PwC Pit Stop Kvartalsbrev om viktige endringer

Transkript

1 PwC Pit Stop Kvartalsbrev om viktige endringer PwC Pit Stop gir deg en kort og enkel oversikt over viktige regelendringer. Desember 2013

2 Pit Stop Kvartalsvis oppsummering av viktig informasjon Å drive næringsvirksomhet setter store krav til oppfølging av endringer i rammebetingelsene. Pit Stop gir deg en oppsummering av viktig informasjon siste kvartal, oftest nyheter, men også om andre forhold og nyttige kommentarer til regnskapsrapporteringen for neste kvartal eller for året. Temaene vi i hovedsak fokuserer på er kapitalmarked, regnskapsrapportering, selskapsrett og skatt, men også hva vi ellers tror er relevant for store og mellomstore foretak. Informasjonen er som utgangspunkt kort og viser gjerne til kilder hvor du kan lese mer om temaet. Kvartalsbrevet ligger på vår hjemmeside, Våre eksperter gir deg løpende informasjon på sentrale fagområder gjennom både nyhetsbrev og kurs. Ønsker du å abonnere på våre nyhetsbrev eller se nærmere på vårt kurstilbud? Registrer deg som mottaker av vårt nyhetsbrev her: Her finner du våre kurs: Pit Stop - Engelsk versjon! Pit Stop foreligger også på engelsk. De nye reglene for utbytte og konsernbidrag Vi minner om at nye bestemmelser i aksje- og allmennaksjeloven om utbytte/konsernbidrag har trådt i kraft. De nye reglene kan gi økt grunnlag for utbytte og konsernbidrag sammenlignet med tidligere. Dette skyldes kort fortalt at: De luftige postene balanseført FoU, goodwill og netto utsatt skattefordel ikke lengre reduserer utdelingsgrunnlaget; Kravet om at egenkapitalen etter utdeling skal være minst 10 prosent av balansesummen er fjernet; Overkurs ikke lenger anses som bundet egenkapital; samt at visse lån/kreditter til og sikkerhetsstillelser for utenlandske konsernselskaper ikke lengre reduserer utdelingskapasiteten. Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet vil imidlertid for de fleste innebære at beløp som kan deles ut er lavere enn den tekniske rammen kunne tilsi. Utbytte deles nå i tre kategorier avhengig av når de vedtas og hvilket regnskap utdelingen er basert på. Ordinært utbytte: Foreslås av styret i forbindelse med årsregnskapet og vedtas av ordinær generalforsamling. Tilleggsutbytte: Utdeles på grunnlag av sist fastsatte årsregnskap og vedtas enten av ekstraordinær generalforsamling eller av styret etter fullmakt. Tilleggsutbytte kan vedtas i perioden mellom de ordinære generalforsamlingene. Ekstraordinært utbytte: Utdeles på grunnlag av en revidert mellombalanse og vedtas av ekstraordinær generalforsamling. Mellombalanse og vedtak kan være på et hvilket som helst tidspunkt i året. Dette kan være aktuelt dersom det er realisert en større gevinst som ønskes utdelt raskt.

3 Reglene over gjelder tilsvarende for konsernbidrag. Normalt gis konsernbidrag kun i forbindelse med avleggelse av årsregnskapet som en del av skatteoptimaliseringen i konsern. Dersom konsernbidrag avgis på andre tidspunkter bør dette undersøkes nærmere for å sikre riktig skattemessig behandling. Børsnoterte selskaper og andre selskaper med et stort antall aksjonærer bør vurdere om de i forbindelse med ordinær generalforsamling i 2014 bør gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte basert på årsregnskapet for Fullmakten må i så fall gis av generalforsamlingen etter at den har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, og kan maksimalt gjelde frem til neste ordinære generalforsamling. Fullmakten skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret og styret kan ikke benytte den før den er registrert. For en nærmere beskrivelse av ovenstående, se: Rentebegrensning - tilpasninger for Optimalisering av konsernbidrag m.v. De nye rentebegrensningsreglene (se neste side) påvirker hvordan konsernbidrag bør besluttes for å oppnå skatteoptimale løsninger, idet grunnlaget for rentefradrag fra og med 2014 reduseres ved bruk av fremførbare underskudd. Allerede for inntektsåret 2013 bør dette styre hvilke selskaper i skattekonsernet det ytes skatteeffektive konsernbidrag til. Man bør prioritere å gi konsernbidrag til selskaper som ved utgangen av inntektsåret 2013 ellers ville hatt (større) fremførbare underskudd og som derved står i fare for å få avskåret rentefradrag i senere inntektsår. Dette kan også innebære at man må vurdere om det er ønskelig å øke skattepliktig inntekt i enkelte selskaper i konsernet, for eksempel gjennom å redusere skattemessige avskrivninger eller unnlate å kreve fradrag for valutatap, slik at disse selskapene kan yte skatteeffektive konsernbidrag til selskaper i konsernet som har fremførbare underskudd og som står i fare for å rammes av rentebegrensningsreglene. (Tilsvarende økning av det aktuelle selskapets egen inntekt for å redusere eget underskudd til fremføring må selvsagt også vurderes).

4 De nye rentebegrensningsreglene I april 2013 sendte Finansdepartementet på høring nye regler om begrensning av fradrag for renter mv på lån fra nærstående samt visse eksterne lån. Forslaget er fulgt opp med noen få justeringer i forslag til statsbudsjett. Reglene gis virkning fra inntektsåret Det er ingen grunn til å tro at Stortinget ikke vil vedta reglene slik de nå er fremmet av Solberg-regjeringen. I korte trekk innebærer reglene at AS og ASAer (samt noen andre skattytere) ikke vil få skattemessig fradrag for netto renter på lån fra nærstående (samt visse eksterne lån, hvorav såkalte garanterte lån 1 utgjør de viktigste) dersom rentene overstiger en definert fradragsramme. Beregningen av fradragsrammen tar utgangspunkt i selskapets alminnelige inntekt, dvs etter fradrag for benyttet underskudd til fremføring, og justert for avgitt og mottatt konsernbidrag med skatteeffekt. Deretter legger man til netto eksterne og interne rentekostnader samt skattemessige avskrivninger for å komme frem til beregningsgrunnlaget for fradrag (en form for skattemessig EBITDA ). Skattemessig fradrag for netto konserninterne gjeldsrenter kan maksimalt utgjøre 30 % av beregningsgrunnlaget. Merk at netto eksterne gjeldsrenter krone for krone vil fortrenge fradraget for netto interne gjeldsrenter. Fradrag for eksterne gjeldsrenter vil imidlertid ikke bli avskåret. Selskaper hvor netto eksterne og interne gjeldsrenter er MNOK 5 eller lavere vil likevel ikke få avskåret fradraget for interne gjeldsrenter. Interne gjeldsrenter som ikke kommer til fradrag kan fremføres i inntil 10 år. Disse avskårede rentene kommer til fradrag før internrenter for det senere inntektsår. Selskaper som får positiv alminnelig inntekt som følge av avskjæring av rentefradrag vil ikke kunne redusere denne gjennom å benytte eget fremførbart underskudd. Selskapet ender således opp med å måtte betale skatt selv om det fortsatt har underskudd til fremføring. Dette kan illustreres som følger: Selskapet har MNOK 100 i alminnelig inntekt før utnyttelse av eget underskudd til fremføring og rentebegrensning. Selskapet har MNOK 200 i fremførbart underskudd. Etter utnyttelse av fremførbart underskudd har selskapet null i alminnelig inntekt før rentebegrensning og MNOK 100 i gjenværende fremførbart underskudd. Rentebegrensningsregelen medfører eksempelvis en alminnelig inntekt på MNOK 20. Selskapet får da ikke lov til å benytte ytterligere MNOK 20 av det fremførbare underskuddet til igjen å bringe alminnelig inntekt ned til null, men må betale skatt av MNOK 20, dvs. MNOK 5,4 i skatt. Ikke-fradragsberettigede renter på MNOK 20 kan derimot fremføres i inntil 10 år. Selskaper som etter rentebegrensning kommer i en posisjon hvor de har skattepliktig alminnelig inntekt vil heller ikke ha adgang til å avgi en slik skattepliktig inntekt som fradragsberettiget konsernbidrag. 1 Dette vil være lån som er garantert av nærstående. Det er varslet forskrifter i løpet av våren 2014 som vil presisere nærmere (og trolig innskrenke) hva som skal anses som garanterte lån. For en nærmere beskrivelse av ovenstående, se : PwC Pit Stop

5 God regnskapsskikk Endringene fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) er få. NRS arbeider for tiden med en ny samlet regnskapsstandard. I denne perioden vil man gjøre minimalt med endringer i gjeldende god regnskapsskikk, blant annet av hensyn til brukerne. Nedenfor gir vi en kort oppsummering av nyheter siden forrige Pit Stop. Foto: Annette Larsen Pensjonskorridoren IAS 19 Ytelser til ansatte er endret med virkning fra for IFRS-rapporterende foretak. Ved endringen faller blant annet pensjonskorridoren bort som tillatt løsning. Korridorløsningen har vesentlig betydning for regnskapsført egenkapital i en rekke selskaper, og det er derfor av stor interesse å vite om den nåværende løsningen under god regnskapsskikk også vil falle bort i tråd med internasjonal utvikling. NRS har ikke tatt stilling til om korridorløsningen skal bestå som en del av god regnskapsskikk, men det fremgår av deres hjemmeside at adgangen til utsatt innregning av estimatavvik (korridorløsningen) forventes å bestå inntil den nye regnskapsstandarden trer i kraft, noe som tidligst vil være fra Mindre endringer i fusjonsstandarden Etter endringer i aksjelovgivningen er overkursfondet fjernet, og overkurs er ikke lenger definert som bundet kapital. Regnskapsloven krever likevel at overkurs skal presenteres på egen linje i balansen. Benevnelsen vil nå imidlertid være overkurs, ikke overkursfond. Som en følge av endringene i aksjelovene gjeldende fra 1. juli 2013, har NRS oppdatert språkbruken i NRS 9 Fusjon. Endringer: Se informasjon fra NRS: Endring i estimat på fjerningsforpliktelser Enkelte selskapers praksis avviker fra NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler når det gjelder regnskapsføring av endringer i estimat på fjerningsforpliktelser. Løsningen som anvendes i stedet for NRS 13 har vært anvendt i lengre tid, også før standarden ble endelig, og er i tråd med IFRS. NRS gjør en tilpasning til den internasjonale løsningen i IFRIC 1 gjennom endring i standarden. For mer detaljert informasjon: PwC Pit Stop 5

6 Investeringsselskapers konsolidering av datterselskaper NRS har en overgangsregel for investeringsselskaper. Denne tillater en lengre tidshorisont for midlertidig eie med tilhørende unntak for konsolidering enn man har for øvrige typer selskaper. Unntaket har eksistert i mange år og ble midlertidig videreført da NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap ble utgitt. NRS uttalte da NRS 17 kom, at spørsmålet om konsolideringsutelatelse for investeringsselskaper ville bli tatt opp til fornyet vurdering når internasjonal avklaring foreligger. IASB har gitt en avklaring og besluttet at investeringsselskaper ikke skal konsolidere datterselskaper, men regnskapsføre dem til virkelig verdi. NRS har derfor fått spørsmål om det vil skje noen endring av NRS 17. NRS har besluttet å videreføre unntaket frem til man har den nye regnskapsstandarden på plass. Reglene vil følgelig ikke bli endret på dette området før tidligst i Endringer i reglene for små foretak NRS sendte på høring en rekke forslag til justeringer i NRS 8 GRS for små foretak høsten Disse er nå vedtatt. Etter vår oppfatning representerer endringene ingen nyheter i forhold til hva som allerede bør anses å være god regnskapsskikk for små foretak. De gir først og fremst ytterligere veiledning og klargjøring på enkelte punkter. Vi anbefalte derfor at man la endringene til grunn allerede i 2012-regnskapet, selv om regelendringene på dette tidspunkt kun var på høring. Det er også gjort enkelte endringer i NRS 8 som følge av de endringer man har gjort i aksjelovgivningen i Se nedenfor. Oversikt over endringene: Se informasjon fra NRS: Tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte i regnskapet Endringer i aksjelovgivningen gir tre kategorier av utbytte, ordinært utbytte, tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte. I følge regnskapsloven skal årsberetningen inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke fremgår av årsregnskapet. NRS har publisert et forslag til løsning for regnskapsmessig behandling av de nye utbytteformene samt løsning for disponering i tilknytning til årsregnskapet. Løsningen vil være førende også for selskaper som ikke følger reglene for små foretak. Se nærmere om forslaget: Foto: Annette Larsen 6 PwC Pit Stop

7 Pensjonsforutsetninger per Norsk RegnskapsStiftelse har publisert en oppdatert versjon av veiledningen om pensjonsforutsetninger med anbefalte økonomiske forutsetninger per for en pensjonsordning med normal varighet på pensjonsforpliktelsen. De største endringene sammenlignet med veiledningen per er knyttet til diskonteringsrentene (statsrentekurven og OMF-rentekurven), og veiledning knyttet til fastsettelsen av levetidsforutsetninger. Diskonteringsrenten Statsrenten for en normal pensjonsordning er oppregulert med 1% til 3,3%, mens OMF-renten for en tilsvarende pensjonsordning er oppregulert med 0,2% til 4,1%. Levetid I veiledningen presiseres det at forventning om levetid skal fastsettes med referanse til beste estimat, og at foretakene ved beregning av pensjonsforpliktelser etter IAS 19, eller NRS 6, må påse at levetidsforutsetningene er tilstrekkelig oppdaterte. Oppdateringen kan baseres på den nye tabellen K2013, eller annen aktuarfaglig forsvarlig fremgangsmåte. Det sier klart at bruk av den gamle tabellen K2005 ikke lenger anses å gi forventningsrette estimater. Ved bruk av den nye tabellen kan estimatet for brutto pensjonsforpliktelser øke med over 20%. Ved vurderingen av om eventuelle estimeringsfeil er vesentlige vil også foretakenes prinsipp for regnskapsmessig behandling av estimatendringer måtte hensyntas. Det skal mindre til før en feil blir vesentlig for de selskapene som ikke anvender korridormetoden. Vi minner også om at korridormetoden fra og med 2013 ikke lenger kan anvendes av de IFRS-rapporterende foretakene. Ny versjon av veiledningen per vil foreligge tidlig i januar Vi vil sende ut en Mentor Ajour så snart veiledningen foreligger. Mentor Ajour september: PwC Pit Stop 7

8 Ny revisjonsberetning et bedre verktøy for kommunikasjon Revisjonsberetningen er standardisert i sin utforming og kritiseres for å gi begrenset innsyn i revisors vurderinger og kunnskap om foretaket. Brukere og revisjonsbransjen har den siste tiden stilt spørsmål ved om revisjonsberetningen i nåværende form er et hensiktsmessig verktøy for revisors kommunikasjon mot omverdenen. Svaret fra den internasjonale standardsetteren (IAASB) er et forslag til ny modell for både form og innhold i revisjonsberetninger. I den nye modellen skal revisor gi vesentlig mer informasjon om de vurderingene som er gjort for å konkludere på regnskapet. Blant annet innføres begrepet Key Audit Matters som er de forholdene hvor revisor har lagt ned størst innsats i løpet av revisjonen. Key Audit Matters må nødvendigvis drøftes med ledelse, revisjonsutvalg og styre på forhånd. Et forhold som bør bidra til økt innsikt og bedre prosesser for alle involverte parter. Ved rapportering av Key Audit Matters skal revisor beskrive revisjonen, sin vurdering av selskapets opplysninger, regnskapsmessig behandling og andre forhold som kan være viktige for brukerne. Beslutningstakere får derved mer informasjon og antakeligvis større innsikt i skjønnsmessige vurderinger enn ved nåværende løsning. Gjennom endringene får man blant annet en mindre standardisert utforming og en mer beskrivende beretning. Hver revisjonsberetning blir unik og må følgelig leses grundigere. Ny utforming av revisjonsberetningen vil tidligst skje i 2016 for norske foretak. I Storbritannia er allerede reglene tatt i bruk. Ønsker du å se på et eksempel viser vi til revisjonsberetningen til Vodafone (side 92). Beskyttelse mot morgendagens IT-trusler med gårsdagens strategi PwC, CIO Magazine og CSO Magazine har i perioden 1. februar til 1. april 2013 gjennomført en verdensomspennende studie knyttet til informasjonssikkerhet blant toppledere og IT-sjefer på tvers av ulike bransjer. Studien har fått navnet GSISS 2014 The Global State of Information Security Survey Resultatet fra undersøkelsen er basert på svar fra mer enn 9000 ledere fra 115 land. Funnene i årets undersøkelse viser at mange virksomheter har gjennomført betydelige sikkerhetsforbedringer. Likevel er nye og stadig forbedrede modeller for informasjonssikkerhet nødvendig for å holde tritt med dagens målrettede trusselaktører. Mange stoler på at gårsdagens sikkerhetsmekanismer er nok til å håndtere dagens trusselbilde. Vi har stilt følgende spørsmål: Hva gjør ledende virksomheter for å møte dagens IKT-trusler og samtidig forberede seg for morgendagens trusselbilde? Hvor trygg er ledelsen på at deres virksomhet har implementert sikringstiltak ut fra forretningsmessige behov? Hva slags sikkerhetsprosesser og tiltak vil virksomheten investere i de neste årene? For å studere den omfattende undersøkelsen i detalj, gå til: 8 PwC Pit Stop

9 Ny standard om inntektsføring landet IASB og FASB er til slutt blitt enige om de tre siste spørsmålene som dukket opp etter siste gjennomgang av forslag til ny standard om inntektsføring som ventes rundt årsskiftet. De to styrene inngikk kompromisser og oppnådde i hovedsak målet om å få felles regler for inntektsføring i IFRS og US GAAP. Konklusjonene som kom i siste runde er følgende: 1) Variable vederlag Variable vederlag skal medtas i transaksjonsprisen dersom det ikke er highly probable at en signifikant del av beløpet som inntektsføres senere må reverseres. Man gjeninnførte også en regel om at royaltyinntekter knyttet til lisenser av intellektuell eiendom som er avhengig av videresalg, eller bruk, ikke kan inntektsføres før salget/bruken har skjedd. Foto: Annette Larsen 2) Lisenser Det skilles mellom to typer lisenser avhengig av om underliggende intellektuelle rettigheter er statiske eller dynamiske. Lisenser som gir tilgang til dynamiske rettigheter inntektsføres over tid. For statiske rettigheter skal inntektsføringen skje når kunden får retten til bruk overført og lisensperioden har startet. Kriterier er gitt for hva som anses som en dynamisk rettighet. Det varsles ytterligere implementeringsveiledning på området. 3) Kredittrisiko Det introduseres en terskel for inntektsføring. Det skal ikke inntektsføres dersom det ikke er sannsynlig at foretaket vil motta vederlaget. På grunn av ulik definisjon av sannsynlighetsbegrepet vil terskelen være noe lavere under IFRS enn US GAAP selv om ordlyden er lik. Standardsetterne ble for øvrig enige om å nedsette en felles implementeringsgruppe. Det er foreløpig uklart hvilket mandat denne gruppen får. Endring av skattesats fra 28 til 27 prosent Regjeringen legger opp til å endre den generelle skattesatsen fra 28 til 27 prosent med virkning fra 1. januar Utsatt skatt skal beregnes basert på den skattesats som forventes å gjelde når de midlertidige forskjellene reverserer basert på skattesatser som er vedtatt ved utløpet av perioden. Ettersom endringen forventes vedtatt før årsskiftet påvirkes beregningen av utsatt skatt allerede ved avleggelsen av årsregnskapet for Selskaper med store beløp i utsatt skatt kan derfor få redusert sin skattekostnad i regnskapet for 2013 betydelig, ikke minst i fjerde kvartal der hele virkningen inngår. PwC Pit Stop 9

10 Hot topics hos Regnskapstilsynet Norske børsnoterte foretaks regnskap er under regelmessig kontroll av regnskapstilsynet. For året 2013 har de varslet at fokus vil være på følgende områder: Nedskrivning Sikringsbokføring Segmentinformasjon, geografisk inndeling Diskonteringsrente pensjon Bruk av eksterne verdsettere ved verdsetting til virkelig verdi Tredje balanse ved omklassifisering og feil Se hele rundskrivet på: Det norske tilsynet er også assosiert medlem av det paneuropeiske tilsynsorganet ESMA. Fra ESMA er det varslet at følgende problemområder vil bli særskilt gjennomgått i kontrollen av årsregnskapene for Nedskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Kontantstrømforventninger skal være fornuftige og rimelige. Forutsetninger må opplyses så detaljert at leser kan kryssjekke mot eksterne kilder og gjøre egne vurderinger. Sensitivitetsanalyser må være opplyst kvantitativt. Generelle beskrivelser om gode sikkerhetsmarginer er ikke tilstrekkelig. Diskonteringsrente pensjon Minner om tredje balanse (pr ) dersom ny IAS 19 medfører vesentlig virkning. Uttaler at det er foretaksobligasjonsrenten i aktuell valuta som skal vurderes, ikke begrenset til det aktuelle landet (jf. EURO-sonen). Virkelig verdi etter ny IFRS 13 Minner om at egen kredittrisiko skal telle med i virkelig verdi av derivater. Viktig å opplyse om man har gjort justeringer av børskurs for kontrollpremie osv. Noter og egne vurderinger Vil fokusere på at det skal opplyses om vesentlige prinsipper, skjønnsutøvelse i anvendelsen av prinsippene og estimater som er gjort som kan medføre vesentlige resultatvirkninger i neste periode og virkningen av endringer i IFRS som ikke er trådt i kraft. Implisitt vil man utfordre unødvendige eller lite relevante noteopplysninger. Finansielle instrumenter Vesentlig risiko må opplyses grundig. Type risiko, konsentrasjon av risiko og verdsettelsesusikkerhet. Reforhandlede utlån må opplyses om detaljert, herav andel nedskrivninger som kommer fra slike utlån. Finere inndeling av forfallsprofil gir bedre informasjon om likviditetsrisikoen. 10 PwC Pit Stop

11 IFRS-nyheter 4. kvartal Tabellen nedenfor viser først pliktige endringer i årsregnskapet for 2013 for IFRS-rapporterende foretak. Deretter opplyser vi om de seneste utgivelsene fra IASB siden forrige utgave av PitStop, og til slutt gir vi en oversikt over endringer i regelverket som vi forventer i løpet av det kommende året. Vi har forsøkt å sette søkelyset på konsekvensene for de regnskapspliktige, samt når reglene forventes å tre i kraft. Nye regler pliktige for 2013 Tema Konsekvenser Implementering IAS 19 IFRS 13 IAS 1 IAS 16 IAS 27 IAS 28 IAS 32 Betydelige endringer for ytelsesordninger inkluderer: Estimatavvik i OCI, ingen korridor. Rentekostnad basert på netto pensjonsforpliktelse, avkastning på pensjonsmidler ut over diskonteringsrente vises i OCI. Må oppdatere pensjonsberegningene i delårsregnskaper hvis betydelig estimatavvik. Endringer i ordningen resultatføres umiddelbart Ensartet veiledning om måling for alle poster i regnskapet hvor virkelig verdi benyttes. Tilleggsopplysninger om hvordan virkelig verdi er fastsatt kjent fra IFRS 7 for finansielle instrumenter, vil nå gjelde også for andre eiendeler og forpliktelser som vurderes til virkelig verdi. Krav om å skille mellom poster i OCI som vil reverseres i resultatet senere og poster som ikke vil reverseres i resultatet senere. Reservedeler, beredskapsutstyr og serviceutstyr som forventes å bli brukt i mer enn én periode (ett år) skal klassifiseres som driftsmiddel (IAS 16) og ikke som varelager (IAS 2). Standarden dekker nå kun selskapsregnskap. For dette temaet er innholdet i praksis likt som i dagens IAS 27. Standarden definerer betydelig innflytelse og bruk av egenkapitalmetoden (også for felleskontrollerte foretak). For disse temaene er innholdet i praksis likt som i dagens IAS 28. Krav til noteinformasjon er flyttet til IFRS 12. Endringen regulerer at inntektsskatt dekkes av IAS 12 alene. Referanser til inntektsskatt i IAS 32 slettes for å unngå uklarheter. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere, inkl. kvartalsrapportene. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere, inkl. kvartalsrapportering. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere, inkl. kvartalsrapportering. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. Antagelig mindre faktisk effekt, men gjelder for kvartalsrapporteringen. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. EU tillater utsatt implementering til 1. januar Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. EU tillater utsatt implementering til 1. januar Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. PwC Pit Stop 11

12 Tema Konsekvenser Implementering IAS 34 Betydelig krav om tilleggsopplysninger om virkelig verdi på finansielle instrumenter. I praksis skal alle kravene i IFRS 7 og IFRS 13 om virkelig verdi gjelde også for delårsregnskaper. Gjelder for delårsregnskaper i regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. IAS 34 IFRS 7 Tilpassing av kravene om opplysninger om segmenteiendeler og segmentforpliktelser i delårsrapportering til kravene i IFRS 8 for årsregnskapet. Nye opplysningskrav knyttet til eiendeler som er presentert netto eller som kan gjøres opp netto ved motregning. Det skal gis opplysninger om: a) Brutto balanseførte beløp. b) Balanseførte beløp som nettoføres etter IAS 32. c) Nettobeløp i balansen. d) Beløp som kan være gjenstand for nettooppgjør, men som ikke er presentert netto i balansen. e) Beløp etter mulige nettooppgjør. Informasjonen skal være: Fordelt på motpart eller type transaksjon. Avstembar mot balansen. Gjelder for delårsregnskaper i regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. IFRIC 20 Kun interessant for gruveselskaper med dagbrudd. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. IFRS 1 Det er gjennomført en rekke endringer i IFRS 1. Interesserte lesere henvises til IFRS 1.39I-S. Gjelder for enheter som skal anvende nye og endrede standarder som beskrevet ovenfor ved overgang til IFRS. 12 PwC Pit Stop

13 Nye regler pliktige for 2014 Tema Konsekvenser Implementering IFRIC 21 Regulerer når særavgifter skal (resultat- og) balanseføres. Særavgiften skal ikke balanseføres før aktiviteten som utløser avgiften er utført. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2014 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Foreløpig ikke godkjent av EU. Forventes godkjent av EU i Q IAS 36 Klargjorte og nye informasjonskrav knyttet til gjenvinnbart beløp. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2014 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Foreløpig ikke godkjent av EU. Forventes godkjent av EU i Q IAS 39 En dokumentert sikringsrelasjon kan videreføres selv om sikringsinstrumentene blir gjenstand for clearing som følge av lov eller regulering. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2014 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Foreløpig ikke godkjent av EU. Forventes godkjent av EU i Q IFRS 10 Kan endre konsernsammensetningen Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. EU tillater utsatt implementering til 1. januar IFRS 10 Ikke konsolidering for investeringsselskaper Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2014 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt sammen med hele pakken av IFRS 10, IFRS 11, IFRS 12 og endret IAS 27 og IAS 28. IFRS 11 Kan endre fra bruttoføring til EK-metoden eller fra EK-metoden til bruttoføring. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. EU tillater utsatt implementering til 1. januar IFRS 12 Nye krav om tilleggsopplysninger for involvering i andre enheter. Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. EU tillater utsatt implementering til 1. januar PwC Pit Stop 13

14 Nyheter siden forrige kvartal Tema Konsekvenser Implementering Finansielle instrumenter IFRS 9 Kapittel 6 Sikringsbokføring Forenklede sikringsregler gjør at flere kan vurdere bruk av sikringsbokføring fremover. Eget bruk unntaket for ikke-finansielle kontrakter med nettooppgjør kan nå overstyres ved bruk av en virkelig verdi opsjon når dette eliminerer eller vesentlig reduserer en accounting mismatch. Implementeringstidspunktet for IFRS 9 utsatt på ubestemt tid (forventes satt til 1. januar 2017 eller 2018 i løpet av 2014). Gjelder årsregnskap som starter etter et ubestemt tidspunkt. Tidlig anvendelse er tillatt. Foreløpig ikke godkjent av EU. Uklart når EU vil tillate implementering. Kan implementeres straks EU godkjenning foreligger. Ytelsesplaner, ansattes bidrag IAS 19 En mengde endringer i virkningstidspunktsreglene gir inntil videre fleksibel implementering. Klargjør at bidrag fra ansatte som er en fast prosent av lønn reduserer periodens pensjonskostnad. Gjelder for årsregnskap som starter 1. januar 2015 eller senere. Foreløpig ikke godkjent av EU. Forventet godkjent av EU Q Kan implementeres straks EU godkjenning foreligger. 14 PwC Pit Stop

15 Nye regler som forventes utgitt innen 12 mnd Tema Konsekvenser Forventes utgitt Implementering Finansielle instrumenter Klassifisering og måling Nedskrivning Porteføljesikring Ny kategori for fordringer som har kontantstrømmer som kun er renter og avdrag og som kan selges. Skal måles til virkelig verdi, men verdiendringer ut over amortisert kost vises i utvidet resultat. Nedskrivningsmodell basert på forventet tap. Endringen gir systemmessige utfordringer. Betydelig usikkerhet om innhold og fremdrift. Standard Q Standard Q Diskusjonsnotat Q Forventer endring i IFRS 9 som medfører pliktig implementering først fra 1. januar 2017 eller Porteføljesikring forventes ikke pliktig før 1. januar Inntektsføring Én samlet standard for inntektsføring som er mer prinsippbasert, men uten dramatiske endringer slik det kunne se ut som i utredningsfasen. Standard Q Antas pliktig fra 1. januar Årlig forbedringsprosjekt forslag til mindre endringer. Flere er frafalt i prosessen. Vi nevner en som gjenstår: Honorar til managementselskap er alltid transaksjon med nærstående og må opplyses i note. Standard Q Pliktig fra 1. januar Årlig forbedringsprosjekt Forslag om mindre endringer. Vi nevner: Presisering at IFRS 3 ikke kreves benyttet i regnskapet til en felleskontrollert virksomhet ved dannelsen av FKV et. Klargjøring av at porteføljevurderings-reglene i IFRS 13 gjelder for alle eiendeler og forpliktelser innenfor virkeområdet til IAS 39 og ikke bare finansielle instrumenter. Klargjøring av samspillet mellom IFRS 3 og IAS 40. Standard Q Foreslått pliktig fra 1. januar Avskrivningsprofil IAS 16 og IAS 38 Klargjør at avskrivningsmetode som er basert på inntektsprofil ikke kan anvendes for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Standard Q Antas tidligst pliktig fra 1. januar 2014, men ikke bestemt. PwC Pit Stop 15

16 Tema Konsekvenser Forventes utgitt Implementering Overføring til TS/FKV IAS 28 Klargjør at gevinst som tidligere skal elimineres for andel som fortsatt er eid for enkelteiendeler. Ved overføring av virksomhet skal gevinst beregnes som om 100 prosent var solgt uten eliminering for å sikre likebehandling med nedsalg i DS. Standard Q Antas tidligst pliktig fra 1. januar Egenkapitalmetoden IAS 28 Veiledning om hvordan enkelte endringer i egenkapitalen i TS-et skal reflekteres hos investor. Forslaget gir åpning for føring direkte mot egenkapitalen. Standard Q Antas tidligst pliktig fra 1. januar Oppkjøp av andel av FKV IFRS 11 Presisering av at oppkjøpsmetoden skal anvendes analogt ved kjøp av andel i FKV som i seg selv utgjør en virksomhet. Standard Q Antas tidligst pliktig fra 1. januar Leasing Leietaker må balanseføre alle leieavtaler med mulig løpetid over 12 måneder. Standard Q Foreløpig ukjent tidspunkt. Leieavtaler som overfører mer enn en uvesentlig del av nytten fra leieobjektet gir resultatføring gjennom avskrivninger og renter på balanseført leieforpliktelse. Øvrige leieavtaler, inklusive husleieavtaler, gir resultatføring gjennom kostnadsføring av leien etter lineær metode. Balanseførte beløp endres parallelt for forpliktelse og eiendel. Antas at løsningene kan anvendes tidligere. Vurder behov for system for registrering av leieavtaler. Vurder om dagens avtaler skal endres for å tilpasse seg. Vær forberedt på betydelig arbeid ved omarbeiding av sammenligningstall. Inntektsregulerte aktiviteter Midlertidig standard for nye IFRS-rapporterende selskaper som gir åpning for å videreføre tidligere regnskapsprinsipper som leder til eiendeler og gjeld som følge av reguleringsregimet (såkalt mer- og mindreinntekt). Prosjekt igangsatt for etablering av egen standard på området. Standard Q Diskusjonsnotat Q Antatt pliktig fra 1. januar 2014, men ikke bestemt. Får ingen betydning for eksisterende IFRSrapporterende. Forsikring Generell standard for forsikringsselskaper som dekker måling, dekomponering og regnskapsføring generelt. Standard H Antas pliktig tidligst fra 1. januar Vil gjelde alle forsikringskontrakter, også for foretak som ikke er forsikringsselskaper. Løsningene skal anvendes med tilbakevirkende kraft. 16 PwC Pit Stop

17 Tema Konsekvenser Forventes utgitt Implementering Vurderingsenhet ved måling av virkelig verdi Klargjøring av enhet for måling av virkelig verdi av børsnoterte datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper. Høringsutkast Q Antas pliktig fra 1. januar Diskonteringsrente i IAS 19 Diverse avklaringer og justeringer knyttet til beregning av diskonteringsrente i IAS 19 Høringsutkast Q Antas pliktig fra 1. januar Planter med flerårig avkastning - IAS 41 Forslag om å bruke historisk kost med avskrivning over levetiden for planter som i seg selv ikke skal selges/ konsumeres (såkalte bearer assets ), og ikke virkelig verdi. Standard H Antas pliktig fra 1. januar Diverse justeringer i IAS 1 Krav om avstemming av netto gjeld, klargjøring om vesentlighet, mulig friere oppstillingsplan, mulig friere plassering av prinsippnote Høringsutkast Q Antas pliktig fra 1. januar Informasjon om fortsatt drift Klargjør når det skal gis informasjon om fortsatt drift, og hvilken informasjon som skal gis. Høringsutkast Q Antas pliktig fra 1. januar Egenkapitalmetoden i IAS 27 Foreslår mulighet for bruk av egenkapitalmetoden for datterselskap, FKV og TS i selskapsregnskapet. Standard Q Antas pliktig fra 1. januar Årlig forbedringsprosjekt Foreslår at salgsopsjoner for ikke-kontrollerende eiere som oppstår som følge av et oppkjøp er en del av oppkjøpet. Foreslår videre at informasjonskrav kan oppfylles i delårsregnskap ved kryssreferanse til informasjon gitt utenfor delårsregnskapet. Høringsutkast Q Antas pliktig fra 1. januar Utsatt skattefordel - IAS 12 Klargjøring av betingelser for balanseføring. Høringsutkast Q Antas pliktig fra 1. januar Erfaringshøring IFRS 3 IFRS 3 har virket tre år og skal evalueres Informasjonshenting i Q Rammeverket Kapitler om elementer, måling, regnskapsenhet, presentasjon og tilleggsopplysninger. Høringsutkast i 2015 PwC Pit Stop 17

18

19

20 Redaksjonell informasjon: Ansvarlig redaktør: Signe Moen Redaksjon: Signe Moen, Bjørn Einar Strandberg Faglig ansvarlige denne utgave: Bjørn Einar Strandberg, Didrik Thrane-Nielsen, Bjørn Rydland, Marit Barth, Tone Lystrup, Roar Gulbrandsen, Erlend Skuterud Redaksjonen avsluttet 2. desember 2013 Neste utgave av Pit Stop publiseres i mars PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.