KUL Kunnskap, utdanning og læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUL Kunnskap, utdanning og læring"

Transkript

1 KUL Kunnskap, utdanning og læring forskningsprogrammer

2 Kunnskap, utdanning og læring Tre temaer og 14 prosjekter 1. Læring på mange arenaer forskningsprogrammer Resultatforskjeller i norsk skole ProLearn: Profesjonslæring i endring Utdanningskarrierer: Ferdigheter, prestasjoner og overgangen til arbeid Læringsmiljø og kulturelle møter i skolen Ledelse, organisering og styring Evaluering av kvalitetsreformen Kvalitetsreformen - et nytt kunnskapsregime i norsk høyere utdanning? Resultatstyring i praksis Styringsrelasjoner og profesjoners innflytelse i grunnskolen - en sammenligning av Norge, Sverige og Storbritannia Læringsprosesser og læringsutbytte TRANSFORM: Produktiv læringspraksis i endring IKT og læring i matematikk (IKTML) Læring i tverrfaglig kunnskapsarbeid: Kjønn, IKT og kunnskapsledelse Læring i skole og bibliotek Læringsfelleskap i matematikk: Utvikling av kunnskap om matematikk, læring og undervisning gjennom utforskende samarbeid PISA +: Prosjekt om lærings- og undervisningsstrategier i skolen Utgitt: Desember 2004 Tekst og produksjon: Jakobsen & Amundsen Design: Trykk: Runar Thorvaldsen Stens Trykkeri

3 Forskning på utdanning Kan et forskningsprogram gi oss en mer opplyst diskusjon om et av tidens viktigste politiske temaer? Det er den ambisiøse målsettingen til dette forskningsprogrammet i regi av Norges forskningsråd Kunnskap, utdanning og læring (KUL). Norske skoler, høyskoler og universiteter har gått gjennom store endringer, og mer vil skje i årene fremover. Disse prosessene skaper behov for mer viten om utdanningssystemet vårt. Målsettingen for forskningsprogrammet KUL er derfor nettopp å bygge opp langsiktig om utdanning i Norge og det norske utdanningssystemet. KUL-programmet varer fra år 2003 til år 2007 og inneholder i alt 14 forskningsprosjekter. Programmet har i løpet av disse årene en samlet budsjettramme på 85,5 millioner. Av dette er 13 mill øremerket til evaluering av kvalitetsreformen, og 25 mill til IKT og læring. Programmet er finansiert med midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet. I dette heftet kan du lese litt om forskningsfeltene som dekkes av KULprogrammet. Samtidig vil du under hvert av de tre temaområdene finne en kort presentasjon av de 14 prosjektene i KUL-programmet, samt kontaktinformasjon til disse. 3

4 Tema 1 Læring på mange arenaer Vi lærer hele livet Læring foregår ikke bare noen få år i livet i det formelle utdanningssystemet. I vårt moderne samfunn er læring en livslang prosess, som skjer på mange forskjellige arenaer. 4

5 Utdanning er noe som gjerne først og fremst forbindes med institusjoner, systemer og livsfaser. Samtidig har det vokst fram en økt bevissthet om at læring i det moderne kunnskapssamfunnet er noe som pågår hele livet. Skole og arbeidsliv Dette har skapt behov for å vite mer om forholdet mellom utdanning og læring i skole og arbeidsliv. Vi må vite mer om hvordan kunnskap genereres på tvers av og mellom disse nivåene. KUL-programmet skal derfor ikke bare studere hvordan læring skjer på flere av disse arenaene, men vil også se på samspillet mellom arenaene. Dette siste er ikke minst sentralt for forskningsprosjektene under Temaområde 1. Mye av kunnskapen får vi der vi arbeider. Dette er alt fra uformell opplæring på arbeidsplassen via mer konkrete opplæringsopplegg og rene etatskoler. Men hva er det som gir effektiv læring i slike systemer? Også dette vil forskerne søke svar på. Kompensere ulikheter Stadig flere kommer i dag inn i utdanningssystemet, også grupper som tidligere har vært underrepresentert. Både innvandrere og ungdom fra hjem der foreldrene selv har lite utdanning har for lengst gjort sitt inntog i videregående og høyere utdanning. I tillegg har kjønnssammensetningen endret seg radikalt. Men hvordan går det med disse nye elevog studentgruppene? Hvilken betydning har familiebakgrunn og oppvekstmiljø for senere suksess i skole og arbeidsliv? Et annet sentralt spørsmål, som har vært på den forskningsmessige dagsorden siden man startet med skoleforskning, er i hvilken grad skolen kan kompensere for ulikheter i oppvekstmiljø. Hva kjennetegner skoler som klarer å utjevne forskjeller mellom elever med ulik sosial, familiemessig, økonomisk og kulturell bakgrunn? 5

6 Læring på mange arenaer Resultatforskjeller i norsk skole: Betydningen av familiebakgrunn og skoleressurser når valgfriheten øker Skoletilhørighet er for de fleste norske barn bestemt av foreldrenes valg av bosted. Med den nye friskoleloven, som åpner for etablering av frittstående skoler med statsstøtte, blir valgfriheten større. Dette prosjektet vil kartlegge omfanget av og spesielt fremveksten av nye, frittstående skoler. Hvor og hvordan skjer etableringene? Hvilke økonomiske incentiver er eksisterende og potensielle friskoler stilt overfor? Hvilke elevgrupper rekrutteres til de frittstående skolene? Hvordan er lærerrekrutteringen til de frittstående skolene? Skiller læringsbyttet elevene får fra det som skapes i offentlige skoler? Segregering og resultater i offentlige skoler og friskolene skal studeres parallelt. Det er betydelige forskningsmessige utfordringer knyttet til både å identifisere skolenes bidrag til læringsutbytte og hvordan dette skapes. Prosjektet vil kartlegge i hvilken utstrekning læringsutbyttet kan forklares ved mengde og kvalitet på lærerressurser. Samtidig vil vi søke å skille mellom ulike forklaringer på hvorfor barn av foreldre med lang utdanning og god økonomi oppnår bedre karakterer enn skolekamerater fra familier med lavere inntekt og utdanningsnivå. Blant hypotesene vi vil teste er om lav familieinntekt under oppveksten har kausale effekter ( årsak-virkning ) på barnas deltakelse i høyere utdanning, hvor i utdanningskarrieren eventuelle effekter er sterkest og om betydningen av foreldrenes inntekt har endret seg over tid. Datagrunnlaget vil være avgangskullene i norsk grunnskole, Karakterdata og resultater fra nasjonale prøver på individnivå vil bli koblet sammen med familieinformasjon og skoletilhørighet. Informasjon om skoleressurser på skole- og kommunenivå vil bli hentet fra KOSTRA, GSI og diverse administrative registre. Studien av familieinntekt og utdanning vil også bygge på registerdata for eldre kohorter. Prosjektet er et samarbeid mellom Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og SNF/NHH i Bergen. ProLearn: Profesjonslæring i endring Profesjoner med en praktisk bakgrunn har i liten grad kultur og tradisjon for å holde seg orientert om nyere forskning og utvikling innen sitt eget fagfelt. Samtidig stiller brukerne i et høyt utdannet samfunn stadig større krav om at profesjonsutøverne skal holde seg à jour. I de aller fleste profesjoner er arbeidsformen forandret de siste årene, blant annet på grunn av høy endringshastighet og innføring av ny teknologi. Mer og mer av kunnskapen fins i tidsskrifter, på internett, osv. Det forventes at profesjonsutøverne selv aktivt skal oppsøke kunnskap etter endt utdanning. Hvordan holder profesjonsutøvere som sykepleiere, lærere, revisorer og data-ingeniører seg à jour om utviklingen innen sitt eget fagfelt? De yrkesgruppene som skal studeres er valgt både fordi de er like og ulike. De er like med hensyn til utdanningsnivå, men de har ulike kunnskapstradisjoner. Mens revisorene har formaliserte krav om oppdatering, har ansvaret vært mer individualisert og vilkårlig for de andre gruppene. Utgangspunktet for prosjektet er en interesse for kunnskapens rolle i profesjonsutdanning og identitetsutvikling. I tillegg til den empiriske delen av prosjektet, vil forskerne utvikle en teoretisk forståelse for praktiske profesjoners kunnskapsoppdatering i et moderne samfunn. Prosjektet har et longitudinelt design og omfatter både utdannings- og yrkesløpet til studentene. Prosjektet vil benytte seg både av kvalitative og kvantitative data. Den kvantitative delen av prosjektet vil basere seg på StudData, en database som bygges opp ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo. I den kvalitative delen benyttes både dybdeintervjuer og læringslogger. 6 ØVERST: Oddbjørn Raaum, Seniorforsker, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, www,frisch.uio.no NEDERST: Karen Jensen, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo

7 Utdanningskarrierer: Ferdigheter, prestasjoner og overgangen til arbeid Det har skjedd en utdanningseksplosjon i Norge og i det meste av den vestlige verden de siste tiårene. Dette har ført mange som tidligere har vært underrepresentert i utdanningssystemet, inn i høyere utdanning. Arbeiderklasseungdom, innvandrerungdom og jenter har gjort sitt inntog i utdanningssystemet de siste tiårene. Hvordan går det egentlig med dem? Og blir samfunnet endret som følge av at mange flere nå når utdanning? I dag er det få som stiller spørsmålstegn med betydningen av utdanning. Et økt utdanningsnivå blir sett på som en nøkkelfaktor for økonomisk vekst og produktivitet. I dette prosjektet vil forskerne forsøke å få noen svar på hva utdanningseksplosjonene egentlig betyr, både for den enkelte og for samfunnet. Prosjektet er delt opp i to hovedbolker. Den ene bolken skal analysere klasse, kjønns- og minoritets/majoritets-forskjeller i valg av videregående skole eller høyere utdanning. Det vil bli spesiell fokus på de som har hoppet av utdanningen på hvert nivå. Forskerne vil i denne delen av prosjektet ta i bruk nye registerdata fra StudData. Data som gjør det mulig å gjøre mye grundigere analyser av sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanning. Den andre bolken av prosjektet vil se på overgangen fra utdanning til arbeid. Arbeidsledighet, sysselsetting og lønn er stikkord her. Har sosial bakgrunn og etnisitet betydning for sysselsetting og lønn? Forskerne ønsker å se om sosial bakgrunn og etnisitet har betydning for blant annet sysselsettingsstatus og lønn. Også denne delen av prosjektet vil ta i bruk registerdata, blant annet fra SSBs utdanningsstatistikk. Læringsmiljø og kulturelle møter i skolen Hvordan involverer foreldre seg i barnas skolegang? Og hvordan ønsker de å involvere seg? Forskerne bak dette prosjektet vil se nærmere på sammenhengen mellom foreldreinvolvering og ungdomsskoleelevers prestasjoner. Forskerne har som hypotese at elevenes bakgrunn og hjemmemiljø er viktige faktorer som kan forklare forskjeller i prestasjoner blant elevene. Graden og kvaliteten av foreldreinvolvering varierer mellom forskjellige foreldregrupper, og forskerne vil forsøke å gi svar på hva disse forskjellene innebærer og hvordan kan de forklares. Møtene som finner sted mellom skolen og foreldre med ulike former for sosial og kulturell kapital forstås her som kulturelle møter. Med dette som utgangspunkt søker forskerne å oppnå kunnskap om hvordan foreldreinvolvering kan virke som et verktøy for å forbedre skolene, læringsmiljøene og elevenes prestasjoner. I tillegg til å sette fokus på foreldreinvolvering i sin alminnelighet, vil prosjektet legge spesiell vekt på minoritetsforeldres involvering og fedres involvering. Det vil gjennomføres intervjuer med lærere, rektorer, elever og foreldre ved et utvalg skoler i Norge. I tillegg vil det gjennomføres en spørreundersøkelse blant 500 lærere og 1200 foreldre på landsbasis. Forskerne samarbeider med forskere i Danmark og USA som utfører sammenlignbare undersøkelser der. ØVERST: Arne Mastekaasa, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO NEDERST: Unn-Doris Karlsen Bæck, Norut Samfunnsforskning AS. NORUT Samfunnsforskning AS 7

8 Tema 2 Ledelse, organisering og styring Gir endret organisering bedre resultater? Utdanningssystemet vårt gjennomgår store endringer. Det samme skjer i hele den vestlige verden. Stikkord er større vekt på kvalitet, effektivisering og tilpasning til en markedslogikk. Reformene i norsk skole de siste årene har vært preget av en tankegang hvor mindre regelstyring og mer bruk av mål- og insentiver er helt vesentlig. Kvalitetsreformen i høyere utdanning som ble iverksatt fra 2003 er et sentralt element i endringene. To av prosjektene i KUL-programmet er direkte knyttet til evalueringen av Kvalitetsreformen. Som i arbeidslivet En viktig tanke i reformarbeidet har vært at utdanningsinstitusjoner i større grad bør ledes og organiseres slik det er vanlig i andre deler av arbeidslivet. Bedre ledelse og organisering blir fremhevet som betingelser for både høyere effektivitet og høyere kvalitet. Utdanningsinstitusjoner på alle nivåer har fått styrket og profesjonalisert de administrative funksjonene som ledelsen skal støtte seg på Motstridende konsekvenser Endringene i styringen av norsk skole har fått en rekke til dels motstridende konsekvenser. På den ene siden er økonomistyringen av institusjonene blitt desentralisert, med større frihet for den enkelte institusjon. På den annen side har innføringen av nye styringsformer ført til en standardisering for å etablere felles kriterier som målsettinger og insentiver kan brukes i forhold til. Reformene er også i ferd med å gjøre finansieringen av utdanningsinstitusjonene stadig mer avhengig av resultatmål knyttet til vekttall, kandidater og forskning. Klare konfliktlinjer Endringene skjer ikke uten konflikter. Konfliktlinjene har vært relativt klare: Her har moderne organisasjonstenkning med tilhørende effektivitets- og kvalitetsidealer blitt konfrontert med tradisjonelle forestillinger om fagstyre og utdanningsinstitusjonenes rolle som samfunns- og kulturinstitusjoner. På ulike måter har spørsmål om organisatoriske rammevilkår som eierskap (offentlig versus privat) og finansiering blitt reist på alle nivåer i utdanningssystemet. Det er viktig å forstå disse endringsprosessene i et internasjonalt sammenliknende perspektiv. For det som skjer internasjonalt, påvirker også norsk utdanningspolitikk. Forskningsprosjektene under dette Temaområde 2 kan gi oss økt kunnskap om hvordan endrede styringsformer virker i praksis, og om hvordan ledelse og organisering påvirker utdanningsinstitusjonenes resultater. Prosjektene kan også gi oss en pekepinn om hva som vil skje videre framover. 8

9 Evaluering av kvalitetsreformen Kvalitetsreformens hovedmål er å øke kvaliteten i høyere utdanning, med særlig vekt på at studentene skal få bedre læringsutbytte. Som ett av flere grep for å bidra til økt kvalitet i utdanningene er det etablert et eget organ for evaluering og akkreditering, NOKUT. Dette skal støtte opp om lærestedenes eget arbeid med å sikre kvaliteten, og foreta faglig godkjenning av institusjoner og programmer. Evalueringen retter søkelyset mot konsekvensene av disse grepene for sektoren, både på system-, institusjons- og studienivå. Vil de nye kvalitetssystemene påvirke undervisning og læring? er et sentral spørsmål i evalueringen. Kvalitetsreformen vil i økende grad gjøre finansieringen avhengig av resultater, målt ved produksjon av vekttall, kandidater og forskning. Fører et mer insentivbasert finansieringssystem til endringer i ønsket retning? Oppstår det utilsiktede effekter? Hvilke forhold bidrar eventuelt til at målene ikke nås? Et av de viktigste målene i Kvalitetsreformen er at studenten skal lykkes. Gjennom reviderte studietilbud, økt satsing på kvalitet i undervisning og oppfølging og nye evalueringsformer skal lærestedene bidra til å redusere frafall og forsinkelser i studiene. Disse målene, som isolert sett er knyttet til effektiviteten i studiene, må balanseres med et fokus på kvalitet og læringsutbytte. Hvordan påvirkes studentenes valg av de nye studietilbudene? Fører reformen til at det blir færre frafall og avbrudd, og til at flere fullfører på normert tid? Norsk institutt for studier av forskning og undervisning (NIFU) har fått evalueringsoppgaven sammen med Rokkansenteret. De to prosjektene samarbeider tett og har felles datainnsamling. Gjennom analyse av skriftlig materiell, kvantitative spørreundersøkelser blant studenter og ansatte og kvalitative intervjuer av ledelse, faglig ansatte og studenter ved utvalgte læresteder skal evalueringens spørsmål besvares. Kvalitetsreformen et nytt kunnskapsregime i norsk høyere utdanning? Forslag til evaluering Kvalitetsreformen er en ambisiøs reform. Siktemålet er at Norge skal bli blant de fremste land i verden når det gjelder kvaliteten på undervisning og forskning. Dersom de sentrale forslagene i reformen gjennomføres i full bredde vil vi om noen år stå overfor et høyere utdanningssystem som er radikalt forskjellig fra dagens. Både når det gjelder de akademiske grader som tilbys, måten de forskjellige fag kombineres på, undervisning og studieformer, vurderingsformer, studentmassens sammensetning, faglig ledelse og organisering, og forholdet mellom institusjonene innenfor det høyere utdanningssystemet. Prosjektet har i oppgave å evaluere kvalitetsreformen. Sentrale spørsmål er: I hvilken grad har reformen blitt realisert? Har reformens tiltak blitt iverksatt? Har den virket etter forutsetningene? Har reformen blitt påvirket av andre hendelser? For å få svar på disse spørsmålene vil forskerne benytte seg av intervjuer med sentralt plasserte informanter om erfaringer fra arbeidet med planlegging av kvalitetsreformen på sentralt og lokalt nivå. Det vil gjennomføres en nasjonal survey av faglig ansatte for å få fram deres synspunkter på reformen. Det vil også gjennomføres case-studier av utvalgte institusjoner, fagretninger og fag. Det er viktig å undersøke i hvilken grad reformens sentrale tiltak er tilpasset målene. Det er også viktig å undersøke i hvilken grad den informasjonen som frembringes om gjennomføringen og virkningen av reformen fanges opp og føres tilbake til de som er ansvarlige for gjennomføringen på sentralt nivå, så vel til de ansvarlige innenfor de enkelte institusjoner. Forskerne vil samarbeide tett med forskerne ved Norsk institutt for studier av forskning og undervisning (NIFU), som også evaluerer kvalitetsreformen. ØVERST: Per Olaf Aamodt Norsk institutt for studier av forskning og utdanning NEDERST: Svein Michelsen, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Rokkansenteret 9

10 Ledelse, organisering og styring Resultatstyring i praksis Resultatstyring ( accountability ) er blitt et helt sentralt begrep, for ikke å si det sentrale begrepet, innenfor skolepolitikk over store deler av verden. Et enkelt søk i skoleforskningsdatabasen ERIC gir mer enn treff på accountability. På verdensbasis finnes det minst 100 nettbaserte informasjonssentre knyttet til begrepet. Dette sier noe om hvilken betydning resultatstyring nå har i sammenheng med forsøk på kvalitetsheving i skolen. Norge er med andre ord på ingen måte i noen særstilling når også våre skolepolitikere nå vil bruke elevenes resultater som verktøy for å styre skolen. Samtidig er dette et klart brudd med tradisjonen i norsk skole. Fram til for noen år siden var kontrollen med norsk skole basert på en omfattende planstyring (styring med input-siden), uten at noen i særlig grad så på resultatene (output-siden). Dette i motsetning til for eksempel USA, som har lange tradisjoner for å måle resultater i skolen. Forskerne i prosjektet Achieving School Accountability in Practice (ASAP) vil se nærmere på hva som skjer når norske skoler nå får en helt annen frihet til selv å styre input-siden, mens kontrollen med resultatene blir mye strammere. Fra politisk hold er det knyttet store forhåpninger til at dette dramatiske skiftet i norsk skole skal føre til en kvalitetsheving. Men vil overgangen fra planstyring til resultatstyring virkelig gi oss en bedre skole? Og er kontroll med skolen via resultatstyring et brukbart verktøy sett i en norsk sammenheng? Forskningsprosjektet ASAP setter seg fore både å presentere og analysere foreliggende og nye verktøy for styring av norsk skole. Til de nye verktøyene hører for øvrig ikke bare resultatstyring, men også økonomiske virkemidler som egne budsjetter, betaling-per-elev og ikke minst nye pedagogiske verktøy. I tillegg kan politikerne ha enda flere endringer i skjorteermet. ASAP-forskerne vil se på om verktøyene virker, og de vil også forsøke å si noe om hvordan norske skoler best mulig kan hanskes med resultatstyring. 10 Stefan Thomas Hopmann, Høgskolen i Agder (HiA) og NTNU, og Sigmund Lieberg, UiO og HiA Høgskolen i Agder

11 Styringsrelasjoner og profesjoners innflytelse i grunnskolen - en sammenligning av Norge, Sverige og Storbritannia Det skjer store reform- og endringsprosesser i grunnskolen. Ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden. Stikkord er større vekt på kvalitet, effektivisering og tilpasning til en markedslogikk. Dette forskningsprosjektet sammenlikner utviklingen i Norge med Sverige, som har nokså like tradisjoner når det gjelder skolepolitikk og styresett, og med Storbritannia, hvor markedsliberalismen lenge har vært sterkt gjeldene i skolen. Forskerne spør: Hvilke konsekvenser får endringsprosessene for styring av skolen og for lærernes autonomi. Mye tyder på at norsk skolepolitikk endres, mener forskerne i prosjektet. Offentliggjøring av elevenes karakterer, testing og evalueringer er på full vei inn. Tilpasset opplæring til den enkelte elev skal erstatte likhetsidealet, der alle elevene skulle få samme tilbud om undervisning. Lærerorganisasjonene får mindre innflytelse på skolepolitikken. Lærere og skoleledere skal gis større autonomi i arbeidssituasjonen. I dette prosjektet er forskerne ved Rokkansenteret interessert i å studere systemnivået og det styringsverktøyet politikerne har tatt i bruk i skolepolitikken. Gjennom å sammenligne policy-dokumenter i de tre land vil de kunne analysere hvilken retning skolen tar i hvert land. Sentrale politiske aktører i skolepolitikken i hvert land skal også intervjues. I tillegg skal det foretas intervjuer av lærere og rektorer i to større bykommuner i henholdsvis Norge og Sverige. Prosjektleder: Ingrid Helgøy, Rokkansenteret Rokkansenteret 11

12 Tema 3 Læringsprosesser og læringsutbytte 12

13 Bedre læringsutbytte Mange av prosjektene i temaområde 3 handler i stor grad om hvordan IKT i skolen kan gi elevene et bedre læringsutbytte. Men også andre perspektiver blir dekket. Ulike faktorer fremmer og hemmer elevers og studenters læringsutbytte. Men hvordan dette skjer vet vi fortsatt for lite om. Vi vet heller ikke nok om hvordan læringsutbytte og kunnskap kan måles. Nye muligheter IKT skaper nye muligheter for læring gjennom bruk av simuleringer, animasjoner, lyd, bilde og film. IKT inngår dessuten i sosiale, institusjonelle og kulturelle sammenhenger. Med dette som utgangspunkt trenger vi å vite mer om på hvilke måter og i hvilken grad IKT kan bidra til økt læringskvalitet. Vi trenger også å vite mer om hvordan stadig mer bruk av IKT vil påvirke måten utdanningsinstitusjonene organiserer opplæringen. Ny kompetanse For bare noen tiår tilbake var kravet til elever og studenter primært knyttet til enkel reproduksjon av kunnskap. Å huske ulike former for innhold var det sentrale. I dag stilles det også helt andre krav om kompetanse. For eksempel skal alle elever i den videregående skolen både kunne lese og forstå hvordan man gjennomfører vitenskapelige forsøk innen naturvitenskap. Begreper som læringsfellesskap og produktive interaksjoner er utgangspunkt for forskergrupper som vil forsøke å forstå hvordan nye samhandlingsformer og læringsomgivelser kan stimulere nysgjerrighet og kunnskapsoverføring i ulike fag. Flere tilnærminger Temaområde 3 forsøker med en variasjon av forskningsprosjekter å speile mangfoldet av tilnærminger innen teori, design og metoder på dette viktige forskningsfeltet. KUL-programmets støtte til flere store forskningsprosjekter innen feltet læring og IKT gir også signal om at man ønsker å styrke Norges internasjonale posisjon på dette viktige forskningsfeltet. 13

14 Læringsprosesser og læringsutbytte TRANSFORM: Produktiv læringspraksis i endring Hva kjennetegner produktiv læring basert på IKT i høyere utdanning? Informasjons- og kommunikasjonstekologi (IKT) er blitt allemannseie og de fleste studenter bruker i dag datamaskiner i studiearbeidet. Men selv om vi nå har hatt dette utstyret en stund og selv om IKT åpner for en rekke muligheter, begrenser bruken seg i stor grad til å anvende en datamaskin som en avansert skrivemaskin og som en enkel måte å kommunisere med veiledere og medstudenter. Prosjektet TRANSFOM ser nærmere på hva som kjennetegner miljøer der man i større grad utnytter potensialet i IKT, for eksempel gjennom samarbeidslæring eller ved bruk av mobile-teknologi. Mye tyder på at en rekke institusjoner innenfor høyere utdanning har mulighet til å hente langt mer ut av moderne teknologi i læringsprosessene enn det de gjør. Men hva kjennetegner læringsmiljøer som klarer dette og hvordan har deres læringsprosesser endret seg? Forskningen i TRANSFORM bygger på erfaring og kunnskap samlet gjennom flere års forskning. Forskerne vil utføre egne studier av hvordan IKT blir benyttet innenfor ulike fagfelt. Slik håper de å få ny teoretisk innsikt som kan bidra til bedre praksis og mer produktive læringsprosesser blant studenter i høyere utdanning. IKT og læring i matematikk (IKTML) Hvordan brukes IKT-verktøy i skolen i dag og hvordan kan IKT-verktøy brukes for å styrke læring og problemløsning? Ny teknologi har fått større betydning for undervisningen i skolen. Dette prosjektet skal studere hvordan IKT blir brukt og hvordan det i fremtiden kan bli brukt av elever og lærerer i matematikkundervisningen. Forskerne vil følge elever og lærere i ungdomsskolen gjennom to-tre skoleår for å se utviklingen over tid. Det finnes i dag mange forskjellige typer programvare for å lære matematikk og å løse matematikkproblemer. Man vet derimot lite om hvordan disse blir brukt og hvilket læringsutbytte elevene har av dem. Hovedvekt legges på verktøyprogrammer som kan brukes i mange sammenhenger og gir mulighet for elevenes egne problemstillinger. Elever, lærere og forskere skal i dette prosjektet etablerer et læringsfellesskap hvor de sammen bruker dataprogrammer til å utforske matematiske problemstilinger, stille spørsmål og løse oppgaver. I dette fellesskapet skal det utvikles ideer og opplegg for å få til en bedre matematikkundervisning. Prosjektet er nært knyttet til et annet KUL prosjekt: Learning Communities in Mathematics. I begge prosjektene står læringsfellesskap sentralt, med workshops, utviklingsarbeid i undervisningen og observasjoner av aktivitetene. 14 ØVERST: Barbara Wasson, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen Avdeling for kultur, spårk og informasjonsteknologi, UNIFOB NEDERST: Anne Berit Fuglestad, Avdeling for realfag, Høgskolen i Agder Høgskolen i Agder, Avdeling for realfag

15 Læring i tverrfaglig kunnskapsarbeid: Kjønn, IKT og kunnskapsledelse I Malaysia arbeider omtrent like mange kvinner og menn i IKT-bransjen. I Norge er kvinneandelen i bransjen forsvinnende liten. Hva er årsaken? Målet med dette prosjektet er å vite mer om ansattes vilkår for læring i kunnskapsintensive bedrifter. De siste årene har det vært en stor økning i tallet på tjenesteytende bedrifter som leverer kunnskapsprodukter til kundene sine. Forskerne spør seg: Hvordan organiserer ledelsen kompetanse- og kunnskap i slike bedrifter, og hvordan bruker de denne kompetansen og kunnskapen? Tre norske IKT-bedrifter blir sammenliknet med tre tilsvarende bedrifter i henholdsvis Malaysia og California. Kjønnsperspektivet vil være viktig. Bakgrunnen for dette er at tidligere forskning tyder på at kvinner opplever vilkårene for læring og karriere i slike bedrifter annerledes enn sine mannlige kolleger. Forskerne vil undersøke om forskjeller her kan forklare hvorfor kvinneandelen i IKTbedrifter i Norge er svært lav sammenliknet med både Malaysia og California. Et annet sentralt perspektiv i dette forskningsprosjektet er hvordan tverrfaglighet praktiseres i kunnskapsbedrifter. I IKT-bedrifter arbeider ofte personer med svært ulik fagbakgrunn tett sammen. Måten de arbeider på er ofte problemorientert. Forskerne vil søke etter svar på hvordan denne tverrfagligheten foregår i praksis. Læring i skole og bibliotek Samspillet mellom IKT og læring får stadig større betydning. Men hvordan brukes IKT-verktøyet av lærere og elever? Og hvilket læringsutbytte har elevene av dette verktøyet? I prosjektet er det samspillet mellom IKT i skolen og biblioteket som er særlig interessant å studere. De aller fleste bibliotek har i dag Internett. Og skolene er på sin side pålagt å bruke Internett i undervisningen. Den nye teknologien gjør det enklere å forholde seg til databaser utenfor skolen. Hvordan brukes verktøyet i praksis? Internett stiller nye krav til alle som vil bruke nettet som et verktøy for læring. Både bibliotekarer, elever og lærere må øke sine ferdigheter i å finne og utnytte vevens ressurser. Forskerne i prosjektet tilhører Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo. To skoler i Bergen og to i Oslo er derfor trukket ut til å delta i prosjektet. Elever skal følges fra de begynner i 5. klasse til de avslutter 7. klasse for å kunne se utviklingen i bruken av IKT over tid. Deichmanske bibliotek i Oslo er med i samarbeidet. Forskerne er interessert i å se på interaksjonen som skjer foran datamaskinene i klasserommet, interaksjonen mellom elevene, og mellom elevene og lærerne. Utgangspunktet er at læring skjer gjennom et samspill mellom flere parter. Hva skjer når datamaskinen kommer inn i dette samspillet? Er det forskjell på hvordan jenter og gutter bruker nettet? Er det forskjell på minoritetselever og etnisk norske elever? Det legges stor vekt på videoobservasjoner for å få bedre tak i samtalene og gestene i klasserommene. Det skal også benyttes intervjuer, skrives loggbøker og gjøres eksperimenter i gjennomføringen av prosjektet. ØVERST: Knut Holtan Sørensen Det historisk-filosofiske fakultetet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) NEDERST: Svein Østerud, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo Høgskolen i Bergen 15

16 Læringsprosesser og læringsutbytte Læringsfelleskap i matematikk: Utvikling av kunnskap om matematikk, læring og undervisning gjennom utforskende samarbeid Ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden er det nå stor bekymring for at elevenes interesse og ferdigheter i matematikk synker. I dette prosjektet vil forskerne forsøke å utvikle metoder som kan gjøre matematikkopplæringen mer effektiv og meningsfylt for elevene. Læringsfellesskap er stikkordet i dette forskningsarbeidet. Lærere i grunnskolen har kunnskap om praksis i klasserom. Forskerne har teoretisk kunnskap om læringen og forholdet mellom læring og praksis. I fellesskap kan lærere og forskere samarbeide om å oppnå bedre læring i matematikk. Sentrale spørsmål er: Hva skjer når vi lærer matematikk? Hva er betingelsene for at læringen skal være effektiv, og at kunnskapen skal bli varig? Det er mulig å lære matematikk gjennom pugging av regler. Men svært mange oppnår ikke forståelse av faget gjennom en slik læring. Like viktig som å huske regler, er det at elevene får muligheten til å finne mening i de matematiske begrepene. Dette kan oppnås gjennom en rekke klasseromsaktiviteter, mener forskerne. Det er mange måter å komme fram til et riktig svar på. Å være i stand til å resonnere er bedre enn å alltid skulle huske isolerte regler. Ved å oppmuntre til uformelle resonnement, klasseromsleker og aktiviteter som involverer elevene, kan man danne grunnlaget for at de ser matematikk som noe en kan trenge inn i og forstå. Forskerne vil bruke både kvalitativ og kvantitativ metode for å studere eksisterende kulturer og praksiser i klasserommene i syv utvalgte skoler. I tillegg vil det arrangeres workshops hvor lærere og forskere samarbeider om hvordan matematisk læring kan gjøres bedre. Prosjektet er nært knyttet til et annet KUL prosjekt ved Høgskolen i Agder: ICT and mathematics learning. 16 Barbara Jaworski Høgskolen i Agder

17 PISA +: Prosjekt om lærings- og undervisningsstrategier i skolen PISA-undersøkelsen fra 2002 pekte på flere svakheter i norsk skole. Nå skal prosjektet PISA + gå inn skolene og forsøke å forstå disse resultatene. PISA + er et prosjekt som tar utgangspunkt i den internasjonale OECDundersøkelsen PISA (Programme for International Student Assessment) fra Denne undersøkelsen viste flere tydelige problemområder for norsk skole. Et av hovedfunnene er at norske elever viser liten innsats i skolearbeid, noe som viser seg blant annet ved mye bråk og uro i timene. Et annet funn er at norske elever er blant de som har minst positive holdninger til lesing, og dette gjelder spesielt guttene. Undersøkelsen viser også at de faglige resultatene generelt ikke er så gode i norsk skole. I PISA + vil forskerne gå inn i klasserommene ved seks skoler og forsøke å finne ut hvilken virkelighet som fins der. Hvilke læringsaktiviteter og undervisningsstrategier er gjeldende? Hvordan kan man forstå resultatene fra PISA-undersøkelsen i lys av det man ser her? En annen del av prosjektet er å overføre noen av resultatene fra PISAundersøkelsen til konkrete forslag om hva som kan gjøres bedre i norsk skole. Forskerne vil både benytte videoopptak og deltakende observasjon samt intervjuer for å skape en dypere forståelse av prosessene i klasserommet. PISA + tar for seg lesing og naturfag spesielt. Prosjektet samarbeider tett med et annet prosjekt som har en liknende tilnærming overfor matematikkfaget. Svein Lie, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo 17

18 Kunnskap, utdanning, læring 18

19 Kontaktpersoner Spesialrådgiver Jan-Arne Eilertsen (programkoordinator og styrets sekretær) Telefon: Konsulent Bjørg Bergenhus (prosjektrapportering, kontrakter og økonomi) Telefon: Programstyre Professor Ivar Bleiklie (leder) Rokkansenteret i Bergen/Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen Professor Ingrid Carlgren Lærerhögskolan i Stockholm Spesialrådgiver Roar Grøttvik Utdanningsforbundet Professor Hanne Foss Hansen Institut for statskundskab, Københavns Universitet Ekspedisjonssjef Eivind Heder Utdannings- og forskningsdepartementet (vara: underdirektør Hege Nilssen, UFD) Professor Kirsti Klette Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo Professor Kjell G. Salvanes Institutt for samfunnsøkonomi, Norges handelshøyskole, Bergen Internettsider Forskningsprogrammet Kunnskap, utdanning og læring har egne hjemmesider på internett. Adressen er: 19

20 Stensberggata 26 Boks 2700 St. Hanshaugen N-0131 Oslo Telefon: Telefaks: ISBN: XXXXXXXXXXX

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

EVA-KL 2012 - sluttrapporter

EVA-KL 2012 - sluttrapporter EVA-KL 2012 - sluttrapporter NIFU og ILS 2012: Sluttrapport om forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (FIRE) Nordlandsforskning 2012: Sluttrapport om sammenhengen

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling

Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling REGN MED OSS Kirkenes 07. - 08. mars RSK-ØST 1 Et åpent sinn Minds are like parachutes they only function when open!!! (Thomas Dewar) 2 Regn

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 4. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer