Midtre Namdal samkommune

Transkript

1 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Geir Modell Saksframlegg Revidering av kommunale mål for hjortevilt Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling Med bakgrunn i den kunnskap som foreligger med tanke på næringstilgang ( tilgjengelig beite i utmark) de kommende år, beitepress på innmark og svakt synkende slaktevekter. Samt vurderinger gjort med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser, vedtas følgende revidering av mål for bestandsstørrelse for elg og hjort i MNS kommunene. Elg: Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan elg i Namdalseid. (reduksjon på 50 dyr) elg i Namsos kommune. (reduksjon på 30 dyr) elg i Overhalla kommune. (ingen endring) - 80 elg i Fosnes kommune. (reduksjon på 30 dyr) Hjort: Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan - 75 hjort i Namdalseid. (reduksjon på 25 dyr) hjort i Namsos kommune ( Otterøya). (reduksjon på 45 dyr) hjort i Overhalla kommune, utvikles over tid. Tallet skal kunne være gjenstand for vurdering etter hvert som man får erfaring med å ha en hjortestamme i kommunen. (Ingen endring) Hjemmel for vedtaket er: Viltloven, forskrift om forvaltning av hjortevilt 3, kommunale mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Kommunale mål for Høringsparter hjorteviltbestandene i Midtre Namdal samkommune, REVIDERING. U Høring på kommunale mål for Høringsparter hjorteviltforvaltningen i Midtre Namdal samkommune I Uttalelse fra Bangdalen forvaltning Bangdalen forvaltning I Høring, kommunale målsettinger, NJFL Namdalseid hjortevilt. I Høring, kommunale målsettinger, Tormod Andreas Bergum hjortevilt. I Høringsuttalelse kommunale viltmål Pål Hoddø fra Otterøy storvald I Høringsinnspill for nye bestandsmål Geir Gansmo for hjort på Otterøya S Revidering av kommunale mål for hjortevilt Saksopplysninger / vurdering Tildelingen av elg i MNS og hjort i deler av Namsos og Namdalseid foregår med bakgrunn i flerårige bestandsplaner. I følge forskrift om forvaltning av hjortevilt 14 skal bestandsplanene inneholde målsetting for bestandsutviklingen i det enkelte valdet. Disse målene skal ligge innenfor rammen av de offentlige målsettinger. Dermed er det av betydning at kommunene har godt formulerte og mest mulig konkrete mål for bestandene, jamfør forskrift om forvaltning av hjortevilt 3, kommunale mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr. Målene bør settes med bakgrunn i de siste års utvikling av bestandsstørrelse som indikeres i «Sett elg» og «Sett hjort» og tolkningen av disse, årlige fellinger og antatte beiteforhold. Gjeldende kommunale mål for hjorteviltbestandene i Midtre Namdal samkommune ble vedtatt i sak 2009/1684. Gjeldende bestandsmål har nå stått i 7 år, det biologiske grunnlaget med tanke på beitetilgang / antatte beiteforhold har endret seg en god del på disse årene. Redusert hogstaktivitet i perioden , har ført til at tilgjengelig hjorteviltbeite i plantefelt i aldersgruppen 3-15/20 år er redusert tilsvarende. Hogstaktiviteten har de siste år tatt seg opp en god del, så tilgjengelig hjorteviltbeite vil på sikt øke igjen, hvis hogstaktiviteten opprettholdes på dagens nivå. Men den kommende periode på 5-10 år vil beitetilgangen i plantefelt i aldersgruppen 3-15/20 år være betydelig dårligere enn hva den var frem til Endringer i produksjon på innmarksareal, (gras / korn), økende beitepress på innmark i enkelte områder i regionen, samt svakt synkende slaktevekter er faktorer som tilsier at mål for bestandsstørrelse bør revideres. Revidering av mål for bestandsstørrelse anbefales fra forskningsmiljø i NINA.

3 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk har på bakgrunn av dette, sendt ut forslag til revidering av mål for bestandsstørrelse på høring til valdene, bondelagene, skogeierlagene og jeger- og fiskerorganisasjonene i MNS kommunene. Tilbakemeldinger: Overhalla Det har kun kommet tilbakemelding på høring fra de valdansvarlige.temaet ble drøftet i møte med valdansvarlige i kommunen. Tilbakemeldingene var entydige på at mål for bestandsstørrelse i Overhalla bør opprettholdes på dagens nivå, en elgstamme som produserer ca. 300 dyr i året. Ingen endring. Fosnes Det har ikke kommet uttalelser fra Fosnes på den utsendte høring. Namsos Bangdal forvaltning: Denne uttalelsen gjelder for Bangdalen forvaltnings område, og beskriver den situasjonen vi har i inneværende planperiode. Det har i endel år vært gjennomført tynning i relativt store områder og det forventes oppslag av alle beiteplanter og blåbærlyng. Videre er det avvirket store områder som gir beiteproduksjon. Skader på jord og skog er beskjedne. Det er heller ikke problemer med trafikken da det er ryddet ti meters siktsoner på hver side av veien. (FV454) Forvaltningen av elgbestanden tar sikte på å opprettholde en størst mulig verdiskapning innenfor gjeldende retningslinjer. Det tas sikte på å opprettholde gjeldende forvaltningsplan, og vurdere en mulig økning av bestanden for neste planperiode. Høringen: Generelle mål: Dette er innarbeidede målsettinger som det er stor enighet om. Bangdal forvaltning ønsker å opprettholde gjeldende mål for bestandsstørrelse i sitt område. Namsos Bondelag: Namsos Bondelag (heretter NB), ønsker å gi inspill til hjorteforvaltningen på Otterøya. Det er en kjent sak for alle parter at konfliktnivået er høyt på Otterøya når man kommer til temaet hjort. Noen ønsker mye hjort og noen ønsker lite. NB mener fokuset på Otterøya de siste årene har vært for ensporet på at man skal øke populasjonen av hjort. Dette går hardt utover enkeltprodusenter som driver med grasproduksjon, og ønsker mest mulig gras på enga til sin buskap. Problemet er ikke bare gjeldene på sommer, men også vinter da hjorten på Otterøya ødelegger rundballer på lager. Mange av lagets medlemmer har tatt opp dette med Otterøy storvald over lengre tid. De føler seg ikke forstått og hørt av storvaldets styre. NB er fornøyd med at det er foreslått en reduksjon i balansebestanden på Otterøya. Det NB mener er viktig framover er å få tatt ut tildelt hjort. NB mener det er nødt til å etableres ett ris bak speilet når grunneiere ikke tar ut tildelt kvote. Ønsker ikke storvaldet å innføre dette, mener NB at det er forvaltningen som må ta ansvar for dette. Otterøy Storvald: Styret i Otterøy storvald har drøftet forslag til revidering av hjortebestandsmålet på Otterøy. Styret er sammensatt av 6 medlemmer, representanter fra de 6 tildelingssonene. Forslaget er drøftet ut i sonene med følgende konklusjon: En nedgang fra et årlig uttak på 275 dyr til 230 dyr strider mot minst ett av de generelle målene. Hjorteviltbestanden skal ligge på et mest mulig stabilt nivå.

4 De senere år er det en betydelig økning i salg av hjortejakt som næringsinteresse. Endring av kjønnssammensettinga er endret betydelig de siste 3 år med et større uttak av hodyr og større hanndyrandel (mindre beitepress). Hjorten er et flokkdyr, tendenser til fortetting på midtre deler av øya med betydelig nedgang i stammen. Kultivering av kulturlandskapet ved større beite i utmark. Forslaget til revidering har vært ute på høring i alle soner, og jaktledere og grunneiere har uttalt med flertall at en nedgang til et årlig uttak på 230 dyr er et drastisk tiltak som de mener vil gå ut over den betydelige næringsinteressen som ligger i salg av hjortejakt. Konklusjon: Styret fattet vedtak om at det kommunale bestandsmålet ikke må vedtas på 230 dyr i årlig uttak, men en absolutt nedre grense på 250 dyr. Grasprodusenter på Otterøy: Synes nivået som kommunen har lagt seg på virker svært balansert og fornuftig med et mål om vedvarende uttak på 230 dyr. Dette nivået på stammen vil kunne lette skadepresset på innmark noe, og vil være et godt tiltak for å oppnå en balansert forvaltning der både jegerinteressen, grunneier interessen og grasprodusentenes interesser. Er blitt kjent med at høringsinnspillet fra Otterøy storvald vil ligge på 250 dyr, dette er en reduksjon på kun 25 dyr ut fra bestandsmålet i dagens driftsplan. Dette kom de frem til som et kompromiss der halvparten av sonene ønsket deres forslag med 230 dyr, og den andre halvparten ønsket å opprettholde dagens bestandsmål på 275 dyr. Jeg håper at kommunen og forvaltningen i Midtre Namdal opprettholder sitt forslag på 230 dyr da vi har sett hvor lett hjortestammen kommer ut i eksplosiv vekst, noen som koster grasprodusentene svært dyrt. Må i tillegg få komme med et lite hjertesukk, når jeg ser på aldres- og kjønnsfordeling er jeg svært opptatt av at vi ikke må beskatte hanndyr for tungt. Erfaringene som jeg har vært en målbærer av i lang tid må vi ikke havne oppe i igjen. Beskatter vi hanndyr for hardt, opplever vi det vi så på hele 90-tallet og til godt ute på 2000 tallet, at vi får voldsomme hjortetrekk inn mot midt-øya ifm paringstiden som naturlig sammenfaller med jakt tiden. Vi har på Hamnes vært svært forsiktig med å beskatte voksne bukker i de siste 10 årene og dette har medført at vi har fått mange flere bukker i terrenget og hjortetrekket har opphørt helt ifm paring. Jeg er av den formening av at skal vi opprettholde en spredd stamme som over det meste av øya, som ikke trekker ifm paringen må vi ha nok eldre bukker som har sine territorier og faste tilholdssteder. Ellers klarer jeg ikke å la være å bemerket at årets rekordtelling under vårtellingen forutså vi som driver grasproduksjon allerede i fjor, men dette er du allerede god kjent med. Kan ellers bemerke at vi har svært høye tall for fjorkyr i vårt område i år, så selv med en rekordhøy tildeling i år mener jeg at vi vil få en svært høy kalvtilvekst også til neste vår. Namdalseid Valdansvarlige Valdansvarlige i Namdalseid kom med muntlig tilbakemelding på høringen i møte den 17. mars, hvor de gikk inn for det utsendte forslag til revidering. NJFL Namdalseid: Tilsvar på deres referanse; 2016/ "Høring på revidering av kommunale mål for hjorteviltforvaltningen i Midtre Namdal samkommune".

5 Høringen er sendt ut til våre medlemmer i Namdalseid jeger og fiskarlag pr. e-post, og det har vært en svak respons/ manglende tilbakemelding på høringsutkastet. Tøtdal og Oksdøl jaktområde v/ kontaktperson Kristin Mork Forbord, er den eneste av våre medlemmer som har gitt tilbakemelding. Hun påpeker at for deres jaktområde i år/ kommende år, er det besluttet at avskytinga skal gå NED. Og bakgrunnen for dette er mindre/ minkende bestand av hjortevilt. Noe mer utdypende eller påfølgende argumentasjon foreligger ikke. Høringsutkastet er ikke vurdert av styret hos Namdalseid jeger og fiskarlag. Men fraværet av tilbakemeldinger fra våre medlemmer, tilsier at det ikke foreligger noen store innvendinger på forslaget om revidering. Konklusjon / forslag til vedtak. Med bakgrunn i den kunnskap som foreligger med tanke på næringstilgang ( tilgjengelig beite i utmark) de kommende år, beitepress på innmark og svakt synkende slaktevekter. Samt vurderinger gjort med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser foreslås følgende revidering av mål for bestandsstørrelse for elg og hjort i MNS kommunene. Elg: Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan elg i Namdalseid. (reduksjon på 50 dyr) elg i Namsos kommune. (reduksjon på 30 dyr) elg i Overhalla kommune. (ingen endring) - 80 elg i Fosnes kommune. (reduksjon på 30 dyr) Hjort: Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan - 75 hjort i Namdalseid. (reduksjon på 25 dyr) hjort i Namsos kommune ( Otterøya). (reduksjon på 45 dyr) hjort i Overhalla kommune, utvikles over tid. Tallet skal kunne være gjenstand for vurdering etter hvert som man får erfaring med å ha en hjortestamme i kommunen. (Ingen endring)