Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg"

Transkript

1 Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 8. september 2016

2 1. Sammendrag Bygg-, anlegg og eiendomsnæringen er landets største sektor med en årlig omsetning på mrdkr 526 og en sysselsetning på rundt personer. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) lanserte i 2014 en strategi for framtidens digitale byggsektor, ByggNett-strategien. De langsiktige målene i ByggNett-strategien er at all kommunikasjon i byggsektoren er digital, at regelverket støtter automatisk regelsjekk av byggesaker, og at informasjon i bygningsinformasjonsmodeller (BIM) hentes automatisk ut og gjenbrukes i søknadene. Byggebransjen og kommunenes prosesser knyttet til søknads og saksbehandling er i dag preget av stor grad av manuell håndtering, og bransjen så vel som kommunene har en klar forståelse av at digitalisering er en nødvendig og viktig driver for å sikre kvalitet, redusere saksbehandlingstiden og bidra til økt produktivitet i sektoren. Kommunene bruker rundt mrdkr 1,5 årlig på saksbehandling av byggesaker. Hvert år sender privatpersoner og profesjonelle aktører i underkant av byggesøknader til kommunene. Lang saksbehandlingstid og manglende samordning mellom involverte sektormyndigheter og mangelfulle byggesøknader er fordyrende for privatpersoner, næringen og kommunene. DiBK er i ferd med å etablere en første versjon av nasjonal, digital Fellestjenester som skal sikre enhetlig innsending og kvalitetskontroll av byggesøknader, Fellestjenester Bygg. Den første, forenklede versjonen utvikles i 2016 og skal inneholde en enkel validering av skjema og distribusjon til aktuell kommune på felles format. Denne første versjonen gjenbruker i vesentlig grad funksjonalitet og erfaringer fra ByggSøk. Fellestjenester Bygg er en plattform som bygges på Altinn. Det skal utvikles funksjonalitet for kvalitetssikring og regelsjekk av dokumenter i byggesøknadsprosessen. Videre skal dokumenter distribueres til riktig kommune via Felles integrasjonsplattform kommunal sektor (FIKS). Første versjon av tjenesten er under utvikling, den åpner for prøvetilgang for IKT-leverandører og systemleverandører i 2016, og skal videreutvikles i årene fremover. Devoteam har på oppdrag fra DiBK utarbeidet et mulighetsstudie for gevinstpotensiale for Fellestjenester Bygg. Mulighetsstudiet beskriver i hovedsak: 1. muligheter for gevinster for sentrale interessenter og sluttbrukere ved innføring av Fellestjenester Bygg 2. mulige effekter for statlig og kommunal virksomhet samt andre interessenter ved innføring av Fellestjenester Bygg 3. mulige kvalitetsforbedringer for statlig og kommunal virksomhet samt andre interessenter ved innføring av Fellestjenester Bygg. Mulighetsstudien viser at gevinstpotensial er størst for områdene: «Mer effektive søknadsløsninger», dvs. spart tid på å utarbeide søknader og forutsigbarhet i behandlingen, vil gi en årlig gevinst på MNOK 127,3 «Mindre ressursbruk til oppfølging av mangelfulle søknader for kommunen», som i dag omfatter 40 % av alle søknader, vil gi en årlig gevinst på MNOK 89 ved å verifisere og kvalitetssikre innsendingene via Altinn. Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 2 Devoteam AS

3 Ovennevnte er to av de seks områder hvor vi har kvantifisert nytten. Vi har hatt en konservativ tilnærming til estimater og anslag for beregning av gevinstpotensialet. Fellestjenester Bygg sine brukergrupper vil på sikt være BAE-næringen, private søkere, sektormyndigheter og alle landets kommuner. Dette er med andre ord et relativt omfattende nedslagsfelt. Erfaringer viser at det er en viss treghet i å ta i bruk nye løsninger, og det er lett å overvurdere hvor fort endringer kan gjennomføres. Årlig beløp MNOK Netto nåverdi MNOK Gevinstpotensial Fellestjenester Bygg for kommunal sektor Gevinstpotensial Fellestjenester Bygg for byggenæringen Sum gevinstpotensial for Fellestjenester Bygg 202, , , Tabell 1: Gevinstpotensial for Fellestjenester Bygg, i MNOK Analysen er utført våren 2016 av Devoteam AS. Dokumenter KS: Visjon, målbilde og strategi. Sektor Plan, bygg og geodata. (April 2016) Oslo Economic: ByggNett samfunnseffekter som følger av strategien (2014) ByggNett-strategien (2014) DiBK årsrapport 2015 Satsingsforslag 2017 ByggNett Kvalitativt studie av kostnads- og prisdannelse i boligsektoren (2015 Ipsos) Intervjuer Gjennomført intervjuer med representanter fra BAE-næringen, Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS), utvalgte kommuner, Brønnøysundregistrene, Kartverket, Arkitektum og DiBK Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 3 Devoteam AS

4 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet... 5 ByggNett-strategien... 5 Arbeidet med gjennomføring av ByggNett-strategien Formål og mål for studiet... 6 Formål... 6 Fellestjenester BYGG Oversikt over muligheter og gevinstområder... 8 Mulighetsrom for byggenæringen Gevinstpotensialet for privatpersoner Gevinstpotensialet for andre sektormyndigheter Muligheter for DiBK Oppsummering av de mest sentrale gevinstområdene Måling av potensielle gevinster Oversikt over tiltak for å realisere mulighetene Usikkerhetsanalyse Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 4 Devoteam AS

5 2. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen omsetter årlig for mrdkr 526 og sysselsetter om lag personer. Hvert år sender privatpersoner og profesjonelle aktører om lag byggesøknader til kommunene. Kommunene bruker 1,5 mrd. kroner årlig på saksbehandling av byggesaker. I tillegg kan opp til 15 sektormyndigheter ha en part i byggesaker, eksempelvis veimyndigheter og arbeidstilsynet. Tabell 2: Antall byggesøknader til norske kommuner Vi har benyttet KOSTRA-tall fra 2014, da 2015-tallene ikke var klare. Tabellen ovenfor er hentet fra DiBKs årsrapporten ByggNett-strategien I 2014 lanserte DiBK en strategi for framtidens digitale byggsektor, ByggNett-strategien. De langsiktige målene i ByggNett-strategien er blant annet at all kommunikasjon i byggsektoren gjennomføres digitalt, at det finnes selvbetjeningsløsninger for alle søknader og andre dokumenter involvert i byggesaksprosessen, samt at regelverket støtter automatisk regelsjekk av de fleste byggesaker. Strategien favner på tvers av brukergrupper og forvaltningsnivåer, og den ivaretar behovene for profesjonelle og private aktører, statlige virksomheter og kommunene. En viktig strategisk satsning er å utvikle en nasjonal, digital Fellestjeneste som skal sikre enhetlig innsending og kvalitetskontroll av byggesøknader, Fellestjenester Bygg. Et sentralt element i strategien er at markedet, dvs. aktører i byggenæringen og IKT-næringen, skal levere søknadssystemer for profesjonelle og private søkere, samt tilby saksbehandlingssystem til de kommuner som ønsker å anskaffe det. Nasjonale felleskomponenter skal så langt som mulig benyttes. Ifølge Oslo Economics (2014:14) er det store gevinster å hente ved å gjennomføre tiltakene som beskrives i strategien. De konkluderte med at på kort sikt vil tiltak med å digitalisere byggesaksprosessen gi gevinster for kommunene, næringen og privatpersoner. På lang sikt realiseres de største gevinstene når bygningsinformasjonsmodeller (BIM) er implementert i sektoren. Arbeidet med gjennomføring av ByggNett-strategien DiBKs tilnærming til strategien har vært og er å benytte smidige (agile) utviklingsmetoder basert på utprøving, pilotering og utarbeidelse av eksempelløsninger ved å involvere ulike aktører i markedet Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 5 Devoteam AS

6 og i tett samarbeid med relevante miljøer. Smidig utvikling sikrer kvaliteten på produktene ved en proaktiv tilnærming for å hindre produktproblemer og holder brukerne involvert og engasjert i hele prosjektperioden. 3. Formål og mål for studiet Formål Denne studien inngår i arbeidet med å realisere ByggNett-strategien for fremtidens digitale byggesektor. Målet er å synliggjøre potensielle kvantitative og kvalitative gevinster av Fellestjenester BYGG for sentrale interessenter. Dette omfatter både BEA næringen, private søkere, kommuner, statlige etater og andre interessenter. Fellestjenester BYGG DiBK er i ferd med å etablere en første versjon av nasjonal, digital Fellestjenester som skal sikre enhetlig innsending og kvalitetskontroll av byggesøknader, Fellestjenester Bygg. Den første, forenklede versjonen utvikles i 2016 og skal inneholde en enkel validering av skjema og distribusjon til aktuell kommune på felles format. Denne første versjonen gjenbruker i vesentlig grad funksjonalitet og erfaringer fra ByggSøk. Fellestjenesten skal ligge på Altinn og er en plattform som skal gjøre det enklere for kommersielle aktører å lage sluttbrukerløsninger for søknadsregistrering og saksbehandlingssystem for kommunen. Tjenesten skal også åpne for at andre sektormyndigheter involvert i byggeprosessen får tilgang til å bruke løsningen for regelsjekk mot eget regelverk. Fellestjeneste Bygg skal sikre enhetlig innsending av byggesøknader, kontrollere at søknaden er riktig utfylt og sikre at digitale systemer til enhver tid er oppdatert opp mot eksisterende regelverk. Fellestjenesten utvikles som en innsendingstjeneste i Altinn, som skal benyttes for blant annet regelsjekk og lagring av søknader. Meldingstjenesten FIKS benyttes i kommunikasjonen med kommunene. Utviklingen skjer i tett samarbeid med Brønnøysundregistrene og Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS). Figuren nedenfor viser skjematisk systemlandskapet. Figur 1: Systemlandskap Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 6 Devoteam AS

7 Søknadsløsninger Fellestjenester Bygg inneholder ikke en søknadsløsning for sluttbrukere. Det er en forutsetning at søknadsløsningene skal utvikles av private aktører i markedet, IKT-leverandører eller aktører i byggenæringen. I dag er det ingen aktører som leverer slike tjenester. ByggSøk benyttes i dag til registrering, helt eller delvis, av 80 % av alle byggesøknader. De fleste profesjonelle aktører benytter ByggSøk i en eller flere faser av søknadsprosessen. Noen aktører benytter ByggSøk kun fordi det gir en hensiktsmessig oversikt over hvilke byggesaksregler som gjelder, mens andre benytter den også til innsending av alle dokumenter vedrørende byggesaken. ByggSøk inneholder saker i prosess frem til godkjent ferdigattest. I sum går anslagsvis 30 % av søknadene elektronisk fra søker til kommunenes arkivsystem i dag. ByggSøk, som eies og driftes av DiBK, er teknisk og funksjonelt utdatert og skal fases ut så snart nye søknadsløsninger kommer på plass. DiBKs intensjon er å benytte ByggSøk som en første pilot for søknadssystem tilknyttet Fellestjenester Bygg for å høste erfaring og legge til rette for kommersielle søknadsløsninger. Søknadsplattform Byggesaksbehandlingssystem for kommunene I tråd med ByggNett-strategien utviklet KS i i tett samarbeid med DiBK en standard kravspesifikasjon av saksbehandlingssystem for byggesaker (ebyggesak). Spesifikasjonen er tilgjengelig for alle kommuner, og IKT-bransjen er invitert til å utvikle standardløsninger basert på denne. Trondheim er pilotkommune, de har gjennomført en anskaffelsesprosess og er nå i ferd med å utvikle et saksbehandlingssystem i samarbeid med Software Innovation. Leverandøren vil markedsføre sakssystemet til andre kommuner som et standardprodukt. Det forventes at det vil komme flere leverandører på markedet. Aktuell funksjonalitet for Fellestjeneste BYGG I mulighetsstudiet har vi tatt utgangspunkt i funksjonalitet som legges til rette i testversjon i Innsendingstjeneste for alle skjema i søknadsprosessen Kontroll på at obligatoriske felt er utfylt og enkel verifikasjon av registrerte verdier Integrasjon med Altinn Distribusjon av søknad til riktig kommune via FIKS eller Altinn sin meldingstjeneste Løsning for utskrift for visning og for arkiveringsformål Veiviser om erklæring av ansvarsrett I tillegg har vi lagt til grunn funksjonalitet som er aktuell å videreutvikle for Fellestjeneste Bygg de nærmeste årene er: En standard for innsending av komplett byggesøknad Tilrettelegge for mottak av BIM, med den informasjon som er relevant for byggesøknad til kommunene og som den sentrale informasjonsbæreren i byggesak Regelsjekk mot områder hvor dette er mulig i TEK og SAK Nye, digitale veivisere på områder hvor behovet for rettledning er stort og regelverket ikke er tilrettelagt for automatisk regelsjekk Håndtering av nabovarsel gjennom Altinn/Digital postkasse Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 7 Devoteam AS

8 Muliggjøre arkivering i kommunale sak/arkivsystemer Innsendingstjeneste og valideringssjekk på skjema knyttet til avslutning av byggesak Regelsjekk tilrettelagt for utvalgte sektormyndigheter og at sektormyndigheter får tilgang til å lese byggesaker digitalt Utvikle funksjonalitet for å støtte automatisk regelsjekk og automatiserte tillatelser for enkle søknader og for å hjelpe med å avklare om en trenger å søke 4. Oversikt over muligheter og gevinstområder Mangelfulle søknader og stort behov for veiledning er i dag tidstyver for kommunale saksbehandlere og tiltakshavere som får søknader i retur. Digitale selvbetjeningsløsninger for byggesøknader vil gi flere korrekte og fullstendige byggesøknader. Økt bruk av digitale løsninger i kommunene vil bidra til mer ensartet saksbehandling av like saker og mindre grad av skjønn. Høyere automatiseringsgrad i enkle byggesaker vil frigjøre tid for kommunale saksbehandlere til større og mer komplekse byggesaker. Dette vil også føre til raskere byggesaksprosesser, som vil gi større gevinster for alle aktørene i verdikjeden, og forventet økt produktivitet i byggenæringen og bedre offentlige tjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser også til at ByggSøk må erstattes med nye, standardiserte, digitale byggesaksløsninger. DiBK, tidligere Statens bygningstekniske etat, har siden oppstarten i 2003 utviklet og forvaltet ByggSøk, et system for elektronisk søknad i byggesaker. ByggSøk er teknisk og funksjonelt utdatert og derfor et sårbart system. Høsten 2015 var systemet nede en lengre periode som følge av en kritisk feil. Innføring av Fellestjenester Bygg er et viktig ledd i arbeidet med å erstatte ByggSøk. Betraktninger rundt mulighetsanalysen Fellestjenester Bygg utgjør kun et ledd i den totale prosessen fra søknad til godkjent brukstillatelse, og muligheter for å ta ut gevinster avhenger av at markedet fungerer og tilbyr sluttbrukerverktøy for registrering av søknader. På lengre sikt ønsker DiBK at Fellestjenester Bygg så langt som mulig skal foreta sjekk av søknad opp mot det til enhver tid gjeldende regelverk, og være et verktøy i overgangen fra skjønnsbasert til et digitalisert regelverk. I alt 15 sektormyndigheter er interessenter i byggesaker, og det er en intensjon å legge til rette for at flere sektormyndigheter kan benytte Fellestjenestene for sitt regelverk. Flere kommuner er nå i ferd med å anskaffe nye byggesaksmoduler som bygger på kravspesifikasjonen for ebyggesak som er utarbeidet i regi av KS. For å få full gevinst av Fellestjenester BYGG i kommunene forutsettes det at de fornyer sine digitale verktøy. Kommunene vil imidlertid også oppnå positive effekter uten, bl.a. ved at kvaliteten på innkomne søknader forbedres. Den pågående utviklingen av generelle tjenester i Altinn tilfredsstiller så langt alle behov som er avdekket for videreutvikling av Fellestjenester Bygg. Innføring av Fellestjenester Bygg vil imidlertid medføre kostnader til opplæring og omstilling spesielt for kommunene, men også i DiBK. Kommunene går fra helt eller til dels manuell behandling av søknader til å ta i bruk heldigitaliserte søknadsprosesser. Aktørene i byggenæringen vil få nye hjelpemidler som støtte i søknadsprosessen og det vil kreve noe opplæring og endret bruk. De nye søknadsløsningene med regelsjekker og veivisere vil imidlertid være enkle og intuitive i bruk. Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 8 Devoteam AS

9 En annen kostnad som her legges til grunn her er at det kreves vesentlig innsats med å følge opp systemleverandørene i oppstartsfasen. Erfaringer fra andre løsninger som for eksempel A-ordningen i Skatteetaten, tilsier at dette er viktig for å sikre suksess. Gjennomgående forutsetninger for analysen Mulighetsstudiet for gevinstpotensialet er beregnet over en periode på 15 år. I gevinstkalkylen er det tatt utgangspunkt i at 80 % av byggesøknadene på lang sikt vil gå gjennom Fellestjenester Bygg. Med dagens omfang av søknader, vil det utgjøre søknader av totalt Det forutsetter at andelen er 2 % i 2017, 10 % i 2018 og deretter stiger jevnt til maksimal andel er nådd etter åtte år versjonen er å betrakte som en pilot som ikke forventes tatt i bruk i produksjon ut over testformål i pilotkommuner. Oppsummering av gevinstpotensialet Tabellen under viser beregnet, årlige nyttevirkninger og nåverdi av nyttevirkningene for leveranser som er vurdert i analysen for Fellestjenester Bygg. Gevinstpotensial Fellestjenester Bygg for kommunal sektor Gevinstpotensial Fellestjenester Bygg for byggenæringen Sum gevinstpotensial for Fellestjenester Bygg Årlig beløp MNOK Netto nåverdi MNOK 202, , , Tabell 3: Gevinstpotensial for Fellestjenester Bygg, i MNOK Tabellen på side 16 gir en samlet oversikt over gevinstpotensial knyttet til de mest sentrale områdene. Teksten under gir en nærmere beskrivelse av disse med henvisning til nummer på aktuelt område i tabellen. I tillegg omtales også andre potensielle områder som ikke har funnet sin plass blant de mest sentrale. Gevinstpotensialet for kommunene Dersom majoriteten av søknadsrelaterte dokumenter leveres gjennom Fellestjenester Bygg, vil kommunene kunne oppnå betydelige gevinster i form av mer effektive arbeidsprosesser. Mer effektive arbeidsprosesser omfatter mottak av digitale søknadsløsninger som kvalitetssikres ved innsending via Altinn, søknader mottas digitalt og informasjon kan dermed lagres digitalt i saksbehandlings- og arkivløsninger. BIM- informasjon kan også benyttes til effektivt vedlikehold av matrikkelen. Kommunene har dermed en unik mulighet til å endre dagens arbeidsprosesser fra manuell til digital oppdatering. Digitalt mottak av og behandling av søknader i kommunene vil frigi tid brukt på manuell behandling og registrering av søknader, mer effektiv byggesaksbehandling, økt kvalitet på matrikkelen og sannsynligvis mer fornøyde innbyggere og næringsliv. Gevinstområde # 1: Redusert tid til registrering av søknader i kommunen Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 9 Devoteam AS

10 I ny Fellestjenester Bygg-løsning vil kommunene motta digitale søknader som er verifisert via Altinn. Kvaliteten på søknadene øker, se også gevinstområde 2, og kommunene vil motta byggesøknader som inneholder riktig informasjon som kan behandles digitalt. Når kvaliteten på byggesøknaden øker er det et større insitament for kommunene til å oppdatere saksbehandlings- og arkivsystemene digitalt. Kommuner som ikke har tatt i bruk ByggSøk, får muligheten til å motta alle søknader digitalt og legge til rette for digital behandling i kommunene. Tabell 4: Søknader via ByggSøk Vi har lagt til grunn i våre beregninger at 30 % av kommunene vil gå over fra manuell til digital behandling av søknadene, jfr. praksis fra Bygg Søk. Det utgjør 14 årsverk eller MNOK 12 årlig. Gevinstområde # 2: Mindre ressursbruk til oppfølging av mangelfulle søknader I dag har anslagsvis 40 % av søknadene mangler eller feil som medfører at saksbehandler må be om tilleggsinformasjon fra søker. Det medgår tid for søker og kommunen til å etterlyse og skaffe informasjon, og det tar lengre tid før kommunen kan starte behandling av søknaden. Fellestjenester Bygg vil allerede i 2016-versjonen inneholde kontroll av at alle felter i byggesøknaden er utfylt og noen felter kontrolleres på at verdiene er gyldige. I det videre utviklingsløpet skal gyldighetssjekk på de fleste felter være utviklet, spesielt på de områder hvor det erfaringsmessig oppstår mye feil, samt regelsjekk opp mot regelverket i SAK og TEK. BIM som anvendes til prosjektering inneholder byggebeskrivelser som er omfattende, samt mer informasjon enn kommunene behøver for å behandle en byggesøknad. Tegninger og beskrivelser i BIM inneholder likevel en vesentlig del av informasjonen som hører med i en søknad. Ved å trekke ut relevant informasjon og gjøre den tilgjengelig på et egnet format for kommunenes saksbehandlere, bidrar dette til å sikre at søknaden er mer komplett. Kommunene får den informasjon de har behov for og kan starte saksbehandling, informasjonskravene til søkere blir homogent og uavhengig av hvilken kommune de søker i. Det medfører standardisering av krav til byggesøknader uavhengig av kommune og dermed forenkling av hele arbeidsprosessen. Vi har forutsatt at antallet mangelfulle søknader reduseres fra 40 % til 20 % i perioden. Av de 20 % som Fellestjenester Bygg validerer og videreformidler til kommunene, har vi forutsatt at 10 % er enkle saker som ikke medfører arbeidsbesparelse for kommunen. De resterende 10 % har vi beregnet som besparelse i saksbehandlingen med et fradrag for usikkerhet på 25 % (av de 10 %). Det utgjør 105 årsverk eller MNOK 89 årlig. Gevinstområde # 3: Mer effektiv veiledning til søkere Veivisere som gjøres tilgjengelig i Fellestjenester Bygg vil reduserer antall henvendelser, hjelpe 1.linjen i veiledningsarbeidet og avlaste byggesaksbehandlere. Samtidig vil søkere i økende grad Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 10 Devoteam AS

11 benytte veivisere på nett uten å kontakte kommunen. Veivisere skal ligge på Fellestjenester Bygg i form av beslutningstre og på sikt benyttes som en del av de kommersielle søknadsløsningene for å bidra til å heve kvaliteten og brukertilfredsheten i søknadsprosessen. Målet med veivisere er at de skal benytte et språk og en logisk oppbygning som er forståelig for de fleste og hvor det ikke er nødvendig med spesialkompetanse på regelverk og /eller byggesøknadsprosesser. Veivisere skal bidra til kompetansebygging og gi felles referanseramme for søker og kommune. Det forventes også at veivisere vil bidra til å øke kvaliteten på søknader. Tabell 5: Statistikk over registrerte telefoner til DiBK I forbindelse med innføring av nytt regelverk for garasjer og uthus ble veiviseren «Bygg uten å søke» lansert sommeren Statistikk viser at henvendelser til DiBK ble redusert etter lansering av veiviseren. Det bekreftes også av Bergen kommune 1 som sier at hvis vi kun ser på søknader uten ansvarsrett, som alle tiltakene man nå kan bygge uten søknad faller innunder, er nedgangen på hele 45 prosent av totale byggesøknader sammenlignet med Det er tatt høyde for å utvikle 2 nye veivisere pr. år i perioden. Eksempler på nye veivisere som skal utvikles er «Erklæring om ansvarsrett» og utvide «Bygg uten å søke» med bruksendringer. Vi forutsetter at 30 % av saksbehandlingen er veiledning og 15 % av denne veiledningen vil falle bort. Årsaken til dette er at flere saker kan håndteres i 1. linje og avlaste byggesaksbehandlere. Vi forutsetter også at de første årene vil det være en større andel veiledning via 1. linje, men at dette gradvis overføres til selvbetjening i perioden. Redusert tid til veiledning for byggesaksbehandlere utgjør 67,5 årsverk eller MNOK 57,4 årlig. Gevinstområde # 4: Redusert arbeid med oppdatering av matrikkelen Matrikkelen er en nasjonal komponent, der kommunene er ansvarlige matrikkel førere og Kartverket er myndighetsutøver. Matrikkelen inneholder en bygningsdel, en eiendomsdel der eiendomsgrenser er sentral informasjon og adresser med stedfesting. Matrikkelen oppdateres i dag manuelt av kommunene med informasjon som hentes fra byggesøknader og søknad om ferdigattest. Spesialutdannede matrikkel førere i kommunene har ansvar for ajourhold av informasjon. Kommunene organiserer og prioriteter matrikkelføring forskjellig, og det er stor forskjell i bemanning og på kvalitet. Det er i dag store etterslep, mangelfull informasjon om spesielt gamle bygg, og det vil 1 Kilde: Bergensavisen, Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 11 Devoteam AS

12 være en samfunnsøkonomisk verdi å overføre kapasitet til kvalitetsforbedring av matrikkelinformasjonen. Automatisk oppdatering av matrikkel ved uttrekk av informasjon fra dokumenter og BIM som sendes inn via byggesaken vil kunne gi et betydelig gevinstpotensial i kommunene. Også i en fremtidig løsning vil kommunene måtte ha en rolle for å kvalitetssikre og forbedre den elektroniske informasjonen. Vi har forutsatt at det faller bort arbeid til manuell oppdatering tilsvarende 52 årsverk på landsbasis, dette utgjør MNOK 44,2 årlig. Øvrig potensial for kommunene Kommuner som anskaffer byggesakssystem får ekstra effektivisering I dag er det ca. 30 % av kommunene som ikke benytter informasjonen fra Byggsøk i digital form, dvs. at de ikke benytter denne informasjonen for automatisk oppdatering av internt saksbehandlings- og arkivsystem, de oppdaterer manuelt. Ved mottak av byggesøknader fra Fellestjenester Bygg mottar kommunene verifiserte søknader med bedre kvalitet som kan registreres digitalt. Kommuner som anskaffer løsning for byggesaksbehandling (ebyggesak) vil oppnå betydelige besparelser. Trondheim kommune har inngått avtale med ekstern leverandør for utvikling av elektronisk byggesaksbehandling ihht. til den standardiserte kravspesifikasjonen for ebyggesak. Færre henvendelser til kommunene Kommunene vil få redusert tidsbruk på veiledning av søkere. 1. linjen hos kommunene vil kunne svare på flere henvendelser og vil dermed avlaste byggesaksbehandlerne. Veivisere og bedre selvbetjeningsverktøy vil være et viktig verktøy for servicetorgene i tillegg til at graden av selvbetjening hos søkere vil øke. Saksbehandlerne i kommunene bruker i dag ca. 30 % av sin tid til veiledning. Når det utvikles flere veivisere som blir elektronisk tilgjengelig kan kommunene gi søkerne bedre veiledning og dermed yte bedre service. 1.linjen kan raskt bidra til å avklare enkle spørsmål som «må jeg søke?». Iflg. Trondheim kommune utgjør Byggesøknader i dag ca. 80 % av alle henvendelser til 1. linjen i kommunene. Strategiske muligheter Felles løsninger for alle kommuner Fellestjenester Bygg vil bidra til at alle kommuner får tilgang til en og samme løsning via Altinn, istedenfor at hver eller noen kommuner anskaffer egne løsninger for søknadsinnsending. Alternativ kostnad med lokale anskaffelser lar seg vanskelig kostnadsberegne da mange usikkerhetsfaktorer slår inn, både med hensyn til hvor mange kommuner eller regioner som ville anskaffet en slik løsning, og usikkerhet i hvilket omfang og kompleksitet som ville vært valgt. Det ligger en strategisk gevinst i å utvikle felles løsninger og ikke lokale løsninger som skal dekke det samme behovet. Utvikling og forvaltning av felles validerings- og innsendingsløsninger medfører lavere kostnader da de kan deles på flere aktører og oppdateringer av regelverk etc. utføres i en løsning, ikke flere. Standardisering av byggesøknader Fellestjenester Bygg bidrar til å standardisere byggesøknader og behandlingen på tvers av kommuner. Det nasjonale regelverket kan være utydelig og det tolkes forskjellige fra kommune til kommune og av hver enkelt saksbehandler. Digitalisering av søknadsprosessen med felles informasjonsmodell, og Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 12 Devoteam AS

13 mer automatiseringsvennlig regelverk vil redusere behovet for skjønn. Byggenæringen kan forholde seg til felles tolkning av regelverket som forenkler søknadsprosessen betraktelig og gir umiddelbare gevinster. Standardisering vil også medføre kortere saksbehandlingstid når den inneholder «riktig» informasjon iht. regelverket ved første gangs oversendelse av søknaden til kommunen, samt forutsigbarhet knyttet til behandlingsfrist. Mulighetsrom for byggenæringen Næringens to største kostnadsdrivere relatert til søknadsprosessen i dag er kapitalkostnader knyttet til lange saksbehandlingstider, samt omstendelige søknadsprosesser. Innsending av standardisert informasjon i byggesøknader via Altinn vil gi mer forutsigbar og kortere behandlingstid i kommunene, redusert dobbeltarbeid og redusere bruk av porto på rekommanderte brev knyttet til nabovarsler som kan sendes via meldingstjenesten i Altinn. Uforutsigbarhet i behandling av byggesøknader, endring av saksbehandlere i søknadsprosessen og krav til ytterligere informasjon eller utredninger er en av næringens største kostnadsdrivere. Tomtekostnader (kapitalbinding) er i gjennomsnitt ca % av omsetning på et utbyggingsprosjekt og det regnes ca. 4 år fra kjøp av tomt til bygning/leiligheter kan omsettes i markedet. Utsatt godkjenning av byggesøknad i kommunen påfører næringen ytterligere kostnader på kapitalbinding og risiko for at markedet endrer seg i løpet av perioden. Et eksempel er forventet omsetning på MNOK 100 hvor tomtekjøp utgjør MNOK Da er det ikke hensyntatt interne kostnader hos utbygger til planlegging, arkitekter etc. Forutsigbarhet og redusert ventetid kan bidra til at utbygger kan gjennomføre flere prosjekter pga. kjent behandlingstid av søknader i kommunen og reduserer dermed risiko for markeds- og konjunktur endringer. Tallene er imidlertid svært usikre, er vanskelig å kvantifisere og er ikke tatt med i analysen. Gevinstområde # 5: Mer effektive søknadsløsninger Regelsjekker og veivisere vil gi støtte til raskere utfylling og mer korrekte søknader. I dag er ca. 40 % av søknadene som sendes til kommunene mangelfulle eller har feil. Det vil være store besparelser for byggenæringen at søknadene som leveres er fullstendige, samt at informasjonen som skal leveres i en byggesøknad er standardisert og ikke forskjellig fra kommune til kommune. Standard krav til byggesøknader er ressursbesparende for næringen og krav til ytterligere informasjon fra kommunene minimaliseres. Ved mottak av komplette søknader, forbedrer det sannsynligheten for at garanterte tidsfrister for byggesaksbehandlingen i kommunen overholdes. Det effektiviserer byggeprosessen hos utbygger, som igjen vil kunne føre til reduserte byggekostnader. I følge rapporten «Kvalitativ studie av kostnads- og prisdannelse i boligsektoren» fra Ipsos er et av hovedområdene som trekkes frem digitalisering av arbeidsprosessene og av kommunikasjonen med myndigheter («Byggsøk») og leverandører. Dette innebærer både betydelig effektivisering av den administrative funksjonen, og bedre sikring mot feil. Respondenter som har innført slike IKTsystemer og arbeidsprosesser nevner dobling av omsetningsvolum med samme administrative stab som en indikator på kostnadseffekt. Tidsbruk til utfylling av søknader er svært variabel, både fordi søknader for ulike typer bygg er svært ulike, og fordi søkerne er forskjellige. For å kunne gjøre en beregning, har vi ut fra en konservativ Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 13 Devoteam AS

14 tilnærming, anslått at digitalt mottak av søknader kan spare en søker for tre timers arbeid per søknad. Gitt at innsparingen omfatter 80 % av søknadsmassen, vil gevinsten kunne utgjøre ca. 150 årsverk eller MNOK 127,3 årlig og vi har tatt høyde for FIKS kostnader pr. søknad. Gevinstområde # 6: Reduksjon av portokostnader Vi har forutsatt at 25 % av alle nabovarsler vil flyttes fra rekommanderte sendinger til meldingstjenesten i Altinn og har tatt utgangspunkt i et gjennomsnitt på 5 nabovarsler pr. byggesøknad. Det utgjør MNOK 22,3 årlig og da har vi også tatt høyde for kostnader knyttet til bruk av digitale postkasser til å sende lenke til saken. Gevinstpotensialet for privatpersoner Som for profesjonelle søkere vil også privat personer nyte godt av økt grad av selvbetjening og mer automatiseringsvennlig regelverk. Digitalisering av byggesaksprosessen kan på lengre sikt føre til at byggesaksgebyrene reduseres som følge av større grad av selvbetjening og automatisering. Det vil gi bedre service. Samtidig flyttes privatpersoner mer over til selvbetjeningsløsninger fra å benytte kommunens 1. linjeapparat ved at det er tilgjengelig gode veivisere for «enkle» byggesaker. Gevinstpotensialet for andre sektormyndigheter Det er totalt 15 sektormyndigheter som kan være involvert i en byggesøknad. Eksempler på sektormyndigheter er Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, og Riksantikvaren. Det legges til rette for at sektormyndigheter får innsyn i byggesøknader og i perioden 2017 til 2020 gjelder dette for ovennevnte sektormyndigheter, samt fylkesmannen som skal behandle klagesaker. Den viktigste gevinsten er at søker tidlig, dvs. før søknad sendes inn, får oversikt over sektorinteresser og kan ta hensyn til dette i sin planlegging og dermed redusere behovet for saksbehandling. Tilrettelegging av innsyn i søknadene vil effektivisere prosessen ved at sektormyndigheter og fylkesmann får tilgang til aktuell informasjon i søknaden, ikke via egne, manuelle tilleggsopplysninger. Kartverket Kommunene er ansvarlige matrikkel førere og skal oppdatere ny/endret informasjon innen 5 dager. Fristen overholdes til dels, men ikke kvaliteten på opplysningene i matrikkelen som er varierende. Gevinsten med en oppdatert matrikkel med god kvalitet på alle informasjonselementer er at søker vil spare tid med å hente riktige opplysninger fra matrikkelen. Gevinster er f.eks. informasjon om utnyttelsesgrad av en tomt, slik at søker ikke må foreta manuell oppmåling pga. manglende opplysninger. Informasjonen er også viktig for andre myndigheter som SSB. Eksempler er bruttoareal o.l. som benyttes i statistisk materiale. Muligheter for DiBK Henvendelser til vakttelefon - svartjenesten Innføring av digital veiviser knyttet til endret regelverk for «Bygg uten å søke» har medført færre henvendelser enn forventet til DiBK fra kommuner og næringen på dette området. Vi forutsetter at Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 14 Devoteam AS

15 utviklingen til mer selvbetjening fra søkere og redusert antall henvendelser vil fortsette ved utvikling av 2-3 veivisere årlig. Referansesjekk for sentral godkjenning av ansvarlige foretak Sentral godkjenning av foretak er avhengig av å innhente referanser om utførte byggeprosjekt for alle foretak som søker sentral godkjenning. I dag må DiBK sin avdeling for Sentral godkjenning kontakte de fleste kommuner, som må hente fram den aktuelle byggesaken fra arkivet. Dette er svært tidkrevende både for Sentral godkjenning og for de forespurte kommunene. Ferdigattest med gjennomføringsplan som skal sendes gjennom Fellestjenester Bygg kan gi en god oversikt over alle ansvarsforhold i alle byggeprosjekt. På lengre sikt, når et betydelig antall ferdigattester er utstedt via Fellestjenester Bygg, vil DiBK kunne gjøre direkte oppslag i referansedatabasen for å innhente denne informasjonen. Referansedatabasen vil ligge på Fellestjenester Bygg. Her ligger det et gevinstpotensial for DiBK som vi ikke har kvantifisert. Det antas at det er omfattende svindel knyttet til å oppgi falske referanser, og det er en nytteverdi for samfunnet at flere useriøse aktører avsløres. Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 15 Devoteam AS

16 Oppsummering av de mest sentrale gevinstområdene Nr. Område Type Knyttet til produkt 1 Redusert tid til registrering av søknader i kommunen Kvantitativ Fellestjenest er Bygg Potensial i MNOK Ansvarlig for realisering NOK 12 Bygningsdirektører i kommunene Hvor kan potensialet realiseres? Måleenhet Startdato for uttak Sluttdato for uttak Kommunene 2017 Trinnvis økning til Mindre ressursbruk til oppfølgning mangelfulle søknader Kvantitativ Fellestjenest er Bygg NOK 89 Bygningsdirektører i kommunene Kommunene 2017 Trinnvis økning til Mer effektiv veiledning av søkere Kvantitativ Fellestjenest er Bygg NOK 57,4 Bygningsdirektører i kommunene Kommunene og DIBK 2018 Trinnvis økning til 2025 Ledelse i DIBK 4 Automatisk matrikkelføring Kvantitativ Fellestjenest er Bygg NOK 44,2 Bygningsdirektør i kommunene Overordnet ansvarlig leder i DIBK Kommunene 2019 Trinnvis økning til maks i Mer effektive søknadsløsninger pga. Fellestjenester Bygg Kvantitativ Fellestjenest er Bygg NOK 127,3 BAE næringen v/ søknadsansvarlige Hos søker, men kommer 2018 Trinnvis økning til 2025 Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 16 Devoteam AS

17 Nr. Område Type Knyttet til produkt Potensial i MNOK Ansvarlig for realisering Hvor kan potensialet realiseres? Måleenhet Startdato for uttak Sluttdato for uttak på Altinn utbygger til gode 6 Reduksjon av portokostnader Kvantitativ Fellestjenest er Bygg NOK 22,3 BAE næringen v/ søknadsansvarlige Byggebransjen og andre søkere 2017 Trinnvis økning til 2026 Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 17 Devoteam AS

18 5. Måling av potensielle gevinster Både innføringen av digital søknadsprosess og gevinstrealisering er avhengig av mange aktører. Alle landets kommuner, alle profesjonelle og private søkere, involverte sektormyndigheter og ikke minst kommersielle leverandører av søknadssystemet. Full realisering av gevinster ligger derfor langt fram i tid og vil kreve ulike former for stimulering og innsalg, et ansvar som påligger DiBK, KS og KMD. Det er derfor viktig at innføringsprosessen følges tett, slik at eventuelle tiltak blir målrettet. Vi anbefaler at DiBK tar ansvar for en kontinuerlig oppfølging av innføringsprosessen, herunder fremdrift på søknadssystemer, utrulling i kommunene å ha spesiell fokus på de profesjonelle søkerne. Målinger av innføringsprosessen Fellestjenester Bygg, Altinn og FIKS vil inneholde data som kan benyttes til å produsere ulike måltall og statistikker, og en rekke målepunkter bør defineres for kontinuerlig oppfølging. Dette bør detaljeres ut etter hvert, her nevnes noen eksempler. Antall søknader som verifiseres og videreformidles til riktig kommune Eventuelt avviste søknader Antall nabovarsler via meldingstjenesten til Altinn Antall søknader fordelt på profesjonelle og private brukere Hvor mange kommuner som har tatt i bruk Fellestjenester Bygg Hvor mange søknader som inneholder BIM-informasjon Måltallene vil være nyttige for ulike formål, og det bør tilligge DiBK å samle og tilgjengeliggjøre dem. 6. Oversikt over tiltak for å realisere mulighetene Aktiviteter med kort beskrivelse Anskaffe byggesaksmodul iht. kravspesifikasjon for ebyggesak for å få full effekt av Fellestjenester Bygg. Tilrettelegge for mottak av elektroniske søknader, etablere nye arbeidsprosesser basert på nasjonal standard, opplæringstiltak, organisere saksbehandling og omskolere ledig kapasitet Tiltak for å påvirke leverandører og markedet til å utvikle søknadsløsninger med støtte til veivisere Stimulere til at søkere benytter veivisere og søknadsløsninger som er utviklet Milepæler Når søknadene mottas å saksbehandles digitalt (fra 2017 og videre) Ansvarlig: Kommunene Når antall leverandører som tilbyr søknadsløsninger er over kritisk masse Ansvarlig: DiBK Når nye veivisere publiseres og løsninger er tilgjengelige Ansvarlig: DiBK Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 18 Devoteam AS

19 Aktiviteter med kort beskrivelse Etablere arbeidsprosesser for oppdatering av matrikkel med BIM-informasjon, organisere og omskolere ledig kapasitet BAE-næringen benytter digitale søknadsløsninger Søkere benytter nabovarsel via Fellestjenester Bygg Milepæler Når BIM-informasjon for matrikkelen mottas digitalt Ansvarlig: Kommunene Når Fellestjenester Bygg og søknadsløsninger er tilgjengelige i markedet Ansvarlig: DiBK Når nabovarsel i Fellestjenester Bygg og søknadsløsninger er tilgjengelig Ansvarlig: Søkere 7. Usikkerhetsanalyse I usikkerhetsanalysen har vi identifisert elementer som er rangert fra nr. 1 som mest usikkert og opp til nummer 5 som det som har lavest påvirkningsgrad på usikkerheten. 1. Digitale søknadsløsninger Hvis det ikke utvikles løsninger i markedet som kommer på plass for å sende inn søknader digitalt, kan ikke hele gevinstpotensialet tas ut. Mottak av digitale søknader via Altinn til kommunene er en forutsetning for mulighetene som er beregnet. Hvis andelen digitale byggesøknader som kommunene mottar er lavere enn det er tatt høyde for de nærmeste årene, er det en risiko for manglende gevinstuttak, selv med et konservativt anslag. 2. Innføringsprosjekt i kommunene Mottak og behandling av digitale byggesøknader er en stor omstilling for kommunene og et betydelig endringsprosjekt. For en stor kommune kan endringen i arbeidsprosesser omfatte ca interne brukere. Det er vanlig å være for optimistisk når det vurderes hvor raskt en omstilling kan gjennomføres. Det er imidlertid igjen avhengig av kulturen i kommunen, dvs. om de ansatte er vant til omstilling som en del av hverdagen eller om det er første gang det gjennomføres større omstillinger. Et annet risikoelement knyttet til omstilling er de ansattes digitale ferdigheter og endret søkeprosess fra papir til digital saksbehandling. 3. Forskjellige krav til informasjon i byggesøknader til kommunene Gjennom intervjuer med byggenæringen påpekes det at saksbehandling av byggesaker er forskjellig fra kommune til kommune. Det som kreves av informasjon i en kommune kan være forskjellig fra det en annen «nærliggende» kommune krever for å behandle byggesøknader. Det er forskjellig kultur i Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 19 Devoteam AS

20 kommunene og forskjellig saksbehandling. En del av årsaken kan være utydelig regelverk som medfører at saksbehandler «tolker» regelverket. En av leveransene fra Fellestjenester Bygg er å sende samme BIM-data, tilpasset byggesaksbehandlingen, til alle kommuner. Det vil si at informasjonen baserer seg på det som er nødvendig iht. regelverket for å behandle en byggesøknad. I en del kommuner vil det være en krevende omstilling å motta standard informasjon digitalt i forhold til det som saksbehandlere har krevd fra søkere tidligere. I kommunene er det stor turnover på saksbehandlere som kan redusere risiko noe. 4. Kvalitet på oppdatering av matrikkel Matrikkelen er en nasjonal felleskomponent. I dag er kvaliteten på informasjonen i matrikkelen varierende. Kommunene er ansvarlig for å oppdatere matrikkelen innen 5 dager. Organisering av oppdatering av matrikkel i kommunen er forskjellig og det kan være flere enheter i en kommune som er ansvarlig for sin del av oppdateringen av matrikkelen. Aktuell informasjon som i fremtiden kan oppdateres automatisk i matrikkelen Iigger i byggesøknad, ferdigattest og BIM. Digitalisering forutsetter tilgang til informasjon med høy kvalitet for å effektivisere byggesøknadsprosessen. Det er en risiko for at matrikkelen ikke inneholder nødvendige eller riktige data som skal benyttes i søknadsprosessen. 5. Nytt standard format i Fellestjenester Bygg Det vil alltid være knyttet en usikkerhet til innføring av nye IKT-løsninger. Fellestjenester Bygg har et nytt, standard XML-filformat for ByggSøk. XML er et verktøy for deling av strukturerte data mellom informasjonssystemer, særlig over internett. Det nye filformatet er ikke verifisert og det er en risiko er at det kan skape problemer. Dette gjelder spesielt for pilotkommunene som tar i bruk tjenesten først. Mulighetsstudie for Fellestjenester Bygg 20 Devoteam AS

ebyggesøknad - DiBK OLAUG HANA NESHEIM, DIBK Forenkling av byggesak, GIS-samarbeidet, Larvik

ebyggesøknad - DiBK OLAUG HANA NESHEIM, DIBK Forenkling av byggesak, GIS-samarbeidet, Larvik ebyggesøknad - DiBK OLAUG HANA NESHEIM, DIBK 22.04.2016 Forenkling av byggesak, GIS-samarbeidet, Larvik DiBKs satsingsområder - 2016 Visjon: Gode bygg for et godt samfunn Vår rolle er å vise vei til gode

Detaljer

Fellestjenester BYGG. Regelverkets digitale motorvei

Fellestjenester BYGG. Regelverkets digitale motorvei Fellestjenester BYGG Regelverkets digitale motorvei INTRODUKSJON Det er krevende å være den som skal søke om å bygge noe i Norge... Regelverket er komplisert. Små uteglemmelser kan skape lange forsinkelser

Detaljer

Fellestjenester BYGG. Regelverkets digitale motorvei

Fellestjenester BYGG. Regelverkets digitale motorvei Fellestjenester BYGG Regelverkets digitale motorvei INTRODUKSJON SAMMEN UTVIKLER VI BYGGESEKTOREN BIDRAGSYTERE OG SAMARBEIDSPARTNERE: Det er krevende å være den som skal søke om å bygge noe i Norge...

Detaljer

Fellestjenester BYGG og nye løsninger for byggesøknader. Seniorarkitekt Hilde Grevskott Larsen

Fellestjenester BYGG og nye løsninger for byggesøknader. Seniorarkitekt Hilde Grevskott Larsen Fellestjenester BYGG og nye løsninger for byggesøknader Seniorarkitekt Hilde Grevskott Larsen 25.04.2018 Fagdag i Steinkjer ByggNett - strategien for fremtidens digitale byggsektor ENKLE, EFFEKTIVE og

Detaljer

Forventninger til digitalisering. Sentrale byggeklosser for digitalisering av plan- og byggesaksprosessen.

Forventninger til digitalisering. Sentrale byggeklosser for digitalisering av plan- og byggesaksprosessen. Forventninger til digitalisering. Sentrale byggeklosser for digitalisering av plan- og byggesaksprosessen. Fagdag fylkesøkonomi 9. januar 2018, Oslo Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata

Detaljer

ebyggesøknad Larvik 22. april 2016 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata

ebyggesøknad Larvik 22. april 2016 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata ebyggesøknad Larvik 22. april 2016 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata Innhold Verdikjeden plan og byggesak KS sin rolle resultatmål Hvordan vi jobber strategien for å nå målene Nye

Detaljer

En titt inn i fremtiden. Rask og effektiv byggesak med god kvalitet

En titt inn i fremtiden. Rask og effektiv byggesak med god kvalitet 1 En titt inn i fremtiden. Rask og effektiv byggesak med god kvalitet Olaug Hana Nesheim, Direktoratet for byggkvalitet 28.11.17 Plan, bygg og geodarta, Thon hotell Lillestrøm DiBKs satsingsområder Visjon:

Detaljer

Samarbeid på tvers av brukergrupper

Samarbeid på tvers av brukergrupper Samarbeid på tvers av brukergrupper Byggsøk Morten Græsby, Brønnøysundregistrene Olaug Nesheim og Tor Kjetil Nilsen, Direktoratet for byggkvalitet Byggsøk og Altinn Hvordan benytte Altinns i selvbetjent

Detaljer

ebyggesak 360 «Fagsystem for digital byggesaksbehandling» Knut-Erik Gudim Produktsjef Tieto, Software Innovation

ebyggesak 360 «Fagsystem for digital byggesaksbehandling» Knut-Erik Gudim Produktsjef Tieto, Software Innovation ebyggesak 360 «Fagsystem for digital byggesaksbehandling» Knut-Erik Gudim Produktsjef Tieto, Software Innovation Knut-erik.gudim@tieto.com Dagenssituasjon i mange kommuner Dagens byggesaksystemer er Arkiv-

Detaljer

ebyggesak 360 «Fremtidens byggesaksbehandling vil foregå i skyen» Knut-Erik Gudim Produktsjef Tieto, Software Innovation

ebyggesak 360 «Fremtidens byggesaksbehandling vil foregå i skyen» Knut-Erik Gudim Produktsjef Tieto, Software Innovation ebyggesak 360 «Fremtidens byggesaksbehandling vil foregå i skyen» Knut-Erik Gudim Produktsjef Tieto, Software Innovation Knut-erik.gudim@tieto.com Dagenssituasjon i mange kommuner Stor del av den totale

Detaljer

Fellesmøte GeoForum fornye plan- og byggesaksprossen i kommunene. Oslo den 7. februar 2017 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata

Fellesmøte GeoForum fornye plan- og byggesaksprossen i kommunene. Oslo den 7. februar 2017 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata Fellesmøte GeoForum fornye plan- og byggesaksprossen i kommunene Oslo den 7. februar 2017 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata «Dagens løsning for byggesøknader kan sammenliknes med

Detaljer

Atea ebyggsøk - et samarbeid med Skanska Digital og TAG arkitekter Basert på tjenestekonsesjon og krav fra DIBK

Atea ebyggsøk - et samarbeid med Skanska Digital og TAG arkitekter Basert på tjenestekonsesjon og krav fra DIBK Atea ebyggsøk - et samarbeid med Skanska Digital og TAG arkitekter Basert på tjenestekonsesjon og krav fra DIBK ebyggsøk Alle nødvendige byggesøknader er digitalisert gjennom en egen søknadsløsning, og

Detaljer

360⁰ ebyggesak. Hvordan effektivisere byggesaksposessen og videre planer. Bjørn Tore Eriksen

360⁰ ebyggesak. Hvordan effektivisere byggesaksposessen og videre planer. Bjørn Tore Eriksen 360⁰ ebyggesak Hvordan effektivisere byggesaksposessen og videre planer Bjørn Tore Eriksen Product Manager Tieto, Software Innovation bjorn.eriksen@tieto.com 2 Public Innhold Hva er 360⁰ ebyggesak Byggesaksstandarder

Detaljer

GEVINSTANALYSE. «ByggLett» - fremtidsrettede webløsninger for enkle byggesaker

GEVINSTANALYSE. «ByggLett» - fremtidsrettede webløsninger for enkle byggesaker Utarbeidet for NHO/KS/Difi Nasjonalt program for leverandørutvikling August/september 2016 GEVINSTANALYSE «ByggLett» - fremtidsrettede webløsninger for enkle byggesaker 1 KUNDE NHO/KS/Difi Nasjonalt program

Detaljer

Skybasert søknadsportal for byggesøknader. Tor Olav Almås, Produkteier GIS

Skybasert søknadsportal for byggesøknader. Tor Olav Almås, Produkteier GIS Skybasert søknadsportal for byggesøknader Tor Olav Almås, Produkteier GIS Fellestjenester Bygg ebyggesøknader på en plattform DiBK utvikler en tjenesteplattform Fellestjenester Bygg (FTB) for kontroll

Detaljer

Plan, bygg og geodata - Kommunal geomatikkonferanse 2018

Plan, bygg og geodata - Kommunal geomatikkonferanse 2018 Plan, bygg og geodata - Kommunal geomatikkonferanse 2018 Thon Hotel Arena Lillestrøm 3.12.2018 Heidi Liv Tomren Arendal Digital plan- og byggesaksprosess Alt henger sammen med alt Sentrale føringer KMD

Detaljer

Nye digitale løsninger innenfor plan- og byggesaksområdet. Status og erfaringer fra piloteringsarbeidene

Nye digitale løsninger innenfor plan- og byggesaksområdet. Status og erfaringer fra piloteringsarbeidene Nye digitale løsninger innenfor plan- og byggesaksområdet. Status og erfaringer fra piloteringsarbeidene Tromsøkonferansen den 9. februar 2016 Michael Pande- Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata

Detaljer

ebyggesak - digitalisering av plan- og byggesaksprosessen i kommunal sektor

ebyggesak - digitalisering av plan- og byggesaksprosessen i kommunal sektor ebyggesak - digitalisering av plan- og byggesaksprosessen i kommunal sektor Høstkonferansen 2017, Trondheim Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata Innbyggerundersøkelsen 2017 Hva mener

Detaljer

Havnelederforum Effekter og utfordringer ved digitalisering. Trond Utne, Director Business Consulting Trondheim

Havnelederforum Effekter og utfordringer ved digitalisering. Trond Utne, Director Business Consulting Trondheim Havnelederforum 2017 Effekter og utfordringer ved digitalisering Trond Utne, Director Business Consulting Trondheim Delivering Transformation. Together. Sopra Steria Hvem er vi? En europeisk leder i digital

Detaljer

Hva skjer i kommunesektoren frem mot 2020? Ambisjoner og strategier for byggesaksområdet

Hva skjer i kommunesektoren frem mot 2020? Ambisjoner og strategier for byggesaksområdet Hva skjer i kommunesektoren frem mot 2020? Ambisjoner og strategier for byggesaksområdet Larvik 11. februar 2015 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata KS KommIT Framtidas kommune vil

Detaljer

Arkitektum. Nasjonale prosjekter på bygg. Digitaliseringskonferansen Vest-Telemark September Hallstein Søvik Daglig leder Arkitektum

Arkitektum. Nasjonale prosjekter på bygg. Digitaliseringskonferansen Vest-Telemark September Hallstein Søvik Daglig leder Arkitektum 1 Arkitektum Nasjonale prosjekter på bygg Digitaliseringskonferansen Vest-Telemark September 2017 Hallstein Søvik Daglig leder Arkitektum Om Arkitektum 2 Etablert i 2008-14 ansatte pr. september 2017 Vi

Detaljer

Møte GeoVekst. Oslo, 21. november 2018 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata

Møte GeoVekst. Oslo, 21. november 2018 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata Møte GeoVekst Oslo, 21. november 2018 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata Mange utviklingsprosjekter på gang innenfor plan, bygg og geodata skrittvis tilnærming Pilotering 3D og best.

Detaljer

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...

Detaljer

Altinn servicelederseminar

Altinn servicelederseminar Altinn servicelederseminar TOR KETIL NILSEN, ARKITEKTUM AS, HILDE GREVSKOTT LARSEN OG, OLAUG HANA NESHEIM, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET 14.09.2016 Brønnøysund Garasjebyggeren 2, Sted, tema 10.10.2 011

Detaljer

Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser

Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser Desember 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Standardiserte saksbehandlingsprosesser... 3 3. Eksempel

Detaljer

Fulldigitale romlige arealplaner

Fulldigitale romlige arealplaner Fulldigitale romlige arealplaner 2015-09-11 KS KPR Trondheim hva skjer Tor Gunnar Øverli Asplan Viak Internet Reklame Digitalisering av plan- og byggeprosessen vil skape en enklere hverdag for innbyggere,

Detaljer

Presentasjon KPR plan, bygg og geodata ebygg-prosjektet. Foto: Carl-Erik Eriksson

Presentasjon KPR plan, bygg og geodata ebygg-prosjektet. Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon KPR plan, bygg og geodata 11.09.2015 ebygg-prosjektet Foto: Carl-Erik Eriksson Organisering av ebyggprosjektet Styringsgruppe Digitalt førstevalg Programleder Digitalt førstevalg Prosjektet

Detaljer

Hvordan komme i gang med digitaliseringsarbeidet innenfor plan- og byggesaksområdet?

Hvordan komme i gang med digitaliseringsarbeidet innenfor plan- og byggesaksområdet? Hvordan komme i gang med digitaliseringsarbeidet innenfor plan- og byggesaksområdet? NKF Tromsø den 30.01.2017 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata Tema Informasjon om det pågående

Detaljer

Digitalisering av byggesak. Hilde Grevsko- Larsen 24.08.2015 Fagkonferanse plan og byggesak, NKF

Digitalisering av byggesak. Hilde Grevsko- Larsen 24.08.2015 Fagkonferanse plan og byggesak, NKF Digitalisering av byggesak Hilde Grevsko- Larsen Fagkonferanse plan og byggesak, NKF Digitalisering av byggesak ByggNe- en strategi ByggLe- tankesmie Digitale plandata ebyggesak ebyggesøknad Hva skjer

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Flere felleskomponenter kommer! Kan kommunesektoren samle seg om felleskomponenter i skyen?

Flere felleskomponenter kommer! Kan kommunesektoren samle seg om felleskomponenter i skyen? Flere felleskomponenter kommer! Kan kommunesektoren samle seg om felleskomponenter i skyen? NOKIOS Trondheim 31. oktober 2013 Michael Pande-Rolfsen Rådgiver, KommIT KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Detaljer

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

Tiltaksplan digitalisering 2019

Tiltaksplan digitalisering 2019 Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan

Detaljer

Geodatatjenester tilrettelagt for framtidas plan- og byggesaksprosess

Geodatatjenester tilrettelagt for framtidas plan- og byggesaksprosess Geodatatjenester tilrettelagt for framtidas plan- og byggesaksprosess Geomatikkdagene, Lillehammer den 30. mars 2017 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata World Economic Forum: «Dersom

Detaljer

IKT-satsing på effektive planprosesser

IKT-satsing på effektive planprosesser IKT-satsing på effektive planprosesser Fagdirektør Magnar Danielsen KS KommIT brukerforum 11.6.2015 Målsetting Forenkle, fornye og forbedre Enklere hverdag for folk flest Mer effektive planprosesser Fulldigital

Detaljer

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen

Detaljer

ebyggesøknad - utfordringer og muligheter Fornebu den 2. desember 2015 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata

ebyggesøknad - utfordringer og muligheter Fornebu den 2. desember 2015 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata ebyggesøknad - utfordringer og muligheter Fornebu den 2. desember 2015 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata Omstille hele verdikjeden etter råd fra skatteetaten Innbygger fyller ut

Detaljer

Strategi for bygningsdelen i matrikkelen. 13.10.2015 Janne Johnsen

Strategi for bygningsdelen i matrikkelen. 13.10.2015 Janne Johnsen Strategi for bygningsdelen i matrikkelen 13.10.2015 Janne Johnsen Litt om bakgrunnen for rapporten - Rapporten har blitt utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Kartverket, tre kommuner (valgt

Detaljer

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Brev Hva er SvarUt? Sak/Arkiv En løsning for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk format og Fagsystem

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Digital strategi for HALD Februar 2019

Digital strategi for HALD Februar 2019 Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Program for digitale anskaffelser

Program for digitale anskaffelser Program for digitale anskaffelser Gevinster og gevinstrealisering ved digitalisering hva forventes? 26. april 2018 Gunnar Wessel Thomassen Programleder Fagdirektør, Difi - ANS Hva er en gevinst og for

Detaljer

Møte i faggruppe matrikkelen. Janne Johnsen, fagansvarlig bygning

Møte i faggruppe matrikkelen. Janne Johnsen, fagansvarlig bygning Møte i faggruppe matrikkelen Janne Johnsen, fagansvarlig bygning Hva gjør Kartverket? Opplæring- har tre dagers obligatorisk lovkurs som etterfølges av et tredagers føringskurs som alle må ha bestått eksamen

Detaljer

GeoLett BIM. Om utvikling av visningsverktøy og eksempel på digital informasjonsflyt til byggesøknaden

GeoLett BIM. Om utvikling av visningsverktøy og eksempel på digital informasjonsflyt til byggesøknaden GeoLett BIM Om utvikling av visningsverktøy og eksempel på digital informasjonsflyt til byggesøknaden Bakgrunn Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) har sitt GeoLett prosjekt Fellestjenester bygg er etablert

Detaljer

Status på digitalisering av planprosesser

Status på digitalisering av planprosesser Kommunal- og moderniseringsdepartementet Status på digitalisering av planprosesser Kari Strande, Planavdelingen, Oslo, 25. april 2018 Hamar 19. juni, jorgenbrun@kmd.dep.no Hovedbudskapene Gode og effektive

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi Felles kommunal IKT-arkitektur for Plan, bygg og geodata Juni 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse

Detaljer

KS-FIKS-plattformen. Kontaktkonferansen Arkiv i Nordland Bodø

KS-FIKS-plattformen. Kontaktkonferansen Arkiv i Nordland Bodø KS-FIKS-plattformen Kontaktkonferansen Arkiv i Nordland Bodø 12.04.18 Innhold Hva har vi gjort i Bodø kommune hvorfor digitalisere hvor kan vi få effekt mål og tiltak utfordringer og frustrasjoner Hva

Detaljer

Dataflyt fra byggesøknad til Matrikkel

Dataflyt fra byggesøknad til Matrikkel 1 Dataflyt fra byggesøknad til Utvidelse av Geointegrasjon-standarden. Hvilke følger får dette for kommunene? Harald Huse, prosjektleder 1 GeoIntegrasjon 2 GeoIntegrasjon er et sett med standarder for

Detaljer

Nye verktøy, ny dataflyt og nye arbeidsprosesser i kommunene ebyggesak og eplansak

Nye verktøy, ny dataflyt og nye arbeidsprosesser i kommunene ebyggesak og eplansak Nye verktøy, ny dataflyt og nye arbeidsprosesser i kommunene ebyggesak og eplansak Tingvold Park Hotel, Steinkjer onsdag 25. april 2018 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata Bankene

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier og føringer 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Bruk av temakart i byggesak og plansak. Fagdag Drammen den 23. november 2016 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata

Bruk av temakart i byggesak og plansak. Fagdag Drammen den 23. november 2016 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata Bruk av temakart i byggesak og plansak Fagdag Drammen den 23. november 2016 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata KS ulike roller Interessepolitisk aktør Daglig drift Arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet

Detaljer

Digitalisering av byggereglene - DigiTEK. OLAUG H. NESHEIM OG VIDAR STENSTAD, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET Workshop Malmø

Digitalisering av byggereglene - DigiTEK. OLAUG H. NESHEIM OG VIDAR STENSTAD, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET Workshop Malmø Digitalisering av byggereglene - DigiTEK OLAUG H. NESHEIM OG VIDAR STENSTAD, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET Workshop Malmø Vår visjon Munkedamsveien 62. Arkitekt: LPO arkitekter. Foto: Ivan Brodey. Gode

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

17/ kl 09:00 09:30 Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor

17/ kl 09:00 09:30 Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 17/9-2019 kl 09:00 09:30 Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019-2025 KS-FID Forskning, innovasjon og digitalisering Avd.dir. digitale fellestjenester Astrid Øksenvåg astrid.oksenvag@ks.no

Detaljer

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang Bakgrunn Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen omsetter årlig for om lag 650 milliarder kroner og sysselsetter om lag 350 000 personer.

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Veileder. For bruk i NKF sine nettverk når tema er digitalisering av planog byggesaksområdet

Veileder. For bruk i NKF sine nettverk når tema er digitalisering av planog byggesaksområdet Veileder For bruk i NKF sine nettverk når tema er digitalisering av planog byggesaksområdet September 2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og innledning... 3 2 Aktuelle tema for nettverkene... 7 3 Andre

Detaljer

Digitalisering av økonomisk sosialhjelp // Digital søknad visjon og konsept. 5.Juni 2018

Digitalisering av økonomisk sosialhjelp // Digital søknad visjon og konsept. 5.Juni 2018 Digitalisering av økonomisk sosialhjelp // Digital søknad visjon og konsept 5.Juni 2018 Prosjekt Digisos Digitalisering av sosiale tjenester i NAV Samarbeidspartnere Arbeids- og velferdsdirektoratet KS

Detaljer

Trondheim kommunes ønsker og erfaringer

Trondheim kommunes ønsker og erfaringer Forenkling av byggesak, Larvik 22.04.2016 s ønsker og erfaringer Foto: Geir Hageskal Hvorfor digitalisere? Smart Omdømmet Prosjektet ebygg Byggesaksbehandleren opplever mange utfordringer med å levere

Detaljer

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 3-2019 06.03.2019 Lillestrøm Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative

Detaljer

Pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling

Pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling Pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling INNHOLD 1 ANSKAFFELSE AV WEBLØSNING FOR ENKLE BYGGESAKER... 3 2 BAKGRUNN... 3 3 OM NASJONALT PROGRAM FOR LEVERANDØRUTVIKLING... 4 4 OM DIBK OG

Detaljer

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.

Detaljer

Digitale plandata til bruk i byggesak. HILDE GREVSKOTT LARSEN OG TOR GUNNAR ØVERLI 12.11.2014, Gardermoen, Teknologiforum 2014

Digitale plandata til bruk i byggesak. HILDE GREVSKOTT LARSEN OG TOR GUNNAR ØVERLI 12.11.2014, Gardermoen, Teknologiforum 2014 Digitale plandata til bruk i byggesak HILDE GREVSKOTT LARSEN OG TOR GUNNAR ØVERLI 4, Gardermoen, Teknologiforum 4 Stikkord Strategi for ByggNett ByggLett Visjonen om garasjebyggeren Sjur Fra pilot til

Detaljer

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag Versjon 6 25.08.2014 Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere departementenes

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 036-2016 PASIENTREISER UTEN REKVISISJON FREMTIDIG ORGANISERING ETTER INNFØRING AV NY LØSNING MINE PASIENTREISER Forslag

Detaljer

Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund

Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund SvarUt spørsmål inn? Endringer for offentlig avsender og privat mottaker Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund Oslo kommunes program for utvikling av digitale tjenester 2014-2017 Mål Kommunen

Detaljer

GeoLett resultater av kartlegging. Olaug Hana Nesheim, Direktoratet for byggkvalitet

GeoLett resultater av kartlegging. Olaug Hana Nesheim, Direktoratet for byggkvalitet GeoLett resultater av kartlegging Olaug Hana Nesheim, Direktoratet for byggkvalitet 26.09.17 Temadataforum DiBKs satsingsområder Visjon: Gode bygg for et godt samfunn Vår rolle er å vise vei til gode bygg

Detaljer

Sak og Portaldagene 2014 02. April 2014. Utvikling av nye tjenester i EVRY Bygglett og andre Digitale selvbetjeningsløsninger

Sak og Portaldagene 2014 02. April 2014. Utvikling av nye tjenester i EVRY Bygglett og andre Digitale selvbetjeningsløsninger Sak og Portaldagene 2014 02. April 2014 Utvikling av nye tjenester i EVRY Bygglett og andre Digitale selvbetjeningsløsninger Nye publikumstjenster - Hvordan jobber vi med innovasjon mot offentlig sektor

Detaljer

BBS-prosjektet - et samhandlingsprosjekt

BBS-prosjektet - et samhandlingsprosjekt Bedre ByggesakSaksbehandling BBS-prosjektet - et samhandlingsprosjekt Byggesaksdagene 25. april 2014 Karen Marie Glad Visnes Avdelingsdirektør Byggaktuelt Samhandlingsprosjekt ble svaret presentert på

Detaljer

Strukturert omstilling - verktøy og tips fra KS

Strukturert omstilling - verktøy og tips fra KS Strukturert omstilling - verktøy og tips fra KS Tingvold Park Hotel, Steinkjer onsdag 25. april 2018 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata Tjenestene, arbeidsprosessene og teknologi

Detaljer

ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging. EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø

ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging. EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø Tema for formidlingen ByggNett Litt om bakgrunn forankring Litt om DIBK sin

Detaljer

FAM En brukerrettet søknadsprosess. Tiltak og gevinster

FAM En brukerrettet søknadsprosess. Tiltak og gevinster FAM En brukerrettet søknadsprosess Tiltak og gevinster Prioritert rekkefølge Fra meget stor positiv til lav positiv 7) Ny søknadsløsning på nett, inkludert «Min side» 3 Utvikling av tiltak Identifisere

Detaljer

Den digitale kommune 2019 Sandnes, 11. september 2018

Den digitale kommune 2019 Sandnes, 11. september 2018 Den digitale kommune 2019 Sandnes, 11. september 2018 EIENDOMSSKATT DIALOG innbygger og næringsliv AVFALL OG GJENVINNING Norkart investerer 100 millioner over tre år for digtal transformasjon av våre 391

Detaljer

KS SvarUt. DDT 8. april 2014. Astrid Øksenvåg - KommIT. KommIT

KS SvarUt. DDT 8. april 2014. Astrid Øksenvåg - KommIT. KommIT KS SvarUt DDT 8. april 2014 Astrid Øksenvåg - Satsingsområder Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern og informasjons-sikkerhet Arkitektur og standardisering

Detaljer

PlanDialog. Kåre Conradsen Kommuneutvikling. Tønsberg kommune

PlanDialog. Kåre Conradsen Kommuneutvikling. Tønsberg kommune PlanDialog Kåre Conradsen Kommuneutvikling Tønsberg kommune Virksomhetsleder AAvdelin Avdelingsleder Arealplan gs AAvdelin Avdelingsleder Byggesak gs AAvdelin Avdelingsleder Landbruk gs AAvdelin Avdelingsleder

Detaljer

ÅpenBIM i Bygningspoli/kken. MORTEN LIE 25.04.2013, BuildingSMART Konferanse, Gardermoen

ÅpenBIM i Bygningspoli/kken. MORTEN LIE 25.04.2013, BuildingSMART Konferanse, Gardermoen ÅpenBIM i Bygningspoli/kken MORTEN LIE 25.04.2013, BuildingSMART Konferanse, Gardermoen 2 Hovedprioriteringer i meldinga Vi skal bygge smartere og med bedre kvalitet Bygg skal bruke stadig mindre energi

Detaljer

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Riksarkivet 20.1.2015 Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Kortversjon av rapport datert 19. januar 2015 av Sopra-Steria på oppdrag fra og i samarbeid med Riksarkivet. Innspill fra Arkivverket til

Detaljer

Insights Grants. Søknadsportal for BUFDIR og Fordelingsutvalget

Insights Grants. Søknadsportal for BUFDIR og Fordelingsutvalget Insights Grants Søknadsportal for BUFDIR og Fordelingsutvalget Hvor var vi i 2006? Søknader på papir Kunne forsvinne i posten eller lagres feil i arkivsystem Manuell saksbehandling med excel-ark, ephorte,

Detaljer

3.2 Tabell over funksjonelle behov og krav

3.2 Tabell over funksjonelle behov og krav 3.2 Tabell over funksjonelle behov og krav Nr Behov Beskrivelse Krav 1 Enkelt skisseverktøy som ikke krever spesiell fagkunnskap Søker bør kunne enkelt skissere det planlagte bygget i 3D og på den måten

Detaljer

Saksdokumenter - sak PS 0222/17. Høring - endring i forskrift om startlån

Saksdokumenter - sak PS 0222/17. Høring - endring i forskrift om startlån Saksdokumenter - sak PS 0222/17 Høring - endring i forskrift om startlån Saksprotokoll Trondheim kommune PS 0222/17 Saksprotokoll - Høring - endring i forskrift om st... Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet

Detaljer

Status på digitaliseringen av kommune-norge. Hvor er vi på vei?

Status på digitaliseringen av kommune-norge. Hvor er vi på vei? Status på digitaliseringen av kommune-norge. Hvor er vi på vei? Fagkonferansen NKF, 4. september 2018 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata Bankene - et godt eksempel på hva digitalisering

Detaljer

Bygg og bygningsdata i. Matrikkelen

Bygg og bygningsdata i. Matrikkelen Bygg og bygningsdata i 1 Matrikkelen Geointegrasjon Matrikkelsamling 22. og 23 november 2017 Lars Fredrik Gyland 1 2 Agenda Historikk/bakgrunn/videreføring Hva kan fagområdene i geointegrasjon brukes til?

Detaljer

Digitalisering av planer

Digitalisering av planer Norwegian Ministry of Local Government and Modernisation Digitalisering av planer Tor Gunnar Øverli KMD / Asplan Viak Boligprodusentene 28.10.2016 Digitalisering av plan- og byggesaksområdet Mange aktører

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor KS FIKS. Astrid Øksenvåg

Samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor KS FIKS. Astrid Øksenvåg Samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor KS FIKS Astrid Øksenvåg KS har fått i oppdrag å koordinere innsatsen og samordne kommunal sektor innenfor digitaliseringsområdet. Dagens forståelse

Detaljer

Full digital sakshandsaming, hva ma til, hva forventes av kommunene?

Full digital sakshandsaming, hva ma til, hva forventes av kommunene? Full digital sakshandsaming, hva ma til, hva forventes av kommunene? ØIVIND ROOTH 26.09.2013, NKF byggesak leder konferanse 2013 ByggNett digitalisering av byggsektoren ØIVIND ROOTH 26.09.2013, NKF byggesak

Detaljer

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Tore André Sines, NHO - Fagdag IKT-anskaffelser 16.01.2014 Nasjonalt program for leverandørutvikling Lov om offentlige anskaffelser

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsstrategi Fornye forbedre forenkle

Regjeringens digitaliseringsstrategi Fornye forbedre forenkle Justis- og beredskapsdepartementet Regjeringens digitaliseringsstrategi Fornye forbedre forenkle Statssekretær Ove A. Vanebo Oslo, 30. april 2016 Hvorfor digitalisering? HVORFOR: Verden (og Norge) er i

Detaljer

Finanskomité møte. 9. mai 2018 Kommunal Forvaltning

Finanskomité møte. 9. mai 2018 Kommunal Forvaltning Finanskomité møte 9. mai 2018 Kommunal Forvaltning side 1 Kommunal forvaltning Virksomhetsleder Saksbehandler (1 + 1 årsverk ) Avdeling for plan (1 + 7,5 årsverk) Avdeling for byggesak (1 + 5,1 årsverk)

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

21 OCTOBER, ebyggesak. IT-Puls Trondheim Ole Desalu Vold EVRY OPEN

21 OCTOBER, ebyggesak. IT-Puls Trondheim Ole Desalu Vold EVRY OPEN 21 OCTOBER, 2017 ebyggesak IT-Puls Trondheim - 23.10.17 Ole Desalu Vold ole.vold@evry.com EVRY OPEN Bakgrunn Elements ebyggesak Bygget etter nasjonal produktspesifikasjonfagsystem for digital byggesaksbehandling

Detaljer