Årsregnskap og årsberetning 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsregnskap og årsberetning 2015"

Transkript

1 Årsregnskap og årsberetning 2015

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Del I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap Befolkningsutvikling Betryggende kontroll iverksatte og planlagte tiltak Vedtaksoppfølging Organisasjon og medarbeidere Miljøstatus Rana Del II Årsregnskap Hovedoversikter Avdelingsregnskap Detaljert investeringsregnskap Noter

4 Del I Årsberetning 2

5 Kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til årsregnskapet Rana kommune fikk i 2015 et regnskapsresultat med et mindreforbruk på 11,6 mill. kr. Det føyer seg inn i rekken av positive regnskapsresultat og er nær snittet på mindreforbruk de fire siste årene på 12,5 mill. kr. Det regnskapsmessige mindreforbruket forklares med årsoppgjørsdisposisjoner knyttet til pensjonskostnader og reduserte renteutgifter grunnet historisk lavt rentenivå. Flere økonomiske indikatorer viser en positiv trend. Dette skyldes i hovedsak ekstraordinær inntekt fra oppgjøret etter Terra. Årsregnskap 2015 gjøres opp med Terra ute av regnskapet. I juni ble det inngått forlik mellom DnB og kommunene i Terrasaken. Rana utbetalte 182,7 mill. kr i endelig oppgjør. Etter tapet i 2007 ble det avsatt 291,8 mill. kr i regnskapet, hvorav 236,2 mill. kr utgjorde hovedstolen i tvisten. Avsetningen var ført som kortsiktig gjeld i regnskapet. Ved forliket ble 109,1 mill.kr inntektsført og avsatt til disposisjonsfond. Pensjonsområdet preger resultatet med redusert balanseført premieavvik og skifte av pensjonsleverandør. Skifte medførte økt premiefond og bedre avkastning som reduserte pensjonskostnadene. Omstillingstakten i driften er økt i løpet av året og det registreres en bedre inngang til 2016 enn inngangen til Økonomistyringen og budsjettdisiplinen oppleves som jevnt over god. Tjenesteproduksjonen fikk et merforbruk på 9,8 mill. kr i 2015, mot 14,7 mill. kr i For første gang i nyere tid gikk driftsnivået i 2014 ned, sammenlignet med året før. Reduksjon i tjenesteproduksjonen videreføres i 2015 med 25 mill. kr. Antall årsverk reduseres med 39, mot 33 i Driftsnivået er nært opp til oppdraget i budsjettet og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Kommunen har fortsatt en vei å gå for, å oppnå en mer bærekraftig økonomi på sikt. Det er avgjørende at omstillingsarbeidet gir effekt for å møte reduserte driftsrammer i årene fremover. Brutto driftsresultat (BDR) har de siste årene hatt en jevnt fallende tendens, med 2,6 prosent i 2011 mot 1,4 prosent i Netto driftsresultat (NDR) har også hatt en fallende tendens, men viser en kraftig forbedring i 2015 til 6,9 prosent på grunn av oppgjør etter Terra. NDR er 2,1 prosent korrigert for ekstraordinære poster, (oppgjør Terra og avsetning eiendomsskatt Rana Gruber). Avsetning etter Terra oppgjøret bidrar til en merkbar styrking av kommunens disposisjonsfond. Det er viktig å ha tilstrekkelig med frie midler til drifts- og investeringsformål. Dette øker kommunens evne til å håndtere budsjettavvik og uforutsette utgifter kommende år. Rana kommunes samlede disposisjonsfond utgjør 10,3 prosent av driftsinntektene i 2015, som er høyere enn sammenlignbare kommuner (7,6 prosent). Kommunens samlede disposisjonsfond er nå på et akseptabelt nivå og kommunen kan i større grad bruke NDR som egenkapital til gjennomføring av investeringer forutsatt i økonomiplanen. Avsetninger til fond og tilførsel av egenkapital til investeringer er i stor grad knyttet til inntekter relatert til kraft. Det er et vesentlig press både fra kraftbransjen og sentrale myndigheter på fremtidig inntektsnivå og kommunenes mulighet til å disponere disse inntektene selv. Årsregnskapet for 2015 må også sees i sammenheng med vedtatt budsjett for 2016 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger, noe som gir utfordringer. Årsregnskapet for 2015 gir et positivt bidrag til fremtidige utfordringer. 3

6 Kommentarer til årsregnskapet Om årsregnskapet og årsberetningen I årsberetningen gjennomgås kommunens årsregnskap. I tillegg beskrives internkontrolltiltak, organisasjon og miljø. Arbeidet med avslutning av årsregnskapet for 2015 har fulgt faste aktiviteter og rutiner som er etablert for dette arbeidet, i samarbeid med kommunens revisor, Deloitte. Årsregnskap og skjema med tjenesteproduksjonsdata for KOSTRA ble innsendt til SSB innen fristen 15.2, og overleveres kontrollutvalg og revisjon 31.3 samt formannskap og kommunestyre for videre behandling. Driftsregnskap Driftsregnskapet for 2015 viser et mindreforbruk på 11,6 mill. kr. Regnskapsresultatet er sammensatt av et mindreforbruk fra finans og fellesområde drift på 21,4 mill. kr og et merforbruk fra kommunens tjenesteproduksjon på 9,8 mill. kr. Teknisk avdeling har størst merforbruk på 6,0 mill. kr. Resultatet på finans/fellesområde har mange komponenter, men de største er pensjonskostnader: - 20,2 mill. kr, renteutgifter: -9,1 mill. kr, reserve lønnspott: -7,3 mill. kr, rammetilskudd/skatt: -2,6 mill. kr, og avsetning eiendomsskatt Rana Gruber: 17,1 mill. kr. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat. NDR er den delen av overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger. Rana kommune har som mål å stabilisere NDR rundt 3 prosent av driftsinntektene for å møte fremtidige utfordringer i kommunen. NDR ble i ,9 prosent av driftsinntektene. Korrigert for ekstraordinære poster oppgjør Terra-saken 109,1 mill. kr. og avsetning eiendomsskatt Rana Gruber 17,1 mill. kr, fremstår NDR på 2,1 prosent (41,7 mill. kr.) Resultatet for 2015 gir grunnlag for å styrke de kommunale reservene gjennom avsetning til disposisjonsfond. Rana kommune har et disposisjonsfond på 200,8 mill. kr, tilsvarende 10,3 prosent av driftsinntektene. Fondsbeholdning Kommunens totale fondsbeholdning økte netto med 86 mill. kr og er på 586,7 mill. kr. Størst endring skyldes økningen av disposisjonsfondet på grunn av avsetningen fra DnB Nor på 109 mill. kr knyttet til Terra oppgjøret. Disposisjonsfondet økte totalt med 122,6 mill. kr og er større enn gjennomsnittlig disposisjonsfond i KOSTRA gruppe 13 (7,6 prosent av driftsinntektene i 2015). Øvrige bundne og ubundne drifts- og investeringsfond ble redusert. 4

7 Mill. kroner Kommentarer til årsregnskapet Figur 1. Utvikling fond Disposisjonsfond Disposisjonsfond næring Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Handlingsregel for bærekraft I økonomiplanen for ble det etablert handlingsregel for bærekraft jf. figuren under, som viser mål satt i økonomiplan og indikatorer for regnskap Figur 2. Handlingsregel for bærekraft 2015 Mål økonomiplan Rana 2015 Netto driftsresultat 2,0 % 6,9 % Disposisjonsfond 8,0 % 10,3 % Netto lånegjeld 75,0 % 64,4 % Økt NDR og disposisjonsfond forklares i hovedsak med tilførsel fra Terra oppgjøret. 5

8 Kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til hovedoversikten Hovedoversikten viser avvik for utgifts- og inntektsartene mellom regnskap og budsjett, som er på nivå med tidligere år. Dette har i noen grad sammenheng med at endringer som skjer i løpet av året ikke i tilstrekkelig grad fanges opp og budsjett reguleres i avdelingene. Det har også sammenheng med at prinsippet om rammestyring retter avdelingenes fokus mot nettoforbruket. Kommunestyret vedtar budsjettet på nettonivå, det er denne rammen det styres etter og som avdelingene blir målt i forhold til. Tabell 1. Hovedoversikt drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Regulert budsjett 2015 Opprinnelig Budsjett 2015 Regnskap 2014 Avvik 2015 i kroner Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Resultat eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Kommunens driftsinntekter var 1 947,2 mill. kr mot regulert budsjett på 1 876,6 mill. kr. Driftsinntektene ble 70,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens driftsutgifter var 1 919,8 mill. kr mot regulert budsjett på 1 848,0 mill. kr. Driftsutgiftene ble 71,8 mill. kr høyere enn budsjettert. Brutto driftsresultat ble 27,4 mill. kr mot regulert budsjett på 28,7 mill. kr. Brutto driftsresultat ble 1,3 mill. kr høyere enn budsjettert. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon ble 318,7 mill. kr, mot regulert budsjett på 279,6, et avvik på 39,1 mill. kr. Det store avviket i forhold til regulert budsjett, skyldes i hovedsak at avdelingsbudsjettene ikke er regulert i forhold til reelt nivå på kjøp av varer og tjenester. Teknisk avdeling har størst avvik på 10,6 mill. kr. Heretter følger Helse- og sosial med 6,7 mill. kr, Omsorg med 6,6 mill. kr og vann- og avløp med 4,8 mill. kr Kjøp av varer og tjenester har økt med 46,3 mill. kr fra Økningen skyldes blant annet økte utgifter i 2015 til vedlikehold bygg og vintervedlikehold kommunale veier. Ombygging rundkjøring i Vika ble på brutto 16,9 mill. kr og ble ført som kjøp av varer og tjenester over driftsbudsjettet. I tillegg ble 9,3 mill. kr på vannog avløpsområdet knyttet til rehabiliteringsprosjekt også finansiert over driftsbudsjettet. Kommunens finansinntekter ble 151,9 mill. kr mot regulert budsjett på 152,8 mill. kr. Finansinntektene ble 0,9 mill. kr lavere enn budsjettert. Kommunens finansutgifter var 103,20 mill. kr mot regulert budsjett på 113,1 mill. kr, 9,2 mill. kr lavere enn budsjettert. Netto driftsresultat ble 133,8 mill. kr mot regulert budsjett 124,6 mill. kr, en differanse på 9,2 mill. kr. Etter bruk av avsetninger samt avsetninger med samlet differanse på 2,4 mill. kr målt mot budsjett, fikk kommunen i 2015 et regnskapsmessig mindreforbruk på 11,6 mill. kr. 6

9 Kommentarer til årsregnskapet Figur 3. Fordeling inntekter og utgifter Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) De samlede frie inntektene i 2015 ble 1 275,9 mill. kr. Dette er 2,7 mill. kr høyere enn budsjettert og en økning på 28,8 mill. kr fra 2014 (2,3 prosent). Skatt på inntekt og formue ble 589,3 mill. kr inklusive naturressursskatt på 28 mill. kr. Dette er 16,3 mill. kr over budsjettet og en økning på 37,7 mill. kr fra Samlet rammetilskudd ble 686,6 mill. kr, inklusiv inntektsutjevning på 62,7 mill. kr. Dette er 13,6 mill. kr mindre enn budsjett og skyldes lavere inntektsutjevning enn budsjettert. Dette har sammenheng med høyere skatteinngang enn budsjettert. Samlet rammetilskudd ble redusert med 8,9 mill. kr fra 2014 (1,3 prosent). Eiendomsskatt Eiendomsskatten i 2015 ble 104,4 mill. kr og var omtrent på samme nivå som i 2014, men 1,6 mill. kr lavere enn budsjettert. I Note 10 Andre vesentlige forpliktelser er konsekvensen av Rana Gruber saken beskrevet. Kraftrelaterte inntekter Rana kommune har kunnet tillatt seg et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner. Dette er i stor grad knyttet til inntekter fra kraft. Disse inntektene er eiendomsskatt, salg av konsesjonskraft, naturressursskatt, konsesjonsavgift og renter og utbytte fra eierskap. Prisjustert til 2015 kroner, har verdien av disse inntektene sunket med 26 mill. kr siden 2009, selv etter frigivelse av fastpriskontraktene på konsesjonskraften fra og med Det er et vesentlig press både fra kraftbransjen og sentrale myndigheter på det fremtidige inntektsnivået og kommunenes mulighet til å disponere disse inntektene selv. 7

10 Mill. kroner Kommentarer til årsregnskapet I budsjettet for 2016 er inntektene redusert med 23 mill. kr i forhold til regnskap Reduksjonen er i hovedsak knyttet til redusert pris for konsesjonskraften og redusert utbytte. Samlet hadde Rana kommune 136,5 mill. kr i kraftrelaterte inntekter i Nivået på disse inntektene har vært nedadgående. Blant annet har utbyttenivået blitt redusert fra over 20 mill. kr. Prisen på fastpriskontrakter ved salg av konsesjonskraften er også redusert fra et nivå som lå på over 40 øre i Figur 4. Kraftrelaterte inntekter i 2015 kroner Naturressursskatt Salg av konsesjonskraft (netto) 180 Konsesjonsavgift Eiendomsskatt kraftanlegg Utbytte Helgeland Kraft Ansvarlig lån Helgeland kraft Naturressursskatt Kommunen mottok i mill. kr i naturressursskatt. Den pålegges det enkelte kraftverk og beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de siste 7 års produksjon og utbetales med 0,2 øre/kwh. Naturressursskatten inngår i inntektssystemet. Eiendomsskatt fra kraftanlegg Av kommunens totale inntekter fra eiendomsskatt på 104,6 mill. kr, utgjorde skatten fra kraftanleggene 50,4 mill. kr. Salg av konsesjonskraft (Alle tall i mill. k roner) Sum inntekter (2015 kroner) 162,5 152,8 178,4 141,1 145,7 149,1 136,5 Endring fra ,7 15,9-21,4-16,8-13,4-26,0 Rana kommune har siden fastpriskontraktene opphørte den solgt sine rettigheter til uttak av konsesjonskraft på fastpriskontrakter i markedet. Kommunen kan ta ut 184,8 GWh, eller KWh i konsesjonskraft. I 2015 ble kraften solgt for 28,4 øre pr. KWh, og gav kommunen en inntekt på 52,5 mill. kr. Kommunen betaler såkalt OED-pris (gjennomsnittlig produksjonskostnad), innmating og energiavgift for kraften, slik at netto inntekt ble 27,9 mill. kr i

11 Kommentarer til årsregnskapet Konsesjonsavgift Kraftverkseieren betaler en årlig avgift til kommunene som er berørt av utbyggingen. Rana mottok i 2015 ca. 12 mill. kr i konsesjonsavgift fra Statkraft, Helgeland Kraft og Mo Industripark. Inntekten avsettes til næringsfondet. Utbytte fra Helgeland Kraft AS Rana kommune mottok 10,5 mill. kr i utbytte på sin eierandel i Helgeland Kraft AS. Renter og avdrag fra ansvarlig lån Helgeland Kraft AS Kommunen mottok renter og avdrag på ansvarlig lån til selskapet med 7,6 mill. kr. Disse inntektene føres i investeringsregnskapet og avsettes til investeringsfond. 100 mill. kr av disse inntektene er gjennom tidligere vedtak i kommunestyret reservert til bygging av ny flyplass. Restlån er på 66,4 mill. kr. Lån og tilskudd Startlån Kommunen mottar midler fra Husbanken som gis som tilskudd og lån gjennom startlånsordningen. I 2015 mottok kommunen 4,7 mill. kr i tilskudd, mot 2,5 mill. kr foregående år. Det ble utbetalt 4,1 mill. kr i tilskudd i 2015 mot 3,6 mill. kr foregående år. Kommunen betalte 9,2 mill. kr i renter på opptatte lån i Husbanken og mottok 13,9 mill. kr i renter på utlånte midler samt renter på midler i bank. I 2014 betalte kommunen 8,5 mill. kr og mottok 14,1 mill. kr i renter. I investeringsregnskapet føres utlån av startlån. Det ble utlånt 47,1 mill. kr i 2015 mot 53,9 mill. kr i Kommunen mottok 42,6 mill. kr i avdrag i 2015 fra låntakerne mot 35,5 mill. kr i Avdragsutgiftene til Husbanken var 48,1 mill. kr mot 9,9 mill. kr i Årsaken til økningen i avdrag til Husbanken var at kommunen brukte 37,4 mill. kr fra bundet investeringsfond avdragsfond til å foreta et ekstraordinært avdrag. Landbrukslån Landbrukslån finansieres av landbruksfondet som er selvfinansierende. Det fondet mottar i renter og avdrag avsettes fondet og kan lånes ut eller utdeles som tilskudd. Det er i 2015 brukt 1,5 mill. kr av landbruksfondet til utlån mot 2,4 mill. kr foregående år. Det er utbetalt kr i tilskudd i 2015 mot kr foregående år. Det ble avsatt 1,9 mill. kr til landbruksfondet i 2015 mot 2,0 mill. kr foregående år. Reduksjonen skyldes lavere rente og avdragsinntekter. Fondet økte fra 3,5 mill. kr til 3,9 mill. kr. Dette skyldes at avsetningen var større enn utlånet. Sosiale lån I 2015 ble det utbetalt 0,4 mill. kr i sosiale lån til klienter i Rana kommune mot 0,8 mill. kr i Lånene utgiftsføres fortløpende i driftsregnskapet til NAV-kommune. Startlån, landbrukslån og sosiale lån administreres av Lindorff etter inngått forvaltningsavtale. Pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og pensjonsutgifter Sosiale utgifter var 205,2 mill. kr i Dette var 22 mill. kr lavere enn budsjettert og 1 mill. kr lavere enn i Årsaken til dette skyldes i hovedsak at kommunen byttet pensjonsleverandør på hovedordningen fra DnB til KLP i 2015 og bruk av premiefond. Hovedordningen omfatter ikke sykepleiere og lærere, som har egne ordninger i KLP og Statens pensjonskasse. Premieinnbetalingene ble redusert på grunn av ekstraordinær bruk av premiefondet, som også førte til reduksjon av premieavviket. Konsekvensen av dette var at kommunens likviditet ble bedre, ved at kommunen brukte av pensjonsordningens midler til å betale pensjonskostnadene. Redusert premieavvik og økt amortisering av tidligere premieavvik, har redusert akkumulert premieavvik fra 360,3 mill. kr til 333,3 mill. kr. 9

12 Kommentarer til årsregnskapet Rana kommune brukte 24,2 mill. kr av premiefondet i 2015 og planlegger bruk av ytterligere 20 mill. kr i Premiefondet er imidlertid tilført betydelige midler gjennom overgangen fra DnB til KLP, slik at premiefondet er på 269,5 mill. kr ved utgangen av Investeringer Det ble i 2015 investert i anleggsmidler for til sammen 322,1 mill. kr, mot 181,2 mill. kr i Det ble lånt ut 47,1 mill. kr, gjennom ordningen med startlån. Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 29,0 mill. kr og til bundne investeringsfond 31,4 mill. kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 42,6 mill. kr, hvorav 40,6 mill. kr var egenkapitalinnskudd ved flytting av pensjonsordningen til KLP. Avdragsutgiftene utgiftsført i investeringsregnskapet utgjorde totalt 48,1 mill. kr. Beløpet inkluderer 37,4 mill. kr i ekstraordinært avdrag på startlån i Husbanken, finansiert av avsetninger av mottatte avdrag fra låntakerne i ordningen. Det er i tillegg kun ordinære avdrag på startlån som kan utgiftsføres i investeringsregnskapet. Øvrige avdragsutgifter utgiftsføres i driftsregnskapet. Totalt finansieringsbehov utgjorde 442 mill. kr mot 240,3 mill. kr i Dette ble finansiert ved bruk av lånemidler med 277,7 mill. kr eller 62,8 prosent mot 54,5 prosent i Tabell 2. Hovedoversikt investeringer Hovedoversikt investeringer Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Sum inntekter Sum utgifter Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Sum finansiering Udekket/udisponert De største investeringene i 2015 var sykehjemmet på Selfors med 144 mill. kr, skoleinvesteringer utgjorde 83 mill. kr, hvorav investeringen på Hauknes skole utgjorde 66 mill. kr. Investeringer i omsorgsboliger og bofellesskap utgjorde 29 mill. kr. Innenfor vann og avløp ble det investert 36,7 mill. kr, og investeringer til øvrig infrastruktur var på 18,8 mill. kr. Det vises ellers til kommentarer til enkeltprosjekter nedenfor og til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. Prosjekter innen skole, helse og omsorg Hauknes skole Arbeid med nybygg og første del av 84-fløy var ferdig i slutten av januar Logistikken er krevende med drift av skolen samtidig som anleggsvirksomhet foregår. Det er derfor ekstra fokus på sikkerhet og nært samarbeid mot skolen. Kostnadsrammen for prosjektet er på 116,8 mill. kr. Det forventes at prosjektet blir gjennomført innenfor vedtatt kostnadsramme. Forbruk i 2015 var 65,9 mill. kr. Ny Ytteren ungdomsskole Detaljprosjektering ble utført og anbudsutsendelse til entreprenører ble gjennomført høsten 2015 med tilbudsfrist 20. oktober Politisk behandling etter anbud ble foretatt i november, der ny kostnadsramme på 221 mill. kr ble vedtatt. Ny anbudsrunde måtte gjennomføres på grunn av avlysning av to konkurranser. Dette medførte at alle entrepriser ikke var klar før i desember Kontrakter ble inngått i januar Bygget skal ferdigstilles til skolestart høsten Forbruk i 2015 var 14,9 mill. kr. 10

13 Kommentarer til årsregnskapet Selfors barneskole Det er påløpt utgifter til advokatbistand etter at Bolt Construction AS gikk til erstatningssak etter tildeling til annen entreprenør. Rana kommune fikk medhold i både tingretten og lagmannsretten og er tilkjent saksomkostninger i lagmannsretten som tilbakeføres prosjektet. Påløpte utgifter i 2015 var 0,6 mill. kr. Nytt sykehjem Selfors Bygging av nytt sykehjem med 80 plasser og lokaler til hjemmetjenesten og dagsenter, ble påbegynt i oktober 2014 og skal ferdigstilles i mai Uteområdet med sansehage skal være ferdig til 1. august Håndtering av de vanskelige grunnforholdene samt mangler i underlaget fra arkitekt og konsulenter har medført økte kostnader og forsinkelser i forhold til planlagt fremdrift. Økonomisk er det kontroll og ikke fare for overskridelse av kostnadsrammen, men fremdriften ligger 4-6 uker etter planen. Byggearbeidene går bra og innredningsarbeider i sykehjemmet pågår. Budsjettert totalkostnad er 321 mill. kr og prosjektet håndteres innenfor den økonomiske rammen. Påløpte utgifter i 2015 var 144,1 mill. kr. Engevollen boliger Prosjektet har en kostnadsramme på 50,3 mill. kr. Av dette er 11,3 mill. kr kostnader til kjøp av eksisterende bygninger og tomt i Ombyggings- og utbyggingsarbeidene var ferdigstilt ved årsskiftet 2014/2015. Garantibefaringer gjennomføres 1. kvartal Prosjektet holder seg innenfor vedtatt kostnadsramme og forbruk i 2015 var 4,8 mill. kr. Selfors omsorgsboliger Kostnadskalkyle for prosjektet er på 107 mill. kr. Prosjektet var klart for anbudsutsendelse høsten 2015, men er utsatt inntil ett år, jf. sak 73/15 i formannskapet. Det er planlagt ny anbudsutsendelse i uke , og politisk behandling i juni Etter planen blir det byggestart i august Investeringstilskudd på 42,8 mill. kr er innvilget fra Husbanken. Forbruk i 2015 ble 3,8 mill. kr. Mobekken omsorgsbolig Byggearbeidene ble ferdigstilt i oktober 2014 og beboerne har flyttet inn. Opparbeidelse av utvidet parkeringsplass, bygging av boder og grillstue skal ferdigstilles i Budsjettert totalkostnad er 63 mill. kr. Prosjektet holder seg innenfor vedtatt ramme. Påløpte utgifter i 2015 var 1,8 mill. kr. Bofellesskap 1 Kløverbakken Prosjektet ble vedtatt i februar 2015 og investeringstilskudd på 8,0 mill. kr er innvilget fra Husbanken. Vedtatt kostnadsramme for prosjektet er 25,8 mill. kr. Byggearbeidene pågår og skal være ferdig etter planen i mars Forbruk i 2015 var 16,3 mill. kr. Bofellesskap 2 Per Persaveien, Ytteren Totalentreprenør er kontrahert og byggearbeidene ble startet før jul i Ferdigstillelse skal etter planen skje i februar Investeringstilskudd på 8 mill. kr er innvilget fra Husbanken. Det ble fremmet sak til politisk behandling etter anbud i november 2015, der det ble vedtatt en kostnadsramme for prosjektet på 28,8 mill. kr. Andre investeringer i infrastruktur Sjøfronten Budsjettert totalkostnad er 12,6 mill. kr. Tilskudd fra Nordland Fylkeskommune er 4,4 mill. kr. Totale utgifter i perioden 2013 til 2015 var 9,8 mill. kr. Anlegget med etappe 3A Moholmen skogssti, 4B Movika og 5A Havmannen nord, pågår i tidsrommet Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider for første del (3A, 4B og 5A) av anlegget er planlagt i

14 Kommentarer til årsregnskapet Vannledning Steinbekkhaugen Budsjettert totalkostnad er på 20 mill. kr. Anbudskonkurranse for entreprisen ble gjennomført med forbehold om finansiering høsten Finansiering ble vedtatt ved kommunestyrets behandling av årsbudsjett for Anlegget gjennomføres i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider er planlagt i Påløpte utgifter er 0,8 mill. kr. Vann og avløp Vikaleira (tomtefond) Budsjettert totalkostnad er på 14 mill. kr. Påløpte utgifter er 13,7 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider på ca. 0,7 mill. kr inkl. mva. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider skjer i Omlegging av Ole Tobias Olsen gate Budsjettert totalkostnad er på 30 mill. kr. Påløpte utgifter er 26,4 mill. kr. Prosjekteringen startet høsten Anlegget ble i hovedsak utført i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider er planlagt i Forbruk i 2015 var 5,1 mill. kr. Ombygging kryss Vikaåsen - Koksverksgata Budsjettert totalkostnad er på 20,3 mill. kr. Påløpte utgifter er 16,9 mill. kr. Finansiering over disposisjonsfond næring ble vedtatt i kommunestyresak 26/15. Det er utarbeidet avtale mellom Rana kommune og Statens vegvesen om finansiering av anlegget. Statens vegvesen dekker inntil 9 mill. kr forutsatt bevilgning i neste Nasjonal transportplan. Anlegget ble gjennomført i 2015 med merknads- og sluttarbeider i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider skjer i Busslomme Utskarpen skole Budsjettert totalkostnad er på 2,3 mill. kr. Påløpte utgifter er 0,1 mill. kr til planlegging. Kommunen ble etter søknad tildelt 1 mill. kr i fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler, og anbudskonkurranse planlegges gjennomført i 1. tertial Gang- og sykkelveg Brennåsen Budsjettert totalkostnad er på 6,4 mill. kr. Påløpte utgifter er 0,2 mill. kr til planlegging. Kommunen fikk ikke tildelt fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler fordi prosjektet ble ansett å inngå som en del av utbyggingskostnadene for nytt boligfelt Brennåsen. Prosjektet ble iverksatt i 2014 finansiert over tomtefondet. Anbudskonkurransen ble gjennomført i årsskiftet 2015/2016 med forbehold om finansiering. Prosjektet planlegges gjennomført i Nytt torg Ole Tobias Olsens gate Budsjettert totalkostnad er på 1 mill. kr. Påløpte utgifter er 0,6 mill. kr til planlegging. Det har blitt avholdt workshop, og prinsipplan for Havmannaksen ble presentert i formannskapet høsten Prosjektet vil bli lagt frem for politisk behandling 1. tertial 2016 med totalkostnader for detaljplan og opparbeiding av fokusområdet 1 (området nedenfor Amfi Domus og Meyer og omlagt O T Olsens gate). Det vil bli søkt om stedsutviklingsmidler og arbeidet med privat delfinansiering av prosjektet. Campus Helgeland og Nytorget Bygget ble tatt i bruk i august Noen etter- og reklamasjonsarbeider pågår fortsatt. Kommunen mottok i 2015 tilskudd fra Nordland fylkeskommune på 2,1 mill. kr som en del av finansiering av utbyggingen av Nytorget. Kostnaden for denne utbyggingen ble på 3,9 mill. kr og ble utgiftsført i byggeprosjektet. Beløpet er overført til kommunen i Totalkostnaden vil holde seg innenfor tidligere oppgitte kostnadsramme på 283 mill. kr, inkludert Nytorget. Når sluttregnskapet er klart vil det bli utarbeidet prosjektrapport som sak til kommunestyret. 12

15 Kommentarer til årsregnskapet Øvrige mindre investeringsprosjekter Oppgradering akustikk Mo Samfunnshus Prosjektet er gjennomført i 2015 og det er brukt 1,3 mill. kr til oppgraderingen. Renovering Fairbanksvn 14 - Myrtun barnehage tilbakeføring 3 stk. leiligheter Ombygging fra barnehage til leiligheter er iverksatt med en kostnadsramme på 2,2 mill. kr. Leilighetene er klare for salg 1. kvartal Mjølan barnehage - ventilasjonsanlegg Eksisterende luftbehandlingsanlegg fra 1991 ble byttet ut grunnet feil og mangler. Nytt anlegg med tilhørende kanalanlegg og automatikk ble montert for å ivareta inneklima og tiltak mot for høge radonverdier. Kostnaden ble 0,5 mill. kr. Oppgradering leiligheter/boliger Oppgraderinger av leiligheter/boliger i Lensmann Olsens vei 10, Gammelveien og Nordmohøgda 3 ble gjennomført eller startet i Påløpte utgifter i 2015 var 0,7 mill. kr, finansiert av boligfond. Hovedplaner vann og avløp Budsjettpostene er budsjetteringskontoer for delprosjektene nedenfor med et budsjett på henholdsvis 16 mill. kr. på hovedplan vann og 25 mill. kr på hovedplan avløp. Budsjettpostene brukes også ved utgiftsføring av mindre vann- og avløpsprosjekter som ikke tas over drift, samt utgifter til prosjektering. Det er brukt 15 mill. kr på alle vannprosjekter i 2015 og 21,7 mill. kr på alle avløpsprosjekter i Pågående investeringsprosjekter Mjølan avløpsrenseanlegg Budsjettert totalkostnad er på 50 mill. kr. Totalt er det påløpt utgifter på 48,1 mill. kr. Gjenoppbygging etter skader, tilbakeslag og ny utslippsledning er dekket over driften. Tvist etter skadesak er ikke avsluttet. Anlegget ble ferdigstilt i 2015, og påløpte kostnader i 2015 var 0,3 mill. kr. Moskjæran avløpsrenseanlegg Prosjektet er utsatt i påvente av sluttføring av Mjølan avløpsrenseanlegg og vil bli tatt inn i investeringsprogrammet for hovedplan avløp Pågående rehabiliteringsprosjekter Rehabilitering VA Hegreveien (50 prosent vann, 50 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad for prosjektet er på 17 mill. kr. Påløpte utgifter er 24 mill. kr. Prosjektet ble lyst ut på anbud i Konkurransen ble avlyst da det kun kom inn ett anbud. Prosjektet ble sendt ut på ny anbudsrunde 1.kvartal Anlegget blir noe dyrere på grunn av endringer for drens og overvann, samt at vannledningen ble forlenget med ca. 100 m. Anlegget er gjennomført i 2014 og 2015 med endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Påløpt kostnad i 2015 var 16,8 mill. kr. Vannledning Langneset - Åga (fordelt på vann og avløp) Budsjettert totalkostnad er på 53,8 mill. kr. Påløpte utgifter er 15,1 mill. kr. Prosjektet er delt inn i flere etapper. Første etappe omfatter også rehabilitering VA i gate Langneset og ble gjennomført i Det gjenstår tv-inspeksjon og merknadsarbeider til ca kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider for første etappe 1 er i Påløpte kostnader i 2015 er kr. 13

16 Kommentarer til årsregnskapet For de neste etappene fra Langneset til vannklokke i Åga, og rehabilitering av VA i Nygata-Bjerkealléen er prosjekteringen i hovedsak ferdig. På grunn av behovet for å prioritere mer akutte prosjekter utsettes anleggsstart av ny vannledning til Åga til 2018 med en beregnet anleggsperiode over tre år. Rehabilitering Saga (100 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad er på 15 mill. kr. Påløpte utgifter er 16,7 mill. kr. Anlegget ble påført en merkostnad på over 2 mill. kr grunnet reguleringsvedtak som medførte flytting av tomt for avløpspumpestasjon. Dette medførte i henhold til geoteknisk rapport behov for spunting før pumpesump kunne monteres. Som en del av entreprisen ble det i 2014 utført opsjonsarbeider med reparasjon etter ras av gate Saga til 1,4 mill. kr ekskl. mva., som ble dekket over driftsbudsjettet for kommunale veger. Påløpte kostnader for avløpsprosjektet er 15,3 mill. kr. Utgiftene i 2015 på 1,9 mill. kr er dekket over drift. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider er planlagt i Rehabilitering VA Gruben sør Budsjettert totalkostnad er på ca. 40 mill. kr. Påløpte utgifter er ca. 9,7 mill. kr. Anlegget skal pågå i tidsrommet 2015 til Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehabilitering VA Svenskveien- Revelheigata Budsjettert totalkostnad er på 20 mill. kr. Påløpte utgifter for prosjektering er kr. Anbudskonkurranse for entreprise planlegges gjennomført i 1.tertial Anlegget skal gjennomføres i tidsrommet Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehabilitering VA Møllerveien Damveien Budsjettert totalkostnad er 7 mill. kr. Påløpte utgifter er kr 7,4 mill. kr, hvorav halvparten er ført som utgift i driftsregnskapet. Anlegget ble ferdig i 2015, men asfaltarbeider samt rydding skal gjøres var Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehabilitering VA Heiryggen Holmenveien Budsjettert totalkostnad er på 18 mill. kr. Påløpte utgifter er 7,8 mill. kr, hvorav halvparten er ført som utgift i driftsregnskapet. Anlegget gjennomføres i tidsrommet Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i

17 Kommentarer til årsregnskapet Balansen Balansen gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I 2015 økte kommunens eiendeler med 190,9 mill. kr. Anleggsmidlene økte med 412,6 mill. kr, mens omløpsmidlene ble redusert med 221,7 mill. kr. Egenkapitalen økte med 257,7 mill. kr, mens kortsiktig gjeld ble redusert med 277,3 mill. kr. Her utgjør utbetalingen til DnB knyttet til Terra størst andel av reduksjonen i kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld økte med 210,5 mill. kr. Herav utgjør økningen i pensjonsforpliktelser 53,4 mill. kr og øvrige lån 157,1 mill. kr. Tabell 3. Oversikt balanse Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Langsiktig gjeld Herav: - Pensjonsforpliktelser Lån Kortsiktig gjeld SUM EK OG GJELD Nøkkeltall Tabell 4. Utvalgte nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,1 % 2,9 % 2,2 % 2,6 % 1,4 % 1,4 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,7 % 3,3 % 2,6 % 2,1 % 1,6 % 6,9 % Arbeidskapital i tusen kr Likviditetsgrad 1 1,5 1,7 1,7 1,4 1,5 2,4 Likviditetsgrad 2 1,2 1,4 1,5 1,2 1,3 1,9 Gjeldsgrad 1,2 1,7 2,2 2,2 2,2 1,8 Egenkapitalprosent 24,3 % 17,7 % 15,0 % 14,4 % 14,3 % 18,2 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 58,4 % 61,1 % 56,7 % 53,1 % 56,3 % 64,4 % Netto lånegjeld i kr pr innbygger Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 % 2,5 % 2,7 % 3,3 % 2,7 % -2,6 % Renter og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter 5,1 % 5,6 % 5,9 % 5,5 % 5,5 % 5,2 % Brutto driftsresultat (BDR) Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto driftsresultat i andel av brutto driftsinntekter er på 1,4 prosent i 2015, samme som i BDR har hatt en nedgående tendens som i hovedsak skyldes økte pensjonsutgifter knyttet til premieavvik. 15

18 Kommentarer til årsregnskapet Netto driftsresultat (NDR) Kommunene har i de senere år hatt fokus på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat og er det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger. Figur 5. Netto driftsresultat 8,0 % 7,0 % Netto driftsresultat Brutto driftsresultat 6,9 % 6,0 % 5,0 % 5,2 % Prosent 4,0 % 3,0 % 2,0 % 4,5 % 3,3 % 2,9 % NDR korrigert for ekstraordinære poster 2,6 % 2,1 % 1,6 % 2,1 % 1,0 % 1,4 % 1,4 % 0,0 % Rana kommune har hatt en målsetning om NDR på 3,0 prosent, som tilsvarer 58,4 mill. kr. Regnskap 2015 viser NDR på 133,8 mill. kr, tilsvarende 6,9 prosent av driftsinntektene. Korrigert for ekstraordinære poster oppgjør Terra-saken 109,1 mill. kr og avsetning eiendomsskatt Rana Gruber 17,1 mill. kr, fremstår NDR på 2,1 prosent (41,7 mill. kr.) Korrigert NDR viser styrking av resultatet fra fjoråret (1,6 prosent) og er bedre enn målsettingen i opprinnelig budsjett (1,8 prosent). Bedret resultat har ikke sin bakgrunn i driften, men gjennom økte inntekter knyttet til finansområdet og årsoppgjørsdisposisjoner som reduserte pensjonsutgifter. Driften har et merforbruk på 9,8 mill. kr og påvirker NDR negativt med 0,5 prosent. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital ble økt med 55,6 mill. kr i Økningen skyldes i hovedsak oppgjøret etter Terra. For nærmere detaljer vises det til hovedoversikt endring i arbeidskapital og note 1. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes likviditetsgrader. Den sier noe om evnen til å dekke betalingsforpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 1 (langsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 er økt fra 1,5 i 2014 til 2,1 i Det gjøres oppmerksom på at omløpsmidlene er korrigert for balanseført premieavvik som ikke er likvide midler. Likviditetsgrad 2 (kortsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 2 er økt fra 1,3 i 2014 til 1,9 i Forbedringen i likviditeten forklares i hovedsak med oppgjøret etter Terra. 16

19 Kommentarer til årsregnskapet Soliditet (gjeldsgrad og egenkapitalprosent) Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om dette. Fra 2011 ble forskrift for føring av pensjoner endret. Som følge av endringen, skal akkumulert uamortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2015 var 18,2 prosent av eiendelene finansiert med egenkapital, mot 14,3 prosent i 2014 Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjelden og egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at kommunen har like stor gjeld som egenkapital. Jo mindre dette forholdstallet er, jo mer solid er kommunen. Gjeldsgraden korrigert for pensjonsforpliktelser var i ,8 mot 2,2 i Bedret soliditet forklares med økt egenkapital knyttet til kapitalkontoen, nærmere bestemt aktiveringer av eiendom og anlegg samt økt aktivering innskudd i forbindelse med skifte av pensjonsleverandør. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld var ved utgangen av ,2 mill. kr. mot 1 062,5 mill. kr. i 2014 og utgjorde 64,4 prosent av brutto driftsinntekter i Store investeringsprosjekt som Selfors sykehjem og Hauknes skole økte lånegjelda i Netto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld var i kr pr. innbygger mot kr pr. innbygger i I 2010 var netto lånegjeld kr pr. innbygger. Netto finans- og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Netto finans- og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Netto finans- og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i ,6 prosent mot 2,7 prosent i Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen og Terraoppgjøret forklarer netto inntekt på finans og avdrag. Det er derfor greit også å følge utvikling av renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Renter og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter er 5,2 prosent i 2015 mot 5,5 prosent i Reduserte utgifter forklares med et lavere rentenivå på innlån. 17

20 1000 kroner 1000 kroner Avdelingsregnskap Avdelingsregnskap Avdelingsregnskapet viser netto driftsutgifter på 1 318,9 mill. kr. Dette er en økning på 14,3 mill. kr (1,1 prosent) når regnskapet for 2014 korrigeres for utgifter til medfinansiering hos Helse- og sosial og omlegging av momskompensasjonsordningen til avdelingene fra og med Figur 6. Realendring regnskap Netto driftsutgifter tjenesteproduksjon 2015 kr Netto driftsutgifter til tjenesteproduksjon viser en reell nedgang på 24,8 mill. kr fra 2014 til Veksten i netto driftsutgifter fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak innlemming av øremerkede tilskudd knyttet til barnehage i de frie inntektene. Figur 7. Mer/mindreforbruk avdelinger Mer/mindreforbruk avdelinger Figuren over viser at avdelingene fra 2013 har hatt merforbruk. 18

21 Avdelingsregnskap Tabell 5. Avdelingsregnskap Avdeling Regnskap 2015 Regulert budsjett 2015 Forbruk i % Avvik i kroner Regnskap 2014 Avvik i fjor Støttetjenester ,2 % Skoleavdelingen ,8 % PPT ,8 % Barnehageavdelingen ,0 % Helse og sosialavdelingen ,6 % NAV kommune ,7 % Omsorgsavdelingen ,7 % Kulturavdelingen ,4 % Teknisk avdeling ,6 % Kirkelig fellesråd ,0 % Sum avdelinger ,8 % Negative tall viser merforbruk i forhold til regulert budsjett Tjenesteproduksjonen hadde en positiv utvikling i året, med økt omstilingseffekt. Det er avgjørende at omstillingsarbeidet fortsetter å gi effekt, for å møte reduserte driftsrammer i årene fremover. Avdelingene hadde et samlet merforbruk i 2015 på 9,8 mill. kr. Dette er 4,9 mill. kr mindre enn i Omsorg, Teknisk, Barnehage og PPT øker ressursbruken, med henholdsvis 9,7 mill. kr, 7,6 mill. kr, 5,1 mill. kr og 0,3 mill. kr. Figur 8. Andel driftsregnskap 2015 Det vises til kapitlet om organisasjon og medarbeidere for kommentarer om årsverk og sykefravær. 19

22 Avdelingsregnskap Sentrale støttetjenester Regulert budsjett for 2015 utgjorde 94,4 mill. kr, mens regnskap for 2015 viser 93,6 mill. kr, et mindreforbruk på 0,8 mill. kr. I 2014 hadde avdelingen et mindreforbruk på 2,0 mill. kr. Avdelingen omfatter rådmann, HR og økonomi. Foruten drift av avdelingene disponeres budsjettet til fellesutgifter, kontingenter, tilskuddsordninger samt politisk styring og kontroll. Avdelingen har håndtert rammereduksjonene på 2,25 mill. kr. for 2015 og leverer et mindreforbruk som knyttes til alle de tre driftsområdene. De administrative utgiftene er redusert med 2,1 mill. kr. fra 2014, utgiftene til politisk virksomhet har økt med 1,1 mill. kr (kommunevalg), mens utgifter til revisjon og kontroll er redusert med 3,2 mill. kr (ny revisjonsordning fra 2015). Frivilligsentralen med kommunalt tilskudd på 1,2 mill. kr er ny tilskuddsmottaker i 2015 (overført fra Kirkelig Fellesråd). Skoleavdelingen Regulert budsjett for 2015 utgjorde 261,3 mill. kr, mens regnskap for 2015 viser 263,4 mill. kr, et merforbruk på 2,1 mill. kr. I 2014 hadde avdelingen et merforbruk på 5,0 mill. kr. Avdelingen har for høyt driftsnivå i forhold til vedtatt driftsramme, og rammen til skoledrift ble redusert med vel 8 mill. kr fra 2014 til Tett oppfølging av skolene i forbindelse med planlegging av bemanning for skoleåret 2015/2016, har redusert merforbruket i forhold til Antall årsverk i 2015 er redusert med nærmere 34 sett mot Merforbruket er i hovedsak knyttet til lønn og kjøp av varer og tjenester med henholdsvis 6,5 mill. kr. og 3,7 mill. kr. Dette veies imidlertid opp med ulike refusjonsinntekter der sykelønnsrefusjoner er størst med en merinntekt på vel 4 mill. kr. Grunnskoleopplæringen går stort sett i balanse, og merforbruket knyttes i hovedsak til Rana voksenopplæring. Merforbruket skyldes forsinket utbetaling av refusjoner knyttet til økt aktivitet i forbindelse med flyktningestrøm, men også ivaretakelse av flere voksne som har rett til spesialundervisning. For disse siste er antallet mer enn doblet. Elevtallet i kommunens 15 grunnskoler var i 2015 rundt og er tilnærmet uforandret sett mot Avdelingen arbeider fortsatt aktivt med skoleutvikling. Blant annet gjennom satsingen på realfag, og arbeidet for å oppfylle intensjonene i ungdomsskolemeldinga. Resultatene på elevundersøkelsen viser en positiv trend og avgangselevene skårer bedre med hensyn til antall grunnskolepoeng. PPT Rana Regulert budsjett for 2015 utgjorde 8,1 mill. kr, mens regnskap for 2015 viser 8,6 mill. kr, et merforbruk på 0,5 mill. kr. som i hovedsak er knyttet til lønnsutgifter. Driftsnivået er redusert med 0,7 mill. kr sammenlignet med I 2014 hadde avdelingen et merforbruk på 0,6 mill. kr. PPT Rana er en interkommunal tjeneste som eies av Rana, Hemnes, Nesna og Rødøy kommune samt Nordland Fylkeskommune. Med utgangspunkt i tjenestens todelte mandat, så arbeider PPT Rana ut fra både et system og et individperspektiv i barnehage og skole. Tjenesten hadde totalt 866 individsaker under behandling i PPT Rana har redusert bemanningen fra skoleåret 2014 til skoleåret 2015 med 1,6 årsverk. Fra sommeren 2015 ble tjenesten redusert med ytterligere 0,7 årsverk og fra 2016 tilpasses driften de økonomiske rammene ved at ytterligere 0,7 årsverk forsvinner. 20

23 Avdelingsregnskap Barnehageavdelingen Regulert budsjett for 2015 utgjorde 172,7 mill. kr, mens regnskap for 2015 viser 170,9 mill. kr, et mindreforbruk på 1,8 mill. kr. I 2014 hadde avdelingen et mindreforbruk på 1,5 mill. kr. Ved utgangen av 2015 har de kommunale barnehager 639 helplasser mot 699 i En reduksjon på 60 helplasser. De private barnehagene har tilsvarende 686 helplasser mot 697 i En reduksjon på 11 helplasser. Reduksjonen er i tråd med vedtatt nedtrekk for avdelingen. Barnehageavdelingen er delt inn i tre områder: Barnehagesjefens kontor administrerer de kommunale og fører tilsyn med både kommunale og private barnehager. Kontoret forvalter driftstilskuddene til de private barnehagene. Kommunale barnehager drifter barnehager som eies av kommunen. Private barnehager er selvstendige barnehager som drifter med grunnlag i kommunale driftstilskudd og foreldrebetaling. Mindreforbruket i 2015 er knyttet til uforbrukt rammeøkning ved statsbudsjettet for 2015 på 2 mill. kr øremerket fleksibelt barnehageopptak. Helse- og sosialavdelingen Regulert budsjett for 2015 utgjorde 212,1 mill. kr, mens regnskap for 2015 viser 215,4 mill. kr, et merforbruk på 3,3 mill. kr. I 2014 hadde avdelingen et merforbruk på 12,2 mill. kr. Avdelingen er organisert i fire driftsavdelinger; Helse og Rehabilitering, Barn og familie, Miljøterapeutiske tjenester og Psykisk helse og sosiale tjenester. Tjenesteområdet omfatter helse-, rus-, psykiatri- og sosialtjenester og tjenester rettet mot funksjonshemmede og deres familier. Nedtrekkene som ble vedtatt gjennomført i 2015 er innlemmet i de enkelte driftsavdelingers budsjett og videreført i Merforbruket i 2015 er som i 2014 relatert til driftsavdelingene Helse og Rehabilitering og Barn og familie. Bruk av vikarleger i driften til legevakt, samt drift knyttet til barn under kommunal omsorg med fosterhjemsog institusjonsplassering i barnevernet er hovedforklaring til merforbruket i NAV kommune Regulert budsjett for 2015 utgjorde 46,4 mill. kr, mens regnskap for 2015 viser 46,2 mill. kr, et mindre forbruk på 0,2 mill. kr i I 2014 hadde avdelingen et merforbruk på 1,8 mill. kr. NAV-kommune er delt inn i fire områder; NAV-kontoret, Kvalifiseringsordningen, Økonomisk sosialhjelp og Sosialhjelp flyktninger. Tjenesteområdet omfatter råd, veiledning, sosialt forebyggende arbeid, ytelser til livsopphold og kvalifiseringsordning. Nedtrekkene som ble vedtatt gjennomført i 2015 er fulgt opp i avdelingens budsjett og videreført i budsjettopplegget for Mindreforbruket i 2015 knytter seg til reduserte årsverk og vikarinnleie, nedgang i antall brukere med behov for økonomisk sosialhjelp. Økning i sosialhjelp til flyktninger påvirker resultatet negativt for avdelingen. Omsorgsavdelingen Regulert budsjett for 2015 utgjorde 299,2 mill. kr, mens regnskap for 2015 viser 301,1 mill. kr, et merforbruk på 1,9 mill. kr. I 2014 hadde avdelingen et mindreforbruk på 4,4 mill. kr. 57,9 prosent brukes i institusjon og 42,1 prosent til hjemmetjenester (henholdsvis 59,9 og 40,1 prosent i 2014). 21

24 Avdelingsregnskap Rammereduksjonen i 2015 var 7,4 mill. kr. Ved utgangen av 2014 og inn i 2015 var driftsnivået for høyt innen sykehjem og omsorgsboliger. Det ble umiddelbart tatt grep for å dempe utgiftene der det var mulig. Ut i året tilkom også nye brukere med ressurskrevende tjenester i hjemmet, herav to fra andre kommuner. Mobekken omsorgsbolig 2. etg., 7 leiligheter, ble tatt i bruk fra januar Avdelingen har i stor grad lyktes med de økonomiske mål som ble satt for året: Helårsvirkning av reduksjonen i 2014 med 19 sykehjemsplasser. Meget stramt regime i alle ledd av tjenestene. Andre grep: innføring av nettbrett (mobil omsorg) i hjemmetjenestene, prosjekt Hverdagsrehabilitering. For å nå budsjettmålet redusert man i tillegg med ti sykehjemsplasser fra medio 2015, (10 av de 17 som skal reduseres i 2016). Det lot seg gjøre på grunn av usedvanlig stort frafall av pasienter i sykehjemmene 1. halvår Avdelingen har med grepene som ble gjort klart å ta ut en økonomisk effekt som planlagt, men ender allikevel ut med merforbruk på 1,9 mill. kr. Ved utgangen av året var det i drift 235 sykehjemsplasser (245 i 2014). Tildelte timer i hjemmetjenestene var , mot året før. Ressursbruken pr. bruker er økt både i sykehjem og i hjemmetjenestene. Strategiplanen «Fremtidens omsorgstjenester» ble vedtatt av kommunestyret medio Dokumentet gir anvisninger for hva fremtidens omsorgstjeneste skal bygges på for å kunne gi en fremtidsretta faglig og økonomisk bærekraftig tjeneste. Kulturavdelingen Regulert budsjett i 2015 utgjorde 34,2 mill. kr, mens regnskap for 2015 viser 32,9 mill. kr, et mindreforbruk på 1,2 mill. kr. I 2014 hadde avdelingen et merforbruk på 0,5 mill. kr. Avdelingen forvalter tilskudd til lag og foreninger innen allment kulturarbeid og kunstformidling, der Nordland teater og Helgeland Museum utgjør de største. Avdelingen omfatter folkebibliotek og bokbusstjeneste, kulturskole (354 elever), distriktsmusikerordningen i Nordland, kino/samfunnshus, fritidsklubber, ungdommens hus, aktivisering funksjonshemmede og utekontakten. Mindreforbruket i 2015 relateres i hovedsak til Fritidsavdelingen, som har jobbet meget godt for å håndtere merforbruket fra 2014, og kinoen, hvor det er god drift men alltid vil knyttes usikkerhet til publikumsbesøket. Biblioteket har tatt ned 0,5 årsverk i 2015 og går i balanse. Vakanser er en del av bakgrunnen for det. Kulturskolen og kulturavdelingen har begge et mindreforbruk på ca. 0,1 mill. kr. Teknisk avdeling Regulert budsjett i 2015 utgjorde 163,9 mill. kr, mens regnskap for 2015 viste 169,9 mill. kr, et merforbruk på 6,0 mill. kr. I 2014 hadde avdelingen et merforbruk på 2,4 mill. kr. Teknisk avdeling har en relativt stor spennvidde av oppgaver og ansvaret for store deler av kommunens infrastruktur, drift og beredskap samt prosjektering, planlegging og forvaltning. Avdelingen leverte tjenester som planlagt i 2015, herunder blant annet et blomsterpyntet sentrum og oppstart av infrastruktur Sjøfronten og flyplass. Moheia bad måtte stenges i to perioder grunnet vedlikehold og brannskade. Merforbruket i 2015 fordeler seg på økte vedlikeholdsutgifter til bygg (skole og sentralkjøkken), utgifter til driftsutstyr og kommunale veier, samt nødvendig modernisering av elektriske anlegg og nødstrøm/kjøling (rådhus og IT-infrastruktur). Brannberedskapen viser også et merforbruk. Stengingen av Moheia bad har ført til mindre inntekter. Campus Helgeland bidrar også negativt med økte leiekostnader. 22

25 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Tabell 6. Befolkningsutvikling År Folketall Fødsels Fødte Døde Innflytting Utflytting Netto Netto Netto INN overskudd flytting innenlandsk utenlandsk Tilvekst Folketall UT Befolkningen har økt svakt de siste 10 årene, fra innbyggere i 2005 til ved utgangen av Dette er en økning på 686 personer som gir en gjennomsnittlig årlig vekst på 69 personer eller 0,27 prosent. Figur 9. Befolknings bevegelse akkumulerte tall Netto innenlandsk flytting Netto utenlandsk flytting Fødselsoverskudd Folkemengde Tabellen viser at befolkningsveksten i kommunen de siste 10 årene i hovedsak knyttes til netto tilflytting fra utlandet. Fødselsoverskuddet er på 436 personer, mens netto inn- og utflytting fra/til utlandet er på personer. Netto innenlandsk flytting er negativ på 875 personer i perioden. Dette betyr at det er flere personer registrert som bosatt i Norge som flytter ut av kommunen enn inn. Personer som i første omgang flytter fra utlandet og inn til kommunen og blir registrert som bosatt i Rana, kan i neste omgang også bli registrert i statistikken over utenlandsk utflytting, dersom personen flytter til en annen kommune innad i Norge. Dette gjelder også andre veien. Statistikken sier ingenting om nasjonalitet på de som flytter, kun om de flytter til/fra inn- eller utlandet

26 Prosent Befolkningsutvikling Tabell 7. Aldersfordelt befolkningsutvikling Endring Progn. Øk.Pl. Avvik prognose Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Folkemengde Endringer i befolkningssammensetningen i 2015 For første gang siden 2009 ble nettoflyttingen negativ. 850 personer flyttet ut av kommunen som er det høyeste siden 1997, da 880 personer flyttet ut av kommunen. Nettoflyttingen ble negativ med 55. Fødselsoverskuddet ble lavt og på 22 personer. Netto innenlandsk flytting er negativ, ved at 157 flere personer flyttet til en annen kommune i landet enn til Rana kommune. Vi må tilbake til 2007 for å finne tilsvarende tall. Utenlandsk tilflytting er positiv, men det er samtidig ikke nok til å øke folketallet i kommunen, som totalt blir redusert med 39 personer. Uten en tilflytting fra utlandet, ville vi hatt en større reduksjon i folkemengden i kommunen. Antall barn og unge reduseres. I 2015 ble det 55 færre i alderen 0-15 år. Det har blitt 58 færre yrkesaktive i alderen år, mens antall over 66 år har økt med 74 personer. Relativ befolkningsendring Befolkningsutvikling i prosent, år 2005 = år 6-15 år 281, år år ,6 176,9 117,6 89,1 85,

27 Befolkningsutvikling Befolkningsendringer Aldersgruppen 0-5 år er redusert fra til personer, en nedgang på 3,9 prosent. Aldersgruppen 6-15 år er redusert fra til personer, en nedgang på 14,9 prosent. Aldersgruppen år har økt fra til personer, en økning på 3,8 prosent. Aldersgruppen år har økt fra til personer, en økning på 17,2 prosent. Størst prosentvis endring har skjedd i aldersgruppen over 90 år som har økt fra 160 til 240 personer. En økning på 50 prosent. Dette betyr at det har blitt en mindre andel av befolkningen under 16 år og en større andel eldre. I 2005 var 21,1 prosent av befolkningen under 16 år, mens andelen er redusert til 18,2 prosent ved utgangen av Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder har økt fra 64,9 til 65,6 prosent. Andel av befolkningen i aldersgruppen år har økt fra 13,4 prosent til 15,3 prosent. Andel av befolkningen over 90 år har økt fra 0,6 til 0,9 prosent. Forventet befolkningsendring Befolkningsprognosen som ble utarbeidet til siste økonomiplan la opp til en netto tilflytting på 75 personer pr år. Dersom en slik vekst inntreffer, vil det gi en folkemengde på i underkant av innbyggere i Befolkningsprognosen viser en svak økning i aldersgruppen under 16 år, som forventes å øke fra til personer. Dette vil utgjøre 17,3 prosent av befolkningen i Aldersgruppen år forventes å øke fra til personer, men vil utgjøre en mindre andel av befolkningen, en reduksjon fra 65,6 til 60,4 prosent. Aldersgruppen år øker betydelig i både antall og prosent. Her forventes en økning fra til personer, en økning på 51 prosent. Denne aldersgruppen vil dermed utgjøre 20,8 prosent av befolkningen i Aldersgruppen over 90 år forventes å øke fra 240 til 451 personer, en økning på 87,8 prosent og vil utgjøre 1,6 prosent av befolkningen i Befolkningsprognosen viser at kommunen vil få store utfordringer knyttet til pleie- og omsorgstjenester knyttet til blant annet rekruttering av ansatte. I 2015 Var det 4 potensielle «yrkesaktive» i alderen år, målt i forhold til antall innbyggere 67 år og over. Prognosen viser at dette forholdet kan blir redusert til 2,7 i år Aldersbæreevnen ,0 Rana kommune 4,5 4,62 4,46 4,0 4,04 3,5 3,78 3,44 3,0 3,14 2,5 2,87 2,71 2,0 1,5 1,0 0,5 0,

28 Betryggende kontroll iverksatte og planlagte tiltak Betryggende kontroll iverksatte og planlagte tiltak I kommunelovens 48 stilles det krav om rapportering om internkontroll i årsberetningen til kommunen. Det skal redegjøres for både iverksatte tiltak og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll og høy etisk standard i virksomheten. Det jobbes kontinuerlig med internkontroll og forbedring i virksomheten. Arbeidet har fått økt fokus og det er etablert gode system på flere områder for å sikre at krav fastsatt i lov eller forskrift overholdes. Det jobbes systematisk i organisasjonen med å sikre og dokumentere aktiviteter og etterlevelse av regelverk gjennom etablering av rutiner og prosedyrer. Det er satt fokus på forebyggende aktivitet for å sikre at avvik oppdages og unngå gjentakelse I 2015 har rådmannen gjennomført følgende tiltak for å sikre betryggende kontroll og høy etisk standard: Første versjon av virksomhetsplaner er implementert. Krav og forventninger til ledere er tydeliggjort gjennom utkast til lederplattform og lederavtaler. Etablert gjennomgående lederopplæring for nytilsatte ledere. Årlig rullering - intern gjennomgang av etisk regelverk /refleksjon. Tydeliggjort roller og ansvar gjennom revidert administrativt delegeringsreglement. Det er jobbet videre med sektorvise beredskapsplanverk. Det er gjennomført beredskapsøvelser i henhold til planverk. Etablert helhetlig årshjul innenfor økonomiområdet. System og veileder for gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er ferdigstilt. Det er iverksatt full revidering av kommunens HMS IK system. Arbeid for å forenkle og kvalitetssikre rekrutteringsprosessen er igangsatt. Det er jobbet videre med Internkontroll. Fokus har vært rettet inn mot å få på plass gjennomgående rutiner og prosedyrer og revidere reglementer/retningslinjer. Rana kommune har medlemskap i Transparency International Norge (antikorrupsjon). Det planlegges følgende tiltak i 2016: Revidering av varslingsrutiner. Arbeide med videreutvikling av et helhetlig plan- og kvalitetsstyringssystem. Vurdere anskaffelse av datasystem som dekker virksomhetens behov innenfor området. Implementere nye HMS retningslinjer/ HMS system. Fokus på tiltak i plan for inkluderende arbeidsliv på økt nærvær. Etablere system for rapportering/kontroll. Sikre at ROS metodikk implementeres og brukes systematisk i organisasjonen. Revidere HR-rutiner. Revidere økonomireglement, finansreglement og etablere anskaffelsesstrategi. Profesjonalisere og kvalitetsforbedre IKT styring /drift gjennom bruk av anbefalte verktøy og metodeverk (ITIL, gevinstrealisering, prosjekt- og porteføljestyring). Kvalitetssikring av bokføringsrutiner og biladminstrasjon. Implementere kompetanseregistrering og utarbeide strategisk kompetanseplan. Gjennomføre lederopplæring og utvikle program for nyansatte i Rana kommune. 26

29 Vedtaksoppfølging Vedtaksoppfølging I tabellen under er alle vedtak i 2015 fra formannskap og kommunestyre, med status. Det ble behandlet 116 saker i 2015 i formannskapet. Formannskapet 2015 Avdeling Iverk satt Under arbeid Annet Støttetjenesten 50 Skole 6 Barnehage 2 Helse- og sosial 16 Omsorg 1 Kultur 1 Teknisk 33 Referat saker 7 Sum Kommunestyre hadde 121 saker i Kommunestyret 2015 Avdeling Iverk satt Under arbeid Annet Støttetjenesten 54 2 Skole 5 Barnehage 1 Helse- og sosial 15 1 Omsorg 1 Kultur Teknisk 27 3 Referat saker 6 Andre (KU/Havna) 6 Sum Utfyllende rapport for vedtaksoppfølging er lagt ut på kommunens hjemmeside. 27

30 Antall årsverk Organisasjon og medarbeidere Organisasjon og medarbeidere Bemanning Pr har Rana kommune 1 781,4 årsverk, en reduksjon på 38,3 årsverk i forhold til siste måletidspunkt, Dette tilsvarer en samlet reduksjon fra 2014 til 2015 på 2,1 prosent. Utvikling i antall årsverk i perioden fremgår av figuren under. Figur 10. Utvikling årsverk Utvikling årsverk Basert på uttrekk fra kommunens lønns- og personalsystem. Måling pr. dato kan gi tilfeldige variasjoner knyttet til permisjoner, sykefravær mv. Skole, barnehage, PPT og omsorg har redusert antall årsverk i Skoleavdelingen og barnehageavdelingen har størst nedgang. I skoleavdelingen er antall årsverk redusert fra 477,6 til 443,9, en nedgang på 33,7 årsverk (7,1 prosent). Dette er en styrt utvikling i bemanning for å redusere driftsnivået i skoleverket. I barnehageavdelingen var det registret 172,3 årsverk ved utgangen året, en nedgang på 13,5 årsverk (7,3 prosent) fra Endringen skyldes nedleggelse av barnehageplasser i henhold til budsjettvedtak. Helse og sosial avdelingen har en økning på 8,9 årsverk. I 2015 ble sykehjemslegene overført fra omsorgsavdelingen til Helse og sosialavdelingen. I tillegg ble det startet opp drift i 2. etasje i Marcus Thranes gate. De resterende avdelingene har mindre endringer, se tabell under. Tabell 8. Avdelingsvis årsverksutvikling Avdeling Endring fra i fjor Endring i % Støttetjeneste 68,5 62,8 63,5 63,2 63,2 64,4 65,5 1,1 1,5 % Skole 493,4 493,8 479,7 496,0 487,4 477,6 443,9-33,7-6,6 % PPT 18,5 18,3 19,3 19,4 19,9 17,9 17,1-0,8-4,3 % Barnehage 171,5 180,2 184,1 192,4 188,1 185,8 172,3-13,5-11,0 % Helse-og sosial 299,4 309,7 311,0 314,1 328,1 326,5 332,4 5,9 2,5 % NAV kommune 16,2 18,5 18,3 21,6 17,7 17,0 17,0 0,0 Omsorg 426,7 435,0 443,9 459,4 473,9 472,4 474,3 1,9 0,5 % Kultur 55,6 53,6 52,7 51,5 51,1 47,5 47,8 0,3 0,6 % Teknisk 214,4 212,3 210,7 212,7 223,1 210,6 211,2 0,6 0,3 % Sum årsverk 1 764, , , , , , ,4-38,3-2,3 % Basert på uttrekk fra kommunens lønns- og personalsystem Måling pr. dato kan gi tilfeldige variasjoner. 28

31 Organisasjon og medarbeidere Rana kommune har ansatte pr , 50 færre enn i Disse er fordelt på fast ansatte og 398 tidsbegrensede ansatte. Ved utgangen av 2015 er det 13 færre midlertidige ansatte enn i Tabell 9. Fordeling fast og midlertidig heltid/deltid Pr Ansatte Ansatte Andel Endring ansatte Fast heltid ,7 % -28 Fast åremål 1 1 0,0 % 0 Fast deltid ,0 % -9 Midlertidig heltid ,7 % 4 Midlertidig deltid ,5 % -17 Sum % -50 Tabellen viser målinger pr. dato, og vil påvirkes av tilfeldige variasjoner for eksempel knyttet til sykefravær, permisjoner og bruk av ekstrahjelp og vikarer. Aldersfordelingen blant ansatte i Rana kommune forskyves. Hovedtrenden er at ansatte i Rana kommune blir stadig eldre og at det blir færre ansatte i alderen år. Andel ansatte i alderen 62 + øker. Tabell 10. Aldersfordeling i Rana kommune Aldersgruppe Antall Andel i Antall Andel i ansatte prosent ansatte prosent Under 20 år 8 0,4 % 5 0,2 % år ,8 % ,0 % år ,8 % ,8 % år 100 4,5 % 110 5,0 % 65 år og over 58 2,6 % 64 2,9 % Gjennomsnittsalderen for ansatte i Rana kommune er 45,4 år. Tilsvarende tall i 2014 var 44,7 år. Støttetjenesten og NAV kommune har høyest gjennomsnittsalder tett fulgt av de øvrige avdelingene. Barnehage har lavest snittalder med 39,9 år. Gjennomsnittsalderen øker i alle avdelinger. Tabell 11. Gjennomsnittsalder pr. avdeling Snitt Kvinner Menn Snitt Kvinner Menn Støttetjenesten 49,6 50,3 48,2 50,0 50,2 49,9 Skole 47,1 47,4 46,4 48,1 48,3 47,7 PPT 54,2 54,8 42,0 55,8 55,8 - Barnehage 38,1 38,8 32,5 39,9 40,6 33,4 Helse og sosial 44,5 43,7 48,4 44,5 44,1 46,3 NAV kommune 48,2 46,2 55,5 49,0 46,9 56,5 Omsorg 43,1 43,5 39,3 43,6 43,9 41,1 Kultur 44,6 47,0 40,4 45,9 48,0 42,3 Teknisk 47,3 45,2 49,0 47,6 46,0 48,9 Rana kommune 44,7 44,4 45,8 45,4 45,1 46,4 Alderssammensetningen er en klar indikator på at organisasjonen har en arbeidsgiverpolitisk utfordring knyttet til rekruttering og til heltidskultur. Denne utfordringen må adresseres og tydeliggjøres i kommunens arbeidsgiverstrategi som planlegges revidert i Det må konkretiseres tiltak for å styrke kommunens omdømme og attraktivitet i arbeidsmarkedet. 29

32 Prosent Organisasjon og medarbeidere Kompetanseutvikling Et godt tjenestetilbud krever kompetanse og stiller krav til omstilling og innovasjon. Normalt vedlikehold av faglig kompetanse ivaretas ute i tjenesteområdene er det satt fokus på opplæring av nytilsatte, opplæring i administrative disipliner og lederutvikling. Arbeidet med sektorovergripende opplæringstiltak rettet inn mot ledere er intensivert. Det er utviklet et lederopplæringsprogram som starter opp i Rana kommune har til enhver tid 26 lærlinger i ulike fag med hovedvekt på helsefag- og barne- og ungdomsarbeiderfagene. I tillegg kommer lærekandidater som finansieres over eksterne midler. Kommunen har også studenter i praksis og kandidater på ulike tiltak og utprøving. I 2015 ble RKK (Regionalt kontor for kompetanseutvikling) avviklet. Rana kommune ivaretar nå oppgaver innenfor kompetanseplanlegging og kompetanseutvikling i egen driftsorganisasjon (HR-avdelingen). Helse, miljø og sikkerhet Rana kommune har avtale med Stamina som leverandør av bedriftshelsetjeneste er det avholdt fire møter i arbeidsmiljøutvalget AMU, som er et lovpålagt fora der administrasjon samt hovedtillitsvalgte deltar. Det er gjennomført planmessig opplæring av verneombud og ledere. I samarbeid mellom omstillingsutvalget og linjelederne arbeides det for å finne løsning for arbeidstakere som av helsemessige årsaker og/eller organisasjonsmessige tilpasninger har behov for andre arbeidsoppgaver. Ved utgangen av 2015 er 15 ansatte oppmeldt til omstillingsutvalget mot 25 i Livsfasepolitikk Rana kommune har som mål å være en attraktiv arbeidsgiver for medarbeidere i alle livsfaser. Kommunen benytter seniorpolitiske tiltak for å beholde godt kvalifiserte ansatte og for å hindre tidlig utfasing fra arbeidslivet. I 2015 er det inngått 46 senioravtaler. Livsfasepolitikken evalueres i Sykefravær Sykefraværet i Rana kommune er 9,2 prosent, basert på kommunens egne data, se figur under. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng fra Registrert korttidsfravær i 2015 er 2,1 prosent og langtidsfraværet 7,1 prosent. Rana kommune måler sykefravær ved hjelp av en annen metode enn for eksempel KS/PAI. Tallene vil dermed ikke være direkte sammenlignbare med sentrale registre. Figur 11. Utvikling sykefravær 9,6 9,4 9,2 9,0 8,8 8,6 8,4 8,2 9,4 8,9 Utvikling sykefravær Basert på uttrekk fra kommunens lønns- og personalsystem 8,6 9, ,7 9,1 9,2 30

33 Prosent Organisasjon og medarbeidere Ved inngangen til 2015 var sykefraværet svært høyt, med 10,8 prosent registrert pr februar Utviklingen er snudd i løpet av året og registrert fravær pr februar 2016 er 9,3 prosent. Figur 12. Sykefravær pr. måned 2014 og ,0 11,0 10,9 10,5 10,0 9,0 9,0 8,0 8,7 7,3 7,0 6,0 5,0 6, jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Det er store variasjoner i sykefravær mellom tjenesteområdene og innenfor de ulike enhetene i tjenesteområdene. Helse og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen har høyest fravær med 10,8 prosent. Skoleavdelingen har størst økning med 1,5 prosentpoeng fra 7,7 prosent i 2014 til 9,2 prosent i Støttetjenesten og Nav kommune har en mindre økning. Kulturavdelingen har størst nedgang i sykefravær, med 3,2 prosentpoeng til 3,4 prosent i Teknisk avdeling og barnehage avdelingen har også en markant nedgang i sykefravær sammenliknet med Tabell 12. Sykefravær pr avdeling Avdeling Endring fra i fjor Støttetjenesten 5,7 5,8 7,5 3,6 4,0 0,4 Skole 7,7 7,9 8,4 7,7 9,2 1,5 Barnehage 7,4 6,5 5,9 7,5 5,4-2,1 Helse- og sosial 9,1 8,9 10,1 11,6 10,8-0,8 NAV kommune 5,8 5,2 2,8 5,9 6,5 0,6 Omsorg 10,8 12,5 10,7 10,9 10,8-0,1 Kultur 7,2 10,4 7,4 6,6 3,4-3,2 Teknisk 7,8 8,5 7,3 9,7 7,0-2,7 Sum sykefravær 9,2 9,0 8,7 9,1 9,2 0,1 *) Basert på uttrekk fra kommunens lønns- og personalsystem. Det er et uttalt lederansvar å sette gode måltall og iverksette nødvendige tiltak som skal bidra til reduksjon i sykefraværet. Det jobbes aktivt med sykefraværet i avdelingene i henhold til de rutinene som er nedfelt i kommunen og IA-avtalen samt gjennom rapporteringsrutiner. Likestilling og lønn/ytelser Rana kommune er en kvinnedominert arbeidsplass og kjønnsfordelingen har vært stabil over lang tid, se tabell under. 77,5 prosent av de ansatte i Rana kommune er kvinner og 22,5 prosent menn. PPT, barnehage og omsorg har en kvinneandel på over 90 prosent. I 2014 var kvinneandelen i kommunesektoren samlet sett på 78 prosent. 31

34 Organisasjon og medarbeidere Tabellen nedenfor viser kjønnsfordelingen fordelt pr. avdeling. Det er spesielt tjenesteområdene helse- og omsorg og oppvekst som er kvinnedominert, mens det innenfor teknisk tjenesteområde er et flertall av menn. Tabell 13. Kjønnsfordeling avdelingsvis Antall Andel i prosent Avdeling Totalt Kvinner Menn Kvinner Menn Støttetjenesten ,4 % 40,6 % Skole ,2 % 26,8 % PPT ,0 % 0,0 % Barnehage ,8 % 9,2 % Helse- og sosial ,8 % 20,2 % NAV kommune ,9 % 21,1 % Omsorg ,1 % 9,9 % Kultur ,3 % 36,7 % Teknisk ,1 % 56,9 % Rana kommune ,5 % 22,5 % I Rana kommune har over 50 prosent av kvinnelige ansatte mindre enn 100 prosent stilling. I perioden 2012 til 2015 er andelen av kvinnelige ansatte som går i 100 prosent stilling økt med 4,3 prosent. 72,7 prosent av mannlige ansatte er tilsatt i 100 prosent stilling. Tabell 14. Prosentvis fordeling på stillingsprosent og kjønn Brøk ,9% Kvinner 5,6 6,0 6,7 6,7 Menn 4,9 5,0 5,6 4, ,9% Kvinner 6,6 5,9 5,6 4,8 Menn 5,4 7,0 4,2 5, ,9% Kvinner 19,7 19,4 19,0 20,0 Menn 22,6 21,5 10,0 9, ,9% Kvinner 20,8 20,5 20,0 19,7 Menn 8,7 9,3 7,0 8,4 100 % Kvinner 44,4 46,0 48,6 48,7 Menn 70,5 65,9 73,1 72,7 Likestilling mellom kjønnene er et mål innenfor de yrkesgrupper som kommunen sysselsetter. Det søkes balanse mellom kjønnene i leder- og mellomledersjiktet. Likestilling skal vurderes ved alle kunngjøringer og tilsettinger. Ansatte og ledere skal aktivt fremme likestilling mellom kjønnene. 32

35 Organisasjon og medarbeidere Lønn Kommunen benytter PAI-statistikk ved sammenligning av lønnsnivå og lønnsutvikling. Dette er statistikk basert på pålagt innrapportering til KS den hvert år. Statistikken viser at gjennomsnittlig månedslønn i Rana kommune er kr. Dette tilsvarer en økning på 2,6 prosent fra Menn har høyere grunnlønn ( kr) enn kvinner ( kr). De har også hatt høyere prosentvis endring i grunnlønnen fra med 3,1 prosent mot kvinners 2,4 prosent. Tabell 15. Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Rana kommune. Kjønn Grunnlønn Endring i grunnlønn Kvinner og menn ,6 % Kvinner ,4 % Menn ,1 % Tall pr og basert på KS PAI register. Kjønnsfordeling i kommunestyret Kommunestyret har samlet 37 medlemmer, herav 18 kvinner og 19 menn, Pensjonsytelser Tjenestepensjon Kommunen har fra og med 2015 to leverandører av tjenestepensjon. Dette er Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere, Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for sykepleiere og øvrige ansatte. KLP leverer både sykepleierordning og fellesordning. Tjenestepensjonsordning for undervisningspersonell(spk) og sykepleierordningen i KLP er lovpålagte, mens fellesordningen i KLP er tariffestet. Kommunen har avtale med Pareto om pensjonsmegling. AFP, alders- og uførepensjon I 2015 sluttet 78 ansatte helt i kommunen med AFP, alderspensjon og uførepensjon/arbeidsavklaringspenger. I tillegg har 43 ansatte redusert sitt arbeidsforhold og fått delvis ytelse. Det har vært en stor økning i antall ansatte som har søkt hel eller delvis pensjon fra 2014 til Størst økning er det i søknader på uførepensjoner. Søknader om uførepensjoner er fra ansatte i alle aldersgrupper, men med overvekt av ansatte født Søknader fra disse årskullene utgjorde 77,5 prosent av søkermassen i Det er en liten nedgang i antall ansatte som tar ut AFP fra 2014 til Uttak av AFP varierer fra år til år uavhengig av hvilke seniorpolitiske tiltak Rana kommune har vedtatt. Tabell 16. Ansatte som er sluttet helt eller delvis i kommunen med AP, AFP og uførestønad Ytelse Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Hel AFP Delvis AFP Hel alderspensjon Delvis alderspensjon Hel uførepensjon Delvis uførepensjon Sum

36 Miljøstatus Rana Miljøstatus Rana Rana kommune presenterer kommunens miljøregnskap ved bruk av smileys. Denne metoden er blitt vanlig i miljøstatistikken for å illustrere en utvikling (for eksempel Väksjø, Oslo, Miljøstatus Norge). Det kortsiktige målet er oppnådd eller overgått Det kortsiktige målet er ikke oppnådd, men årets resultat er bedre enn eller likt det foregående års verdi Det kortsiktige målet er ikke oppnådd og årets resultat er dårligere enn det foregående Referanseverdiene er startåret for å følge indikatorens utvikling. Kortsiktige mål viser det Rana kommune har budsjettert med for det aktuelle året. Det langsiktige målet er et vedtatt mål som kan ligge langt fram i tid. Vann Vannforvaltning Ny forvaltningsplan for vannforekomstene i kommunen ble vedtatt i 2015 i Fylkestinget med tilhørende tiltaksprogram. Kommunen har dermed andre generasjons tiltaksplan for bedre vannkvalitet i sjø, vann og vassdrag. Vannkvalitet Kartlegging av miljøgifter i blåskjell i indre Ranfjorden har pågått siden 1995, NIVA. Ved stasjon Moholmen viser blåskjellene en positiv utvikling ang KPaH (sum polyaromatiske hydrokarboner). Det er likevel ingen statistisk positiv trend i Ranfjorden. Tabellen viser grad av forurensning. Referanseverdi 2005 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Kortsiktig mål Langsiktig mål Markert Moderat Markert Moderat Reduksjon Ubetydelig Blåskjellene er forurenset ved flere stasjoner i fjorden, blant annet av krom og nikkel. Beregninger gjort av NIVA i 2012 viser betydelig utlekking av miljøgifter fra sedimentene utenfor utskipningsanlegget til Rana Gruber (PaH). Beregningene viste størst utlekking av kobber, bly og sink fra sedimentene utenfor Rana industriterminal. Sedimentene i alle delområdene utgjør risiko for skade på human helse, og først og fremst gjennom konsum av skjell. Ranfjorden har kostholdsråd for skjell siden Målet for Ranfjorden er å få dette fjernet. Avfall Gjenvinningsprosenten viser andelen av totalmengden som er kildesortert eller hvor flinke vi er til å sortere avfall. I 2015 var resultatet for HAF kommunene 83,1 prosent, en reduksjon fra Referanseverdi Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Kortsiktig mål Langsiktig mål Økning 80 % 34

37 Miljøstatus Rana Luftkvalitet Det gjøres stadig tiltak for å forbedre luftkvaliteten lokalt. Kommunen samarbeider med andre aktører om dette viktige temaet, og bruker også mye ressurser på området. Luftkvaliteten har bedret seg de siste årene, og i 2015 var det 19 overskridelser av grenseverdien. Overskridelser av grenseverdi PM10, antall ganger Referanseverdi jf. forskrift Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Kortsiktig mål Langsiktig mål Reduksjon 7 Naturvern Antall naturvernområder i kommunen pr Antall verna vassdrag 4 Klima- og energi Klimaplan Ny klimaplan ble vedtatt i kommunestyret i 2015 med tilhørende handlingsprogram. Miljøfyrtårnsertifiseringer En viktig del av klima- og energiplanen er å få flere miljøsertifiserte bedrifter. Kommunen ønsker flere miljøfyrtårn i kommunen og vi ser stadig økning i antall bedrifter som ønsker å sertifisere seg. Referanseverdi 2011 Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Kortsiktig mål Langsiktig mål Økning 50 Energiforbruk kommunale bygg Rana kommune har stor bygningsmasse fordelt på skoler, sykehjem, administrasjon mv. Flere kommunale bygg renoveres og tiltak gjennomføres for å redusere energiforbruket. Kommunen har som mål å redusere energiforbruket med minimum 10 prosent innen 2020 (referanseår 2009). Referanseverdi 2009 Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Kortsiktig mål Langsiktig mål Reduksjon

38 Miljøstatus Rana Arrangementer Earth Hour Rana kommune deltok under Earth Hour og oppfordra til mørklegging som en markering mot globalt energiforbruk. Folkemøte om Ranelva Det ble avholdt folkemøte om Ranelva, med fokus på bl.a. gyrodactylus Salaris med Miljødirektoratet, NVE, Fylkesmannen mv. Strandryddedagen Rana kommune deltok på strandryddedagen hvor flere skoler ryddet strandlinja som en del av et miljøprosjekt. Skoleelever laget utstilling av marint avfall. Helgelandsmuseets lokaler. Sertifikater, priser ol. Miljøvernprisen 2015 Rana kommunes miljøvernpris ble tildelt Polarsirkelen Friluftsråd for sitt engasjement for å få barn og unge ut i naturen. 36

39 Årsregnskap Årsregnskap og årsberetning

40 Hovedoversikter Hovedoversikter Hovedoversikt drift viser kommunens offisielle resultatrapport. Rapporten er satt opp etter gjeldende standard og er lik for alle kommuner. Brutto driftsresultat er forskjellen mellom driftsinntekter og utgifter. I utgiftsbegrepet inngår avskrivninger som utgjør en utgift for kommunene. Netto driftsresultat fremkommer etter fradrag av netto finansinntekter og finansutgifter. Deretter følger økonomisk oversikt investering, som viser inntekter og utgifter for investeringsprosjektene i sum, utlån til boligformål, mottatt avdrag av disse kjøp og salg av aksjer etc. Den siste hovedoversikten er kommunens balanse, som viser bokført verdi av eiendeler, gjeld og egenkapital pr

41 Hovedoversikter Økonomisk oversikt drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

42 Hovedoversikter Økonomisk oversikt investering Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

43 Hovedoversikter Økonomisk oversikt balanse Note Regnskap 2015 Regnskap 2014 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer - - Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond 11, Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift - - Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

44 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1 A drift Regnskapsskjema 1A - drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 11, Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 1A henter sine tall fra hovedoversikt drift. Regnskapsskjema 1 B viser hvordan den er fordelt på drift. 42

45 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1 B drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap HR avdelingen Økonomiavdelingen Rådmannen Skoleavdelingen PPT Barnehageavdelingen Helse og sosialavdelingen NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Kirkelig fellesråd Fellesområde drift Finans T O T A L T Regnskapsskjema 1 A drift henter opplysningene fra hovedoversikt drift uavhengig av hvilket område det er postert på Regnskapsskjema 1 B viser hvor midlene er brukt, slik det er presentert i avdelingsregnskapet. Forskjellen mellom disse to vises i tabellen nedenfor. De viser at på 93 Finans i 2015 ble ført 1 319,5 mill. kr, mens fordelt til drift fra skjema 1 A var 1 352,5 mill. kr. Differansen på 33 mill. kr er poster som renter, avsetninger mv. som føres inn under det enkelte tjenesteområdet. Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Finans Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Differanse

46 Hovedoversikter Regnskapsskjema 2 A investering Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2 B utgår siden kommunen har et detaljert investeringsregnskap. 44

47 Hovedoversikter Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Endring i arbeidskapital Regnskap 2015 Regnskap 2014 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater - - Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler - - ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) For detaljer vises det til note 1 45

48 Hovedoversikter Detaljert balanse Oversikt - balanse Note Regnskap 2015 Regnskap 2014 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg BOLIGER,SKOLER,BARNEHAGER,IDRETTSHUS FORRETNINGSBYGG/LAGERBYGG KIRKER,BRANNSTASJONER FORRETNINGS/LAGERBYGG (R.K.F) BOLIGER,SKOLER,BARNEHAGER (R.K.F) TEKNISKE ANLEGG/RENSEANLEGG VEGER,LEDNINGSNETT (VA) PARKERINGSPLASSER,TRAFIKKLYS TOMTEGR,OPPARB,NÆRINGS OG BOLIG RANA INDUSTRIUTLEIEBYGG Utstyr, maskiner og transportmidler PERSON,VARE OG LASTEBILER MASKINER,VERKTØY OG INVENTAR ANLEGGSMASKINER EDB-UTSTYR OG KONTORMASKINER PERSON,VARE OG LASTEBILER (R.K.F) Utlån SOSIALE LÅN VIA FELIX UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS Konserninterne langsiktige fordringer FORMIDLINGSLÅN SAMLET UTLÅN UTLÅN LANDBRUKSFONDET ANSVARLIG LÅN HK Aksjer og andeler MUSEUMSGÅRDEN AS org AARJELHSAEMIEN TEATERE AS org ACDC AS org DRIV KARRIERE AS org HELGELAND REISELIV AS org NORDLAND TEATER AS org STAKOBYGGET AS org HELGELANDSBASEN AS org HELGELAND INVEST AS org RANA UTVIKLINGSSELSKAP AS org MARKUSSONSV. 3 L REVELMYRA 5 L-A REVELHEIGT. 26A L SKOLEALLEEN 3 L UTSIKTEN 13 L-B REVELHEIGT. 20A L LANGNESET 10 L LANGNESET LANGNESET LANGNESET 26B LANGNESET 6B L LANGNESET 22B L MØLNHUSDALEN 34 L

49 Hovedoversikter FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L TETINGSVN NORDNORSK STUDENT/ELEVHEIM STUDENTBYEN BERG, TRONDHEIM STUDENTBYEN SOGN, OSLO STUDENTSAMFUNNETS HUS REVELHEIGT. 34B PER HELLERVIKSGT. 12B FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN ENGVEIEN 11A BIBLIOTEKSENTRALEN A.L STIFTELSESKAPITAL RANA FRIVILLIGSENTR KOMMUNEKRAFT A.S KUNNSKAPSPARKEN I RANA AS HELGELANDSKRAFT AS ANDELER ELDRES BRL EGENKAPITALINNSKUDD KLP Pensjonsmidler BRUTTO PENSJONSMIDLER Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer REFUSJON FRA STATEN FORDRING HELGELANDSSYKEHUSET FORDRING STATENS VEGVESEN FORDRING ALL MOMSKOMPENSASJON TILGODE MVA FORDRING GJENSIDIGE FORSIKRING FORDRING NORDLAND FYLKESKOMMUNE HEMNES KOMMUNE TRÆNA KOMMUNE RØDØY KOMMUNE NESNA KOMMUNE LURØY KOMMUNE STATSKOG KUNDER DIVERSE OPPDRAGSGIVERE SKOLESJEFEN KOUN KULTUR KOKU HUSLEIE KOHU KOMMUNALE AVGIFTER KOAV BARNEHAGER KOBA USIKRE KUNDEFORDRINGER KORTS.FORDRING PRIVATE BARNEHAGER FORDRING PRIVATPRAKTISERENDE LEGER INTERIMSKONTO BANK / SYKEPENGER

50 Hovedoversikter UTESTÅENDE FORDRING PARKERING Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik PREMIEAVVIK PENSJONSMIDLER FORDRING Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Derivater MELLOMREGNING ÅRSSKIFTE FORSKUDD PÅ VEDTAK UTESTÅENDE REFUSJONER SYKEPENGER UTESTÅENDE REF.SYKEPENGER GJENNOMGANGSKONTO REGNSKAP KRAV MOT STAKOBYGGET AS ØRESAVRUNDINGER FOR MYE UTBET LØNN GJENNOMG.KTO.KOMM.FAKT GJENNOMG.KTO. PARKERING GJENNOMGANGSKONTO SKATT NETTOLØNN PR.BANK & POST FORSKUDDSLØNN REISEFORSKUDD NEGATIV LØNN Kasse, postgiro, bankinnskudd KONTANTKASSE BAKERIBYGGET KONTANTKASSE VÅRES BUTIKK KONTANTKASSE TALVIK KONTANTKASSE RANA PSYK.KONTOR KONTANTKASSE MOHEIA BAD KONTANTKASSE SERVICETORGET KONTANTKASSE RÅDHUSKANTINE KONTANTKASSE LOKALMEDISINSK SENTER HSB FOLIO HSB OCR HSB RANA LOKALMEDISINSKE SENTER HSB NYTORGET HSB MOHEIA HSB VILTFOND HSB PARKERINGSAUTOMAT HSB KONSESJONSKRAFT HSB PROCASSO HSB PRIVAT PARKERING HSB OPPGJØR TS HSB SOSIALE LÅN HSB PARKERINGSGEBYR HSB TILFLUKTSROM HSB LEGEVAKTA HSB RENTESWAP HSB NAVKORT HSB UTLÅN HUSBANKEN HSB INNBET HUSBANKEN HSB UTLÅN LANDBRUK HSB TILSKUDD LANDBRUK HSB RENTEKONTO

51 Hovedoversikter HSB PLASSERING HSB GRUBEN SYKEHJEM HSB KULTURSKOLEN SNN FOLIOKONTO SKATTETREKK SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond DISPOSISJONSFOND FRIE MIDLER DISPOSISJONSFOND NÆRINGSFORMÅL Bundne driftsfond TAPSFOND FORMIDLINGSLÅN TILSKUDDSMIDLER UTBEDR/ETABL.LÅN NÆRINGSFOND SKJØNNSMIDLER UBRUKTE MODELLKOMMUNEPROSJEKTET BUNDNE DRIFTSFOND SKOLER R.K.K PRESTEBOLIGER GAVER BARNEHAGER FYLKESTILSKUDD YTTRABEKKEN PSYKIATRIMIDLER GAVE HELSEPARKEN VEDLIKEHOLDSFOND SOSIALBOLIGER GAVE GRUBEN SYKEHJEM, GAVE OMRÅDE VEST GAVE OMRÅDE ØST GAVE OMRÅDE SENTRUM PROSJEKTMIDLER RUS GAVE HØGDA BOFELLESSKAP Ø-HJELPSPLASSER BPA VEST KRISESENTER STIMULERINGSTILSKUDD FOLKEHELSEARBEID PROSJEKT FAMILIESENTERET VEILEDNING GAVE BAKERIBYGGET SAMHANDLINGSREFORMEN TILSKUDDSMIDLER OMSORG NAV TILSKUDDSMIDLER IDRETT- OG FRILUFTSLIVSFORMÅL BUNDNE MIDLER KULTURAVDELINGEN UBRUKTE PROSJ.MIDL.2010, PARTNERSKAPS GAVE KULTURSKOLEN MILJØREG. OG SKOGTAKSERING SELVKOSTFOND FEIING OLJEVERNFOND INTERKOMMUNALT ROVVILTSKADER KOMMUNALT VILTFOND LANDBRUKSFONDET OPPHJELP AV FISKE

52 Hovedoversikter KURSMIDLER LANDBRUKSKONTORET SELVKOSTFOND VANN SELVKOSTFOND AVLØP SERVICETORGET Ubundne investeringsfond UBUNDET DEL AV KAPITALFONDET BOLIGFOND TOMTEFOND PARKERINGSFOND GARANTIER/ETTERARBEID STORFORSHEI BOSENTER SKOLEPL.MILJØTILTAK ANSVARLIG LÅN 1 HK (66 MILL.) ANSVARLIG LÅN 2 HK (54 MILL.) ANSVARLIG LÅN III (120 mill ) Bundne investeringsfond TILFLUKTSROMSFOND TILSKUDDSMIDLER INVESTERINGSPROSJEKTE BOLIGFOND KLOKKERHAGEN STATSTILSKUDD TRAFIKKSIKKERHET TILSKUDDSMIDLER MOHOLMEN SNUPLASS FOR BUSS AVDRAGSFOND EKSTRAORDINÆRE AVDRAG FORM.LÅN Regnskapsmessig mindreforbruk ÅRETS OVERSKUDD Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Kapitalkonto KAPITALKONTO KAPITALKONTO ANLEGG KAPITALKONTO AVDRAG KAPITALKONTO UTLÅN Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift ENDRING REGNSKAPSPRINSIPP DRIFT Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves 0 0 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser ARBG.AVG AV NET.PENSJONSFORPLIKTELSER BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSER Ihendehaverobligasjonslån OBLIGASJONSLÅN DANSKE BANK Sertifikatlån 0 0 Andre lån HUSB. HVPU-BOLIGER (371) HUSB. VINKELEN HUSB.J.NYGAARDSVOLDSGT HUSB. OPPF.LÅN NYG.V.GT HUSB.LÅN KOMMUNALBANKEN LÅN

53 Hovedoversikter LÅN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMM.BANKEN LÅN KOMMUNALBANKEN KOMM.BANKEN sammenslått lån KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN Konsernintern langsiktig gjeld FORMIDLINGSLÅN Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD TIL STATEN OG FYLKES ANORDNET VARIABEL LØNN UBETALTE RENTER DNB KONSESJONSAVGIFT REALISASJONSVEDERLAG DNB MARKETS/TERR ARBG.AVG PÅLØPTE FERIEPENGER I FJOR ARBG.AVG PÅLØPTE FERIEPENGER INTERIMSFØRING LEVERANDØRGJELD DEPOSITUM NØKKELKORT SERVICEAVD KORTSIKTIG GJELD DRIFTSTILSKUDD TURNU PÅLØPTE IKKE BET.RENTER LANGSIKTIG GJ PÅLØPTE FERIEPENGER Derivater 0 0 Konsernintern kortsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD PRIVATE BARNEHAGER SKYLDIG SKATTETREKK LEVERANDØRGJELD ARBEIDSGIVERAVGIFT MELLOMREGNING KINOBILLETTER ARBEIDSGIVERAVGIFT SVERIGE SALG AV ÅRBOK STATSKOG SALG AV JAKT- OG FISKEKORT SOLGTE GAVEKORT KINOEN Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler UBRUKTE LÅNEMIDLER UBRUKTE LÅNEMIDLER STARTLÅN Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti MEMORIA ETABLERINGSTILSKUDD Motkonto for memoriakontiene MOTKONTO MEM.KONTI MOTKONTO MEM:TILSKUDD

54 Avdelingsregnskap Avdelingsregnskap Tabellen viser årsregnskapet for de ulike avdelingene. Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 10 HR avdeling 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteinntekter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 10 HR avdeling Ansvar: 13 Økonomiavdelingen 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum ansvar: 13 Økonomiavdelingen Ansvar: 19 Rådmannsavdelingen 120 Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter Bruk av disposisjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 19 Rådmannsavdelingen

55 Avdelingsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 20 Skoleavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 20 Skoleavdelingen Ansvar: 23 PPT 120 Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Bruk av bundne fond Sum ansvar: 23 PPT Ansvar: 27 Barnehageavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Sum ansvar: 27 Barnehageavdelingen

56 Avdelingsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 30 Helse og sosialavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Utlån Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 30 Helse og sosialavdelinge Ansvar: 35 NAV kommune 120 Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter Utlån Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 35 NAV kommune Ansvar: 37 Omsorgsavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteinntekter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 37 Omsorgsavdelingen

57 Avdelingsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 50 Kulturavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteinntekter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 50 Kulturavdelingen Ansvar: 60 Teknisk avdeling 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 60 Teknisk avdeling Ansvar: 64 Vann og Avløp 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Renteutgifter Bruk av bundne fond Sum ansvar: 64 Vann og Avløp

58 Avdelingsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 65 Feiing 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Renteutgifter Bruk av bundne fond Sum ansvar: 65 Feiing Ansvar: 71 Kirkelig fellesråd 140 Andre statlige overføringer Overføringer Sum ansvar: 71 Kirkelig fellesråd Ansvar: 80 Fellesområde drift 120 Overføringer med krav til motytelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Bruk av disposisjonsfond Sum ansvar: 80 Fellesområde drift

59 Avdelingsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 93 Finans 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Renteinntekter Mottatte avdrag Renteutgifter Avdrag Utlån Mot post avskrivinger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk Sum ansvar: 93 Finans T O T A L T

60 Detaljert investeringsregnskap Detaljert investeringsregnskap (tall i tusen kroner) Regnskap Reg. budsjett Oppr. Regnskap budsjett BYA03013 Utleieboliger BYA06009 OMSORGSBOLIGER RUS GR:ALDERSHEIM BYA07014 NYTT SYKEHJEM GRUBEN BYA08001 Grønfjelldal skole BYA10001 Storforshei skole gymsal BYA10002 Storforshei barnehage - utbygging BYA10004 Mobekken omsorgsboliger BYA10006 Utskarpen skole - renovering oppgradering BYA10007 Selfors barneskole - innvendig renovering/oppgradering BYA10008 Skonseng skole - ny ventilasjon BYA11004 Kjøp/oppgradering av Engvollen BYA12001 Nytt sykehjem Selfors BYA12003 Hauknes skole - renovering/oppgradering BYA12009 Boliger Kløverbakken - Bofellesskap BYA12010 Boliger Per Persaveien - Bofelleskap BYA13002 Ombygging arkiv BYA13004 Ny ungdomsskole - Ytteren BYA13006 Selfors omsorgsboliger BYA13008 Renovering personalboliger BYA14001 Renseanlegg Gruben Sykehjem BYA14003 Renovering Nordmohøgda BYA15001 Selfors sykehjem - ombygging helsepark BYA15002 Oppgradering akustikk Mo Samfunnshus BYA15003 Renovering Fairbanksveien BYA15004 Mjølan barnehage - ventilasjonsanlegg BYA15005 Rehab. Lensmann Olsens vei DAK04023 Hovedplan vannforsyning DAK04024 Utbedring avløp DAK07014 Nytt idrettslager DAK07019 Infrastruktur Sagbakken DAK08003 Kunstgressbane Gruben 11-er bane DAK08009 Hauknesstranda servicebygg HOS12002 Kjøp av Brennåsvn HOS15001 Kjøp av YA IKT07001 Fiber til ytteren IKT13001 Ramme ikt-oppgraderinger KUL13001 Inventar bibliotek KUL14001 Radiomerking og alarmporter biblioteket KUL14002 Automatisering av utlån og innlevering biblioteket MBY09004 Mo vannverk etappe 2-ledning MBY09006 Mo vannverk etappe 4-renseanlegg MBY09007 Mjølan avløpsrenseanlegg MBY10005 Rehab. ledningsnett Furumogata/Jotnaveien MBY11002 Ny flyplass MBY12001 Ap14- Rehab Saga, Tverråneset MBY12002 Omlegging vannledning E12, Gruben MBY12003 Rehab va Møllerv - Vårbeitev, Gruben MBY12004 Utskifting AP20 Kariåsen, Gruben MBY12005 Rehab va Dalssvingen, Åga MBY12006 Vannledning Langneset - Åga MBY12007 Rehab va Sagbakken-Nordlandsv MBY12008 Rehab va Revelmyra MBY12009 Rehab va Fingerdalsv, Storforshei MBY12010 Omlegging vannledning E6, Hauknes MBY12011 Rehab va Hegrev, Båsmo MBY12012 Trafikksikkerhetstiltak Engliveien MBY12013 VVA Vikaleira MBY12015 Havmannplassen og sjøfronten

61 Detaljert investeringsregnskap (tall i tusen kroner) Regnskap Reg. budsjett Oppr. Regnskap budsjett MBY12016 Tilleggsbevilgning egenandel trafikksikkerhetstiltak MBY13001 Ombygging Båsmosil til AP MBY13002 Rehab VA Gruben sør MBY13003 Ombygging O T Olsens gate MBY13004 Ombygging kryss Vikaåsen-Koksverksgata MBY13008 Vannledning Steinbekkhaugen MBY14001 Scania R620 dumperbil MBY14002 Tråkkemaskin MBY14003 Infrastruktur boligfelt MBY14004 Turløype Skillevollen - Steneset MBY14005 Parkeringsautomater MBY14006 Utskarpen skole uteområde MBY14007 P19 Rehab va Svenskveien - Revelheigata MBY14008 P20 Rehab va Møllerveien - Damveien MBY Rehab va Heiryggen - Holmenveien MBY14010 Rehab gate Saga MBY15001 Kjøp Scania R modell MBY15002 Busslomme Utskarpen skole MBY15003 TS GS-veg Brennåsen MBY15004 VVA Brennåsen MBY15005 Støttemur Stien MBY15006 Nytt torg O.T. Olsensgt MBY15008 P23 Sentrum/Vika MBY15012 Mitsubishi Outlander vann MBY15013 Nytorget RKF11001 Investeringstilskudd Rana kirkelige fellesråd TEK04004 Kjøp av tomtegrunn TEK04042 Tomtesalg - avsetning til tomtefond TEK14001 ATV Brannstasjonen TEK15001 Tilsynsbil feietjenesten TEK15002 Landmåleutstyr ØKO04500 Tilfluktsromfondet - avsetning til bundet fond ØKO04540 Ansvarlige lån - renter og avdrag avsatt til fond ØKO04902 Formidlingslån - renter, avdrag, utlån og avsetning fond ØKO05001 LÅN TIL STAKOBYGGET - motatt avdrag avsatt til fond ØKO09001 Finansiering av investeringer avsetning tilfluktromsfond ØKO10002 Kjøp av aksjer og andeler - aksjekapital ACDC i ØKO14001 Finansiering investeringer ØKO15001 Finansiering inv avs. rentetilførsel investeringsfond mv ØKO15002 Egenkapitalinnkudd pensjonsordning ØKO15003 Ramme småinvesteringer ØKO15004 Ramme mindre investeringer lånefinansiert Brutto utgifter (tall i tusen kroner) Regnskap Reg. budsjett Oppr. Regnskap budsjett SALG AV DRIFTSMIDLER,UTENFOR MVA-LOVEN TOMTESALG STATSTILSKUDD REFUNDERT MVA REFUSJON FRA PRIVATE OVERFØRINGER FRA FYLKESKOMMUNER RENTEINNTEKTER UTBYTTE PÅ AKSJER,ANDELER O.L BRUK AV LÅNEMIDLER BRUK AV SELVFINANSIERENDE LÅN MOTTATTE AVDRAG PÅ LÅN BRUK AV UBUNDNE KAPITALFOND BRUK AV TOMTEFOND BRUK AV BUNDNE INVESTERINGSFOND OVERFØRINGER FRA DRIFTSREGNSKAPET Inntekter/finansiering

62 Noter Noter Note 1 Endring i arbeidskapital Note 2 Ytelser til ledende personer Note 3 Pensjonsforpliktelser Note 4 Varige driftsmidler (anleggsmidler) Note 5 Aksjer og andeler (anleggsmidler) Note 6 Fordringer Note 7 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Note 8 Renter sikring Note 9 Garantiansvar Note 10 Andre vesentlige forpliktelser Note 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Note 12 Opplysninger om egenkapitalkontoene (fond) Note 13 Selvkost Note 14 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Note 15 Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korr. av tidligere års feil Note 16 Interkommunalt samarbeid Note 17 Kapitalkonto

63 Noter Regnskapsprinsipper Regnskapet til Rana kommune utarbeides i tråd med regnskapsprinsipper som fremkommer av kommuneloven 48, regnskapsforskriften 7, samt god kommunal regnskapsskikk. Som det fremkommer av forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner 7, er all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet i drift- eller investeringsregnskapet (anordningsprinsippet). Det skal ikke forekomme regnskapsføring av tilgang og bruk av midler som bare føres i balanseregnskapet. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er regnskapsført brutto, det vil si at det ikke er gjort fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene og omvendt. Videre er de tatt med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke. For utgifter og inntekter som enkeltvis ikke kan fastsettes eksakt for tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp. Justering i henhold til eksakt beløp foretas påfølgende år. For lån er den delen av lånet som faktisk er brukt, som føres i investeringsregnskapet. Ubrukte lånemidler er registrert som memoriapost. Klassifiserings og vurderingsregler for anleggsmidler, omløpsmidler og gjeld I tråd med forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner 8, er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen i balanseregnskapet. Eiendeler som ikke oppfyller kravet til varig eie eller bruk, klassifiseres som omløpsmidler. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost og omløpsmidler til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp). Laveste verdis prinsipp fravikes i tilfeller hvor det er i tråd med god kommunal regnskapsskikk for regnskapsføring av sikring. Anleggsmidler med begrenset levetid, avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningsperioden er i tråd med forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner 8 annet ledd. Avskriving starter senest året etter at anleggsmidlet er anskaffet eller tatt i bruk. Ved verdifall som ikke er forbigående, nedskrives anleggsmiddelet til virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler vurderes til virkelig verdi. Gjeld som er tatt opp med formål i tråd med kommunelov 50 klassifiseres som langsiktig. Annen gjeld er kortsiktig. Langsiktig gjeld vurderes til opptakskost, og oppskrives ved varig økning i forpliktelsen. Kortsiktig gjeld vurderes til høyeste av opptakskost og virkelig verdi. Dette fravikes i tilfeller hvor det er i tråd med god kommunal regnskapsskikk for regnskapsføring av sikring. Hvor kortsiktig gjeld vurderes likt som markedsbaserte finansielle omløpsmidler, vurderes det til virkelig verdi. Tap på fordringer Kundefordringer blir vurdert til pålydende verdi med fradrag for mulige tap. Det foretas årlig en gjennomgang av kundemassen og konstaterte tap skal utgiftsføres. I tillegg foretas en konkret gjennomgang av kundemassen for å kunne foreta en avsetning på kunder hvor risikoen for tap foreligger. Merverdiavgift For de relevante tjenesteområder benyttes regler i tråd med merverdiavgiftsloven (vann og avløp, feietjeneste, parkering, kantinedrift og kino). For øvrige tjenesteområder kreves merverdiavgiftskompensasjon. Selvkostberegninger Selvkost er fastsatt i tråd med retningslinjer av kommunal- og regiondepartementet som fremkommer i dokument H3/14 (2014). Pensjoner Pensjoner føres i tråd med regnskapsforskriften 13 om regnskapsføring av pensjon. 61

64 Noter Organiseringen av kommunens virksomhet Av figuren fremgår det hvordan kommunens virksomhet er organisert og antall årsverk pr Kommunen har organisert havnevesenet som et kommunalt foretak. Renovasjon er organisert i et interkommunalt selskap - Helgeland avfallsforedling (HAF). Kommunen deltar i interkommunale samarbeid innen, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), krisesenter, legevakt og oljevern. Kommunen har organisert deler av sine tjenester gjennom eller i samarbeid med Rana kommunale boligstiftelse og Eldres borettslag. Note 1 Endring i arbeidskapital Arbeidskapitalen til kommunen viser hvor likvid kommunen er. Videre uttrykker endringen i arbeidskapital utviklingen i kommunen sin betalingsevne. Utgangspunktet er balanseregnskapet og endringen av arbeidskapitalen som består av omløpsmidler minus kortsiktig gjeld i regnskapsperioden, korrigert for ubrukte lånemidler i tilsvarende periode. Tilsvarende finner man endringen av arbeidskapitalen ved å se på anskaffelses og anvendelse av midler i drift- og investeringsregnskap. 62

65 Noter Konto Balanseregnskap Endring Kap. 2.1 Omløpsmidler Kap. 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskap år 2015 Beløp Sum Anskaffelse av midler Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler Kap IB konto Kap UB konto Endring ubrukte lånemidler Økning fremgår som (+), og reduksjon fremgår som (-). Endring arbeidskapital i drifts- og investeringsregnskap Differanse endring arbeidskapital balanse og drifts-/investeringsregnskap - Note 2 Ytelser til ledende personer Ytelser til ledende personer fremkommer under. Med ledende personer menes rådmann og ordfører. Videre fremkommer honorar for revisjonstjenester. Revisjon inkluderer både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon Lønn og annen godtgjørelse til rådmann Lønn og annen godtgjørelse til ordfører Lønn og annen godtgjørelse til varaordfører Revisjon Sum *) I 2015 var det kommunevalg og skifte av ordfører. Ordfører og varaordfører ble ansatt Tidligere ordfører og varaordfører fikk utbetalt vederlag til Varaordfører var ansatt i 60 prosent stilling, mens ny varaordfører er ansatt i 100 prosent stilling. Note 3 Pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser-, midler og utgifter regnskapsføres i tråd med forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner 13. Kommunens pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets slutt føres opp under passiva i balanseregnskapet. Pensjonsmidler føres under aktiva. Pensjonspremie i løpet av året føres til utgift. Del 1 Premieavvikets påvirkning på driftsregnskapet I tabellen under framkommer amortisering av premieavviket dette regnskapsår. I perioden var amortiseringstiden 15 år, i perioden var den 10 år og for premieavvik oppstått i 2014 og senere er amortiseringstiden 7 år. 63

66 Noter Tekst Amorteringstid KLP KLP sykepleiere SPK Sum Amortiseringstid premieavvik år Amortiseringstid premieavvik ) 10 år Amortiseringstid premieavvik (2014 og senere) 7 år Sum I tabellen nedenfor framkommer akkumulert balanseført premieavvik til fremtidig amortisering samt andel av kortsiktig gjeld. Akkumulert premieavvik KLP KLP sykepleier SPK Sum Akkumulert premieavvik per i fjor Amortisert premieavvik Aga av amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik Aga av akkumulert premieavvik Premieavvik per i år Kortsiktig gjeld per i år I prosent av kortsiktig gjeld 80 % Tabellene nedenfor viser netto inntektsføring av pensjoner dette år og foregående år. Netto inntektsføring på årets regnskap KLP KLP sykepleier SPK Sum Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Premieavvik Aga av premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Aga av amortisert premieavvik Netto inntekstsføring på årets regnskap Netto inntektsføring på foregående års regnskap KLP KLP sykepleier SPK Sum Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Premieavvik Aga av premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Aga av amortisert premieavvik Netto inntektsføring på foregående års regnskap Del 2 Premiefond Del 3 Pensjonsmidler KLP KLP sykepleier SPK Sum Bruk i årets regnskap Gjenstående premiefond KLP KLP sykepleier SPK Sum Pensjonsmidler pr Årets forventede avkastning Årets premieinnbetaling eks. adm. utg Årets utbetaling av pensjon Estimatavvik Brutto pensjonsmidler pr

67 Noter Del 4 Pensjonsforpliktelser Del 5 Beregningsforutsetninger Beregningsforutsetningene er regulert i regnskapsforskriften Spesifikasjon av estimatavvik, planendring og tariffendring Pensjonsreformen har før 2015 ikke vært innarbeidet i regnskapsberegning: nye dødelighetsforutsetninger (K2013FT), pensjonsregulering i samsvar med endringer vedtatt fra 2011, levealdersjustering for alle årskull som ble vedtatt fra 2011, nye uførepensjonsregler som gjelder fra 2015, individuelle garantier for gitte årskull, ulik regulering av AFP-pensjon og grunnlag for framtidig alderspensjon for gitte årskull. Nye dødelighetsforutsetninger er å anse som estimatendring. Øvrige endringer å anse som planendring. Regnskapsmessig behandles begge disse ved at effekten balanseføres. Note 4 Varige driftsmidler (anleggsmidler) KLP KLP sykepleier SPK Sum Pensjonsforpliktelse pr Årets pensjonsopptjening Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Estimatavvik Brutto pensjonsforpliktelse pr Selskap Diskonteringrente Lønnsvekst G-regulering Pensjonsregulering Avkastning KLP 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,20 % 4,65 % KLP sykepleiere 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,20 % 4,65 % SPK 4,00 % 2,97 % 2,97 % - - Spesifikasjon av estimatavvik, planendring og tariffendring KLP KLP sykepleier SPK Sum 2015 Endret forpliktelse - Planendring Endret forpliktelse - Ny dødelighetstariff Endret forpliktelse - Øvrige endringer Endring forpliktelser - Totalt GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 GRUPPE 6 Edb-utstyr Person-vare og Parkerings Boliger,skoler Forretningsbygg TOTALT Tomter Kontormaskiner Lastebiler plasser barneh,idrettsanl Lagerbygg Avskrivnings % 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 % 0 % Anskaffelseskost pr 1/ Årets tilgang Årets avgang Anskaffelseskost pr 31/ Av og Nedskrevet pr31/ Balanseverdi 31/ Årets Avskrivninger Økonomiavdelingen har gjennomgått anleggsregnskapet fra 2000 til og med 2015 og avdekket at verdiene i anleggsmodulen er høyere enn bokført verdi. Dette er i hovedsak knyttet til registrering av salg, avskrivning og opp-/nedskrivning fra 2000 til Økonomiavdelingen vil med grunnlag i gjennomgangen påse at anleggsmodulen blir justert til bokført verdi. 65

68 Noter Note 5 Aksjer og andeler (anleggsmidler) Finansielle anleggsmidler Balanseført verdi Selskap Endring Markedsverdi Eierandel MUSEUMSGÅRDEN A.S ,7 % ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS ,0 % ACDC AS ,3 % DRIV KARRIERE AS ,6 % HELGELAND REISELIV AS ,2 % NORDLAND TEATER A.S ,0 % STAKOBYGGET A.S ,0 % HELGELANDSBASE EIENDOM AS ,3 % HELGELAND INVEST AS ,6 % RANA UTVIKLINGSSELSK.A.S ,4 % KOMMUNEKRAFT A.S ,3 % KUNNSKAPSPARKEN Helgeland AS ,6 % HELGELANDSKRAFT AS ,8% EGENKAPITALINNSKUDD KLP Sum andeler Sum innskudd Sum Egenkapitalinnskudd KLP regnes som anleggsmidler i henhold til regnskapsforskriftens 8 og skal etter gjeldende regler føres til anskaffelseskost i balansen dvs. med det beløp som faktisk er innbetalt i løpet av de årene det har vært innbetalt egenkapitalinnskudd. Det innbetalte beløp kan avvike fra beregnet egenkapital etter KLP sine vedtekter. Følgende endringer: Rana kommune har innbetalt egenkapitalinnskudd i KLP. Kommunen skiftet hovedpensjonsleverandør fra DnB til KLP. Rana Produkter AS har skiftet navn til Driv Karriere AS Kommunestyret vedtok i sak 37/15 endring av selskapsavtalen for HAF Kommunestyret vedtok i sak 47/15 at det skulle utarbeides eierstrategi Helgelandskraft as Kommunestyret vedtok i sak 100/15 bestillinger av utredninger for eierskap i Rana Utviklingsselskap as Kommunestyret behandlet i sak 2015/4132 kjøp av aksjer i Artic Circle Data Center AS. Det ble kjøpt aksjer for 2 mill. kr i Engveien 11 A er solgt og andelen er nedskrevet. Andelen i borrettslaget var bokført med 1 kr. Ingen av aksjene er bokført med markedsverdi. Note 6 Fordringer Regnskap 2015 Regnskap 2014 Endring KORTSIKTIGE FORDRINGER Regnskap 2015 Regnskap 2014 Endring USIKRE KUNDEFORDRINGER Fordringer til andre kommuner, virksomheter, kommunens innbyggere mv. blir vurdert i sammenheng med avslutningen av regnskapet, jf. hovedoversikt balanse pkt

69 Noter En vurderer kundefordringene i tråd med notatet fra GKRS fra april 2006: «Tidspunktet for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap i kommuneregnskapet» og vurderingsreglene for omløpsmidler, herunder også kommunens interne retningslinjer for tapsføring. Alle kundefordringer over 90 dager er nedskrevet. Det er avsatt 23,4 mill. kr knyttet til Rana Gruber. Note 7 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Regnskap Regnskap Gjenværende Rente Rentetype løpetid sats * Forfallsdato Samlet gjeld ,76 % Obl.lån FRN +20 ff 06/17 Danske Bank ,30 % Flytende juni 2017 NKB 3M nibor - var margin u avdrag (Stako) ,65 % Flytende mars 2037 NKB 3M nibor - var margin u avdrag ,65 % Flytende mars 2037 NKB 3M nibor - var margin u avdrag ,65 % Flytende desember 2030 NKB 3M nibor - var margin u avdrag ,65 % Flytende juni 2030 NKB 3M nibor - var margin u avdrag ,65 % Flytende juni 2027 NKB 3M nibor - var margin u avdrag ,65 % Flytende mars 2026 NKB 3M nibor - var margin u avdrag ,65 % Flytende mars 2027 NKB 3M nibor - var margin u avdrag ,65 % Flytende juni 2024 NKB 3M nibor - var margin u avdrag ,65 % Flytende mars 2032 NKB 3M nibor - var margin m avdrag ,65 % Flytende mars 2030 NKB 3M nibor - var margin m avdrag ,65 % Flytende desember 2036 Husbanken ,79 % Flytende november 2044 Husbanken ,79 % Flytende oktober 2045 Husbanken ,79 % Flytende april 2042 Husbanken ,79 % Flytende november 2043 Husbanken ,70 % Fast november 2036 Husbanken ,70 % Fast oktober 2035 Husbanken ,79 % Flytende mars 2036 Husbanken ,70 % Fast februar 2034 Husbanken ,99 % Fast april 2029 Husbanken ,99 % Fast april 2032 Husbanken ,58 % Fast juni 2031 Husbanken ,69 % Fast mai 2019 Husbanken ,79 % Fast april 2018 Husbanken ,87 % Flytende november 2032 Husbanken ,99 % Fast juli 2019 Husbanken ,40 % Fast november 2023 Husbanken sum lån < 1 mill. kr ,00 % Fast Ulike forfall Totalt Renteutgifter *) Fast eller flytende rente. Det er et positivt avvik mellom årsregnskapet og årsoppgavene fra Husbanken på kr Avviket vil bli korrigert i Lånegivere Obligasjons-/sertifikatlån Kommunalbanken Husbanken Sum Rentebetingelser Lånene er etablert med flytende rente basert på 3 mnd. Nibor og med et tillegg for en kredittmargin (ikke Husbanken). Fastrente andelen i porteføljen reguleres via rentebytteavtaler, jf. note 8, som gir en andel fast rente pr i låneporteføljen på 48 prosent. Lånene i porteføljen har lang løpetid og 78 prosent av lånevolumet har forfall i 2025 eller senere. Refinansieringsrisikoen vurderes å være lav. Gjennomsnittlig porteføljerente var pr ,76 prosent. 67

70 Noter Fordeling av lånegjeld Av den totale lånegjelden på 1,952 mrd. kroner er ca. 350 mill. kr knyttet til vann- og avløpsområdet, ca. 150 mill. kr til omsorgsboliger og bofellesskap. Dermed betjenes ca. 500 mill. kr av gjelden av brukerne og er således i utgangspunktet selvfinansierende. Det er videre tatt opp lån fra Husbanken på til sammen 337 mill. kr for videreutlån i ordningen med startlån. Kommunen tok i 2012 opp et lån på 246,4 mill. kr for videreutlån til det heleide aksjeselskapet Stakobygget AS, for finansiering av utbyggingen av Campus Helgeland. Ubrukte lånemidler utgjør til sammen 90,5 mill. kr. Rana kommune Mo i Rana havn KF Avdrag lån Regnskap 2015 Regnskap 2014 Betalt avdrag eks. utlån Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Beregnet minimumsavdrag (forenklet metode) Regnskap 2015 Regnskap 2014 A. Årets avskriving B. IB Anleggsmidler C. IB lånegjeld (ekskl. utlån) Minimumsavdrag (=A/B*C) Langsiktig gjeld i tråd med kommunelov 50 nr. 6: Regnskap 2015 Regnskap 2014 Total lånegjeld UB Startlån UB Lånegjeld eks. startlån Avdragsutgifter eks. startlån Avdrag lån Regnsk ap 2015 Regnsk ap 2014 Betalt avdrag eks. utlån Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Beregnet minimumsavdrag (forenk let metode) Regnsk ap 2015 Regnsk ap 2014 A. Årets avskriving B. IB Anleggsmidler C. IB lånegjeld (ekskl. utlån) Minimumsavdrag (=A/B*C) Langsiktig gjeld i tråd med kommunelov 50 nr. 6: Regnskap 2015 Regnskap 2014 Total lånegjeld UB Startlån UB - - Lånegjeld eks. startlån Avdragsutgifter eks. startlån Det er avvik mellom forenklet metode for beregning av minsteavdrag og det som omtales som regnearkmodellen. Havna benytter regnearkmodellen der vektet gjenstående levetid beregnes og gir grunnlaget for beregning av minsteavdraget. Ved den forenklede metoden beregnes minimumsavdraget ved å multiplisere lånegjeldens avdel av anleggsmidlene med de årlige avskrivningene. Avviket mellom kommunens forenklede beregning og regnearkmodellen er 0,9 mill. kr, og gir et avvik mellom betalt avdrag og forenklet beregning med 0,6 mill. kr. 68

71 Noter Note 8 Renter sikring Sikringsobjekt (eksklusiv Husbanklån). Portefølje av innlån med flytende rente Långiver Saldo Tidspunkt for innfrielse Tidspunkt for rentereg./-termin Ant. renteuleringer pr år Rente +/- margin Beregning Avdrag Sertifikatlån FRN +10 ff (Danske Bank) juni 2017 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin (Stakob.) mars 2037 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken fast margin +25 til 3/ mars 2037 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin desember 2030 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin juni 2030 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin juni 2027 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin mars 2026 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin mars 2027 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin juni 2024 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin mars 2032 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin mars 2030 IMM 4 3M nibor act/360 nei Kommunalbanken flytende margin desember 2036 IMM 4 3M nibor act/360 nei SUM flytende innlån Portefølje av innlån med fast rente Saldo Tidspunkt for Tidspunkt for Ant. renteuleringer Rente +/- Långiver Beregning Avdrag innfrielse rentereg./-termin pr år margin SUM faste innlån 0 SUM lån Sikringsdokumentasjon Risiko som sikres Renterisiko, variasjon i renteutgifter knyttet til låneporteføljen. Type sikring Kontantstrømsikring. Det vil si etablering av sikringer med tanke på å redusere variabiliteten i kontantstrøm knyttet til renteutgifter på lån. Når renteutgifter på underliggende (fysiske) lån øker/faller, vil dette bli nøytralisert med tilsvarende endring i kontantstrøm på sikringsinstrumentet. Sikringsobjekt Samlet gjeldsportefølje av flytende investeringslån. Innlånene er etablert med flytende rente basert på 3M Nibor og renteregulering hver 3. måned på IMM. (IMM- dato er internasjonale oppgjørsdatoer hver tredje onsdag i henholdsvis mars, juni, september og desember). Se oversikt i egen fane. Sikringsinstrument Samlet portefølje av rentesikringer. Rentesikringer er gjort i bolker, for eksempel 100 mill. kr. Det betales en fast avtalt rente, for et avtalt volum og for en avtalt periode. Som bytterente mottas 3M Nibor. Alle rentesikringer er etablert med formål å holdes til forfall. Se oversikt i egen fane Formålet med sikringen Formålet med sikringen er forutsigbare og faste betalbare rentekostnader for sikret del av låneporteføljen. Sikringen samsvarer med rentesikringsstrategi nedfelt i Finansreglementet. Andel rentesikret og løpetid på rentesikringen er innenfor rammer gitt i finansreglementet. Sikringseffektivitet Sikringseffektiviteten vurderes som meget høy. Det flytende delen i avtalene rentereguleres på samme tidspunkt som underliggende portefølje av lån; renteregulering skjer den 3. onsdagen i månedene mars, juni, 69

72 Noter september og desember. Selve rentefastsettelsen skjer 2 dager tidligere nøyaktig kl. 12, både for rentebytteavtalene og underliggende lån. Denne renten, 3 mnd. Nibor, publiseres av Oslo Børs. Rente blir følgelig helt lik på både rentebytteavtalene og lån. Rentebytteavtalens hovedstol korresponderer med en andel av Nibor-basert gjeld som er antatt å være tilstede i hele rentebytteavtalens løpetid. Rentebytteavtale (også kalt renteswap) Dette er en kontrakt mellom to parter (for eksempel en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3 mnd. Nibor). Kommunen benytter rentebytteavtale for å få en ønsket struktur med fast-/flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en rentebytteavtale men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av rentebytteavtalen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Sikringsgrunnlag: portefølje av innlån med flytende rente Rentebytte avtale nr. Etablert Volum Startdato Sluttdato imm Rana kommune betaler (rente) Rana kommune mottar (rente) Ant reguleringer i flytende del pr. år des. 10 jun.20 3, M nibor flatt des. 11 des.19 3, M nibor flatt des. 11 des.20 3, M nibor flatt mar. 12 mar.19 3, M nibor flatt des. 12 des.17 3, M nibor flatt des. 13 des.16 3, M nibor flatt des. 13 des.18 4, M nibor flatt 4 Rentebytte Rentereg. (flytende del) og Beregning Avdrag/nedtr avtale nr. renteutveksling (fast og flytende) fast/flytende apping Ref. nr Motpart Ref. nr Formål med 8 IMM act/360 / act/360 nei Danske Bank Sikring av kontantstrøm på lån 9 IMM act/360 / act/360 nei 4813A Danske Bank 4813A Sikring av kontantstrøm på lån 10 IMM act/360 / act/360 nei 4813B Danske Bank 4813B Sikring av kontantstrøm på lån 11 IMM act/360 / act/360 nei Nordea Sikring av kontantstrøm på lån 12 IMM act/360 / act/360 nei Nordea Sikring av kontantstrøm på lån 13 IMM act/360 / act/360 nei 6028N Danske Bank 6028N Sikring av kontantstrøm på lån 14 IMM act/360 / act/360 nei 4825F Danske Bank 4825F Sikring av kontantstrøm på lån Verdivurdering rentebytteavtaler Rentebytteavtaler - motpart, kupong, kurs og verdi. Henvisning til finansreglementet: Kap. 8 Anvendt sikringsinstrument: rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lån. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. Motpart Kupongrente Sluttdato Volum Markedskurs Markedsverdi Startdato Type sikring Nordea 3,5450 imm des , løpende kontantstrøm Nordea (Stakob.) 3,1680 imm mars , løpende kontantstrøm Danske Bank 3,8900 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 3,8000 imm jun , løpende kontantstrøm Danske Bank 3,9800 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 3,5800 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,0900 imm des , løpende kontantstrøm 70

73 Noter Note 9 Garantiansvar Garantiansvaret innbefatter garantier som kommunen har ansvar for. Eventuelle tap på garantier eller innfrielse av garantier redegjøres for under, samt eventuelle virkninger på senere års budsjett/regnskap. Garanti gitt til Opprinnelig Garantibeløp pr garanti Utløp Kløvertun Boligstiftelse, org nr Dalsgrenda eldresenter, Rana kommunale boligstiftelse, * Rana kommunale boligstiftelse, Dalselv idrettslag/dalselv Barnehage, Eldres borettslag Skonseng naturbarnehage, Røverreiret barnehage, Båsmobakken barnehage, Båsmobakken barnehage, Båsmobakken barnehage, Kirkebakken barnehage, Tusenbein barnehage, Tusenbein barnehage, Tusenbein barnehage, Vestvikheia barnehage, Småtroll barnehage, Småtroll barnehage, Utskarpen menighetsbarnehage, Kirketunet Barnehage, , Driv Karriere AS, Fadas, HAF IKS, * HAF IKS, * Nordland bompengeselskap AS, Sum garantier * Til lånet er nedbetalt ** Ikke opptatt Rådmannen fikk KS-advokatene til å vurdere garantiene for Helgelandskraft, Rana Produkter, Stakobygget, FADAS og HAF opp mot EØS-regelverket. Kommunestyret behandlet i sak 16/13 disse garantiene og vedtak ble som innstillingen, men unntak for pkt 5: 1. Det innføres generelle rutiner ved behandling av garantier: a. Før saker om garantier fremmes for kommunestyret skal det foretas en vurdering av om garantiene kan inneholde et ulovlig støtteelement i relasjon til EØS-regelverket. b. Eksisterende garantier skal vurderes årlig opp mot EØS-regelverket i forbindelse med regnskapsavslutning. 2. Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stakobygget AS i sak 35/02 har bortfalt 3. Rana kommune viderefører garanti for lån opptatt av Helgeland Kraft i sak 50/91 (garantien ble innløst 2013). 4. Rana Kommune viderefører garanti gitt Helgeland avfallsforedling IKS i sak 21/97 (Kommunestyret behandlet i K sak 110/12 Oppfølging av Selskapskontroll HAF). 71

74 Noter 5. Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Rana Produkter og FADAS om avtale om avslutning av garanti med erstatning. Kommunestyret fatter endelig vedtak. Kommunestyret ønsket en nærmere utredning av pkt 5. I K sak 13/14 ble det vedtatt å videreføre garantiene til FADAS og Rana Produkter as. Rana Produkter AS skiftet navn i 2015 til Driv Karriere AS. Kommunestyret vedtok i sak 47/13 i 2013 å bevilge en garanti til bompengeselskapet knyttet til E6 Helgeland nord for Korgfjellet. Bompengesaker ble behandlet i Stortinget i juni Kommunestyret vedtok i sak 28/15 å stille garanti til utbygging av E6 Helgeland Sør. Garantitiden er fastsatt fra 2015 til Rana kommune setter som en forutsetning at Nordland Fylkeskommune og kommunene Vefsn og Grane stiller en garanti på totalt 294 mill. kr. Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser, forutsetter Rana at utlegg kan dekkes gjennom økning av realtakstene med 20 prosent og en forlengelse av innkrevingstiden med 5 år, herunder forutsetter Rana en utvidelse av garantitiden med 5 år. Nordland bompengeselskap ble etablert og selskapet har tatt opp 220 mill. kr i lån hvor Rana kommunes ansvar er 31,5 prosent eller 69,4 mill. kr ved utgangen av Den ble det sendt e-post fra HAF til eierkommunene, hvor det bes om at representantskapets anbefaling om å endre selskapsavtalens 10, slik at selskapets øvre låneramme økes til 100 mill. kr. En utvidelse av lånerammen vil medføre at Rana kommunes garantiansvar øker med 47,6 prosent av økningen. Dagens låneramme til HAF er 40 mill. kr. Det representantskapet anbefalte, var altså en økning med 60 mill. kr. I K sak 26/14 ble det vedtatt en økning av lånerammen med 100 mill. kr. Note 10 Andre vesentlige forpliktelser I. Tvist eiendomsskatt (Rana Gruber) Rana kommune ble stevnet av Rana Gruber AS i januar 2014 i forhold til spørsmål om eiendomsskatt og taksering. Rana Kommune vant saken i tingretten, men Rana Gruber anket saken til lagmannsretten hvor kommunen tapte saken. Kommunen valgte ikke å anke dommen. Rana kommune har på bakgrunn av dommen betalt sakskostnadene til Rana Gruber samt kostnadene til sakkyndige meddommere høsten Rana kommune har engasjert taksator for å få gjennomført ny takst i henhold til retningslinjene i dommen i løpet av Denne takst skal behandles i sakkyndig nemnd. Kommunen vil da med rimelig grad av sikkerhet kunne avgjøre hvor mye selskapet skal tilbakebetales. Kommunen har dog av hensyn til Rana Grubers økonomiske situasjon utbetalt et a-konto beløp til selskapet i 2015 på 6,7 mill. kr kr. Selskapet mener at all innbetalt eiendomsskatt skulle ha vært tilbakebetalt og har stevnet kommunen den På bakgrunn av GKRS sin veileder, april 2006:» Tidspunkt for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap i kommuneregnskapet» og revisors vurderinger utgiftsført 17,7 mill. kr i kommunens driftsregnskap i Videre har en utgiftsført 5,7 mill. kr som usikre fordringer i Hovedårsaken til dette er at Rana Gruber ble innvilget betalingsutsettelse i Note 11 Avsetninger og bruk av avsetninger I tråd med regnskapsforskriften 5 punkt 6 fremgår det nedenfor en oversikt over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret, både for kommunen og for den enkelte fondstype. Vi skiller mellom samlede avsetninger og bruk av avsetninger i kommunen i året, og inngående og utgående balanse samt samlede avsetninger og bruk av avsetninger per fondstype. 72

75 Noter Avsetninger og bruk av avsetninger Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drift- og investeringsregnskapet Disposisjonsfond Avsetninger til disposisjonsfond Beløp Avsetninger: Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Sum avsetninger til fond Bruk av avsetning: Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum bruk av avsetninger Netto avsetninger Pr Avsetning Bruk Pr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond Formål/Område Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap FINANS Sum avsetninger til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Formål/Område Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap FELLESOMRÅDE DRIFT FINANS KOMMUNALE VEIER LEGGING SLITEDEKKER RÅDMANN FELLESKOSTNADER ØKONOMISJEF Sum bruk av disposisjonsfond

76 Noter Bundne driftsfond Avsetninger til bundne driftsfond Formål/Område Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap KONSESJONSAVGIFT HUSBANKTILSKUDD LANDBRUKSFONDET FINANS HELSE- OG SOSIAL OMSORG NAV KOMMUNE TEKNISK STØTTETJENESTER SKOLE KULTUR Sum avsetninger til bundne driftsfond Bruk av bundne driftsfond Formål/Område Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap FINANS VANNVERK HUSBANKTILSKUDD AVLØPSANLEGG,RENSEANLEGG LANDBRUKSFONDET HELSE- OG SOSIAL PARKERINGSKONTORET KOMPETANSEAVDELING NAV KOMMUNE TEKNISK KULTUR OMSORG SKOLE STØTTETJENESTE PPT Sum bruk av bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Avsetning til ubundne investeringsfond Formål/Område Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap INVESTERINGER Sum avsetning til ubundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Formål/Område Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap INVESTERINGER Sum bruk av ubundne investeringsfond

77 Noter Bundne investeringsfond Avsetning til bundne investeringsfond Formål/Område Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap INVESTERINGER Sum avsetning til bundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Formål/Område Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap INVESTERINGER Sum bruk av bundne investeringsfond Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk Formål/Område Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap REGNSKAPSMESSIG MINDREFORRBUK/UDEKKET BRUK AV TIDLIGERE ÅRS MINDREFORBRUK Note 12 Opplysninger om endring i regnskapsprinsipp Endring av regnskapsprinsipp fremgår av balansepost Regnskap 2015 Regnskap 2014 Beholdning pr Brukt i løpet året Avsatt Endring Beholdning pr I 2008 ble det foretatt flere endringer på bakgrunnen av brev fra KRD av og om endret regnskapsførsel av likviditetsreserven som skulle sees i sammenheng med GKRS nr. 5 Endringer i regnskapsprinsipper. Kommunen overførte endringer i regnskapsprinsipper tidligere år samt mottatt toppfinansiering ressurskrevende brukere 2008 til ny konto Endring regnskapsprinsipper drift i

78 Noter Note 13 Selvkost SELVKOSTKALKYLE VANN Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 A. Driftsutgifter, kjerneprodukt B. Indirekte kostnader, interntjenester C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre inntekter og kostnader F. Gebyrgrunnlag (A + B + C + D + E) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat G - F I. Avsetning til selvkostfond J. Bruk av selvkostfond K. Kontrollsum (subsidiering) H - I + J L. Saldo selvkostfond pr M. Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) N. Saldo selvkostfond pr (inkl. renter) (L + M + I - J) Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F x 100) 71,40 % 86,12 % 85,98 % P. Årets selvkostgrad i % etter justering med fond (G/(F + I - J)) x ,00 % 100,00 % 100,00 % SELVKOSTKALKYLE AVLØP Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 A. Driftsutgifter, kjerneprodukt B. Indirekte kostnader, interntjenester C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre inntekter og kostnader F. Gebyrgrunnlag (A + B + C + D + E) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat G - F I. Avsetning til selvkostfond J. Bruk av selvkostfond K. Kontrollsum (subsidiering) H - I + J L. Saldo selvkostfond pr M. Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) N. Saldo selvkostfond pr (inkl. renter) (L + M + I - J) Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F x 100) 89,59 % 88,08 % 80,93 % P. Årets selvkostgrad i % etter justering med fond (G/(F + I - J)) x ,00 % 100,00 % 100,00 % 76

79 Noter SELVKOSTKALKYLE FEIING Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 A. Driftsutgifter, kjerneprodukt B. Indirekte kostnader, interntjenester C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre inntekter og kostnader F. Gebyrgrunnlag (A + B + C + D + E) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat G - F I. Avsetning til selvkostfond J. Bruk av selvkostfond K. Kontrollsum (subsidiering) H - I + J L. Saldo selvkostfond pr M. Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) N. Saldo selvkostfond pr (inkl. renter) (L + M + I - J) Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F x 100) 90,97 % 87,68 % 99,42 % P. Årets selvkostgrad i % etter justering med fond (G/(F + I - J)) x ,00 % 100,00 % 100,00 % SELVKOSTKALKYLE RENOVASJON Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 A. Driftsutgifter, kjerneprodukt B. Indirekte kostnader, interntjenester C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre inntekter og kostnader F. Gebyrgrunnlag (A + B + C + D + E) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat G - F I. Avsetning til selvkostfond J. Bruk av selvkostfond K. Kontrollsum (subsidiering) H - I + J 0-0 L. Saldo selvkostfond pr M. Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) N. Saldo selvkostfond pr (inkl. renter) (L + M + I - J) Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F x 100) 103,67 % 99,82 % P. Årets selvkostgrad i % etter justering med fond (G/(F + I - J)) x ,00 % 100,00 % Rana kommunes andel av selvkostregnskapet til HAF var 72 prosent i Tallene i noten gjelder bare Rana kommune. 77

80 Noter SELVKOSTKALKYLER ØVRIGE regnskap 2015 Note 14 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner I. Anslag refusjonsinntekter ressurskrevende tjenester Plansaksbehandling (301) Kart og oppmåling (303 Bygge- og delesaksbehandling (304) A. Driftsutgifter, kjerneprodukt B. Indirekte kostnader, interntjenester C. Kalkulatoriske rentekostnader - D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre inntekter og kostnader F. Gebyrgrunnlag (A + B + C + D + E) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat G - F I. Avsetning til selvkostfond J. Bruk av selvkostfond K. Kontrollsum (subsidiering) H - I + J L. Saldo selvkostfond pr M. Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) N. Saldo selvkostfond pr (inkl. renter) (L + M + I - J) Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F x 100) 18,41 % 100,00 % 83,20 % P. Årets selvkostgrad i % etter justering med fond (G/(F + I - J)) x ,41 % 100,00 % 83,20 % Gjelder delvis refusjon av direkte lønnsutgifter til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere. Tilskuddordningen er basert på et prinsipp der kommunen skal inntektsføre et anslag for refusjonsinntekt samme år som utgiften påløper. Det betyr at kommunen må foreslå en beregning av anslått refusjonsinntekt som inntektsføres i driftsregnskapet med motpost i balanseregnskapet (fordring på staten). Utbetalingen skjer to-tre måneder etter fristen for å sende inn refusjonskravet (mai - juni 2016). Ut fra oppgaver innhentet fra Helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen, er refusjonsinntekten for 2015 anslått til 45,4 mill. kr. og gjelder 38 enkeltbrukere. Revisjonsgjennomgangen avdekket en reduksjon i anslaget med 0,12 mill. kr som bokføres i For 2014 var refusjonsinntekten 40,7 mill. kr. for 34 enkeltbrukere. II. Anordning variabel lønn I henhold til forskrift om årsregnskap 7 skal alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger (anordningsprinsippet) tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Variable lønnsutgifter knyttet til november og desember utbetales i januar og februar påfølgende år. Rana kommune har siden 2011 anordnet lønnsutgiftene i henhold til anordningsprinsippet. Fra og med regnskapsåret 2012 er det kun forskjellen mellom variabel lønn i november og desember mellom regnskapsårene som påvirker regnskapsresultatet. I 2015 utgjorde denne differansen en økt utgift på 0,5 mill. kr. III. Terra saken Ved avtale mellom kommunene og DnB ble det den 4. juni 2015 inngått forlik i den såkalte Terrasaken. Forliket omfattet innbetaling av 650 mill. kr til DnB, som endelig oppgjør fra kommunene til banken. Rana kommunes andel av dette var 182,7 mill. kr. Beløpet ble utbetalt den 1. juli I regnskapene etter tapet i 2007 ble det fram til avsatt 291,8 mill. kr, hvorav 236,2 mill. kr utgjorde hovedstolen i tvisten. Avsetningen var ført som kortsiktig gjeld i regnskapet. Rana kommune kunne dermed i regnskapet for 2015 inntektsføre 109,1 mill. kr i gevinst som en konsekvens av forliket. 78

81 Noter Note 15 Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Om det forkommer endring av regnskapsprinsipp, endring av tidligere års feil av vesentlig betydning og/eller vesentlige estimatendringer, skal dette opplyses om i note. Det skal fremkomme hva som er endringen og eventuell betydning. For 2014 foreligger ingen slike endringer. Note 16 Interkommunale samarbeid og egne foretak Nedenfor er en oversikt over de kommunale foretak og samarbeid som kommunen er involvert i. Selskap som kommunen har aksjer og andeler i fremgår av egen note. Oversikt over politisk representasjon i styrer, råd, nemnder, generalforsamlinger og bedriftsforsamlinger mv. for perioden ligger på kommunens hjemmeside. Kommunestyret vedtok i sak 93/09 Eierskapsmelding del I. Kommunestyret fattet i F.sak 10/14 vedtak om at Eierskapsmelding II F.sak 77/2011 (K.sak 65/2011 utsatt ) trekkes og rådmannen forbereder ny melding. Kommunestyret behandlet i sak 42/14 Oppfølging av eierskapsmelding - eierskapsstrategi Rana Utviklingsselskap. I F.sak 100/2014 ble forutsetninger for tildeling av enerett til Rana Utviklingsselskap behandlet. Mo i Rana havn KF Formålet med virksomheten til Mo i Rana Havn er å utføre de oppgaver som kommunen er pålagt etter havneloven og tilhørende forskrifter, og herunder ivareta de forvaltningsmessige, administrative, servicemessige og forretningsmessige oppgaver som følger med driften av havnen. Mo i Rana Havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Rana kommunes havnedistrikt og forvalte Rana havnekasses eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. De arealplanleggingsmessige oppgaver i havneområdet skjer i samråd med brukere som har interesser knyttet til det aktuelle området og i samråd med kommunens plankontor. For å opprettholde og videreutvikle havnenes trafikkgrunnlag, kan Mo i Rana Havn engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for Rana kommunes havnevirksomhet. Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) HAF skal være et selskap med høy kompetanse innen behandling av avfall og skal til enhver tid være pådriver og utvikler av gode løsninger. Deltakende kommuner er Hemnes, Rana, Nesna, Træna, Lurøy og Rødøy. Indre Helgeland regionråd Indre Helgeland regionråd er et felles organ for kommunene Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana. Regionrådet skal være et organ for medlemskommunene når det gjelder uttalelser og initiativ som kommunene mest hensiktsmessig kan gå sammen om til å fremme av regionens interesser. Polarsirkelen friluftsråd Polarsirkelen friluftsråd er fellesorgan for Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna Indre Helgeland Kontrollutvalgsekretariat Enheten ivaretar sektretariatsfunksjonene for kontrollutvalgene for 6 kommuner i Nordland (Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Rana, Vefsn). Indre Helgeland Kommunerevisjon er sekretær og saksutreder for og iverksetter av vedtak for kontrollutvalget. 79

82 Noter RKK Rana RKK står for "Regionalt kontor for kompetanseheving", og var et service organ for alle avdelingene i Rana, Nesna og Hemnes. RKK ble nedlagt , jf K.sak 7/15. For Rana kommune videreføres oppgaven i egen organisasjon i HR-avdelingen. PPT - Rana PPT - Rana er pedagogisk psykologisk tjeneste for kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Rødøy og Nordland fylkeskommune. PP-Tjenesten er en råd og veiledningstjeneste for førskolebarn, grunnskoleelever og elever på videregående skole. Krisesenter Krisesenteret er et eget tiltak i kommunens helse- og sosialtjeneste. Tiltaket er organisert inn i Sosialavdelingen, der det er etablert som en egen seksjon i styringslinjen i avdelingen. Krisesenteret i Rana er et gratis døgnåpent tilbud til innbyggerne i Rana, Hemnes, Træna og Nesna kommune. Lurøy og Rødøy gikk ut av samarbeidet Legevakt Rana interkommunale legevakt er et samarbeid mellom Rana og Hemnes kommune, der Rana har 68 prosent og Hemnes 32 prosent av driftsutgiftene Rana Kommunale borettslag Rana kommunale borettslag virksomhet består i å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i borettslagets eiendom. Stiftelsen Helgeland museum Stiftelsen Helgeland museum skal samle inn, bevare og forske på kulturhistorien og naturhistorien på Helgeland. I denne sammenheng skal museet arbeide med bevaring av kulturminner og fysiske miljøer av kulturhistorisk betydning, og vern av gjenstander, skrevne kilder, bilder og muntlige tradisjoner. Museet skal drive en allsidig formidling av resultatene av dette arbeidet. Stiftelsen Rana Frivilligsentral Stiftelsen skal ha som formål å videreføre og utvikle sentralen ut fra behovet for frivillighet blant Ranas innbyggere. Helgeland Landbruksrådgivning Helgeland Landbruksrådgivning dekker kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana. 80

83 Noter Note 17 Kapitalkonto Kapitalkontoen beskriver hvor mye kommunen har brukt av sin egenkapital til å finansiere anleggsmidler. Dette fremkommer som differansen mellom balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld justert for ubrukte lånemidler. Kapitalkontoen fremgår av balansepostene Saldo Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Aktivering av fast eiendom og anlegg Reversert nedskrivning av fast eiendom og anlegg - Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Reversert nedskrivning av aksjer og andeler - Utlån Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse - Avdrag på eksterne lån Økning pensjonsmidler - Reduksjon pensjonsforpliktelser Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom og anlegg Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg Avgang utstyr, maskiner og transportmidler - Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Avgang aksjer og andeler 1 Nedskrivning av aksjer og andeler - Avdrag på utlån Avskrivning utlån Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse - Bruk av midler fra eksterne lån Reduksjon pensjonsmidler - Økning pensjonsforpliktelser Urealisert kurstap utenlandslån - Saldo Mo i Rana 31.mars 2016 Robert Pettersen Rådmann Hogne Jakobsen Regnskapsansvarlig 81

84 1(o7/S-vi 3MAI2016 Deloitte Deloitte AS Postboks 5670 Sluppen NO-7485 Trondheim Norway Besøksadresse: Dyre Halses gate 1A Tlf.: Til kommunestyret i Rana kommune REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Rana kommune som viser kr ,- til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,-. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2015, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet pr. denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Rana kommune per 31. desember 2015, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of members firms, each of which is a legally separate independent legal structure entity. Please of Deloitte see Touche Tohmatsu Limited for a detailed and its member firms. description of the and Medlemmer org.nr: av Den Norske Revisorforening

85 Deloitte Side 2 Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Trondheim, 25. april 2016 Deloitte AS arald alvorsen statsautorisert revisor Kopi: Kontrollutvalget i Rana kommune Formannskapet Rådmannen i Rana kommune

86

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning

Årsregnskap og årsberetning 2016 Årsregnskap og årsberetning Rana kommune 31.mars 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Del I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 20

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning

Årsregnskap og årsberetning 2017 Årsregnskap og årsberetning Rana kommune 31.mars 2018 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Del I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Status omstilling... 21

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd 18.2.2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Regnskapsprinsipper Kommunens tilskudd Regnskapsskjema drift Regnskapsskjema investering Regnskapsskjema balansen Gravlegater pr

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning

Årsregnskap og årsberetning 2018 Årsregnskap og årsberetning Rana kommune 31.mars 2019 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Del I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Status omstilling... 18

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

RANA KOMMUNE PROSJEKTAVDELINGEN. Prosjektavdelingen gjennomfører kommunale bygge- og anleggsprosjekter ihht til vedtatt budsjett og økonomiplan.

RANA KOMMUNE PROSJEKTAVDELINGEN. Prosjektavdelingen gjennomfører kommunale bygge- og anleggsprosjekter ihht til vedtatt budsjett og økonomiplan. RANA KOMMUNE PROSJEKTAVDELINGEN Prosjektavdelingen gjennomfører kommunale bygge- og anleggsprosjekter ihht til vedtatt budsjett og økonomiplan. Noen prosjekter siste år Selfors Sykehjem Selfors Sykehjem

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Økonomisk resultat 2015 Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Regnskap 2015 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

REGNSKAP OG ÅRSBERETNING Kontrollutvalget

REGNSKAP OG ÅRSBERETNING Kontrollutvalget REGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2016 Kontrollutvalget 10.05.2017 Politisk behandling av årsregnskap, årsberetning og årsmelding for 2016 30.03 Kommunestyret - informasjon 10.05 Kontrollutvalget - uttalelse til

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018 AUKRA SOKN REKNESKAP 2018 Innhaldsliste Rekneskapsskjema-Drift... 4 Rekneskapsskjema-Investering... 6 Rekneskapsskjema-Balanse... 8... 9 REVISJONSBERETNING... 17 2 DRIFTSREKNESKAP OG INVESTERINGSREKNESKAP

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKEN AVGJØRES AV: Kommunestyret ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018 Rådmannens innstilling 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET.

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET. Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING... 9 ANSKAFFELSER

Detaljer

årsregnskap og årsberetning 2014

årsregnskap og årsberetning 2014 årsregnskap og årsberetning 2014 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Del I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 16 Befolkningsutvikling...

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

Evenes kommune. Årsmelding 2016

Evenes kommune. Årsmelding 2016 Evenes kommune Årsmelding 2016 Forsidefoto: Linda Østnes Årsmelding 2016 Regnskapet ble opprinnelig avlagt 10. mars 2017 og årsmeldingen 10. april 2017. Føring av ekstraordinære utbytter og andre posteringer

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Rådmannens innstilling: 1. Det fremlagte regnskapet fastsettes som Lunner kommune sitt årsregnskap for 2016.

Rådmannens innstilling: 1. Det fremlagte regnskapet fastsettes som Lunner kommune sitt årsregnskap for 2016. Arkivsaksnr.: 16/2081 Lnr.: 6662/17 Ark.: 210 Saksbehandler: controller Ann-Kristin Mauseth Årsberetning og årsregnskap 2016 Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Det fremlagte regnskapet fastsettes som

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

Kommunaløkonomisk analyse 2016

Kommunaløkonomisk analyse 2016 Kommunaløkonomisk analyse 2016 Økonomiavdelingen Rana kommune Kommunaløkonomisk analyse økonomiplan 2017-2020 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Faktisk utvikling... 3 2.1 Frie inntekter... 3 2.2

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2013

Årsregnskap og årsberetning 2013 Årsregnskap og årsberetning 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 15 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.06.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer