Kunnskap. Temahefte om Arbeiderpartiets utdanningspolitikk. Arbeiderpartiet.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskap. Temahefte om Arbeiderpartiets utdanningspolitikk. Arbeiderpartiet.no"

Transkript

1 Kunnskap Temahefte om Arbeiderpartiets utdanningspolitikk Arbeiderpartiet.no

2 DEL 1: HOVEDBUDSKAP Vi bygger fremtidens Kunnskaps-Norge Norges viktigste ressurs er menneskene som bor her. Det er kunnskap, kreativitet og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver. Derfor har Arbeiderpartiet store ambisjoner for Kunnskaps-Norge. Lik rett til utdanning er grunnleggende for å utjevne sosiale forskjeller og gi alle mulighet til å ta i bruk sine evner. Alle våre kunnskapsreformer har handlet om å sikre folk tilgang til god og gratis utdanning med høy kvalitet. Vi har ambisjoner på vegne av alle barn. Hvilken bakgrunn du har skal ikke avgjøre hvilke muligheter du har i livet. Vi vet ikke alt om fremtiden, men vi vet at kunnskap og kompetanse blir avgjørende for at Norge skal lykkes også i fortsettelsen. Det vil alltid finnes land som kan tilby varer og tjenester billigere enn Norge. Våre konkurransefortrinn må derfor handle om noe annet. Vi må være best på kunnskap, nyskaping, omstilling og teknologi. Arbeiderpartiet vil ha en kunnskapspolitikk der vi gjør det vi vet virker, og som er basert på ledende nasjonal og internasjonal forskning. Det er et sentralt mål å styrke kvaliteten og øke mangfoldet i hele Kunnskaps-Norge. Vi trenger derfor en mer helhetlig og sammenhengende kunnskapspolitikk der de forskjellige delene av utdanningssystemet er tilpasset hverandre. Da blir det enklere og mer fleksibelt å bygge på og bevege seg mellom ulike utdanninger. Vi må lykkes med å skape morgendagens arbeidsplasser. Norsk skole skal bruke det beste av ny teknologi for å fremme kunnskap, pedagogikk og tilpasset opplæring. Vi vil sikre bedre erfaringsdeling mellom skoler og utdanningsinstitusjoner og løfte frem beste praksis -eksempler. Derfor vil vi styrke entreprenørskapskompetansen i hele utdanningsløpet, blant annet gjennom forpliktende samarbeid mellom læresteder og arbeidslivet. Skal vi vinne valget, og få formidlet vår kunnskapspolitikk til velgerne, må vi ha kunnskap om kunnskap. Vi må vite hva vi har oppnådd, og kunne vise til alle de gode resultatene. Vi må vite hva høyresiden gjorde da de satt i regjering, for å kunne sammenligne blå og rød kunnskapspolitikk. Og vi må fortelle hvor vi vil og hva vi vil: hvilken retning vi vil ta norsk skole og forskning i, og med hvilke grep vi skal gjøre det. Vi må vite hvorfor en rødgrønn helhetsskole som ser hele eleven og gjør den til den beste og dyktigste utgaven av seg selv, er bedre enn en Høyre-Frp-styrt skole der markedstankegang, ensidig resultat-jag og nivådeling står i sentrum. Kan vi disse historiene og disse argumentene, er vi både rustet til valgkamp, og på linje med lærere, foreldre og elevers virkelighetsoppfatninger og ønsker for norsk skole. 2

3 DEL 2: HVA VIL VI? Vi vil ha verdens beste skole med verdens beste lærere. Noen grep: Kvalitetsløft i barnehagen: Vi vil videreføre arbeidet for et kvalitetsløft i barnehagen ved å øke kompetansen hos de ansatte og ved å få flere faglærte i barnehagene. Vi vil ha flere pedagoger. Lese-skrive-regne: Vi vil sikre tidlig innsats gjennom å etablere et «lese-skrive-regne-løfte» som gjør at elever som har grunnleggende ferdigheter langt under kritisk grense automatisk skal få ekstra intensivopplæring. Matteløft: Vi må sørge for flere lærere med høyere kompetanse for å dekke behovet for gode lærekrefter, og utvikle bedre og mer motiverende undervisningsmetoder slik at flere blir engasjert og interessert i matematikk. Vi vil øke timetallet i matematikk i ungdomsskolen, og sørge for at hvert fylke har minst én videregående skole som spesialiserer seg på realfag på høyt nivå. IKT: Vi vil modernisere skolen gjennom en nasjonal strategi for IKT i skolen, og utvikling av moderne digitale læremidler som et verktøy for tilpasset opplæring og ferdighetstrening. Vi vil legge til rette for utvikling av smarte digitale læremidler. Frafall: Behovet for ufaglært arbeidskraft vil reduseres betraktelig i årene fremover. Derfor er det avgjørende å sikre at flest mulig fullfører og består videregående opplæring. Dette krever innsats gjennom hele skoleløpet. Vi vil tilby intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter. Sammen med tidlig innsats, valgfag på ungdomstrinnet og løft for fag- og yrkesopplæringen er dette en målrettet innsats mot frafall. Tiltak mot mobbing og for et godt skolemiljø er ledd i samme strategi. 3

4 Yrkesfag: Vi vil gjennomføre et løft for fag- og yrkesopplæringen, bl.a. ved å yrkes- og praksisrette opplæringen i fellesfag på de yrkesfaglige studieretningene, uten å redusere kunnskapskravene. Lærere: Vi må ha gode lærere for å sikre god kvalitet i skolen. Arbeiderpartiet vil derfor bidra til at kommunene kan ansette flere og bedre lærere, og avbyråkratisere lærerrollen. Vi vil tilrettelegge for faglig oppdatering i yrkeslivet og gjennom et statusløft bidra til å rekruttere de dyktigste og mest motiverte ungdommene til læreryrket. Vi vil øke antallet etter- og videreutdanningsplasser og innføre rett og plikt til regelmessig etter- og videreutdanning for lærere. Vi vil også gjennomføre et særskilt kompetanseløft for ufaglærte som har arbeidet i skolen i minimum tre år. Studentvelferd: Gjennom økt kvalitet og bedre oppfølging vil vi bedre studentenes gjennomføring. Vi bør ha som mål at norske universiteter og høgskoler har verdensledende utdanninger innenfor prioriterte områder. Derfor er det behov for bedre arbeidsdeling og spesialisering innenfor høyere utdanning. Vi vil trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 boligenheter i året, samt arbeide for å øke utdanningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene over elleve måneder. Forskning: Arbeiderpartiet vil styrke både anvendt forskning og grunnforskning, samt bedre mulighetene for at en større del av forskningen kan realiseres kommersielt. Vi vil satse spesielt på strategiske områder der Norge skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, og styrke næringsklyngene på disse områdene. Vi vil bidra til sterkere koordinering mellom forskningspolitikken og næringspolitikken, samt legge bedre til rette for innovative offentlige anskaffelser. Nulltoleranse for mobbing: Alle har rett til et miljø fritt for mobbing. Alle elever og foreldre skal være trygge på at elevene blir tatt vare på i skolen, og at skolemiljøet skal legge til rette for læring. Vi vil arbeide for at alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Vi vil etablere kommunale beredskapsteam mot mobbing, gjennomgå alle aspekter rundt mobbearbeidet i skolen og kommunene, og foreta gjennomgang av lovverket. Fylkesmannen og barneombudet må sikres nok ressurser i arbeidet mot mobbing. Arbeid mot mobbing må i større grad inn i lærerutdanningen og rektorutdanningen. 4

5 DEL 3: HVA HAR VI OPPNÅDD? Regjeringen har bevilget flere milliarder kroner til kvalitetsheving i hele grunnopplæringen. Vi satser på fellesskolen: Full barnehagedekning er god kunnskapspolitikk. Tidlig språkstimulering gir bedre språk- og leseferdigheter. Vi har etablert tidlig innsats som begrep. Problemer skal løses med en gang. Og vi er på rett vei: Norske elever lærer stadig mer, og flere fullfører og består. PISA-, TIMSS- og PIRLSresultatene viser at norske elever har fremgang på alle områder: Vi gjør det stadig bedre i regning, lesing og skriving. Norske 5.-klassinger er best i Norden i naturfag, våre 4.-klassinger har størst fremgang i matte av alle landene og forskjellene mellom elevene minker. Andelen norske elever under kritisk grense i lesing har sunket fra 12 prosent til fem prosent de siste årene. De svakeste leserne har tatt igjen ett år sammenlignet med før. Dette er kunnskapsheving og sosial utjevning i praksis. Utvikling i norske elevers matematikkprestasjoner på 4. og 8. trinn fra 1995 til 2011 målt i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven. Det er innført 6 nye uketimer i grunnskolen (norsk, engelsk og matte), tilbud om leksehjelp på trinn og utvidet fysisk aktivitet på trinn. Elever på ungdomstrinnet og i skoler får gratis frukt og grønt hver dag. Vi har innfridd løftet om gratis læremidler i videregående opplæring en historisk reform som har vært et viktig krav fra AUF og Elevorganisasjonen svært lenge. Vi har innført rektorutdanning for å heve kvaliteten på skoleledelsen. Lærerutdanningen er reformert og tilbyr nå mer spesialisering og fordypning, og søkningen til utdanningen har økt med hele 54 prosent siden Vi har også satt i gang en historisk satsning på etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere, 20 prosent flere lærere får etter- og videreutdanning nå. Over 50 mrd. kroner mer til kommunene har bl.a. bidratt til økt lærertetthet, og vi har ansatt 6000 flere lærere. Høyre klager over at det er så mange flere ansatte ( ) i offentlig sektor. Glemmer de at bak disse tallene finner vi barnehagepersonale, lærere og forskere? Over 1300 skolebygg over hele landet har blitt pusset opp og rehabilitert. Regjeringen har siden 2009 faset inn 10 mrd. kroner i budsjettene gjennom rentekompensasjonsordningen, som betyr at skoler over hele landet kan ta opp rentefrie lån for å pusse opp og rehabilitere bygningsmassen. 5

6 Vi har styrket innsatsen for bedre gjennomføring i videregående opplæring (Ny GIV), med gode resultater. Vi har fått oversikt over alle som er utenfor videregående skole (en slik fantes ikke tidligere), og iverksetter målrettede tiltak for å fange opp disse. Bedre grunnleggende kunnskaper, valgfag for å stimulere personlige interesser og motivasjon, samt at flere får læreplass i bedrift og dermed mulighet for fagbrev, er alle faktorer som er med å få frafallet ned. I løpet av de siste syv årene har vi styrket høyere utdanning på flere måter. Vi har etablert nye studieplasser, og sikret studentene 1000 kroner mer å leve for i måneden gjennom prisregulering. I tillegg har vi sørget for at flere studenter har et sted å bo gjennom å bygge 1000 studentboliger i året. Vi har satset formidabelt på forskning. Siden Stoltenberg II-regjeringens første budsjettår i 2006 har det offentlige forskningsbudsjettet økt nominelt med rundt 50 prosent. Realveksten det vil si justert for alle mulige pris- og lønnsvekster er på 32 prosent, 2,5 ganger så mye som budsjettet i sin helhet. Vi satser der vi er gode, og prioriterer viktige samfunnsområder som helse, klima og sikkerhet. Norske forskere publiserer og siteres mer, og godt over snittet i OECD. Fem «reality checks»: Vi har verdens beste barnehagedekning Vi har en av verdens høyest utdannede befolkninger Vi har et unikt gratis utdanningssystem fra bunn til topp Vi er blant de beste i verden på innovasjon og nyskapning Vi er på 2. plass blant OECD-landene og best i Norden når det kommer til offentlig satsing på forskning målt per innbygger 6

7 DEL 4: HVA VIL DE, OG HVA GJORDE DE DA DE FIKK MULIGHETEN TIL Å STYRE? Høyre vil gjerne snakke om fellesskolen, men står i realiteten for en politikk som vil endre det norske utdanningssystemet fundamentalt. Høyre vil gjerne fremstå som et kunnskapsparti. Likevel foreslår de en rekke tiltak som ikke er basert på forskning på hva som faktisk fungerer. Høyre snakker om nye ideer og løsninger, men fremmer et gammeldags syn på læring og foreslår allerede utprøvde og feilslåtte løsninger.. Høyre er opptatt av at skolen skal bli bedre, men tror fortsatt at svartmaling er veien å gå. Det er Arbeiderpartiet som er kunnskapspartiet i Norge - som opp gjennom tidene har gjennomført reformer for lik rett til utdanning med fellesskapstankegangen i førersetet. VG Angrepspunkter: Vil åpne opp for private kommersielle skoler. Hevder at det ikke skal være mulig å ta ut utbytte, men det ble sagt forrige gang også. Det endte med rettsaker og svenske selskaper som var skyldige millionbeløp. Hva er annerledes denne gangen? Nasjonalt fritt skolevalg byråkratisering og lang reisevei for de med svakeste karakterer. A- og B-skoler. Resultat-jag og markedstankegang i skolen: i nytt programforslag vil Høyre ha karakterer før ungdomsskolen. Hva betyr dette? Fra 1. klasse? Offentliggjøring av resultatene fra nasjonale prøver. I OECD-rapporten Equity in Education fra 2006 advares det mot skolerangeringer. Ifølge OECD har slike rangeringer ført til en ond, nedgående spiral som det er nesten umulig å komme ut av. Ser ikke hele eleven: nedvurderer skolemiljø, fysisk aktivitet og helse. Aspaker fra Høyre sier høsten 2010 i VG at leksehjelp, frukt og fysisk aktivitet går på bekostning av elevenes læring. Det er mye Høyre enda ikke har skjønt. Sunne elever som har det bra lærer mer og bedre. Høyre ser til Sverige for løsninger i flere politiske spørsmål. I Sverige har en omfattende omlegging av skolesystemet de siste tjue årene, bl.a. gjennom en storstilt privatisering, ført til følgende resultater: økte sosiale forskjeller, økt segregering, karakterinflasjon, lavere lærertetthet, massivt fall på internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS og milliardutbytte for skolebaroner. Er dette Høyres ønske for norsk skole? 7

8 Situasjonen i 2005: Den stramme kommuneøkonomien i regi av kommunalminister Erna Solberg gjør at grunnskolen hele tiden må finne kreative måter å kutte på et enstemmig skolekorps advarer mot at dette går ut over elevenes trivsel og læring. Varskoet får Clemet til å rase: hun mener at lærernes bekymringer er tull, og at de driver med svartmaling av den norske skolen og Høyres skolepolitikk. Søkingen til lærerstudiet daler, og norske elevers resultater i internasjonale undersøkelser er nedslående. Bevilgningene til gratis skolebøker for alle i videregående opplæring som Ap innførte i 2001, kuttes. Tross protester fra elever, foreldre og ansatte i skolen som frykter stigmatisering av skoler og elever, bestemmer Høyre seg også, i konkurransens ånd, for å offentliggjøre skolenes resultater fra de nasjonale prøvene, som er ment som et sammenlikningsverktøy for lærerne. Clemet åpner for et massivt privatskoleslipp. Elever gir i flere fora uttrykk for at de er motstandere av privatskolefrislippet. Når vår regjering tiltrer ligger det søknader om godkjenning av nye privatskoleplasser på bordet (Dersom plassene hadde blitt en realitet ville vi sett en storstilt skolesentralisering i så godt som alle fylker nær 100 prosent av de kommersielle skolene var planlagt å starte i de store byene rundt om i landet.) Foreldre protesterer og starter egen skoledrift for å slippe å sende barna sine langt av gårde. Også studentene fortviler under Clemets styre det bygges altfor få studentboliger (kutt på 46 mill. i en tid der presset øker), reisestipend og kollektivrabatt for studenter fjernes, og muligheten for avskrivning av deler av studielånet ved endt utdanning fjernes. Clemet stemmer mot å heve studiestøtten fra til kr, og mot å heve stipendandelen fra 30 til 40 prosent. Hun prisjusterer ikke studiestøtten. Det er vekst i forskningsbudsjettet også tidlig på 2000-tallet, men Bondevik-regjeringen viser en manglende vilje til å gjøre politiske prioriteringer i forskningen, og lar sektoren styre selv. De setter sin lit til usikre virkemidler som gaveforsterkning og forskningsfond, der bevilgningsnivået styres av trender og personlige interesser heller enn politiske satsninger. 8

9 Hva skjer i Sverige? Akkurat som Moderaterna gjorde før de kom til makten i Sverige, endrer Høyre nå retorikk og pakker inn politikk. Det kan derfor være interessant å se på hva Moderaterna har gjort i Sverige og hvilke konsekvenser dette har fått. Blåkopi Høyres svenske strategi viser hvordan norske Høyre punkt for punkt kopierer svenskenes valgkampretorikk, deres nye omsorg for velferd, og de samme enkeltutspillene. Wegard Harsvik tar for seg hvordan etterlikningen er slående på områder som skolepolitikk, velferdspolitikk og arbeidslivspolitikk : Situasjonen i Sverige i dag (Blåkopi): Gjennomgående dårligere resultater på internasjonale undersøkelser, og stadig større forskjeller mellom de gode og dårlige elevene og skolene. Sverige er et av de få landene som må konstatere en kontinuerlig forverring gjennom hele 2000-tallet. Selskaper tar ut utbytte, og trikser økonomisk (I Norge har vi sett at John Bauerkjeden ble dømt for å ta ut ulovlig utbytte, og Akademiet i Bergen ansatte familiemedlemmer i styrene med tilhørende høye honorarer og kjøpte tjenester av søsterselskaper). Karakterinflasjon og regelrett juks (I Norge ser vi allerede at Akademiet opererer med karaktergaranti, og at avviket mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter er størst i de private skolene). Større sosial ulikhet og mindre valgfrihet for de svakeste elevene, som blir skjøvet lengst bak i køen av de som får velge skole. Ideelle foreninger blir presset ut. Et eksempel er foreningen Mattecentrum som søkte om støtte til å gi gratis leksehjelp for elever som sliter. De fikk avslag fordi et gratis tilbud ville konkurrere med kommersielle firmaer 9

10 Færre lærere og færre med pedagogisk utdanning, som et sparetiltak fra konsernenes side. En utvanning av den offentlige skolen, både når det kommer til lære-ressurser og økonomiske ressurser: får færre midler, samtidig som de er tvunget til å ha overkapasitet. Et uforutsigbart system der skoler kan legges ned på dagen og det offentlige må stå parat til å ta i mot elevene og gi dem et tilbud. Tøff markedsføring for å tiltrekke seg de beste elevene, opprettelse av kunstige populære linjer som «stylistskoler» i en tid der landet skriker etter arbeidskraft med helt andre kvalifikasjoner. Det blir færre offentlige og flere private skoler, en utvikling som virker umulig å snu. Skoledrift legges ut på den svenske versjonen av finn.no, og det offentlige kan ikke annet enn å gi konsesjon til drift, fordi regelverket tillater det. DEL 5: HVA BLIR VI MØTT MED? Regjeringen sliter med manglende gjennomføringskraft på kunnskapsfeltet. I løpet av sju år har de ikke gjort noe som helst. Ap er usynlige i kunnskapspolitikken lar SV styre med pærer og bananer som resultat. Det er Høyre som har æren for Kunnskapsløftet. Regjeringen lovet en lærertetthetsnorm og flere lærere. Lovnaden er blitt strippet ned til en midlertidig øremerking til enkelte skoler i landet, basert på resultater fra ett skoleår. Er dette Aps lærerløft? Hvorfor får vi ikke nok gode lærere i skolen? Med dagens tempo vil det ta mange tiår før alle lærerne i norsk skole er etter- og videreutdannet. Regjeringen er bare opptatt av de svakeste elevene, og klarer ikke å løfte de flinkeste. Hvorfor gjør land som Kasakhstan og Litauen det bedre enn oss i matematikk? Regjeringen prioriterer ikke oppussing av skolebygg, inkludert svømmebasseng, tross store ord fra Stoltenberg om nettopp dette i Hvorfor får vi ikke ned frafallet i videregående? Hvorfor har vi ikke nok læreplasser for lærlinger? Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at resultatene ikke har blitt bedre og at de sosiale forskjellene er blitt større. Sju år har bekreftet det vi visste; de rødgrønnes skolepolitikk fungerer ikke for å gjøre norsk skole bedre. Denne regjeringen har åpenbart feilet i kampen mot fattigdom/sosiale forskjeller. Tross programfesting hos alle de tre regjeringspartiene, er elleve måneders studiestøtte fremdeles ikke gjennomført, og det bygges altfor få boliger sammenlignet med behovet. Det er nesten umulig å leve av studiestøtten for norske studenter slik det er i dag. Begrepet heltidsstudent er utdatert og urealistisk. Vil de rødgrønne at studentene skal bruke tiden sin på å jobbe deltid istedenfor å konsentrere seg om studiene? Denne regjeringen satser ikke på forskning. Hvorfor oppfyller vi ikke målet i Soria Moria om å bruke 3 prosent av BNP til forskning og utvikling? 10

11 Les mer om vår kunnskapspolitikk:

Kunnskap Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

Kunnskap Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 Kunnskap Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 INNHOLD: DEL 1: HOVEDBUDSKAP..S. 3 DEL 2: HVA VIL VI?...S. 4 DEL 3: HVA HAR VI OPPNÅDD?...S. 5 DEL 4: HVA VIL DE, OG HVA GJORDE

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere KUNNSKAPSSAMFUNNET. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere KUNNSKAPSSAMFUNNET. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 KUNNSKAPSSAMFUNNET Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Vi bygger Kunnskaps-Norge videre Norges viktigste ressurs er vår egen befolkning. Det er menneskers

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Vi bygger framtidas Kunnskaps-Norge

Vi bygger framtidas Kunnskaps-Norge 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Vi bygger framtidas Kunnskaps-Norge Norges viktigste ressurs

Detaljer

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyrekomite oppvekst og utdanning Møtedato: 02.06.2015 Sak: 22/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Stortingsmelding nr. 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring

Stortingsmelding nr. 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring 1 og ingen sto igjen Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) om tidlig innsats for livslang læring SAMMENDRAG OVERSIKT OVER TILTAK Vi har et svært godt utbygd utdanningssystem i Norge, der like rettigheter

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Utfordringsbildet innenfor videregående opplæring

Utfordringsbildet innenfor videregående opplæring Utfordringsbildet innenfor videregående opplæring Partnerskapskonferansen 2011 Tønsberg 3. mars Per T. Eitrem rektor Færder videregående skole Innhold Visjon og mål Tilstand Samspill videregående skole/arbeids-

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Representantforslag 129 S ( )

Representantforslag 129 S ( ) Representantforslag 129 S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Geir Sigbjørn Toskedal og Anders Tyvand Dokument 8:129 S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning:

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning: 2. Interpellasjon fra Oddleif Olavsen, Høyre Videregående skole i Nordland, faglige resultater og frafall Over mange år har man fått målt standpunktkarakter og eksamensresultater i Nordland. Resultatene

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/2871-1 Dato: 25.03.2014 LEKSEHJELP - OMPRIORITERING AV TILBUDET SAKEN ER UTSATT INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god?

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kunnskap i skolen Vi jobber for et samfunn med muligheter

Detaljer

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan. Bjørnsletta skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan. Bjørnsletta skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bjørnsletta Innhold Skolens profil...3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Kompetanseframskrivinger og utdanningspolitikk. Lars Nerdrum Avdeling for analyse, kompetansepolitikk og internasjonalt arbeid

Kompetanseframskrivinger og utdanningspolitikk. Lars Nerdrum Avdeling for analyse, kompetansepolitikk og internasjonalt arbeid Kompetanseframskrivinger og utdanningspolitikk Lars Nerdrum Avdeling for analyse, kompetansepolitikk og internasjonalt arbeid Kort om framskrivinger av arbeidskraft Kunnskapsdepartementet har vært initiativtaker

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Morellbakken Strategisk Plan- Morellbakken - 2016 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010

Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 1. Innledning 1.1 Elevorganisasjonen i Rogaland (EOR) ønsker gjennom sin politikk å sette krav til bedre tilretteleggelse for opplæring, og at

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Bokhandlerforeningen. Til Kunnskapsdepartementet

Bokhandlerforeningen. Til Kunnskapsdepartementet Til Kunnskapsdepartementet HØRINGSVAR angående forslag om lovfesting av skoleeiers ansvar for at elevene får de nødvendige trykte og digitale læremidler i videregående opplæring Bokhandlerforeningen Tlf.

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap.

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på Hattfjelldalskonferansen 2010 Sijti Jarnge, Hattfjelldal, 28. januar 2010 Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Kjære alle sammen, Det er godt å se at

Detaljer

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING

FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING FRA MATTESKREKK TIL MATTEMESTRING Kunnskapsministerens mål er: Mer motivasjon og positive holdninger Høyere ambisjoner for elevene Bedre kunnskaper og ferdigheter HVORFOR

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer