Helse- og omsorgsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse- og omsorgsplan 2007-2015"

Transkript

1 Helse- og omsorgsplan Ringerike kommune

2 FORORD 1 HELSE OG OMSORGSPLAN Hovedkomiteen for Helse, omsorgs og velferd startet i 2006 opp arbeidet med en helhetlig Helse og omsorgsplan for Ringerike kommune for perioden Planen består av åtte delplaner, der de fem første nå er ferdigstilt. Dette er Omsorgsplan 2015, Psykiatriplan 2015, Boligsosial handlingsplan 2015, ReHabiliteringsplan 2015 og Plan for Hospice- og palliasjon Ruspolitisk handlingsplan vil bli vedtatt februar Samlet plan for barn og unge samt en egen Demensplan vil bli lagt fram til politisk behandling i Ringerike kommunes Helse og omsorgsplan 2015 er forankret i St.meld. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, Framtidas omsorgsutfordringer. Dette for å sikre samsvar mellom den kommunale virksomhet og statlige føringer/bevilgninger og statlige prosjekter. Følgende arbeidsgrupper har vært aktive i prosessen: 1. Omsorgsplan Astri Tove Heia (AP), leder for hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Torild Hagelsten, htv Fagforbundet Heidi Briskodden, sykepleier Nes omsorgsområde Anne Catrine Garder, virksomhetsleder Hønefoss omsorgsområde Ragnhild Westad, virksomhetsleder Familie og velferd Anne Lovise Singelstad, virksomhetsleder Forebyggende enhet, barn og unge Magnus Nilholm, virksomhetsleder Austjord Behandlingssenter 2. Psykiatriplan Gunn Helen Opdahl (Frp) Jorun Askildsrud (Krf) Forebyggende enhet i Ringerike kommune Ringerike sykehus HF psyk. avd. Mental Helse Kjellaug A. Myrseth, enhetsleder Familie og velferd 3. Boligsosial handlingsplan Mari Lie, arealplanlegger Miljø og Areal Hege Bakke, Familie og velferd Gro Tolpinrud, Familie og velferd Grete Kjelsrud, Familie og velferd Geir Johansen, Eiendomstjenesten Tove Emilsen, Familie og velferd Dag Håkon Henriksen (H) 4. ReHabiliteringsplan Astrid Tove Heia, leder for hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Bente N. Ringen, fagansvarlig ergoterapeut Ingjerd Brustad, fagansvarlig fysioterapeut Mona Lundemo, enhetsleder rehabiliteringsenheten/fysio og ergoterapitjenesten Magnus Nilholm, virksomhetsleder Austjord Behandlingssenter 5. Plan for Hospice- og palliasjon Heidi Ellingsen, Hole kommune Mariann Olaussen, Jevnaker kommune Greta Sitter, Ringerike sykehus Venke Stub, sykepleier Hønefoss omsorgsområde Kjell Bøhn, lege Hospice Dora Hafnor, enhetsleder Hospice Austjord Leif Skjerven (FrP) Tordis Brenne Nordengen, Prosjektleder Austjord Behandlingssenter I forbindelse med planprosessen gjennomførte Hovedkomiteen for Helse, omsorg og velferd et rådslag på HiBu den 2. mai 2007 med innbudte representanter fra brukerorganisasjonene. Hovedkomiteen for Helse, omsorg og velferd sendte planutkastene ut på høring i juni Komiteen innarbeidet i planen en rekke tiltak og endringer som ble foreslått i høringsrunden. Rådmannen vil berømme hovedkomiteens initiativ og det resultatet som foreligger. Planene synes å ha god forankring i statlige føringer og rådmannen er tilfreds med den brede deltakelsen som det var lagt opp til, både fra eget fagmiljø og brukerorganisasjoner. Rådmannen har også fått mange positive tilbakemeldinger på den deltakelse enkeltpolitikere har bidratt med i prosessen. Kommunestyret behandlet planene i møte 30. august 2007, og fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plandokumentene Omsorgsplan 2015 Psykiatriplan 2015 Boligsosial handlingsplan 2015 ReHabiliteringsplan 2015 Plan for Hospice- og palliasjon 2015 som de fem første delplaner i Ringerike kommunes Helse og omsorgsplan Helse og omsorgsplan 2015 skal være førende for Ringerike kommunes omsorgspolitikk i perioden, og reflekteres i de årlige budsjett og handlingsprogram samt virksomhetsplaner innen sektoren. Ringerike kommune, oktober 2007 Svein Aannestad Rådmann

3 2 INNHOLD OMSORGSPLAN 2015 Forord Omsorgsplan Historisk utvikling Hvordan har utviklingen i Ringerike kommune vært de siste 10 år? Dagens omsorgstilbud Hvordan er dagens tilbud i Ringerike kommune? Framtidige behov Hvordan vil de framtidige behov i Ringerike kommune være? Omsorgsplan Strategisk grep nr. 1 - Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Strategisk grep nr. 2 - Kapasitet og kompetanseheving Strategisk grep nr. 3 - Samhandling og medisinsk oppfølging Strategisk grep nr. 4 - Aktiv omsorg Strategisk grep nr. 5 - Partnerskap med familie og lokalsamfunn Strategisk grep nr. 6 - Styrket rettssikkerhet...27 REHABILITERINGSPLAN Innledning Offentlige føringer...31 St.meld. nr. 25 ( )...31 Andre aktuelle delplaner i Helse og omsorgplan...31 Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) LOV Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001).31 Forskrift om individuell plan (2004) FOR ,...32 Verdigrunnlag Avklaringer av begrepet rehabilitering...32 Definisjon på rehabilitering/habilitering...32 Hva er rehabilitering?...32 Internasjonal klassifikasjon av funksjon (ICF), funksjonshemning og helse Målet med den helhetlige planen...33 Felles forståelse...33 Strategiplan...33 Informasjonsverdi...33 Målgruppe for planen...33 Tydeliggjøring av ansvar og roller...34 Utfordringer og satsningsområder Eksisterende tilbud om rehabilitering i Ringerike kommune og forslag til forbedringer...34 Bestillerenheten Døgn- og dag rehabilitering...34 Søknad om rehabilitering...34 Austjord Behandlingssenter...34 Rehabiliteringsenheten...34 Dagens situasjon...35 Utredningsenheten Ergo- og fysioterapitjenesten...36 Ergoterapitjenesten...36 Voksne og eldre...36 Barn...36 Prioriteringer...36 Dagens situasjon...36 Fysioterapitjenesten i Ringerike kommune...37 Voksne og eldre...37 Gruppetrening...37 Barn...37 Prioriteringer...37 Dagens situasjon Barn og unge...38 Habilitering slik den kan framstå i Ringerike kommune...38 Kommunalt er faginstanser organisert i mange etater/enheter...38 Fylkets barnehabiliteringstjeneste...38 Ringerike sykehus...38 Organisering og styring av tjenester til prioriterte oppgaver Rehabilitering i omsorgsområdene i dag i forhold til voksne...39 Samarbeid mellom yrkesgrupper...39 Vedtak...39 Brukermedvirkning/helhetsperspektiv...40 Samarbeid med rehabiliteringsenheten Behov for ambulerende rehabiliteringsteam Kompetanseutvikling Andre aktuelle tiltak innen rehabilitering for barn og voksne...41 Individuell plan og ansvarsgrupper...41 Dagavdelinger...41 Andre aktører Frivillige aktører...42 Frivillighetssentralen...42 Nettverk og interesseorganisasjoner...42 Frivillige lag og organisasjoner...42 Pårørende og private nettverk Referanser...42 Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001).42 Forskrift om individuell plan (2004)...42 PSYKIATRIPLAN Innledning Psykisk helsearbeid...44 FAMILIE OG VELFERD Enhet psykisk helse Rusenheten Flyktningeenheten Tilrettelagte boliger/andre boformer Pleie- og omsorgstjenesten Rehabiliteringsenheten Fastlegen Støttekontakter Inn på Tunet Arbeid...46

4 INNHOLD Fontenehuset Individuell Plan (IP) Tiltak for mennesker med psykiske lidelser Psykisk helsearbeid barn og unge...47 FOREBYGGENDE ARBEID BARN OG UNGE Svangerskapsomsorg Helsestasjon for barn 0 5 år Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Psykolog Ungdomskontakt Tiltak barn og unge Samhandling med spesialisthelsetjenesten, Ringerike sykehus HF, psykiatrisk klinikk (RDPS)...50 Voksenpsykiatrisk poliklinikk...50 Ruspoliklinikken...50 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Brukermedvirkning...50 Utfordringene fremover ligger i reell brukermedvirkning...51 Brukermedvirkning på det politiske/administrative nivå Kompetanse...51 OMSORG FOR ALVORLIG SYKE OG DØENDE I RINGERIKE KOMMUNE 1. Innledning Bakgrunn Ringerike kommune har følgende spesifikke tiltak rettet mot alvorlig syke og døende:...54 Austjord Behandlingssenter...54 Tverrfaglig rådgivningsgruppe...55 Hospiceteam...55 Nettverksbasert kreftomsorg...55 Kompetanse...55 Omsorgsområdene...55 Termik Fremtidige satsningsområder...56 Hospice Austjord...56 Omsorgsområdene...56 Legetjenesten...56 Helhetlig omsorg...56 Viktige og nødvendige samarbeidspartnere...56 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2015 Styringsgruppe...58 Kort oppsummering av kartleggingen...58 Hovedutfordringer...58 Planens forankring i systemet...59 Oppsummering av forslagene til tiltak...59 Oversikt over oppfølging fra tjenesteapparatet...59 Forklaring av begrepet boligtrapp Boligsosial kartlegging...60 Om kartleggingen...60 Hva viser funnene? - Diagrammer...60 Nærmere om målgruppenes situasjon og behov...61 Rus...61 Psykiatri...62 Økonomisk vanskeligstilte...62 Flyktninger...62 Fysisk funksjonshemmede...63 Psykisk utviklingshemmede...63 Sosialt vanskeligstilte...64 Ungdom over 18 år som har vært under omsorg av kommunen...64 Pleie- og omsorgstrengende Befolkning og bolig i Ringerike kommune...64 Befolkningsfremskrivning Boligstruktur og boligbygging...65 Sammensetning av husstander...65 Boligmarked og prisutvikling...65 Private utleieboliger betalt med sosialhjelp...65 Kommunale utleieboliger, trygdeboliger og omsorgsboliger...65 Boligtildelingen i Ringerike kommune...66 Tomteressurser...67 Tabell med oversikt over utbyggingsområder i Ringerike kommune Økonomiske virkemidler...68 Husbanken...68 Sosial og helsedirektoratet Tiltak Styringsgruppe Tiltak som omfatter flere vanskeligstilte grupper Rus Psykiatri Flyktninger Psykisk utviklingshemmede Ungdom over 18 år som har vært under omsorg av kommunen Bokart - datasystem Pleie- og omsorgstrengende Oppfølging fra tjenesteapparatet Oppfølging av boligsosial handlingsplan Boligtrapp Hva er en boligsosial handlingsplan? Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan?...58 Henvisninger Sammenfattende del...58 Innledning...58 Målsetningen i planen...58

5

6 Omsorgsplan Ringerike kommune

7 6 OMSORGSPLAN 2015 Forord Omsorgsplan 2015 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd legger med dette fram OMSORGSPLAN 2015 for Ringerike kommune. Omsorgsplanen består av et hoveddokument (Omsorgsplan 2015) med delplanene: Psykiatriplan 2015 Boligsosial handlingsplan 2015 ReHabiliteringsplan 2015 Plan for Hospice- og palliasjon 2015 Rusmiddelplan 2015 (vil bli vedtatt februar 2008), som også vil omhandle voldsproblematikken i Hønefoss Samlet plan for barn og unge 2015 (vil bli lag fram til politisk behandling 2008) Demensplan 2015 (vil bli lagt fram til politisk behandling 2008) Ringerike kommune vil stå overfor svært krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. Disse kan ikke overlates til helse, omsorg og velferdstjenesten alene, men må løses i nært samarbeid med alle kommunale aktører og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Så langt vi kan se i dag vil utfordringene først og fremst være knyttet til den sterke vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer. Dette krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Det vil likeledes være økt behov for tjenester som følge av et økende antall eldre. Dette krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Utfordringenes omfang må likevel ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi å møte og mestre alderdommen med. Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer det ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. En stabil familieomsorg innebærer at det offentlige må ta hele den forventede behovsveksten, og forutsetter en lokalt forankret omsorgstjeneste i et tettere samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn. Det vil være behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Dette krever større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper slik at omsorgstilbudet dekker psykososiale behov og kan gis en mer aktiv profil. Fremtidas velferdssamfunn må sette enkeltmennesket i sentrum og legge større vekt på frihet, mangfold, brukerinnflytelse og uavhengighet. Omsorg blir til i møtet mellom den ansatte og den enkelte bruker, og vi må sikre den ansattes mulighet både til å møte brukerens uttrykte ønsker og utøve faglig skjønn. Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd vil med dette få takke alle bidragsytere til OMSORGSPLAN Dette gjelder alle som har deltatt i rådslag, brukerorganisasjoner, prosjektledere, høringsinstanser og egne fagfolk. Astri Tove Heia leder 1 Helse Vern for Psykisk Utviklingshemmede

8 OMSORGSPLAN Historisk utvikling Den moderne kommunale helse- og sosialtjenesten vokste fram på 1970-tallet, og ble tilført nye store oppgaver gjennom omfattende forvaltningsreformer i og 1990-årene. Kommunehelsetjenesteloven, sykehjemsreformen og reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming står som viktige milepæler i denne utviklingen, og har lagt grunnlaget for et omfattende tjenestetilbud på lokalt nivå til alle innbyggerne i kommunen uavhengig av alder, diagnose, økonomi, sosial status eller andre forhold. Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes av en godt utbygd lokal helse- og sosialtjeneste, som avhjelper spesialisthelsetjenesten i forhold til omsorgsoppgaver og bidrar til at familieomsorg kan kombineres med høy yrkesaktivitet. Målt i årsverkinnsats er den kommunale omsorgstjenesten i dag større enn sykehussektoren. Det er derfor av stor betydning å vurdere disse tjenestenes kapasitet og innhold i møte med framtidas omsorgsutfordringer, ikke minst i forhold til en sterkt voksende eldre befolkning. De siste årene har utviklingen av omsorgstilbudet vært preget av følgende tre hovedretninger: 1. Desentralisering. Ansvaret for en rekke oppgaver er overført til kommunene fra statlig og fylkeskommunalt forvaltningsnivå. 2. Integrering. Det har skjedd en nedbygging av segregert særomsorg og institusjoner til fordel for integrerte hjemmebaserte tjenestetilbud og nye boformer i nærmiljøet. Ved ansvarsreformen i 1989 ble HVPU 1 institusjonene som før hadde gitt et totaltilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming lagt ned. Mennesker med psykisk utviklingshemming skulle etter reformen motta de samme tilbud som befolkningen for øvrig og kommunene fikk et hovedansvar. På 1990-tallet ble et stort antall døgnplasser i psykiatrien lagt ned og tilbudet til mennesker med psykiske lidelser ble i stor grad gjort om fra døgnbehandling til dagbehandling/poliklinisk behandling. Redusert bruk av døgninstitusjoner innebar at en økende andel av tilbudene ble gitt av de kommunale helse- og sosialtjenester. 3. Avinstitusjonalisering. Grensene mellom syke- og aldershjem og omsorgsboliger med hjemmetjenester er visket mer og mer ut, og ulike fagtradisjoner i den kommunale helse- og sosialtjeneste smelter sammen. Fra slutten av 1980-tallet og utover på 90-tallet fikk kommunene et stadig større ansvar for å yte helse- og sosialtjenester. Tjenester skulle tilbys i brukerens nærmiljø og i størst mulig grad i brukerens hjem eller tilpassede boliger. Det ble bygget et stort antall boliger med et tilpasset kommunalt støtteapparat. I sykehussektoren fikk pasientene kortere liggetider. Det ble gjennomført økt bruk av dagbehandling og poliklinisk behandling. I samme periode ble antall aldershjemsplasser betydelig redusert, samtidig som hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester økte. 2. Hvordan har utviklingen i Ringerike kommune vært de siste 10 år? Ringerike kommune vedtok i 1998 omsorgsplanen Struktur 2003, som definerte følgende ambisiøse målsettinger: Gjennomføre organisatoriske endringer med fokus på flat lederstruktur og frigjøring av administrative ressurser direkte mot pasientrelaterte oppgaver. Helse og omsorgstjenesten er i Ringerike kommune i dag organisert i følgende virksomheter m/underavdelinger: 5 operative virksomheter innen institusjon og hjemmebaserte tjenester, servicesentra og dagavdelinger: Hønefoss omsorgsområde, som også inkluderer Hov gård omsorgssenter. Heradsbygda omsorgområde, som også inkluderer Hvelven omsorgssenter. Nes omsorgsområde som inkluderer Hallingby omsorgssenter. Sokna omsorgsområde Tyristrand omsorgsområde Austjord Behandlingssenter m/ Avlastningsenhet Rehabiliteringsenhet Utredningsenhet Hospice/Palliativ enhet Rehabiliteringsteam Helsestasjon og skolehelsetjeneste Familie og Velferd m/ Bestillerenheten Rusenheten Psykiatrienheten Sosialtjenesten (Økonomisk bistand og rådgivning overføres NAV høsten 2007) Flyktningtjenesten Gjeldsordninger og husbank Omsorgslønnsordningen Kommunale botilbud RingeriksKjøkken m/ringerikskafe. Samordningsenheten som organiserer: Legetjenesten m/legevakt Ringerike Arbeidssenter Fengselshelsetjenesten Ordningen med personlig assistent

9 8 OMSORGSPLAN 2015 Samtlige av ovenstående enheter som er uthevet er definert som egne virksomheter, ledet av en virksomhetsleder som rapporterer direkte til rådmann/kommunalsjef. Den enkelte virksomhet er organisert i enheter m/enhetsleder. Organisasjonen er dermed så flat som mulig dersom ikke kontrollspennene skal bli for store og ledelsen diffus. Styrke grunnbemanningen innen omsorgstjenesten med et vesentlig antall stillinger, samtidig som vi øker den prosentvise andel av bemanningen med bedre formell kompetanse. Helse og omsorgstjenesten er samlet en kompetansebedrift, der riktig og nok kompetanse er avgjørende for det produkt som leveres. Tjenesten har sin basiskompetanse innen yrkesgruppene leger, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, fysioterapeuter, barnevernspedagoger, omsorgsarbeidere, aktivitører, hjelpepleiere og assistenter. I tillegg må nødvendig spesialkompetanse være tilstede. Dette gjelder i første rekke innen psykiatri, geriatri, palliasjon 2 og onkologi 3. I løpet av de siste årene( ) har det formelle kompetansenivået innen pleie og omsorg i Ringerike kommune utviklet seg slik: Utviklingen av antall ansatte i forskjellige yrkeskategorier de siste 10 år 700,0 Assistenter Vernepleier Sykepleiere Omsorgsarbeidere Hjelpepleiere 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, Her er kun tatt medansatte i direkte pasientrelaterte funksjoner samt enhetsledere Antall off. godkjente hjelpepleiere har i perioden holdt seg rimelig konstant fram til Deretter ser vi en økning fram til i dag. Dette er svært tilfredsstillende, da hjelpepleiekompetansen er den best egnede ettårige utdanning for våre institusjoner. Det er også svært gledelig at kommunen har lykkes i sin utdanningspolitikk slik at antallet fagarbeidere i direkte pleie og omsorg har økt betydelig. Bl.a. har en rekke av våre assistenter tatt fagbrev som omsorgsarbeidere, noe som også framkommer av oversikten i forhold til utviklingen av denne yrkesgruppen. Antall sykepleiere og vernepleiere ble redusert i Dette skyldes i hovedsak endringer i ansvarsforhold og arbeidsområde som følge av de organisatoriske endringer Struktur 2003 la opp til. Kommunal satsing på bl.a. støtte til kandidater under utdanning har ført til at antall sykepleiere og vernepleiere i direkte omsorg og pleie har utviklet positivt fram til Ringerike kommune har fortsatt et stort antall assistenter i bemanningen. Mange av disse har stor realkompetanse, og gjør en uvurderlig jobb. Nedgangen skyldes i stor grad at den enkelte assistent har benyttet kommunens støtteordninger for å skaffe seg formell utdanning. Bygge nytt sentralkjøkken i Ringerike kommune, samtidig med at næringsmiddeltilsynets krav ved alle institusjonskjøkken ble imøtekommet. RingeriksKjøkken ble startet opp ved årsskiftet (6 mnd før opprinnelig tidsplan). Samtlige institusjonskjøkken som ble drevet på dispensasjon fra tidligere næringsmiddeltilsynet (nå mattilsynet) er ombygd til moderne mottak- 2 Smertelindring - 3 Kreftomsorg

10 OMSORGSPLAN skjøkken som matcher leveransene fra RingeriksKjøkken. Samtidig er avdelingskjøkken ved de forskjellige driftsenheter oppgradert. Likeens er kantina på Rådhuset oppgradert. RingeriksKjøkken viser fram til nå svært gode resultater. 10 årsverk er rasjonalisert bort, og virksomheten leverte et overskudd på 2 mill. kroner i Kapasiteten ved kjøkkenet er god, og virksomheten tar mål av seg til eksterne leveranser, for eksempel til andre kommuner og institusjoner. RingeriksKjøkken overtok i 2006 RingeriksKafe, tidligere Melkebaren i Hønefoss sentrum. Kafeen drives i dag med nytt konsept i kommunal regi som delaktør i prosjektet MatRike Ringerike. Etablering av ny felles avlastningsenhet for funksjonshemmede barn og unge. Den nye avlastningsenheten ble etablert høsten 2003 som del av Austjord behandlingssenter. Enheten fikk nye og svært hensiktsmessige lokaler, spesielt tilrettelagt for målgruppen. Mulighetene for skjerming er stor, samtidig som det er fokusert på ergo/fysioterapi, sansestimulering og fleksibilitet. Det er også tilrettelagt for at de dårligste barna skal kunne få sitt skoletilbud her. Hønefoss skole har derfor ansatt spesialpedagogisk rådgiver som har sin arbeidsplass ved senteret. Siden avlastningsenheten ble åpnet, har behovet økt jevnt og trutt. I 2007 ble det nødvendig å gi de eldste barna (over 23 år) et alternativt tilbud på Hvelven, for å skaffe stor nok kapasitet til den stadig økende andel mindreårige barn der foreldrene trenger avlastning. Etablere et tilbud til alvorlig syke og døende pasienter etter Hospice-modellen. Arbeidet med alvorlige syke og døende mennesker blir i Ringerike kommune basert på hospicefilosofien, som innebærer en helhetlig omsorgstanke rundt pasient og pårørende for å avhjelpe behov og problemer av fysisk, psykisk, sosial, åndelig og eksistensiell karakter. Det blir gitt tilbud om adekvat og optimal smerte- og symptomlindrende behandling (palliasjon), samt nærhet og omsorg til pasienter med en langtkommet kreftsykdom eller med en annen alvorlig lidelse. Dette krever stor innsikt i de terminale faser og under selve dødsprosessen, i form av et helhetlig menneskesyn og veiledning. Optimal lindrende kreftbehandling er tuftet på de samme prinsippene som hospicebevegelsen startet med. Når det ikke er mulig å helbrede, eller å forlenge livet, har pasienten krav på symptomlindring. Problemene hos denne pasientgruppen er mange, ofte både av fysisk, psykisk, sosial, åndelig/eksistensiell natur. Disse problemene må tilnærmes ved tverrfaglig samarbeid. Rådgivningsgruppa for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune ble vedtatt opprettet i Hovedstyret for kultur, omsorg og oppvekstmiljø , og er operativ. Et overordnet mål for rådgivningsgruppen er å bidra til at kommunens innbyggere får et likeverdig og helhetlig tilbud om lindrende behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Rådgivningsgruppa er med på å utvikle tjenestetilbud slik at alvorlig syke og døende mennesker og deres pårørende opplever en samordnet og koordinert behandlingskjede. Den skal bidra til å øke tjenesteyternes kompetanse, slik at de kan øke sin kunnskap og mestringsevne i møte med alvorlig syke og døende og deres pårørende, samt være en rådgivningsgruppe for kommunens innbyggere, politikere og fagpersonell i spørsmål knyttet til lindrende behandling og omsorg for alvorlig syke og døende. Det ble videre etablert et Hospiceteam sommeren Teamet skal styrke hjemmeomsorgen samt planlegge og stå for kompetansehevende tiltak. Teamet er etterspurt, og vi har mottatt svært mange positive tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende I 2004 ble det etablert egen Hospiceavdeling ved Austjord behandlingssenter med fire senger. Det henvises til egen delplan når det gjelder fremtidige planer for denne tjenesten. Etablering av nye omsorgsboliger på Sokna og Tyristrand. På Sokna ble det etablert 10 omsorgsboliger i På Tyristrand er det planlagt 15 omsorgsboliger i boligfellesskap i sentrum. Disse er prosjektert og godkjent i Husbanken, men byggestart er utsatt i påvente av godkjent reguleringsplan. Etablering av nye omsorgsboliger på tidligere Rutebilplata, Hønefoss. I sentrum av Hønefoss(tidligere rutebilplata ) ble det i 2005 åpnet 26 omsorgsboliger i boligfellesskap med basisbemanning. Omsorgskomplekset har fått navnet Fossetorget. Etablering av nye omsorgsboliger på Hov, Hønefoss. Hov Gård sto ferdig i Her er 41 ordinære omsorgsboliger organisert som borettslag og 30 omsorgsboliger i boligfellesskap m/bemanning. Boligfellesskapet er også administrativ base for hjemmetjenestene i området. Her er store fellesarealer m/bl.a. møtefasiliteter og stor kafeteria som driftes av RingeriksKjøkken. Kafeteriaen blir også benyttet som ungdomsklubb for psykisk utviklingshemmede med svært godt besøkte klubbkvelder en gang pr. uke. 4 «Palliasjon» kommer av ordet pallium, som betyr «kappe», og betegner den kappen de tidlige hospicearbeidere i middelalderen la over de syke og døende for å gi varme og lindring. 5 På slutten av livet.

11 10 OMSORGSPLAN 2015 Etablering av nye omsorgsboliger i Heradsbygda, Hønefoss. De første omsorgsboligene som ble realisert i henhold til stortingets eldresatsing var Ve-terasse, som ble ferdigstilt i Her er 29 omsorgsboliger med Heradsbygda omsorgssenter (tidligere Norderhovhjemmet) som nærmeste nabo. Omsorgsboligene er organisert som borettslag Etablering av nye omsorgsboliger i Elvegata, Hønefoss. Elvegata borettslag, med Hønefoss omsorgssenter som nærmeste nabo, ble ferdigstilt i Her er det 24 omsorgsboliger med svært sentrumsnær plassering Etablering av nye omsorgsboliger på Hallingby og avvikling av Olsviken aldershjem. På Hallingby ble det ferdigstilt 7 omsorgsboliger som boligfellesskap og 8 frittstående omsorgsboliger i I 2004 ble etablissementet ytterligere utvidet med 8 omsorgsboliger m/bemanning, spesielt tilrettelagt for senildemente med moderne sansehage. Totalt er det da på Hallingby etablert 23 omsorgsboliger (15 i boligfellesskap m/ bemanning) som erstatning for det nedlagte Olsviken Aldershjem. Hallingby er organisert som del av Nes omsorgsområde. Etablering av nye omsorgsboliger og sykehjem på Hvelven, Hønefoss, bl.a. med egen enhet for autister og korttidsavdeling (Trening/trygghetsavdeling) I 2005 ble Hvelven omsorgssenter tatt i bruk. Etablissementet inneholder 20 plasser for ny korttidsavdeling (Trening/-Trygghetsavdeling), 12 leiligheter for senildemente m/sansehage, 10 dagplasser for senildemente, 4 boenheter for yngre funksjonshemmede og en autistenhet med 6 leiligheter. Etablere Nes Helse og omsorgssenter med fysikalsk institutt og 2-legepraksis. Høsten 2003 endret Nes Syke og aldershjem status til Nes Helse og Omsorgssenter. Da ble nye fysioterapilokaler tatt i bruk i et tilbygg som også inneholder legekontorer m/resepsjon. Senteret ble planlagt for framtidig to-legepraksis, men i ettertid er det ene ledige legekontoret gjort om til tannklinikk med ambulerende tannlege. I tillegg til å ivareta pasientenes fysioterapibehov er senteret også åpnet for publikum som et lokalt treningssenter, til stor glede for ansatte ved Helse og Omsorgssenteret og befolkningen ellers på Nes. Etablere nytt arbeidssenter som erstatning etter brannen i Asbjørnsensgate. I samfunnet gir arbeid anerkjennelse, - anerkjennelse gir verd og identitet, - verd og identitet er livskvalitet! I 2003 flyttet tilbudet inn i nye flotte lokaler på Hensmoen. Arbeidssenteret har nå 2100 m2 til disposisjon, spesielt tilrettelagt formålet. Her er moderne sanitærforhold, flotte verksteder, undervisningsrom for IT (brukes av alle i kommunen), kantine og kontor/personalfasiliteter. I tillegg disponeres svært godt tilrettelagt uteområde. Etter innflytting ble det tatt initiativ til å implementere autistene i arbeidssenteret. God planlegging og en entusiastisk og kompetent personalgruppe har sørget for at dette har vært vellykket! Etablere tilfredsstillende pasientadministrative systemer og IT-støtte. Følgende pasientadministrative og personaladministrative IT-systemer er etablert eller under etablering/utprøving: Gerica, et pasientadministrativt system som også inneholder elektronisk pasientjournal. GRS, et ressursstyringsprogram/turnusprogram samt et elektronisk system for vikartilkalling. SamPro, et program for administrasjon av Individuelle Planer LapsCare, et optimaliseringsprogram for arbeidslister. Skal integreres i Gerica. Ringerike kommune er her pilot sammen mede Porsgrunn kommune. Prosedyreprogram for avviksbehandling RiskManager, et program for avviksbehandling Etablere en felles, sentralisert bestillerfunksjon i forhold til pleie og omsorgstjenester. Innenfor virksomhetsområdet Familie og Velferd er det etablert en egen bestillerenhet for helse/omsorgstjenestene. Enheten er bemannet med profesjonelle saksbehandlere, og foretar i dag all sakebehandling innenfor hjemmesykepleie og praktisk bistand, omsorgslønn, personlig assistent, trygghetsalarmer, matombringing, individuell plan, trygde/omsorgsbolig og tildeling av forskjellige typer sykehjemsplasser. Enheten saksbehandler også søknader om innleggelser ved Austjord Behandlingssenter 3. Dagens omsorgstilbud På nasjonalt plan har omsorgstjenestene har i dag over brukere, hvorav bor i sykehjem og mer enn mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller eget hjem. Tallet på brukere under 67 år er fordoblet de siste 10 år og utgjør nå I 2005 ble det utført om lag årsverk, halvparten i sykehjem og halvparten som hjemmetjenester og i omsorgsboliger. Regjeringen har en målsetting om nye årsverk i omsorgstjenesten ut fra nivået i 2004 innen utgangen av For 2005 og 2006 samlet mente Helse- og omsorgsdepartementet og KS at et forsiktig anslag kan være nye årsverk, noe som betyr at kommunene er godt i gang med å realisere målsettingen om nye årsverk. God omsorg oppstår i samspillet mellom personell, og mellom personell og bruker. Omsorgstjenestene står i dag overfor utfordringer knyttet til en høy andel personell uten helse- og sosialutdanning, en lav andel personell med høgskoleutdanning, høyt sykefravær, avgang til attføring eller uførepensjon, en omfattende bruk av deltidsstillinger, samt

12 OMSORGSPLAN at sektoren er preget av få ledere. Utfordringene krever løsninger knyttet til både en økning av kapasiteten og en heving av kompetansen. En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Økningen i antallet yngre brukere og mangelen på sosial og kulturell aktivitet illustrerer at omsorgstjenesten er mer enn bare pleie og eldreomsorg. Dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming, hvor samspillet med den enkelte bruker er i sentrum. Undersøkelser viser at det er svakheter i helsetjenestetilbudet og den medisinske oppfølgingen av brukere av omsorgstjenester. Dette gjelder både pasienter i sykehjem og brukere av de hjemmebaserte tjenestene, herunder beboere i omsorgsboliger. Det store antallet personer som berøres av demenssykdommene stiller personell og tjenesteapparatet overfor store utfordringer, med å planlegge og tilrettelegge et faglig forsvarlig og individuelt tilrettelagt tjenestetilbud. Funn fra flere undersøkelser viser at personer som utvikler symptomer på demens ofte ikke er tilstrekkelig utredet og mangler diagnose. Bare mellom en tredel og en firedel av de hjemmeboende har et tilrettelagt botilbud, og bare fire prosent av de hjemmeboende mottar et tilrettelagt dagtilbud. Pårørende bidrar til å sikre den enkelte en god omsorg, og både pårørende og brukere har et stort behov for informasjon, kunnskap, veiledning og rådgivning om demens. 4. Hvordan er dagens tilbud i Ringerike kommune? Omsorgstjenestene i Ringerike kommune har i dag (pr. 1. juni 2007) brukere, hvorav 260 bor i institusjon og mer enn mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller eget hjem. Det gies i dag over 8000 timer hjemmesykepleie/mnd og ca timer praktisk bistand/mnd. På årsbasis utgjør dette ca timer aktiv tjeneste i hjemmet til de som bor hjemme eller i omsorgsboliger. Følgende KOSTRA-tall for Ringerike kommune gir et godt utgangspunkt for vurdering av kostnadene på dagens tjenester: Ringerike Gjennomsnitts kommune kommune- Produktivitet / Enhetskostnader 2006 gruppe 13 Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker Brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Netto driftsutgifter pr innbygger >80 år Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk, pleie og omsorg Lønnsutgifter pr hjemmetjenestemottaker Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,49 0,45 Andel fravær av totalt antall årsverk 11,8 % 14,1 % Andel fravær i brukerrettet tjeneste 12,0 % 14,0 % Som det framkommer er brutto driftsutgifter for dagens tjenester nær identiske med gjennomsnitt for kommunegruppe 13, som Ringerike kommune er en del av. Våre institusjonsplasser koster det samme som institusjonsplassene i kommunegruppe 13, mens vi ligger litt lavere i snitt kostnad pr. mottaker av hjemmebaserte tjenester. Dette til tross for en langstrakt kommune med store kjøreavstander. Antagelig utjevner vi transportkostnadene ved at tjenesten er baseplassert desentralisert, samtidig som vi nå har flere bofellesskap med bemanning som reduserer transportkostnadene. Ser vi på lønnskostnadene, ligger disse lavere pr. årsverk enn snittet innen kommunegruppe 13. Dette gjelder både samlet og når vi sammenligner lønnskostnadene innen institusjon og hjemmebaserte tjenester. Dette skyldes følgende forhold: 1. Ringerike kommune er ikke lønnsledende innen området. 2. Ringerike kommune har fortsatt relativt mange ansatte uten formell utdanning (assistenter) som lønnes lavere enn fagutdannet personell. 3. Sykefraværet er ca 2 % lavere enn i sammenlignbare kommuner. Vi ser videre at antall ansatte i forhold til pasienter matcher gjennomsnittsnivået innen kommunegruppe 13 veldig bra. Vi skiller oss positivt ut når det gjelder sykefravær. Samlet har vi 2,3 % lavere sykefravær hos ansatte enn gjennomsnittfraværet innen kommunegruppe 13, og ser vi på personellgruppen sysselsatt i direkte pleie, ligger sykefraværet 2 % lavere enn andre kommuner innen gruppe 13. Dette viser at den massive kritikken som har kommet fra enkelte hold når det gjelder sykefraværet innen helse og omsorgstjenestene er uberettiget.

13 12 OMSORGSPLAN 2015 Strukturelle endringer i pleie- og omsorgstjenesten har gitt seg utslag i at Ringerike nå er forholdsvis nær gruppe- og fylkesgjennomsnittet i forhold til andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenester, mens man tidligere lå vesentlig under. Tallene ser for Ringerike kommunes vedkommende nå slik ut: Ringerike Gjennomsnitt kommune kommune- Hjemmetjenester 2006 gruppe 13 Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år 29,1 33,5 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 70,9 66,5 Andel innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 35,7 35,0 Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester 10,3 8,3 Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester 34,0 32,3 Andel innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 48,2 52,9 Det er viktig at man har klart for seg alderssammensetningen i Ringerike kommune når disse tallene skal analyseres. Etterfølgende tabell viser alderssammensetningen i Ringerike kommune sammenlignet med fylket og landet for 2005: Ringerike Indeksert Buskerud Landet år 6,2 82,6 % 7,3 7, år 12,6 93,6 % 13,1 13, år 65,6 99,4 % 66,2 66, år 10,1 119,7 % 8,7 8,4 80 år og over 5,6 119,8 % 4,7 4,7 Indeksering, - er Ringerike i forhold til landsgjennomsnittet. Tabellen viser at Ringerike har en høyere andel eldre over 67 år, mens andelen 0-5 år ligger betydelig under lands- og fylkesgjennomsnittet. Det er derfor viktig at man sammenligner kostnader i forhold til aldersgruppene, og ikke i forhold til samlet folketall hvis slike sammenligninger skal kunne gi riktig styringsinformasjon. Hvordan har bemanningssituasjonen i Ringerike kommune utviklet seg de siste årene? I nedenstående tabell er tallene på antall ansatte i yrkeskategoriene sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og assistenter tatt direkte ut av lønnsystemet. Vi har kun tatt med ansatte i direkte pleie 6 samt enhetsledere, slik at tallene skal bli sammenlignbare. Fagkategori Sykepleier Hjelpepleier Fagarbeider Assistent Vernepleier Ant. pleiere Som det framkommer, økte antall årsverk i direkte pleie mye fra 1999 til Dette skjedde uten tilførsel av flere årsverk, men ved at administrative stillinger og konsulentfunksjoner ble konvertert til direkte pleie og omsorg i tråd med Struktur Tjenesteområdet fikk tilført 16,5 årsverk i forbindelse med åpningen av Hov gård i Veksten ut over dette er i hovedsak resultatet av organisatoriske endringer. Samlet personellvekst i direkte pleierelaterte funksjoner i løpet av siste 10-års periode ser slik ut: 700,0 Ant. Pleiepersonell 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, Ikke tatt med: Renholdere, aktivitører, vaktmestere, administrativt personell, konsulenter, sekretærer/kontorfullmektiger og kjøkkenpersonell.

14 OMSORGSPLAN For å gjøre tjenestene robuste nok, og for å dekke bemanningsbehovet innen Helse og omsorgstjenestene fram mot år 2050, regner SSB med at antall: høyskoleutdannet personell fram til år 2050 vil måtte økes med 260 % fagutdannet personell fram til år 2050 vil måtte økes med 67 % ufaglært personell vil bli halvert fram mot 2025, men så øke til dagens nivå fram mot 2050 annet personell vil måtte økes med 300 % Hvis vi framskriver kommunens egne tall pr med denne beregningen fra SSB vil vi innen 2050 måtte ansette 416 nye årsverk med høyskoleutdannet personell (sykepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter) og 260 nye årsverk med fagarbeidere (helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, aktivitører). Til sammen vil dette bety en bemanningsøkning innen fagutdannet helsepersonell på 676 årsverk samt en økning innen annet personell med 120 årsverk. Samlet vil pleie og omsorgssektoren i Ringerike kommune i år 2050 da bestå av 1450 årsverk mot dagens 655 årsverk!! Firma Rune Devold as, v/rune Devold gjennomførte våren 2007 en drifts og ressursanalyse av pleie og omsorgstjenesten i Ringerike kommune. Rapporten konkluderer som følger: 1. Ringerike har en god omsorgstjeneste. Vi kan sannsynliggjøre god behovsdekning på alle trinn i omsorgstrappen. Gitt at kommunen ønsker å opprettholde dagens kostnadsnivå og kun justere økonomiske rammer for utviklingen i antall eldre og funksjonshemmede kan mesteparten av dagens praksis opprettholdes. I et større perspektiv stiller vi spørsmålstegn ved om dagens praksis er forsvarlig og effektiv i forhold til å tilpasse seg krav til en bærekraftig kommuneøkonomi. 2. Omsorgstrappa benyttes bare delvis på en effektiv måte, hensyn tatt til LEON-prinsippet laveste effektive omsorgsnivå og krav til en bærekraftig kommuneøkonomi. Oppnår kommunen å betjene brukerne på de lavest mulige trinn i omsorgstrappa? Svaret er både og, men mer nei enn ja. Med dette menes at dagens praksis på lavere trinn i trappa ville ført til betydelige kødannelser lenger opp i trappa dersom ressursrammen totalt sett hadde vært som gjennomsnittet for norske kommuner. 3. Tilbudet bør justeres på de laveste trinn i trappa, slik at mer forebygging, egenomsorg og nøkternt tilpasset tjenesteyting der kan sikre ressurser til hjemmeboende med middels og store behov også i framtida. Omsorgstrappens øverste trinn, HDO, HDU og sykehjem, vil da bli enda mer effektiv i den betydning at de øverste trinnene forbeholdes de med absolutt størst behov. Det er ikke tilfelle i dag. 4. Praksis overfor brukere med middels og store behov i hjemmetjenesten er svakt avpasset til behovet, det ytes mye tjenester til alle brukerkategorier uten at mengden tjenester avspeiler variasjoner i brukernes behov. Dagens praksis bør gjennomgås og erstattes av en samlet strategisk plan, med retningslinjer for omstilling av praksis. 5. Produktivitet i produksjon av kjernetjenestene praktisk bistand og hjemmesykepleie er tilfredsstillende når vi tar hensyn til variasjoner i reisetid, HMS-tid og utrykning på trygghetsalarmer (krav til like produksjonsforutsetninger). Det tas forbehold for minst to av distriktene som har regnskapsmessig felles drift av institusjon og hjemmetjenester og som av den grunn ikke har valide regnskapstall til å gjøre en sikker beregning. 6. Omsorgboliger (boliger kommunen har tildelingsrett til og/eller Husbankfinansierte tilrettelagte boliger) tildeles for en stor del til brukere med adekvate kjennetegn, men vi stiller spørsmålstegn ved omlag ¼ av brukerne som har svært avgrensede behov. Det er også grunn til å se nærmere på praksis for tildeling av tjenester til brukerne i disse boligene kontra den praksis kommunen har over for brukere i ordinær (egen) bolig. Analysen viser at de som får kommunal bolig også får betydelig mer tjenester enn de øvrige, uten at vi kan se at dette henger sammen med variasjoner i behov. 7. Sykehjemsbrukerne har adekvate kjennetegn til å være øverste trinn i trappen. De øverste trinnene i omsorgstrappa har HDO-brukere med snitt FN på 3,3, aldershjem med snitt på 3,75 og sykehjem med 4,21 i FN. Alt i alt reflekterer dette en god bruk av disse trinnene. 8. Sammenliknet med 12 andre kommuner er ressursmengden til psykisk utviklingshemmede en del høyere enn i de andre kommunene, målt som gjennomsnittlig kostnad pr bruker. Dette kan reflektere ulikheter i brukernes behov. Men variasjoner i kostnader kan også skyldes ulikheter kommunene i mellom når det gjelder bofellesskapenes størrelse (antall brukere), grad av sambruk av tilsynsressurser når flere brukere i bofellesskapet har 1:1-bemanning eller mer. Det kreves en særanalyse for å kunne evaluere dette nærmere for Ringerikes del. 9. Den økonomiske rammen for Austjord Behandlingssenter er stor. I den situasjon kommunen er i med hensyn til krav til tilpasning til en bærekraftig økonomi er det naturlig å stille spørsmål ved om driften av Austjord er optimal. På generelt grunnlag er det rimelig å peke på at driften av et rehabiliteringssenter må forene krav til faglig kvalitet med integrasjon i tjenesteapparatet for øvrig. Innslaget av nattevakter og kostnadsnivået for Austjords del er såpass høyt at det kan minne om sterkt institusjonalisert drift. Det er derfor naturlig å anbefale en gjennomgang av målsetting, driftsform, oppgaver og grad av integrasjon i de øvrige tjenestene. En bør undersøke om noe av kapasiteten kan driftes etter et mer hjemmebasert opplegg og om kapasitet og kvalitet kan opprettholdes eller økes innenfor samme eller reduserte økonomiske rammer. 10. Det stilles strenge krav til forvaltning av knapphetsgoder og ressurskrevende velferdsproduksjon. Praksis pr i

15 14 OMSORGSPLAN 2015 dag viser at en må gjøre noen endringer i retning av trangere nåløye, bedre husholdering i forhold til brukere med begrensede behov med videre. Kommunens har samlet ansvar for saksbehandling i et bestillerkontor, og det er et godt utgangspunkt for justering av praksis på en konsistent måte. Kommunen bør vurdere innføring av en ordning med autorisasjon av personell som skal ha adgang til å foreta ajourhold og endringer i journaldata. 11. Som nevnt ovenfor har Ringerike svak sammenheng mellom brukerbehov og mengde tjenester. I sum er det beregnet at Ringerikes praksis er 21,1 mill kr dyrere å drifte enn normert ytterpunkt. I tillegg kommer økonomisk virkning som følge av at normert ytterpunkt innebærer færre brukerbesøk og derav mindre reisetid, bilkostnader, rapportering og annen indirekte tid. 12. Kommunen anbefales å benytte sin egen praksis over for brukere i ordinær bolig som referansepunkt for fastsetting av ny politikk ved først å skjerpe kriteriene i forhold til brukere med lette funksjonstap, dernest benytte praksis overfor brukere med middels og tunge funksjonstap i ordinær bolig som foretrukket praksis vis a vis brukere i kommunale boliger/husbankfinansierte boliger. Kravene til individuell behandling av hver enkelt bruker må ikke fravikes. 5. Framtidige behov Demografiske framskrivinger på nasjonalt plan viser at framtidas brukere av de kommunale omsorgstjenestene vil bli flere. Samtidig ser vi at den største økningen av tjenestemottakere de siste tiår er personer under 67 år. Morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere, men også andre ressurser til å mestre dem. Framtidas brukere vil både bestå av nye generasjoner eldre og flere yngre tjenestemottakere, som alle vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud. Framtidas eldre vil både ha høyere utdanning, være mer ressurssterke og ha bedre helse enn dagens eldre. I større grad enn dagens eldre vil de også være vant til og forvente å kunne bestemme over egen tilværelse. Sammenlignet med andre land er Norge i en relativt sett gunstig situasjon, ettersom effektene av de demografiske endringene er mindre dramatiske. Tallet på eldre over 80 år fordobles de neste 35 år. Den sterkeste tilveksten skjer først fra rundt I forhold til veksten i tallet på eldre, blir det færre i yrkesaktiv alder og færre middelaldrende til å yte omsorg for et økende antall eldre. Dette gir utfordringer både i forhold til verdiskapning, rekruttering og familieomsorg. Den største delen av omsorgstjenestenes brukere er kvinner! Alderdommens helseproblemer bør derfor vurderes og ses i et kvinneperspektiv. Sosial utjevning og tiltak for å bedre hverdagen for eldre kvinner vil være svært viktig. Sterk vekst i de offentlige omsorgstjenestene har fram til i dag ikke ført til reduksjon av familieomsorgen. Lite tyder på at en velutbygd velferdsstat og trenden med økt individualisering vil føre til at omsorgsrelasjoner i familien forvitrer. For barn og unge er foreldre og søsken de viktigste omsorgspersonene. For eldre er det ektefelle og barn. Tradisjonelt har dette vært kvinner, men i de senere år har menn blitt mer aktive. Det største potensialet for framtidas familieomsorg ligger antagelig i likestilling og økt deltakelse fra menn. De sosiale velferds- og trygghetsordningene kan ikke bare ses som en utgiftspost. De bidrar til sosial likhet og økonomisk stabilitet, og de er viktige både ut fra et fordelingsperspektiv og et verdiskapningsperspektiv. Statistisk Sentralbyrå har foretatt framskrivninger av utgiftene til pleie- og omsorgssektoren, som andel av BNP basert på demografiske endringer, der familieomsorgen holdes konstant. Framskrivingen viser at lønnskostnadene i pleie og omsorgssektoren vil øke fra 3,1 prosent av BNP i 2005 til 3,8 prosent i 2025 og 6,1 prosent i 2050, under forutsetning av at perioden med nedsatt funksjonsevne på slutten av livet er uendret og utsettes ved forlenget levealder. Til sammenligning viste beregninger fra Pensjonskommisjonen (NOU 2004:1 Modernisert folketrygd Bærekraftig pensjon for framtida) at utgiftene til alderspensjoner var på 4,5 prosent av BNP i 2000, men ville stige til om lag 12 prosent i 2050 med Pensjonskommisjonens forslag til en modernisert folketrygd. De finansielle utfordringene er med andre ord betydelig større og kommer tidligere på pensjonsfeltet enn på omsorgsfeltet. Samlet utgjør dette en av de største utfordringene samfunnet står overfor. Noen av de strategier og tiltak som er foreslått i stortingsmelding 25 vil kunne dempe utgiftene til omsorgssektoren over tid, men vil også øke dem på kort sikt. De kan derfor betraktes som en investering som foretas i en forholdsvis stabil periode de neste 15 årene, hvor avkastningen vil komme i den kraftige vekstperioden fra 2020 og framover. 6. Hvordan vil de framtidige behov i Ringerike kommune være? En framskriving av befolkningsutviklingen, med spesielt fokus på aldersgrupperingene > 80år (når vi vet at denne gruppen erfaringsvis trenger mye tjenester fra helse og omsorgsområdene) vil langt på vei avspeile hvilke behov kommunen står ovenfor.

16 OMSORGSPLAN De siste tilgjengelige data fra Statistisk sentralbyrå ser p.t. slik ut: Kilde: Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving Som vi ser er variasjonene marginale fram til år Utviklingen i antall eldre over 80 år kulminerer i perioden 2005 til 2006, for deretter å gradvis reduseres fram mot år Det vi spesielt må merke oss er den relativt store økningen i gruppen over 90 år fram mot år Dette representerer større pleiemessige utfordringer og vil med stor sikkerhet gi et høyt innslag av demensproblematikk Aldersutvikling Fra 2020 til 2050 skjer det en dramatisk endring i antall 80+ i Ringerike kommune som i resten av landet. I løpet av disse 30 årene vil antall 80+ bli fordoblet. Det vil derfor være økt behov for tjenester som følge av et økende antall eldre. Dette krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Utfordringenes omfang må likevel ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi å møte og mestre alderdommen med. Dette innebærer at selv om antall mennesker > 80 år blir fordoblet i perioden, betyr dette ikke nødvendigvis at behovet for kommunale helse og omsorgstjenester vil bli doblet. Men en kraftig økning i pleietyngde og volum på grunn av at antall eldre over 80 år øker, vil det bli. Så langt vi kan se i dag vil utfordringene med stor sikkerhet først og fremst være knyttet til den sterke vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer. Dette krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Dette innebærer at den samlede behovsveksten vil være formidabel. Som om ikke dette var nok, så vil det som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen ikke skje noen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. En stabil familieomsorg innebærer at det offentlige må ta hele den forventede behovsveksten, og forutsetter en lokalt forankret omsorgstjeneste i et tettere samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn. I Ringerike kommune har vi registrert slik utvikling av pasienter innen den hjemmebaserte tjenesten fra 1997 til 2006: Som det framkommer ble antall pasienter redusert driftsåret 2000 til Dette gjelder i hovedsak praktisk bistand/hjemmehjelp. Reduksjonen er et resultat av mer restriktiv tildeling, samt den økning i egenandel som ble innført i forhold til brukere med inntekt over 3 G. Fra 2003 har antallet økt relativt mye, ikke minst på grunn av økt fokus på bekostning av antall sykehjemsplasser.

17 16 OMSORGSPLAN 2015 Antall pasienter hjemmebaserte tjenester Sett i lys av den stadig tilstedeværende debatt om behov for sykehjemsplasser i Ringerike kommune, har tjenesteområdet de siste 3-4 år forsøkt å sørge for at de hjemmebaserte tjenester er lett tilgjengelig, ikke for vanskelig å få og tjenestene har vært relativt rikelig tildelt også for de som har hatt midlere behov. Dette for å skape trygghet for at man får hjelp hjemme når man trenger det, og for at presset på sykehjemsplasser, dvs. etterspørsel etter plasser skulle reduseres. Dette praksis har vært ønsket fra politisk hold, men er antagelig ikke mulig å opprettholde i fortsettelsen med den manglende bærekraft kommuneøkonomien i Ringerike kommune i dag demonstrerer. Det er viktig å få aksept for at morgendagens omsorgstjeneste i størst mulig grad må forankres i: Pasientens eget hjem, eventuelt omsorgsbolig Pasientens nettverk, gjerne supplert med frivillige (nettverksbygging) Pasientens egne ressurser Slik policy må fundamenteres i: Massiv og profesjonell rehabilitering og habilitering (se egen plan). Rikelig og enkelt tilgang på riktige tekniske hjelpemidler Forutsigbar avlastning i forhold til behov Unngå unødvendige innleggelser på sykehus presenteres og som kan bli kjennetegn på framtidas omsorgstjenestetilbud, samt gi planleggingen retning og innhold. Strategier og tiltak er nærmere begrunnet og beskrevet i kapittel 7 til 12, mens budsjettkonsekvensene presenteres i St.prp. nr. 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Omsorgsplan 2015 forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetanseutvikling, utdanningskapasitet og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. Planarbeidet må foregå både på kommunalt og statlig nivå, og forutsetter et tett samspill mellom statlige fagmyndigheter og kommunesektoren. Planlegging De store framtidsutfordringene på omsorgsområdet stiller store krav til langsiktig planlegging, med vekt på forebyggende oppgaver og en gradvis utbygging. Utfordringene berører de fleste samfunnsområder, og må involvere organisasjoner og sivilt samfunn, og framstår derfor som en av kommunesektorens aller viktigste planleggingsoppgaver. Regjeringen vil ta initiativ til å sette disse utfordringene på dagsorden og vil understreke betydningen av at denne planleggingen skjer som en del av det helhetlige kommuneplanarbeidet. 7. Omsorgsplan 2015 Regjeringens omsorgplan 2015 oppsummerer regjeringens strategi de nærmeste ti år for å møte både dagens og framtidas omsorgsutfordringer. Omsorgsplanen bygger på stortingsmelding 25, og de fem strategiske grep som her Hovedkomiteen for Helse, omsorg og Velferd legger en samlet plan for kommunens Helse og omsorgsarbeid fram for behandling i kommunestyret august 2007, dvs. i inneværende valgperiode. Planen skal omfatte perioden Planen skal ut på høring i juni

18 OMSORGSPLAN Hovedkomiteen forutsetter at reell brukermedvirkning ivaretaes i hele planprosessen, både ved kartlegging av behov, ved utforming av strategi framover, og i planleggingen av innhold i og omfang av tiltak og tjenester. Brukerorganisasjoner må gis mulighet til å påvirke den framtidige utformingen av kommunenes helse og omsorgsarbeid. Samarbeidet med organisasjoner bør skje gjennom deres valgte representanter. Hovedkomiteen for Helse, Omsorg og Velferd ønsker en solid politisk forankring av planarbeidet, og har oppnevnt politikerrepresentasjon i arbeidet. Det skal gjennomføres minst ett rådslag med aktuelle organisasjoner/enkeltpersoner under arbeidet. 8. Strategisk grep nr. 1 - Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Ny avtale om kvalitetsutvikling. Regjeringen og KS er blitt enige om en ny avtale om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Avtalen er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren. Partene er enige om de hovedstrategier som er nødvendige for å møte framtidas omsorgsutfordringer og legger vekt på tverrfaglig kompetanseheving, lokalt utviklingsarbeid, kommunal planlegging og organisasjons- og ledelsesutvikling med sikte på å gi tjenestetilbudet høyere kvalitet og en mer aktiv omsorgsprofil. Ringerike kommune har i løpet av våren innført Basis PPS-system, som er en elektronisk utgave av grunnleggende sykepleieprosedyrer m/referanser til fagartikler, fagbøker, lærebøker, lover og forskrifter, forskningsartikler og avhandlinger. Målsettingen med programmet er målbare gevinster knyttet til pasientbehandling, undervisning og forskning. På denne måten: sikrer vi tilgjengeligheten av oppdaterte prosedyrer med tilhørende kunnskapsstoff sparer ressurser som vil gå med til å utarbeide egne prosedyrer gjøre nyansatte sykepleiere og annet helsefaglig personale raskere funksjonsdyktig effektivisere samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten kvalitetssikrer vi tjenesten i forhold til sertifisering, opplæring, fag og kompetanseutvikling. Fagutviklingsarbeid innen helse og omsorg i Ringerike kommune bør skje ved et samarbeid mellom de ulike virksomhetene. Innen enkelte smale områder kan spesifikk fagutvikling gjennomføres lokalt, men dette sikrer ikke nødvendig samlet eierskap og like prosedyrer over hele kommunen. Virksomhetslederne og de fagansvarlige har et spesielt ansvar i denne sammenheng. Kommunestyret bør fastsette kvalitetskrav. For å tydeliggjøre ansvaret for tjenestene og sikre at kvalitetskravene blir gjenstand for politisk diskusjon og behandling, bør fastsettelsen av lokale kvalitetskrav skje på politisk nivå. Etter regjeringens vurdering vil politisk behandling av kravene til kvalitet kunne styrke det systematiske kvalitetsutviklingsarbeidet og øke det lokale engasjementet i forhold til innholdet i omsorgstjenestene. Mange kommuner fastsetter i dag lokale serviceerklæringer gjennom politisk behandling i kommunestyret. Regjeringen vil oppfordre kommunene til å behandle kravene til kvalitet i medhold av kvalitetsforskriften på samme måte. Den økonomiske situasjonen i Ringerike kommune tilsier at volumet og kvaliteten på tjenesten må være god nok i forhold til lovpålagte kravspesifikasjoner, men heller ikke mer. Kommunestyret må i eget vedtak gi klare signaler til administrasjonen om hvilke nivå kommunen skal tilby. Lovverket gir klare føringer for hvilken rett befolkningen har i forhold til helse- og sosialtjenestene og kommunen har en korresponderende plikt til å yte slike tjenester. Etter kommunehelsetjenesteloven 2-1 har enhver rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen vedkommende bor eller midlertidig oppholder seg. Dette innebærer at en søker har rettskrav på sykehjemsplass dersom denne plassen er et vilkår for at nødvendig helsehjelp kan gis. Det er kommunen som bestemmer om dette vilkåret er oppfylt, men med klagerett for søker til fylkeslegen. Hvis nødvendig helsehjelp også kan gis utenfor institusjon, har kommunen valgrett med hensyn til hvor hjelpen skal gis. Det følger av kommunehelsetjenesteloven 1-1 at kommunen har plikt til å sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i kommunen. Pleie og omsorg er etter 1-3 i loven en av de oppgaver kommunens helsetjeneste skal omfatte, og for å løse denne oppgaven skal kommunen blant annet sørge for hjemmesykepleie og sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie. Omsorgsboliger regnes som egne boliger og er dermed ikke omfattet av tilsvarende organisatoriske krav som sykehjem. Retten til tjenester følger de alminnelige reglene.

19 18 OMSORGSPLAN 2015 Etter sosialtjenesteloven 4-2 må kommunenes sosiale tjenester omfatte praktisk bistand og opplæring, avlastningstiltak, støttekontakt, personlig assistent og omsorgslønn. Etter sosialtjenesteloven 4-3 har de som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, krav på hjelp. Det er derfor ikke mange av innbyggerne som har krav på slik hjelp. Det er kun de som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, som har slikt krav. Kommunestyret må ta stilling til om innbyggerne kun skal motta kommunale tjenester de etter lovverket har rett til, eller om tjenestetilbudet skal defineres noe videre for å ivareta det forebyggende aspektet. Kommunestyret må ta stilling til om innbyggere med solid økonomi og begrenset behov for hjelp har rett til kommunale tjenester eller ikke. Det har etter hvert utviklet seg private omsorgsytere som gir utmerket praktisk bistand til de innbyggerne som ønsker dette. Innbyggere med begrenset behov for hjelp og som har relativ solid økonomi, bør få informasjon om alternative løsninger, og eventuelt hjelp til å kontakte private omsorgsytere. Slik kommuneøkonomien vil bli, må Ringerike kommune prioritere hjemmesykepleie foran praktisk bistand, og prioritere de sykeste ved tildeling av hjemmesykepleie (som del av nødvendig helsehjelp). Likeens må de med små ressurser til å greie seg selv prioriteres fra kommunens side når det gjelder praktisk bistand. Omsorgsforskning Regjeringen foreslår å styrke forsknings- og utviklingsarbeidet knyttet til omsorgstjenestene og eldres helse og levekår, med spesielt vekt på demens. Dette skal skje gjennom etablering av regionale FoU-sentre for omsorgsforskning, og en gradvis opptrapping av forskningsmidler. Det er et mål å styrke den praksisnære omsorgsforskningen og at dette skal skje i et nært samspill med kommunesektoren, både om innholdet i forskningen og finansieringen. KS har gjennom den nye kvalitetsavtalen for helse- og omsorgstjenesten forpliktet seg til å bidra til økt kommunal deltakelse i omsorgsforskning og utviklingsarbeid. Satsingen på forskning skjer også i samarbeid med Norsk pensjonistforbund. Ringerike kommune bør bevisst knytte kontakter til forskermiljøene slik at man holder seg oppdatert på hvilke prosjekter som er i gang og hva som er planlagt. Man bør også satse på å skaffe/øke kompetansen i egne rekker slik at vi selv er i stand til å drive forsknings- og utviklingsarbeid. Da kan vi utvikle akkurat den kunnskapen vi har behov for lokalt. Her vil de fagansvarlige i nært samarbeid med Organisasjon og Personal ha et spesielt ansvar. Eventuelle økte stillingsressurser kan delvis kunne finansieres gjennom forskningsmidler. Brukerstyrt personlig assistanse Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av tjenesten «praktisk bistand og opplæring» i sosialtjenesteloven. Ordningen ble lovfestet i 2000, og innebærer at tjenestemottakeren har egne faste assistenter som han eller hun rekrutterer og har arbeidslederansvaret for. Stortinget har senest i innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, bedt om at regjeringen kommer med et lovforslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Regjeringen vil legge fram et høringsnotat med forslag til utvidet rett til å få praktisk bistand helt eller delvis organisert som BPA. Utvidet pasientombudsordning Staten skal sørge for at det er et pasientombud i hvert fylke, men arbeidsområdet har til nå bare vært spesialisthelsetjenestene. Det er like sterke hensyn som taler for en ombudsordning i forhold til kommunale tjenester, som det er for spesialisthelsetjenester. Sakene er ofte sammensatte og krever en ordning som dekker begge forvaltningsnivå og samhandlingen mellom dem. Regjeringen vil derfor foreslå lovendringer slik at også brukere av kommunale helseog omsorgstjenester skal omfattes av ordningen med pasientombud. Helsevesenet har siden 1980 gjennomgått en utvikling hvor pasientens selvbestemmelse og autonomi i langt større grad tillegges vekt. Pasientrettighetsloven av 1999 definerer og etablerte nye rettigheter for pasientene. Felles for reglene i pasientrettighetsloven er at de understreker pasientens rett til selvbestemmelse. Regelverket forutsetter at pasienten er i stand til å ta imot informasjon og til å medvirke ved gjennomføringen av helsehjelpen. Pasienten skal aktivt ta stilling til helsehjelpen, og et uttrykt samtykke er normalt en forutsetning for at helsehjelp kan gis. Det er kun anledning til å gi helsehjelp uten samtykke når det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for dette. De forutsetninger som ligger i pasientrettighetsloven knyttet til selvbestemmelse og autonomi gjelder også kommunale helse- og sosialtjenester. Imidlertid er det brukergrupper innen kommunale helse- og sosialtjenester hvor en slik forutsetning vanskelig kan legges til grunn. Enkelte brukergrupper er ikke i stand til å fremme sine egne omsorgsbehov. For å sikre reell selvbestemmelse og brukermedvirkning, må

20 OMSORGSPLAN alle ha lik rett til tjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsevne. For å sikre pasientens rettigheter har Ringerike kommune etablert eget omsorgsombud i 50 % stilling. Stillingen er i dag besatt med sosionom med videreutdanning i eldreomsorg. En utvidelse av pasientombudsordningen til å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester vil bidra til styrket rettsikkerhet og likhet i tjenestene. I tillegg vil en utvidelse styrke rettighetene til mennesker som ikke er i stand til å fremme sine egne omsorgsbehov når en opplever at det kommunale tjenestetilbudet ikke er tilfredsstillende. Hvis staten overtar dette ansvaret ved en styrking av pasientombudene, er det ikke lengre noen grunn til at kommunen skal opprettholde egen ordning parallelt. Revidert helse- og sosiallovgivning Som oppfølging av NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosialog helsetjenestene varsles det et høringsnotat med forslag til en harmonisert sosial- og helselovgivning våren Styrket forvaltningskompetanse Regjeringen vil styrke kommunenes mulighet til å lære av hverandre og styrke egen forvaltningskompetanse i omsorgstjenestene. Sosial- og helsedirektoratet skal utvikle en nettbasert erfaringsbank som støtter kommunenes arbeid med å etablere gode systemer for forvaltning og drift av omsorgstjenesten. 9. Strategisk grep nr. 2 - Kapasitet og kompetanseheving Kapasitetsvekst og årsverk Regjeringen har gjennom økte rammer til kommunesektoren lagt til rette for en utvidelse av personellkapasiteten med nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av Kommunene forutsettes først og fremst å benytte denne veksten til å utvide tjenestetilbudet i sykehjem og hjemmetjenester ut fra lokale behov og prioriteringer. Regjeringen vil utover dette spesielt peke på mulighetene de nye personellårsverkene gir for å bidra til: mer omsorg i omsorgsboligene styrke legedekningen og den medisinske kompetansen i omsorgstjenesten sterkere vekt på kultur, aktivitet og sosiale tiltak utbygging av dagtilbud og eldresentra styrke demensomsorgen forebyggende tiltak og koordinering av frivillige Regjeringen har satt i gang et arbeid med å utarbeide en handlingsplan for å styrke spesialisthelsetjenester for eldre med prioriterte mål for perioden Det skal innen 2015 være gjennomført en plan for spesialisthelsetjenester til eldre gjennom styrking av følgende seks innsatsområder: brukerens mestring av egen sykdom og funksjonssvikt forebyggende og helsefremmende tiltak i forbindelse med sykehusopphold tjenestetilbudet i sykehus herunder gode samhandlingstiltak med kommunene rekruttering av nøkkelpersonell økt tverrfaglig kompetanse og styrket forskning om eldres helse og tjenestetilbud gjennomgå finansieringsordningene for å sikre at disse understøtter god klinisk praksis Regjeringen vil senere komme tilbake til en konkret plan. Ringerike kommune og Ringerike sykehus HF har i over 10 år hatt en samarbeidsavtale knyttet til utskrivning av pasienter. Som hjemkommune for sykehusforetaket er Ringerike kommune den største brukeren av Ringerike sykehus HF. I 2006 forbrukte Ringerike kommune 73 % av behandlingssenger innenfor indremedisin, kirurgi og ortopedi. Ringerike kommune hadde 83 % andel av liggedøgn for pasienter som ble liggende etter at de var utskrivningsklare. Snitt liggetid for utskrivningsklare pasienter etter at de var utskrivningsklare var for Ringerike kommune 10,5 døgn. Ringerike kommune har den høyeste andel innleggelser pr 1000 innbyggere av alle kommuner som sogner til Ringerike sykehus. Erfaring viser at de fleste pasienter som burde ha unngått sykehusinnleggelse legges inn på ettermiddager/kveld når den faglige kompetansen i kommunen er mest sårbar I den grad kommuneøkonomien gir rom for dette, skal følgende styrking gjennomføres: 1. Det etableres et forsterkningsteam i Ringerike kommune som kan forsterke det faglige tilbudet ved omsorgsområdene ved behov. Teamet må være tilgjengelig 24 timer i døgnet, og ha mer kompetanse enn det omsorgsområdene vanligvis kan stille med. Forsterkningsteamet må også ha et faglig innslag fra Ringerike sykehus HF. Det vil med et slikt team bli mulig å iverksette bl.a. intravenøs behandling og andre tiltak som kan gjøre at eldre pasienter unngår unødvendige sykehusinnleggelser. Et slikt team vil også redusere behovet for kostbare bakvaktsordninger i de tilfelle det enkelte omsorgsområde ikke makter å rekruttere nok fagkompetanse til selv å dekke sitt behov. 2. Det etableres to senger ved Hønefoss sykehjem som skal fungere som observasjonssenger for pasienter som ikke uten videre trenger sykehusinnleggelse. I nært samarbeid med legevekten vil disse sengene kunne være et alternativ til unødvendige sy-

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 06.02.2007 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06. Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.13 Omsorgstrappa en stilisert framstilling Brukerne er ofte i flere

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres: Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Særtrykk av St.meld. nr. 25 (2005-2006) kapittel 1, 2 og 3 Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2005 2006 St.meld. nr.? 2 Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

St.meld. nr. 25. Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer (2005 2006)

St.meld. nr. 25. Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer (2005 2006) St.meld. nr. 25 (2005 2006) Framtidas omsorgsutfordringer 2005 2006 St.meld. nr.? 2 Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Innhold

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 en delplan under Omsorgsplan 2015 Hovedmålsettingen er å styrke pleie- og omsorgstjenesten i kommunene gjennom økt rekruttering og kompetanse Delmål: 12 000 nye årsverk med relevant

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG INVESTERINGSTILSKUDD 1997 2007

BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG INVESTERINGSTILSKUDD 1997 2007 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG INVESTERINGSTILSKUDD 1997 2007 (Anneks ved Eikli skole) Vakker inngang ved Hønefoss skole Kvalitet og tradisjon Side Innhold 1 Forsiden 2 Innhold 3 Forord ved rådmann Svein

Detaljer

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1 Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL Side - 1 Hemnes kommune 2009-2012 Prosjektgruppe: Ansattrepresentanter, representant fra Helse- og sosialutvalget, representant fra Eldrerådet og enhetsledere Styringsgruppe:

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE. Respekt, tillit og mot

KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE. Respekt, tillit og mot KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE Respekt, tillit og mot Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning:... 3 1.1 Avgrensninger:... 3 1.2 Demografi:... 4 2.0 Presentasjon av

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ETTER (og ikke videre?)

ETTER (og ikke videre?) ETTER (og ikke videre?) Kartlegging av tjenester innen pleie og omsorg Se håndboken for beskrivelse av utfylling av skjemaet og definisjoner. Tiltak/tjeneste Hvem utfører tjenesten? (hvem er inbyggeren/brukeren

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Et kompetanseløft for omsorgstjenesten

Et kompetanseløft for omsorgstjenesten Et kompetanseløft for omsorgstjenesten Statssekretær Wegard Harsvik 27. november 2007 Kjære konferansedeltakere. Jeg takker for invitasjonen hit til Hamar for å snakke om kompetanse i omsorgstjenesten.

Detaljer