MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 88/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Tittel 88/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /13 ENDRING AV KONSESJONSVILKÅR - FORLENGET FRITAK FRA BOPLIKT PÅ TUVENGET VESTRE GNR./BNR 79/7 MFL I TYNSET 90/13 KONSESJON PÅ ERVERV AV DALVANGEN, GNR 124 BNR. 20 I TYNSET 91/13 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 92/13 SØKNAD OM KONSESJON FOR KJØP AV GNR 18/38 93/13 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. /BNR. 62/02 OG 72/14,24 - JORDLOVSBEHANDLING 94/13 FRADELING AV EIENDOM FRA GNR. 75 BNR JORDLOVSBEHANDLING 95/13 FRADELING AV GARDSTUN PÅ IVARJORDET, GNR. 167 BNR. 22 I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING 96/13 MOTORFERDSEL PÅ BARMARK - ØSTCOM AS TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 76

2 97/13 DELING AV GRUNNEIENDOM NORDRE HANSÆL GNR 93/13 OG GNR 91/252 98/13 FRADELING AV GARDSTUN TIL BOLIGFORMÅL PÅ GNR 124/51, HEKTOEN 99/13 SØKNAD OM BRUKSRASJONALISERING AV EIENDOM GID 75/19, LANGTRØEN SØNDRE 100/13 SØKNAD OM OPPFØRING AV VERTIKALDELT FRITIDSBOLIG PÅ 1 1/2 PLAN GID 112/144 TOMT NR. 9 I KVIKNEDØLSÅSEN HYTTEFELT. 101/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN SAVALEN SENTRUM MIDLERTIDIG CARAVANPLASS SAVALEN 102/13 MINDRE REGULERINGSENDRING AV NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE SJUKEHUSET OG ARKIV, PLANID R92 103/13 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG AREALDEL 2.GANGSBEHANDLING 104/13 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TRANSPORT AV BÅT TIL SAVALEN 105/13 TV-AKSJONEN NRK NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN - OPPFORDRING TIL BIDRAG FRA KOMMUNEN TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 76

3 TYNSET KOMMUNE Sak 88/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/1581 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 88/13 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Informasjon om internettstemmegivning og valgstyrets oppgaver Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Inger Lise Stubsjøen Martinsen Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Merete Myhre Moen Merknad: Varamedlemmer: Per Hermann Køhn Hansæl Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 76

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 82/13 83/13 84/13 85/13 86/13 87/13 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR. 17 BNR. 51 I TYNSET FRADELING AV FESTETOMTER FRA GNR. 4 BNR. 152 I TYNSET JORDLOVSBEHANDLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL A, TJØNNBAKKEN TERRASSE - TYNSET SENTRUM, 2.GANGSBEHANDLING DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLAN BRUKSENDRING BARNEHAGE TIL BOLIG GID 44/415 SØKNAD DISPENSASJON GRANENGET I TYNSET KOMMUNE, GNR/BNR 9/42 UTTAK AV GRUSRESSURSER I FORBINDELSE MED NYDYRKING TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 76

5 Sak 88/13 82/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /13 KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR. 17 BNR. 51 I TYNSET SØKER: OLAUG GODTLAND OG SÆMING NYSTUEN Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Olaug Godtland og Sæming Nystuen konsesjon på erverv av ¾ av gnr. 17 bnr. 51 i Tynset. 2. Det er et vilkår at eiendommen legges til og drives sammen med søkernes øvrige landbrukseiendom i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11 og begrunnes med at ervervet gir en driftsmessig god løsning. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Olaug Godtland og Sæming Nystuen konsesjon på erverv av ¾ av gnr. 17 bnr. 51 i Tynset. 2. Det er et vilkår at eiendommen legges til og drives sammen med søkernes øvrige landbrukseiendom i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11 og begrunnes med at ervervet gir en driftsmessig god løsning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 76

6 Sak 88/13 84/13 FRADELING AV FESTETOMTER FRA GNR. 4 BNR. 152 I TYNSET JORDLOVSBEHANDLING Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Trond Rusten samtykke til å dele fra to festetomter på sin landbrukseiendom gnr. 4 bnr. 152 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at tomtene innen utgangen av 2013 selges til fritidsformål. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen anses forsvarlig ut fra jordlovens formål om en tjenlig, variert bruksstruktur. Behandling: Formannskapet la frem omforent innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Trond Rusten samtykke til å dele fra to festetomter på sin landbrukseiendom gnr. 4 bnr. 152 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at tomtene selges innen utgangen av Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen anses forsvarlig ut fra jordlovens formål om en tjenlig, variert bruksstruktur. Formannskapets omforente innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Trond Rusten samtykke til å dele fra to festetomter på sin landbrukseiendom gnr. 4 bnr. 152 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at tomtene selges innen utgangen av Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen anses forsvarlig ut fra jordlovens formål om en tjenlig, variert bruksstruktur. 85/13 REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL A, TJØNNBAKKEN TERRASSE - TYNSET SENTRUM, 2.GANGSBEHANDLING Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret vedtar, i henhold til plan og bygningslovens 12 12, detaljregulering for Tjønnbakken terrasse kvartal A, plan-id med følgende dokumenter: Planbeskrivelse, datert Risiko og sårbarhetsvurdering, datert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 76

7 Sak 88/13 Planbestemmelser, datert Plankart, datert Behandling: Berit Nordseth Moen, H, ble enstemmig erklært inhabil og fratrådte behandlingen av saken. Forslag fra Stein Tronsmoen, SP: Saken utsettes. Forslaget fra Tronsmoen falt med 2 mot 4 stemmer. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt (6-0). Vedtak: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret vedtar, i henhold til plan og bygningslovens 12 12, detaljregulering for Tjønnbakken terrasse kvartal A, plan-id med følgende dokumenter: Planbeskrivelse, datert Risiko og sårbarhetsvurdering, datert Planbestemmelser, datert Plankart, datert /13 DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLAN BRUKSENDRING BARNEHAGE TIL BOLIG GID 44/415 Rådmannens innstilling: Formannskapet gir dispensasjon fra gjeldende kommunedelplan for Tynset tettsted av ved at boligeiendommen gnr/bnr 44/415 endrer formål fra offentlig formål barnehage til bolig som omsøkt. Endringen gjennomføres som en mindre endring. Jfr. Planog bygningslovens Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet gir dispensasjon fra gjeldende kommunedelplan for Tynset tettsted av ved at boligeiendommen gnr/bnr 44/415 endrer formål fra offentlig formål barnehage til bolig som omsøkt. Endringen gjennomføres som en mindre endring. Jfr. Planog bygningslovens TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 76

8 Sak 88/13 87/13 SØKNAD DISPENSASJON GRANENGET I TYNSET KOMMUNE, GNR/BNR 9/42 UTTAK AV GRUSRESSURSER I FORBINDELSE MED NYDYRKING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr. 11 LNF-områder mht. formålsangivelse og kommuneplanbestemmelse nr. 12 «Område for råstoffutvinning» mht. uttaksgrense og plankrav. Tynset kommune, rådmannen, godkjenner midlertidig omdisponering av avmerket område til råstoffutvinning og uttak av ca m3 løsmasse over en 5-årsperiode fra vedtaksdato. All drift skal skje i samsvar med utarbeidet driftsplan og tråd med landbruksmyndighetens vedtak i søknad om nydyrking. Det foreligger en klar overvekt av positive virkninger for uttak som omsøkt. Jfr. saksvurderingen. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr. 11 LNF-områder mht. formålsangivelse og kommuneplanbestemmelse nr. 12 «Område for råstoffutvinning» mht. uttaksgrense og plankrav. Tynset kommune, rådmannen, godkjenner midlertidig omdisponering av avmerket område til råstoffutvinning og uttak av ca m3 løsmasse over en 5-årsperiode fra vedtaksdato. All drift skal skje i samsvar med utarbeidet driftsplan og tråd med landbruksmyndighetens vedtak i søknad om nydyrking. Det foreligger en klar overvekt av positive virkninger for uttak som omsøkt. Jfr. saksvurderingen. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 76

9 Sak 89/13 ENDRING AV KONSESJONSVILKÅR - FORLENGET FRITAK FRA BOPLIKT PÅ TUVENGET VESTRE GNR./BNR 79/7 MFL I TYNSET Arkiv: GAR 79/7 Arkivsaksnr.: 13/401 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 89/13 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser hele landbrukseiendommen 2. Flyfoto som viser gardstunet. 3. Særutskrift av sak om konsesjon - Tynset formannskap sak 45/10, datert Skriv fra Else Laila Tuveng, datert Skriv fra Else Laila Tuveng, datert Andre dokumenter i saken 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FORLENGET FRITAK FOR BO- OG DRIVEPLIKT GAR 79/7, datert Melding om vedtak sendes til Else Laila Tuveng, Anders Johansens veg 11 C, 2615 LILLEHAMMER Saksopplysninger Else Laila Tuveng, Lillehammer, søker i brev datert om forlenget fritak fra bo- og driveplikt på sin landbrukseiendom Tuvenget vestre i Tynset. Det er etter endring av lovverket i 2009 ikke lenger mulig å søke fritak fra boplikten. Siden Tuveng ikke bosatte seg på eiendommen etter at hun overtok den , måtte hun søke konsesjon på ervervet av eiendommen i Konsesjon ble innvilget på vilkår av at hun tilflyttet eiendommen innen Vedtaket med vilkår er ikke påklaget. Tuvengs skriv datert vil ut fra dette bli behandlet som endring av konsesjonsvilkår om tilflytting innen fastsatt frist. Tuveng er orientert om dette i kommunens skriv datert Else Laila Tuvengs erverv av landbrukseiendommen utløser boplikt. Kommunes vedtak i 2010 fastsetter personlig boplikt i bolig som er under oppføring. Dette innebærer at eieren har en plikt til å sørge for istandsetting av boligen slik at hun kan oppfylle boplikten i henhold til konsesjonsvedtaket. Begrunnelsen for konsesjonsvedtaket med vilkår i 2010 var å gi eier rimelig tid til istandsetting av bolighuset for at hun kunne bosette seg på eiendommen og derigjennom styrke bosettingen i området. Frist for tilflytting ble satt til I skriv datert skriver Tuveng at hun søker om forlengelse av tilflyttingsfristen fram til august Hun begrunner dette med at hun er i ferd med videreutdanning som går over fire år fra TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 76

10 Sak 89/13 I skriv datert til Else Laila Tuveng, ba så kommunen om en skriftlig redegjørelse for blant annet tilstanden på eiendommens bebyggelse i dag, og hva som eventuelt er gjennomført av tiltak for istandsetting. I sitt svar til kommunen datert opplyser Tuveng at det vil gå: «flere år før våningshuset vil ha ordinær boligstandard». Tuveng har også beskrevet hva som gjenstår av arbeider på bolighuset. Dette er rørleggerarbeid i vaskerom og kjøkken, alt av elektrikerarbeid og alle innvendige arbeider på gulv, tak og vegg i oppholdsstue. Det er ikke opplyst om hva som er gjort av tiltak for å sette boligen i stand i løpet av de årene som har gått siden hun overtok eiendommen. Det er heller ikke opplyst noe om tilstanden på eiendommens driftsbygning, men Tuveng har muntlig opplyst at hun er i gang med å sette i stand seterbebyggelsen. Søker begrunner behovet for lengre tid til istandsetting av bolighuset med at arbeidet skal gjøres som egeninnsats og dugnad, og at det økonomiske løftet krever at hun må: «fortsatt spare opp økonomiske midler over tid». Det vises for øvrig til Tuvengs skriv datert der hun viser til at hennes siktemål hele tiden har vært bosetting på eiendommen, og drift ved fortsatt bortleie av dyrket mark. Hun skrev også den gangen at istandsetting/ferdigstillelse av bolighuset tar tid da det skal utføres av eier basert på hennes lønnsinntekt. Det er ikke gjennomført befaring på eiendommen. Om eieren/søkeren Else Laila Tuveng, født , bor og jobber i dag på Lillehammer. Hun ervervet, i følge matrikkelen, landbrukseiendommen fra sin far Anders A. Tuveng den Formålet med ervervet var i følge konsesjonssøknaden i 2010 å bygge opp igjen eiendommen med tanke på fremtidig bosetting. Tuveng skriver at hun nå er i ferd med å ta etterutdanning, i et fire års løp fra , og opplyser at undervisningen foregår på Bjørk gård på Ilseng og i Oslo. På telefon med saksbehandler den opplyser hun at utdanningen mer er å betrakte som en omskolering da hun i løpet av de siste par årene av helsemessige årsaker har måttet slutte i sin tidligere jobb. Undervisningen foregår blant annet med ukentlige kollokviegrupper i Oslo og Hamar. Hun mener dette gjør det mest hensiktsmessig fortsatt å bo på Lillehammer i de tre årene som gjenstår av utdanningen. Etter endt omskolering vil hun bosette seg på garden og muligens starte egen virksomhet i Tynset. Om landbrukseiendommen. Eiendommen Tuvenget vestre ligger ved Rv 3 sør for Tunna i Tynset. Eiendommen er omgitt av landbrukseiendommer i aktiv drift. Driftsenheten består av gnr/bnr 79/7 og 93/27 i Tynset. Det finnes også et gnr./bnr. til som, i følge kartet, er knyttet til deler av arealet på eiendommen Tuvenget vestre. Dette er gnr. 90 bnr. 12 i Tynset, kalt Slåtteng. I følge matrikkelen eies Slåtteng av Anders A. Tuveng. Dette kan være en feil som Tuveng bør ta kontakt med matrikkelfører i kommunen for en eventuell retting. Arealgrunnlaget består i følge databasen Gardskart (inkludert gnr. 90 bnr. 12) av 69 dekar fulldyrka jord, 932 dekar produktiv skog og 250 dekar anna areal, totalt dekar. Eiendommen har seter på Åsvangen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 76

11 Sak 89/13 Avstanden fra gardstunet til Tynset tettsted, er 4,5 km. Tynset er regionsenter og i tettstedet ligger barnehager, grunnskole, videregående skole, jernbanestasjon, handel- og servicenæringer, kommuneadministrasjon og sykehus. Eiendommen har i dag beboelseshus/våning som er under oppføring. Tidligere eier startet bygging av bolighuset i Det har etter en brann i 1950 ikke vært bosetting på eiendommen. Bolighuset har et beregnet areal på 102 m2 og er oppført i laft og reisverk. I konsesjonssøknaden fra 2010 beskrives fjøset å være i dårlig forfatning, låve og stabbur i middels god stand og den gamle garasjen som falleferdig. Setra på Åsvangen er bebygd med seterhus, fjøs og løe, som alle opplyses å være i dårlig forfatning. Det er også oppgitt at eiendommen har jakt- og fiskerett, uten nærmere angivelse av omfanget av disse. Jorda drives ved bortleie og Tuveng har lagt fram leiekontrakt angående 50 dekar fulldyrka jord, med varighet Leietaker er Nils Tormod Mælen, som er eier av naboeiendommen Mælen. Det er i avtalen krysset av for at leieforholdet gjelder alt jordbruksareal på eiendommen. Jordbruksarealet på setra er imidlertid i følge ordningen med produksjonstilskudd i jordbruket leid av seternabo Bjørn Jordet. Det er ikke framlagt langsiktig leiekontrakt på seterarealet. Arealet på setra er i følge markslagskart i underkant av 12 dekar fulldyrka jord. Også dette arealet omfattes av kravet til langsiktig bortleie for oppfylling av driveplikten. Tuveng er i telefonsamtale med saksbehandler gjort oppmerksom på dette og vil ordne skriftlig avtale også på dette arealet. SAKSVURDERING Søknaden om endret tilflyttingsfrist knytter seg til søknad om konsesjon i 2010 og fastsatt konsesjonsvilkår. Søknaden skal derfor behandles i henhold til konsesjonslovens regler. Rådmannen viser til sin saksutredning i konsesjonssaken, formannskapets sak 45/10 vedr.de juridiske forholdene som ligger til grunn for konsesjonsvedtaket. Til søknad om endring av vilkåret om tilflyttingsfrist Tuveng har fått konsesjon på ervervet og den søknaden som nå er til behandling gjelder endring av vilkåret om bosetting. Rådmannen vil derfor vurdere forholdene knyttet til boplikten. Else Laila Tuveng har fått konsesjon på vilkår om bosetting i løpet av tre år. Hun har siden hun overtok eiendommen til sammen hatt nærmere fem år på seg til å sette eiendommens bolighus i stand og bosette seg på eiendommen. Betingelsen for at Tuveng skal kunne eie denne landbrukseiendommen er at hun oppfyller den lovbestemte boplikten. Kommunen har i sitt vedtak i 2010 fastslått at det påligger eieren en personlig boplikt og bestemt at hun sjøl må bosette seg innen nærmere angitt frist. Eieren må forholde seg til dette og enten fullføre boligen og sjøl bosette seg der, eller overdra eiendommen til en eier som kan oppfylle boplikten. Tilflytting er med andre ord en betingelse for at Tuveng fortsatt kan eie eiendommen. Bosettingshensynet skal tillegges stor vekt, og det er ønskelig å styrke bosettingen i Tynset kommune. Det ble gitt en utsettelse med tilflyttingsfristen i 2010 for å imøtekomme hennes behov for å sette huset i stand for bosetting. Vedtaket er blant annet begrunnet med at det anses som mest formålstjenlig for eiendommen og bosettingen i området at eieren av TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 76

12 Sak 89/13 eiendommen sjøl bebor den. Derfor ble det vedtatt en personlig boplikt. Det må derfor nå vurderes om det vil tjene bosettingen i området å gi Tuveng ytterligere utsettelse med tilflyttingsfristen i konsesjonsvilkåret. Det har vært arbeidet med bolighuset på eiendommen i svært lang tid, også før nåværende eier overtok eiendommen. Dagens eier har imidlertid nå hatt relativt romslig med tid, nærmere fem år, til å sette huset i beboelig stand etter at hun overtok eiendommen. Bolighuset er av beskjeden størrelse og en bør kunne forvente fullføring og istandsetting i løpet av de fem årene eieren har eid eiendommen. Det er noe uklart om det er foretatt arbeider på huset de siste tre årene. Rådmannen kan være enig i at det ut fra eierens beskrivelse ikke er ubetydelig arbeid som gjenstår, men antar samtidig at det neppe kan være spesielt langvarig arbeid å fullføre det som nå gjenstår. Rådmannen ser at ferdigstillelse av bolighuset kan være en økonomisk utfordring for eieren. Det er da også nettopp dette det ble tatt hensyn til ved å fastsette tilflyttingsfristen i konsesjonsvilkåret av Tuvengs søknad om ytterligere utsettelse var i utgangspunktet ikke begrunnet med økonomiske forhold, men med situasjonen knyttet til etterutdanningen. På spørsmål fra kommunen om status på bygningene kom det fram opplysninger om gjenstående bygningsarbeid på boligen. Nåværende tilstand på driftsbygningene og uthusene er det ikke opplyst noe om fra søkeren, men rådmannen legger til grunn at status for disse ikke er bedret siden saken i Else Laila Tuveng fikk konsesjon med vilkår om tilflytting blant annet ut fra at det er påregnelig at andre som ikke allerede bor i området vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der. Eiendommen ligger i rimelig nærhet til Tynset tettsted, og rådmannen legger til grunn at det fortsatt er påregnelig at eiendommen er attraktiv som bosted. Dette tilsier at det er mulig å oppnå fast bosetting på eiendommen. Dette taler imot en ytterligere utsettelse av tilflyttingsfrist. Kommunens vedtak om konsesjon på vilkår om personlig boplikt viser at det er ønskelig at det sikres permanent bosetting på eiendommen. Nærheten til Tynset tettsted tilsier at grenda/bygda der eiendommen ligger neppe kan regnes som truet av fraflytting. Dette kan tale for en ytterligere utsettelse av tilflyttingsfrist. Rådmannen mener ut fra de fem år som har gått fra eierskiftet at utsettelse med tilflytting i ytterligere tre år ikke vil ivareta hensynet til bosetting i området på en god måte. At eieren har valgt å ikke sette boligen i beboelig stand innen fastsatt frist for tilflytting taler ikke for en ytterligere utsettelse. Tuvengs livssituasjon med etterutdanning/omskolering kan etter rådmannens mening tillegges noe vekt siden dette er et valg som er tatt ut fra helsemessige hensyn. Dette kan imidlertid neppe tillegges avgjørende vekt siden det sannsynligvis vil være mulig å gjennomføre utdanningsløpet også om hun er bosatt i Tynset. Rådmannen mener ut fra dette at Tuveng ikke bør gis ytterligere tre års utsettelse med tilflyttingsfristen. Hun bør enten sørge for istandsetting og tilflytting innen en rimelig frist, eller overdra eiendommen til en eier som kan få konsesjon og oppfylle boplikten. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 76

13 Sak 89/13 Driveplikten (driftsmessig god løsning) I utgangspunktet er det ønskelig at produksjonsgrunnlaget i form av arealressurser eies av den/de som også skal drive dem, i stedet for at produksjonen og inntektene baseres på leide ressurser. En perifer eier vil ha mindre mulighet til å følge opp drifta også når den skjer ved bortleie, enn en eier som selv bor på eiendommen. Etter lovendringer i 2009 er nå driveplikten varig (jordloven 8), og det er et krav om at eventuell oppfyllelse av driveplikten ved bortleie, skal skje på skriftlig kontrakt av minimum 10 års varighet og avtalen skal ikke kunne sies opp av utleier. Slike kontrakter skal godkjennes av kommunen. Eiendommens jordbruksarealer er i flere tiår drevet ved bortleie og kravet til langsiktig bortleie er delvis oppfylt. Det mangler imidlertid langsiktig (10-årig) leiekontrakt vedrørende seterarealet. Bortleie av «heme-jorda» og seterarealet til dagens leietakere gir driftsmessig gode løsninger. Dersom leieforholdet på setervangen formaliseres gjennom 10-årig leiekontrakt med Bjørn Jordet vil dette forholdet, som også gir en driftsmessig god løsning, være tilstrekkelig dokumentert for å oppfylle driveplikten. Rådmannens konklusjon Driveplikten Eier må framlegge skriftlige 10-årlige leiekontrakter for alt av eiendommens jordbruksareal. Framlagt kontrakt med Nils Tormod Mælen gir en driftsmessig god løsning og anses som oppfyllelse av driveplikten vedrørende den delen av eiendommens jordbruksareal beliggende nede i bygda. Rådmannen mener at dersom eier dokumenterer all bortleie av jord med 10- årige kontrakter kan driveplikten sies å være oppfylt.. Tilflytting/boplikten Det foreligger ikke forhold i saken som, etter rådmannens vurdering, tilsier en endring av fastsatte konsesjonsvilkår om personlig boplikt. Søkeren har i mange år vært kjent med sin boplikt og bestemmelsene knyttet til dette på hennes eiendom. Det bør i utgangspunktet ikke gis ytterligere utsettelse med tilflyttingsfristen. Det kan imidlertid av praktiske grunner være hensiktsmessig å imøtekomme en viss utsettelse av frist for tilflytting for å sette fortgang i istandsetting av bolighus som muliggjør tilflytting i løpet av 2013/2014. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår Else Laila Tuvengs søknad om tre års utsettelse av frist for tilflytting av eiendommen. 2. Formannskapet gir Else Laila Tuveng frist til innen å bosette seg på eiendommen og deretter sjøl bebo den i fem år i sammenheng. 3. Driveplikten anses oppfylt ved framlegging av kontrakt om langsiktig bortleie til naboeiendommer, jf. jordloven 8. Kontrakter må framlegges innen Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og jordloven 8. Vedtaket begrunnes med hensynet til drift og fast bosetting på eiendommen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 76

14 Sak 90/13 KONSESJON PÅ ERVERV AV DALVANGEN, GNR 124 BNR. 20 I TYNSET Arkiv: GAR 124/20 Arkivsaksnr.: 13/1531 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 90/13 Formannskapet Vedlegg Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON - DALVANGEN, GAR 124/20, datert FORELØPIG SVAR SØKNAD OM KONSESJON - DALVANGEN, GAR 124/20 KRAV OM BEHANDLINGSGEBYR, datert Melding om vedtak sendes til Kari Reistad, Sølvbergvegen 8, 2750 GRAN Ingrid Bekk, Fådalen, 2500 TYNSET Advokat Berit V. J. Stubsjøen, Aumliveien 4C, 2500 TYNET Saksopplysninger Kari Reistad søker konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Dalvangen i Fådalen, gnr. 124 bnr. 20 i Tynset. Kjøpesummen er kr Selger er Ingrid Bekk, Tynset Formålet med ervervet er bosetting og drift og det er derfor ikke sendt henvendelse til naboer for kartlegging av interesse for tilleggsareal. Om konsesjonseiendommen Eiendommen Dalvangen ligger i Fådalen, om lag 200 meter fra offentlig veg og omlag 4 km fra Fåset skole. Arealgrunnlaget til eiendommen består i følge markslagskart og databasen gardskart av 23 dekar fulldyrka jord, 34 dekar skog av middels bonitet, 77 dekar skog av lågbonitet, 2 dekar uproduktiv skog, 5 dekar jorddekt fastmark og 1 dekar ikke klassifisert areal. Totalt areal på eiendommen er 141 dekar. Eiendommen har ikke noe form for husdyrproduksjon i dag og er de seinere åra benyttet til boligformål. Jordbruksarealet er drevet ved bortleie til nabogard i grenda. Om konsesjonssøkeren Kari Reistad, født , er i dag bosatt i Gran. Hun opplyser i vedlegg til konsesjonssøknaden, datert , at hun står som erverver av eiendommen, men at hun ikke har til hensikt å bosette seg der. Det er hennes datter og barnebarn som skal bo og drive TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 76

15 Sak 90/13 eiendommen. Datteren Unni Lislien, født , er agronomutdannet og har lang landbrukserfaring. Hun skal etter hvert overta eiendommen fra moren, så snart forholdene ligger til rette for det. Unni har barn i skolealder og ønsker å tilflytte eiendommen så snart som mulig, blant annet av hensyn til barnas skolebytte så nært opp til skoleårets start som mulig. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I henhold til landbruks- og matdepartementets rundskriv M-2/2012 skal prisvurdering unnlates i konsesjonssaker der eiendommen er bebygd og hvor den avtalte kjøpesummen er under Det er en forutsetning at eiendommens våningshus er beboelig, at boligen har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen, jfr. rundskriv M-4/2004. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp. Bolighuset er av eldre dato, og er inntil nå benyttet som bolig. Rådmannen legger derfor til grunn at ny eier straks kan bosette seg på eiendommen. Dette innebærer at kommunen ikke skal foreta noen verdivurdering i forbindelse med behandling av konsesjonssøknaden, jfr. landbruks- og matdepartementets rundskriv M-2/2012, siden kjøpesummen er mindre enn I konsesjonsloven finnes det tre former for boplikt. Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar landbrukseiendom. Boplikt kan også settes som vilkår i konsesjonssak. For små eiendommer kan boplikt være betingelse for konsesjonsfrihet i en kommune med forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense). I utgangspunktet har konsesjonseiendommen Dalvangen et arealgrunnlag som ikke utløser lovbestemt personlig boplikt. Eiendommen er imidlertid konsesjonspliktig eiendom siden den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 76

16 Sak 90/13 er bebygd og har et totalt areal større enn 100 dekar. Det er i slike saker opp til kommunen å vurdere om det skal settes vilkår om boplikt i den enkelte sak og om boplikten skal være personlig eller upersonlig boplikt. Det er ønskelig å styrke og opprettholde bosettingen i bygdene i Tynset. Normalt ville derfor konsesjonssøkeren i en slik sak bli pålagt personlig boplikt som vilkår for konsesjon. Tynset har satset på ny skole på Fåset og tilflytting av familier med skolebarn anses som positivt. I denne saken er det søkerens datter som skal tilflytte og bosette seg på eiendommen. Datteren skal også etter hvert overta eiendommen. Det er svært positivt for bygda at det kommer en ny barnefamilie til Fåset. Rådmannen mener at det i denne saken ikke er nødvendig å pålegge søkeren personlig boplikt for å sikre bosetting, siden bosettingen vil sikres gjennom at søkerens datter bor på eiendommen. Søkeren bør imidlertid gis pålegg om å sikre helårs bosetting på eiendommen gjennom vilkår for konsesjon. Dersom eiendommen ikke overdras til datteren, eller at datteren flytter fra eiendommen, skal søkeren enten sjøl tilflytte eiendommen og bebo den i minst fem år i sammenheng eller leie den bort som helårsbolig. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Eierskiftet på eiendommen vil ikke medføre noen negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kari Reistad konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Dalvangen, gnr. 124 bnr. 20 i Tynset. 2. Det er et vilkår for konsesjon at eieren sørger for at datteren Unni Lislien innen ett år flytter til og bosetter seg på eiendommen. Dersom slik tilflytting ikke gjennomføres, eller dersom datteren flytter fra eiendommen, skal eieren sørge for annen fast helårs bosetting på eiendommen enten gjennom egen tilflytting eller gjennom bortleie. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med hensynet til bosetting. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 76

17 Sak 91/13 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM Arkiv: GAR 75/19 Arkivsaksnr.: 13/1378 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 91/13 Formannskapet Vedlegg 1. Oversikt som viser søkers teiger i forhold til konsesjonseiendommens teiger Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert Melding om vedtak sendes til Per Hermann Køhn Hansæl, 2500 TYNSET Simen Linjordet, 2500 TYNSET Saksopplysninger Per Hermann Køhn Hansæl søker konsesjon på erverv av jord, skog og utmarksarealer fradelt landbrukseiendommen Langtrøen søndre, gnr./bnr. 75/19, 76/5, 76/15, 77/7, 91/61 i Tynset. Eiendommen er tillatt oppdelt av Tynset formannskap i sak 57/13. I delingssaken er gardstun på tomt samt seterhus på tomt tillatt fradelt på vilkår av at eiendommens øvrige jord-, skog og utmarksarealer, samt tilhørende rettigheter, selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Hansæl kjøper alt av landbrukseiendommens landbruksressurser og selger har slik sett oppfylt vilkåret i delingssaken. Konsesjonssøker er eier av jordbruksareal som grenser inntil jorda på konsesjonseiendommen, og han er eier av skog og utmarksteiger i området der konsesjonseiendommens teiger ligger. Det er derfor ikke sendt ut forespørsel om jordinteresse blant naboer. Kjøpesummen er kr Selger er Simen Linjordet, Tynset. Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen er jord, skog, utmark og rettigheter fradelt eiendommen Langtrøen søndre i Tynset. Med i handelen følger også to løer. Arealet på konsesjonseiendommen består i følge databasen gardskart av 39 dekar fulldyrka jord, 10 dekar innmarksbeite, 200 dekar produktiv skog av middels bonitet, 64 dekar produktiv skog av låg bonitet, 138 dekar uproduktiv skog og 48 dekar åpen grunnlendt fastmark. Det fulldyrkede jordbruksarealet ligger ved fradelt gardstun rett nord for Motrøkrysset, samt et mindre areal oppstrøms bru over tunna ved Motrøkrysset vest for riksvei 3. Skog- og TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 76

18 Sak 91/13 utmarksteigene ligger på Moan, i Tunndalen, i Magnilldalen og på Nyvangan. På setra på Nyvangan ligger også snaut 6 dekar fulldyrka jord. Resten av setervollen er innmarksbeite. Om konsesjonssøkeren Per Hermann Køhn Hansæl, født , eier og driver i dag landbrukseiendommen Hansælen søndre gnr. 91 bnr Arealgrunnlaget på garden består i følge databasen gardskart av 245 dekar fulldyrka jord, 1 dekar overflatedyrka jord, 889 dekar produktiv skog av middels bonitet, 2736 dekar produktiv skog av låg bonitet, 468 dekar uproduktiv skog, 34 dekar myr, 79 dekar åpen jorddekt fastmark, 92 dekar grunnlendt fastmark, 6,7 dekar annet areal blant annet bebygd. Det ble i 2013 leid til sammen 102 dekar jord til drifta av eiendommen. 52 dekar av dette er konsesjonseiendommens jordbruksareal. Søker driver i dag et husdyrhold med kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe samt sauehold. Jordbruksarealet ved gardstunet på konsesjonssøkerens eiendom grenser, med unntak av setervollen og et lite jordstykke ved Tunna, inntil konsesjonseiendommens jordbruksareal. Arealet mellom søkerens gardstun og konsesjonseiendommens gardstun har i leieperioden vært drevet som ett areal. Søkeren eier ikke skog- eller utmarksteiger som har felles grense med konsesjonseiendommen, men har teiger i nærheten av konsesjonseiendommens teiger. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Kommunens verdiberegning av konsesjonseiendommen gir følgende prisanslag 42 dekar fulldyrka jord ved garden Kr 4 000/daa dekar fulldyrka jord på setra Kr 2 500/daa dekar innmarksbeite Kr /daa To løer på setra TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 76

19 Sak 91/13 Skog - kapitalisert verdi av årlig avvirkning Uproduktiv skog Forsert avvirkning Utmarksverdi jakt og fiske Til sammen Den avtalte kjøpesummen anses å være i tråd med gjeldende retningslinjer for fastsetting av priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3/2002. Ervervet vil styrke en landbrukseiendom i aktiv drift. Søkeren oppnår en vesentlig styrking av arealgrunnlaget på sin eiendom. Ervervet av jordbruksarealet gir en drifts- og arronderingsmessig svært god løsning. Ervervet vil styrke søkerens landbrukseiendom for framtidig drift bosetting. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Konsesjonssaken gjelder eierskifte for fortsatt landbruksdrift. Ervervet vil derfor ikke medføre ny bruk av arealene og vil derfor ikke medføre negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Per Hermann Køhn Hansæl konsesjon på erverv av gnr./bnr 75/19, 76/5, 76/15, 77/7, 91/61 i Tynset. 2. Det er et vilkår for konsesjon at eiendommen legges til og drives sammen med søkerens landbrukseiendom Hansælen søndre, gnr. 91 bnr. 106 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil styrke et gardsbruk i aktiv drift og gir en drifts- og arronderingsmessig god løsning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 76

20 Sak 92/13 SØKNAD OM KONSESJON FOR KJØP AV GNR 18/38 Arkiv: GAR 18/38 Arkivsaksnr.: 13/1439 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 92/13 Formannskapet Vedlegg 1. Kart som viser konsesjonseiendommen og søkers setereiendom Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON FOR KJØP AV GNR 18/38, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON FOR KJØP AV GNR 18/38, datert Melding om vedtak sendes til Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen, 2510 TYLLDALEN Ståle Reiten, 2510 TYLLDALEN Advokatkonsult, v/ advokat Jens Morten Nesseth, Aumliveien 4C, 2500 TYNSET Saksopplysninger Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen, søker konsesjon på erverv av skog og setervang beliggende ved Haugsetra i Tylldalen. Teigen er del av driftsenheten gnr. 2 bnr. 1 i Tynset. I forbindelse med konsesjonssøknad fra Ståle Reiten, ved hans erverv av driftsenheten, ble det satt som vilkår for konsesjon at skogen og setervangen skulle selges til Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen. Den framlagte søknaden om konsesjon er i tråd med Reitens konsesjonsvilkår og kommunen har derfor ikke kartlagt nabointeresse i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Selger er Ståle Reiten, Tylldalen. Kjøpesum er kr Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen ligger ved Haugsetra, nord i Tylldalen. Den består av to skogteiger og en setervang. Seterhusa er fradelt tidligere. Den ene skogteigen på 26 dekar strekker seg fra Tysla og Fv30 og opp til setergrenda. Den andre teigen på 29 dekar strekker seg fra setergrenda og opp mot fjellet. Teigene grenser inntil søkernes skogteig og setervang på Haugsetra. I henhold til kjøpekontrakt datert inngår også de til konsesjonseiendommen hørende beiteretter i handelen. Det er ikke opplyst omfang av beiteretten. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 76

21 Sak 92/13 Om konsesjonssøkeren Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen, født henholdsvis og , eier og driver sammen driftsenheten Kvernenget i Tylldalen gnr./bnr. 3/39, 4/7, 4/58, 4/111, 4/112, 6/32, 7/3, 7/10, 7/11, 9/1, 11/11, 12/3, 12/9, 17/11, 17/5, 18/152, 18/208 i Tynset. Søkerne er ektefeller, og eier og driver landbrukseiendom i dag som de delvis eier i fellesskap. Noen av matrikkelnumrene er eid av Magni Horten alene siden 2009, mens de øvrige er eid av de to søkerne sammen siden I henhold til jordloven 12 er samtlige gnr. og bnr. som eies av den ene eller begge søkerne å betrakte som en samlet driftsenhet i landbruket. Erverv av tilleggsareal vil derfor bli å betrakte som erverv av tillegg til denne driftsenheten. Driftsenheten Kvernenget har et arealgrunnlag som i følge databasen gardskart består av 158 dekar fulldyrka jord, 7 dekar innmarksbeite, 735 dekar produktiv skog, 165 dekar annen utmark/annet areal. Driftsformen i dag er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. I 2012 ble det leid 344 dekar fulldyrka jord og 4 dekar innmarksbeite til gardsdrifta. Søkerne skriver i konsesjonssøknaden at de kjøper konsesjonseiendommen for å styrke eiendommen- I forbindelse med tidligere henvendelse i Reitens konsesjonssak har de opplyst at de blant annet har behov for mer areal i forbindelse med seterdrifta. De har nytt anlegg for mjølkeproduksjon på setra, men har kun 6 dekar jord der. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I henhold til konsesjonsloven 11 kan konsesjonsmyndighetene fastsette de vilkår som synes nødvendig for de formål som loven skal fremme. Enhet for landbruk og miljø sin verdivurdering gir følgende prisanslag på konsesjonseiendommen: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 76

22 Sak 92/13 Areal på setra 2 daa fulldyrka jord dekar innmarksbeite Skog 39 dekar produktiv skog dekar Uproduktiv skog Utmarksverdi 55 dekar Forsert avvirkning 200m Til sammen Den avtalte prisen er høgere enn kommunens beregnede konsesjonsverdi på eiendommen. I henhold til blant annet landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3/2002 om priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, kan et erverv som gir en god arrondering åpne for en noe høgere pris enn den beregnede avkastningsverdien. Et slikt tillegg kan beregnes til inntil 50 % av avkastningsverdien. Denne bestemmelsen gjelder både jordbruksareal og skogareal. Ervervet vil gi en driftsmessig god løsning, og vil styrke driftsgrunnlaget på konsesjonssøkernes driftsenhet. Ervervet vil legge til rette for fortsatt seterdrift og vil bidra til å styrke eiendommen for både drift og bosetting i framtida. Ervervet av setervangen og skogteigene gir også en betydelig arronderingsmessig gevinst for kjøperne ved at konsesjonseiendommen grenser inntil deres seterteiger og setervoll. Rådmannen mener at søkerne har stor nytte av ervervet. Både driftsmessig for skogen og utmarka og for framtidig seterdrift og beitebruk i området. Det bør derfor kunne legges til 50 % verdi i prisvurderingen som følge av dette. I tillegg kommer også en viss verdi av beiteretter som i følge kjøpekontrakten inngår i handelen. Dette tilsier at kjøpesummen kan aksepteres. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Formålet med søkerens erverv er tilleggsareal for landbruksdrift, som i dag. Ervervet i seg sjøl vil dermed ikke medføre noen konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Eventuell framtidig dyrking på del av konsesjonseiendommen krever særskilt godkjenning og må behandles i henhold til forskrift om nydyrking. I den forbindelsen skal dyrkingstiltaket også bli vurdert i henhold til naturmangfoldloven. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen konsesjon på erverv av skogteig ved Haugsetra i Tylldalen, fradelt eiendommen gnr. 18 bnr. 8 i Tynset i henhold til kjøpekontrakt datert Det er et vilkår for konsesjon at teigen legges til og drives sammen med søkernes øvrige landbrukseiendom/driftsenhet i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil gi en driftsmessig god løsning og en styrking av ressursgrunnlaget på erververs eiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 76

23 Sak 93/13 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. /BNR. 62/02 OG 72/14,24 - JORDLOVSBEHANDLING Arkiv: GAR 62/2 Arkivsaksnr.: 13/1613 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 93/13 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling Andre dokumenter i saken 1. VEDR. OPPRETTING/ENDRING MATRIKKEL GID 62/02 OG 72/14,24, datert DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR./BNR. 62/02 OG 72/14,24 I TYNSET, datert Melding om vedtak sendes til Marthe Folstad, Nordåskollen 24, 1415 OPPEGÅRD Ole Ivar Folstad, Rognerveien 14, 7021 TRONDHEIM Saksopplysninger Marthe Folstad søker om deling av landbrukseiendommen gnr./bnr. 62/2, 72/14,24 i Tynset til fritidsformål. I matrikkelen er eiendommen kalt Østigård mellem. Det søkes om å dele opp eiendommen i to deler. Gardstun, jord og skog (gnr. 72 bnr. 14 og 24) som en enhet og seterteigen med setra Oldertrøvangen i Gammeldalen som en enhet. Gardstun, jordareal og skogteigen ved gardstunet ønskes solgt til søkerens far, Ole Ivar Folstad. Setra med skogteig beholdes av søker. Søkeren har blitt kontaktet av saksbehandler, i skriv datert 28.8., og gjort oppmerksom på at det ut fra administrasjonens oppfatning ikke ligger til rette for en slik deling som det er søkt om. I skrivet gjøres søker oppmerksom på alternativer til løsning. Kommunen skisserte en løsning der gardstun og setertun kan søkes fradelt på tomt dersom arealressurser og rettigheter blir solgt som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. I tilbakemelding fra søkeren, datert fastholder hun sin opprinnelige søknad. Hun skriver også at alternativet til at eiendommen deles, slik hun søker om, er at bebyggelsen på garden vil forfalle. Saksvurdering I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 76

24 Sak 93/13 I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Dette er omtalt i rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den er på samme eierhånd og, etter departementet sitt skjønn, må regnes som en driftsenhet. I delingssaker skal det som nevnt foran legges vekt på hensynet til vern av arealressursene. En slik deling som det her søkes om anses som en vesentlig svekkelse av en landbrukseiendom som i utgangspunktet har et relativt beskjedent ressursgrunnlag. Den omsøkte delingen vil resultere i etablering av to mindre landbrukseiendommer. Det er landbrukseiendommen i et langsiktig perspektiv som er fokus i jordloven. Små enheter kan øke risikoen for at jord og skog ikke blir forsvarlig drevet, og omsøkte deling vil etter rådmannens oppfatning ikke gi en driftsmessig god løsning. Dette taler mot deling. Formålet med delingssøknaden er fritidseiendom og delingen vil derfor ikke tilgodese bosettingshensynet i området. Dette taler også mot deling. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. En eventuell deling vil kunne føre til en noe endret bruk av eiendommen enn tradisjonelt landbruk. Det er i følge søk i Naturbase ikke registrerte forekomster av sårbare eller truede TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 76