INNHOLDSLISTE. 1.0 Innledning Lovgrunnlag Definisjon - klargjøring av rehabiliterings-/ habiliteringsbegrepet...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSLISTE. 1.0 Innledning... 3. 2.0 Lovgrunnlag... 4. 3.0 Definisjon - klargjøring av rehabiliterings-/ habiliteringsbegrepet..."

Transkript

1 INNHOLDSLISTE 1.0 Innledning Lovgrunnlag Definisjon - klargjøring av rehabiliterings-/ habiliteringsbegrepet Kartlegging av dagens situasjon Rehabilitering/ habilitering Målsetting for kommunen Målgrupper Mål for individet Organisering av arbeidet med medisinsk rehabilitering Rehabilitering Habilitering Organisasjonsstruktur Ansvarsgrupper Individuelle rehabiliteringsplaner Samarbeid med 2. og 3.linjetjenesten Tiltakskjeder Søknadsprosedyre Kvalitetssikring / internkontroll Bemanning og økonomi Kostnadskrevende tiltak Framdriftsplan Deltagere i rehabilitering og habilitering Side 1 av 15

2 9.1 Kommunelegen ,2 Helsesøster/ helsestasjonen Sosialkontoret Avdelingen for helse og omsorg Fysioterapeuten Side 2 av 15

3 1.0 Innledning Det er en økende erkjennelse på alle nivå i helsevesenet at rehabilitering som ideologi må utvikles for å skape en mer moderne omsorgstjeneste. Det moderne omsorgsbegrepet kan defineres som «hjelp til å aktivisere egne ressurser». Omsorg innebærer at det stilles også krav og forventninger til brukerne. Rehabilitering er en tverrfaglig prosess som tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og muligheter. Det er en helhetstenkning som har brukerens livsform, ønsker og behov som utgangspunkt. Arbeidsgruppa har hatt som utgangspunkt at planen skal tjene to funksjoner: den skal være et politisk vedtatt dokument som forankrer rehabiliterings-/habiliteringsarbeidet i Siljan kommune den skal ligge til grunn for det videre rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet Planen for rehabilitering og habilitering skal omfatte både medisinsk og fysikalsk rehabilitering/ habilitering. Av erfaring vet man at rehabilitering- og habiliteringsarbeid organiseres på ulike måter, med til dels ulike aktører. Det er allikevel en del fellestrekk slik at det fra vår side skrives kun en plan som omhandler begge disse begrepene. Arbeidsgruppa som har utformet planen har bestått av: Pleie og omsorgssjef Øyvind Lovald Helsesøster Vigdis B. Aas Pleie og omsorgs nestleder Merete Borgeraas Sosialsjef Inger Walløe Sosialkonsulent Birthe Andersen Personal- og helsesjef Steffen Stordalen Sjeffysioterapeut Birgit Pedersen Sekretær for arbeidsgruppen er sjeffysioterapeut Birgit Pedersen Side 3 av 15

4 2.0 Lovgrunnlag Ifølge Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1983 nr.66 er rehabilitering og habilitering obligatoriske virksomhetsområder i den kommunale helsetjenesten på lik linje med forebyggende og helsefremmende arbeid, kurative tjenester samt pleie og omsorg. I ledd, pålegges kommunen å planlegge sin helsetjeneste herunder rehabilitering og habilitering. For å kunne planlegge tjenesten er man pålagt ifølge lov om helsetjenester i - kommunene 1-4, 2. ledd «til enhver tid å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan innvirke på denne.» I den samme loven 2-1, 1.ledd, fastslås det også at enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune vedkommende bor eller midlertidig oppholder seg. Nødvendig helsehjelp omfatter bl.a. nødvendig medisinsk rehabilitering/habilitering. Kort kan kommunens hovedoppgaver innenfor helse deles inn i fire hovedpunkter; 1. Fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte 2. Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte 3. Medisinsk rehabilitering og habilitering 4. Pleie og omsorg 3.0 Definisjon - klargjøring av rehabiliterings og habiliteringsbegrepet I Helsedirektoratets veiledningsserie nr.3-91; «Medisinsk rehabilitering - planlegging og organisering» brukes følgende definisjon om rehabilitering: «Medisinsk (re)habilitering kan defineres som helsetjenestens planmessige arbeid for at den som er funksjonshemmet på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte skal gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser» Medisinsk rehabilitering er helsevesenets bidrag til rehabiliteringsprosessen, og er mest aktuelt i den fase av rehabiliteringsprosessen der helsemessige problemer dominerer. Det er viktig at rehabilitering forstås som en ideologi og prosess som ivaretar hele mennesket. I Helsedirektoratets veiledningsserie nr 1-98; «veiledning i habilitering av barn og unge» brukes følgende definisjon om habilitering: «Habilitering er et målrettet arbeid for å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjonshemninger.» Begrepet habilitering er oftest brukt i forbindelse med funksjonshemmede barn/voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemninger som har et livslangt behov for tilrettelegging/oppfølging. Siljan kommune legger vi en aldersgrense for å skille disse begrepene fra hverandre. Pasienter som skal habiliteres er barn og ungdom fra 0-16 år med funksjonshemninger. Disse vil som oftest høre innunder barnehagene og skolen og dermed høre innunder den kommunale skolehelsetjenesten og den skolehelsetjenesteplanen. Side 4 av 15

5 Pasienter som kommer innunder rehabiliteringsbegrepet i Siljan kommune er fra 16 år og oppover. Disse grensene er satt av praktiske hensyn. De lover som gjelder for skolehelsetjenesten er andre enn de som gjelder når man er over skolealder. I kommunen finnes det pr. i dag ingen skoletilbud til de over 16 år. 4.0 Kartlegging av dagens situasjon Kommunen har pr. i dag to tiltaksteam, et for voksne/ eldre og et for barn/ ungdom. Disse en god plattform å bygge videre på når det gjelder den administrative delen av rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet. Oppmelding til teamene om eventuelle rehabiliterings-/habiliteringsbehov er av mer muntlig karakter. De fleste pasientene som vurderes til rehabilitering kommer fra andre linjetjenesten. Når det gjelder habilitering er det som oftest barn som oppdages på helsekontrollen hos helsesøster eller i 2.linjetjenesten. I rehabiliterings- eller habiliterings prosessen gjøres det vurdering av et faglig team ( tiltaksteam barn/voksne) om pasienten skal få et tilbud eller ikke. Ansvarsgrupper har vært lite brukt i rehabiliteringsarbeidet, men er mer benyttet i habiliteringsarbeidet. 5.0 Rehabilitering/ Habilitering Rehabilitering/ habilitering er en flerfaglig, tverretatlig prosess der den som skal rehabiliteres/ habiliteres står i sentrum. Det er derfor viktig at rehabilitering/ habilitering forstås som en ideologi. Rehabilitering/ habilitering har som mål å hjelpe mennesker til å beholde/gjenvinne selvrespekt, mestringsevne og livskvalitet, ved å ta i bruk og utnytte egne ressurser ut i fra egne premisser. Rehabilitering/ habiliterings tankegangen bør derfor ligge til grunn for alt arbeid innen kommunehelsetjenesten, som en grunnleggende holdning i forhold til arbeid med mennesker. Rehabilitering- /habiliteringsprosessen kan deles inn i syv trinn: - erkjennelse - kartlegging - vurdering av rehabiliteringspotensial - målsetting - utforming av individuell rehabiliteringsplan - gjennomføring - evaluering/oppfølging Sentrale aktører i rehabilitering-/ habiliteringsarbeidet i tillegg til brukeren og pårørende kan være: hjemmesykepleier, fysioterapeut, lege, ergoterapeut, helsesøster, psykolog, sosionom, vernepleier, psykiatrisk sykepleier, spesialpedagog, logoped, hjelpepleier og hjemmehjelp. Side 5 av 15

6 5.1 Målsetting for kommunen Målsetting for Siljan kommunes rehabilitering-/ habiliteringsvirksomhet er at innbyggerne skal gis mulighet til å bevare og/eller utvikle mestringsevnen med sikte på en størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser. Rehabiliterings-/ habiliteringstjenesten skal bidra til at: konsekvensene av varig funksjonshemning blir så liten som mulig forbigående funksjonshemming varer så kort som mulig enkeltmenneskets behov for pleie og omsorgstjenester reduseres 5.2 Målgrupper Rehabiliteringsvirksomheten skal omfatte følgende målgrupper: personer med et brått fall i fysisk funksjonsnivå med/uten mulighet til å gjenvinne full funksjon personer som har et langsomt fall i fysisk funksjonsnivå som følge av kronisk eller progredierende sykdom eller lidelse Tjenesten skal gi et tilbud til personer ved hjelp av en intensiv, målrettet, tverrfaglig og tidsavgrenset innsats. Dette for å oppnå et bedret funksjonsnivå. En medisinsk diagnosealene er således ikke noe kriterium for å få et tilbud om rehabilitering. Potensiale og vilje hos pasienten er også utslagsgivende. Habiliterings virksomheten skal omfatte følgende målgrupper: personer med medfødte eller tidlig ervervede fysisk / psykiske funksjons hemninger Habiliteringsvirksomheten skal gi et tilbud om målrettet, tverrfaglig innsats for å vedlikeholde eller oppnå et forbedret funksjonsnivå. Til forskjell fra rehabilitering snakker man om et langt perspektiv når man snakker om habilitering. Det kan i enkelte tilfeller vare igjennom et helt livsløpet. Side 6 av 15

7 5.3 Mål for individet Selve rehabiliteringsarbeidet styres ut fra brukerens målsetning. Gjennom rehabiliteringsprosessen skal brukeren erkjenne sine behov, og ut fra dette sette egne mål. Bedre funksjon må kunne utnyttes i ønskede aktiviteter og roller for den enkelte. Dette understreker sammenhengen mellom rehabiliteringsmål og livskvalitet. Målet for habiliteringen skal settes sammen med foresatte. Når barnet er gammelt nok til å forstå hensikten og følgene av habiliteringen, skal det være med på å sette målene. Disse målene må ha en sammenheng med den nåværende funksjonsevne og den forventede funksjonsevne. 5.4 Organisering av arbeidet med medisinsk rehabilitering Rehabilitering ( Avdeling for pleie og omsorg) De enkelte deltjenestene hjemmesykepleie, hjemmehjelp og sykehjem ble tilbake til 1994 etablert som egen avdeling. Tanken var å skape en mer helhetlig, effektiv og fleksibel tjeneste der rehabiliteringstankegangen ligger til grunn for enhver tjenestetildeling. Etaten legger til grunn at en skal kunne bo lengst mulig i sitt eget hjem. Tjenesten er derfor organisert slik at sykehjemmet som høyeste omsorgsnivå etter hvert vektlegger mer korttid og rehabiliteringsopphold. Dette betyr at ingen umiddelbart blir tilbudt fast plass ved sykehjemmet, men vil få tildelt korttidsopphold for å avklare rehabiliteringsbehovet og potensialet. Når det gjelder voksne pasienter så bør den mer medisinskfaglige rehabiliteringen foregå i regi av fysioterapitjenesten. Denne sammen med pleiepersonalet fra institusjonsbasert eller hjemmebasert omsorg og brukeren, setter opp en plan for det videre rehabiliteringsarbeidet. Fysioterapeuten vil ha et utvidet oppfølgningsansvar/ evalueringsansvar overfor pleiepersonalet og brukeren for å påse at iverksatte tiltak fungerer etter hensikten. Den mer daglige oppfølgningen til egentrening/adl trening vil foregå både på sykehjemmet og i den enkelte brukers hjem. For å formalisere rutinene ved utarbeidelse av individuelle rehabiliteringsplaner bør fysioterapeut delta regelmessig på tilsynslegens ukentlige legevisitt- møte på sykehjemmet/ hjemmesykepleien. Det vil være naturlig at fysioterapeuten der får meldt opp eventuelle behov for rehabilitering og skriftlig nedtegner disse i sine journaler for videre oppfølgning. For en ytterligere kvalitetsøkning på meldingsrutinene vil en når fysioterapitjenesten blir samlokalisert med pleie og omsorgstjenesten også nyttegjøre seg av gjeldende datasystem. Side 7 av 15

8 5.4.2 Habilitering Avdelingen for helse i Siljan kommune består pr. i dag av lege, helsesøster og fysioterapeut. Disse har et tett samarbeid i forhold til helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Det kommunale hjelpeapparatet har ansvaret for all habilitering som ikke forutsetter spesialistkompetanse. Helseavdelingen i kommunen vil samarbeide med spesialisthelsetjenesten som vil ha viktige utrednings-, utviklings-, og veiledningsoppgaver. Innenfor habilitering er det vanlig at brukerne bor hjemme med sine foresatte. De får behandling i hjemmet, barnehagen og skolen. Brukerne har mulighet til å få korttidsopphold i institusjon for opptrening og evt. avlastning for foresatte. Foresatte har mulighet til å få hjelp og veiledning av helsepersonell til daglige gjøremål. Når det gjelder barn, er det barnets faste lege som har det medisinskfaglige ansvaret. Legen er en viktig deltager i habiliteringsprosessen med sin kunnskap om medisinske forhold hos barnet. Den medisinske behandlingen kan sees som et tiltak under habiliteringen. Svært mange syke og funksjonshemmede barn og unge har behov for fysioterapi. Det er viktig at fysioterapitiltakene tilrettelegges på de ulike arenaer barnet befinner seg. Treningen kan foregå individuelt i egnede lokaler og/ eller integrert i barnets daglige miljø. Helsestasjonensvirksomheten og skolehelsetjenesten er viktige i oppfølgingen av barn med spesielle behov. Et nært samarbeid med barnehage, skole og PPT er svært viktig for tilrettelegging og integrering av disse barna. Det er vanlig å danne en ansvarsgruppe som vil bestå av ulike faggrupper, avhengig av brukerens behov og brukerens foresatte (se 5.6). Denne gruppa skal ha ansvaret for at det lages en individuell habiliteringsplan. I det framtidige rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet bør undervisningsaspektet bli mer framtredende. Det bør vektlegges enklere undervisning som en selv kan organisere kombinert med kurs evt. hospitering. Dette for å holde fokus på viktigheten av å være oppdatert på rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet. Side 8 av 15

9 5.5 Organisasjonsstruktur Tiltaksteam voksne- har møte hver 14. dag. Skal informere om alle nye pasienter i Siljan kommune. Man skal i fellesskap vurdere aktuelle tiltak. Her skal man også bestemme om det er nødvendig å danne en ansvarsgruppe for den eventuelle pasienten- de skal også utpeke en koordinator for gruppa. Tiltaksteam barn- har møte en gang i måneden. Skal bestemme om det skal opprettes ansvarsgrupper for pasienten. De skal peke ut en koordinator. Det skal være ett forum for å ta opp forskjellige temaer i forbindelse med barne arbeidet i kommunen og ta opp situasjoner som oppstår i skole og barnehagene. 5.6 Ansvarsgrupper Ansvarsgrupper skal planlegge og samordne enkelttiltakene fra ulike yrkesgrupper og fagfelt for hver enkelt bruker. Ansvarsgrupper er ikke lovpålagt, men er en god arbeidsform som Statens helsetilsyn anbefaler når kronisk syke brukere har behov for omfattende og sammensatte tiltak. Ansvarsgruppas oppgaver skal være å gjennomføre det praktiske rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet sammen med brukeren, i tråd med de målene som er satt opp i den individuelle rehabiliterings-/ habiliteringsplanen. Ansvarsgruppas første oppgave er å kartlegge brukerens/ familiens ressurser og behov. På bakgrunn av dette utarbeides en individuell rehabiliterings-/ habiliteringsplan som sikrer at tiltak iverksettes, koordineres og følges opp. Ansvarsgruppas sammensetning og oppgaver skal være begrunnet i brukerens behov for helsefremmende og forebyggende kompetanse og tiltak. Fysioterapeuten og legen skal sammen stå for erkjennelsen, kartlegging og vurdering av pasientens rehabiliteringspotensiale. Dersom det opprettes en ansvarsgruppe har denne ansvar for å skrive en individuell rehabilitering-/ habiliteringsplan sammen med brukeren/ foresatte. Side 9 av 15

10 5.7 Individuelle rehabiliterings-/ habiliteringsplaner I Lov om spesialisttjenester foreslåes i 9-4 følgende endring i Lov om kommunehelsetjenesten 6-2a: «Kommunehelsetjenesten skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen.» Det er foreslått at den nye loven skal tre i kraft fra I den gjeldene Lov om helsetjeneste i kommunene 1-4, 5.ledd, heter det: «Kommunen skal samarbeide med fylkeskommunen og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet.» Under henvisning til 1-4, 5. ledd vil Statens helsetilsyn påpeke nødvendigheten av at en individuell habiliteringsplan når brukeren har behov for det. Rehabilitering og habilitering er brukerfokusert, for at brukeren skal kunne være en aktiv deltager i egen rehabilitering er det viktig at han eller hun selv har erkjent sine problemer før rehabiliteringen igangsettes. Når man snakker om habilitering er det flest barn som er brukere, hvor denne erkjennelsesprosessen oftere ligger hos foreldrene en hos barnet. Man må allikevel ikke glemme at barnet vil reagere på at det er annerledes. Det stilles noen krav til individuell rehabilitering-/ habiliteringsplan: formelle kriterier Planen skal være skriftlig, og inneholde mål for rehabiliterings-/ habiliteringsarbeidet, tiltak som skal iverksettes, og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Planen skal gjelde for et avgrenset tidsrom, og skal inneholde opplegg for evaluering og oppfølging målsettinger Planen skal inneholde mål som tar utgangspunkt i brukerens behov, utarbeidet på brukerens/ foresattes premisser. Til grunn for målutformingen ligger den totale kartlegging av brukerens situasjon. Denne kartleggingen skal gi grunnlag for brukeren/ foresatte til selv å velge hvilke mål det skal jobbes mot. brukermedvirkning Planen skal gjøre greie for hvordan brukermedvirkning skal organiseres i rehabiliterings-/ habiliteringsprosessen. tiltak Planen skal gjøre greie for hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målene. Det må også gå frem hvem som er ansvarlig for iverksetting og gjennomføring av aktivitetene, hvilke ressurser som kreves, og hvem som skal ha rapport om resultatene. evaluering og oppfølging Planen skal gjøre greie for når evaluering skal gjennomføres, hvem som har ansvaret for evaluering, og videre oppfølging. Side 10 av 15

11 5.8 Samarbeid med 2. og 3.linjetjenesten 2.og 3. linjetjenesten skal være ressursbaser for den kommunale rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten. Noen av oppgavene til 2. linjetjenesten d.v.s den fylkeskommunale tjenesten, knyttet til rehabilitering/ habilitering er: avdelingsvis og spesialisert rehabilitering/ habilitering av innlagte pasienter utredning av rehabiliterings-/habiliteringspotensiale hos henviste pasienter delta i utarbeidelse av individuelle rehabiliterings-/ habiliteringsplaner veiledning til kommunehelsetjenesten undervisning og kompetanseoppbygging både i den fylkeskommunale og den kommunale helsetjenesten forskning og utviklingsarbeid Det er en forutsetning at Siljan kommune varsles i god tid når 2. og 3.linjetjenesten får inn aktuelle pasienter. På denne måten vil rehabiliteringen/ habiliteringen på kommunenivå komme raskere i gang, og brukeren vil få et mer helhetlig tilbud når han eller hun kommer tilbake. 5.9 Tiltakskjeder Vellykket rehabilitering forutsetter en helhetlig og sammensatt tiltakskjede i kommunen som sikrer at pasienten ikke «faller av underveis». Dette er spesielt viktig i overgangen mellom institusjon i eller 3. linje tjenesten og eget hjem. Erfaring viser at denne overgangen ofte er kritisk i forbindelse med rehabilitering. I rehabilitering kan det være viktig å ta utgangspunkt i brukerens interesser. Frivillige lag og organisasjoner kan være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å få pasienten igang i løpet av rehabiliterings-/habiliteringsperioden og i den videre oppfølgingen. Enkelte pasienter vil få tilbud om dagplass på sykehjemmet, som en mulighet til å drive rehabilitering og ADL trening. Dette er beskrevet nærmere i en rutinebeskrivelse for rehabilitering på sykehjemmet. Når det gjelder habilitering, så har de brukerene som skal habiliteres et helt annet apparat rundt seg. De fleste bor hjemme hos sine foresatte og er dermed ikke aktuelle for et opphold på Siljan sykehjem. Behovet for oppfølging er ikke noe mindre, men det foregår på andre steder. Barnehagen, skolen, hjemmet er steder hvor slik oppfølging kan finne sted. Brukerne som skal habiliteres vil også hele tiden ha andre mennesker rundt seg slik at ADL- treningen vil foregå med disse personene. Side 11 av 15

12 5.10 Søknadsprosedyre - pasienten selv skal kunne søke om et opphold på Siljan sykehjem i forbindelse med rehabilitering - familien til pasienten skal ha mulighet til å søke - dersom det er opprettet en ansvarsgruppe for pasienten har denne mulighet til å søke - fagpersonell har også mulighet til å søke eller anbefale en pasient til et rehabiliterings opphold. Behovet bør kartlegges av hjemmesykepleien i samarbeid med tilsynslegen. Det er utarbeidet et søknadsskjema som pårørende og pasienter kan benytte Kvalitetssikring / internkontroll Rehabiliterings-/ habiliteringstjenesten har, på lik linje med andre helsetjenester, ansvar for å sikre at virksomheten utøves i samsvar med krav i lover og forskrifter. Dette sikres ved at det utarbeides internkontrollsystemer for virksomheten. Det vil være en oppgave for samarbeidsmøtet helse og sosial å revidere systemet, rehabiliterings- /habiliteringsplanen og utvikle disse. Systemnivå fastsette og revidere mål for rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten formidle de krav og forventninger som stilles til rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten prioritere oppgaver og innsatsområder utarbeide systemer for å bruke resultatene i et kvalitetssystem opplæring, etter- og videreutdanning av personell mål og tiltak med økonomiske konsekvenser fremmes i økonomiplan rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten legges inn i årsmelding for PRO avdelingen Individnivå Kvalitetssikring på individnivå skal sikres gjennom de prosedyrer og regimer som gjelder for rehabiliterings-/ habiliteringsvirksomheten. Side 12 av 15

13 6.0 Bemanning og økonomi Det er i dag er det ikke økonomisk grunnlag for å øke bemanningen eller å øremerke midler til en stilling for rehabilitering/ habilitering. Det er en forutsetning for vellykket rehabiliteringsarbeid at personalet som arbeider med rehabilitering innehar nødvendig kompetanse. Det må allikevel legges til at mye kan gjøres med veiledning og motivering av de ansatte. Det å drive intern undervisning er en fin måte å informere om rehabilitering/ habilitering og å få igjennom rehabiliterings-/ habiliteringsideologien. Hele utdannelsen til fysio-/ergoterapeuter har rehabiliterings-/ habiliteringsideologien som en av grunnpilarene. Av denne grunn mener arbeidsgruppa at en fysioterapeut ( siden man ikke har ergoterapeut i kommunen) sammen med en sykepleier ville utgjøre en ideell stamme i kommunens rehabiliteringsarbeid. I habiliteringsarbeidet er det naturlig at fysioterapeuten sammen med helsesøster og vernepleier utgjør stammen i habiliteringsarbeidet siden disse har oversikt over alle barn og ungdommer i kommunen. Det er behov for å øke fysioterapi-/ ergoterapiressursen anslagsvis med 50% dersom rehabilitering-/ habiliteringsarbeidet i Siljan kommune skal intensiveres. En del personer med varige funksjonshemninger trenger tilrettelegging av tjenester i bolig. Siljan kommune planlegger bygging av omsorgsboliger/ bofellesskap med fire boenheter. Når boliger er i full drift, vil behov for miljøarbeidertjenester øke. I bemanningsplanen er det tatt med ½ stilling som miljøarbeider og 1 stilling som miljøterapeut. 7.0 Kostnadskrevende tiltak En eventuell 50 % stillingsøkning av fysioterapitjenesten, evt. ergoterapeut, vil føre til ca kroner i økede budsjett utgifter. Det må påregnes økede engangsutgifter på ca til - noe nytt rehabiliteringsutstyr - internkurs - eksterne forelesere I og med at det allerede er planlagt nytt helsesenter er det ikke behov for noe ekstra utgifter på tilpassing av bygninger. Side 13 av 15

14 8.0 Framdriftsplan En effektiv og veletablert rehabiliterings-/ habiliteringstjeneste vil være et nødvendig bidrag til å oppfylle helse og sosiallovgivningens krav til habilitering/ rehabilitering. Dette er det første utkast til rehabiliterings-/ habiliteringsplan i Siljan kommune. Det vil derfor helt sikkert være nødvendig med justeringer og forandringer ettersom erfaringer høstes. Evaluering av planen og det praktiske arbeidet vil derfor være svært viktig. Planen skal rulleres annenhvert år av samarbeidsmøtet for helse og sosial. 9.0 Deltagere i rehabilitering/ habilitering og deres oppgaver 9.1 Kommunelegen Kommune legen har det medisinske ansvaret over pasienten. Han har også ansvaret for å videresende pasientene til spesialister dersom det er nødvendig. 9.2 Helsesøster/ helsestasjonen Helsestasjonen møter de fleste familier med nyfødte barn og vil ofte være den instans som identifiserer kronisk syke eller funksjonshemmede barn. Som en følge av dette vil det ofte være helsestasjonens personell som tar initiativet til å starte habiliteringsprossesen og opprette ansvarsgrupper. Opprettelsen av disse blir avgjort av tiltaksteam barn. En ansvarsgruppe består av barnet/ foresatte, helsesøster, helsestasjons lege, fysioterapeut, lærer/ barnehagepersonell, pptjenesten evt. spesialist tjeneste, sosialkontoret og trygdekontoret som innkalles ved behov. 9.3 Sosialkontoret Sosialtjeneste lovens 4-1 pålegger sosialtjenesten å yte rådgivning og veiledning. Etter lovens kapittel 4 kan det ytes støtte til praktisk bistand, avlastning, støttekontakt eller omsorgslønn. Personer under medisinsk rehabilitering vil stort sett ha krav på ulike stønader fra trygdekontoret- for de som ikke har slike rettigheter kan det ytes sosialhjelp. Sosialkontoret er sekretariatet for husbanken og vil kunne bidra med støtte til bolig ombygning og lignende Side 14 av 15

15 9.4 Avdeling for pleie og omsorg Pleie, rehabilitering og omsorg vil kunne hjelpe til med hjemmehjelp og hjemmesykepleie dersom pasienten er hjemme. Disse kan til en vis grad gå inn å bistå fysioterapeuten i et fastlagt treningsopplegg. De følger også opp den praktiske delen av medisineringen som legen har foreskrevet. Dersom pasienten er innlagt på Siljan sykehjem, har de mulighet til å følge opp treningsprogrammet som er fastlagt av fysioterapeuten. De er også en viktig brikke i trenings arbeidet i forbindelse med ADL- aktiviteter. 9.5 Fysioterapeuten Har ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av den fysikalsk medisinske rehabiliteringen. Fysioterapeuten har også ansvaret for utlån av hjelpemidler fra kommunens korttidslager og er også bindeleddet med hjelpemiddelsentralen, dersom utlånet skulle bli permanent. Side 15 av 15

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/ Averøy kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2011/238-5 Saksbehandler: Knut Mostad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/2013 11.11.2013 Averøy formannskap 153/2013 26.11.2013 Averøy kommunestyre

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 Vårt slagord - ett gir ekstra Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vedtatt i kommunestyret 03.12.2012 Sak K99/12 VÅLER KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RE / HABILITERING

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Avdeling for habilitering - BUK, Ahus. Avdeling for habilitering er en av sju avdelinger/ fagområder BUK favner. Rundt 45

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Boligsosial konferanse Akershus

Boligsosial konferanse Akershus Boligsosial konferanse Akershus 20. og 21. mai 2014 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN 1/24/2005

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN 1/24/2005 Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/00443-056 031 H &25 DRAMMEN 1/24/2005 REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BUDSJETTVEDTAK ØKONOMIPLAN

Detaljer

Plan for habilitering og rehabilitering. Kvinesdal kommune

Plan for habilitering og rehabilitering. Kvinesdal kommune Plan for habilitering og rehabilitering Kvinesdal kommune 2009-2013 "Et menneske med en alvorlig funksjonshemming, kjenner ikke sin egentlige styrke før han/hun blir behandlet som et menneske, støttet,

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning Definisjon på habilitering og rehabilitering: Fra Stortingsmelding 21. (Oversatt fra nynorsk) Tidsavgrenset, planlagt prosess med klare mål

Detaljer

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 Innhold: 1. Lovverk s. 2 2. Kontaktperson/ adresse i n s. 2 3. Administrativ og faglig organisering s. 3 3.1 Kontaktperson

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass

Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L (2915 2016) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1 Koordinatorforløpet 31.10.2017 Haugesund kommune 1 Individuell plan/koordinator fra lov til praksis Lovverk/forskrift/veileder koordinator Bruker Kommune 31.10.2017 Haugesund kommune 2 Lovverk og forskrifter

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet Helsepolitiske føringer av betydning for fysioterapeuter Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Samhandling

Detaljer

I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Habilitering barn

I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Habilitering barn VERDAL KOMMUNE I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Systemansvaret er tillagt Ressurssenter helse, omsorg og velferd. Habilitering barn Brukermedvirkning

Detaljer

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune.

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre pasient og bruker sin rett til langtidsopphold og bidra til forutsigbarhet og åpenhet

Detaljer

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM HABILITERING OG REHABILITERING RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I 2015 MARIT BERGELAND - SENIORRÅDGIVER/JURIST ANNE BARKVE ANDERSEN - SENIORRÅDGIVER/

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! - Lover og forskrifter - Koordinerende enhet - Koordinatorrollen - Sampro som samhandlingsverktøy - Hvorfor registrering og dokumentasjon Ingeborg Laugsand,

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Tannlegespesialitet i klinisk odontologi? Tverrfaglig odontologisk

Detaljer

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO) «Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO) -www.sthf.no/havo Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Vil variere fra

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere

Detaljer

Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud

Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Hamar, 29.nov 2016 Erfaringskonferanse om hverdagsrehabilitering DAGENS MÅLBILDE 29.11.2016

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune ÅFJORD KOMMUNE Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune Laila Refsnes Åfjord kommune Innbyggere pr.2016: 3275 Fritidskommune-»hyttekommune» Kommunesenter med kommuneadministrasjon,

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator

Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator Solvor Skaar, ergoterapeut Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Utviklingshemning uten kjent årsak Frambu, 6. mars 2015

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

PPTs rolle i skolen. KUO plan

PPTs rolle i skolen. KUO plan PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer