INNHOLDSLISTE. 1.0 Innledning Lovgrunnlag Definisjon - klargjøring av rehabiliterings-/ habiliteringsbegrepet...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSLISTE. 1.0 Innledning... 3. 2.0 Lovgrunnlag... 4. 3.0 Definisjon - klargjøring av rehabiliterings-/ habiliteringsbegrepet..."

Transkript

1 INNHOLDSLISTE 1.0 Innledning Lovgrunnlag Definisjon - klargjøring av rehabiliterings-/ habiliteringsbegrepet Kartlegging av dagens situasjon Rehabilitering/ habilitering Målsetting for kommunen Målgrupper Mål for individet Organisering av arbeidet med medisinsk rehabilitering Rehabilitering Habilitering Organisasjonsstruktur Ansvarsgrupper Individuelle rehabiliteringsplaner Samarbeid med 2. og 3.linjetjenesten Tiltakskjeder Søknadsprosedyre Kvalitetssikring / internkontroll Bemanning og økonomi Kostnadskrevende tiltak Framdriftsplan Deltagere i rehabilitering og habilitering Side 1 av 15

2 9.1 Kommunelegen ,2 Helsesøster/ helsestasjonen Sosialkontoret Avdelingen for helse og omsorg Fysioterapeuten Side 2 av 15

3 1.0 Innledning Det er en økende erkjennelse på alle nivå i helsevesenet at rehabilitering som ideologi må utvikles for å skape en mer moderne omsorgstjeneste. Det moderne omsorgsbegrepet kan defineres som «hjelp til å aktivisere egne ressurser». Omsorg innebærer at det stilles også krav og forventninger til brukerne. Rehabilitering er en tverrfaglig prosess som tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og muligheter. Det er en helhetstenkning som har brukerens livsform, ønsker og behov som utgangspunkt. Arbeidsgruppa har hatt som utgangspunkt at planen skal tjene to funksjoner: den skal være et politisk vedtatt dokument som forankrer rehabiliterings-/habiliteringsarbeidet i Siljan kommune den skal ligge til grunn for det videre rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet Planen for rehabilitering og habilitering skal omfatte både medisinsk og fysikalsk rehabilitering/ habilitering. Av erfaring vet man at rehabilitering- og habiliteringsarbeid organiseres på ulike måter, med til dels ulike aktører. Det er allikevel en del fellestrekk slik at det fra vår side skrives kun en plan som omhandler begge disse begrepene. Arbeidsgruppa som har utformet planen har bestått av: Pleie og omsorgssjef Øyvind Lovald Helsesøster Vigdis B. Aas Pleie og omsorgs nestleder Merete Borgeraas Sosialsjef Inger Walløe Sosialkonsulent Birthe Andersen Personal- og helsesjef Steffen Stordalen Sjeffysioterapeut Birgit Pedersen Sekretær for arbeidsgruppen er sjeffysioterapeut Birgit Pedersen Side 3 av 15

4 2.0 Lovgrunnlag Ifølge Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1983 nr.66 er rehabilitering og habilitering obligatoriske virksomhetsområder i den kommunale helsetjenesten på lik linje med forebyggende og helsefremmende arbeid, kurative tjenester samt pleie og omsorg. I ledd, pålegges kommunen å planlegge sin helsetjeneste herunder rehabilitering og habilitering. For å kunne planlegge tjenesten er man pålagt ifølge lov om helsetjenester i - kommunene 1-4, 2. ledd «til enhver tid å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan innvirke på denne.» I den samme loven 2-1, 1.ledd, fastslås det også at enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune vedkommende bor eller midlertidig oppholder seg. Nødvendig helsehjelp omfatter bl.a. nødvendig medisinsk rehabilitering/habilitering. Kort kan kommunens hovedoppgaver innenfor helse deles inn i fire hovedpunkter; 1. Fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte 2. Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte 3. Medisinsk rehabilitering og habilitering 4. Pleie og omsorg 3.0 Definisjon - klargjøring av rehabiliterings og habiliteringsbegrepet I Helsedirektoratets veiledningsserie nr.3-91; «Medisinsk rehabilitering - planlegging og organisering» brukes følgende definisjon om rehabilitering: «Medisinsk (re)habilitering kan defineres som helsetjenestens planmessige arbeid for at den som er funksjonshemmet på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte skal gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser» Medisinsk rehabilitering er helsevesenets bidrag til rehabiliteringsprosessen, og er mest aktuelt i den fase av rehabiliteringsprosessen der helsemessige problemer dominerer. Det er viktig at rehabilitering forstås som en ideologi og prosess som ivaretar hele mennesket. I Helsedirektoratets veiledningsserie nr 1-98; «veiledning i habilitering av barn og unge» brukes følgende definisjon om habilitering: «Habilitering er et målrettet arbeid for å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjonshemninger.» Begrepet habilitering er oftest brukt i forbindelse med funksjonshemmede barn/voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemninger som har et livslangt behov for tilrettelegging/oppfølging. Siljan kommune legger vi en aldersgrense for å skille disse begrepene fra hverandre. Pasienter som skal habiliteres er barn og ungdom fra 0-16 år med funksjonshemninger. Disse vil som oftest høre innunder barnehagene og skolen og dermed høre innunder den kommunale skolehelsetjenesten og den skolehelsetjenesteplanen. Side 4 av 15

5 Pasienter som kommer innunder rehabiliteringsbegrepet i Siljan kommune er fra 16 år og oppover. Disse grensene er satt av praktiske hensyn. De lover som gjelder for skolehelsetjenesten er andre enn de som gjelder når man er over skolealder. I kommunen finnes det pr. i dag ingen skoletilbud til de over 16 år. 4.0 Kartlegging av dagens situasjon Kommunen har pr. i dag to tiltaksteam, et for voksne/ eldre og et for barn/ ungdom. Disse en god plattform å bygge videre på når det gjelder den administrative delen av rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet. Oppmelding til teamene om eventuelle rehabiliterings-/habiliteringsbehov er av mer muntlig karakter. De fleste pasientene som vurderes til rehabilitering kommer fra andre linjetjenesten. Når det gjelder habilitering er det som oftest barn som oppdages på helsekontrollen hos helsesøster eller i 2.linjetjenesten. I rehabiliterings- eller habiliterings prosessen gjøres det vurdering av et faglig team ( tiltaksteam barn/voksne) om pasienten skal få et tilbud eller ikke. Ansvarsgrupper har vært lite brukt i rehabiliteringsarbeidet, men er mer benyttet i habiliteringsarbeidet. 5.0 Rehabilitering/ Habilitering Rehabilitering/ habilitering er en flerfaglig, tverretatlig prosess der den som skal rehabiliteres/ habiliteres står i sentrum. Det er derfor viktig at rehabilitering/ habilitering forstås som en ideologi. Rehabilitering/ habilitering har som mål å hjelpe mennesker til å beholde/gjenvinne selvrespekt, mestringsevne og livskvalitet, ved å ta i bruk og utnytte egne ressurser ut i fra egne premisser. Rehabilitering/ habiliterings tankegangen bør derfor ligge til grunn for alt arbeid innen kommunehelsetjenesten, som en grunnleggende holdning i forhold til arbeid med mennesker. Rehabilitering- /habiliteringsprosessen kan deles inn i syv trinn: - erkjennelse - kartlegging - vurdering av rehabiliteringspotensial - målsetting - utforming av individuell rehabiliteringsplan - gjennomføring - evaluering/oppfølging Sentrale aktører i rehabilitering-/ habiliteringsarbeidet i tillegg til brukeren og pårørende kan være: hjemmesykepleier, fysioterapeut, lege, ergoterapeut, helsesøster, psykolog, sosionom, vernepleier, psykiatrisk sykepleier, spesialpedagog, logoped, hjelpepleier og hjemmehjelp. Side 5 av 15

6 5.1 Målsetting for kommunen Målsetting for Siljan kommunes rehabilitering-/ habiliteringsvirksomhet er at innbyggerne skal gis mulighet til å bevare og/eller utvikle mestringsevnen med sikte på en størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser. Rehabiliterings-/ habiliteringstjenesten skal bidra til at: konsekvensene av varig funksjonshemning blir så liten som mulig forbigående funksjonshemming varer så kort som mulig enkeltmenneskets behov for pleie og omsorgstjenester reduseres 5.2 Målgrupper Rehabiliteringsvirksomheten skal omfatte følgende målgrupper: personer med et brått fall i fysisk funksjonsnivå med/uten mulighet til å gjenvinne full funksjon personer som har et langsomt fall i fysisk funksjonsnivå som følge av kronisk eller progredierende sykdom eller lidelse Tjenesten skal gi et tilbud til personer ved hjelp av en intensiv, målrettet, tverrfaglig og tidsavgrenset innsats. Dette for å oppnå et bedret funksjonsnivå. En medisinsk diagnosealene er således ikke noe kriterium for å få et tilbud om rehabilitering. Potensiale og vilje hos pasienten er også utslagsgivende. Habiliterings virksomheten skal omfatte følgende målgrupper: personer med medfødte eller tidlig ervervede fysisk / psykiske funksjons hemninger Habiliteringsvirksomheten skal gi et tilbud om målrettet, tverrfaglig innsats for å vedlikeholde eller oppnå et forbedret funksjonsnivå. Til forskjell fra rehabilitering snakker man om et langt perspektiv når man snakker om habilitering. Det kan i enkelte tilfeller vare igjennom et helt livsløpet. Side 6 av 15

7 5.3 Mål for individet Selve rehabiliteringsarbeidet styres ut fra brukerens målsetning. Gjennom rehabiliteringsprosessen skal brukeren erkjenne sine behov, og ut fra dette sette egne mål. Bedre funksjon må kunne utnyttes i ønskede aktiviteter og roller for den enkelte. Dette understreker sammenhengen mellom rehabiliteringsmål og livskvalitet. Målet for habiliteringen skal settes sammen med foresatte. Når barnet er gammelt nok til å forstå hensikten og følgene av habiliteringen, skal det være med på å sette målene. Disse målene må ha en sammenheng med den nåværende funksjonsevne og den forventede funksjonsevne. 5.4 Organisering av arbeidet med medisinsk rehabilitering Rehabilitering ( Avdeling for pleie og omsorg) De enkelte deltjenestene hjemmesykepleie, hjemmehjelp og sykehjem ble tilbake til 1994 etablert som egen avdeling. Tanken var å skape en mer helhetlig, effektiv og fleksibel tjeneste der rehabiliteringstankegangen ligger til grunn for enhver tjenestetildeling. Etaten legger til grunn at en skal kunne bo lengst mulig i sitt eget hjem. Tjenesten er derfor organisert slik at sykehjemmet som høyeste omsorgsnivå etter hvert vektlegger mer korttid og rehabiliteringsopphold. Dette betyr at ingen umiddelbart blir tilbudt fast plass ved sykehjemmet, men vil få tildelt korttidsopphold for å avklare rehabiliteringsbehovet og potensialet. Når det gjelder voksne pasienter så bør den mer medisinskfaglige rehabiliteringen foregå i regi av fysioterapitjenesten. Denne sammen med pleiepersonalet fra institusjonsbasert eller hjemmebasert omsorg og brukeren, setter opp en plan for det videre rehabiliteringsarbeidet. Fysioterapeuten vil ha et utvidet oppfølgningsansvar/ evalueringsansvar overfor pleiepersonalet og brukeren for å påse at iverksatte tiltak fungerer etter hensikten. Den mer daglige oppfølgningen til egentrening/adl trening vil foregå både på sykehjemmet og i den enkelte brukers hjem. For å formalisere rutinene ved utarbeidelse av individuelle rehabiliteringsplaner bør fysioterapeut delta regelmessig på tilsynslegens ukentlige legevisitt- møte på sykehjemmet/ hjemmesykepleien. Det vil være naturlig at fysioterapeuten der får meldt opp eventuelle behov for rehabilitering og skriftlig nedtegner disse i sine journaler for videre oppfølgning. For en ytterligere kvalitetsøkning på meldingsrutinene vil en når fysioterapitjenesten blir samlokalisert med pleie og omsorgstjenesten også nyttegjøre seg av gjeldende datasystem. Side 7 av 15

8 5.4.2 Habilitering Avdelingen for helse i Siljan kommune består pr. i dag av lege, helsesøster og fysioterapeut. Disse har et tett samarbeid i forhold til helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Det kommunale hjelpeapparatet har ansvaret for all habilitering som ikke forutsetter spesialistkompetanse. Helseavdelingen i kommunen vil samarbeide med spesialisthelsetjenesten som vil ha viktige utrednings-, utviklings-, og veiledningsoppgaver. Innenfor habilitering er det vanlig at brukerne bor hjemme med sine foresatte. De får behandling i hjemmet, barnehagen og skolen. Brukerne har mulighet til å få korttidsopphold i institusjon for opptrening og evt. avlastning for foresatte. Foresatte har mulighet til å få hjelp og veiledning av helsepersonell til daglige gjøremål. Når det gjelder barn, er det barnets faste lege som har det medisinskfaglige ansvaret. Legen er en viktig deltager i habiliteringsprosessen med sin kunnskap om medisinske forhold hos barnet. Den medisinske behandlingen kan sees som et tiltak under habiliteringen. Svært mange syke og funksjonshemmede barn og unge har behov for fysioterapi. Det er viktig at fysioterapitiltakene tilrettelegges på de ulike arenaer barnet befinner seg. Treningen kan foregå individuelt i egnede lokaler og/ eller integrert i barnets daglige miljø. Helsestasjonensvirksomheten og skolehelsetjenesten er viktige i oppfølgingen av barn med spesielle behov. Et nært samarbeid med barnehage, skole og PPT er svært viktig for tilrettelegging og integrering av disse barna. Det er vanlig å danne en ansvarsgruppe som vil bestå av ulike faggrupper, avhengig av brukerens behov og brukerens foresatte (se 5.6). Denne gruppa skal ha ansvaret for at det lages en individuell habiliteringsplan. I det framtidige rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet bør undervisningsaspektet bli mer framtredende. Det bør vektlegges enklere undervisning som en selv kan organisere kombinert med kurs evt. hospitering. Dette for å holde fokus på viktigheten av å være oppdatert på rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet. Side 8 av 15

9 5.5 Organisasjonsstruktur Tiltaksteam voksne- har møte hver 14. dag. Skal informere om alle nye pasienter i Siljan kommune. Man skal i fellesskap vurdere aktuelle tiltak. Her skal man også bestemme om det er nødvendig å danne en ansvarsgruppe for den eventuelle pasienten- de skal også utpeke en koordinator for gruppa. Tiltaksteam barn- har møte en gang i måneden. Skal bestemme om det skal opprettes ansvarsgrupper for pasienten. De skal peke ut en koordinator. Det skal være ett forum for å ta opp forskjellige temaer i forbindelse med barne arbeidet i kommunen og ta opp situasjoner som oppstår i skole og barnehagene. 5.6 Ansvarsgrupper Ansvarsgrupper skal planlegge og samordne enkelttiltakene fra ulike yrkesgrupper og fagfelt for hver enkelt bruker. Ansvarsgrupper er ikke lovpålagt, men er en god arbeidsform som Statens helsetilsyn anbefaler når kronisk syke brukere har behov for omfattende og sammensatte tiltak. Ansvarsgruppas oppgaver skal være å gjennomføre det praktiske rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet sammen med brukeren, i tråd med de målene som er satt opp i den individuelle rehabiliterings-/ habiliteringsplanen. Ansvarsgruppas første oppgave er å kartlegge brukerens/ familiens ressurser og behov. På bakgrunn av dette utarbeides en individuell rehabiliterings-/ habiliteringsplan som sikrer at tiltak iverksettes, koordineres og følges opp. Ansvarsgruppas sammensetning og oppgaver skal være begrunnet i brukerens behov for helsefremmende og forebyggende kompetanse og tiltak. Fysioterapeuten og legen skal sammen stå for erkjennelsen, kartlegging og vurdering av pasientens rehabiliteringspotensiale. Dersom det opprettes en ansvarsgruppe har denne ansvar for å skrive en individuell rehabilitering-/ habiliteringsplan sammen med brukeren/ foresatte. Side 9 av 15

10 5.7 Individuelle rehabiliterings-/ habiliteringsplaner I Lov om spesialisttjenester foreslåes i 9-4 følgende endring i Lov om kommunehelsetjenesten 6-2a: «Kommunehelsetjenesten skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen.» Det er foreslått at den nye loven skal tre i kraft fra I den gjeldene Lov om helsetjeneste i kommunene 1-4, 5.ledd, heter det: «Kommunen skal samarbeide med fylkeskommunen og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet.» Under henvisning til 1-4, 5. ledd vil Statens helsetilsyn påpeke nødvendigheten av at en individuell habiliteringsplan når brukeren har behov for det. Rehabilitering og habilitering er brukerfokusert, for at brukeren skal kunne være en aktiv deltager i egen rehabilitering er det viktig at han eller hun selv har erkjent sine problemer før rehabiliteringen igangsettes. Når man snakker om habilitering er det flest barn som er brukere, hvor denne erkjennelsesprosessen oftere ligger hos foreldrene en hos barnet. Man må allikevel ikke glemme at barnet vil reagere på at det er annerledes. Det stilles noen krav til individuell rehabilitering-/ habiliteringsplan: formelle kriterier Planen skal være skriftlig, og inneholde mål for rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet, tiltak som skal iverksettes, og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Planen skal gjelde for et avgrenset tidsrom, og skal inneholde opplegg for evaluering og oppfølging målsettinger Planen skal inneholde mål som tar utgangspunkt i brukerens behov, utarbeidet på brukerens/ foresattes premisser. Til grunn for målutformingen ligger den totale kartlegging av brukerens situasjon. Denne kartleggingen skal gi grunnlag for brukeren/ foresatte til selv å velge hvilke mål det skal jobbes mot. brukermedvirkning Planen skal gjøre greie for hvordan brukermedvirkning skal organiseres i rehabiliterings-/ habiliteringsprosessen. tiltak Planen skal gjøre greie for hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målene. Det må også gå frem hvem som er ansvarlig for iverksetting og gjennomføring av aktivitetene, hvilke ressurser som kreves, og hvem som skal ha rapport om resultatene. evaluering og oppfølging Planen skal gjøre greie for når evaluering skal gjennomføres, hvem som har ansvaret for evaluering, og videre oppfølging. Side 10 av 15

11 5.8 Samarbeid med 2. og 3.linjetjenesten 2.og 3. linjetjenesten skal være ressursbaser for den kommunale rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten. Noen av oppgavene til 2. linjetjenesten d.v.s den fylkeskommunale tjenesten, knyttet til rehabilitering/ habilitering er: avdelingsvis og spesialisert rehabilitering/ habilitering av innlagte pasienter utredning av rehabiliterings-/habiliteringspotensiale hos henviste pasienter delta i utarbeidelse av individuelle rehabiliterings-/ habiliteringsplaner veiledning til kommunehelsetjenesten undervisning og kompetanseoppbygging både i den fylkeskommunale og den kommunale helsetjenesten forskning og utviklingsarbeid Det er en forutsetning at Siljan kommune varsles i god tid når 2. og 3.linjetjenesten får inn aktuelle pasienter. På denne måten vil rehabiliteringen/ habiliteringen på kommunenivå komme raskere i gang, og brukeren vil få et mer helhetlig tilbud når han eller hun kommer tilbake. 5.9 Tiltakskjeder Vellykket rehabilitering forutsetter en helhetlig og sammensatt tiltakskjede i kommunen som sikrer at pasienten ikke «faller av underveis». Dette er spesielt viktig i overgangen mellom institusjon i eller 3. linje tjenesten og eget hjem. Erfaring viser at denne overgangen ofte er kritisk i forbindelse med rehabilitering. I rehabilitering kan det være viktig å ta utgangspunkt i brukerens interesser. Frivillige lag og organisasjoner kan være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å få pasienten igang i løpet av rehabiliterings-/habiliteringsperioden og i den videre oppfølgingen. Enkelte pasienter vil få tilbud om dagplass på sykehjemmet, som en mulighet til å drive rehabilitering og ADL trening. Dette er beskrevet nærmere i en rutinebeskrivelse for rehabilitering på sykehjemmet. Når det gjelder habilitering, så har de brukerene som skal habiliteres et helt annet apparat rundt seg. De fleste bor hjemme hos sine foresatte og er dermed ikke aktuelle for et opphold på Siljan sykehjem. Behovet for oppfølging er ikke noe mindre, men det foregår på andre steder. Barnehagen, skolen, hjemmet er steder hvor slik oppfølging kan finne sted. Brukerne som skal habiliteres vil også hele tiden ha andre mennesker rundt seg slik at ADL- treningen vil foregå med disse personene. Side 11 av 15

12 5.10 Søknadsprosedyre - pasienten selv skal kunne søke om et opphold på Siljan sykehjem i forbindelse med rehabilitering - familien til pasienten skal ha mulighet til å søke - dersom det er opprettet en ansvarsgruppe for pasienten har denne mulighet til å søke - fagpersonell har også mulighet til å søke eller anbefale en pasient til et rehabiliterings opphold. Behovet bør kartlegges av hjemmesykepleien i samarbeid med tilsynslegen. Det er utarbeidet et søknadsskjema som pårørende og pasienter kan benytte Kvalitetssikring / internkontroll Rehabiliterings-/ habiliteringstjenesten har, på lik linje med andre helsetjenester, ansvar for å sikre at virksomheten utøves i samsvar med krav i lover og forskrifter. Dette sikres ved at det utarbeides internkontrollsystemer for virksomheten. Det vil være en oppgave for samarbeidsmøtet helse og sosial å revidere systemet, rehabiliterings- /habiliteringsplanen og utvikle disse. Systemnivå fastsette og revidere mål for rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten formidle de krav og forventninger som stilles til rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten prioritere oppgaver og innsatsområder utarbeide systemer for å bruke resultatene i et kvalitetssystem opplæring, etter- og videreutdanning av personell mål og tiltak med økonomiske konsekvenser fremmes i økonomiplan rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten legges inn i årsmelding for PRO avdelingen Individnivå Kvalitetssikring på individnivå skal sikres gjennom de prosedyrer og regimer som gjelder for rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten. Side 12 av 15

13 6.0 Bemanning og økonomi Det er i dag er det ikke økonomisk grunnlag for å øke bemanningen eller å øremerke midler til en stilling for rehabilitering/ habilitering. Det er en forutsetning for vellykket rehabiliteringsarbeid at personalet som arbeider med rehabilitering innehar nødvendig kompetanse. Det må allikevel legges til at mye kan gjøres med veiledning og motivering av de ansatte. Det å drive intern undervisning er en fin måte å informere om rehabilitering/ habilitering og å få igjennom rehabiliterings-/ habiliteringsideologien. Hele utdannelsen til fysio-/ergoterapeuter har rehabiliterings-/ habiliteringsideologien som en av grunnpilarene. Av denne grunn mener arbeidsgruppa at en fysioterapeut ( siden man ikke har ergoterapeut i kommunen) sammen med en sykepleier ville utgjøre en ideell stamme i kommunens rehabiliteringsarbeid. I habiliteringsarbeidet er det naturlig at fysioterapeuten sammen med helsesøster og vernepleier utgjør stammen i habiliteringsarbeidet siden disse har oversikt over alle barn og ungdommer i kommunen. Det er behov for å øke fysioterapi-/ ergoterapiressursen anslagsvis med 50% dersom rehabilitering-/ habiliteringsarbeidet i Siljan kommune skal intensiveres. En del personer med varige funksjonshemninger trenger tilrettelegging av tjenester i bolig. Siljan kommune planlegger bygging av omsorgsboliger/ bofellesskap med fire boenheter. Når boliger er i full drift, vil behov for miljøarbeidertjenester øke. I bemanningsplanen er det tatt med ½ stilling som miljøarbeider og 1 stilling som miljøterapeut. 7.0 Kostnadskrevende tiltak En eventuell 50 % stillingsøkning av fysioterapitjenesten, evt. ergoterapeut, vil føre til ca kroner i økede budsjett utgifter. Det må påregnes økede engangsutgifter på ca til - noe nytt rehabiliteringsutstyr - internkurs - eksterne forelesere I og med at det allerede er planlagt nytt helsesenter er det ikke behov for noe ekstra utgifter på tilpassing av bygninger. Side 13 av 15

14 8.0 Framdriftsplan En effektiv og veletablert rehabiliterings-/ habiliteringstjeneste vil være et nødvendig bidrag til å oppfylle helse og sosiallovgivningens krav til habilitering/ rehabilitering. Dette er det første utkast til rehabiliterings-/ habiliteringsplan i Siljan kommune. Det vil derfor helt sikkert være nødvendig med justeringer og forandringer ettersom erfaringer høstes. Evaluering av planen og det praktiske arbeidet vil derfor være svært viktig. Planen skal rulleres annenhvert år av samarbeidsmøtet for helse og sosial. 9.0 Deltagere i rehabilitering/ habilitering og deres oppgaver 9.1 Kommunelegen Kommune legen har det medisinske ansvaret over pasienten. Han har også ansvaret for å videresende pasientene til spesialister dersom det er nødvendig. 9.2 Helsesøster/ helsestasjonen Helsestasjonen møter de fleste familier med nyfødte barn og vil ofte være den instans som identifiserer kronisk syke eller funksjonshemmede barn. Som en følge av dette vil det ofte være helsestasjonens personell som tar initiativet til å starte habiliteringsprossesen og opprette ansvarsgrupper. Opprettelsen av disse blir avgjort av tiltaksteam barn. En ansvarsgruppe består av barnet/ foresatte, helsesøster, helsestasjons lege, fysioterapeut, lærer/ barnehagepersonell, pptjenesten evt. spesialist tjeneste, sosialkontoret og trygdekontoret som innkalles ved behov. 9.3 Sosialkontoret Sosialtjeneste lovens 4-1 pålegger sosialtjenesten å yte rådgivning og veiledning. Etter lovens kapittel 4 kan det ytes støtte til praktisk bistand, avlastning, støttekontakt eller omsorgslønn. Personer under medisinsk rehabilitering vil stort sett ha krav på ulike stønader fra trygdekontoret- for de som ikke har slike rettigheter kan det ytes sosialhjelp. Sosialkontoret er sekretariatet for husbanken og vil kunne bidra med støtte til bolig ombygning og lignende Side 14 av 15

15 9.4 Avdeling for pleie og omsorg Pleie, rehabilitering og omsorg vil kunne hjelpe til med hjemmehjelp og hjemmesykepleie dersom pasienten er hjemme. Disse kan til en vis grad gå inn å bistå fysioterapeuten i et fastlagt treningsopplegg. De følger også opp den praktiske delen av medisineringen som legen har foreskrevet. Dersom pasienten er innlagt på Siljan sykehjem, har de mulighet til å følge opp treningsprogrammet som er fastlagt av fysioterapeuten. De er også en viktig brikke i trenings arbeidet i forbindelse med ADL- aktiviteter. 9.5 Fysioterapeuten Har ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av den fysikalsk medisinske rehabiliteringen. Fysioterapeuten har også ansvaret for utlån av hjelpemidler fra kommunens korttidslager og er også bindeleddet med hjelpemiddelsentralen, dersom utlånet skulle bli permanent. Side 15 av 15

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 Vårt slagord - ett gir ekstra Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vedtatt i kommunestyret 03.12.2012 Sak K99/12 VÅLER KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RE / HABILITERING

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Plan for habilitering og rehabilitering. Kvinesdal kommune

Plan for habilitering og rehabilitering. Kvinesdal kommune Plan for habilitering og rehabilitering Kvinesdal kommune 2009-2013 "Et menneske med en alvorlig funksjonshemming, kjenner ikke sin egentlige styrke før han/hun blir behandlet som et menneske, støttet,

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning Definisjon på habilitering og rehabilitering: Fra Stortingsmelding 21. (Oversatt fra nynorsk) Tidsavgrenset, planlagt prosess med klare mål

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! - Lover og forskrifter - Koordinerende enhet - Koordinatorrollen - Sampro som samhandlingsverktøy - Hvorfor registrering og dokumentasjon Ingeborg Laugsand,

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

PLAN FOR HABILITERING OG REHABILITERING

PLAN FOR HABILITERING OG REHABILITERING PLAN FOR HABILITERING OG REHABILITERING 2006-2011 HAMMERFEST KOMMUNE Vedtatt av Styret for kultur, omsorg og undervisning 21.11.05, sak 068/05 1.0 Bakgrunn og definisjoner 1.1 Forord....... s. 3 1.2 Bakgrunn

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar

Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar Akureyri driver tjenesten for fire små nabokommuner Befolkningsgrunnlag:

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Demensplan 2015 en delplan under Omsorgsplan 2015. Den innebærer konkrete tiltak for

Demensplan 2015 en delplan under Omsorgsplan 2015. Den innebærer konkrete tiltak for 2.10-2014 Høringsuttalelse til kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle» Dette er en uttalelse fra Fysioterapeuter som faggruppe ansatt i Levanger kommune og fysioterapeuter med driftstilskudd

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer