Lyngdal kommune. Lyngdal/Kvås vannverk Sikkerhet- og beredskapsplan. Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lyngdal kommune. Lyngdal/Kvås vannverk Sikkerhet- og beredskapsplan. Dato: 2012-11-20"

Transkript

1 Lyngdal/Kvås vannverk Sikkerhet- og beredskapsplan Dato:

2 Sikkerhet- og beredskapsplan 2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BESKRIVELSE AV VANNVERKENE LYNGDAL VANNVERK VANNKILDE ÅVESLANDSVANNET KVÅS VANNVERK Lyngdal vannverk Kvås vannverk Utkjøring vann Krisevann spredt bebyggelse DRIFTSKONTROLLANLEGG DRIFTSINSTRUKS -VEDLIKEHOLD LOKALISERING AV VIKTIGE ABONNENTER RESERVEDELER OG LAGERHOLD PLANER MÅL FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP SENTRALE MYNDIGHETERS KRAV KOMMUNALE MÅL RISIKOFORHOLD OG KRISEBESKRIVELSE RISIKOVURDERINGER -DEFINISJONER KILDE, NEDBØRSFELT OG INNTAK BEHANDLINGSANLEGG PUMPESTASJONER LEDNINGSNETT RENTVANNSBASSENG ADMINISTRATIVE FORHOLD ANSVARSFORHOLD INFORMASJON TIL PUBLIKUM Varsling Standardmeldinger ØVELSER - OPPDATERING AV PLAN MOBILISERINGSFRITAK BEREDSKAP I KRIG TILTAK FOR Å ØKE DAGENS BEREDSKAP INTERNKONTROLL HANDLINGSPLANER HANDLINGSPLAN FOR LEDNINGSBRUDD LANDLEDNING HANDLINGSPLAN VED BRANN OG EKSPLOSJON HANDLINGSPLAN VED IVERKSETTING AV RESERVE VANNFORSYNING HANDLINGSPLAN VED STRØMUTFALL HANDLINGSPLAN VED KJEMIKALIELEKKASJE PÅ VANNVERKET HANDLINGSPLAN VED BRUDD SJØLEDNING HANDLINGSPLAN VED TETT INNTAK HANDLINGSPLAN VED MISTANKE OM VANNBÅRNE SYKDOMMER/AKUTT FORURENSNING... 21

3 Sikkerhet- og beredskapsplan 3 FORORD De nye drikkevannsforskriftene ( 1l og 12) pålegger vannverkseierne å utarbeide beredskapsplaner for a sikre drift og vedlikehold av vannverkene i en krigs- eller krisesituasjon. Målsetningen er at Beredskapsplanen for Lyngdal vannverk skal være et verktøy i krisesituasjoner slik at en straks kan gå inn med tiltak for hurtigst mulig å kunne utbedre skader og komme tilbake til normal forsyningssituasjon. Arbeidet med beredskapsplanen omfatter driftsinstruks, sikkerhet- og beredskapsplan, kvalitetssikring og internkontroll. Plangruppen består av følgende representanter: Leder tekniske tjenester Arne Kristensen Driftsingeniør Kerstin Eikeland Driftsoperatør Morten Risnes Oppdragsleder Kåre Kalleberg, Asplan Viak Ing. Leiv Bernt Kloster, Asplan Viak Kommunelege Tom Eikeland Brannsjef Jon Inge Aasen Teknisk gruppe som utarbeider planen består av: Leder tekniske tjenester Arne Kristensen Driftsingeniør Kerstin Eikeland Driftsoperatør Morten Risnes Oppdragsleder Kåre Kalleberg, Asplan Viak Ing. Leiv Bernt Kloster, Asplan Viak Lyngdal i november 2012 Leiv Bernt Kloster VA-ingeniør LYNGDAL KOMMUNE - PLAN FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP FOR VANNFORSYNINGEN REVIDERT DATO: ENDRET: SIGNATUR: Rev. dato Tekst og personer Arne Kristensen

4 Sikkerhet- og beredskapsplan 4 1. INNLEDNING har som vannverkseier ansvar for å opprettholde en sikker vannforsyning i alle situasjoner. De nye drikkevannsforskriftene ( 11 og 12) pålegger vannverkseier å utarbeide beredskapsplan for å sikre vannforsyningen under krig eller krise. Lovgrunnlaget er i hovedsak lov om helsemessig beredskap og lov om sivilforsvaret. Sikkerhet i vannforsyningen er til nå berørt i hovedplan. En plan for sikkerhet og beredskap skal utdype hovedplanen og inneholde handlingsplaner for de ulike beredskapssituasjoner som mest sannsynlig kan oppstå. Beredskapsplanens plass i forhold til øvrige kommunale og fylkeskommunale planer er vist i figuren nedenfor. Kommunen har administrativ beredskapsplan med en rekke delplaner. Denne planen vil være et supplement til delplan for teknisk sektor. Planen er utarbeidet med basis i Miljøverndepartementets veileder Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i kommunene. 2. BESKRIVELSE AV VANNVERKENE 2.1 Lyngdal vannverk Vannkilde Åveslandsvannet Hovedvannkilde for Lyngdal vannverk er Åveslandsvannet. Vannverket forsyner den sentrale delen av kommunen, Austad og Korshamn. Vannkilden er på kote 110,5 hvor inntaket til vannbehandlingsanlegget er plassert. Herfra graviteres vannet via tunnel og ledning til VBA. Inntakssil i vannkilden ligger på 15 m dyp. Oversiktskart nedenfor viser vannkilden.

5 Sikkerhet- og beredskapsplan 5 OVERSIKTSKART NEDSLAGSFELT -AVISLANDSVANNET Vannkildens nedslagsfelt er klausulert i 1985 og godkjent som hygienisk barriere. Reguleringshøyden i kilden er på 1,0 m fra 110,5 (HRV) til 109,5 (LRV). Kilden har regulert magasin på m² og kapasitet m³/d som sikker vannføring i tørreste år. Reguleringshøyden kan økes til 2 m innenfor ervervede rettigheter. Fra Åveslandsvannet går inntaksledningen til en lukket tunnel i fjellet. Ved utløp av tunnelen ligger vannbehandlingsanlegget. Behandlingen består av koagulering og felling på 3 media filter (Moldeprosessen) plus UV som desinfeksjon. I tillegg er det reserveanlegg for klordosering som trer i funksjon dersom UV-anlegget svikter. Behandlingsanlegget er fra 2010 og har i seg selv innebygd 2 hygieniske barrierer. UV-anlegget i Lyngdal er dimensjonert for 100l/s med 2 aggregat i drift. I tillegg inngår ett aggregat i reserve.

6 Sikkerhet- og beredskapsplan 6 Aggregatene er standard mellomtrykksanlegg med automatiske viskere. Vannverkseier har i dag faste rutiner for tilsyn i nedslagsfeltet og vannkilde ca. 2 ganger pr. år. Unormale forhold vil bli registrert ved vannprøver av råvannet - som eventuelt - medfører ekstra tiltak med tilsyn av kilde og nedslagsfelt. 2.2 Kvås vannverk Kvås vannverk har grunnvannsbrønn i nærheten av Lygna som vannkilde. Grunnvannskilden er klausulert med byggeforbud inntil d=50 m, som er hygienisk barriere i sone 1.. Anlegget er bygg om med lufting og marmorfilter. Sone 2 i behandlingsanlegget bør bygges ut med UVanlegg. SITUASJONPLAN KVÅS VANNVERK Influensområdet til brønn er klausulert. 2 stk rentvannspumper er montert type Grundfos CR og 3000l hydrofortank. Dykkpumpe er montert i brønnhullet (7,5 l/s mot 80m vs). Lufting av brønnvann og marmorfilter er montert.

7 Sikkerhet- og beredskapsplan 7 BEREDSKAPSSITUASJONEN Rentvannsbasseng og krisevannkilder Lyngdal vannverk Vannverket har i dag ingen reservevannkilde. I hovedplan vann vil det bli planlagt utbygd ett basseng på Rom-Hagekleiva 3000 m3 - som inngår i fordelingssystemet som utjamningsbasseng. Bassenget vil bli brukt som reservekilde. Tidligere Korshavn vannverk med inntaksledning i Bervannet med vannbehandlingsanlegg og pumpestasjon vil i fremtiden benyttes som krisevannforsyning med økt pumpekapasitet. (25 m 3 /t ). NEDALAGSFELT BERVANNET OVERSIKTSKART MED TEKNISKE DATA Rett til uttak av vann er m 3 pr. år fra k+28,80 til k+29, Kvås vannverk Kvås vannverk har grunnvannsbrønn i nærheten av Lygna som vannkilde. Grunnvannskilden er klausulert med byggeforbud. Kontroll av influensområdet rundt brønnen (dyrekadaver, søppel og annen forurensing). Brønntopp må være tett.

8 Sikkerhet- og beredskapsplan Utkjøring vann For utkjøring av vann har kommunen ingen formel avtale med fellesbrannvesenet: Kommunen bør kanskje på sikt ha egen tankvogn på tilhenger som kan benyttes. Utkjøring av vann er aktuelt for mindre deler av nettet ved kortvarige avbrudd, og utføres i dag etter avtale med fellesbrannvesenet Krisevann spredt bebyggelse Kommunen har en del spredt bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Denne bebyggelsen har i liten grad tilgang på reservekilde med helsemessig betryggende vann og må ha tilkjørt vann ved bortfall av dagens kilde. Kommunen bør i slike tilfeller etablere beredskapssamarbeid med fellesbrannvesenet om utkjøring av vann fra tankvogn. Egen tankvogn benyttes også. Prosedyre er innarbeidet via kommunens vannverk. I dag formidles kontakt med brannvesenet. 2.3 Driftskontrollanlegg Kommunen skal på sikt innarbeide driftskontrollanlegg med kommunikasjon til alle pumpestasjoner, høydebasseng og behandlingsanlegget. 1 dag er det montert kontrollanlegg på teknisk etat som gir oversikt og data fra vannbehandlingsanlegg. Driftskontrollanlegget har bl.a. følgende nytte: Daglig rapporter om drift og tilstand Rask varsling av feil og unormale forhold Mulighet for fjernstyring av anleggene (kun Lyngdal vannverk) Kun overvåking (silanlegg og pumpestasjoner avløp) 2.4 Driftsinstruks -Vedlikehold Vannverkene har driftsinstruks som omfatter alle rutiner for drift og vedlikehold av alle vannverk. Driftsinstruksen beskriver konkrete prosedyrer for de ulike situasjonene. Tilstandskontroll og vedlikehold utføres etter tabell 2.1. Tabe1l 2.1: Kontroll/vedlikehold ELEMENT DAGLIG UKENTLIG MÅNEDLIG ÅRLIG 2-ÅRIG 5-ÅRIG Behandlings anlegg X X X X Kilde X X X Inntaksledning X Pumpestasjoner X X Basseng Tilsyn sjøledninger X

9 Sikkerhet- og beredskapsplan 9 Tilsyn viktige kummer Tilsyn trasé / kummer X X Rengjøring ledn.nett X Vannprøver nett X Lager oversikt X 2.5 Lokalisering av viktige abonnenter Særlig viktige abonnenter følger. Vedlegg 1 er telefonliste til abonnentene. 2.6 Reservedeler og lagerhold Vannverkene disponerer følgende utstyr: Reparasjonsutstyr vannledning inntil 200mm Rørkutter Noe lager av rør materiell Kompressor 3 stk servicebiler - henholdsvis vann og kloakk Høytrykksspyler -aggregat og lensepumper Servicetilhenger med utstyr til reparasjon ved ledningsbrudd Godt utbygd kommunikasjonsnett -mobiltelefon (dårlig ved Lyngdal vannverk) VA-sektoren utgjør ca. 3 årsverk. Utstyr og bemanning tilsier at kommunen selv i hovedsak driver med mindre drifts og vedlikeholdsoppgaver. Nyanlegg og større omleggingsarbeider må utføres med innleid personell og maskiner. 2.7 Planer Følgende planer beskriver vannverkenes oppbygging: Hovedplan vannforsyning Sikkerhets- og beredskapsplan Lyngdal vannverk registreringer i nedslagsfelt - Skjønn Internkontroll for vannsektoren

10 Sikkerhet- og beredskapsplan MÅL FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP 3.1 Sentrale myndigheters krav Helsemyndighetene forutsetter at det skal foreligge en hovedplan som grunnlag for en helsemessig godkjenning av vannverket. Videre har Kommunaldepartementet fastsatt at det skal foreligge en hovedplan før det gis tilskudd på utbygging av kommunale vannverk. Sikkerhets og beredskapsplan er basert på dagens situasjon skal gi grunnlag for å utarbeide handlingsplaner for de ulike beredskapssituasjoner som mest sannsynlig kan oppstå. Planen er en operativ plan knyttet til dagens forsyningsforhold. 3.2 Kommunale mål Kommunen har hovedansvaret for vannforsyningen og skal gjennom sin hovedplan legge grunnlaget for at alle innbyggere får tilfredsstillende forsyning. Sikkerheten er drøftet i forhold til vannforsyningen generelt og i forhold til hvert enkelt vannverk. Sikkerhets- og beredskapstiltak gjelder alle deler av vannforsyningen (nedbørfelt, kilde, inntak, vannbehandling og transportsystem) og alle deler av kommunens virksomhet (administrasjon, planlegging, utbygging, drift, vedlikehold og fornyelse). Lyngdal vannverk skal i følge hovedplan ha følgende hovedmål og delmål (målspesifikasjon) for blant annet ««Sikkerhet i vannforsyningen». o Sikkerhet i vannforsyningen til abonnenter med kommunal vannforsyning Merknader: Begrepet «sikkerhet», knytter seg både til vannkilden, til vannverksinstallasjonene og til driften av vannverket. Skal sikkerheten kunne dokumenteres, må det settes konkrete mål og størrelser til begrepet. Ved gjennomgangen av vannverket må det tas standpunkt til om, og når, de enkelte tiltak skal gjennomføres, fordi det er urealistisk å få til alle utbedringer innenfor de planperioder vi opererer med. Målspesifikasjon: 1. Sikkerhet knyttet til vannkilden Kilde, eventuelt reservekilde, kildebeskyttelse og vannbehandling skal være avklart og godkjent Høydebasseng etableres som reservekilde for kommunens vannverk 2. Sikkerhet knyttet til driften Stans i vannforsyningen p.g.a. ledningsbrudd skal ikke overstige 24 timer. Stans i vannforsyningen p.g.a. drift og vedlikehold skal ikke overstige 8 timer og skal varsles på forhånd. Det skal utarbeides oversikt som viser forbrukssteder som er særlig sårbare for avbrudd i vannforsyningen, eks. sykehus/aldershjem, bedrifter m.m. Ved strømstans skal Lyngdal vannbehandling opprettholdes Det skal føres driftsjournal hvor det bl.a. fremgår hvorvidt målene vedr. sikkerhet knyttet til driften blir oppfylt.

11 Sikkerhet- og beredskapsplan Sikkerhets og beredskapsplan for vannforsyningen i kommunen utarbeides i dette dokument. 4. RISIKOFORHOLD OG KRISEBESKRIVELSE 4.1 Risikovurderinger -Definisjoner Risikovurderingene er gjort med bakgrunn i beskrivelsen av vannverket i kapittel 2. Risiko defineres ofte på følgende måte: Risiko = Sannsynlighet x konsekvens Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan inndeles i: -Høy: -Middels: -Liten: Oftere enn 1 gang pr. år Mellom 1 gang hvert år og hvert 10. år Sjeldnere enn 1 gang hvert 10. år Konsekvensen av hendelsen kan inndeles i følgende 4 klasser: -Katastrofal -Alvorlig -Betydelig -UbetydeIig Graden av risiko klassifiseres etter følgende matrise: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Ubetydelig Betydelig Alvorlig Katastrofal Høy Middels Liten Risiko 1 3: Ikke behov for tiltak Risiko 4 6: Tiltak vurderes nærmere Risiko 8 12: Behov for tiltak I kapittel er vannverket gjennomgått og klassifisert etter denne matrisen. 4.2 Kilde, nedbørsfelt og inntak Tabell 4.1 og 4.2 viser en risikovurdering og beskrivelse av krisesituasjoner med mulige forbyggende tiltak

12 Sikkerhet- og beredskapsplan 12 Lyngdal vannverk Tabell 4.1: Risikovurdering kilde, nedbørsfelt og inntak -vannkilde Åveslandsvannet Aktuelle nye Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak forebyggende/ beredskapsmessige tiltak Svært langvarig Høy Alvorlig Regulering Ingen. tørke 6 Kapasitet 7500m 3 /d Forurensing p.g.a. aktivitet nedbørsfelt Middels Alvorlig 6 Ingen utover skjønn Sabotasje Liten Alvorlig katastrofal 4 Tett inntak, Liten Ubetydelig brudd 1 inntaksledning, oppflyting Underkjøling / Liten Ubetydelig isdannelse 1 Regelmessig tilsyn av nedbørsfelt og kontroll av klausulering. Skilting. Nytt VBA med fullrensing Reservekilde Basseng Reservevann -kilde Basseng som reservevannkilde Bygge ut Bervannet Nytt basseng for 24 timers forsyning. Nytt basseng. Kvås vannverk Tabell 4.2: Risikovurdering kilde, nedbørsfelt og inntak -vannkilde Kvås grunnvann Aktuelle nye Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak forebyggende/ beredskapsmessige tiltak Svært langvarig Liten Ubetydelig Ingen Ingen. tørke 1 Forurensing Middels Alvorlig Regelmessig Reserveinntak i elva. p.g.a. aktivitet nedbørsfelt 6 tilsyn av nedbørsfelt og kontroll. Skilting Sabotasje Liten Alvorlig Låsing Inngjerding og låsing Underkjøling / isdannelse Liten katastrofal 4 Ubetydelig 1 Det er egne handlingsplaner for følgende situasjoner: - Tett inntak (kap. 7.7) - Krisevannsforsyning (kap. 7.3) - Mistanke om vannbårne sykdommer (kap. 7.8) Ingen Ingen.

13 Sikkerhet- og beredskapsplan Behandlingsanlegg Tabell viser mulige krisesituasjoner, risikoforhold og mulige forbyggende tiltak for Lyngdal og Kvås vannverk Tabell 4.3: Risikovurdering Lyngdal vannbehandlingsanlegg Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak Overdosering av klor Liten Ubetydelig 1 Kjemikalie- lekkasjer Liten Ubetydelig- 3 Skjerming alvorlig Oversvømmelse anlegg Liten Ubetydelig- 4 alvorlig Feil automatikk/ styring Middels Ubetydeligalvorlig Aktuelle nye forebyggende / beredskapsmessige tiltak 6 Avtaler med leverandører/ elektriker Havari spylepumpe Liten Alvorlig 3 Strømbrudd Liten Ubetydelig 3 Kontroll av nødstrømsaggregat Sabotasje Liten Alvorligkatastrofal Hærverk Liten Alvorligkatastrofal Brann/ eksplosjon Liten Alvorligkatastrofal 4 Låseplan 4 Bom på veg til anlegget 4 Brann og innbruddsalarm Tabell 4.4: Risikovurdering Kvås vannbehandlingsanlegg Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak Oversvømmelse anlegg Liten Ubetydeligalvorlig Feil automatikk/ styring Middels Ubetydeligalvorlig 4 Aktuelle nye forebyggende / beredskapsmessige tiltak 6 Avtaler med leverandører/ elektriker Havari spylepumpe Liten Alvorlig 3 Reserve Strømbrudd Liten Ubetydelig 3 Nødstrømsaggregat Sabotasje Liten Alvorlig- 4 Låst katastrofal brønnhull Hærverk Liten Alvorligkatastrofal Brann/ eksplosjon Liten Alvorligkatastrofal Mobilt strømaggregat Låseplan og inngjerding 4 Montert alarm Bom på veg til anlegget 4 Varsling - anlegg opplegg Montert alarm innbrudd Av forebyggende tiltak er innbrudds og brannalarm et enkelt og lite kostnadskrevende tiltak. Er utført som tiltak. Det er viktig å ha avtale med leverandør av driftskontrollanlegg om feilsøking og vedlikehold, da dette utstyret krever spesialkompetanse.

14 Sikkerhet- og beredskapsplan 14 Sabotasje. hærverk, brann og eksplosjon er vanskelig å gardere seg mot utover de tiltak som er foreslått. Oversvømmelse av anlegget vil kun oppstå ved en kombinasjon av flere omstendigheter. «Normalt» vil overløp og sluk ha kapasitet til å hindre oversvømmelser Det er utarbeidet handlingsplaner for følgende situasjoner: -Brann og eksplosjon (kap. 7.2) -Krisevannsforsyning (kap. 7.3) -Strømutfall (kap. 7.4) -Kjemikalielekkasje (kap. 7.5) 4.4 Pumpestasjoner Tabell 4.3 viser mulige krisesituasjoner. risikoforhold og mulige forebyggende tiltak for Lyngdal og Kvås vannverk Tabell 4.3: Risikovurderinger pumpestasjoner Lyngdal og Kvås vannverk Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekven s Risik o Utførte tiltak Aktuelle nye forebyggende/ beredskapsmes sige tiltak Strømbrudd 3 Feil automatikk/ styring 6 Alvorlig/ Liten katastrofal 4 Sabotasje/ brann Pumpestasjoner trykkøkning anlegg -Østre Rom -Oftebro terrasse -Oftebro nedre -Berge terrasse -Årnes -Naveråsen -Skomrak Pumpeanlegg ved Kvås og Berevannet VK3 vegkryss Rosfjord Trykkreduksjonsstasjon Behandlingsanlegg Ubetydelig 3 Alarm ved driftskontrollanlegg Pumpestasjonene er trykkøkningsanlegg og konsekvensene av utfall er ubetydelige sett i sammenheng med begrenset vannmengde. Gjelder også avløpspumpestasjoner. Det er utarbeidet egne handlingsplaner for følgende situasjoner: - Strømutfall (kap. 7.4)

15 Sikkerhet- og beredskapsplan Ledningsnett Tabell 4.4 viser mulige krisesituasjoner, risikoforhold og mulige forebyggende tiltak. Tabell 4.4: Risikovurderinger ledningsnett. Gjelder begge vannverk Ledning Land-ledninger Alle Krisesituasj on Sannsynlighet Konsekv ens Risik o Innsug av kloakk Liten Betydelig 6 Utførte tiltak Aktuelle nye Forebyggende/ beredskapsmessige tiltak Avtale med brannvesenet om kontroll Sjøledninger Lekkasje Liten Alvorlig 4 Utvidet opplegg for tilsyn/kontroll Kummer Sabotasje Liten Ubetydeli g/ alvorlig 3 Ledningsnettet er av støpejern, eternitt og PVC. Reparasjonstiden på ledningsanleggene vil i stor grad avhenge av værforhold. På høst/vinter kan det under storm være vanskelig i lokalisere/utbedre brudd. Brudd i myrområder kan være tidkrevende i nedbørsperioder. Kommunen bør øke kompetansen i forbindelse med lekkasjesøking. Det er egne handlingsplaner for følgende situasjoner: -Ledningsbrudd (kap. 7.1/7.6) -Krisevannsforsyning (kap. 7.3) -Mistanke om vannbårne sykdommer (kap. 7.8) 4.6 Rentvannsbasseng Tabell 4.5 viser mulige krisesituasjoner, risikoforhold og forebyggende tiltak. Tabell 4.5: Forebyggende tiltak for fremtidig høydebasseng Lyngdal vannverk Overvå ke brannstender Rentvannsbasseng Krisesituasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko Utførte tiltak Alle Sabotasje Liten Alvorlig - katastrofal Alle Forurensning p.g.a. smådyr (mus, r Liten Katastrofal 4 Aktuelle nye Forebyggende/ beredskapsmessige tiltak 4 Ombygging av armaturer og styringssystemer

16 Sikkerhet- og beredskapsplan ADMINISTRATIVE FORHOLD 5.1 Ansvarsforhold Tabell 5.1 viser interne varslingsrutiner og ansvarsforhold for ulike krisesituasjoner. Tabell 5.1 Varslingsrutiner Ansvarlig Stedfortreder Kontaktes i følgende tilfeller Ordfører Varaordfører Trusler om sabotasje Rådmann Forurensning/utfall av hovedkilde Innkobling av krisevannskilde Leder tekniske tjenester Driftsansvarlig vannverk Brann og eksplosjon Kommunelege Trusler om sabotasje Mattilsynet Forurensning/utfall av hovedkilde Innkobling av krisevannkilde Brann og eksplosjon Driftsansvarlig vannverk Driftsoperatør Betydelig driftsforstyrrelser Alle forhold som avviker fra normal drift 5.2 Informasjon til publikum Varsling Avhengig av årsak og omfang kan publikum og industri nås på følgende måte: -Melding på NRK-Lokalradio -Annonse i Farsund Avis og Fædrelandsvennen -Oppslag i nærmiljø -Direktevarsler ved post eller kontakt Tabell 5.2 viser når det er behov for varsling og hvem som er ansvarlig for varslingen. Tabell 5.2 Varsling av publikum Årsak Planlagte avbrudd for drift og vedlikehold Avbrudd som medfører stans i forsyningen i mer en 2 timer. Redusert vannkvalitet/krisevann Ansvar for varsling Driftsansvarlig vannverket Driftsansvarlig vannverk Leder Tekniske tjenester/kommunelege Standardmeldinger For varsling av publikum brukes i størst mulig grad standard meldinger (vedlegg 5).

17 Sikkerhet- og beredskapsplan Øvelser - Oppdatering av plan Det bør innarbeides beredskapsøvelser hvert år f.eks. mai måned. Øvelsene omfatter en teoretisk gjennomgang. Driftsinstruksen for vannverket har opplegg for funksjonstesting og kontroll av utstyr. Dette opplegget vil i stor grad dekke behovet for praktiske øvinger. Deltagere er personell på Teknisk drift koordinerer dette med øvelser av den kommunale beredskapsplan. 5.4 Mobiliseringsfritak Enhetsleder er innvilget fritak fra frammøte i forsvaret i beredskapsplan for teknisk tjenester. 5.5 Beredskap i krig Beredskap i krig er beskrevet i beredskapsplan for teknisk sektor. Dersom beredskapsplan for kommunen mangler, bør denne innarbeides. 6. TILTAK FOR Å ØKE DAGENS BEREDSKAP Forøvrig vises til «Hovedplan vann» som tar for seg flere sikkerhetstiltak som vil øke fremtidig beredskap. 6.1 Internkontroll Egen internkontroll for vannsektoren er utarbeidet og følger som vedlegg. 7. HANDLINGSPLANER 7.1 Handlingsplan for ledningsbrudd landledning 1. Melding om brudd Registrering av melding, tidspunkt og abonnentens navn. Førstehånds opplysninger om omfanget og skader, Dersom melding kommer fra driftskontrollanlegg, registreres vannføring nivå i basseng. 2. Varsling Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. 3. Oversikt over konsekvenser Vurdere om viktige abonnenter, næringsvirksomheter eller mer en 100 personer er berørt. Dersom bruddet/vannlekkasjen ikke er synlig på bakken startes grovlokalisering av lekkasjer etter lekkasjekontrollsystemet. Vurder behov og mulighet for provisorisk forsyning (slangeutlegg 0.1.) før avstengning av ventiler starter. 4. Varsling av abonnenter

18 Sikkerhet- og beredskapsplan 18 Viktige abonnenter varsles direkte Øvrige abonnenter varsles via nærradio/lokalradio avhengig av hvor lenge vannet blir borte. Bruk standardmeldinger 4. Lokalisering avstengning Dersom bruddet/vannlekkasjen ikke er synlig på bakken startes grovlokalisering av lekkasjer etter lekkasjekontrollsystemet. Vurder behov og mulighet for provisorisk forsyning (slangeutlegg og lignende) før avstengning av ventiler starter. 6. Utbedring av skade Ledningsbrudd eller driftsstans repareres omgående dersom dette berører mer enn 100 personer eller næringsvirksomhet. Forøvrig utføres reparasjon snarest mulig innenfor normal arbeidstid, dog igangsettes innen 10 timer. Entreprenører kontaktes for maskiner Kabelpåvisning etter behov Fra Televerket, tlf.146 Otera Lagerfører inntil 200mm rørdeler og rør Kontakt rørgrossist dersom deler ikke er på lager. Hvis mulig, provisorisk bruk av brannslanger. Reparasjon. Samarbeid entreprenør og kommunale mannskaper. Driftsansvarlig/leder teknisk drift kaller inn etter behov. Når bruddet er reparert, skal det aktuelle ledningsstrekket spyles og vannprøver tas og sendes. 7. Rapportering -Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapportskjema. 7.2 Handlingsplan ved brann og eksplosjon 1. Melding -Ved melding fra publikum registreres tidspunkt, eventuelt hendelsesforløp, omfang og skader. -Alarm fra driftskontrollanlegg. 2. Varsling -Lege tilkalles ved personskade, tlf Politi, tlf. (112) -leder tekniske tjenester (brannsjef) og vannverkets personell varsles etter vaktliste 3. Oversikt over konsekvenser Behandlingsanlegg ute av drift: -Strømbrudd Otera Vesentlig kvalitetsforringelse etter at bassengene er tomme i behandlingsanleggene -Driftskontrollanlegg kan være ute av drift

19 Sikkerhet- og beredskapsplan 19 -Pumper vannverket (behandlingsanlegg) ute av drift: -Filterspyling vi blir satt ut av drift i behandlingsanlegget. Pumpestasjoner ute av drift: - Noen områder vil få begrenset vannmengde og lavt trykk. - Andre abonnentene vil miste vannet. 4. Varsling av abonnenter: -Viktige abonnenter varsles direkte -Øvrige abonnenter varsles via nærradio/lokalradio 5. Utbedring av skade -Avhenger av skadeomfang. Må vurderes i hvert tilfelle. 6. Varsling av kommunelege -Kommunelege varsles ved lengre avbrudd i behandlingsanlegg eller pumpestasjoner og krisevann kan bli aktuelt. tlf Rapportering: -enhetsleder tekniske tjenester utarbeider skriftlig rapport. 7.3 Handlingsplan ved iverksetting av reserve vannforsyning 1 Igangsetting: -Innkobling av reserve vannkilde skal godkjennes av enhetsleder og kommunelege. 2 Varsling: -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. -Kommunelege varsles, tlf (etter behov). 3 Konsekvenser: -Kommunelege varsles ved lengre avbrudd i behandlingsanlegg eller pumpestasjoner og krisevann kan bli aktuelt. tlf Fremtidig reserve vannkilde har behandlet vann og vil derfor ikke få konsekvenser for den enkelte abonnent. 7.4 Handlingsplan ved strømutfall 1. Melding: -Melding og førstehåndsopplysninger registreres. 2. Varsling: -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. 3. Konsekvens av strømutfall: 4. Kontakt Agder energi, for å fastlegge hvor lenge strømmen blir borte. 5. Varsling av abonnenter: -Viktige abonnenter varsles direkte. 7.5 Handlingsplan ved kjemikalielekkasje på vannverket 1 Varsling:

20 Sikkerhet- og beredskapsplan 20 -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. 2 Vurdering av konsekvenser: -Desinfeksjon med natriumhypokloritt NaOCl. -Ytre miljø Normalt tilsyn for hypoklorittanlegg omfatter etterfylling og utblanding av kjemikalier, samt rengjøring av doseringspumpens ventiler. -Arbeidsmiljø - Vannbehandlingsprosess (klor er bare reserve) For kloranlegg kreves det full reserve i form av ekstra klorapparat eller doseringspumpe. For desinfeksjonsanlegg som er avhengig av elektrisk strøm, vil det normalt bli forlangt at nødstrømsaggregat skal installeres. Natriumkarbonat-lekkasje (soda) (bare Berevannet) -Ytre miljø: Mengde ferdig utblandet soda er liten og vil ikke ha betydning for ytre miljø. -Arbeidsmiljø: Soda virker irriterende på hud og øyne. Ved innånding/svelging kan inntak av større mengder føre til forgiftning. Personlig verneutstyr må benyttes ved åpen håndtering av kjemikaliet. Det skal minimum benyttes følgende verneutstyr: Beskyttelsesbriller (ansiktsvern), støvmaske, vernehansker, forkle og støvler av motstandsdyktig materiale. 3. Rapport: -Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapport. 7.6 Handlingsplan ved brudd sjøledning 1. Melding om brudd: -Registrering av melding, tidspunkt og abonnentens navn. Førstehånds opplysninger om omfang og skader. Dersom melding kommer fra driftskontrollanlegg registreres vannføring/nivå i basseng. 2. Varsling: -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap 3. Oversikt over Konsekvenser: 4 Varsling av publikum: -Viktige abonnenter varsles direkte. -Øvrige abonnenter varsles via lokalradio/nærradio. 5 Konsekvensreduserende tiltak: -Bruk hvis mulig reparasjonsmuffe som midlertidig løsning. 6 Utbedring av skade: -Kontakt dykkerfirma, Lyngdal dykkerklubb -Kommunale mannskaper/dykkerfirma utbedrer skade. Arbeidet skal utføres etter plan for reparasjon av sjøledninger.

21 Sikkerhet- og beredskapsplan Rapport: -Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapport. 7.7 Handlingsplan ved tett inntak 1. Melding: -Alarm fra driftskontrollanlegg ved liten vannføring inn på behandlingsanlegg. 2. Varsling: -Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. 3. Tiltak -utbedring av skade: -Dykker kontaktes, Lyngdal dykkerklubb -Reserveinntak kobles inn. Hoved inntak stenges. Fjerning av is eller annen årsak til skade. -Dersom begge inntak er tette prioriteres utbedring av reserveinntak. -Dersom årsak er isdannelse ved inntak må vannbehandlingsprosessen overvåkes nøye. 4. Rapportering: -Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapport. 7.8 Handlingsplan ved mistanke om vannbårne sykdommer/akutt forurensning 1. Melding: -Registrering av meldingstidspunkt og abonnentens navn. Meldingen kan komme fra kommunelege/næringsmiddeltilsyn. 2. Varsling: -Varsling av: Enhetsleder tekniske tjenester, tlf. mobil Kommunelege, tlf Mattilsynet, tlf Enhetsleder avgjør behov for nødvendig personell. Sjøledningsbrudd kan ta lang tid å utbedre ved dårlige værforhold. -Kontroller nivå i basseng. Beregn antall timers reserve. 3. Varsling av publikum og sårbare abonnenter: -Kommunelegen tar stilling til varsel om/oppheving av kokepåbud og behov for varsling ved hjelp av telefon og dør til dør-aksjon. 4. Oppsporing av forurensningskilden: -Årsak til forurensning kan være: -Dyrekadaver i kilde -Innsug av vann (i kummer) som er forurenset av husdyrgjødsel/kloakk -UV-anlegg ute av drift -Kjemikalieutslipp som følge av tankbilvelt eller sabotasje (vannkilde) -Kontroll og tiltak: -Kontrollere kilde/inntak -Kontroll av desinfiseringsanlegg -Avlese vann for evt. lekkasjebrudd

22 Sikkerhet- og beredskapsplan 22 -Kontrollere kummer med brann-/lufteventil i landbruksområder og i utsatte fellesgrofter med kloakkledning Vannprøvetaking: Ved forurensning av kilde tas vannprøver ved: -Inntak -Antatt forurensningssted -Utløp kilde Behov og antall kontrollprøver etter utbedring avgjøres av kommunelege/ mattilsyn. 5. Iverksetting av tiltak: -Kommunelege avgjør nødvendige tiltak i samråd med enhetsleder tekniske tjenester. Følgende tiltak er aktuelle: 1. Innføring av kokepåbud Er aktuelt ved bakteriologisk forurensning av kilde/ledningsnett inntil UVanlegget er kontrollert, evt. nød kloranlegg er satt i drift 2. Avstengning av kilde. Ved kjemikalieforurensning avstenges kilde og krisevannsforsyning iverksettes. Ved bakteriologisk forurensning avstenges kilde og vannforsyningen opprettholdes fra basseng inntil kilde og inntak er inspisert og evt. nødklorering er iverksatt. 3. Krisevannsforsyning Ved kjemikalieforurensning eller annen forurensning som ikke lar seg fjerne med vannbehandlingsanlegget iverksettes krisevannforsyning 6. Desinfeksjon av ledningsnett -Utføres dersom ledningsnettet eller deler av ledningsnettet har vært bakteriologisk forurenset. Hele ledningsnettet: - Ledningsnettet spyles, etter egen plan. - Klordosering ved behandlingsanlegget. - Anlegget innstilles slik at innhold av fritt klor er ca. 1,0 mg/i etter 30 min. oppholdstid. Kloreringen opprettholdes 1 døgn. Enkelte ledningsstrekk: - Avstengning av ledningsstrekket. - Ledningsstrekket spyles/pluggkjøres til nærmeste spylepunkt. - Ledningsstrekket fylles med klorløsning med 10 mg klor/l. - Løsningen beholdes i ledningsstrekket i 4 timer. Ledningsstrekket spyles til nærmeste spylepunkt. 7. Rapportering: -Enhetsleder tekniske tjenester samordner rapportskriving med kommunelege og næringsmiddeltilsyn.

23 Sikkerhet- og beredskapsplan 23 VEDLEGG 1 - KOMMUNALE VAKTSELSKAP - VIKTIGE ABONNENTER KOMMUNALT VAKTMANNSKAP Kommunalteknisk vakttelefon innenfor vei, vann og avløp Mobil nr VIKTIGE ABONNENTER Brannvesen Sør IKS Lyngdal vannverk Lyngdal Bo- og omsorgssenter Lyngdal Tannklinikk Tobiassen Arild Tannlege AS Hausvik Maritime AS Rosfjord Strandhotell Sørlandsbadet Korshavn Rorbuer Walter Bakeri og konditori Harry Bakeri og Kaffibar Alloc AS Nordic Dørfabrikk AS Fibo Trespo AS KVS - Lyngdal AS Kvås Vannverk tlf. Kvås Tunet

24 Sikkerhet- og beredskapsplan 24 VEDLEGG 2 -KONSULENT/ENTREPRENØR -LEVERANDØR VANNBEHANDLING ANLEGG -OFFENTLIGE INSTANSER KONSULENT/ENTREPRENØRER Dykkerfirma: Entreprenør: -grunnarbeider: -byggetekniske arbeider Lyngdal dykkerklubb Lindland Maskin NS Maskin Automatikk:..ERV Elektriker..ERV Konsulent: Asplan Viak a.s. LEVERANDØRER VANNBEHANDLINGSANLEGG Vannbehandling: Navn DRIFTSKONTROLLANLEGG Driftskontrollanlegg: Kvås - Paul Jørgensen, Lyngdal Ria DIVERSE: Fedrelandsvennen, Farsund Avis, Lyngdal Radio Brannvesen NRK Sørlandet OFFENTLIGE INSTANSER: Helsesjef VAE Legevakt, Mattilsynet, Politi, Fylkeslegen Fylkesmannens Miljøvernavdelingen og KLIF Televerket

25 Sikkerhet- og beredskapsplan 25 Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapportskjema. VEDLEGG 3 RAPPORTSKJEMA VANNVERK. Sted/Område: Hendelse: A. MELDING... Hvem meldte hendelsen: Dato:.. Tid:.... Melding mottatt av:. B. BESKRIVELSE AV SITUASJONEN: Årsak: Konsekvens: C. INTERN VARSLING Driftsansvarlig ute varslet : kl... av Leder : kl... av.... varslet:.. kl.. av.. D. UTFØRT TILTAK Utførte tiltak : Behov for videre tiltak:. E. RESSURSER BRUK Antall mann:.. Antall timer:.. Maskiner/utstyr: Innleid personell/utstyr:... F. MELDING TIL PUBLIKUM. G. VURDERING AV GJENNOMFØRING.. Dato:. Underskrift:

Type anlegg: Grunnvannsanlegg/UV INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3

Type anlegg: Grunnvannsanlegg/UV INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3 3. MÅL FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP... 3 4. BEREDSKAPSSITUASJONER, RISIKOFORHOLD... 3 5. ADMINISTRATIVE FORHOLD...

Detaljer

Anlegg 27.02.04 Type anlegg: Grunnvannsanlegg Revidert: 01.11.10 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING...

Anlegg 27.02.04 Type anlegg: Grunnvannsanlegg Revidert: 01.11.10 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... Tekniske Utarbeidet av: Avding anlegg Ansvar: Avding anlegg Anlegg Type anlegg: Grunnvannsanlegg Godkjdato: INNHOLD DEL : BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING INNLEDNING SYSTEMBESKRIVELSE MÅL FOR SIKKERHET

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk

Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk Kjell Arild Ekeberg - Norconsult AS Norsk Vannforening 22. juni 2010 - Beredskap innen vannforsyningen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Byggeår: 1986 Antall tilkn.: Se oversikt komm. vannverk

Byggeår: 1986 Antall tilkn.: Se oversikt komm. vannverk 1) LISMAJAVRI VANNVERK Byggeår: 1986 Antall tilkn.: Se oversikt komm. vannverk Hovedplan: Vannverket er bygget etter hovedplan for vannforsyning, fase 2-del A, april -82, og tidligere godkjent av SIF Hovedkilde:

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2014/623-1 Arkiv: 400 SAKSFRAMLEGG Dato: 16.09.2014 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak

BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak Rev. des.06 1-Innledning Interkontrollhåndboken for Hole vannverk omhandler det meste som skal inngå i en beredskapsplan.

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

HOVEDPLAN VANN 2012 2022

HOVEDPLAN VANN 2012 2022 HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Svartediket 22.06.2010 Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Driftskontrollanlegg Thomas Frydenberg Hva omfatter begrepet driftskontroll I ROS sammenheng er det prosesskontroll funksjonen i driftskontrollanlegget

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg VA miljøblad vatn til brannsløkking Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg Oversikt over krav til brannvann tall fra hpv Molde (noen år tilbake) NBF's håndbok 10 10 20 25-? Hs,kum NTNU 21/85

Detaljer

VA-DAGENE FOR MIDT-NORGE 2015

VA-DAGENE FOR MIDT-NORGE 2015 VA-DAGENE FOR MIDT-NORGE 2015 Geir Baustad Fagansvarlig VA Stjørdal kommune Historiske hendelser innen svikt i vannforsyningen i Stjørdal Lynnedslag kritiske lokale «brudd» menneskelig svikt PROSESS-SKJEMA

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

KOMMUNALTEKNISK AVDELING

KOMMUNALTEKNISK AVDELING Kommunalteknisk avdeling BEREDSKAP VANN Beredskapsplan, VANNFORSYNING KOMMUNALTEKNISK AVDELING BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING Revidert dato Hva er endret Sign. 23.05.2016 Oppdatert detaljer om anlegg, ÅØ

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune Bakgrunn Plan og bygningsloven, krav om ROS-analyser Internkontrollforskriften (IK-HMS) kartlegge farer og problemer, vurdere

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Saksframlegg. Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer

Saksframlegg. Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer Søgne kommune Arkiv: K70 Saksmappe: 2012/338-10125/2014 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 17.03.2014 Saksframlegg Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg.

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Med tanke på en helsemessig betryggende vannforsyning Marit Sveberg, Fagansvarlig VA-Tekniske anlegg og prosess 1 Organisering 2007 Tjenesteområde

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Beredskapsplan vannforsyning

Beredskapsplan vannforsyning 2015 Beredskapsplan vannforsyning Inntaksdammen Glimmervannet Vestfjelldammen Rundvannet Utarbeidet av rådgiver: Svein Gamst 10.10.2013 Revidert: Svein Gamst, 26.02.2015. Godkjent av fagleder Vann og Avløp:

Detaljer

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr. Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett Mosjøen 13 og 14 febr. 2013 Erfaringer med praktiske tiltak for å sikre vannkvaliteten ved

Detaljer

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK BRUKERMØTE 2012 VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK Synspunkter fra VAV Uttak av sprinklervann Tilbakesug Kjartan Reksten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Innhold Situasjonsbeskrivelse Brannvann i historisk

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har

Detaljer

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Vanndamman Vannforsyning i Kristiansund Kvernberget Ørnvika Bolgvatnet krisevannkilde Freifjorden Storvatnet behandlingsanlegg Freiåsen Storvatnet hovedkilde

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

VannforsyningsROS og beredskapsplanlegging. Fagtreff i Sogn og Fjordane, 12-13 mars 2013 COWI AS, Ane Gjesdal

VannforsyningsROS og beredskapsplanlegging. Fagtreff i Sogn og Fjordane, 12-13 mars 2013 COWI AS, Ane Gjesdal VannforsyningsROS og beredskapsplanlegging Fagtreff i Sogn og Fjordane, 12-13 mars 2013 COWI AS, Ane Gjesdal 1 Innhold Kartlegging av risiko og sårbarhet (ROS) Hensikt og mål Hvordan komme i gang Arbeidsmetode,

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Generelt om UV Halsabygda Vassverk BA 900 pe Kapasitet vannbehandling 17l/s Moldeprosessen uten CO2 UV desinfeksjon:

Detaljer

Reservevannanlegget mellom Fredrikstad, Sarpsborg og MOVAR IKS En ny hverdag med tanke på forsyningssikkerhet og vedlikeholdsmuligheter

Reservevannanlegget mellom Fredrikstad, Sarpsborg og MOVAR IKS En ny hverdag med tanke på forsyningssikkerhet og vedlikeholdsmuligheter Reservevannanlegget mellom Fredrikstad, Sarpsborg og MOVAR IKS En ny hverdag med tanke på forsyningssikkerhet og vedlikeholdsmuligheter Siv.ing. Kaj-Werner Grimen Sektorsjef Vann og avløp MOVAR IKS MOVAR

Detaljer

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Norsk Vannforening 20. mars 2007 Odd Atle Tveit Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Jeg vil snakke om Bakgrunn/ motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022

KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022 ODDA KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022 SAMMENDRAGSRAPPORT Utgave: Godkjent i Odda kommunestyre 22.06.2011 Dato: 2011-08-19 Odda kommune - Kommunedelplan for vannforsyning Sammendragsrapport

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

05.11.2008. Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

05.11.2008. Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett Helsemessig sikkert vannledningsnett Forsker Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og Miljø Froydis.Sjovold@sintef.no SINTEF Byggforsk 1 Dette foredraget er basert på Resultater fra Norsk Vanns prosjekt: Helsemessig

Detaljer

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge Nødvannforsyning i praksis Audun Roalkvam / Sigmund Berge 1 Det beste vannet får du fra springen IVAR leverer drikkevann til 270 000 mennesker. Det nye UV-anlegget på Langevatn ble satt i drift 2007 Det

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 8 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vannbehandling Hammerfest vannverk Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett Erik Wahl, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal erik.wahl@mattilsynet.no VA-dagenene

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Steinkjer kommune Avdeling for kommunaltekniske tjenester. BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP Rullering 2007

Steinkjer kommune Avdeling for kommunaltekniske tjenester. BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP Rullering 2007 Steinkjer kommune Avdeling for kommunaltekniske tjenester BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP Rullering 2007 Del 1 RISIKOVURDERING RISIKOREDUSERENDE TILTAK Rullering 2007 gjelder kun vannforsyning www.rg-prosjekt.no

Detaljer

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling TekTips Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling Av Sandy McCarley, Bergen Vann kf Innledning Systematisk ledningsrengjøring er et viktig tiltak for å forbedre vannkvalitet i ledningsnettet og forebygge

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no Kritisk infrastruktur og forskning - Samspillet mellom VA og annen infrastruktur (El, veg, tele) -Eksempler på hva som er gjort nasjonalt og internasjonalt - Hva bør bli gjort? Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Rengjøring av vannledninger

Rengjøring av vannledninger Rengjøring av vannledninger Nils Halse Driftsansvarlig Halsabygda Vassverk BA IKT konsulent Halsa kommune Prinsipp plugging Spyleplugg drives av vasstrykket Stor vannhastighet mellom plugg og rørvegg gir

Detaljer

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Melhus, Trondheim, Vann og Spillvann MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Trondheim kommune, Kommunalteknikk Sjef ing. Halvard Kierulf MeTroVann en utfordring med flere spennende

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON.

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENS-UTREDNING TILLEGGSNOTAT NR 03 VANNFORSYNINGEN 24.02.2014 Forsvarsbygg kampflybase FORORD Forsvarsbygg oversendte forslag til

Detaljer

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS Vann vårt viktigste næringsmiddel VANNTEKNISKE SYSTEMER FOR MENNESKER OG INDUSTRI Presentasjon av Alvheim vannverk Forutsetninger dimensjonerende vannmengde 250m3/t råvannspumpestasjon mekanisk filtrering

Detaljer

En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen. Ivar D Kalland

En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen. Ivar D Kalland En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen Ivar D Kalland 1 Agenda Jeg vil snakke om litt av hvert: Om VA med utgangspunkt i Bergen kommune, og utviklingen der. Om å ha det moro i arbeidslivet. Ikke

Detaljer

Rådgivingstjenester VA 7 prosjekter Vedlagt følger ROS-analyse utarbeidet i forbindelse med Hovedplan for vannforsyning

Rådgivingstjenester VA 7 prosjekter Vedlagt følger ROS-analyse utarbeidet i forbindelse med Hovedplan for vannforsyning Rådgivingstjenester VA 7 prosjekter Vedlagt følger ROS-analyse utarbeidet i forbindelse med Hovedplan for vannforsyning Vedlegg til beskrivelse av prosjekt 7 Beredskapsplan ROS-analyse ROS-analyse benytter

Detaljer

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Seniorforsker Jon Røstum Jon.rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 Hva er riktig fornyelsesbehov? 2 %? 1 %? Kilde: VAV årsrapport 2011

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5 RINGERIKE KOMMUNE NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INDHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Kilemoen Vannverk 2 3 Trykksone Ulveliåsen

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Norsk Vannforening Fagtreff ROS-analyser 19.09.11 Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Ove Sander, Hias IKS ROS arbeidet ved Hias Integrert del av balansert målstyring Del av grunnlag for sertifisering

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Saker til behandling. 1/12 11/03994-2 Hovedplan for vann 2. 4/12 11/04911-1 Eierskapsmelding for Vennesla kommune 10

Saker til behandling. 1/12 11/03994-2 Hovedplan for vann 2. 4/12 11/04911-1 Eierskapsmelding for Vennesla kommune 10 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 10.01.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 11/01584 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Meråker Kommune FORPROSJEKT Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...

Detaljer

IK-system/kvalitetssystem for Molde Vann og Avløp KF

IK-system/kvalitetssystem for Molde Vann og Avløp KF IK-system/kvalitetssystem for Molde Vann og Avløp KF Driftsoperatørsamling i Ålesund 01-02. oktober 2008 Magne Roaldseth MVA KF Disposisjon Organisering av Molde kommune og Molde Vann og Avløp KF Nøkkeltall

Detaljer

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) Jan Roger Aas, Årnes Vannverk A/L jan.roger.aas@aarnesvann.no Årnes Vannverk A/L 0 Hvor i all verden? Årnes Vannverk A/L 1 Dragsjøen med nedslagsfelt

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 1 Giardia- 3 år etter Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 2 Jeg vil gjerne si noe om: Vannforsyningen i Bergen Hva skjedde høsten 2004 Krisehåndteringen

Detaljer