Aktive eldre 60+ Del 1. «Fremme helse og forebygge mer - for å reparere mindre»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktive eldre 60+ Del 1. «Fremme helse og forebygge mer - for å reparere mindre»"

Transkript

1 Aktive eldre 60+ Del 1 «Fremme helse og forebygge mer - for å reparere mindre»

2 Aktive eldre 60+ Del 1 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 Forord Innledning/bakgrunn Mandat Befolkningsutvikling Europa og Norge Befolkningsutviklingen i Telemark Demografiske utfordringer Telemark Forventet levealder Ressurspotensialet yngre eldre Føringer, forskning og status Nasjonale føringer og forskning Planarbeid i kommunene - Plankrav Status Fysisk aktivitet for eldre og fallforebygging Demens/kognitiv svikt Psykiske lidelser og ensomhet Hverdagsrehabilitering Samhandlingsreformen i Telemark Samarbeidsavtalen mellom STHF og kommunene Samhandlingsarbeidet i Telemark - organisering Samhandlingsreformens arenaer Resultater fra kartleggingen i Telemark Metode for kartleggingen Kartleggingsresultater knyttet til de ulike temaene i kartleggingen Svar fra eldrerådene Svar fra rådmennene Oppsummering av hovedfunn Diskusjon av resultater Største utfordringene mht gruppa Ny generasjon eldre krever ny tilnærming... 31

3 Aktive eldre 60+ Del Samhandling og synergier et kvadruppel helix Særskilte tiltak for gruppa Seniorressursens potensiale Kompetanseløft Samhandlingsreformen og reformens arenaer Medvirkning i planarbeid og boligplanlegging Møteplasser og tilbud på dagtid Kultur for bedre folkehelse Samarbeid frivillig sektor/frivillig engasjement Frivillighet sosialt samvær Konklusjon og anbefaling Oversikt over ulike aktører Litteraturliste Oversikt over vedlegg i eget hefte Hemmeligheten ligger i å finne noe å brenne for. Det er den beste medisinen i verdenen «Vi må fylle dagene og livene våre med det vi føler er best for oss»

4 Aktive eldre 60+ Del 1 4 Sammendrag Bakgrunn: Prosjektets utredning har sin bakgrunn i Regional strategi for folkehelse i Telemark Kommunene ønsket en utredning for å unngå at det iverksettes parallelle satsinger. Spesielt viste de til Samhandlingsreformen og de avtaler som foreligger mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene som omhandler forebyggende innsats. Fylkestinget ba om å få utredet om og eventuelt hvordan folkehelsesatsingen kan bidra innenfor Samhandlingsreformen med helsefremmende og forebyggende tiltak. En plan for utredningsoppdraget ble lagt fram for fylkesutvalget i møte 13.oktober 2014, en utredningsgruppe nedsatt og en kartlegging er gjennomført. Hensikt: Skaffe ny kunnskap om kommunenes og helseforetakets helsefremmende og forebyggende tiltak til gruppa eldre Metode: Spørreundersøkelse er benyttet som metode for datainnsamlingen og er statistisk bearbeidet ved hjelp av dataprogrammet Questback. Utvalget i spørreundersøkelsen er alle rådmennene og eldrerådsledere i Telemark fylke. Kartleggingen gjelder hele aldersgruppa 60+. Resultater/hovedfunn: Det er stor aktivitet og det skjer mye bra for eldre i kommunene i Telemark Svarene viser likevel at kommunene ikke har gjort vesentlige grep tilpasset en ny generasjon eldre og bærer preg av tradisjonell tenking I de fleste kommuner finnes ikke noen samlet oversikt over tilbudene som finnes for gruppa 60+ Det er behov for økt involvering og samhandling med eldrerådene I lys av Samhandlingsreformen og de avtalene som foreligger mellom STHF og kommunene pågår det ingen parallelle satsinger med andre aktører i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid Samhandlingsreformens møte- og tiltaksarenaer har et potensiale til å øke fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak, bl.a. innen fallforebygging, demens/kognitiv svikt og psykiske lidelser og ensomhet Hverdagsrehabilitering er på trappende i flere kommuner Kommunene har fokus på differensiert boligtilbud, inkl. framtidig bruk av velferdsteknologi, men mangler foreløpig de «interessante tilbudene» til yngre eldre Mange kommuner synes å ha god kontakt med frivillig sektor, men oftest ikke formalisert eller koordinert Konklusjon: Kartleggingen avdekker behov for nye grep for å møte en stor generasjon eldre, på beste måte både for dem selv og for samfunnsregnskapet. Utfordringer og muligheter knyttet til gruppen 60+ må løftes inn i kommunenes planarbeid. Første mulighet er det kommende planstrategiarbeidet. Fase II av utredningsarbeidet bør igangsettes med bred medvirkning fra kommunene, frivillig sektor og helst også fra næringslivet. Det bør tenkes to løp i forhold til målgruppen 60 +: 1. De som har helseutfordringer som kan defineres inn under Samhandlingsreformens arenaer 2. Den nye gruppen yngre pensjonister med god helse

5 Aktive eldre 60+ Del 1 5 Forord Denne rapporten er fase 1 av oppdraget; kartlegging, oppsummering og vurdering av om det er behov for den regionale folkehelsesatsingen å bidra i forhold til utfordringene kommunene står overfor når det gjelder andelen eldre her definert til 6o+. Det legges fram forslag til et eventuelt videre arbeid i fase ll, med mål og noen strategiske grep. Takk til alle rådmennene som har bidratt til at dette har blitt det beste grunnlaget vi kunne få ved at alle kommunene har svart. Det er strålende og ganske unikt i slike sammenhenger. Takk til eldrerådslederne som har svart. Spørsmålene var ikke spesielt tilrettelagt for dere og var således ikke enkle å svare på. En stor takk til deltakerne i utredningsgruppa. Dere har bidratt med solid kompetanse fra ulike fagområder, etater og organisasjoner, både i utarbeiding av kartleggingsskjemaet og i analysen. Disse har vært med: Elisabeth Aase, HIT, forskningsprosjektet Morgendagens Aktivtetssentre Berith Langbach, Porsgrunn kommune, Helsefremmende tilbud eldre Birgit Lia, Telemark Pensjonistforbund Cathrine de Groot, Sykehuset Telemark, STHF, fallforebygging Gunnar Thuve, Porsgrunn kommune, Seniorressursen Mette Halvorsen, Bamble kommune, folkehelse voksne Hege Holmern, Sykehuset Telemark HF, Samhandlingskoordinator i Grenland Eva Løberg, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Aktivitetsvenn, Demens Lillian Olsen Opedal og Roger Jensen, Fylkesmannen i Telemark Eli Ducros og Gisle Lunde, Forum for Frivillighet & Folkehelse (Røde Kors og Frivilligsentralene) Heidi Johnsen, USHT-Utviklingssenteret sykehjem og hjemmetjenesten, Porsgrunn Foruten utredningsgruppa har deltakere fra en åpen ressursgruppe vært med i fellesmøter. I denne deltar bl.a. KS Telemark. Takk til dere som engasjerte dere og gav nyttige innspill. Takk til Bjørn H. Larsen i TFK, som ansvarlig for den tekniske delen av undersøkelsen. Vi kjenner ikke til at det er gjort noen tilsvarende kartlegging i Norge. Fylkeshuset, 25.juni 2015 Anne Karin Andersen

6 Aktive eldre 60+ Del Innledning/bakgrunn Utredningen har sin bakgrunn i Regional strategi for folkehelse i Telemark Kommunene ønsket en utredning for å unngå at det iverksettes parallelle satsinger. Spesielt viste de til Samhandlingsreformen og de avtaler som foreligger mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene som omhandler forebyggende innsats. Fylkestinget ba om å få utredet om og eventuelt hvordan folkehelsesatsingen kan bidra innenfor Samhandlingsreformen med helsefremmende og forebyggende tiltak. En plan for utredningsoppdraget ble lagt fram for fylkesutvalget i møte 13.oktober Det ble oppnevnt en utredningsgruppe. Denne gruppa har utarbeidet en spørreundersøkelse sendt kommunene. Parallelt med planleggingen av denne undersøkelsen ble det som en del av demensplan 2015, sendt ut et spørreskjema via fylkesmannsembetene. Målet er å få oversikt over omfanget av tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens i alle landets kommuner. Kartleggingen gjøres i et samarbeid mellom Helsedirektoratet, fylkesmannsembetet og Aldring og helse. For å unngå at vi spurte kommunene om det samme, er det derfor lite som retter seg spesifikt mot demens i vår kartlegging. Oppsummeringen av den nasjonale kartleggingen er foreløpig ikke publisert. Beskrivelse av status for Telemark i kap 2 og anbefalinger i kap 6 bygger derfor i stor grad på annen tilgjengelig kunnskap. Overordnet mål: Friske og sunne eldre utsette behovet for offentlige helsetjenester så lenge som mulig. I dette arbeidet er det valgt å definere målgruppa til eldre 60+, både fordi det er mange tidligpensjonister og at det er viktig med forbereder til «Den tredje alderen». Oppdraget innebærer ikke eldre som «arbeidslivsressurs», men tar utgangspunkt i tida etter arbeidslivet. 60+ er i liten grad definert som en gruppe i offentlig sammenheng og den enkelte 60 + ser nok heller ikke seg selv som del av noen ensartet gruppe. Utredningen gjelder hele aldersgruppa 60+, så vel friske som syke, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne. Vi har brukt det nye kartleggingsmaterialet, sammen med annen tilgjengelig kunnskap som grunnlag for vurderingen som er gjort. Meld.St.19 ( ) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter som sammen med Meld.St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, samt Omsorg 2020, regjeringens plan for omsorgsfeltet , kom etter at hovedarbeidet var gjort, og er derfor ikke lagt til grunn i fase I, men blir en viktig del av føringene i fase II. Signalene fra disse nye dokumentene peker i samme retning som utredningsgruppas anbefalinger; utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger for å møte dagens og framtidas utfordringer.

7 Aktive eldre 60+ Del Mandat Med Samhandlingsreformen som «bakteppe» ble flg. mandat gitt (fylkesutvalget 2014): FASE 1 1. Kartlegge kommunenes helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot målgruppa med spesielt fokus på helseutforinger som kan forebygges; fallskader, psykiske lidelser herunder ensomhet, samt demens Utarbeide oversikt over aktører 2. Vurdere om det er behov for den regionale folkehelsesatsingen å bidra FASE 2 1. Dersom svaret er JA, utarbeide en strategi med konkrete forslag til hvordan regional folkehelsesatsing kan bidra og hvem som er de mest sentrale aktørene 2. Uavhengig av foranstående konklusjoner: Vurdere muligheten for å igangsette konkrete utviklingstiltak i kommunene, utvikle metoder eller konsepter som kan spres og implementeres i bredere skala etter en utviklingsperiode i enkelte forsøkskommuner - eksempelvis Hverdagsrehabilitering, Fredericamodellen, Hjemmebesøk hos eldre, Helsestasjon for eldre m.fl En utredningsgruppe har vært oppnevnt, sammensatt av fagpersoner fra ulike fagområder og organisasjoner. I tillegg har en åpen ressursgruppe vært invitert til stormøter. Se vedlegg Befolkningsutvikling Europa og Norge Klimautfordringene og et aldrende samfunn er definert som «vestens» to største utfordringer. Dette er helt nytt i verdenshistorien. Vi har aldri før hatt slik befolkningssammensetning. Den gjennomsnittlige forventede levealderen i europeiske land har steget med over 5 år fra 1990 til Norge står overfor de samme demografiske utfordringer som hele Europa. Levealderen øker med 4 timer pr døgn, 2 måneder pr år. En stadig økende levealder er et bevis på suksess i forskning, medisin og generell samfunnsutvikling, samt endringer i levevaner og livskvalitet. Alle land bør i lys av dette spørre seg selv om hvordan dette kan gi nye muligheter til å holde eldregenerasjonen frisk, nytte ressursene til samfunnsinnsats og utsette hjelpebehov. Eldre både nå og seinere er en stor ressurs som ikke blir benyttet godt nok. De eldre bidrar til samfunnet gjennom frivillig arbeid, støtte til familier og ikke minst med kunnskap. Her ligger en stor utfordring: Hvordan øke mobilisering av denne ressursen? Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert behandling som også inkluderer spesialisthelsetjenesten. Den beste rehabiliteringen oppnås hjemme. Det satses på aktiv og sunn aldring både i EU (Healty Aging - EUs helseprogrammer og andre organisasjoners planer og strategier) og nasjonalt med Helsedirektoratet i førersetet. Målet er at de eldre selv skal gis et ansikt og en stemme i politikkutformingen på området. Dette kan gjelde temaer som utfordringer i helsesystemer, teknologisk innovasjon og betydningen av innovativ tenkning, samt ny teknologi for å møte forventningene hos morgendagens eldre.

8 Aktive eldre 60+ Del 1 8 Det er stor helseulikhet blant kvinner og menn. Den hurtigst voksende aldersgruppen i Europa er kvinner i alderen fra 85 år. Menn og kvinner har ulike behov også når de blir eldre. For å utjevne helseforskjeller er et anbefalt godt grep å skifte fokus fra forventet levealder til flere aktive sunne leveår livskvalitet «legge liv til årene istedenfor år til livet». Arbeidet med det begynner allerede før fødselen dvs. hele livsløpet er viktig for en sunn og aktiv alderdom. Helseutgiftene målt pr. innbygger er dobbelt så høy i Norge som gjennomsnittet i EU. I 2012 brukte Norge Euro pr. innbygger på helse og omsorgstjenester, mens gjennomsnittet i EU var Euro. Levealderen i Norge går oppover Nordmenn har god helse og gode helsevaner sammenlignet med innbyggere i mange andre europeiske OECD-land. Vi har høy forventet levealder, lav sykelighet og dødelighet. Men de nærmeste tiårene står likevel Norge overfor store og nye utfordringer der hensynet til samfunnets bærekraft må forenes med en aldersvennlig samfunnsutvikling. Prognosene viser at aldersgruppen over 55 år i 2030 vil utgjøre 30 % av befolkningen. Gruppen mellom 55 og 75 år vil vokse slik personer personer Antall personer over 80 år øker fra i 2007 til over i I 2100 vil det være 17 ganger så mange 100-åringer som i dag (forskning.no). Dette vil stille nye krav til produksjon og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Samtidig må det satses på sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak. Innovasjon for utvikling av velferdsteknologi kan også være et viktig bidrag til at eldre skal klare seg selv bedre og lenger hjemme. Økningen i antallet eldre mennesker med kognitiv svikt og demens blir en særlig stor utfordring. Det er stort behov for mer kunnskap om forebygging, tidlig diagnose, behandling og gode tiltak ved Alzheimers og andre demenssykdommer. Antallet eldre mennesker med sammensatte og kroniske lidelser vil øke. Vi trenger mer kunnskap om diagnoser, behandling, rehabilitering og pleie av pasienter med et sammensatt sykdomsbilde. Som i befolkningen generelt har det de siste tiårene vært en økning i levealder også hos personer med utviklingshemming. Økningen skyldes bedre levekår og medisinske behandlingsmetoder. Levealder varierer etter grad av og årsak til utviklingshemmingen. De med lett grad av utviklings-hemming har en levealder tilsvarende befolkningen generelt. De med moderat grad har 10 til 20 år kortere levetid og personer med alvorlig grad har fra 20 til 40 år redusert levetid. For de som har en tidligere aldring må pensjonstilværelsen planlegges mye tidligere og er like viktig som for andre når det gjelder å få bekreftelse på egen verdi og gjøre noe meningsfullt. Heller ikke denne gruppen må bli glemt når tilbud til unge eldre skal settes i drift. Enkelte tilbud vil være aktuelle også for personer med kognitiv svikt. Å bli sittende hjemme i bofellesskapet uten dagtilbud gir ensomhet, dersom det ikke er etter eget ønske. Mange unge eldre med utviklingshemming kan gjøre en jobb innen frivillighetssektoren.

9 Aktive eldre 60+ Del 1 9 I 2040 er dagens 45 åringer 70 år. Det er ikke minst deres framtid som må planlegges og de bør engasjere seg. 2/3 av den stadig økende gruppen eldre vil være friskere og aldersgruppen vil ha høyere kompetanse enn tidligere pensjonistgrupper. Likevel, gitt dagens omsorgsbehov antas det at kommunenes kostnader til pleie- og omsorgsformål vil øke betydelig fra 2020, dersom det ikke gjøres noen effektive grep for å utsette og redusere hjelpe- og omsorgsbehovet. Utviklingen vil kunne resultere i at langt flere enn i dag vil ha behov for en mer tilrettelagt tilværelse på grunn av funksjonsnedsettelse, samt at flere vil ha behov for helse- og omsorgstjenester på grunn av annen type helsesvikt. Satsing på en aktiv og sunn generasjon eldre vil derfor ha to hovedbegrunnelser: 1. Helsefremmende og forebyggende virksomhet vil bidra til at flere kan få en bedre livskvalitet i alderdommen. 2. Bedre tilrettelegging for eldre og forebygging av sykdommer i alderdommen kan bidra til å redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Selv om dette er kostnader som ligger et stykke frem i tid, er det likevel grunn til å starte arbeidet med å utvikle forebyggende metoder og arbeidsformer. Endringsarbeid tar tid og det tar tid å få ut effekter av nye tiltak 1.3 Befolkningsutviklingen i Telemark Befolkningsutviklingen for Telemark for alle grupper 2014 og fremskrevet Se vedlegg 2 for befolkningsutviklingen pr kommune

10 Aktive eldre 60+ Del 1 10 Det blir store endringer i de eldste gruppene. Framskrevet for den enkelte kommune: Antall 60 år og eldre Alternativ MMMM. Kilde: Statistisk sentralbyrå ÅR Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Telemark Figuren under synliggjør at utsiktene framover vil kunne bli flere gode leveår og utsatt hjelpebehov:

11 Aktive eldre 60+ Del Demografiske utfordringer Telemark Forventet levealder Folkehelseprofilen 2015 Telemark ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder innbyggere over 80 % - 5,1 % mens landsgjennomsnittet er 4,3 %. Det er mer psykisk sykdom i Telemark sammenlignet med landsgjennomsnittet og vi har høyest forbruk av sovemedisiner, beroligende og angstdempende medisiner. Flere kommuner har dårlig økonomi noe som krever innstramminger og reduserte budsjetter for bl.a. helse- og omsorgssektoren. Noen kommuner har også utfordringer knyttet til legedekning. Årets folkehelseprofiler inneholder noen nye indikatorer, bl.a. kan de 7 mest folkerike kommunene i Telemark for første gang finne forskjellen i forventet levealder mellom ulike utdanningsgrupper. Det er forventet ca 5 år kortere levealder på de som bare har grunnskole sammenlignet med de har videregående eller høyere utdanning - sammenhengen mellom satsingen på oppvekst og skole (frafall videregående skole) og helsetilstand som eldre (helse- og sosialbudsjettet). 1.5 Ressurspotensialet yngre eldre Anslagsvis 2/3 av de eldre over 60 år har god helse. Målet må være at de fortsatt vil ha god helse i mange år framover og at hjelpebehovet utsettes så lenge som mulig, til beste for den enkeltes livskvalitet, for samfunnsutviklingen og for samfunnsregnskapet. Hva er ressurs? «I videste forstand alt vi kan utnytte. For eksempel naturressurser, menneskeskapte ressurser (kapital, kunnskap osv.) og menneskelige ressurser (skaperevne, arbeidsevne osv.)» Kilde: miljolare.no

12 Aktive eldre 60+ Del 1 12 Kan utløse 24 ekstra årsverk bare i en kommune I 2014 har eksempelvis Porsgrunn 8504 personer over 60 år. Av disse anslår en at 2/3 dvs har god helse. Dersom bare 10 % av disse «friske» eldre i Porsgrunn blir motivert til en mindre dugnadsinnsats (eks 2 t pr.uke) for utvikling og drift av lystbetonte aktiviteter innen kultur og fritidssektoren, vil det utløse over 24 årsverk (2 timer i uka for 560 personer, 42 uker i året til mulig frivillig innsats). I dag er om lag 90 personer fra gruppa engasjert innen kultursektoren i Porsgrunn som leseombud, kunstverter, Ælvespeilets venner, seniorteater og mentorer for kulturbedrifter. Gitt at 2/3 av gruppa er friske vil antallet friske eldre i Porsgrunn øke fra 5613 til 8164 i 2040 og potensialet øker i takt med det. Det er mange uløste samfunnsoppgaver og gruppa yngre eldre vil kunne bidra med fagkunnskap som ledere og driftsansvarlige for en mengde gruppetilbud. Tabellen under viser hvilke enormt potensiale denne gruppen utgjør i hver enkelt Telemarkskommune : Antall «friske» 60 år og eldre (2/3 av totalgruppa) Alternativ MMMM. Kilde: Statistisk sentralbyrå ÅR Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Telemark

13 Aktive eldre 60+ Del Føringer, forskning og status 2.1 Nasjonale føringer og forskning Folkehelsepolitikken i Norge har slike mål: 1. Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder 2. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller 3. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Overordnet folkehelsepolitikk i Norge er tett samkjørt med internasjonale samfunnsutfordringer og strategier. Eu s nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, er en av de viktigste på området i forhold til helse og demografiske endringer. For å nå målsettingene, er Samhandlingsreformen, Folkehelseloven og ny Helse- og omsorgslov de mest sentrale føringene for dette utredningsarbeidet, men også Kulturloven, -utredninger og -meldinger er i denne sammenheng viktige. Departement og direktorat har løftet fram «livsløpsperspektivet» og Helsedirektoratet, divisjon oppvekst og aldring, utvikler arbeidet knyttet til aktiv aldring for å bidra til et samfunn som fremmer aktiv, trygg og frisk alderdom. I ny folkehelsemelding foreslås det at «aktiv aldring» sammen med psykisk helse blir nye områder i folkehelsearbeidet. Det offentliges samhandling med frivillig sektor er et av de sentrale grepene. Frivillighet Norge og KS er sentrale aktører og viktige pådrivere i arbeidet med bedre dialog og samspill mellom frivilligheten og kommunene. Partene undertegnet i januar 2015 «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor» og oppfordrer kommunene til å utarbeide en lokal frivillighetspolitikk. KS har dessuten stor satsing på «Hverdagsrehabilitering» med effektiviseringsnettverk for noen fylker (Østfold og Akershus). Etter Folkehelseloven ( 5) har kommunene ansvar for å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og koble til plan ( 6) og ut fra dette iverksette hensiktsmessige tiltak med fokus på positive påvirkningsfaktorer forebygge mer for å reparere mindre. Foruten forannevnte er det en rekke andre sentrale dokumenter og aktører som i sine strategier har klare føringer på ulike temaer som omfattes av denne utredningen. Dessuten foreligger forskning på området. En del av dette er forsøkt kort sammenfattet i vedlegg 6, men denne er på ingen måte utfyllende. Nasjonale føringer og anbefalinger basert på forskning, samt status på enkelte områder gitt i mandatet er del av kunnskaps-/vurderingsgrunnlaget sammen med egen kartlegging, lagt til grunn for utredningsgruppens vurdering og anbefaling Planarbeid i kommunene - Plankrav Drøfting av helseutfordringer skal inngå som del av grunnlaget i planstrategiprosessene både i kommunene og på fylkesnivå nedfelt både i plan- og bygningsloven og folkehelseloven. Det gjelder også «wicked problems» - utfordringer med kompliserte sammenhenger.

14 Aktive eldre 60+ Del 1 14 Store samfunnsutfordringer som f.eks. demografiske utfordringer, må løftes inn i planprosessene for å ha en mulighet til å bli løst som vist her i professor dr. Roar Amdam figur: Flere kommuner har gamle planer og kun 7 kommuner har samfunnsdel i kommunens planer godkjent etter Kommuner med eldre planverk er i prosess med planarbeidet. Flere kommuner, i hovedsak de største, har egen omsorgsplan som tar for seg utvikling og utfordringer når det gjelder morgendagens omsorg. I regionalt nettverk for omsorgsplan 2015/2020 settes morgendagens utfordringer på dagsordenen. Fylkesmannen skal ha oversikt på hvilke måte kommunene beskriver dette i eget planverk. Utfordringer og muligheter knyttet til økt andel eldre i Telemarkskommunene har så vidt vi har klart å få oversikt over, ikke vært noe fremtredende tema hverken i planstrategiprosessene, på Samhandlingsreformens arenaer eller i dialogene mellom kommunene og Telemark fylkeskommune i kommuneavtaleprosessene. 2.2 Status Fysisk aktivitet for eldre og fallforebygging Lavt fysisk aktivitetsnivå og dårlig fysisk form har stor betydning for helsen og påvirker risikoen for flere utbredte sykdommer og helseplager. En stor andel eldre (70-80 %) er generelt lite aktive og mottar ikke tjenester fra kommunen. I en rapport om eldres miljøer for fysisk aktivitet oppsummeres følgende faktorer i nærmiljøet som aktivitetsfremmende for eldre; sosiale møteplasser, grøntområder, tilgjengelige naturområder og stier og løyper som er tilrettelagt for fotturer. Trygghet og sikkerhet er i tillegg til tilgjengelighet andre viktige faktorer. Trafikksikre områder bidrar til å fremme fysisk aktivitet. Eldre verdsetter gangfelt, trafikklys og gang- og sykkelveier. Eldre som er fysisk aktive er mer selvhjulpne, har lavere risiko for å falle, har bedre kognitiv funksjon og bedre livskvalitet enn inaktive eldre. Å bedre funksjonsnivået hos fremtidens eldre vil ha stor betydning, både for den

15 Aktive eldre 60+ Del 1 15 enkeltes livskvalitet og for å senke utgiftsnivået i eldreomsorgen. Forskning viser at styrke- og balansetrening både i gruppe og individuelt forebygger fall blant hjemmeboende eldre. En evaluering av det fallforebyggende tilbudet i Trondheim våren 2012 viste at gjennomsnittsalderen på deltakerne var 78,8 år. De fleste deltok i treningsgruppe i sitt nærmiljø, og rapporterte egen helse som god. I følge deltakerne bidro deltakelse i ukentlig treningsgruppe til vedlikehold og bedring av funksjon og selvstendighet i hverdagen. I tillegg var gruppa viktig for å ivareta psykisk helse og et sosialt nettverk % av hjemmeboende eldre over 65 år og 50 % av de over 80 år faller minst en gang hvert år (Kiel et al.2014) Beregninger av kostnadene på et lårhalsbrudd varierer fra kr ,- (ukomplisert hoftebrudd) til kr ,- (hoftebrudd med to år på sykehjem). Beregninger viser at kommune og stat får 70 % høyere kostnader ved ikke å drive fallforebyggende treningsprogram for personer over 80 år. (Hektoen, 2007) Lavterskeltilbud uten henvisning fra lege gjør det enklere å delta i forebyggende grupper. Eldre ønsker å trene i gruppe med likemenn og likesinnede. Forskjellig funksjonsnivå blant deltagere i gruppene beskriver de eldre selv som negativt. (de Groot, 2010) For generell trening og sittende trening forebygger ikke fall. Ofte kommer treningen på et seint tidspunkt f eks ved rehabilitering etter fall. En studie fra Midt-Norge viser at få personer henvises til kommunal trening med fysioterapeut. (Uleberg & Johnsson, 2012) Et lårhalsbrudd koster gjennomsnittlig ½ mill. kroner

16 Aktive eldre 60+ Del Demens/kognitiv svikt Forekomsten av demens øker som et resultat av en stadig høyere andel eldre i befolkningen (Hjort & Waaler, 2010). Dette vil innebære store kostnader både samfunnsøkonomisk, for pasienten selv og pårørende. Det antas å være rundt personer med demenssykdom i Norge i aldergruppen 65+ Antallet øker anslagsvis til i 2050 (Sosial- og helsedepartementet 2007) Yngre personer rammes også av demenssykdom og det antydes tall rundt på landsbasis Mange yngre personer med demens er fortsatt i yrkesaktiv alder og kan også ha små barn Vanskelig å tallfeste hvor mange som lever med demenssykdom (flere ikke utredet/ikke fått diagnose) Risikoen for å utvikle demens øker med økende alder 60 % av personer med demenssykdom bor hjemme og har behov for ulike former for tiltak og støtte Pårørende utgjør en betydelig frivillig ressurs i den daglige omsorgen Pårørende til personer med demens har økt risiko for å utvikle psykisk sykdom (Ulstein 2007) Folkemengde og forekomst av demens i Telemark fra 65 år. Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkning Demens forekomst år år år år år år år år år år år og eldre år og eldre Totalbefolkning Sum Se vedlegg 3 Framskriving av folkemengde og forekomst av demens. Prognosen tar for seg aldersgruppen over 65 år. Tallet ville nok vært større dersom prognosen gjaldt fra 60 år. Tilbudet til personer med demens og deres pårørende i Telemark Tilbudet til personer med demens varierer en del. Det velges ulike løsninger for dagtilbud, bolig, aktivitet og fritid. Noen har eget demensteam og/eller demenskoordinator og de fleste har fagansvarlig tilknyttet tiltakene. 2/3 av kommunene har dagtilbud som er tilrettelagt for personer med demens 10 av 18 kommuner har tilbud om fysisk aktivitet/trening for personer 60+ med demens 11 av 18 kommuner har tilbud om pårørendeskole/samtalegruppe 16 av 18 kommuner gjennomført demensomsorgens ABC for sine ansatte Svært få kommuner har egen demensplan, men de fleste har nevnt demens i kommunens handlingsplan, samfunnsdel. Interkommunalt demensnettverk hvor spesialisthelsetjenesten, fagpersoner i kommunene, høgskolen og senter for omsorgsforskning, fylkeslegen og representant fra Nasjonalforeningen for folkehelsen møtes tre ganger i året. Hensikten er kunnskaps og erfaringsutveksling Alderspsykiatrisk forskningsnettverk (TeVe) et samarbeid mellom Telemark og Vestfold

17 Aktive eldre 60+ Del 1 17 Alle kommunene har tilbud gjennom frivillig innsats og det utgjør mange årsverk. Røde Kors, Turistforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen er eksempler på organisasjoner som gir tilbud til personer med demens Det er etablert tre demensforeninger i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, henholdsvis i Nome, Skien og Kragerø Tiltaket aktivitetsvenn er opprettet i alle fylker som et resultat av TV aksjonen i Målet er å etablere et tilbud hvor personer med demens kobles med frivillige gjennom felles interesser. Nyere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom livsstil og utviklingen av demens, og antyder at det kan være mulig å forebygge eller forsinke utviklingen av demens, særlig tidlig i forløpet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten lager i disse dager en oppsummering av forskning som allerede foreligger, om effekten av forebyggende tiltak. De ønsker å se på om livsstilsendringer som sunnere kosthold, mer fysisk aktivitet, psykososiale tiltak, redusert røyking og bruk av alkohol og medikamenter kan fungere som forebyggende tiltak mot utvikling av demens, og hindre funksjonsnedsettelse hos personer som allerede har utviklet demens. Målet er å se på forebyggende tiltak med dokumentert effekt, som kan redusere forekomsten av demens, såkalt primærforebygging. Samtidig ønsker de å dokumentere hvilke tiltak som kan ha effekt for å forsinke sykdommen hos personer med mild kognitiv svikt eller andre tidlige symptomer eller tegn på demens, såkalt sekundærforebygging. Tertiærforebyggende tiltak skal behandle helseproblem som allerede har oppstått og hindre forverring slik at personen med demens er sikret en best mulig livskvalitet. Forebygging eller utsettelse av en demenssykdom vil ha stor betydning i et folkehelseperspektiv. Derfor blir det viktig i størst mulig grad å dokumentere hvilke tiltak som faktisk virker. «Demensplan Den gode dagen» skal bidra til bedre kvalitet, kompetanse og kapasitet i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Satsingsområdene er økt kunnskap om hvilke behandlinger som er virksomme, slik at det kan utvikles en helhetlig og effektiv tiltakskjede. Etter dialogmøter med personer med demens, pårørende og fagpersoner er det utarbeidet et høringsutkast som skal danne grunnlag for «Demensplan 2020», regjeringens forslag til tiltak rettet mot tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet er å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Dette krever større åpenhet, mer kunnskap, økt forståelse og respekt, for et mer inkluderende og demensvennlig samfunn Psykiske lidelser og ensomhet Psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem. I følge Folkehelserapporten 2014 sies det at mellom % vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet av livet psykisk lidelse og rusmidler opptrer ofte samtidig. Mange som rammes av psykiske lidelser kommer aldri i kontakt med helsetjenesten. Det betyr at det er mange som holder plagene for seg selv eller i familien. Konsekvensene kan være sviktende egenomsorg og økt sårbarhet for andre sykdommer, både smittsomme og ikke smittsomme, bl.a. kan depresjon påvirke mestring av

18 Aktive eldre 60+ Del 1 18 diabetes (Johnson, 2012). Pasienter med psykiske lidelser har høyere forekomst av kroppslige sykdommer og lever kortere enn befolkningen for øvrig (Laursen, 2013). Helsefremmende og forebyggende tiltak mot psykiske lidelser hos eldre kan være fysisk aktivitet, godt kosthold, vennskapskontakter og samtale-/støttegrupper. Støttegrupper og selvhjelpsgrupper kan forebygge depresjon. Det er liten forskjell på forekomst av psykiske lidelser mellom «middelaldrende» og eldre. På slutten av livet plages flere av ensomhet. Når helsa svikter og man mister sine nærmeste øker forekomsten av angst og depresjon. Ensomhet er den største folkesykdommen i Norge, ifølge Røde Kors. Hver fjerde eldre opplever at de er ensomme. Ensomhet er helsefarlig og reduserer levetiden. Ufrivillig ensomhet og sykdom er to store risikofaktorer for depresjon og de eldste er mest utsatt. Undersøkelser viser også at ensomme mennesker spiser mer usunt. I tillegg er ensomme mindre aktive enn ikke-ensomme, noe som også påvirker helsen. «Middelaldrende» som bor alene har 24 prosent større sjanse for å dø av hjertesyk-dommer enn ikke-ensomme. Ensomhet svekker immunforsvaret og øker blant annet risikoen for diabetes 2, Alzheimers sykdom og leddgikt. Plaget av ensomhet siste 14 dager: år: 22 prosent 80 år og eldre: 40 prosent Frivillig sektor har stor kompetanse og styrke innenfor dette feltet og har høy faglig kompetanse Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering og den danske Frederica-modellen «Lengst mulig i eget liv», har snudd eldreomsorgen på hodet i den danske kommunen Fredericia. Ni av ti danske kommuner bruker nå modellen. Modellen er spesielt nevnt i mandatets fase II sammen med Hjemmebesøk og Helsestasjon for eldre. Den handler om hvordan fysiske, sosiale og kognitive evner kan opprettholdes og styrkes slik at aldersbetinget funksjonsfall utsettes. Det satses langt mer på å få eldre til å bo hjemme og å være selvhjulpne lengst mulig. Det er billigere for kommunen og bedre for de eldre. Hverdagsrehabilitering er rettet mot nye brukerne som tar kontakte med hjemmetjenestene for å få hjelp. Den enkelte brukers ressurser støttes i stedet for å tilby kompenserende tiltak - et skreddersydd rehabiliteringstilbud, et ytelsessjokk i 3 uker.

19 Aktive eldre 60+ Del 1 19 Hva er viktig for deg nå? er det første spørsmål som stilles av hjelpeapparatet når det skal legges opp program for en ny pasient. Fastleger og sykehus opplever mindre pågang fra eldre. Med denne modellen har de oppnådd: Høyere livskvalitet for brukerne og behovet for pleie utsettes Fornøyde ansatte og redusert sykefravær 13 millioner DKR spart 13,9 % pr bruker i hjemmetjenesten KS har en satsing på «Hverdagsrehabilitering» med bl.a. effektiviseringsnettverk for noen fylker (Østfold og Akershus). I «Omsorg 2020» pekes det på behov for nye arbeidsmetoder og ny faglig tilnærming, på omstilling i tjenestene og til sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering, forebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. Det er gjort mange evalueringer av ulike modeller hverdagsrehabilitering som viser innsparinger for hjemmetjenestene og redusert og utsatt behov for sykehjemsplass. Fylkeskommunen har i folkehelsesammenheng i satsingen «Aktiv Senior Telemark» formidlet «Fredericamodellen» i Telemark ved bl.a. at ansvarlig evaluatør fra Universitet i København formidlet resultatene fra 5 års følgeevaluering. Flere norske kommuner i Norge har «tatt opp hansken» og iverksatt tilpassede modeller av hverdagsrehabilitering. Politisk og administrativ ledelse for helse- og omsorgssektoren i Arendal fortalte om sine erfaringer fra omstillingsprosessen på Eldrerådskonferansen 2015 i Morgedal. En god hjemmetjeneste kan forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. Det vil være behov for å øke satsing på hjemmetjenester og tidlig innsats og for å videreutvikle samarbeidet mellom den offentlige omsorgstjenesten, den frivillige og familiebaserte omsorgen og spesialisthelsetjenesten. Se vedlegg 4 utfyllende om føringer, forskning og status 3. Samhandlingsreformen i Telemark Samhandlingsreformen bygger på forutsetningen om at helsefremmende og forebyggende er viktig i et bærekraftperspektiv og at arbeid skal styrkes; forebygge mer for å reparere mindre. Samhandlingsreformen startet i 2012 med to nye lover (Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven) og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Målet med Samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte en retningsreform som legger opptil en gradvis og langsiktig omstilling. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre og at folk må få hjelp til å etablere gode levevaner som kan redusere sykdom og plager, eksempelvis gjennom frisklivstilbud.

20 Aktive eldre 60+ Del 1 20 Gode forebyggende helsetjenester og helsetjenester med fokus på tidlig intervensjon er en forutsetning for å lykkes med reformens mål om en friskere befolkning. 3.1 Samarbeidsavtale mellom STHF og kommunene Samarbeidsavtalene mellom sykehuset (STHF) og kommunene er viktige virkemiddel for å fokusere på helse og innovasjon, bl.a. ved å ta opp det som skisseres i Helseomsorg21, samt støtte opp under forskning ved sterkere kommunal forankring. Det er inngått en overordnet samarbeidsavtale mellom partene. I denne samarbeidsavtalen er det en delavtale (også lovpålagt) om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) se vedlegg 5 Delavtalen - med formål om å 1. sikre gode, koordinerte og sammenhengende tjenester på de aktuelle områdene innen det enkelte forvaltningsnivå og på tvers av forvaltningsnivåene. 2. Styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne og pasienter/brukere og pårørende 3. Sikre at partene har en felles forståelse av oppgave- og arbeidsfordelingen inkludert samhandlingen på de aktuelle områdene Identifisering av målgrupper med særlig risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer, samt informasjon, motivering og tiltak som kan bidra til å forebygge utvikling av sykdom hos disse, er sentralt. For å sikre tettere oppfølging av personer med kroniske lidelser (KOLS) har det startet opp et eget prosjekt hvor mestring av egen sykdom er et viktig aspekt. Det har så langt ikke vært stort trykk på denne delavtalen, heller ikke fra nasjonalt hold. I Helse- og omsorgsdepartementets Statusrapport for samhandlingsreformen 2014, er det poengtert at folkehelseperspektivet «forebygge mer for å reparere mindre» er blitt viktigere i kommunene med folkehelseloven, men kommunene er fortsatt helt i startgropen i forhold til oppfølging og gjennomføring. Det er engasjement, men det mangler både kompetanse, planer og økonomiske insentiver for å komme videre med satsingen. Styringsverktøy fra sentralt hold for gjennomføring i tråd med reformens intensjoner, for å løfte opp og fram både helhetsperspektivet og samtidig se på effekter av det som gjøres og hva som er videre retning, ser ut til å være en mangel.

21 Aktive eldre 60+ Del Samhandlingsarbeidet i Telemark - organisering 3 regioner med 6 kommuner i hver region Grenland (Skien, Porsgrunn, Drangedal, Kragerø, Siljan og Bamble) Vest Telemark (Kviteseid, Seljord, Tokke, Vinje, Fyresdal og Tokke) Midt og Øst Telemark (Bø, Sauherad, Nome, Notodden, Tinn og Hjartdal) Det er ansatt en samhandlingskoordinator i hver av disse tre regionene. Dette er et spleiselag mellom de aktuelle kommunene og STHF, hvor kommunen betaler 60 % av lønnen og STHF 40 % av lønnen. Grenland, Hege Holmern Sykehuset Telemark HF har arbeidsansvaret Vest Telemark, Sissel Bitustøyl Vinje kommune har arbeidsgiver ansvaret Midt og Øst Telemark, Johannes Haukaas - Notodden kommune har arbeidsgiver ansvaret Samhandlingskoordinatorenes arbeide er bl.a. alle Delavtalene. Foruten disse, ulike prosjekter som KOLS prosjektet, Palliasjonsprosjektet, digital samhandling og beredskap. I tillegg til koordinatorene er det arbeidsgrupper for samhandling for hver region som består av kommunalsjefer og klinikksjefer ved STHF, samt brukerrepresentanter og ansatt representanter. Over foranstående arbeidsgrupper, er det styringsgrupper for hver region. Her der det rådmenn og sykehusdirektør som møtes sammen med brukerrepresentanter og ansatt representanter. I Grenland legges dette nå til Rådmannsutvalget. I Grenland (evaluering i 2014) er det eksempelvis etablert 4 arbeidsgrupper ut fra følgende fagområder - Samhandlingsgruppe for barn og unge - Samhandlingsgruppe for psykisk helse - Samhandlingsgruppe for rus og avhengighet - Samhandlingsgruppe innen somatikk voksne I disse arbeidsgruppene sitter faglige/administrative personer fra kommunen, klinikksjefer fra STHF, brukerrepresentanter og ansatte representanter. Status for arbeidet i arbeidsgruppene for samhandling Gruppe barn og unge Lager utkast til en samarbeidsavtale mellom partene fordi denne gruppen har mange overganger i sitt behandlingsforløp og ofte mottar ulike tjenester på kommunalt nivå. Det gjelder også risikoutsatte barn og unge. Psykisk helse Kommunen skal kartlegge hva de har behov for av ambulante tjenester for å etablere tjenester som er ønsket / definert av kommunen. De skal også se på de komplekse og utfordrende pasientforløpene. Rus og avhengighet Utreder mulighetene for å etablere et likemannsprosjekt i Grenland sammen med A-larm. Ser på utfordringene som ligger i det å fange opp ungdommen tidlig nok - de som går «under radaren»

22 Aktive eldre 60+ Del 1 22 Fokusområder for samhandlingsarbeidet høsten 2015 Det har vært ønsket fra de fire arbeidsgruppene å fokusere på følgende tre områder høsten 2015; 1. Komplekse pasientforløp Aktuelle målgrupper - Barn og unge hvor det ofte er mange aktører inne og faren for brist i overganger er stor - Kompleks psykisk helseproblematikk med utfordrende adferd - Eldre multisyke Formål - Sikre helhet og mer sammenheng i disse forløpene - Styrke samarbeid mellom partene Noen foreløpige tiltak - Utarbeide forslag til en samarbeidsavtale inne fagfeltet barn og unge - Kommunen skal kartlegge hva de trenger / ønsker av ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten innen fagfeltet psykisk helse - Utarbeide en mulig modell for pasientforløp for de multisyke eldre 2. Kvalitet og avviksbehandling Formål - Gode helsetjenester - Videre utvikling av pasientsikkerheten Noen foreløpige tiltak - Etablere et kvalitetsforum hvor begge parter er representert - Utarbeide et mandat for dette forumet - Ha halvårlige dialog konferanser for partene innen dette fagfeltet 3. Kompetanse utvikling For å nå målene i reformen ved at mer behandling, utredning og diagnostikk skal foregå ute i kommunen Formål - Styrket kompetansen hos partene - Etablere gode samarbeidsordninger Noen foreløpige tiltak - Gjennomføringer av fagdager - Gjennomføre erfaringsmøter deling og læring - Styrke ambulant virksomhet sammen med kommunen - «sammen og samtidig» - Høstkonferanse / erfaringskonferansen innen samhandling - Utrede behovet for en felles mellomlederutdanning for partene «Samhandlingsreformen er langt mer enn flytting av pasientbehandling fra sykehus til kommune og nye finansieringsordninger. Samhandlingsreformen handler om å tenke nytt og å gjøre tingene på en ny måte. Dette utfordrer både verdigrunnlag og tankesett i befolkningen, hos pasienter og hos helsepersonell.» Sitat 2011 Kaasa

23 Aktive eldre 60+ Del Samhandlingsreformens arenaer Arenaer kan være både møtearenaer og tiltaksarenaer. Det er etablert et fast oppsett av møtearenaer. Arbeidsgruppen for samhandling møtes 4 ganger pr år i Midt/ Øst og Vest Telemark Arbeidsgruppene i Grenland skal møtes minimum 2 ganger i året. Styringsgruppene i de øvre regionene møtes 4 ganger i året I Grenland/Rådmannsutvalget minimum 2 møter i året 4. Resultater fra kartleggingen i Telemark 4.1 Metode for kartleggingen Metodisk er det benyttet spørreundersøkelse som grunnlag for datainnsamlingen, spørreskjemaet ble utarbeidet i prosjektets utredningsgruppe. Data er statistisk behandlet ved bruk av programmet Questback. Utvalget for spørreundersøkelsen består av alle rådmennene og eldrerådslederne i Telemark fylke, utsendingen ble gjort desember Kartleggingens hovedtemaer har direkte relevans til Samhandlingsreformens og Folkehelselovens intensjoner; positive påvirkningsfaktorer for en bærekraftig samfunnsutvikling, god samhandling (med eldreråd og frivillig sektor) og tilrettelegging for ressursfokusering og ressursmobilisering. Spørsmålene er knyttet til kommunenes helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot gruppa 60 + med spesielt fokus på helseutfordringer som kan forebygges; fallskader, psykiske lidelser, ensomhet og demens en ny generasjon yngre pensjonister med god helse Det dreier seg om tilrettelegging (venstresiden av figuren under) og ikke tjenestetilbudet for de med større hjelpebehov (høyresiden)

24 Aktive eldre 60+ Del Kartleggingsresultater knyttet til de ulike temaene i kartleggingen Resultatene presenteres tematisk slik: Største utfordring mht gruppa 60+ Særskilte tiltak for gruppa 60+ Samhandlingsreformen ulike tema Medvirkning i planarbeid og boligplanlegging Møteplasser og tilbud på dagtid Samarbeid frivillig sektor/frivillig engasjement Se vedlegg 6 for spørreskjemaet og svarene Svar fra eldrerådene 38 % har svart. (Svarene gir uttrykk for hva eldrerådet/leder kjenner til og kan være forskjellig fra hva rådmennene har kunnskap om). Oppsummert er dette resultatene (noe er direkte sitat) Største utfordring mht gruppen «en stor gruppe i forhold til yngre» - legge til rette for målrettet forebyggende helsearbeid - boliger og boligpolitikk, eks bokollektiv - få folk til å engasjere seg - aktivitetstilbud og transport til aktiviteter Særskilte tiltak for gruppen kommuner har særskilte tiltak for å engasjere målgruppen, frivilligsentralen ofte nevnt - 4 svarer at de vet hvor mange i gruppen som har innvandrerbakgrunn - kommunene forbereder sine borgere på en aktiv seniortilværelse ved tiltak som frivilligsentral, eldresentre, seniortrim, bassenggrupper, gågrupper, hverdagsrehabilitering, info tilrettelegging bolig. - Noen sier at det er dårlig tilbud - 6 kommuner lager samlet oversikt over tilbudene til gruppen 60+ Samhandlingsreformen ulike temaer - Halvparten av kommunene har tilbud til målgrupper med særlig risiko for livsstilsrelaterte sykdommer - Alle kommunene samarbeider med Lærings- og mestringssentrene ved sykehuset - 5 kommuner har ikke tilbud om fysisk aktivitet for gruppen 60+ med demens - 5 kommuner har ikke tilbud om fallforebyggende treningsgrupper - 5 kommuner har ikke tilbud om oppsøkende virksomhet/helsesamtale - Ingen kommune har helsestasjon for eldre - Flere kommuner har ulike tilbud/prosjekt på hverdagsrehabilitering noen vet ikke om de har eller hvordan det er organisert - Fredericiamodellen er kjent i 6 kommuner

25 Aktive eldre 60+ Del 1 25 Medvirkning i planarbeid og boligplanlegging - Eldrerådene tas med i planprosessene, flest som høringsinstans - Utviklingen av eldre er lagt til grunn ved boligplanlegging hos halvparten - Det er et differensiert boligtilbud i 4 av de 7 kommunene som har svart - 5 kommuner samarbeider med private eiendomsutviklere - 3 kommuner samarbeider med Husbanken, banker el. Boligbyggelag - 4 kommuner har konkrete planer om egne boligkonsepter - tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi bare i 1 kommune Møteplasser og tilbud på dagtid - 5 kommuner har ikke møteplasser på tvers av generasjonene - Ingen kommuner har ulike tilbud til menn og kvinner - Personer med innvandrerbakgrunn inkluderes vesentlig gjennom frivilligsentralene noen svarer at de har ikke innvandrere i gruppen eller vet ikke - 5 kommuner har gå-grupper - Mindre enn halvparten kjenner til/har avsatt særskilte midler til kulturtiltak for målgruppa Der det er satt av kjenner ikke eldrerådet til hvor mye - Ukjent/vet ikke om det er aktiviteter i regi av kommunale kulturinstitusjoner utover formiddagskino og disponibelt kulturhus, Samarbeid frivillig/frivillig engasjement - Særskilte tiltak for å stimulere til frivillig engasjement har halvparten i form av frivilligsentral og sykehjemmets venner. - Alle svarer at kommunene samarbeider med frivillig sektor på ulike vis Hovedinntrykk Svarprosenten fra eldrerådene er lav. Eldrerådene oppgir i stor grad de samme utfordringene med hensyn til gruppa - en stor gruppe - legge til rette for målrettet forebyggende helsearbeid - boliger og boligpolitikk - aktivitetstilbud og transport som kan bidra til at folk engasjerer seg

Plan for utredningsoppdrag(fase 1)

Plan for utredningsoppdrag(fase 1) Plan for utredningsoppdrag(fase 1) AKTIV ALDRING Prosjektplan Aktiv Aldring 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 MANDAT... 3 2 BAKGRUNN... 3 3 TOLKNING... 4 4 UTREDNINGSGRUPPE... 5 5 KUNNSKAPSGRUNNLAG OG METODISK

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 1. Bakgrunn for prosjektet Folkehelseforum i Telemark vedtok høsten 2008 at det skulle etableres et prosjekt i Telemark for å fremme fysisk aktivitet

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Folkehelse og morgendagens omsorg

Folkehelse og morgendagens omsorg s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Status og erfaringer samhandlingsarbeidet i Telemark Høstkonferansen 2015

Status og erfaringer samhandlingsarbeidet i Telemark Høstkonferansen 2015 Status og erfaringer samhandlingsarbeidet i Telemark Høstkonferansen 2015 Samhandlingskoordinator Johannes Haukaas, Midt- og Øst-Telemark og STHF Sissel Jacobsen Bitustøyl, Vest-Telemark og STHF Avtaler,

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Folkehelsemeldingen Hva nå? Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark. Høringsutkast

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark. Høringsutkast Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark Høringsutkast Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn og formål... 3 2.1 Folkehelsearbeidet et felles

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark Foto: www.colourbox.com Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn og formål... 3 2.1 Folkehelsearbeidet

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune. Mestring for alle. vedtatt , sak 54/14 Kortversjon

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune. Mestring for alle. vedtatt , sak 54/14 Kortversjon Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Om planen Den 19.11.2014 vedtok kommunestyret i Levanger kommunedelplan helse og omsorg

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelse et samfunnsansvar

Folkehelse et samfunnsansvar Folkehelse et samfunnsansvar Fylkestingsmøte, 26. februar 2013 Fylkestingsmøte i Fauske Innlegg ved statssekretær Robin Martin Kåss Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre. Øking i sosiale

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.09.2015 Tid:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver Statssekretær Ragnhild Mathisen 03. Mai 2012 Samhandling for et friskere Norge Fremme folkehelse Helhet og sammenheng Nærhet til tjenestene Samhandlingsreformen

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Disposisjon 1. Samhandlingsreformen 2. Helse- og omsorgstjenesteloven 3. Folkehelseloven

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet /12 2 Rådet for mennesker med nedsatt

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet /12 2 Rådet for mennesker med nedsatt SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/01324-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet 29.05.2012 11/12 2 Rådet for mennesker med nedsatt 29.05.2012 11/12

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Samarbeid om forebygging

Samarbeid om forebygging Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

Demensplan Stavanger 25. februar 2016 Demensplan 2020 Stavanger 25. februar 2016 Samarbeidspartnere i Helse- og omsorgsdepartementets planarbeid Prosess Planens kilder A) Dialogmøter for mennesker som selv har demens, pårørende, frivillige

Detaljer