Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Bergstudentenes utdannelse og praksis samt fremtidsutsikter for unge bergingeniorer.

Transkript

1 Folldals Verk, 27/ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Bergstudentenes utdannelse og praksis samt fremtidsutsikter for unge bergingeniorer Da jeg kan tenke mig at det vilde være av interesse for bergstudentene å hore hvordan en eldre kollega ser på de betingelser som en ung bergingenior ma opfylle, tillater jeg mig iaften å fremkomme med mi t personlige syn pa denne sak. Jeg vil da forst og fremst fremheve at bergmannsyrket ikke er noen dans p,,, roser og den unge mann som ikke velger yrket av virkelig interesse for fa~et, mange interessante og spe~mende bor helst holde sig borte. Samtidig byr dog yrket pa så problemer og oplevelser, at den som virkelig gar irill for det med liv og sjel, vil finne en stor tilfredsstillelse ved valget. LJet har 1 den senere ti d V"dTt di sku tert og skrevet meget om hoyskoleutdannelsen her i Tr.Jndheim, men om bergstudentenes utdannelse har det, iallfall mig mig bekj ent, ikke vært skrevet noe og jeg kj enner heller ikke til at Hoyskolen har interpellert bergverkene desangående. Noen norm for hvilke krav det må kunne stilles til en ung bergingenior er vel heller ikke satt op og det er tenkelig at en foresporsel blandt eldre bergmenn og innen Hoyskolens professorer, Vild~-:;-~ vidt forskjellige synspunk~pd saken. Det det i forste rekke naturligvis gjelder er at den unge bergingenior nar han forlater Hoyskolen forst ~fremst kaj:l fini?-e og være til nytte i den stilling han skal tiltre. Grubedrift ~. _'-"-~. '':'''y- ~"""'~""",:",'-~. sig til rette er, som vi vel alle vet, ikke noen eksakt vitenskap som f.eks. matematikk eller kjemi og det er derfor her nodvendig at Hoyskolens rette vedkommende tar tilborlig hensyn til denne side av saken. Det el' av li ten nytte for.. _,~.. _'''''_. _.1."". en grube om en bergingenior kan lose de mest innviklede matematiske opgaver hvis han ikke samtidig er helt i sitt element irillen grubedriftens mysteri er. Man sier i almindelie-het at bergmenn er konservative, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Utviklingen fra d~ forste kinesiske grubemaskiner vidner om noe annet. Imidlertid ma man huske pa at det er selge naturen og naturkreftene bergmannen arbeidet' med og disse lar sig ikke med fordel betvinge. Tvert imot skal man lare dem og kjenneog utnytte disse krefter til sin egen fordel. Men vil man opna dette. er d~t -.,o' r

2 foi'st og i'remst erfaringens vei man må gå. Ingen professor kan fra sin Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 e p~aestal si, at i den og den grube kan man dri ve et sa og sa stort grube- rum uten ei risikere noe. Men grubemannen som sa ei si er per dus med fjellet, h.an vet hvor lenge han befinner sig pa trygg grunn. Nal' jeg derfor i det efterfolgende vil forsake pa ei sette op de krav som jeg mener man ma kunne stille til en ung bergingeniar, sa begynner jeg farst og fremst med hans praktiske kunnskaper. En und bergingenior rna i lapet av ganske kort tid kunne finne sig tilrette i en og grube. Han ma forsta fjell~ts holdfasthet ~±~~ særegne muligheter ell~r vanskeligheter som vedkommende grube byr på m.h.t. fjellets og malmens egenskaper. Man må kunne bedomme hvilke arbeidsmetoder som bor anvendes og hvilke arbeidsydelser som er opn~elig. Ma selv kunne dem6nstrere og ~ rettlede utforelsen av et arbeide og må kunne diskutere denne med --- eldre erfarne arbeidere uten å blottstille Sig selv altfor meget. Selvfalgelig ma en ung bergingeniar kunne borre, kjore VinSjer, kjore elektriske motorer eller lokomotiv og heiser. Intet arbeide må være ham frem- med. 1~...,...,.. Hvordan kan nu disse krav opfylles? Efter min mening er det forst og fremst selve personen som spiller hovedrollen. Det er nadvendig at vedkommende, som vil velge bergmannsyrket, ved en minst 18 måneders praksis, forsoker å gjore sig fortrolig med sitt yrkesvalg. I denne tid,..",.."...,.. -!;->- -,~~.-. skal han beskj ei'tiges med alle arbeidskategori er som forekornrn~r -:-;'",Z'. innen i.tt' yr~ket, og han skal samtidig lese gjennem og studere grunnleggende litera- ~.r~ tur pa det praktiske omrci.de. Praktikanten ma sta under spesiell og velvillig opsyn aven eldre stiger eller ingenior som kan veilede ham og ~"A~"'''''.'':'.. '' som, nal' praksisen er fu.llfort, kan gi et sannferdig bevis på praktikantens storre eller mindre skikkethet til yrket. Det er meget bedre at en praktikant som ikke gj ennem eie 18 måneder får mere og mere interesse for sitt arbeide slutter og gal' over til et annet yrke, ennp at han fortsetter dette. Man rna. vel som regel si at artiums forkunnskaper bor forlenges, men personlig er jeg ikke helt overbevist oid/dette er nbdvendig, således som realartiums-utdannelsen har utartet. I::lidlertid er de fleste artianere i 20-ars alderen. De 18 maneders praks1 s vil gj bre ham gøjt efter... ~';'::~~"'":'~.(',. den lange Skolegang og styrke ham for Hoyskolens harde påkjenning. Han er da ikke lenger noen Skolegutt, men en noe rnodnere ung mann når han

3 -3- kommer inn PJ. Hbyskolen. I tilslutning til de 18 m~meders praksis bor de resterende 6 måneder utfylles med avtjening av verneplikten og da som obligat i ingeniarvapenet hvor han nettop ved sitt praktiske arbeide og fremtictlige yrke kan gjare utmerket nytte for sig. Jeg kan her innskyte at starsteparten av mine foreningsbrodre fra Freibtrg tjeneste- ~~l~'~~vvgjorde i det tyske ingeniorvapen og utmerket sig særlig under krigen. Med denne forberedelse saker altsa aspiranten optagelse pa Hoyskolen og han bor da avlegge en optagelsesprove såvel skriftlig som mundtlig, hvor, foruten professoren i grubedrift, også en erfaren grubemann fra praksis er cen,sqr. Likeledes vedlegges attest fra vedkommende grubebestyrer som har overvåket aspirantens praksis. Den avlagte prove, S61l1t ovennevnte attest som ogsa vurderes, skal da telle like meget som artiumskarakteren og danne grunnlaget for hvorvidt aspiranten blir a opta pa HOYSkOlen:~ m.a bli s:lutt pa. det forhold at ber~linj~nf)får slags mindreverd\ Stempel pa sig på grunn av at aspi ranter med mindre god artiumskanakter som ikke har opnadd a komme inn pa f.eks. kjemi - eller en annen linj e, uten videre kommer inn på. berglinj en. Ved den ovenfor skisser'te praksis og optagelsesprove har man sikret sig at alle SO,rl begynner bergstudiet ~.~ h.~ad~~~.,~,j,il, og det ma forutsettes at de som ikke virkelig med 100% foler sig kallet til ~<.vu-~ yrket~ Et sadant sortert materiell rna danne et mere homogent grunnlag for Hoyskolen a bygge videre pa. De grunnleggende fag for en praktisk bergmann er forst og fremst geologi med tektonic, mineralogi, opberedning, grubebygging, grubebedriftslære, grubemåling og grubemaskiner. Herunder pressluftmaskiner og laste- og transportinnretninger. I disse ovennevnte fag ma han erhverve sig spesialkunnskaper som fremhever linjens særegenhet. I de folgende vitenskaper: kjemi, fysikk, matematikk, elektroteknikk, maskinlære, teknologi, byggefag og geodesi ma han ha hvad man ~aller for ingeniarer. ~ike -- et ~lm,~~':lnl!.~f~p.. sa lite som en bergingenior for bruk for a kunne beregne avstanden til Venus, like liten nytte har han av a kunne beregne ~ '--- "---~""~-.-;!~~'-'~:"''':~ -~~,~g bygge elektromotorer el.l.er kompressorer. En bergingenior skal ikke vær, ~,,-.,.._,\,- kjemiker, men skal pa en enkel mate kunne bestemme et mlnerals7netallinnhold. Han skal videre kunne reparere en elektromotor eller ko~pressor som er g~tt i Gtylrker. Han skal kunne sveise, såvel autogen som.elektrisk

4 Han skal kunne foreta en holdbarhet~i~~~beregning ~kal for et fund&~ent. ~,.....:~.,::""-~~._+ kunne irmr'3tte en forskalling ti.l et maskinfundament og erhverve sig lignende kunnskaper i de sistenevnte fag som kreves pd en teknisk skole.,... Det er derfor av den storste verdi, efter min mening, at de teoretiske utredninger her legges sa. nær til det prakti sl<::e li v som mulig, og særlig.1" ':"-'._ at elektrotekg,ikken og teknologien blir knyttet til ov9l-sef. w.~~";" Sow nr. 1 pa studieplanen vil jeg allerhelst sette at det skulde ikke less, over grubedrift allerede fra fbrste dag. Min erfaring er at man/skal fo rakte de gamj.. e kunnskaller og erfaring fra a rhundreder tilbake. Jeg kan forsikre as jeg mange ganger i min praksis har måttet gripe til losninger fra de forste tiders læreboker i grubed.;ift. Forelesningen over grubedrift, bor, efter min mening, opdeles i grubebygging som behandler. o":,"- J. hvorledes gruberum kan og skai dri ve~-:---~inder ~ehan~{';: hvert enkelt arbeide, sorr. driving av stoller og bygging av sj akter. De forskj el1ige avbyggingsmetoder etc. Grubebedriftslære derimot forutsetter kjennskap til forstnevnte og behandl9t' ydelser, omkostnin2:er, statistikk, sammenligninger mellem de forskjellige metoder, planlegning av gruber med transportinnretninger etc. Gi stnevn te fag fo rutsett er al tsa et mere modent ni va. og bpf derlor '7?~~~~_.. ~?~ for-st leses i 6te eller 7de semest':lr.gl.,~ ~~ ~ ~~~.~~C;~.-- For hvert semester bor stud~ten utarbeide 'en ~kriftlig opg~ve som star i tilknytning til det prakti ska li v og sommerferi ene bor be- " ---l ".(',; o' -::_<.~.;>".. "1'':'' -t:,.: ',.C, nytt3s til praktisk arbeide i gruber eller i marken, hvilket kan gi ham stoff til den ovennevllte skriftl.ige opgave. Med hensyn til eksku-/ l/.,r- ~.;....: i~~,~::r:_'?" sjonen sa er denne av li ten verdi hvis ikke vedkommende grube stiller, ~T U~~"."":.' "..-v,r..," sig som mdl å gjore alt for at utbyttet skal bli det beste. Man bor :;~-[".. hell::r besoke en enkelt grube med godt utbytte enn 6-8 uten dette. ~g kommer nu over til et forhold som er av den aller storste betydning for den studerende, nemj..ig grubenes fo rhold likeoverfor studenten. j)et el' jo klart at igrunnen e:?r det grubc;me:? SO:;; har den storste interesse av at det blir utdannet dyktige be:?rginge!liorer. Men det ligger i sakens natur at man ikke kan bli en dyktig bergingeniør uten en vel ~ villig hoj..dning fra grubens side. Vi ser gruben vel vilj e og imotekommenhet likeoverfor studenten 0b praktikanten, sa har den ogs~ '.. ' '. rett til å for- ~li'~'" l&nge interesse, ~vor pg lojalitet og utbyttet vil da bli det beste for '.o:."~".

5 begge parter. -5- Den ferdige, ute:i{saminerte bergingenidr ma kunne finne beskj eftigelse ved gruber og stenbrudd, opberedning, geologiske undersdkeiser, N~SikriYl.s5seJske.ptr malmletning og ved kartverket, ved jernbaneanlegg, veibyggingrog sist, men ikke minst SOlil fremtidsperspektiv som leder av sadan. pa Hdyskolen. serviceman for grubemaskinselgende forretninger med Som vi ser altsa meget mere allsidig enn de fleste linjer ellers Statistikken over behovet av bergingenidrer ved grubedriften i de seneste 20 år viste 0.7 eller kanskje 1 bergingenidr pr ar. Altså et meget nedsluende res1.ll tat. Vi rna imidlertid være opmerksom på fdlgende: Grubedriften i Norge blir stadig mere utvidet. Flere og flere gruber blir tatt ap samtidig som forståelsen av at det er nilidvendig å ha kyndig ledelse vinner mere og mere terreng. Ilesværre har ennu ikke alle selskap ~i... ""~,~,,~ ';:... '.~'.t>.r-,'_:.~.,. fdtt den fulle forståelse herav. Men det kan for en stor del tilskrives '--:.2 <".<\ oss bergingenidrerselv at vi H:ke har forstå tt å hevde oss slik' a-t'i-ou-tl',.. ",..., ~,".~ sideret har kunnet trenge inn pa vare enemerker. Med noen undtagelser. stdrste vilde flere av vi:!.. t'e/bergverk med nytte kunne beskj eftige en eller flere grubeingenidrer. Vi kan desværte idag ikke si at vi har mange gruber i Norge som er, hvad amerikanerne kaller, "up to. date", men hvorvidt det " ':::~k~$-l;~?,~i;...:,...,... er mange unge grubeingenidrer som star parat til a Idse opgav9ue, kan jeg ikke uttale mig om. Ved en flyktig gj ennemgiielse av Var9 gruber og deres muligheter og opgaver, og med hensyn tatt til en normal avga..'1g av eldre kolleger, er j eg kommet til det resul tat at vårt land i de nærmeste 5-6 ar, matte kunne absorbere vel 30 ingeniorer. Men dette er, som sagt, et personlig syn, og resultatet er avhengig av den enkelte student og frem~ tidige ingenidr, savelsom av grubeindustriens forståelse av bergingeniorenes betydning. De retningslinj er j eg innledning svi s trakk ap for praktikanten og studenten skulda jo fdre med sig at ~ grubeindustriens menn fikk noiere kjennskap til veakomrnendes kvalifikasjoner og karakter og suledes at de lettere vilde ta skrittet a ansette en mann som de mente vilje kunne være dem til nytte..tif!~i}si~r.!. ~~JL~~ ~