MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 08:15 Orientering om grunnlagsdokument for sektorplan skole og utdanning v/agenda Kaupang Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/13 REFERATER Plansaker: 2/13 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR STENQVIST NÆRINGSOMRÅDE, 193/63, 85 OG GANGS BEHANDLING 3/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR SETSKOG SENTER 4/13 RIVING AV EKSISTERENDE BOLIG OG NYBYGG BOLIG PÅ EIENDOMMEN 192/63 Formannskapet: 5/13 MÅL OG RETNINGSLINJER FOR VILTFORVALTNINGEN FAGPLAN FOR VILTFORVALTNING I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 6/13 ORDFØRER ORIENTERER 7/13 RÅDMANNEN ORIENTERER 8/13 EVENTUELT Bjørkelangen,

2 Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 1/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 162/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/47 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste. 2. Brev av fra Trygve Simonsen vedr. makeskifte av eiendommen i Hemnes 3. Brev av til Trygve Simonsen angående makeskifte av eiendommer, Hemnes. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

4 SAK NR.: 2/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 479/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/4098 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret / FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR STENQVIST NÆRINGSOMRÅDE, 193/63, 85 OG GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Revidert forslag til reguleringsplan datert Forslag til plankart datert Revidert forslag til reguleringsbestemmelser datert Seksjoneringsplan for B2-2a, datert Fylkesmannen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tidligere behandlinger av saken Geoteknisk utredning datert Risiko- og sårbarhetsanalyse datert Fylkeskommunen datert Vegvesenet datert Saksopplysninger: Stenqvist har i lengre tid arbeidet med å få realisert et nytt lager. Etter å ha redusert høyden fra 30 meter til 19,5 meter har protestene nå stilnet. Det reviderte planforslaget med maksimal høyde satt til 19,5 meter har vært ute på offentlig ettersyn uten at det har innkommet merknader til Stenqvists prosjekt. Offentlig ettersyn ble vedtatt av formannskapet den , sak 160/12. I det reviderte forslaget er 6,5 daa av boligområdet på Myrvold, og grøntområdet mellom næringsområde og boligområde, innregulert. Del av boligområdet på Myrvold foreslås omregulert fra leilighetsbygg til konsentrert småhusbebyggelse; eneboliger i kjede. For grøntområdet er det regulert inn hjemmel for å bygge voll mot Stenqvistbygget, Det er også regulert inn hjemmel for å bruke

5 grøntområdet som anleggsvei for opparbeiding av voll og for anleggstrafikk til de 6,5 dekarene på Myrvold. Fylkesmannen fraråder omreguleringen til eneboliger i kjede. Det gir færre boliger i et sentrumsnært område. Fylkesmannen anbefaler kommunen om å vurdere denne delen av planforslaget på nytt. Fylkesmannen ber videre om enkelte tilføyelser i bestemmelsene. Verken vegvesenet eller fylkeskommunen har merknader til planen. Utover dette foreligger ingen andre tilbakemeldinger på planforslaget. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Det endrete planforslaget er et løsningsorientert kompromiss. Det foreligger ikke andre merknader enn fylkesmannens anbefaling om flere boliger. Rådmannen mener kompromisset må overordnes fylkesmannens synspunkter. Forøvrig bør det også tillegges vekt at det er høy utnyttelse og et stort antall boliger samlet sett på Myrvoldfeltet. Fylkesmannens krav om enkelte tilføyelser i bestemmelsene er uproblematisk. Bestemmelsene er revidert i henhold til fylkesmannens krav. Økonomiske vurderinger: Prosjektet har stor samfunnsøkonomisk betydning for Aurskog-Høland kommune. Planforslaget tilstreber en balansert løsning som både sikrer arbeidsplassene knyttet til Stenqvist og realisering av investeringer nedlagt i utbygging av Myrvold-feltet. Konklusjon: Rådmannen tilrår at det reviderte planforslaget godkjennes. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslaget til detaljreguleringsplan med bestemmelser for Stenqvist næringsområde, gnr.193, bnr.63, 85 og 64, datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

6 SAK NR.: 3/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 491/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/26 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR SETSKOG SENTER Vedlegg: 1. Kartutsnitt over området omkring Setskog senter 2. E-post fra sameiet datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for Setskog senter Saksopplysninger: Inntil Setskog senter ligger det en enebolig. Eneboligen er regulert til eneboligtomt på gjeldende reguleringsplan. Tomta er på ca. 1 daa. Eneboligtomta ligger som en øy i et område regulert til forretningsformål. De nærmeste arealene rundt eneboligtomta ble ved etableringen av Setskog senter liggende igjen nærmest som et ingenmannsland. Eier av eneboligtomta ønsker å utvide eneboligtomta slik at dette ingenmannslandet blir innlemmet i eneboligtomta. Formelt må det fattes et vedtak i forhold til reguleringsplanen, i og med at arealet som ønskes innlemmet som en del av eneboligtomta, er regulert til forretningsformål. Arealet det er snakk om er i størrelsesorden ca. 1 daa. Arealet eies av kommunen og festes av et sameie. Sameiet har ingen innvendinger til overdragelsen. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: 6

7 Arealet det er snakk om ligger som et ustelt brakkland, hvor det etter hvert har grodd opp endel buskas. Innlemmelse i eneboligtomta vil forhåpentligvis gjøre arealet til en del av en velstelt eneboligtomt. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det dispenseres fra gjeldende reguleringsplan for Setskog senter, slik at ca. 1 daa regulert til forretningsformål, kan tillegges regulert boligtomt. Formelt fradelingsvedtak fattes av administrasjonen. Rådmannens innstilling:. Formannskapet dispenserer fra gjeldende reguleringsplan for Setskog senter, slik at ca. 1 daa regulert til forretningsformål, kan tillegges regulert boligtomt. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

8 SAK NR.: 4/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 36/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/3303 Saksbeh.: Marianne Bekkerhus Arkivnøkkel.: GA 192/63 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 RIVING AV EKSISTERENDE BOLIG OG NYBYGG BOLIG PÅ EIENDOMMEN 192/63 Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Situasjonskart 3. Utsnitt fra kommunens kulturminneplan delområde 24, Hagen østre og vestre. 4. Søknad om riving fra Evy Ann Hagen, datert 23. september Brev fra Akershus fylkeskommune, datert Bygningens tilstand fra Faglært tømrer Roy Veiby, datert 14. desember Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om riving av gammel enebolig for oppføring av ny enebolig på eiendommen gnr. 192, bnr. 63 Hagen Østre i Aurskog. Rivningsønsket begrunnes med at eksisterende enebolig er gammel, fullstendig utidsmessig og ubeboelig. Det opplyses i søknaden at bygningen er så forfallen at ikke er mulig å restaurere den. Huset har ingen grunnmur, bare trevirke lagt rett på bakken. Huset er fult av råte og sopp. Det er hull i taket to steder. Huset har verken innlagt vann eller strøm. Huset har ikke vært bebodd siden midt på 60-tallet (vedlegg 4). Våningshuset er registrert med vernekategori 2 i gjeldende kulturminneplan, godkjent av kommunestyret 25. september 2006, sak 48/06. Kulturminneplanen opererer med 4 bevaringskategorier, hvorav kategori 1 og 2 omfatter de mest verdifulle objektene hvor kommunen bør vurdere formelt vern, mens kategori 3 og 4 omfatter objekter med av mer lokal verdi hvor planen sier at riving og større inngrep bør unngås. Verneklasse 2 er definert som et kulturminne som er viktig i lokal og regional sammenheng. Bevaringsmessig, bør sikres gjennom regulering (vedlegg 3). Rivningssøknaden er etter gjeldende praksis oversendt Aurskog historielag og Akershus fylkeskommune. Aurskog historielag har ikke kommet med noen uttalelse innenfor fristen.

9 Akershus fylkeskommune fraråder at det blir gitt tillatelse til riving og anbefaler i sin uttalelse at våningshuset bevares. Fylkesrådmannen henviser til kulturminneplanen hvor det står:?våningshuset og bua på østre Hagen er begge av relativt høy alder og i ualminnelig god autentisk stand. Det er svært sjelden å finne så lite endrede hus av denne typen.? Fylkeskommunen sier videre at oversendt fotodokumentasjon viser at bygningen har alvorlige fuktog lekkasjeskader. Det er imidlertid ikke dokumentert at bygningen er totalskadet. I den grad tømmerkassen fremdeles er bevart uten omfattende råteskader og det er bevart bygningsdeler, som eldre utvendig panel bør dette danne grunnlaget for rekonstruksjon og gjennoppbygging av den tidligere husmannsplassen til boligformål. Fylkesrådmannen fraråder at det blir gitt tillatelse til riving og anbefaler at krav til tilstandsvurdering og mulighet for istandsetting blir ytterlig vurdert (vedlegg 4). Den ble det mottatt en rapport om bygningens tilstand fra Roy Veiby, faglært tømrer. Hans konklusjon er at bygningen er i en slik forfatning at den ikke kan settes i stand til boformål, både utformings- og tilstandsmessig, uten enorme kostnader i forhold hva man vil oppnå. Hans anbefaling er at huset må rives og at huset er slik at det ikke vil kunne tilfredsstille nåtidens krav til hus egnet til boligformål (vedlegg 6). Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 31-1 fastsetter at kommunen ved behandling av tiltak skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Det er naturlig at kommunens skjønnsutøvelse i saker som omhandler bygninger med bevaringsverdier forholder seg til planer som vedtas, altså kulturminneplanen, kommuneplanen og reguleringsplaner. Kommunens kulturminneplan inneholder ingen juridisk bindende arealdel. Dette innebærer at kommunen ikke vil ha noen hjemmel for å nekte søknad om riving, såfremt det ikke foreligger vilje til å sikre bevaring gjennom reguleringsplan hvor første trinn må bli å fastsette midlertidig forbud mot tiltak, jfr. plan- og bygningslovens Vurderinger: Rådmannen tror om at de fleste grunneiere helst skulle ønske å kunne ta vare på sine kulturminneverdier. Eiere av gamle bygninger vil som regel måtte gå både én, to og flere runder med seg selv før de bestemmer seg for å sende søknad om rivning. Kommunen må ha dette som en grunnleggende holdning når enkeltsaker skal behandles. Det bør etter rådmannens vurdering også erkjennes at ikke alle objekter i kulturminneplanen vil kunne sikres for framtiden - selv ikke alle objekter i kategori 1 og 2. Kulturminneplanen må sees på som et grunnlag for saksbehandling - en kunnskaps- og opplysningsbase, hvor andre hensyn enn kulturminnehensynet selvfølgelig også må veies inn i enkeltsaksbehandlingen. 9

10 Det omsøkte huset en viktig del av kulturlandskapet på stedet. Husets forfatning er etter rådmannens vurdering imidlertid av en slik forfatning at det bør vises forståelse for at en istandsetting vil være vanskelig å gjennomføre. Dersom det gis tillatelse til riving av omsøkt hus og det kan bygges et nytt hus blir eiendommen bebodd, hvilket vurderes å være en fordel for bevarelse av kulturlandskapet. Det er vanskelig å se for seg at boligens kulturhistoriske verdi tilsier at kommunen bør bruke ressurser på å få vedtatt en reguleringsplan med formål å bevare bygningen. En reguleringsplan ville trolig heller ikke redde bygningen fra forfall. Rådmannen vil på dette grunnlag anbefale at formannskapet ikke motsetter seg riving av bygningen. Alternativer og konsekvenser: Kommunen har mulighet til å fastsette midlertidig tiltaksforbud i området, slik at det foreligger hjemmel for å nekte omsøkt riving. Et slikt tiltaksforbud må følges opp av et reguleringsarbeid hvor spørsmålet om bevaring må avklares endelig gjennom reguleringsprosessen. Såfremt kommunen ikke er innstilt på å igangsette en slik prosess, foreligger det ingen hjemmel til å nekte riving av bygningen. Konklusjon: Rådmannen vil foreslå at formannskapet ikke motsetter seg at den boligen på gnr. 192, bnr. 63 Hagen Østre, rives. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune motsetter seg ikke at det gis tillatelse til rivning av bolighus på gnr. 192, bnr. 63 Hagen Østre, i henhold til søknad datert Det må innsendes tilstrekkelig dokumentasjon av bygningen før rivingstillatelse kan utstedes. 10

11 SAK NR.: 5/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 20540/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1615 Saksbeh.: Stian Sandbekkbråten Arkivnøkkel.: K40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Viltnemnd /12 Formannskapet /13 Kommunestyret / MÅL OG RETNINGSLINJER FOR VILTFORVALTNINGEN FAGPLAN FOR VILTFORVALTNING I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Fagplan for viltforvaltning i Aurskog Høland kommune, rådmannens forslag 2. Høringsinnspill Aurskog Høland Elgforvaltningsråd 3. Høringsinnspill Akershus Fylkeskommune 4. Høringsinnspill Setta jaktfelt 5. Høringsinnspill Lier jaktlag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsbrev med adressater Mål og retningslinjer for viltforvaltningen i Aurskog-Høland kommune, høringsutkast av Mål og retningslinjer for viltforvaltningen i Aurskog-Høland kommune, vedtatt av kommunestyret Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok kommunens første Mål og retningslinjer for viltforvaltningen som nå er gjenstand for rullering. I ny forskrift om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriften) har det kommet noen endringer som må innarbeides i planen og i forskriftens 3 er det nå fastsatt at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der kommunen har åpnet for jakt på artene. Kommunens målsettinger og retningslinjer er et viktig grunnlag for den private forvaltningen, og for kommunens behandling av søknader og planer fra jaktrettshaverne

12 Høringsforslaget fører til at forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Aurskog-Høland kommune, Akershus også må endres. I dagens forskrift er minsteareal på elg satt til 3000 dekar. I tråd med hjorteviltforskriften er minstearealet fraveket ved tildeling av fellingstillatelser på elg de senere årene, og i siste bestandsplanperiode har arealgrunnlaget bak hver fellingstillatelse på elg vært 1524 dekar. Vi begynner nå å få en nedgang i elgbestanden og trolig bør arealgrunnlaget økes for neste planperiode. Det foreslås at minstearealet endres til 2000 dekar for elg i overnevnte forskrift slik at minstearealet samsvarer bedre med praksis og at man i mindre grad må fravike vedtatt minsteareal ved tildeling av fellingstillatelser. Forslag til Mål og retningslinjer for viltforvaltningen i Aurskog Høland var oppe til behandling i Viltnemda og Formannskapet før den ble sendt på offentlig høring der aktuelle parter ble invitert til å delta. I tillegg har høringen vært åpen via hjemmesidene til kommunen, og kunngjort i lokalavisa. Høringsfristen var 15. september. Det kom inn tre høringsinnspill fra hhv. Aurskog Høland Elgforvaltningsråd, Akershus fylkeskommune og Setta jaktfelt. I tillegg har søknad om økt kvote på rådyr fra Lier jaktlag blitt tatt med som innspill. Høringsinnspillene er også drøftet i kontaktutvalg skogbruk. Relevante bestemmelser: FOR nr 134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt Vurderinger: I forbindelse med utarbeidelse av kommunal planstrategi har kommunens planstruktur blitt vurdert. I tråd med den kommunale planstrategien så bør dette dokumentet benevnes som fagplan. Rådmannen foreslår derfor at dokumentet heretter heter: Fagplan for viltforvaltning i Aurskog-Høland kommune. Fagplanen foreslås gjort gjeldende for perioden som harmonerer med to bestandsplanperioder for elg. Innspill fra kontaktutvalg skogbruk Høringsinnspillene er drøftet i kontaktutvalg skogbruk som uttaler følgende: «Kontaktutvalget støtter Aurskog-Høland Elgforvaltningsrådet sitt innspill. Videre mener kontaktutvalget at minstearealet på rådyr bør holdes uendret. Kontaktutvalget ser ikke at det er nødvendig å innarbeide jakttid for elg i mål og retningslinjer.» Innspill fra Aurskog-Høland Elgforvaltningsråd (AHE): -AHE sier seg enig i at minstearealet for elg endres i pakt med dagens praksis selv om det medfører at arealkravet for bestandsplanområde reduseres fra daa til daa. - AHE påpeker at førstehåndsverdien for elg utgjør 5,5 mill og ikke 4 mill som det står i foreslått plan. -På side 5, 3. kulepunkt foreslår AHE at siste setning strykes og hele punktet omformuleres til: «Elgens leveområde og bestandsplanens areal bør i størst mulig grad være sammenfallende. Nesten hele kommunen er godkjent som et vald og inngår i bestandsplanen for Aurskog Høland elgvald. Dagens ordning der Aurskog Høland elgforvaltningsråd har ansvaret for planutarbeidelse og oppfølging av godkjent plan, opprettholdes.» 12

13 -Side 5 punkt 7: dagens slaktevekter på kalv (70 kg) og ungdyr (130 kg) bør opprettholdes og helst økes. -Side 5 punkt 8 strykes ettersom de samme opplysningene fremgår av tab. på side 4 - AHE ønsker rask åpning for jakt på hjort når bestanden tilsier det for å bremse bestandsutviklingen og unngå skader på gran, juletrefelt og innmark. Rådmannens kommentar: - Angående førstehåndsverdi. Snittvekten på elgene felt siste 5 år ( ) er 145 kg/elg og ikke 160 kg/elg som elgforvaltningrådet skriver. 145 kg/elg til en pris på 75 kr/kg gir en førstehåndsverdi på 5,1 mill. Førstehåndsverdien endres derfor til «...ca. 5,1 mill. kr/år,...» -Elgforvaltningsrådets forslag til endring av 3. kulepunkt på side 5 er i praksis bare en omskriving av dagens punkt. Innspillet tas til følge og nytt kulepunkt blir: «Elgens leveområde og bestandsplanens areal bør i størst mulig grad være sammenfallende. Nesten hele kommunen er godkjent som et vald og inngår i bestandsplanen for Aurskog Høland elgvald. Dagens ordning der Aurskog Høland elgforvaltningsråd har ansvaret for planutarbeidelse og oppfølging av godkjent plan, bør opprettholdes.» -Side 5 punkt 7. Rådmannen er enig i at det bør presiseres hva som ligger i «dagens nivå på slaktevekter». Gjennomsnittlig slaktevekter på kalv for de siste 5 år er 70,3 kg mens det på ungdyr er 134,2 kg. Tallene bør avrundes til nærmeste 5 kg i planen. Punktet endres derfor til: «Dagens slaktevekter på kalv (70 kg) og ungdyr (135 kg) skal opprettholdes og helst økes.» - Rådmannen er enig i at punkt 8 side 5 strykes. - Elgforvaltningsrådets innspill angående hjort innarbeides i planen. Innspill fra Akershus Fylkeskommune (AF): -AF viser til at Aurskog Høland foreslår å øke minstearealet fra 1524 til 2000 daa og påpeker at dette vil gi færre fellingstillatelser med økning i bestanden og høyere beitetrykk som følger. -AF anbefales at det utdypes hvilke virkemidler som skal brukes for å oppnå målet om stabil eller økt slaktevekt på kalv/ungdyr og økt andel kalver pr ku. Rådmannens kommentar: - I AF sitt innspill er det en faktafeil, dagens minsteareal er 3000 daa og foreslås endret til 2000 daa. Vedrørende endring i minsteareal er dette bare en justering i forhold til dagens praksis der en har benyttet seg av 9 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt; Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. En endring av minstearealet medfører at en i mindre grad må fravike vedtatte minsteareal ved tildeling av fellingstillatelser. - Angående virkemidler som skal benyttes for å oppnå målet om stabil eller økte slaktevekter, er dette noe som skal fremkomme i bestandsplanen som utarbeides av elgvaldet og som skal godkjennes av kommunen. Innspill fra Setta jaktfelt (SJ): - SJ synes det er velskrevet på de fleste punkt, men savner innspill for jakttider for elg. Det er viktig å ha i bunn hvis en ønsker å oppnå de resultater som beskrevet i dokumentet. - SJ ønsker å ha anledning til å felle elg frem til jul, ikke minst med rovdyrproblematikken som kan gjøre det vanskeligere å ta ut de dyr en ønsker i en kort jaktperiode. (Eidskog har nå elgjakt frem til 23.12) - Vedrørende hjort synes SJ at det må bygges opp en produserende stamme før en begynner å beskatte. 13

14 Rådmannens kommentar: - Ordinær jakttid for elg er , men kan utvides ihh til Forskrift om jakt og fangsttider 3; «Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov» Kontaktutvalg skogbruk ser ikke at det er nødvendig å innarbeide jakttid for elg i fagplan for vilt. Utvidet jakttid for elg har blitt behandlet som egen sak tidlige i år og har nå blitt fastsatt av fylkesmannen i egen forskrift for årene 2012 og Rådmannen støtter derfor kontaktutvalg skogbruk og anser det ikke som nødvendig å ha med dette i planen. - Åpning for jakt på hjort er regulert i 7 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og skal fastsettes som egen forskrift av kommunen. Det skal legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering. Det er ikke aktuelt å åpne for jakt på hjort før en har en viss bestand, og før en forskrift fastsettes skal den være gjenstand for omfattende høring. I denne omgang har kommunen kun vært ute etter å lodde stemningen vedrørende hjort, og vil ta med seg innspillene videre når det er aktuelt å utarbeide forskrift om åpning for jakt på hjort. Med bakgrunn i innspill fra Setta jaktfelt og Aurskog-Høland elgforvaltningsråd som støttes av kontaktutvalg skogbruk omformuleres de to første kulepunktene under kap Mål for hjorteforvaltningen. - Så snart hjortebestanden i Aurskog-Høland produserer et høstingsverdig overskudd skal det raskt åpnes for jakt på hjort. -Hjortebestanden skal holdes på et lavt nivå for å unngå skader på skog og innmark. Innspill fra Lier jaktlag går på ønske om økt kvote på rådyr begrunnet i svært høy rådyrbestand i deres område. Rådmannens kommentar: Dagens fellingstillatelser blir tildelt ut fra at man i dag har minsteareal på 500 dekar for første rådyr og så 750 dekar for de neste. Fraviket for «de neste» rådyrene er gjort med bakgrunn i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 Fravik fra minsteareal, hvor det står: «Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold.» Ser man på kommunen under ett så er kvotene langt større enn hva bestandssituasjonen tilsier, dette taler for at man ikke skal senke arealkravet. I enkelte områder, spesielt i og nær åkerlandskapet, ser en nå at rådyrbestanden er høyere enn den har vært seinere år. Dette tilsier at det er rom for å senke arealkravet for rådyr nummer to («de neste rådyrene») fra 750 daa til 500 daa. I praksis vil dette medføre f.eks. at de som i dag har fellingstillatelse på 3 rådyr kan oppnå fellingstillatelse på 4 dyr. Rådyrbestanden er markert høyest i åkerlandskapet og nær dyrka mark og det er også her de fleste blir skutt. I skogarealene lenger fra dyrka mark, og der en gjerne finner større sammenhengende eiendommer som gir flere fellingstillatelser, har det i praksis liten betydning om antall fellingstillatelser økes da det blir felt svært få rådyr i disse områdene. Det som er langt viktigere er hva slags dyr som felles, f.eks. å unngå å felle produksjonsdyr. I følge 9 kan fravik fra minstearealet gjøres for et begrenset tidsrom, dette taler for at fraviket ikke bør opprettholdes. Etter en totalvurdering mener rådmannen at minstearealet for første rådyr holdes uendret, og at det samme minstearealet som for det første rådyret brukes for de neste rådyrene. Det vil si fast minsteareal på 500 dekar per dyr. 14

15 Økonomiske vurderinger: Foreslått fagplan for viltforvaltning i Aurskog-Høland kommune medfører ingen økonomiske konsekvenser for kommunen Konklusjon: Det anbefales at rådmannens forslag til fagplan for viltforvaltning i Aurskog-Høland kommune slik den ligger vedlagt vedtas. Endringer fra høringsutkastet som nå er lagt inn i vedlagt plan er: - Tittel endres til: «Fagplan for viltforvaltning» -Planen gjøres gjeldende for årene kap. 3, s. 4: Førstehåndsverdien endres til «...ca. 5,1 mill. kr/år,...» - kap 3.1, s. 5: «Elgens leveområde og bestandsplanens areal bør i størst mulig grad være sammenfallende. Nesten hele kommunen er godkjent som et vald og inngår i bestandsplanen for Aurskog Høland elgvald. Dagens ordning der Aurskog Høland elgforvaltningsråd har ansvaret for planutarbeidelse og oppfølging av godkjent plan, bør opprettholdes.» - kap 3.1, s. 5: «Dagens slaktevekter på kalv (70 kg) og ungdyr (135 kg) skal opprettholdes og helst økes.» - kap 3.1, s. 5: Kulepunktet om minsteareal slettes i dette kapittelet. - kap 4.1, siste punkt: «Minsteareal for rådyr er 500 dekar. Minstearealet justeres når bestandssituasjonen tilsier det.» - kap 5.1 punkt 1: «Så snart hjortebestanden i Aurskog-Høland produserer et høstingsverdig overskudd skal det raskt åpnes for jakt på hjort.» - kap 5.1 punkt 2: «Hjortebestanden skal holdes på et lavt nivå for å unngå skader på skog og innmark.» Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune vedtar med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 vedlagte fagplan for viltforvaltning. Innstilling fra VILTNEMND: Aurskog-Høland kommune vedtar med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 vedlagte fagplan for viltforvaltning. 15

16 SAK NR.: 6/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 165/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/50 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 ORDFØRER ORIENTERER

17 SAK NR.: 7/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 164/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/49 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 RÅDMANNEN ORIENTERER

18 SAK NR.: 8/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 167/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/51 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 EVENTUELT