39 NÆRMILJØ OG SAMFUNN...40 Tarkus...41 Kropp, bevegelse og helse- Fargeklatten & Paletten:...42 Måltider:...46 Antall, rom og form- Fargeklatten & Paletten:...46 Etikk, religion og filosofi Fargeklatten & Paletten:...48 FØRSKOLEGRUPPEN VENNSKAP

3 INNLEDNING Grandehagen Barnehage er en godt etablert privat barnehage, som ble etablert i august Grandehagen ble da godkjent med 18 plasser for barn fra 1 til 6 år og det var 4 årsverk. Barnehagen har siden den gang vært i en gradvis utvikling frem til i dag. Pr i dag er Grandehagen en stor barnehage med 57 heldagsplasser for barn fra 0 til 6 år. Plassene er fordelt med 19 småbarnsplasser for barn under 3 år og 37 plasser for barn over 3 år. Totalt er det i dag 15.9 årsverk, fordelt mellom 19 personer. Grandehagen bhg har også en lærling plass i tillegg til dette. Grandehagen har et totalt leke og oppholds areal på 255 kvadrat meter innendørs. Utendørs har vi ca 4da. Siden 1997 da bygget ble kjøpt av Arendal kommune har det vært en gradvis oppussing av byggemassen både utvendig og innvendig. I 2010/11 ble uteområdet opprustet og det ble laget amfi for blant annet teater fremføringer, samt at det ble laget en sykkelbane. Det siste prosjektet i 2012 er innredningen av loftet. Her har vi da fått et nytt personal rom samt et nytt stort og lyst formingsrom. Som nevnt er Grandehagen bhg privat eid og drives som et aksjeselskap. Pr i dag eies dette selskapet av Edel Ulven med 64 % og Tone U Hegland med 36%. Edel har vært med fra starten i 1995 mens Tone kom inn som medeier i Grandehagen bhg jobber i henhold til lov og barnehager og rammeplanen for barnehager. GRANDEHAGENS VISJON: Grandehagen barnehage har sin inspirasjon knyttet til pedagogikken i Reggio Emilia i Nord Italia, som vektlegger at barn har utallige måter og uttrykke sine sanseinntrykk på. De sier at barn har «100-språk» men at de blir frarøvet 99 av dem. På bakgrunn av dette har vi i Grandehagen hatt en visjon fra starten av om at barna som går her skal få muligheten til å utvikle sine 100-språk. Dette med utgangspunkt i de utallige sanseinntrykkene barna får gjennom hverdagen og gjennom de ulike prosjektene som til enhver tid foregår i barnehagen. Vi ønsker at barna skal få uttrykke seg gjennom ulike typer av materiell og uttrykksformer knyttet til barns «100-språk» 3.

4 Den voksnes oppgave er å ta barna på alvor, vektlegge undring, nysgjerrighet og dialog. På denne måten kan barn og voksne komme frem til ulike måter og uttrykke seg på. Grandehagen barnehage skal være et godt og trygt sted for både små og store. Foreldrene skal vite at når de velger Grandehagen bhg for sitt barn, er er de omgitt av et stimulerende og godt tilrettelagt læringsmiljø, der hvert barn blir sett for den de er, med sine iboende muligheter. Grandehagen vil legge tilrette for at barna skal få utvikle seg i sitt eget tempo, få rike sanse opplevelser og erfaringer. Vi vet at det å føle mestring er med på å øke den sosiale kompetansen. Det kan være mestring knyttet til noe man gjør eller rett og slett det å mestre seg selv i de ulike situasjonene vi vil komme opp i. For å klare dette er det viktig at man liker seg selv for den man er og det man kan, som feks empati, respekt, toleranse etc. Derfor vil vi i Grandehagen også bruke Mindfulness, som virkemiddel for å gi barna økt sosial kompetanse. Dette er både en holdning og en metode, som kort kan forklares ved at det dreier seg om å være tilstede her og nå, samt at det er en bevist oppmerksomhets trening. Det dreier seg om å være bevisst tilstede i nuet uten å være forutinntatt. Bevissthet er en egenskap vi alle er godt kjent med og som vi alle har. Dermed blir også Mindfulness det å utvikle en ressurs vi allerede har nemlig vår bevissthet. Massasje er metode som kan hjelpe til å stresse ned og være tilstede i nuet. De som ikke vil være med på dette får lov å sitte å se på. Erfaring viser at de fort ønsker å være med. Rommet er da preget av en stillhet og ro, som kommer helt av seg selv mens barna masserer hverandre på ryggen. Det å jobbe med Mindfulness gir uendelige muligheter til å oppøve større nærhet til seg selv og utvikle de indre ressurser for læring og utvikling. Den er med på å hjelpe å gi en forståelse av hvem du er og hvordan best bruke det du har, for å bli lykkelig. Jon Kabat-Zinn uttaler om Mindfulness: «...er så mye ståhei for noe som virker som ingenting, men som viser seg å være nesten alt» 4.

5 De som til en hver tid jobber i Grandehagen skal være reflekterte, bevisste og kompetente voksne, som tar barna med på en undringsreise der de lærer seg å takle de ulike utfordringene som vi måtte møte på vår vei. Dette skal bidra til at barna vil få en god sosial kompetanse. På denne måten ønsker Grandehagen bhg at de barna som går hos oss, skal bli sosialt handledyktige og på denne måten kunne meddele andre mennesker sine tanker og følelser. Dette fordi de har god selvfølelse og selvtillit på hvem de er og hva de kan. Bygge gode relasjoner og godt vennskap. Våre virkemidler vil være ulike prosjekter som dukker opp underveis knyttet til hva som fanger barnas oppmerksomhet og interesser. På denne måten vil barna få medvirkning i innholdet i sin egen hverdag. Prosjektene vil knyttet til fagområdene i Rammeplanen og bli evaluert jevnlig. Vi vektlegger et godt foreldresamarbeid som et viktig ledd i vårt kvalitets arbeid» 5.

6 FORMÅL: Grandehagen bhg drives i samsvar med Lov om barnehager og Rammeplanen for barnehager. Grandehagen bhg har som hovedmål : At barna skal får utvikle sin sosiale kompetanse og på denne måten bli sosialt handledyktige. I dette ligger blant annet at de stoler på sine egne følelser og tørre meddele dette til de menneskene de omgir seg med, ha en god selvfølelse og selvtillit. Vi finner det betydningsfullt å si litt om formålet i Barnehage lovens 1, som sier noe om at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet og nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene»» Her presiseres kravet til samarbeid mellom barnehagen og hjemmet og i 4 er foreldrenes rett til medvirkning nedfelt. Foreldrene har ansvaret for barnas oppdragelse og barnehagen skal derfor drives i samsvar med de ønsker foreldrene har for omsorg og oppdragelse av barna. Barnehage loven slår fast at oppdragelsen i barnehagen skal skje i samsvar med kristne grunnverdier. Dette innebærer at «barnehagen skal bygge sin virksomhet på de etiske grunnverdiene, som er forankret i kristendommen. Men kristne grunnverdier forståes medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet» Videre står det i rammeplanen at «dette er verdier vi finner i de fleste religioner og livssyn. Barnehagen skal lære barna om tro og verdier. Opplæringen til tro er hjemmets ansvar» Rammeplanen vektlegger nestekjærlighet og solidaritet som grunnsteiner i vår kultur. Toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. I Grandehagen synes vi dette er en viktig side av barns sosiale kompetanseutvikling. 6.

7 Vi vektlegger derfor at den voksne som til enhver tid jobber med barn skal være reflekterte og beviste sine egne holdninger og verdier, samt være anerkjennende både i sin verbale og nonverbale kommunikasjon. Det å undre seg og være nysgjerrig sammen med barna er en viktig del av vårt fellesskap. På denne måten vil barna få god medvirkning i sin egen hverdag med at den voksne er våken for barns tanker og undringer her og nå., og på denne måten gi inspirasjon til videre tenkning og filosofering. På denne måten øves bevisstheten opp på det som vi omgir oss med til enhver tid og vi eksisterer her og nå. Viktig å merke seg at barnehagen skal legge tilrette slik at grunnlaget for den livslange læringen og aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn legges, da i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. I merknadene til loven står det knyttet til det «med samarbeid» - at med dette menes ikke at foreldrene skal detaljstyre barnehagen, men at barnehagen i visse tilfeller må be foreldre om samtykke knyttet til ulike aktiviteter». Med «forståelse» menes gjensidig respekt for og anerkjennelse av hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet, men samarbeid i større grad dreier seg om informasjons utveksling, det enkeltes barns utvikling og spørsmål knyttet til barnehagens pedagogiske innhold» Det er også understreket i Rammeplanen at Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og tradisjoner som må ivaretaes og her står anerkjennelse av barndommens egenverdi veldig sentralt. Denne tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet blir ivaretatt i formålet gjennom blant annet begrepene «omsorg», «lek», «læring» og «danning» I Rammeplanen for barnehager står det knyttet til formålsbestemmelse at «Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter. Dette skal skje i nær forståelse med hjemmet.» Barnehagens primæroppgave er å gi omsorg og nærhet, samt sørge for at barn ut fra alder blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill.når det gjelder «lærings» begrepet, skal læring foregå i det «daglige samspillet med andre». Gjennom utforskning og samtale skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder. Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og nært sammenvevd med omsorg, lek og danning. Danning vil være en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon. Danning i denne sammenhengen er ment som skjer i barnets samspill med omgivelsene og den oppdragelsen som skjer i barnehagen. 7.

8 I 1 knyttet til Formål står det i det andre leddet: «Barna skal få utfolde skaper glede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger» Det er barna som står i fokus i det andre leddet da dette omhandler barnas rolle i barnehagen. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike perspektiver og opplevelseverdener. Med formuleringen «Lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» menes at barn skal gies anledningen til å utvikle forståelsen for og viktigheten av å ta vare på seg selv, å vise omsorg for andre og ta vare på naturen. Disse holdningene og ferdighetene er en viktig del av barnas danningsprosess. Dette finner vi også igjen i Rammeplanen for barnehager. Her finner vi varierte fagområder som dekker et vidt læringsfelt. Dette er noe vi kommer nærmere og dypere inn på under det pedagogiske innholdet. 8.

9 Læring i barnehagen dreier seg om å tilegne seg konkrete kunnskaper og ferdigheter på et grunnleggende nivå tilpasset barnas alder, interesser og andre forutsetninger. Barnas rett til medvirkning kommer til utrykk gjennom at barna skal få ta del i kunnskaper gjennom felles opplevelser og sosialt samspill i både lek og hverdags aktiviteter. Denne retten til medvirkning er også nedfelt i FN`s barnekonvensjon artikkel 12. I det tredje og siste leddet står det: «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjennende barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» Dette leddet i 1 om formål omhandler barnehagens rolle der en av de viktigste oppgavene til barnehagen er å gi barna omsorg og nærhet og legge forholdene tilrette for barns allsidige utvikling. Barna skal møtes med tillit og respekt og bli tatt på alvor, noe som er viktig for motivasjonen for læring. Barnehagen må gi rom for fantasi og undring. Videre er det påpekt at det i barnehagen skal legges tilrette for barnas trivsel og på denne måten blir de fysiske ramme betingelsene for lek og læring viktig både ute og inne. Aktivitetene må gi rom for utfordring og læring. Med «utfordrende og trygt sted» menes at barnehagen skal være et sted som gir barna utfordringer på ulike områder. Dette gjelder både den fysiske utformingen av barnehagens uteområde, innemiljø og den pedagogiske virksomheten og barns lek. Fellesskapet i barnehagen er en viktig læringsarena og vennskap blir viktig for et godt fellesskap og gode relasjoner mellom både barn og voksne. Barnehagen kan ikke skape vennskap, men den kan skape et fellesskap der vennskap kan prøves ut og befestes. Det skal ikke være rom for noen form for diskriminering eller krenkende ord og handlinger i barnehagens virksomhet. Av respekt for fellesskapet og det enkelte individ må dette gjenspeiles i det daglige arbeidet og i alle sammenhenger der barnehagen er ansvarlig. Barnehagen skal forberede barna på å møte og skape et mer likestilt samfunn. Videre skal barnehagen sammen med hjemmet skape et godt grunnlag for aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. 9.

10 BARNEHAGENS INNHOLD: Grandehagen barnehagen vektlegger et allsidig pedagogisk innhold i barnas hverdag, som både støtter og utfordrer barna ut fra deres behov og forutsetninger. Vi ønsker at det innholdet som preger barnas hverdag skal være med å bidra til at hvert enkelt barns sosiale kompetanse styrkes samt at barna blir mer bevist sin egen identitet og personlighet knyttet til hvem de er og hva de vil og hvilken vei de søker, preget av nysgjerrighet, undring og kreativitet mot nye erfaringer og ny kunnskap på ulike områder. Hvilke prosjekter og hvilket innhold som skal prege Grandehagens hverdag er til enhver tid avhengig av hva barna interesserer seg for. Personalet er våken og bevist sin rolle og fanger fort opp hva som interesserer og pirrer barnas nysgjerrighet. På denne måten skapes veien med undring og ny kunnskap i gode relasjoner og samspill. På denne måten blir de ulike prosjektene i Grandehgaen bhg til der den voksne har som ansvar og veilede barna på veien til ny kunnskap og erfaring. Alle våre prosjekter knyttes opp mot fagområdene i rammeplanen for barnehager. 10.

11 Barnehage lovens 2 sier noe om hvilket innhold barnehagene skal ha. Her står det blant annet at «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs og oppdrager oppgaver, og på denne måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser» Med dette så videreføres kravet om at oppdragelse skal skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmet også når det gjelder aktiv deltagelse i det demokratiske samfunnet. Siden største parten av barna nå har barnehage erfaring før de begynner på skolen, er det viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs og læringstilbudet til barna. Barnehage og skole må derfor bygge på hverandre og ivareta et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehagen til skolen. Videre i 2 om innhold står det: «Barnehagen skal ta hensyn til barns alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» Her ser vi en lovfesting av føringene i rammeplanen om å støtte og ta hensyn til det enkelte barnet. En slik individuell tilpasning er helt nødvendig i en virksomhet som verdsetter barndommens egenverdi og hvor alle barn skal kunne nyttiggjøre seg det tilbudet som gies. Barn med særskilte behov kan trenge et spesielt tilrettelagt barnehage tilbud for å sikres et fullverdig tilbud, og dette må det legges tilrette for. Lovfestingen skjer for ytterligere å understreke betydningen av å ta hensyn til det enkelte barns personlige og kulturelle bakgrunn. I tillegg fungerer lovfestingen som en påminnelse om å være bevist de mange variasjoner og ulikheter barna har med seg i et stadig mer globalisert og multietnisk samfunn. Bestemmelsen understreker også plikten til å ta hensyn til samiske barns språk og kultur. 11.

12 Barnehagen har også ansvar for å gi barna grunnleggende kunnskaper og å stimulere barnas medfødte nysgjerrighet og vitebegjær. Barnehagen skal formidle kunnskap på aktuelle og sentrale områder og må derfor kontinuerlig tilpasse tilbudet i samsvar med samfunnsutviklingen. 2 6 ledd står det at barnehagen skal «formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kultur skaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» Her understrekes blant annet hvor viktig det er at barnehagen viderefører den tradisjonelle vektleggingen av de estetiske fagene. Skapende virksomhet er et godt utgangspunkt for utvikling av fellesskap og opplevelse av mestring og egenverd. Hvordan jobbe med sosial kompetanse? Det at barna kan få muligheten til tidlige erfaringer med jevnaldrende barn, har stor betydning for barns samspills ferdigheter. I denne forbindelse står det i rammeplanen «at barnehagen blir en viktig arena for barns sosiale utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen uansett kjønn, alder etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende» Som vi har vært inne på tidligere er Grandehagen barnehage sine mål at barna som går hos oss skal få utvikle sin sosiale kompetanse, få en god og positiv selvfølelse og egen identitet med bevissthet knyttet til egne ferdigheter, kunnskaper og mestring som vil være med å bidra til at de blir sosialt handledyktige og på denne måten kan meddele andre mennesker sine tanker og følelser i de ulike sosiale situasjonene de vil møte. I rammeplanen står det at «sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til og opprettholde vennskap» 12.

13 Vi i Grandehagen barnehage ønsker at alle skal få være seg selv og de voksne vil legge tilrette for at den sosiale utviklingen til barna vil være i en kontinuerlig prosess gjennom ulike handlinger i løpet av barnehage hverdagen, som ulike fysiske aktiviteter, lek, måltider, turer, kreative og kulturelle aktiviteter og andre berikende opplevelser. Vår hverdag vil også være preget av god humor og mye glede og latter i samspillet mellom barn og voksne. Gjennom de ulike prosjektene ønsker vi å gi barna blant annet estetiske og rike sanse opplevelser og erfaringer. De voksne er beviste sin viktige rolle som gode modeller for læring i barns sosiale kompetanse og de gir barna god omsorg og trygghet der det alltid er muligheten for et fang å sitte på når behovet melder seg. Slike samtaler på fanget kan variere i tid, alt ettersom hva det enkelte barn trenger. Barn reagerer forskjellig og vi som voksne må være tilstede å støtte og bidra til trygghet og omsorg, samtidig som det å lære seg å løse konflikter, vise evne til innlevelse i andres situasjon, mestre utfordringer, ta hensyn og dele med seg er viktige sider av den sosiale kompetansen. Med fokus på sosial kompetanse lærer barna at deres valg og handlinger påvirker situasjonen både for dem selv og andre. Alle barna i Grandehagen skal få erfare at de er viktige for fellesskapet.. 13.

14 Hvordan jobber vi i Grandehagen med barns medvirkning? Vi synes at barn har rett til å være med å påvirke innholdet i sin egen barnehage hverdag. Dette skjer blant annet gjennom den beviste våkne voksne som til enhver tid jobber med å SE barnet i alle de situasjoner det kommer opp i i løpet av dagen, samt hva det er som opptar og interesserer barnet. Det å undre seg sammen med og gi hverandre næring til nysgjerrigheten slik at veien mot ny læring blir til i sammen. Den voksne er en støttespiller på samme tid som det er en veileder alt ettersom hva barnet trenger i de ulike situasjonene det befinner seg i. I barnehage lovens 3, står det at «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for barnehagens daglige virksomhet.» Dette er også nedfelt i FN`s barnekonvensjon artikkel 12. Barn har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men det er på den annen side viktig å tenke at med dette skal de ikke overlates til et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er den voksne som skal ta ansvar. Det heter videre i 3 at «Barn skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet». Ut fra dette så ser vi at barna skal ha innflytelse på sin egen hverdag. I Grandehagen synes vi det er viktig å se barna individuelt knyttet til både alder og modenhet. Derfor tar vi utgangspunktet i barnets egne måter og uttrykke seg på. Personalet er beviste voksne som jobber med å prøve å tolke barnets nonverbale språk, samt observere det verbale språket. Den voksne er en støttespiller på samme tid som det er en veileder alt ettersom hva barnet trenger i de ulike situasjonene det befinner seg i. I Grandehagen bestemmer vi ikke noen tema, da det er det barna til enhver tid viser interesse, undrer seg for og viser nysgjerrighet rundt, som danner grunnlaget for de ulike prosjektene vi har. De voksne som jobber i Grandehagen har en bevisst holdning knyttet til det at de «må ta utgangspunktet i barns egne utrykksmåter» og at hvert barn har sine forutsetninger og ressurser. Personalet vil være observante og se barna med alle sine egenskaper og forutsetninger, for å kunne være med på å utvikle og legge tilrette for et godt, utfordrende og allsidig læringsmiljø. Det vi vet med sikkerhet hver gang vi starter på et nytt barnehage år, er målene våre og bevissthet rundt det, samt at det vi gjør skal knyttes mot fagområdene i rammeplanen. Det er den voksne som må trekke linjer til fagområdene slik at barna på denne måte lærer og er i utvikling knyttet til emner innenfor fagområdene om alt fra språk, tekst og kommunikasjon, natur- miljø og teknikk, kropp-bevegelsehelse, kunst -kultur -kreativitet, etikk -relgion -filosofi, nærmiljø-samfunn og det siste fagområdet antall-rom og form. Hvordan vi jobber med de ulike fagområdene kan leses om senere i denne pedagogiske periode planen. Alle i personalet er beviste vår mål og knytter alt vi gjør opp mot dette. 14.

15 PLANLEGGINS OG PERSONAL SAMARBEID PÅ PALETTEN & FARGEKLATTEN Rammeplanen sier noe om planlegging: "Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegge, dokumentere og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge mellom metoder. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning." I Grandehagen er det de pedagogiske lederne på Fargeklatten og Paletten, som har ansvar for planleggingsarbeid og evalueringsarbeid, i samarbeid med styrer. Det er nært samarbeid med det øvrige personalet under planleggingen, slik at vi alle har eierskap til målene vi jobber mot. Vi ser viktigheten av at alle sine synspunkter kommer frem, da vi alle ser ulike ting. Flere blikk gir felles blikk. Planleggingsarbeidet blir utført på ulike måter i ulike ledd. Pedagogene i Grandehagen har flere ledermøter gjennom året. Her planlegger vi og evaluerer det pedagogiske arbeidet, planer og vi har faglige diskusjoner som vi kan knytte til ulike arbeidsmetoder og direkte til Rammeplanen. Dette arbeidet blir tatt videre med til personalmøter og avdelingsmøter. Under avdelingsmøtene, har vi fokus på hvordan vi kan jobbe til det beste for barna. Vi har hele tiden barnehagens mål om å gi barna sosial kompetanse og gjøre dem sosialt handlingsdyktige i fokus. Alle i personalet skal møte forberedt til møtene, hvor de i forkant fyller ut skjemaer som inneholder ulike punkter som vi tar opp på møtet. Slik får vi bevisste voksne, og vi har faglige diskusjoner rundt bordet. I Grandehagen har vi flere av møtene, som ledermøter, personalmøter og avdelingsmøter på kveldstid. Dette gjør vi fordi vi ikke ønsker at personalet skal være vekk under barnas opphold i barnehagen. Vi er opptatte av å ha mest mulig tid sammen med barn, og heller legge møtene til etter arbeidstid. Planleggings- og evalueringsarbeid gjøres både under møter og i individuelt arbeid. Det å evaluere arbeidet vårt, ser vi på som meget viktig i å hele tiden være i utvikling. Slik får vi gode refleksjoner, og vi vil være et personal som er selv reflekterende og tydelige på hvorfor vi arbeider slik vi gjør. Dette skal vi kunne knytte opp mot Rammeplanen og Årsplanen. Ved å være bevisst på dette arbeidet, får vi voksne som er i utvikling, både for sin egen del, som gruppe og som team. 15.

16 Medarbeidersamtaler er med på å reflektere over egen arbeidssituasjon og selvutvikling. Styrer har medarbeidersamtaler med de pedagogiske lederne. Avdelingslederen på Paletten og Fargeklatten har medarbeidersamtale med assistenter og fagarbeidere. Under slike samtaler skal alle de ansatte møte forberedt med ferdigfylte papirer som sier noen om driften av barnehagen, barnehagens innhold, egen arbeidsinnsats, nødvendig utviklings-og forbedringbehov, tilbakemelding til leder osv. Etter at samtalen er ferdig, lages det en plan for videre arbeid knyttet til mål og oppfølging for hver enkelt ansatt. Vi har også andre møteformer, som kan være med andre barnehager, Arendal Kommune, PPT, Skolene, Fylkeskommunen, kurs etc. Årsplan arbeid: Årsplanen er det de pedagogiske lederne som lager i samarbeid med styrer. Det er styrer som har det faglige ansvaret for årsplanens innhold. I Grandehagens årsplan blir hvert av de 7 fagområdene i Rammeplanen presentert, og hvordan vi jobber med dette i de ulike gruppene. "Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings-og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem." Rammeplanen, kap Pedagogisk periode plan : I samarbeid med styrer, lager pedagogene en pedagogisk virksomhetsplan, og denne er mer utfyllende enn årsplanen. Den vil fortelle konkret om Grandehagen, hvordan vi jobber for å nå målet med å gi barna god sosial kompetanse og gjøre dem sosialt handlingsdyktige, hvordan vi jobber under hvert fagområde og hva vi vektlegger. Denne vil gjelde fra januar 2013, og skal være med oss i det daglige arbeidet i barnehagen. Jobbe med planen er en tidkrevende prosess. Evalueringen av planen er et viktig ledd i kvalitets sikringen av det pedagogiske arbeidet som vi gjør i Grandehagen bhg. Månedsbrev/ månedsplan: Videre er det de pedagogiske lederne som har ansvar for å sende ut månedsbrev til hver enkelt aldersgruppe. Her blir det skrevet om hva som er blitt arbeidet med i måneden som har vært, og det gis informasjon om arbeidet som skal skje den neste måneden. Dette skal kunne knyttes opp mot fagområdene i årsplanen. Videre er det viktig informasjon til foreldre, som gjelder livet i barnehagen. Vi ser på det som meget viktig at foreldrene leser månedsbrevene, slik at de kan følge opp deres barn. Dette gjelder både ved samtaler om hva som jobbes med i barnehagen, og det å vise en genuin interesse for det som barna deres gjør hver dag. Da vil barna oppleve en interesse fra foreldre rundt det som skjer, og få en bekreftelse på at deres opplevelser og handlinger tas på alvor. Månedsbrevene følges opp med månedsplan, som gir en forkortet versjon av hva som skjer hver måned. 16.

17 Observasjoner: Observasjoner er viktig, og personalet observerer barna hver dag. Ved å være en våken og bevisst voksen, og trene seg opp til å bli en god observatør, vil man få et bedre innblikk i barnas lek og generell forståelse for barns utvikling. Personalet observerer både spontant og ved hjelp av skjemaer. Her kan nevnes TRAS (som går i hovedsak på språk) og ALLE MED (som i hovedsak gjelder det sosiale). Ved å være flere voksne som observerer, får vi ulike blikk som gir FELLES BLIKK. Observasjoner er med på å hjelpe oss i arbeidet med å sikre at alle barna får en trygg og god hverdag, hvor de er i utvikling gjennom lek og læring. Og forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning, og derfor er observasjonene et godt arbeidsverktøy. Observasjonene tas også med i arbeidet knyttet til foreldresamarbeid (se eget punkt). "Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningen for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende." Rammeplanen 4.3. Kompetanseheving, som et ledd i planleggingsarbeidet: Grandehagen barnehage vektlegger kompetanse utvikling i alle ledd, for at det pedagogiske arbeidet til enhver tid skal ha god kvalitet. Alle assistentene, barne og ungdoms arbeiderne og pedagogene får faglig påfyll i løpet av året. I tillegg så vektlegges kompetansehevingen knyttet til lederutvikling blant de pedagogiske lederne. Våre regelmessige avdelingsmøter, personal møter og ledermøter er også et ledd i kompetanse hevingen. På disse møtene skjer de ulike evalueringene og de som har vært på kurs informerer resten om innholdet i kurset. Den faglige diskusjonen på møtene gjør at alle bidrar til å øke hverandres kompetanse ved at man får gode refleksjoner rundt sin egen praksis. Kvalitetssikring: Det arbeides hele tiden med at det skal være god kvalitet i barnehagen. Dette gjøres ved å vurdere arbeidet vårt kontinuerlig, ved hjelp av planlegging, evaluering, observasjoner, personalutvikling og kompetanseheving. Ved å bruke ulike metoder, kan vi kvalitetssikre arbeidet vårt i barnehagen. Personalet skal ha en anerkjennende væremåte i møte med barn og i forhold til barns læring. Læring vil være preget av av kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet. 17.

18 Kvello prosjektet Grandehagen er en av fire barnehager i Arendal som er med i et prøve prosjekt knyttet til «Tidlig innsats» Det er foruten Grandehagen en privat barnehage til samt to kommunale. Vi synes det har vært utrolig spennende og det har gitt personalet en god kompetanse heving via kurs og gode tverrfaglige diskusjoner. Prosjektet er i skrivende stund halvveis og skal i utgangspunktet pågå i tre år. To ganger i året kommer det da et observasjons korps til bhg for å observere. Korpset består av en fysioterapeut, en fra barnevernet, en fra PPT og helsesøster. Observasjonene er knyttet til tidlig innsats til barnets beste. Foreldrene må i forkant skrive under på en samtykke erklæring for at korpset kan observere barnet, samt at man kan gå gjennom dette på stormøtet. I dette møtet er det de som er med i observasjons korpset samt styrer i barnehagen og pedagogisk leder for gruppen som går gjennom observasjonene. I de tilfellene der det er kommet frem at noen av barna evt har noen ekstra utfordringer i sin hverdag, og som man da har vurdert dit henn, at de trenger hjelp, så kalles foreldrene inn til en samarbeids samtale for å bestemme veien videre. Da er det ulike veier å velge alt ettersom hva det gjeler. I mange tilfeller er det nok med en samtale med de med spisskompetanse innenfor det feltet der utfordringen ligger. Grandehagen som øvings barnehage for studenter fra UIA Grandehagen har en avtale med Universitetet i Agder knyttet til de som tar utdanning til å bli førskolelærer. Denne avtalen gjelder for tre år av gangen, der det kommer studenter hver høst og vår av ulik lengde. Vi er 5 øvingslærere på huset, der vi har studenter både i 1,2 og i fordypning knyttet til estetiske fag. Barnehagen ser på det som en unik mulighet innenfor kompetanse heving å kunne få ha studenter, da man må holde seg oppdatert faglig hele tiden, samt alle de gode faglige samtalene og refleksjonene knyttet til fagfeltene og Grandehagen bhg sin praksis. HMS, IA (inkluderende arbeid) & internkontroll: Andre verktøy vi bruker knyttet til kvalitetssikring, er HMS, hvor vi har innarbeidet handlingsplaner og rutiner. Grandehagen bhg bruker «Barn-Nett» sitt HMS verktøy. Det finnes rutiner for turer, ulykker inn/ute, alvorlig sykdommer som gjelder barn/familie/personal, syke barn, brannrutiner osv. Alle de ansatte i Grandehagen skal sette seg inn i rutinene, og signere når dette er gjort. Alle tur sekkene har nødvendig førstehjelpsutstyr og aktuelle handlingsplaner, for hvordan man skal opptre, når uhellet er ute. Det blir også utført sikkerhetsrunder i barnehagen sammen med verneombud og styrer. Her blir både bygg og leker sjekket inne og ute. Barnehagen har et eget kontrollsystem, med avviks rapporter og oppfølging. Vi har intern kontroll system knyttet til både brannvern og el-sikkerhet. De ansatte i barnehagen har hvert år et obligatorisk førstehjelpskurs, med påfølgende livredings kurs i basseng, som et ledd i sikkerhets opplæringen. Ingen ansatte uten godkjent livredding i basseng, får være på tur i båten i barnehagens regi. For å å ansvar for turer til vannet gjelder det samme. 18.

19 Pedagogisk dokumentasjon: Vi er opptatte av å dokumentere arbeidet vårt, og vi vurderer arbeidet vårt hele tiden, slik at vi sammen jobber mot barnehagens mål og til det beste for barna. Det å dokumentere arbeidet, kan være med på å få frem ulike oppfatninger, og man må være åpen for en kritisk og reflekterende praksis. I dokumentasjonen er det barns læring og prosess og hvordan personalet arbeider med den pedagogiske praksisen, som skal være synlig. Det å være tydelig på mål, samt knytte det opp mot fagområdene, gir grunnlag for refleksjon over barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Vi dokumenterer arbeidet vårt ved hjelp av bilder, tekst, video, fotomontasjer, fotopermer, hjemmeside, og ved å legge vekt på den skriftlige delen, slik at vi tydeliggjør prosessen for foreldrene. FORELDRESAMARBEID - og gjensidige forventinger: Rammeplanen 1.6 Samarbeid med barnas hjem: "Foreldre og barnehagens personal har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit." I Grandehagen jobber personalet hele tiden for at barna deres, det kjæreste dere har, skal ha en trygg og god hverdag. Det er omsorgsfulle voksne, som ser barnet og tar hvert enkelt barn på alvor. Foreldrene i Grandehagen skal være trygge på at deres barn blir ivaretatt, sett og respektert og at de får være med i fellesskap som gjør dem godt. Barnehagens personal og foreldrene har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Vi ser at den daglige kontakten med foreldrene er et viktig møte, hvor vi kan utveksle informasjon og fortelle hvordan barnet har det i barnehagen. Vi ønsker å ta dere foreldre på alvor, og at dere føler at dere blir både sett og respektert for deres meninger og ønsker. Samtidig er det viktig at vi har en åpenhet i kommunikasjonen, slik at begge parter er tydelige på hvilke forventninger man har til hverandre. Vår jobb er å gi barna en innholdsrik hverdag, hvor det pedagogiske blir synlig i arbeidet vi gjør. Vi ønsker at foreldrene skal følge opp månedsbrev, beskjeder fra personalet, informasjon på tavla og at barna har det de trenger av tøy etc på sin plass, slik at alt ligger til rette for at kvaliteten på tiden i barnehagen skal bli god. Det å ha tillit til hverandre er noe vi ser på som et viktig ledd i den gode samtalen med dere foreldre. Vi vil, som dere, det beste for deres barn. Ved å ha tillit til hverandre, vil vi ha en åpenhet i kommunikasjonen, slik at man kan ta opp ulike ting både det som er positivt, men også de vanskelige samtalene. Foreldresamtalene er derfor et viktig punkt i foreldresamarbeidet. Det blir satt av tid til at dere kan ha samtale med pedagogisk leder; en gang på høsten og en gang på våren. 19.

20 Ønsker dere samtaler utover dette, finner vi alltid tid til det. I noen perioder i barns liv, kan vi se at det er viktig at barnehagen og foreldrene trenger flere samtaler i løpet av året, for å jobbe sammen for barnets beste. Dette blir da tatt hensyn til, slik at samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet vil være et ledd i dette arbeidet. I forkant av foreldresamtalene, har vi observasjoner av barnet i hverdagen i barnehagen. Dette danner grunnlaget for innholdet i foreldresamtalen. I samtalen vil vi også at dere foreldre skal beskrive deres barn samt at vi er åpne for innspill fra dere. Barnet skal alltid være felles fokus i samtalen. Vi skal ha gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Vi vil også legge vekt på å lage en MESTRINGSPLAN sammen med barna, hvor dette er også punkter som kan tas opp under foreldresamtalen. Dette går i hovedsak ut på at de pedagogiske lederne har samtaler alene med hvert enkelt barn. Her vil de sette barnet i fokus. Barnet skal fortelle hva de er gode på og hva de føler at de mestrer. Så skal barnet si litt om hva de synes er vanskelig. Den voksne skal være en god støttespiller, som hjelper å sette ord på både det de mestrer, men også de vanskelige tingene. Alt blir skrevet ned, og barnet får sin egen mestringsplan. Barna skal, sammen med den voksne, finne løsninger på det vanskelige og hvordan man kan jobbe med det. Ved å jobbe enkeltvis med barna, er hensikten å få de vanskelige tingene opp på delene "Dette er jeg god på." Når de mestrer det vanskelige, skal de selv krysse det ut, og være med på å flytte det opp under det de kan. Slik vil vi kunne ha konkrete mål og jobbe med hvert enkelt barn. Foreldrene vil bli informert når planen er laget, og underveis i arbeidet. Slik kan det også følges opp hjemme. Foreldrene skal kunne stole på at de kan ta opp med personalet det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen. Dette innebærer også kritikk. Det er utrolig viktig for oss i barnehagen og få tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør, og slik kan vi også bli bedre i arbeidet vårt. Foreldremøter i barnehagen blir holdt på høsten, og et på våren. Før hvert foreldremøte, er det møte i samarbeidsutvalget. Her er det bare foreldrene som er samlet, og foreldrerepresentantene tar opp ting som kommer på vegne av styrer i barnehagen, samt at foreldrene kan ta opp ting, som feks kan føres videre til personal/styrer. Andre emner som opptar dere foreldre og som gjelder barnehagen, kan også taes opp her. På foreldremøtene har vi inne foredragsholdere som snakker om aktuelle temaer for dere foreldre, samt at de pedagogiske lederne forteller om arbeidet som gjøres i barnehagen, knyttet opp mot de 7 fagområdene i Rammeplanen. Foreldremøter er et viktig møtefora, hvor barnehagens innhold blir gjort synlig i forhold til bildefremvisning, planer etc. Vi har et ønske om at alle hjem skal være representert under foreldremøtene. Det er et sted hvor dere får et nærmere innblikk i hvordan vi jobber med barna deres hver dag, et sted for meningsutveksling og hvor dere kan møte andre foreldre og bli kjent med hverandre. 20.

21 Brukerundersøkelse er en annen arbeidsmetode vi har, for å få mer kjennskap til hva dere foreldre synes om arbeidet vi gjør i Grandehagen. Når vi har slike undersøkelser, må det være god svarprosent for at undersøkelsen skal bli gjeldende. Slike undersøkelser er alltid anonyme. Svarene som kommer frem i brukerundersøkelsen, tar vi videre med oss i arbeidet vårt. Det sosiale samværet med barna og foreldrene er noe vi setter pris på, og vi har ulike tilstelninger gjennom året hvor vi møtes i barnehagen, både i barnehagens åpningstid og etter stengetid. Ved slike arrangementer er det personalet i barnehagen som har ansvar for fremføring av ulik underholdning sammen med barna. Foreldrene som er tilstede har ansvar for sine barn. Det er ikke alltid at alle barn har foreldre tilstede når det er arrangementer i barnehagens åpningstid, og da skal personalet være der for de barna som ikke har sine foresatte der. I november har vi lyktefest etter barnehagens stengetid, hvor alle barna på avdeling Paletten er invitert. Dette er et stemningsfullt arrangement, hvor barnas lykter og sang får oss i stemning på en fakkelfylt vei. I desember inviteres alltid foreldrene til Lucia på avdeling Paletten. Da kommer barna hvitkledde i Lucia tog, i barnehagens åpningstid, og det er da foreldrekaffe etterpå. Hvert år har vi sommerfest, og det er en stor og viktig tilstelning som gjennomføres etter barnehagens åpningstid. Ved å samles i barnehagens flotte amfi, underholder barna foreldrene med skuespill og sang. Dette blir alltid øvd på i god tid i forveien, og det er spente og forventningsfulle barn som stiller på sommerfesten. Her blir også førskolebarna gjort ekstra stas på, da vi skal sende de videre til skolen. De får utdelt medaljer, diplomer og fotopermer. De største barna på Fargeklatten bli også gjort stor stas på, da de skal begynne på Paletten etter ferien. De får medaljer, diplom, kunstmappe og fotoperm med bilder fra deres tid på Fargeklatten. Vi har også foreldrekaffe i løpet av barnehageåret, hvor vi bare er sammen i hyggelig selskap med barn og foreldre. 21.

22 Lek, læring omsorg og dannelse Grandehagens overordnede mål er at barna skal skaffe seg god sosial kompetanse. Barnas relasjoner seg i mellom og det å være i samspill med andre en utrolig viktig del for å oppnå god sosialkompetanse. I lek styrkes barnets kognitive utvikling på områder som fantasi, resonnering, hukommelse, språk, tenkning, og sansing. «Lek er en allsidig aktivitet, og den er viktig for barnet. Lek engasjerer og motiverer barnet på en fullstendig og indrestyrt måte og vil derfor være av sentral betydning for både læring og sosialisering. For barn er leken på liksom, et fristed for oppfinnsomhet og det som er moro.» (Lillemyr, 2004, s. 38). Om vi ser barn som strever med å komme inn i leken, og skaffe seg gode vennskaps relasjoner i barnehagen, observerer vi barnet og prøver å finne ut hva det er barnet strever med. Vi kan deretter sette igang passende tiltak for å hjelpe barnet med å tilnærme seg leken. Eksempler på tiltak vi gjør i barnehagen er at den voksne er aktiv med i leken og på denne måten kan veilede og å hjelpe barnet til hvordan de kan tilnærme seg de andre som allerede er i lek. Andre eksempler på tiltak kan være å legge opp til spennende lekegrupper. «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.» En teoretiker som er kjent for betydningen av barns lek er Jean Piaget. Han har en teori om at barnet får ny kunnskap som bearbeides og gjøres om til sitt eget, for så å bruke denne kunnskapen videre for å tilpasse seg omverdenen. (to prosesser; Assimilasjon og Akkomodasjon) Piaget mente at leken spiller en sentral rolle i denne prosessen, fordi barn får mulighet til å bearbeide omverden og utføre aktiviteter fordi det selv ønsker det samt at det er viktig for den intellektuelle utviklingen. Vi kan dele opp barns lek i tre hovedgrupper; Regel lek- her må barnet følge visse retningslinjer og regler (eks gjemsel, en to tre stopp osv) Rolle lek- her tar barna på seg en annen rolle enn seg selv, og vi ser at barna bruker de erfaringene de har om den rollen de spiller. Og til sist har vi konstruksjons lek. Her bruker barna materialer eller ting til å skape noe, (eks byggeklosser, modellkitt, tog bane, veier og slott i sanden osv.) 22.

23 I Grandehagen har leken en veldig viktig og selvskreven plass i barnehagehverdagen, og både formelle og uformelle læringssituasjoner er vektlagt. Ved å få organisert lek som læring er det den beste drivkraften til å få barna til å lære. Vi ønsker også at barna skal få utfolde seg og være trygge nok til å slippe seg løs i leken. Barna skal undre seg, stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer, og personalet skal møte barna med respekt,aksept og tiltro. Den bevisste voksne er tilstede her og nå sammen med barna. I rammeplan for barnehagen står det blant annet: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Omsorg er også en utrolig viktig del av vår barnehage hverdag. Foreldrene delegerer ansvaret for det kjæreste de har til oss og det er vi fullstendig klar over, og det er viktig for oss at både foreldre og barn føler seg trygge og stoler på barnehagen. Vi sørger for at alle barn skal bli sett, og får det de trenger av både nærhet, utfoldelse og voksenkontakt utifra deres ønsker og forutsetninger. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Om barna går ut i livet med godt dannings grunnlag settes barnet i stand til å håndtere livet lettere. «Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse og danning. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barnehageloven 08.april 1981 nr 7. Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet.» (fra barnehageloven og forskrifter, 2012) Mange av barna tilbringer mye av den våkne tid i løpet av dagen i barnehagen. Det er derfor viktig for oss at vi klarer å holde et åpent, ærlig og forståelsesfullt samarbeid med hjemmet slik at barnas trivsel og utvikling ivaretas. Personalet i Grandehagen er veldig nøye på å overholde taushetsplikten og at alle foreldre føler at deres barn blir sett og ivaretatt etter beste evne. 23.

24 VEDTEKTER FOR GRANDEHAGEN BARNEHAGE 1 Eierforhold Barnehagen drives i et as, som eies av Edel Ulven og Tone Ulven Hegland. Styrer/daglig leder vil ha det økonomiske, administrative og det pedagogiske ansvaret for driften. Grandehagen har 56 heldags plasser for barn fra 0 til 6 år. Det totale leke og oppholdsarealet inne er 255 kvadrat meter 2 Formål Sikre barn under opplæringspliktig alder, gode utviklings og aktivitets muligheter i et godt tilrettelagt miljø, som vil virke stimulerende på barnas utvikling. Vi vil i arbeidet med barna legge vekt på utviklingen av de 100 språk- noe som i praksis vil si at de tar i bruk alle sine sanser i blant annet vårt kunstarbeid og andre prosjekter i løpet av bhg året. Vi vektlegger også alle fagområdene i Rammeplanen for barnehager i vårt pedagogiske arbeid og prosjekter. Vi vil også legge vekt på et godt foreldre samarbeid. Barnehagen vil ellers bli drevet i samsvar med Lov om bhg., Vi vil også legge vekt på brukertilpasningen, slik at dere foreldre får et tilbud dere er fornøyde med. 3 Opptaksmyndighet Opptaksmyndigheten ligger hos den som driver bhg. i henhold til regler i Lov om bhg. 4 Opptakskriterier a) Det vil i hvert tilfelle bli foretatt en vurdering av enkelt barnets behov for plass, i denne sammen heng vil barn med nedsatt funksjons evne eller barneverns barn bli prioritert, dette etter 13 i Lov om barnehager Samt 6 åringer med utsatt skole start vil bli prioritert ved opptak b) Søsken av barn som går i bhg vil bli prioritert c) Det vil bli tatt hensyn til gruppesammensetningen i barnehagen. Da i forhold til kjønn, alder. d) Barn fra Moland oppvekst område vil bli prioritert e) Personal barn kan prioriteres. Søknad om plass må skje elektronisk på skjema på Arendal kommunes nettsider. Det vil bli gitt skriftlig tilbakemelding til alle søkere. Det kan klages på avslag. 5 Opptaksperiode Nytt barnehage år begynner i august, og tildeles frem til det året barnet fyller 6 år( altså starter på skolen) Søknad skjer elektronisk via Arendal kommune. Avslag kan påklages til klage utvalget med klagefrist på tre uker. Det er en gjensidig oppsigelse av tildelt plass på en mnd fra den 1ste hver mnd. 6 Oppsigelse Fristen for oppsigelse er 1 mnd. og skal skje skriftlig. Skjer oppsigelsen midt i bhg. året, skal det betales for oppsigelses måneden i tillegg til den påfølgende mnd. Dette gjelder dersom det ikke er et annet barn som kan overta plassen umiddelbart. Ved misligholdelse av plassen kan bhg gi oppsigelse i henhold til 6. Misligholdelse regnes som utelatelse av foreldre betalingen, når betaling ikke skjer etter en purring og inkassovarsel. Hvis et evt inkassovarsel ikke betales kan styrer si opp bruker av barnehage plassen i henhold til 6 i vedtektene. 7 Åpningstider/ferier Bhg. har åpent fra 6.45 til alle virke dager. Bhg stenger klokken 12 onsdag før skjærtorsdag. Bhg. Følger Arendal kommune og har stengt fire uker på sommeren. Det er pr dags dato fellesferien og uken etter. Dette er bestemt av foreldre rådet. Kjernetiden på Paletten er fra 9.30 til 15.00, mens den på Fargeklatten er fra 9 til Bhg. stenger kl dager før helligdager. Bhg holder stengt på julaften og nyttårsaften. 8 Foreldre betaling Foreldre betalingen fastsettes for et år av gangen. I hovedsak følger vi Arendal kommune sine satser, men har et mat tillegg på for full plass. Dette inkl også et frukt måltid hver dag. ( Dette i henhold til 15 i forskriftene til loven) Mat pengene graderes på lik linje med foreldre betalingen. Matpenger som tillegg er bestemt av foreldrene i foreldre råd. Foreldre betalingen skal skje forskudds den 25 hver mnd. Det betales for 11 mnd i året. Grandehagen bhg har inntekts graderte foreldre betalinger på lik linje med Arendal kommunen og følger de samme reglene. Grensen går på pr år pr husstand. Neste sats er under pr år pr husstand. Det gies 30% i søsken moderasjon for barn nr. 2 moderasjonen gjelder på den plassen som er minst, hvis ikke begge går like mye. 24.