St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN Utgiftskapitler: og Inntektskapitler: , 5577, 5578

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "St.prp. nr. 1 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004. Utgiftskapitler: 700 751 og 2711 2790. Inntektskapitler: 3700 3751, 5577, 5578"

Transkript

1 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapitler: og Inntektskapitler: , 5577, 5578 Tilråding fra av 12. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

2

3 Innhold Del I Innledende del Regjeringens verdigrunnlag Prioritere dem som trenger det mest Bioteknologi og genteknologi basert på respekt for menneskeverdet Samspill og mangfold i helsetjenesten Satse forebyggende en resept for et sunnere Norge Profilen i budsjettforslaget Høy aktivitet i sykehusene Nye, store investeringer Opptrappingsplanen for psykisk helse utvides Nasjonal strategi for kreftomsorgen Folkehelse: Resept for et sunnere Norge Samhandling og desentralisering i helsetjenesten Kvalitet i behandlingstilbudet Videreutvikling av ISF-ordningen Habilitering og rehabilitering Lindrende behandling Tannhelse Smittevern Forebygging av uønsket svangerskap og abort Atomulykkeberedskap Større mattrygghet Forskning innenfor medisin og helse Alternativ behandling Tilsyn med legemidler utenom apotek Sædgivers anonymitet Budsjett- og strukturtiltak Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten Egenbetaling Ansvar for syketransport og skyss av helsepersonell Videreføre nivået på tilskudd til laboratorie- og røntgenvirksomhet Elektronisk samhandling Legemidler målretting av blåreseptordningen Oversiktstabeller Utgifter fordelt på kapitler Inntekter fordelt på kapitler Stillings- og årsverksoversikt Garantifullmakter Bruk av stikkordet «kan overføres» 29 Del II Budsjettforslaget Programområde 10 Helsevern Programkategori mv. 33 Kap (jf. kap. 3700) 34 Kap (jf. kap. 700). 34 Kap Forskning Kap Helse- og sosialberedskap Kap Internasjonalt samarbeid Programkategori Folkehelse Kap Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) Kap Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) Kap Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) Kap Bioteknologinemnda Kap Statens strålevern (jf. kap. 3715) Kap Statens strålevern (jf. kap. 715) Kap Helsefremmende og forebyggende arbeid Programkategori Helsetjeneste Kap Sosial- og helsedirektoratet Kap Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap 720) Kap Statens helsetilsyn Kap Statens helsetilsyn (jf. kap 721) Kap Norsk pasientskadeerstatning Kap Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) Kap Pasientskadenemnda Kap Pasientskadenemnda (jf. kap. 723) 90

4 Kap Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak Kap Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap 3725) Kap Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) Kap Habilitering og rehabilitering Kap Tannhelsetjeneste Kap Forsøk og utvikling m.v Kap Annen helsetjeneste Programkategori Regionale helseforetak 117 Kap Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) Kap Regionale helseforetak (jf. kap 732) 153 Kap Kreftregisteret Kap Andre utgifter Programkategori Psykisk helse Kap Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter Kap Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse Kap Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede Kategori Legemidler Kap Statens legemiddelverk (jf. kap og 5578) Kap Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) 199 Kap Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) Kap Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap og 5577) Kap Apotekvesenet (jf. kap. 751 og 5577) Kap Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) Programområde 30 Helsevern (folketrygden) Programkategori Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten m.v Kap Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten Programkategori Legehjelp, legemidler m.v Kap Syketransport m.v Kap Legemidler m.v Kap Refusjon av egenbetaling Kap Helsetjeneste i kommunene mv Programkategori Andre helsetiltak Kap Andre helsetiltak Del III Særskilte saker Plan- og meldingssystem for regionale helseforetak Innledning Helseforetaksmodellen Rollen til regionale helseforetak i realiseringen av helsepolitiske mål Rapportering for 2002 fra de regionale helseforetakene Rapportering på foretakenes økonomiske rammer og økonomiske prestasjonskrav Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Prioriterte styringsforhold konkrete styringskrav Kvalitet Ventetider Samarbeid med primærhelsetjenesten og desentraliserte tjenester Beredskap Den akuttmedisinske kjeden Forskning Utdanning og opplæring av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende Samarbeid på nasjonalt nivå Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Ledelse Innkjøp Andre forhold Åpenhet i helseforetakene Investeringer i foretakene Samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet (OPS) om investeringer

5 1.5.4 Overføring av formuesposisjoner fra fylkeskommunene til staten Lån til private virksomheter Fødestuene ansvar og finansiering Nyfødtmedisin Støtte til astmaskoler PET-senter i Norge Fokusområder i Omtale av fornying, organisasjonsog strukturendring i statsforvaltningen Regelforenkling Organisasjons- og strukturendringer Overføring av fylkeskommunenes tiltak og ansvar for rusmiddelmisbrukere Kompetansesentrene for sjeldne funksjonshemninger Syketransport Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vitenskapskomiteen for mattrygghet Oppfølging av kvinnehelsestrategien og kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet Oppfølging av kvinnehelsestrategien i St.meld. nr. 16 ( ) Forebygging Helsetjenesten Kunnskapsutvikling Legemidler Kjønns- og likestillingsperspektiv på tobakksområdet Sektorovergripende miljøvernpolitikk Forslag til vedtak om bevilgning for budsjetterminen 2004, kapitlene og , , 5577, Vedlegg 1 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under

6 Figuroversikt Figur 1.1 Antall nyhenviste, ordinært avviklede, antall ventende pasienter og antall ventende over ett år. Alle fagområder Figur 1.2 Gjennomsnittlig ventetid avviklet og gjennomsnittlig ventetid ventende. Alle fagområder Oversikt over bokser Boks 2.1 Regjeringens viktigste satsinger på s område (faste priser i forhold til saldert budsjett 2003) Boks 1.1 Boks 1.2 Sammenheng mellom levetid og avskrivningskostnad Diagnoserelaterte grupper (DRG)

7 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapitler: og Inntektskapitler: , 5577, 5578 Tilråding fra av 12. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

8

9 Del I Innledende del

10

11 St.prp. nr Regjeringens verdigrunnlag Regjeringens politikk bygger på: respekt for menneskelivet og menneskeverdet omsorg for svakstilte satsing på forebygging personlig ansvar for egen helse felleskapsansvar for et helsetjenestetilbud til alle Regjeringen setter pasienten i sentrum for sin helsepolitikk. Kvalitet i prosess og resultat, trygghet for tilgjengelighet og omsorg og respekt i møte med pasienten utgjør helsetjenestens kjerneverdier. Informasjon, kvalitetssikring og medbestemmelse er nødvendig for riktig og effektiv behandling, og for pasientens trygghet. Alle nivåer i helsetjenesten må samarbeide aktivt for å få til dette. Frivillige organisasjoner er betydelige bidragsytere i helsesektoren, og det er viktig for regjeringen å legge til rette for den frivillige medvirkningen. Oppfølging av St.meld. nr. 26 ( ) Om verdiar i den norske helsetenesta vil fortsette bl.a. gjennom den årlige kirke/helse-konferansen og inngåelse av samarbeidsavtale mellom og Kirkerådet. Helsepolitikken skal dreies mer i retning av forebyggende helsearbeid. En rettferdig fordeling av rettigheter og plikter er grunnleggende i helsepolitikken. Økonomisk og sosial trygghet og felles finansiering blir da viktig. Målet er et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av bosted og økonomi og den enkeltes livsfase. 1.1 Prioritere dem som trenger det mest Regjeringen prioriterer psykisk helse. Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og forebyggende arbeid på området. Regjeringen følger opp i 2004 med økte bevilgninger til opptrappingsplanen. Behandlings- og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere skal styrkes. Gjennom Rusreform I og II og Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer og tiltaksplan mot fattigdom, skal rusmiddelmisbrukere gis et bedre og mer helhetlig tilbud. Lavterskel helsetiltak og legemiddelassistert rehabilitering (LAR) videreføres for å bedre helsetilstanden og motvirke overdosedødsfall for rusmiddelmisbrukere. LAR styrkes. Regjeringen er opptatt av å vise omsorg overfor mennesker i livets siste fase. Innsatsen for å styrke tilbudet innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt trappes derfor opp. Regjeringen vil foreslå en nasjonal strategi for hvordan kreftomsorgen skal følges opp i årene framover. Regjeringen vil fortsatt prioritere pasienter med kroniske sykdommer og pasienter med behov for habilitering og rehabilitering. 1.2 Bioteknologi og genteknologi basert på respekt for menneskeverdet Respekt for, og vern om menneskeverdet og ivaretakelse av den personlige integritet er viktige hensyn som regjeringen vil fokusere på nasjonalt og internasjonalt. Bio- og genteknologi er blitt en viktig del av nyvinningen innenfor moderne medisin til beste for alle. Føre var-prinsippet er en måte å behandle risikospørsmål på. I forhold til nye former for bio- og genteknologi innebærer prinsippet en nødvendig grensesetting. 1.3 Samspill og mangfold i helsetjenesten Regjeringen legger til grunn at behovet til den enkelte pasient skal være utgangspunktet for alle tjenestetilbud. God samhandling mellom alle nivåene i helsetjenesten skal sikre at alle opplever at helsetjenesten er til for dem, uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten. Dette innebærer for det første at det må være et godt samspill mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Systemer for samarbeid må etableres og videreutvikles. Dette forutsetter en velutbygd primærhelsetjeneste med bl.a. god og stabil legedekning, god tilgjengelighet og riktig kvalitet. Regjeringen satser på å utvikle bedre løsninger for samspillet mellom nivåene i helsetjenesten.

12 12 St.prp. nr For det andre skal de regionale helseforetakene sørge for en spesialisthelsetjeneste der nærhet, likhet og kvalitet er avgjørende kriterier. Pasienten skal også ha en reell rett til fritt valg av sykehus. Inntektssystemet til de regionale helseforetakene skal videreutvikles for å understøtte dette. For det tredje ønsker Regjeringen å stimulere til at private helsetilbud utnyttes i samspill med den offentlige helsetjenesten. For det fjerde skal pasientens valgmuligheter være reelle og trygge også når det gjelder alternative behandlingsformer. 1.4 Satse forebyggende en resept for et sunnere Norge Regjeringen vil legge til rette for sterkere vekt på forebyggende helsearbeid. St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge presenterer strategier for folkehelsearbeidet i Norge. Folkehelsearbeid innebærer å redusere helserisiko og bidra til bedre helse. Folkehelsearbeidet skal styrkes i alle samfunnssektorer gjennom et aktivt partnerskap som plasserer ansvar, forplikter og stimulerer til handling. Det er et mål å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Regjeringen ønsker også å bidra til en politikk som gir befolkningen flere år med god helse.

13 St.prp. nr Profilen i budsjettforslaget s samlede budsjettforslag for 2004 er på om lag 86,2 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 67,2 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og 19,0 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Budsjettforslaget innebærer en økning i løpende priser på 6,1 pst., eller om lag 5,0 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for Korrigert bl.a. for pris- og kostnadsutviklingen fra 2003 til 2004 og enkelte budsjettekniske forhold, innebærer budsjettforslaget en reell vekst på om lag 2,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett Dette fordeler seg med om lag 2 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og om lag 700 mill. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Realveksten på folketrygdens programområde 30 kan for en stor del knyttes til økning under refusjon av legemiddelutgifter. I boks 2.1 framkommer de viktigste styrkingene innenfor programområde 10. Fordelingen mellom programområdene 10 og 30 er påvirket av at knapt 2 mrd. kroner overføres fra folketrygden til regionale helseforetak og kommuner i forbindelse med at finansieringen av syketransport og skyss av helsepersonell foreslås lagt om fra (i mill. kr) Betegnelse Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr Programområde 10 Helsevern m.v. 304,2 257,5-15, Folkehelse 663,4 668,7 0, Helsetjeneste 1 562, ,5 11, Regionale helseforetak , ,3 10, Psykisk helse 2 923, ,8 16, Legemidler 172,2 210,5 22,2 Sum Helsevern før lånetransaksjoner , ,3 11,1 Lånetransaksjoner 2 000, ,0 5,8 Sum Helsevern , ,3 10,9 Programområde 30 Helsevern, folketrygden Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten m.v , ,1-1, Legehjelp, legemidler m.v , ,3-9, Andre helsetiltak 457,0 520,0 13,8 Sum Helsevern, folketrygden , ,4-8,1 Sum HD , ,6 6,1

14 14 St.prp. nr Boks 2.1 Regjeringens viktigste satsinger på s område (faste priser i forhold til saldert budsjett 2003) Mer til sykehusbehandling Opptrappingsplanen for psykisk helse Tilskudd til store sykehusprosjekt mill. kroner 700 mill. kroner 297 mill. kroner PET-maskin mill. kroner 1 Opptreningsinstitusjoner Legemiddelassistert rehabilitering Lindrende behandling Tannhelse mill. kroner 20 mill. kroner 15 mill. kroner 6,0 mill. kroner Folkehelsearbeid mill. kroner 2 Større mattrygghet mill. kroner Forskning innenfor medisin og helse ,5 mill. kroner 2 1 Positronemisjonstomografi, ny diagnoseteknologi: 43 mill. kroner foreslås bevilget over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. I tillegg 25 kommer mill. kroner fra Norges forskningsråd og 25 mill. kroner fra privat investor. 2 Styrking av folkehelseforskning med 4,3 mill. kroner er her ført som styrking av forskning innenfor medisin og helse. 2.1 Høy aktivitet i sykehusene Det foreslås å bevilge 1,2 mrd. kroner mer til drift av sykehusene i 2004 sammenliknet med saldert budsjett for I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Pasientbroen er foreslått erstattet fra 2004 av ny pasientrettighetslov, og den særskilte bevilgningen til utenlandsbehandling er overført til de regionale helseforetakene. Dette utgjør om lag 90 mill. kroner av økningen på 1,2 mrd. kroner. Budsjettet legger opp til en videreføring av aktiviteten i sykehusene på om lag samme høye nivå som anslås for Sykehusene har så langt i 2003 behandlet langt flere pasienter enn lagt til grunn i vedtatt budsjett først og fremst som følge av økt planlagt behandling. Det er i særlig grad dagopphold og opphold med ett liggedøgn som øker. Mens det opprinnelig var budsjettert med om lag uendret aktivitet fra 2002 til 2003, ligger det nå an til en aktivitetsvekst i sykehusene fra 2002 til 2003 på om lag 5 pst. og en vekst i utbetalingene til poliklinisk behandling med 9,4 pst. målt i faste priser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger for For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering vil aktiviteten i 2004 ventelig ligge om lag 12 pst. over 2000-nivået, mens utbetalingene til poliklinisk behandling forventes å øke reelt med vel 30 pst. i samme periode. Dette har ført til betydelig reduksjon i ventetider, kf. del III i denne proposisjonen om Plan- og meldingssystem for regionale helseforetak. De regionale helseforetakene gikk inn i 2002 med en betydelig økonomisk ubalanse, og bevilgningene til sykehus ble derfor økt våren 2002 i forbindelse med St.prp. nr. 59 ( ), jf. Innst. S. nr. 243 ( ). Det var, og er fortsatt, naturlig å stille krav til omstilling og effektivisering i helseforetakene. Tilleggsbevilgningen dekket derfor ikke alene opp den økonomiske ubalansen ved inngangen til 2002, men helseforetakene fikk anledning til å bruke 2002 og 2003 på å komme i balanse. Det er senere endret til 2004, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Etter behandlingen av St.prp. nr. 1 ( ), jf. B.innst. S. nr. 11 ( ), er det skjedd endringer i forhold som kan ha påvirket sykehusenes økonomi og omstillingsutfordring både i positiv og negativ retning, uten at dette kan tallfestes presist. For en del av effektiviseringstiltakene kan det ta noe tid før full effekt oppnås. Det er opp til de regionale helseforetakene hvordan de

15 St.prp. nr fordeler effektiviseringen over årene 2003 og Spesialisthelsetjenesten har et betydelig omfang, med totale inntekter i størrelsesorden 58 mrd. kroner. Departementet legger til grunn at helseforetakene vil være i stand til å effektivisere med ytterligere om lag 400 mill. kroner, samtidig som kravet om regnskapsmessig balanse i 2004 oppfylles. Med det økonomiske opplegget som nå foreslås, forventes det at aktiviteten videreføres i 2004 på om lag samme høye nivå som anslaget for Opplegget innebærer at det må gjennomføres betydelige omstillingstiltak i 2003 og Det er viktig at ressursbruk og innsats er i tråd med overordnede helsepolitiske mål og prioriteringer. Blant de pasientgrupper de regionale helseforetakene skal gi høy prioritet fremover skal særskilt nevnes mennesker med psykiske lidelser, kreftpasienter, mennesker i livets sluttfase, kronikere og rusmisbrukere. Foretakene må også være bevisste på å unngå at økonomiske insentiver påvirker aktiviteten på en uheldig måte slik at innsatsen mot de høyest prioriterte områdene ikke sikres godt. De regionale helseforetakene forutsettes å styre med utgangspunkt i de premisser som her er lagt. 2.2 Nye, store investeringer I forbindelse med de tre store utbyggingsprosjektene fase 2 av den nye universitetsklinikken i Trondheim, Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, foreslås det i 2004 å bevilge investeringstilskudd på til sammen 297 mill. kroner (ekskl. fase 1 i Trondheim). Det presenteres et opplegg som legger til rette for videreføring og igangsetting av disse tre store utbyggingene. s samlede investeringstilskudd til de tre utbyggingene er over utbyggingsperioden beregnet å utgjøre om lag 4,5 mrd. kroner. Det legges til rette for å etablere et nasjonalt positronemisjonstomografi-(pet)-skannertilbud i Helse Sør, jf. B.innst. S. nr. 11 ( ). PETsenteret skal komme alle de regionale helseforetakene til gode. Investeringskostnadene er anslått til 93 mill. kroner, ekskl. investeringer til bygg. Det er gitt tilbud om delfinansiering på 25 mill. kroner fra en industriell partner og 25 mill. kroner fra Norges forskningsråd. De resterende 43 mill. kroner foreslås bevilget på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, jf. kap. 285 post Opptrappingsplanen for psykisk helse utvides Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og forebyggende arbeid på området. Planen innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i Regjeringen prioriterer psykisk helse høyt, og det øremerkes om lag 3,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for Dette representerer en reell økning på 700 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2003, og er den sterkeste økningen i løpet av ett år siden planen ble vedtatt av Stortinget. Rapportering for perioden viser tilfredsstillende resultater i forhold til de tildelte ressurser, og indikerer at en rekke viktige mål vil være nådd som planlagt innen Aktiviteten målt i antall behandlede pasienter, reduksjon i ventetid, gitte boligtilsagn, antall opprettede stillinger i kommunale tiltak, rekruttering og deltakelse i kompetansehevende tiltak og iverksetting av informasjons- og holdningsskapende tiltak viser at man er inne i gode prosesser på viktige områder. Utbyggingen av distriktspsykiatriske sentre (DPS) ble noe forsinket pga. iverksettelsen av sykehusreformen. DPS-strukturen på landsbasis forventes likevel å være på plass innen 2006, selv om man vil trenge ytterligere ett til to år før alle funksjoner og alt fagpersonell er på plass. Ferske evalueringsrapporter fra opptrappingsplanen viser store forskjeller kommunene i mellom mht. hvor langt man er nådd i satsingen. Dette forutsetter en særskilt innsats de nærmeste årene for å løfte de kommunene som er kommet kort. Andre områder hvor det er behov for særlig fokus framover, er barn og unge, arbeid og sysselsetting for personer med psykiske lidelser, tiltak for spesielle grupper (dobbeltdiagnoser, spiseforstyrrelser mv.) og organisering av akuttfunksjonene. Gjennomgang av status og tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene viser også at det er behov for ytterligere satsing rettet mot omstilling, omstrukturering, kultur- og holdningsendringer. Dette dreier seg særlig om brukerperspektivet, samarbeid og utviklingen av en reell lokalbasert tjeneste, hvor også den enkeltes egne ressurser og mestringsevne får økt fokus. Dette vurderes som et like viktig område som den fysiske utbyggingen av nye tjenester, og som en betingelse for å få full utnyttelse av opptrappingsplanens ressurser. Arbeidet med denne delen av omstruktureringen forutsetter flere virkemidler og mer tid enn forutsatt. Stortinget har i Innst. S. nr. 141 ( ) bedt regjeringen vurdere en utvidelse av planperioden. Brukerorganisasjoner og fagmiljøer har gitt

16 16 St.prp. nr uttrykk for at planperioden bør utvides. Regjeringen vurderer en forlengelse som nødvendig for å sikre at de forutsatte mål nås, og foreslår derfor at planperioden utvides med to år. 2.4 Nasjonal strategi for kreftomsorgen Nasjonal kreftplan ( ) har bidratt til en betydelig styrking av kreftomsorgen. Kreftplanen sluttføres i 2003, men regjeringen vil fortsette arbeidet med å videreutvikle kreftomsorgen. Fokus skal nå rettes mot oppfølging og integrering av tiltakene i det ordinære helsetilbudet. Regjeringen vil på grunnlag av arbeidet som er satt i gang gjennom Nasjonal kreftplan, foreslå en nasjonal strategi for hvordan utfordringene innenfor kreftomsorgen skal følges opp i årene fremover. I en nasjonal strategi vil det bli lagt vekt på å: formulere et felles verdigrunnlag om livshjelp og lindrende behandling gi signaler om behovet for videre forskning og behandling fokusere på hvordan tiltak for bedre folkehelse kan gi resultater i form av mer kontrollert forekomst av kreft peke på hvilke tiltak og satsninger som bør settes i verk 2.5 Folkehelse: Resept for et sunnere Norge En prioritert oppgave i 2004 er å starte oppfølgingen av tiltakene i St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge (folkehelsemeldingen). Det foreslås bevilget 131,4 mill. kroner til oppfølging av folkehelsemeldingen. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 mill. kroner, hvorav 4,3 mill. kroner er styrking av forskningen på feltet, kf. avsnittet nedenfor om forskning innenfor medisin og helse. Regjeringen legger vekt på å styrke forankringen av folkehelsearbeidet i alle samfunnssektorer. Helsetruslene er først og fremst knyttet til livsstilsfaktorene tobakk, rus, kosthold og fysisk aktivitet, og det er særlig på disse områdene vi har kunnskap og effektive virkemidler. I tillegg representerer psykiske problemer og lidelser et betydelig helseproblem. Forebyggende tiltak på dette området følges opp gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse og kommer i tillegg til satsingen som her er nevnt, kf. omtale av opptrappingsplanen ovenfor. Fysisk aktivitet bidrar til bedre helse og livskvalitet og er et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for økt fysisk aktivitet. Planen skal omfatte konkrete tiltak på flere samfunnsområder. Tobakksrøyking fører til en rekke alvorlige sykdommer. Hovedutfordringene er å legge til rette for røykeslutt, hindre folk i å begynne å røyke, og verne mot passiv røyking. Endringer i tobakkskadeloven om røykfrie serveringssteder trer i kraft 1. juni Implementeringen og oppfølgingen av denne endringen vil være et prioritert område i Arbeidet med å etablere røykfrie skoler og røykfrie sykehus skal videreføres. Et sunt kosthold er viktig for folkehelsen. I tillegg til fortsatt aktiv informasjonsvirksomhet vil det bli satset på økt tilgjengelighet av sunn mat og tilrettelegging for å gjøre gode kostholdsvalg i skolen og i arbeidslivet. Arbeidet med frukt og grønt som en del av skolemåltidet har tidligere vært finansiert over Landbruksdepartementets budsjett. Det foreslås bevilget i alt 20,1 mill. kroner til dette tiltaket i 2004, som er en styrking på 10,1 mill. kroner. Regjeringen ønsker å videreutvikle tilbudet i skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Ungdom skal prioriteres. Kommunene forutsettes å bruke minst 20 pst. av de øremerkede midlene fra opptrappingsplanen for psykisk helse til tiltak for barn og unge, herunder utbygging av helsestasjonstjenesten. Sosial- og helsedirektoratet foreslås styrket med 4 mill. kroner for å bygge opp et kompetansemiljø innenfor området sosial ulikhet i helse, samt bygge opp et kompetansemiljø for bruk av helsekonsekvensutredninger i kommunene. For å styrke det lokale folkehelsearbeidet foreslås 10 mill. kroner til å stimulere lokal infrastruktur og for å tilrettelegge for en nasjonal offentlig folkehelsekjede i form av partnerskap mellom stat, fylkeskommune, og kommune. For å stimulere til livsstilstiltak som alternativ til medikamentell behandling for utvalgte lidelser, ønsker regjeringen en ordning med grønn resept. Dette skal gi legen et verktøy til å påvirke helseadferd og levevaner. Sosial- og helsedirektoratet foreslås styrket med 5 mill. kroner til oppfølging og videreutvikling av ordningen, herunder videreutvikling av faglige støttesystem og evaluering. Aktivitetsmidlene fra Nasjonal kreftplan foreslås videreført i en egen Kreftstrategi Midlene skal styrke det lokale og regionale folkehelsearbeidet på områdene kost, mosjon og røykfrihet, og i tillegg styrkes strålevernarbeidet. Som vedlegg til folkehelsemeldingen, ble det presentert en egen kvinnehelsestrategi. Forskningen på dette feltet foreslås styrket med 3 mill. kroner. 2 mill. kroner av disse foreslås bevilget til Norges forskningsråd og 1 mill. kroner er foreslått

17 St.prp. nr bevilget til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det vises til nærmere omtale av kvinnehelsestrategien i denne proposisjonens del III. 2.6 Samhandling og desentralisering i helsetjenesten Samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er i mange tilfeller ikke god nok. Regjeringen vil høsten 2003 sette ned et utvalg som skal vurdere dette. Innenfor hovedtrekkene i dagens oppgavefordeling skal utvalget vurdere endringer i rammebetingelser for helsetjenesten. Utgangspunktet skal være de reformer som nylig er gjennomført, blant annet fastlegereformen, sykehusreformen og den besluttede rusreform I, samt forslagene i St.meld. nr. 5 ( ) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for desentraliserte spesialisthelsetjenester. I St.meld. nr. 5 ( ) foreslås å utvide ISF til i større grad å omfatte desentralisert spesialisthelsetjeneste utført ved institusjoner som ikke er godkjent som sykehus, blant annet sykestuer og distriktsmedisinske sentre. Det foreslås også at poliklinikktaksten for pasientopplæring fra og med 2004 utvides til å gjelde alle pasienter, uavhengig av diagnose. I dag omfatter denne taksten kun tverrfaglige opplæringsprogram for pasienter med astma, diabetes og nyresvikt. I Ot.prp. nr. 66 ( ) er det foreslått å overføre ansvar for syketransport til regionale helseforetak fra og med 2004, med et statlig finansielt delansvar. Bakgrunnen for det er bl.a. å stimulere til desentralisering av behandlingstilbud. I St.meld. nr. 5 ( ) foreslås også endringer for kommunale fødestuer i tråd med B.innst. S. nr. 11 ( ) om at fødestuenes drift skal være foretakenes ansvar, både faglig og økonomisk. 2.7 Kvalitet i behandlingstilbudet Den offentlige helsetjenesten skal holde høy kvalitet på medisinsk behandling, omsorg og informasjon til pasientene. har i 2003 etablert et nasjonalt system for måling av kvalitet ved sykehusene. Alle landets helseforetak skal rapportere resultater på ni indikatorer for kvalitet. Private sykehus inngår også i ordningen. Fire indikatorer måler hvordan pasientene selv opplever behandlingen og oppholdet ved sykehuset. Øvrige indikatorer måler forekomsten av sykehusinfeksjoner og korridorpasienter, liggetider før operasjon for lårhalsbrudd, sykehusenes effektivitet ved oversendelse av pasientinformasjon til henvisende lege og antallet innskrivninger i psykisk helseverninstitusjon uten eget samtykke. Resultatet av målingene er fra september 2003 tilgjengelig på nettstedet Sosial- og helsedirektoratet har etablert system for innhenting og kvalitetssikring av data og vil i 2004 arbeide for å utvide settet med nasjonale kvalitetsindikatorer, herunder egne indikatorer for kvalitet innenfor psykisk helsevern. Medisinske kvalitetsregistre skal bidra til å sikre kvaliteten på den medisinske behandlingen som utføres i helsetjenesten. Det er behov for sterkere nasjonal satsning på å utvikle og vedlikeholde de medisinske kvalitetsregistrene, og er innstilt på å trappe opp denne i samarbeid med de regionale helseforetakene. Det foreslås en styrking på 2 mill. kroner til arbeidet med kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre for I tillegg vil også regionale helseforetak bidra med finansiering. 2.8 Videreutvikling av ISF-ordningen Det foreslås å avsette 5 mill. kroner til arbeidet med pasientklassifiseringssystemer i Et pasientklassifiseringssystem systematiserer sykehusopphold eller behandlingsaktivitet etter medisinskfaglige kriterier og etter kostnad. Dette gjør det mulig å sammenlikne pasientsammensetning, aktivitet og ressursbruk mellom sykehus. Det mest kjente pasientklassifiseringssystemet er diagnoserelaterte grupper (DRG), som brukes på somatiske sykehus. I St.meld. nr. 5 ( ) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten foreslås det å utvikle klassifiseringssystemer for pasientgrupper som i dag ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Dette gjelder innen psykiatri, høyspesialiserte somatiske tjenester, samt at det skal utvikles et enhetlig kodeverk for laboratorieprøver. Dette vil kunne gi grunnlag for å utvide ordningen med aktivitetsbasert finansiering. har i tillegg satt i gang arbeid med et felles klassifiseringssystem for all somatisk behandling, inkludert poliklinikker og private spesialister, herunder komplettering av et eksisterende kodeverk for medisinske prosedyrer. 2.9 Habilitering og rehabilitering Regjeringen har som mål å avvikle ventelistene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bevilgningen til formålet foreslås styrket med 20 mill. kroner. Samlet foreslås det 179 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering. I tillegg vil arbeidet

18 18 St.prp. nr med å etablere et eget tiltak i Nord-Norge startes opp som følge av styrkingen. Helsetjenestens tilbud til funksjonshemmede og kronisk syke barn skal styrkes. Regjeringen foreslår derfor å avsette 3,5 mill. kroner til økt innsats på dette området. Av denne økningen er 0,5 mill. kroner omdisponering på posten. En plan for organisering og utvikling av helsetjenestetilbudet til funksjonshemmede barn, kronisk syke barn og deres foreldre vil bli ferdigstilt i løpet av høsten Den økte innsatsen på dette området er et ledd i oppfølging av denne planen og av St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Som oppfølging av Stortingets beslutning, har godkjent Røros Rehabiliteringssenter som opptreningsinstitusjon gruppe II. Bevilgning til dette rehabiliteringssenteret inngår i samlet forslag for 2004 til opptreningsinstitusjoner. Opptreningsinstitusjonene foreslås styrket med 34 mill. kroner i forhold til saldert budsjett Lindrende behandling Omsorg ved livets slutt er et viktig ideologisk område for regjeringen. Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at det fortsatt er behov for en videre utbygging av tilbudet innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til sykehusbasert behandling og tilbud utenfor sykehus med til sammen 15 mill. kroner. I tillegg kommer videreføring av takst til poliklinisk virksomhet og støtte til drift av regionale kompetansesentra for lindrende behandling. Det foreslås en samlet bevilgning til lindrende behandling på 55 mill. kroner i Dette beløpet inkluderer bevilgning til tiltak utenfor sykehus, ISF og kompetansesentre for lindrende behandling 2.11 Tannhelse Innen tannhelsefeltet er det en rekke utfordringer av strukturell karakter. Personellmarkedet er nylig gjennomgått med sikte på bedre geografisk fordeling og oppgavefordeling. Det vil bli nedsatt et utvalg for å foreta en bred gjennomgang av tannhelsefeltet. Hovedformålet med tilskuddene på tannhelsefeltet er å bidra til geografisk likeverdig tilgjengelighet til tannhelsetjenester, inkludert spesialisttjenester, sikker bruk av tannbehandlingsmaterialer og bedring av tannhelsen til befolkningen, spesielt barn og eldre. Totalt foreslås avsatt 54,5 mill. kroner til tannhelsefeltet under programområde 10, inkludert personelltiltak. Dette er en økning på 6,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for I tillegg kommer økt trygderefusjon til pasienter som har mistet tenner på grunn av periodontitt. Dette er en oppfølging av ny refusjonsordning som ble innført 1. oktober For 2004 utgjør dette 50 mill. kroner. Bevilgningene til tannhelsetiltak omfatter blant annet: økt tilskudd til spesialistutdanning og odontologiske kompetansesentre økt tilskudd til fylkeskommunale prosjekter som skal bidra til geografisk fordeling av tannleger og tannpleiere, hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger samt samarbeid mellom offentlig og privat sektor økt tilskudd til tiltak angående bruk av tannbehandlingsmaterialer økt tilskudd til oppfølging av «tenner for livet» og internasjonalt samarbeid om forebyggende tannhelsearbeid bred utredning av tannhelsefeltet 2.12 Smittevern Den viktigste smittevernutfordringen er fortsatt å forbygge og motvirke at sykdommer føres inn i eller ut av landet og overføres mellom mennesker i Norge. Det skal sikres at myndighetene setter i verk nødvendige samordnede smitteverntiltak ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Rettssikkerheten til den enkelte som omfattes av smitteverntiltak skal ivaretas. SARS-epidemien viser viktigheten av en styrket smittevernberedskap i Norge. Arbeidet med å styrke smittevernberedskapen videreføres i Andre utfordringer vil være å arbeide for en reduksjon i antall sykehusinfeksjoner og mer samordnede og forenklede meldings- og registreringssystemer Forebygging av uønsket svangerskap og abort Samlet foreslås det 36,2 mill. kroner til forebygging av uønsket svangerskap og abort. Det foreslås å styrke det abortforebyggende arbeidet med 1,5 mill. kroner, hvorav 0,5 mill. kroner til Stiftelsen Amathea (tidligere AAN) og 1 mill. kroner til ny handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort Atomulykkeberedskap Kriseutvalget for atomulykker utarbeidet i januar 2002 en langtidsplan for utskifting og oppgradering av beredskapen. Langtidsplanen identifiserer tiltak og ressursbehov som er nødvendig for å opprettholde atomulykkeberedskapen, og på enkelte områder forbedre den. Ved Stortingets behandling

19 St.prp. nr av St.prp. nr. 54 ( ) ble det bevilget 10,5 mill. kroner til delvis finansiering av tiltakene. Kriseutvalget for atomulykker/statens strålevern har etter dette utarbeidet en revidert oversikt over ressursbehovet. Innenfor langtidsplanen til Kriseutvalget for atomulykker foreslås 4 mill. kroner til styrking av atomulykkeberedskapen i 2004, bl.a. videreutvikling av prognoseverktøy for beregning av spredning av radioaktive stoffer i luft, gjennomføring av en større nasjonal øvelse for beredskapsorganisasjonen og oppgradering av det automatiske varslingsnettverket. Kriseutvalgets langtidsplan følges opp innenfor rammer som også gis fra andre berørte fagdepartementer Større mattrygghet Arbeidet med mattrygghet foreslås styrket over s budsjett med til sammen 18 mill. kroner. Det faglige ansvaret på det matpolitiske området er delt mellom, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet. Nytt Mattilsyn etableres fra 1. januar 2004, administrativt underlagt Landbruksdepartementet, jf kap under Landbruksdepartementets budsjett. Mattilsynet skal samordne tilsynet langs hele produksjonskjeden for innsatsfaktorer og næringsmidler, inkludert drikkevann. Behovet for å sikre hele produksjonskjeden slik at maten er helsemessig trygg er også et av hovedformålene med ny matlov, jf. Ot.prp. nr. 100 ( ). Som ledd i omorganiseringen av matforvaltningen skal det etableres en uavhengig vitenskapskomite for mattrygghet, administrativt underlagt. Komiteen skal gjøre vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet. Dette blir viktig grunnlag for etablering av beskyttelsesnivå og fastsettelse av forskrifter, instrukser mv. Komiteens sekretariat skal lokaliseres til Nasjonalt folkehelseinstitutt, men arbeide uavhengig av instituttet. Det foreslås avsatt 18 mill. kroner til Vitenskapskomiteen i 2004, en økning på 13 mill. kroner fra Arbeidet med mattrygghet styrkes også gjennom at det foreslås avsatt 5 mill. kroner til norsk deltakelse i Den europeiske myndighet for mattrygghet, EFSA. Etableringen av den norske vitenskapskomiteen og EFSA representerer en vesentlig styrking av matforvaltningen nasjonalt og internasjonalt. En sentral oppgave vil være å utvikle en samlet strategi for internasjonalt arbeid på matområdet. Regelverket på området er i all hovedsak fastsatt gjennom EØS-avtalen og WTO/SPS-avtalen. Det er en viktig målsetting for Norge å påvirke utviklingen av det internasjonale regelverket. Det vises også til omtale av arbeidet med mattrygghet i St.prp. nr. 1 ( ) for Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet Forskning innenfor medisin og helse Forsking og utvikling (FoU) er et viktig satsingsområde og har en sentral plass i arbeidet for å utvikle en bedre og mer effektiv helsesektor. For 2004 foreslås det å styrke forskningsinnsatsen innenfor medisin og helse med 10,5 mill. kroner til Norges forskningsråd og Nasjonalt folkehelseinstitutt. I tillegg finansieres også tilskudd til forskningsmiljøer, direktefinansiert forskning og resultatbasert tilskudd til forskning ved sykehusene. Det forslås også bevilget 43 mill. kroner gjennom ekstraordinære forskningsmidler til etablering av PET-senter i Norge over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. (PET er forkortelse for positronemisjonstomografi, en ny diagnoseteknologi.) I 2003 la Regjeringen fram St.meld nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge og ønsker å øke forskningsinnsatsen innenfor folkehelse, og spesielt kvinners helse. Forskningen foreslås styrket med 7,3 mill. kroner som oppfølging av folkehelsemeldingen. Regjeringen ønsker også å styrke den norske innsatsen rettet mot sykdommer som i særlig grad rammer fattige land gjennom en egen satsing i samarbeid med Utenriksdepartementet («Global helseforskning»). Forskning på stamceller fra fødte mennesker (adulte stamceller) vil også for 2004 bli spesielt styrket. Som et ledd i oppfølgingen av Ot.prp. nr. 27 ( ) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. vil Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ forskning (NAFKAM) bli ytterligere styrket gjennom 3 mill. kroner i økte tilskudd (se også nedenfor). Det foreslås å samle kunnskapsmiljøene innen metode- og kunnskapsvurderinger og kvalitets- og resultatmålinger i et nytt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Senteret vil omfatte nåværende Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), Stiftelse for helsetjenesteforskning (HEL- TEF) og Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet Alternativ behandling Det foreslås avsatt til sammen 7,7 mill. kroner til området alternativ behandling. Dette er en styrking på 4 mill. kroner i forhold til 2003, og inkluderer 3 mill. kroner i økt tilskudd til forskningsvirksomhet ved Nasjonalt forskningssenter innen kom-

20 20 St.prp. nr plementær og alternativ medisin (NAFKAM), jf. foregående avsnitt om forskning innenfor medisin og helse. Regjeringens politikk på området er basert på hensynet til innbyggernes selvbestemmelsesrett på den ene siden og hensynet til beskyttelse av pasientene på den annen side, jf. Ot.prp. nr. 27 ( ) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. Virkemidlene er et modernisert regelverk bl.a. med etablering av frivillig registerordning for alternative utøvere, samt tilskudd til kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling og til profesjonalisering og kvalitetsheving på utøversiden. Dette skal bidra til at innbyggerne/pasientene på en bedre måte kan ta reelle og opplyste valg. Tiltakene omfatter blant annet: tilskudd til etablering av frivillig registerordning ved Brønnøysundregistrene tilskudd til etablering av infobank i Tromsø i tilknytning til NAFKAM tilskudd til etablering av samarbeidsforum mellom helsemyndighetene og utøverorganisasjoner og felles sekretariat for disse tilskudd til utredninger av utdanninger innen enkelte behandlingsformer og av enkelte manuelle behandlingsformer med sikte på vurdering av autorisasjon 2.18 Tilsyn med legemidler utenom apotek har vedtatt forskrifter som åpner for salg av visse reseptfrie legemidler utenom apotek. Forskriftene innebærer at det fra 1. november 2003 kan gis tillatelse til omsetning av reseptfrie legemidler til behandling av blant annet smerter, forkjølelsessymptomer og sår, til virksomheter som omfattes av godkjennings- eller meldingsplikten i generell forskrift for produksjon og frambud mv. av næringsmidler 13 og 14. Mattilsynet skal, i samarbeid med Statens legemiddelverk, føre tilsyn med omsetning av reseptfrie legemidler utenom apotek. Tilsynet med ordningen skal være en integrert del av Mattilsynets øvrige tilsynsvirksomhet. Utgifter til tilsynet foreslås dekket gjennom en årlig avgift pålagt utsalgsstedene. har i Ot.prp. nr. 88 ( ) foreslått endringer i legemiddellovgivningen som hjemler et slikt gebyr. Med forbehold om Stortingets tilslutning til en slik avgiftsordning, vil Mattilsynet få overført midler fra Statens legemiddelverk for å dekke utgiftene til tilsynet. Legemiddelverkets budsjett er foreslått økt med totalt 4,2 mill. kroner til nye forvaltningsoppgaver i forbindelse med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek, herunder tilsyn i regi av Mattilsynet. Ønsket om et kostnadseffektivt og tilstrekkelig omfattende tilsyn med salg av legemidler i de nye utsalgsstedene har vært avgjørende for at Mattilsynet gis en sentral rolle også i tilsynet med legemiddelsalget i disse virksomhetene. Mattilsynet får selvstendig vedtakskompetanse, bl.a. i medhold av bestemmelser i legemiddelloven. Statens legemiddelverk blir klageinstans for vedtak fattet av Mattilsynet og får det overordnede ansvaret for tilsynets utforming Sædgivers anonymitet I forslag til ny lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. som skal behandles i Stortinget i høst, foreslås det at den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd skal ha rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Det er foreslått satt av 2,5 mill. kroner for å etablere ordningen. I forbindelse med behandling av St.meld. nr. 14 ( ) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi, hvor det ble foreslått å oppheve sædgivers anonymitet ved assistert befruktning, fattet Stortinget følgende vedtak: Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det etableres sædbanker ved godkjente behandlingsinstitusjoner, og at det gjennomføres en informasjonskampanje som kan virke rekrutterende for nasjonale donorer til slike banker. Det fremgår av Ot.prp. nr. 64 ( ) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. at det er nedsatt en arbeidsgruppe som gjennomgår de praktiske utfordringene i forbindelse med at sædgivers anonymitet oppheves. Før loven trer i kraft må nødvendige registre være opprettet og sædbanker etablert.

21 St.prp. nr Budsjett- og strukturtiltak 3.1 Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten Da sykehusreformen ble vedtatt, ble det forutsatt at den skulle følges opp med en bred gjennomgang av finansieringsordningene og forslag til inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Dette følges nå opp i St.meld. nr. 5 ( ) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, som legges fram i tilknytning til statsbudsjettforslaget for Regjeringen vil videreføre og videreutvikle dagens blandingsmodell med innsatsstyrt finansiering og basisbevilgning. Formålet med sykehusreformen har vært å sikre en bedre helsetjeneste til befolkningen gjennom å legge grunnlaget for helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten, tydeliggjøre ansvar og rollefordeling på alle nivåer, og utnytte ressursene som settes inn i helsesektoren bedre. Regjeringens forslag til inntektssystem for spesialisthelsetjenesten understøtter disse overordnede målene med sykehusreformen. Det er lagt vekt på at inntektsmodellen skal være forutsigbar. Videre er det lagt vekt på at den skal gi tilstrekkelig økonomisk sikkerhet for at de regionale helseforetakene skal kunne bruke aktivitetstilskudd overfor helseforetakene slik at «penger følger pasienten». Det frie sykehusvalg, understøttet av prinsippet om at «penger følger pasienten» skal stimulere til god, rask og effektiv behandling. Samtidig er det nødvendig å ha økt styringsmessig oppmerksomhet rettet mot at ressurser brukes på de prioriterte områdene, og motvirke vridning bort fra områder som ikke omfattes av innsatsstyrt finansiering. Målet er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbud i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. En bedre balanse mellom aktivitetsfinansiering og basisbevilgning vil understøtte et slikt mål. Samlet innebærer forslagene i stortingsmeldingen at regionale helseforetak får et større finansieringsansvar enn i dag, og at basisbevilgningen økes tilsvarende en reduksjon i ISF-satsen fra 60 til 40 pst. 3.2 Egenbetaling Utgiftstaket i folketrygdens frikortordning (egenandelstak 1) foreslås hevet fra 1350 kroner i 2003 til 2500 kroner i 2004, mens taket for ordningen med egenandelstak 2 beholdes uendret på 4500 kroner. Egenandelstak 1 omfatter legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling i helsetjenesten. Sett i forhold til utviklingen i konsumprisindeksen er egenandelstaket i 2003 reelt sett 12 prosent lavere enn da ordningen ble innført i I løpet av samme periode er egenandelene som omfattes av ordningen, økt betydelig. Det har ført til at antall utstedte frikort har økt fra til nærmere per år i løpet av perioden. Ordningen ble innført som et skjermingstiltak for storbrukere, men har utviklet seg til å omfatte en betydelig del av befolkningen, herunder mange med et relativt vanlig forbruk av helsetjenester. Et egenandelstak på 2500 kroner vil sikre storbrukerne en betydelig skjerming. En rekke tiltak gjennomført i 2003 er godt målrettet mot storbrukere av helsetjenester: fritaket for egenandel på blå resept for minstepensjonister, betydelige forbedringer i refusjonsordningen for tannlegehjelp, samt innføring av egenandelstak 2. Tak 2-ordningen omfatter opphold i opptreningsinstitusjon, fysioterapi og refusjonsberettiget tannbehandling. Innsparingen for folketrygden som følge av den foreslåtte hevingen av taket anslås til 800 mill. kroner. De siste årene har det vært en betydelig utgiftsvekst til røntgenundersøkelser og -behandling, både i sykehus og private røntgeninstitutt. Delvis henger utviklingen sammen med uforutsette merutgifter som følge av omleggingen i finansieringssystemet fra 2002, og det har vært nødvendig å foreta korreksjoner i refusjonssatsene både i 2002 og 2003 i den forbindelse. Fra 1. januar 2004 foreslås egenandelen for røntgenundersøkelser økt fra 155 til 185 kroner. Det regnes med en innsparing på 35 mill. kroner. Egenandelen for reiser i forbindelse med behandling foreslås økt fra 95 til 110 kroner per

Sykehus, rus, psykiatri og omsorg. Statsbudsjettet 2008

Sykehus, rus, psykiatri og omsorg. Statsbudsjettet 2008 Sykehus, rus, psykiatri og omsorg Statsbudsjettet 2008 Budsjettforslaget for 2008 HODs samlede budsjettforslag Realvekst fra sald.budsj. 2007 Realvekst i prosent fra sald.budsj. 115 mrd. kr 4,2 mrd. kr

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. St.prp. nr. 13 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. St.prp. nr. 13 ( ) Innst. S. nr. 122 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen St.prp. nr. 13 (2008 2009) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2008 under

Detaljer

Innst. 159 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 32 S (2010 2011)

Innst. 159 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 32 S (2010 2011) Innst. 159 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 32 S (2010 2011) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2010 under Helse- og

Detaljer

Innst. 136 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 16 S (2011 2012)

Innst. 136 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 16 S (2011 2012) Innst. 136 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 16 S (2011 2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2011 under Helse- og

Detaljer

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester 2016 Prop. 1 S 221 Programområde 30 Stønad ved helsetjenester Folketrygdens stønad ved helsetjenester (kapittel 5 i folketrygdloven) har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet god

Detaljer

Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei?

Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei? Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei? Avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth Avdeling for spesialisthelsetjenester 25.02.2004 Ny powerpoint-mal

Detaljer

Innst. 72 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 12 S ( )

Innst. 72 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 12 S ( ) Innst. 72 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 12 S (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2013 under Helseog omsorgsdepartementet

Detaljer

Innst. 102 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 23 S ( )

Innst. 102 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 23 S ( ) Innst. 102 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 23 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2014 under Helseog

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

St.prp. nr. 1 ( ) Sykehusøkonomien

St.prp. nr. 1 ( ) Sykehusøkonomien St.prp. nr. 1 (2006-2007) Sykehusøkonomien Tema Utviklingstrekk og status i helseforetakene Budsjettforslag for 2007 for sykehusene 2 Akkumulert prosentvis realvekst i driftsbevilgninger til helseforetak

Detaljer

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk

Detaljer

Innst. S. nr. 86 ( )

Innst. S. nr. 86 ( ) Innst. S. nr. 86 (2000-2001) Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2000 m.v. under Sosial- og helsedepartementet St.prp. nr. 28 (2000-2001) unntatt kap.

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege

Detaljer

Utvikling av sykehus i Norge

Utvikling av sykehus i Norge Utvikling av sykehus i Norge Politiske og økonomiske føringer Statssekretær Arvid Libak Regionrådet for Sør-Østederdal, Elverum den 2.2.07 Soria Moria-erklæringen: Regjeringen vil Styrke sykehusenes økonomi,

Detaljer

Innst. S. nr. 46. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. St.prp. nr. 12 (2005-2006)

Innst. S. nr. 46. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. St.prp. nr. 12 (2005-2006) Innst. S. nr. 46 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen St.prp. nr. 12 (2005-2006) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet

Detaljer

Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001

Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 1 Navn Det regionale helseforetakets navn er Helse Øst RHF. 2 Eier Helse Øst RHF eies fullt ut av Den norske stat. 3 Helse Øst RHF. Ansvarsområde

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 700 761 og 2711 2790. Inntektskapitler: 3700 3751, 5577 og 5578

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 700 761 og 2711 2790. Inntektskapitler: 3700 3751, 5577 og 5578 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 700 761 og 2711 2790 Inntektskapitler: 3700 3751, 5577 og 5578 Innhold Del I Innledende del... 1 Regjeringens mål for helse- og omsorgspolitikken...

Detaljer

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Sosiale

Detaljer

SAKSDOKUMENT TIL MØTE MELLOM FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUS OG HELSE NORD RHF 24.10.2005

SAKSDOKUMENT TIL MØTE MELLOM FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUS OG HELSE NORD RHF 24.10.2005 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 18.10.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: Kristian Iversen Fanghol SAKSDOKUMENT TIL MØTE MELLOM FOLKEBEVEGELSEN

Detaljer

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Møtesaksnummer 32/08 Saksnummer 08/162 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:

Detaljer

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte effekt Prosjektdirektør Øyvind Sæbø, Helsedirektoratet Helsedirektoratet. Øyvind Sæbø Øyvind Sæbø 1 Temaer som vil bli berørt Hva er helserefusjoner? Historikk

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Problemstillinger HØRINGSUTTALELSE - NOU 2005:11 DET OFFENTLIGE ENGASJEMENT PÅ TANNHELSEFELTET FRA FYLKESRÅDET I I TROMS FYLKESKOMMUNE.

Problemstillinger HØRINGSUTTALELSE - NOU 2005:11 DET OFFENTLIGE ENGASJEMENT PÅ TANNHELSEFELTET FRA FYLKESRÅDET I I TROMS FYLKESKOMMUNE. 2 HØRINGSUTTALELSE - NOU 2005:11 DET OFFENTLIGE ENGASJEMENT PÅ TANNHELSEFELTET FRA FYLKESRÅDET I I TROMS FYLKESKOMMUNE. Det ble nedsatt et utvalg i statsråd den 13.03.04 for å utrede tannhelsetjenesten.

Detaljer

Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen

Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen Pressemelding Nr.: 59 Dato: 07.10.2008 Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen - Vi styrker sykehusøkonomien med 6,5 milliarder kroner og rusomsorgen med 300 millioner.

Detaljer

Vedtekter for Sykehuset Innlandet HF

Vedtekter for Sykehuset Innlandet HF Vedtekter for Sykehuset Innlandet HF (Vedtatt i foretaksmøte 3. juni 2009, sist endret i foretaksmøte 15. februar 2017.) 1 Navn Helseforetakets navn er Sykehuset Innlandet HF. 2 Eier Sykehuset Innlandet

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Innst. S. nr. 88. ( ) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. St.prp. nr. 21 ( )

Innst. S. nr. 88. ( ) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. St.prp. nr. 21 ( ) Innst. S. nr. 88 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen St.prp. nr. 21 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden

Detaljer

Vedtekter for Helse Stavanger HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember 2001

Vedtekter for Helse Stavanger HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember 2001 Vedtekter for Helse Stavanger HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember 2001 1 Navn Helseforetakets navn er Helse Stavanger HF 2 Eier Helse Stavanger HF eies fullt ut av Helse Vest RHF. 3 Hovedkontor Helse

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial NCMP- STATUS Det nye kodeverket NCMP ble tatt i bruk på poliklinikkene fra 1.1.2006 for rapportering til NPR. Ut fra erfaringer fra registreringen i 2006 gjøres noen endringer i NCMP, bl.a. ved at noen

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse?

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse? Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse? Mari Trommald, avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Problemomfang rusmiddelmisbrukeres helsetilstand

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

REVIDERT STYRINGSDOKUMENT FOR HELSE NORD RHF 2002

REVIDERT STYRINGSDOKUMENT FOR HELSE NORD RHF 2002 Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref Vår ref Dato 02/04140 EIA/GI.06.2002 REVIDERT STYRINGSDOKUMENT FOR HELSE NORD RHF 2002 1. INNLEDNING Det vises til Helsedepartementets styringsdokument datert 28.12.2001

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF BESTILLING 2003 Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF 1 Bakgrunn, innhold og ansvarsområde Bestillingen gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester til befolkningen i Helse Vest RHF

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009 Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Hamar, 7. oktober

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endring i forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp endringer i regelverk for innsatsstyrt finansiering og mulighet for å utløse egenandeler Juni 2009

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF skal sikre at samarbeid om utdanning av medisinstudenter og helsefagstudenter reguleres i egne avtaler.

Helse Møre og Romsdal HF skal sikre at samarbeid om utdanning av medisinstudenter og helsefagstudenter reguleres i egne avtaler. 1 av 5 sider 2. Vedtekter Vedtatt og sist endret 13.02.2014 Som vedtekter ble protokollert: 1 Navn Helseforetakets navn er Helse Møre og Romsdal HF 2 Eier Helse Møre og Romsdal HF eies fullt ut av Helse

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Staten betaler stadig mer

Staten betaler stadig mer betaler stadig mer Elisabeth Nørgaard Finansiering av helsetjenestene Finansieringsordningen er et viktig styrings- og prioriteringsredskap. Finansiering av helsetjenester og sosiale tjenester har lenge

Detaljer

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF BESTILLING 2003 Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF 1 Bakgrunn, innhold og ansvarsområde Bestillingen gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester til befolkningen i Helse Vest RHF sitt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025?

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Konferanse Sykehusbygging i framtidas helsetjeneste - HVA SKJER MOT 2025 Oslo Kongressenter 30. og 31. mars 2006 Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Innlegg

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

FORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1

FORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1 God helse gode liv Strategi 2014-2018. Revidert 2016 FORORD Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er beskrevet i Proposisjon til Stortinget (Prop.1S - statsbudsjettet). I tillegg får vi oppgaver fra

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 20.10.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Eivind Hansen Budsjett 2015 Statsbudsjett 2015 Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Forslag

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering.

VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.11.13 SAK NR 085 2013 ORIENTERING OM MÅL OG BUDSJETT 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering. Brumunddal,

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 55 Lov om endringer i

Detaljer

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Vidar Halsteinli, SINTEF 30. oktober 2003 1 Disposisjon: Hvilke finansieringsformer har vi og hvordan virker de i prinsippet? St

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Psykisk helsevern Meldal kommune

Psykisk helsevern Meldal kommune vern kommune BAKGRUNN I sak 21/15 vedtok Kontrollutvalget (KU) i kommune å bestille en forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid i kommunen. 1.1 BESTILLING I plan for forvaltningsrevisjon omtales prosjektet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

System for håndtering av ny teknologi i sykehus

System for håndtering av ny teknologi i sykehus Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi

Detaljer

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester.

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) og Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester. Stortingsmelding nr 35 (2006-2007)

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Vedtekter for Akershus universitetssykehus HF

Vedtekter for Akershus universitetssykehus HF Vedtekter for Akershus universitetssykehus HF (Vedtatt i foretaksmøte 3. juni 2009, sist endret i foretaksmøte 17. juni 2015.) 1 Navn Helseforetakets navn er Akershus universitetssykehus HF. 2 Eier Akershus

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

St.prp. nr. 94 (2000-2001)

St.prp. nr. 94 (2000-2001) St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler Tilråding fra Finansdepartementet av 1. juni 2001,

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Vedtekter for Helse Vest RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001

Vedtekter for Helse Vest RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 Vedtekter for Helse Vest RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 1 Navn Det regionale helseforetakets navn er Helse Vest RHF. 2 Eier Helse Vest RHF eies fullt ut av Den norske stat. 3 Helse Vest RHF.

Detaljer

Innst. S. nr. 82. ( ) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. St.prp. nr. 22 ( )

Innst. S. nr. 82. ( ) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. St.prp. nr. 22 ( ) Innst. S. nr. 82 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen St.prp. nr. 22 (2004-2005) Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene

Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Terje P. Hagen Utvalgsleder Professor, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo Sykehusreformen av 2002 Staten etablerer en spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Vedtekter for Helse Sør-Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 11. mai 2007

Vedtekter for Helse Sør-Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 11. mai 2007 Vedtekter for Helse Sør-Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 11. mai 2007 1 Navn Det regionale helseforetakets navn er Helse Sør-Øst RHF. 2 Eier Helse Sør-Øst RHF eies fullt ut av Den norske stat. 3 Helse Sør-Øst

Detaljer