Klienter i behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere i Nord-Norge. hvem er de? Nordnorsk Kompetansesenter Rus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klienter i behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere i Nord-Norge. hvem er de? Nordnorsk Kompetansesenter Rus"

Transkript

1 Skriftserie fra Nordnorsk Kompetansesenter Rus Marit Andreassen: Klienter i behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere i Nord-Norge hvem er de? En oppsummering av klientkartleggingsdata fra det nasjonale dokumentasjonssystemet Nordnorsk Kompetansesenter Rus

2 ISBN ISSN

3 Forord Klientkartleggingssystemet (KKS) er et ledd i det nasjonale dokumentasjonssystemet innen tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. Formålet med klientkartleggingsskjemaet er å sikre sammenlignbare data for henvendelser og inntak ved alle behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere i Norge. Seks behandlingstiltak i Nord-Norge leverte klientkartleggingsdata til den nasjonale basen for 2004: Sigma Nord, Nordlandsklinikken, Tromsklinikken, Færingen, UNN Poliklinikk og Finnmarksklinikken. Denne publikasjonen er basert på datamateriale fra disse behandlingstiltakene. Hovedformålet med denne publikasjonen er å presentere en beskrivelse av klientgruppen fra disse tiltakene samlet sett, ettersom dette aldri har vært gjort tidligere. Det er også en målsetting å knytte funnene til annen relatert forskning, samt å peke på noen mulige implikasjoner for tjenestetilbudet. Kolleger ved Nordnorsk Kompetansesenter Rus har lest tidligere utkast og som vanlig vært gode drøftingspartnere i ulike faser av skriveprosessen. Takk til Terje Myller, Øystein Gravrok og Vegard A. Schancke for innspill underveis. Takk også til Beate Steinkjer, Marit Fuhr Dahl og Ingun Neteland for korrekturlesing. Takk også til seniorspesialpsykolog Erik Iversen ved Stiftelsen Bergensklinikkene for den regionale datafilen og ikke minst for «lynkurs» i SPSS-analyse av aggregerte data. Narvik, Marit Andreassen Nestleder / sosiolog 1

4

5 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Målsettinger og problemstillinger Oppbygging av teksten Datagrunnlag Datagrunnlag Forutsetninger for et pålitelig datamateriale Aggregerte data Presentasjon og fortolkning av funn Drøfting av noen begreper Rusmiddelmisbruker? Alkoholiker? Klient? Pasient? Helsebegrepet ulike perspektiver på helse Medikalisering Sosial ulikhet i helse Kjønn og alder Kjønnsfordeling Aldersfordeling Utdanning, yrke og inntekt Høyeste fullførte utdanning Yrkesstatus Viktigste inntekt siste fire uker Utdanning, yrke og inntekt som indikatorer på sosial ulikhet Sivilstatus og bosituasjon Juridisk sivilstatus Bofellesskap Samlivsforhold Bodd med barn siste fire uker Boligforhold siste fire uker Samlivspartner med problemfylt forhold til rusmidler Helse Sammensatt problematikk Fysisk helse Psykisk helse Medikamentbruk mot psykiske problemer

6 8. Selvmordstanker og selvmordsforsøk Selvmordstanker Selvmordsforsøk Behandlingserfaring Behandling for psykiske problemer Behandling i tiltak for rusmiddelbruk Behandling for rusmiddelbruk Rusmiddelprofil Antall brukte rusmidler Mest brukte rusmiddel Inntaksmåte mest brukte rusmiddel Sprøytebruk Bruk av mest brukte rusmiddel siste fire uker før behandlingsstart Debutalder mest brukte rusmiddel Problemfylt bruk av mest brukte rusmiddel Livstruende forgiftning / overdose Behandlingsavslutning og videre oppfølging Avslutningsmåte Videre oppfølging Oppsummering Innledning Hovedfunn Avslutning Noen mulige implikasjoner for utforming av tjenestetilbudet Innledning Et helhetlig, langsiktig og tverrfaglig tjenestetilbud Individuell plan som verktøy for koordinering av et helhetlig tjenestetilbud Fokus på kunnskapsbaserte tiltak Avslutning Referanser

7 Sammendrag Sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand og også dødelighet er veldokumentert. Mange nasjonale og internasjonale studier har vist at praktisk talt alle helseplager og problemer forekommer i større omfang i lavere sosiale lag, definert ut fra utdanning, yrke og inntekt. KKS-materialet viser at klientgruppen som inngår i materialet har lav utdanning, lav grad av tilknytning til arbeidslivet og som en følge av dette også i liten grad lever av egen arbeidsinntekt, sammenlignet med befolkningen generelt. Materialet viser at andelen som bor alene er større enn i befolkningen generelt. Materialet viser også at blant de som bor sammen med en partner, er det flere kvinner enn menn som har en partner som også har et problemfylt forhold til rusmidler. En liten andel av klientene bor sammen med barn under 18 år, noe som utgjør en risikofaktor for barna det gjelder, både med hensyn til å utvikle eget rusmisbruk og med hensyn til å få ulike psykiske plager og lidelser. De fleste bor i egen bolig. Men ettersom definisjonen på «egen bolig» er svært vid i klientkartleggingsskjemaet, har vi i realiteten lite kunnskap om hvilke boforhold klientene i vår region lever under. Andre studier har pekt på at boligtilbudet til rusmisbrukere i kommunene både kan være mangelfullt utbygd og av dårlig kvalitet, og at spesielt gruppen som også har psykiske lidelser representerer en utfordring fordi mange av dem har behov for boliger med bemanning. Ut fra den forskningen som finnes om dette temaet, er det ikke urimelig å anta at bolig kan utgjøre en utfordring også for mange av de klientene som inngår i materialet. Materialet viser at nærmere halvparten har sykdommer som påvirker livsførsel eller livskvalitet. Mange av klientene har eller har hatt psykiske plager. Andelen er høyere 5

8 enn i gjennomsnittsbefolkningen. Forskning har ellers vist at psykiske lidelser og plager avtar med økende sosioøkonomisk status. Mange har hatt alvorlige selvmordstanker i løpet av livet, en god del også i løpet av de siste fire uker før behandlingsstart. I et livstidsperspektiv er andelen kvinner som har hatt alvorlige selvmordstanker høyere enn andelen menn. Det er også flere kvinner enn menn som har forsøkt å ta livet av seg. Nærmere 4 av 10 i materialet har forsøkt å ta sitt eget liv en eller flere ganger. Ettersom en så stor andel har hatt psykiske plager, er det ikke uventet at mange også har fått profesjonell hjelp for psykiske problemer. Materialet viser også at 4 av 10 tidligere har vært i behandling i det samme tiltaket de var i da klientkartleggingen ble utført, mens nærmere 7 av 10 har vært i behandling enten ved det aktuelle tiltaket eller andre steder. Materialet viser at over halvparten brukte mer enn ett rusmiddel de siste seks måneder før behandlingsstart. Alkohol var ellers mest brukte rusmiddel for den største gruppen både kvinner og menn, det vil si at rundt halvparten hadde alkohol som mest brukte rusmiddel. Knapt 2 av 10 hadde heroin / opiater som mest brukte rusmiddel. Nasjonalt er andelen med alkohol som mest brukte rusmiddel langt lavere enn i vårt regionale materiale, mens andelen som brukte heroin er langt høyere. Over halvparten i materialet har brukt sprøyter. Litt under halvparten debuterte med mest brukte rusmiddel før de fylte 16 år, en marginal andel til og med før fylte 11 år. Mange hadde hatt et problemfylt bruk av rusmidler i mange år før den aktuelle behandlingsrelasjonen, med flere behandlingsintervensjoner bak seg. Noen har også vært utsatt for livstruende forgiftning / overdose. De fleste behandlingsrelasjoner avsluttes ved gjensidig avtale mellom behandlingstiltak og klient. Dette er en høyere andel enn nasjonalt. På den annen side er andelen behandlingsrelasjoner som avbrytes ensidig fra klientens side lavere i det regionale materialet enn nasjonalt. 6

9 I 6 av 10 tilfeller sendes melding til klientens hjemkommune (kommunal helse- og sosialtjeneste) om at behandlingsrelasjonen opphører, mens det for vel halvparten gjøres avtale med hjemkommunen om oppfølging. For 4 av 10 gjøres det avtale om oppfølging i det aktuelle tiltaket. For nærmere 3 av 10 gjøres det avtale med spesialisthelsetjenesten 1, mens et lite mindretall har avtale om oppfølging av en frivillig organisasjon. Med utgangspunkt i KKS-materialet kan vi konkludere med at klientgruppen på ulike områder skiller seg fra befolkningen generelt. Dermed vil det være behov for flere ulike tiltak for å bedre situasjonen for den enkelte, med andre ord en helhetlig kjede av tiltak. En helhetlig tiltakskjede vil nødvendigvis måtte bestå at et tverrfaglig og tverretatlig tjenestetilbud av en viss varighet. Når flere tjenester fra ulike instanser skal etableres rundt en klient, vil det være behov for koordinering av innsatsen. Individuell plan (IP) kan være et verktøy for koordinering av ulike tiltak. Tiltak som iverksettes bør være kunnskapsbaserte. 1) Andre tiltak innen spesialisthelsetjenesten enn det aktuelle tiltaket. 7

10

11 1. Innledning 1.1. Bakgrunn I 1997 ble det innført et felles, nasjonalt klientkartleggingssystem (KKS) for alle behandlings- og omsorgstiltak som inngår i tiltaksbasen (www.rustiltak.no) i regi av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning). 107 tiltak i Norge leverte data til den nasjonale basen for 2004 (Iversen, Lauritzen, Skretting og Skutle 2005). Formålet med KKS er (Iversen m.fl. 2005): 1. Standardisert klientregistrering ved alle behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere. 2. Standardiserte tilbakemeldinger / rapporter for tiltak for rusmiddelmisbrukere. 3. Bedre kjennskap til klientgrupper. 4. Grunnlag for nasjonale og regionale klientoversikter. 5. Grunnlag for rapportering til det europeiske overvåkingssentret for narkotika og narkotikamisbruk, EMCDDA. Stiftelsen Bergensklinikkene har siden 1997 bistått det tidligere Rusmiddeldirektoratet og senere SIRUS med implementering og drift av KKS, i samarbeid med de øvrige regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Arbeidet med innsamling av data fra KKS til en felles, nasjonal datafil foregår ved at fordelingen på de ulike variablene i KKS telles opp ved det enkelte behandlingstiltak, før resultatet sendes til Stiftelsen Bergensklinikkene. Stiftelsen Bergensklinikkene har i samarbeid med SIRUS ansvar for å utarbeide rapporter med utgangspunkt i materialet. Den foreløpig siste rapporten kom ut i 2005, og er basert på data fra 2004 (op. cit.). Rapporten omhandler hele materialet under ett, og skiller ikke mellom ulike regioner i landet. Det er imidlertid interessant for fagfeltet i vår region å få en samlet regional klientoversikt som viser en del kjenne- 9

12 tegn ved klientene i behandling ved behandlingstiltak i Nord-Norge. En slik presentasjon har aldri tidligere vært publisert. Dokumentasjon fra KKS kan bidra til å danne grunnlag både for å tydeliggjøre utfordringer for rusfeltet framover, og for å peke på mulige implikasjoner for videreutvikling av tjenestetilbudet. Dette er bakgrunnen for denne publikasjonen Målsettinger og problemstillinger Denne studien har to målsettinger. Den første målsettingen er å beskrive klientene i behandling i nordnorske behandlingstiltak 2, og å knytte funnene til relevant forskning. Den andre målsettingen er å peke på noen implikasjoner for utforming av tjenestetilbudet. Med utgangspunkt i disse målsettingene vil følgende problemstillinger bli belyst: 1. Hva kjennetegner klientene ved behandlingstiltak for rusmisbrukere i Nord-Norge, og hvordan stemmer dette bildet med nasjonale tall og med annen relatert forskning? 2. Hvilke implikasjoner kan dette ha for utforming av tjenestetilbudet? Hensikten her er å peke på noen av de implikasjonene vi kan trekke ut av KKS-materialet og av relatert forskning Oppbygging av teksten I kapittel 2 redegjør vi for studiens metodiske utgangspunkt og datagrunnlag. I kapittel 3 drøftes noen relevante begreper. Først drøfter vi klientbegrepet og noen andre vanlig brukte betegnelser (rusmiddelmisbruker, alkoholiker, 2) Følgende tiltak i Nord-Norge har levert klientkartleggingsdata for 2004: Sigma Nord, Nordlandsklinikken, Tromsklinikken, Færingen, UNN Poliklinikk og Finnmarksklinikken. 10

13 pasient o.s.v.) på personer i behandling for rusproblemer. Formålet er først og fremst å avklare og begrunne valg av begrepsbruk videre i teksten her, men også å sette søkelyset på at denne type begreper bare dekker en begrenset og «problematisk» - del av de menneskene som skjuler seg bak betegnelsene. I forbindelse med rehabilitering av personer med rusproblemer vil det ikke være nok å ha fokus på personenes problemer og svakheter, men også på ressurser og på mestring. Mestringsevne er et sentralt element i god helse. Vi viser derfor også til ulike måter å betrakte og definere helse på. Ettersom helse- og sykdomsbegrepene etter hvert har blitt utvidet til å omfatte et stadig bredere spekter av menneskers liv (Freidson 1970, i Lian 2006), er det også naturlig å knytte noen kommentarer til denne medikaliseringsprosessen. Til sist drøfter vi også sosial ulikhet i helse, samt presenterer noen sentrale forklaringsmodeller. Drøftingen knyttet til overnevnte begreper er på ingen måter uttømmende. Begrepene kan imidlertid være til hjelp når vi skal peke på utfordringer og implikasjoner for rusfeltet framover. Deretter belyses problemstilling 1 i kapitlene Disse kapitlene utgjør den mest omfattende delen av publikasjonen. Etter en beskrivelse av kjønns- og aldersfordeling belyses utdanning, yrke og inntekt. Videre fokuserer vi på sivilstatus, familie- og bosituasjon. Deretter ser vi på fysisk og psykisk helse, selvmordstanker og -forsøk, på tidligere behandlingserfaring og på rusmiddelprofil. Til sist belyses avslutning av behandlingsrelasjonen og eventuell avtale om videre oppfølging. Funnene knyttes an til tilsvarende tall presentert i den nasjonale KKS-rapporten, og til annen relatert forskning. Studien er bredt tematisk anlagt, i tråd med innholdet i Klientkartleggingsskjemaet. Ettersom hvert tema utgjør et eget forskningsfelt med stort kunnskapstilfang, er det viktig å presisere at hensikten her på ingen måte er å gi en fullstendig kunnskapsstatus på alle områder som belyses. 11

14 Kapitel 12 består av en oppsummering av KKS-materialet og relatert forskning. I kapitel 13 peker vi på noen implikasjoner for utforming av tjenestetilbudet. Vi fokuserer på Innholdet i et helhetlig, langsiktig og tverrfaglig tjenestetilbud Bruken av individuell plan som verktøy for koordinering av et helhetlig tjenestetilbud Betydningen av kunnskapsbaserte tiltak 12

15 2. Datagrunnlag 2.1. Datagrunnlag I Nord-Norge leverte Sigma Nord, Nordlandsklinikken, Tromsklinikken, Færingen, UNN Poliklinikk og Finnmarksklinikken data til KKS i Til sammen hadde disse behandlingstiltakene 1048 henvendelser i For 621 av disse er det bekreftet at de har møtt til behandling 3. Denne rapporten baserer seg på opplysninger registrert i tilknytning til disse henvendelsene / behandlingsrelasjonene. Disse seks tiltakene mottok i % av henvisningene til tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Nord- Norge (Andreassen og Seloter 2006). 11% av henvisningene gikk til Klinikk Nord, som ikke har levert KKS-data, og de resterende 11% til øvrige tiltak hovedsakelig utenfor regionen (op. cit.). Det foreligger ikke tilsvarende tall fra Forutsetninger for et pålitelig datamateriale Det er grunn til å understreke at kvaliteten på det man kan hente ut av et datamateriale er avhengig av kvaliteten på de registreringer som gjøres. Til klientkartleggingsskjemaet er det derfor utarbeidet en detaljert veileder (Rusmiddeldirektoratet 2001). Formålet med veilederen er å bidra til at registreringene gjøres likt, uavhengig av hvem som registrerer, på bakgrunn av en felles forståelse av hva det spørres om. Dette er svært viktig, i og med at det ikke er gitt hvordan det enkelte spørsmål og svaralternativ skal forstås. Ansvarlig behandler skal gjennomføre klientkartleggingen (op. cit.). Denne felles forståelsen kommer ikke av seg selv. For å oppnå en felles forståelse av hvordan det enkelte spørsmål og det enkelte svaralternativ skal forstås, er det nødvendig med opplæring. Ikke minst er det en forutsetning at veilederen brukes aktivt av samtlige som registrerer opplysninger inn i KKS. Behandlingstiltakene bør ha kvalitetssikringsrutiner som sikrer at nyansatte får opplæring og at kunnskapen oppfriskes med jevne mellom- 3) De øvrige har enten ikke møtt (bekreftet), eller som i de fleste tilfeller opplysningen er ikke registrert. Dette kan blant annet henge sammen med at behandlingen ikke var igangsatt på tidspunktet for uthenting av data ( ). 13

16 rom. Dersom dette ikke skjer, er faren for at det utvikler seg ulike, lokale forståelser av meningsinnholdet stor. Avdrift fra intensjonene i veilederen vil svekke kvaliteten på datamaterialet. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har siden 1997 hatt ansvar for å veilede tiltakene i forbindelse med bruk av KKS. I forbindelse med den nasjonale implementeringen var det også avsatt midler til at kompetansesentrene i samarbeid med prosjektledelsen for KKS ved Stiftelsen Bergensklinikkene kunne gjennomføre to årlige kurs / arbeidsseminar / brukersamlinger. De siste årene har det ikke vært avsatt midler til denne typen opplæring. Det var også varierende deltakelse fra behandlingstiltakene i regionen på brukersamlingene som ble gjennomført. NNK - Rus sin erfaring er at etter den første implementeringsfasen har svært få om noen tatt kontakt for veiledning i bruk av KKS. En mulig forklaring på dette kan være at veilederen er så klar og informativ at behandlerne selv finner ut av spørsmål de lurer på. Vår erfaring fra kontakten med praksisfeltet tyder imidlertid på at veilederen ikke alltid brukes så aktivt som intensjonen er. I den nasjonale rapporten for 2004 fra KKS pekes det på en tendens til mer og mer «ukjent» og uregistrert utover i skjemaet. Spørsmål som retter seg mot psykiske problemer er de som det synes mest komplisert å få svar på (Iversen m. fl. 2005). I 2004-materialet (nasjonalt) var eksempelvis forekomsten av angst siste fire uker før behandlingsstart ukjent for 15% og uregistrert for 13%. Dermed mangler det data for 28% på denne variabelen. Noen behandlingstiltak fyller ut papirversjonen av klientkartleggingsskjemaet og gjør manuelle opptellinger ved innrapportering til KKS, mens andre har elektroniske registreringer som gjør det mulig å kjøre ut ferdige opptellinger. Opptellingene sendes så til det aktuelle regionale kompetansesentret for rusmiddelspørsmål, og punches i en regional SPSS-fil 4. Alle manuelle operasjoner innebærer en risiko for å gjøre feil. 4) SPSS er et elektronisk program for statistisk analyse. 14

17 Vi har ikke grunnlag for å karakterisere kvaliteten på datagrunnlaget for denne publikasjonen, men vil understreke at momentene som er nevnt ovenfor utgjør potensielle feilkilder i materialet fra KKS Aggregerte data Som beskrevet ovenfor, består datamaterialet av opptellinger fra hvert enkelt av de tiltakene som har levert data. Dette kalles for aggregerte data. Dette innebærer at variabler ikke kan sammenlignes på individnivå (Iversen m. fl. 2005). Det er derfor ikke mulig å eksempelvis undersøke om personer med alkohol som mest brukte rusmiddel har færre eller flere psykiske plager enn personer som hovedsakelig misbruker andre rusmidler. Vi kan med andre ord vise hvordan kvinner og menn fordeler seg med hensyn til rusmiddelbruk på den ene siden og med hensyn til ulike psykiske plager på den andre siden, men vi kan ikke koble ulike variabler. Dette innebærer en begrensning i datamaterialet som fører til at det ikke er mulig å nyansere de funn som presenteres Presentasjon og fortolkning av funn Enhet i materialet fra KKS er henvendelser. Ettersom en og samme person kan være henvist flere ganger i løpet av en gitt periode, er antall henvisninger høyere enn antall individer. Siden materialet består av aggregerte data er det ikke mulig å fastslå hvor mange individer henvendelsene omfatter. Antall enheter (N) den enkelte tabell / figur er basert på varierer. Dette skyldes at ikke alle opplysninger er registrert for alle henvisninger. Samtlige variabler har «ukjent» som svaralternativ i de tilfeller hvor det ikke er mulig å fremskaffe de nødvendige opplysninger. Hvorvidt «ukjent» skal tas med i tabeller / figurer er en vurderingssak. Vi har valgt å utelate denne kategorien, i tråd med praksisen i den nasjonale rapporten fra KKS. Det samme gjelder henvendelser hvor den aktuelle variabelen står som «uregistrert» (Iversen m. fl. 2005). Funnene presenteres hovedsakelig som tabeller, i tillegg til noen figurer. De fleste tabeller og figurer skiller mellom kvinner og menn. Prosentandeler avrundes til nærmeste hele tall etter vanlige avrundingsregler. Vi har 15

18 dermed latt hensynet til at tabellene skal være mest mulig leservennlige veie tyngre enn hensynet til presisjon på desimalnivå. Følgende standardtegn brukes i tabellene: Symbol 0 (null) Mindre enn 0,5 0 Det er ikke mulig å sammenligne vår region med landet for øvrig, fordi de regionale tallene inngår som en del av det nasjonale datagrunnlaget. Der det er mulig kommenteres eventuelle likheter og forskjeller mellom det regionale og det nasjonale materialet. Stikkprøver i materialet tyder på at en del kjennetegn ved de personene som mottar behandling for sitt rusmiddelmisbruk varierer mellom de ulike behandlingstiltakene. Det ligger utenfor rammene av denne publikasjonen å fokusere på likheter og forskjeller mellom klientpopulasjonene ved de ulike behandlingstiltak. Som et eksempel på forskjell mellom gruppene som får behandling ved de ulike behandlingstiltakene, sammenligner vi klientgruppene med hensyn til mest brukte rusmiddel siste halvår før behandlingsstart. Hovedfokuset er imidlertid på materialet som helhet. 16

19 3. Drøfting av noen begreper 3.1. Rusmiddelmisbruker? Alkoholiker? Klient? Pasient? I dagligtale og i litteratur som omhandler rusmiddelmisbruk brukes ulike betegnelser på personer som misbruker rusmidler, og som får eventuelt får behandling eller annen hjelp for sitt rusproblem. Rus(middel)misbruker, alkoholiker / alkoholmisbruker, klient og pasient er eksempler på betegnelser som benyttes for å beskrive personer med rusproblemer. Felles for begreper som disse er at de viser til det vi kan kalle problemidentiteter (Järvinen 2004; Dyb, Brattbakk, Bergander og Helgesen 2006). Begrepene ovenfor dekker delvis det samme, og har det til felles at de viser til ett «kjennetegn», én identitet, eller én sosial status ved personen som omtales. Sosial status kan defineres som et gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person som gir vedkommende visse plikter og rettigheter (Hylland Eriksen 1994). En og samme person har mange ulike statuser, og til hver status er det knyttet forventninger om en bestemt oppførsel (op. cit.; Martinussen 1984). Hvilken av statusene som gjøres relevant i en bestemt situasjon avhenger av hvordan situasjonen defineres (Hylland Eriksen 1994). Her er betegnelsen klient valgt fordi dette er begrepet som brukes i kartleggingsskjemaet som ligger til grunn for datamaterialet. Andre begreper som pasient, rus(middel)misbruker o.l. brukes der det refereres til andre studier, i tråd med begrepsbruken i publikasjonene det refereres til. Begrepsbruken er med andre ord ikke enhetlig. Den nye versjonen av klientkartleggingsskjemaet, som ble innført fra 2006, har for øvrig endret navn til Pasient- og klientkartleggingsskjema. Dette henger sammen med rusreformen, som innebærer at personer som søker behandling for sitt misbruk har fått pasientstatus. I og med rusreformen er behandling for rusmiddelmisbruk omdefinert fra å være en sosialtjeneste med medisinske tilleggstjenester, til en medisinsk tjeneste supplert med sosialt arbeid (Skretting 2005). Klientene er blitt pasienter. 17

20 Alle som omtales som klienter i KKS-materialet vil ha flere andre statuser som ikke kommer inn under betegnelsen problemidentiteter. Ingen er bare rusmisbruker, bare psykisk syk o.s.v. (Taksdal, Breivik, Ludvigsen og Ravneberg 2006). Ved rehabilitering av rusmisbrukere vil det være avgjørende å ta utgangspunkt i flere av vedkommendes statuser enn den som er knyttet til misbruket, og i den enkeltes ressurser og mestringsevne. Det sier seg selv at langt flere aktører enn helsevesenet eller spesialisthelsetjenesten må være involvert i en helhetlig rehabiliteringsprosess. Ifølge den såkalte regelen kan helsetjenesten kun avhjelpe 10% av folks helseproblemer, mens samfunn og fellesskap må ta seg av de øvrige 90% (Ståvi, Sunde, Eriksen, Nord og Halvorsen 2001; Hjort 2002; Sosial- og helsedirektoratet 2005). I lys av en slik erkjennelse er det på sin plass å drøfte hva som ligger i begrepet helse Helsebegrepet ulike perspektiver på helse Det finnes mange oppfatninger av hva helse er, og tilsvarende mange og tildels motstridende definisjoner (Sosial- og helsedepartementet 1999). Skiftende ideologier, kunnskaps- og samfunnsutvikling og politiske mål gjør at helsedefinisjoner forandrer seg (Sund og Krokstad 2005). Helse er et relativt begrep som vanskelig kan måles på en entydig og dekkende måte (Ståvi m. fl. 2001). Hva som regnes som sykt eller friskt avhenger av tid, sted, politikk og kulturell kontekst (Frich og Fugelli 2006; Lian 2006). Tradisjonelt har medisinen definert helse i negative termer, som fravær av død, sykdom, symptom eller lyte (Arntzen og Hauger 2002). Denne forståelsen er etter hvert utfordret fra flere hold (op. cit.), blant annet av Verdens helseorganisasjon sin definisjon av helse. Her defineres helse ikke bare som fravær av sykdom og svakhet, men også en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære (Ståvi m. fl. 2001). Hjort (1982, i Sund m.fl. 2005; Arntzen og Hauger 2002) definerer helse overskudd i forhold til hverdagens krav. Hjorts definisjon innebærer at helse og sykdom ikke er gjensidig utelukkende, idet man godt kan oppfatte helsetilstanden som god selv om man har en sykdom (op. cit.). Disse definisjonene kan stå som eksempler på positive definisjoner av helse, hvor 18

21 tilstedeværelse av velbefinnende og funksjonsevne også står sentralt (Arntzen og Hauger 2002). Dette er også i tråd med folks egen helsedefinisjon, hvor trivsel, funksjon, nærhet til naturen, humør, mestring og energi er sentrale elementer (Fugelli og Ingstad 2001). Utvidelsen av helsebegrepet innebærer en erkjennelse av at befolkningens helse i stor grad påvirkes av faktorer som ligger utenfor helsevesenets ansvarsområde 5. I Folkehelsemeldingen kommer dette synet til uttrykk gjennom en poengtering av at måten vi innretter samfunnet på, innenfor en rekke ulike områder, spiller en langt viktigere rolle for helse- og sykdomsutviklingen enn helsetjenestens reparerende, rehabiliterende og pleiende virksomhet (St. meld. nr ). Dette perspektivet er sentralt når det gjelder hvordan vi innretter både forebygging og behandling av rusproblemer. Samtidig er utvidelsen av helsebegrepet ikke bare uproblematisk. Vi skal derfor drøfte noen negative konsekvenser av dette Medikalisering Positive helsedefinisjoner har blitt kritisert for å være utopiske, urealistiske og uegnet til praktisk helsearbeid (Strøm 1980, i Arntzen og Hauger 2002). Andre har pekt på at de kan støtte opp under en uheldig «medikalisering» av samfunnet, ved at sosiale problemer blir omdefinert til helseproblemer (Illich 1975, i Arntzen og Hauger 2002). Medikalisering kan defineres som en omfattende og sammensatt prosess som fører til en utstrakt bruk av medisinsk ekspertise og terminologi, slik at stadig større del av folks liv defineres som relevant for medisinsk intervensjon og legges inn under helsetjenestens ansvarsområde (Illich 1996, i Lian 2006). Medikalisering innebærer enten å betrakte et problem i medisinske termer, å bruke medisinske termer for å beskrive det, å ta i bruk et medisinsk rammeverk for å forstå det, eller å sette i verk medisinske tiltak for å møte det (Conrad 1992, i Lian 2006). Ifølge Pedersen (2006) er medisinske sykdomsmetaforer dårlig egnet til å belyse rusproblematikk. 5) I tråd med dette har Fugelli (1998, i Ståvi m. fl. 2001) definert helse som h = b x k x p 2, hvor h=helse, b=biologi, k=kultur og p=politikk, i et forsøk på å visualisere hvor viktige de grunnleggende samfunnsstrukturer og verdier er for folks helse. 19

22 Rusreformen innebar økt vekt på medisinsfaglige tilnærminger i behandlingen av rusmiddelmisbruk (Skretting 2005). Selv om bakgrunnen for dette blant annet var en erkjennelse av at helsetilstanden til mange rusmiddelmisbrukere var svært dårlig (Kurtze og Eide 2003, i Skretting 2005), kan endringen likevel forstås i lys av medikaliseringsbegrepet. Endringen kan tolkes som et uttrykk for at rusproblemer i større grad enn tidligere betraktes som et medisinsk problem og dermed som et anliggende for helsevesenet å kurere. Selv om både kommune- og spesialisthelsetjenesten spiller en viktig rolle i forbindelse med de helsemessige sidene av rehabilitering av rusmisbrukere, er det likevel åpenbart at det gjenstår mange utfordringer som må ivaretas av andre aktører. Utdanning, arbeid eller annen aktivisering, bolig og nettverk er eksempler på dette. Et medisinsk perspektiv blir derfor for snevert. Som vi har vært inne på har forskning gjentatte ganger vist at fordelingen av samfunnets goder og byrder har stor betydning for fordeling av helse i befolkningen (Hauge 2002). Vi skal derfor drøfte noen aspekter knyttet til sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Med «sosiale ulikheter i helse» siktes det til systematiske forskjeller i helsetilstand som følger av sosiale kategorier (Sosial- og helsedirektoratet 2005), d.v.s. knyttet til bestemte posisjoner i samfunnet (Martinussen 1984). At en ulikhet er sosial betyr dermed at fordelingen av goder og byrder systematisk følger rangordnede posisjoner i samfunnet (Sund m.fl. 2005). Utdanning, yrke og inntekt er de tre indikatorene som brukes hyppigst for å måle sosial ulikhet (Arntzen 2002; Sosial- og helsedirektoratet 2005; Iversen 2005). Utdanning, yrke og inntekt henger ofte men ikke alltid sammen (Elstad 2005). Indikatorene kan benyttes hver for seg, eller i kombinasjon. Individet, familien eller husholdet kan være enhet i analysen av sosial ulikhet (Arntzen 2002). I KKS-materialet er utgangspunktet klientens egen utdanning, yrke og inntekt. Sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand er betydelig og veldokumentert, både i Norge og internasjonalt (Hjort 2002; Hauge 2002; Sosial- og helsedirektoratet 2005; Elstad 2005). En rekke studier har vist at 20

23 det fortsatt er helseforskjeller mellom de rikeste og de fattigste i Norge (Zahl, Rognerud, Strand og Tverdal 2003). Praktisk talt alle typer helseplager og helseproblemer forekommer i større omfang i det vi kan kalle «lavere» sosiale lag (Bremberg 2002; Elstad 2005). Med «lavere» sosiale lag siktes her til plassering i det sosioøkonomiske hierarkiet eller på samfunnsstigen, definert ut fra inntekt, yrke og utdanning (Elstad 2005). Det er også dokumentert betydelige regionale forskjeller i forventet levealder, både mellom ulike landsdeler og mellom ulike bydeler i eksempelvis Oslo og mellom ulike sosiale lag (Zahl m. fl. 2003; Dybendahl og Skiri 2005; Sosial- og helsedirektoratet 2005; Elstad 2005). Dødeligheten er høyere i lavere sosiale lag enn i høyere. Ifølge Elstad (2005) fører denne overdødeligheten blant menn i lavere sosiale sjikt til langt flere dødsfall enn summen av trafikkulykker og selvmord til sammen. Dødeligheten avtar klart med økende inntekt (Sosial- og helsedirektoratet 2005; Elstad 2005). Selv om utslagene av de sosioøkonomiske forskjellene i helse av flere årsaker har blitt mindre i Norge (Zahl m. fl. 2003), har sammenlignende studier konkludert med at den relative ulikheten er større i Norge enn i de fleste andre land (Mæland, Vestin og Haug 2002; Sosial- og helsedirektoratet 2005). De sosioøkonomiske helseulikhetene har faktisk økt i Norge de siste 30 årene (Zahl m. fl. 2003). I Statsbudsjettet for 2007 har Stoltenberg-regjeringen annonsert at Regjeringen våren 2007 vil legge fram en stortingsmelding som presenterer en strategi mot sosial ulikhet i helse (Finansdepartementet 2006). Selv om vi vet mye om utbredelsen av sosiale forskjeller i helse, er kunnskapen om årsakene mangelfull (Hjort 2002; Sosial- og helsedirektoratet 2005; Elstad 2005; Singhammer 2006). Flere forklaringsmodeller har vært lansert. Ifølge Elstad (2005) er det særlig tre perspektiver som er relevante, selv om det knytter seg mange spørsmål til dem alle. Nedenfor følger en kort presentasjon av de tre perspektivene. 21

24 I den materialistiske forklaringen er fokuset på forhold i det materielle miljøet som fører til høy sykelighet og lav levealder. Denne forståelsen var dominerende i perioden , og henger sammen med fremveksten av sosialmedisin, folkehelsevitenskap og sosialstatistikk. Dårlig helse og lav levealder ble satt i sammenheng med under- og feilernæring, dårlige boliger, manglende hygiene, forurenset drikkevann og arbeidsforhold preget av lange økter, mangelfull hvile, risiko for ulykker, forurenset arbeidsmiljø, tungt kroppsarbeid (op. cit.). «Medisinen» var sosiale reformer som blant annet bidro til rent vann, bedre ernæring, bedre boliger, regulering av arbeidsmiljøet og til en helsetjeneste tilgjengelig for alle (op. cit.). Resultatet av de sosiale reformene viste seg i form av dramatisk nedgang i spebarnsdødeligheten, bekjempelse av infeksjonssykdommene og kraftig økning av levealderen (op. cit.). Nedgangen i de store infeksjonssykdommene, eksempelvis tuberkulose, begynte før det ble utviklet vaksiner. Forklaringen på dette er nettopp bedring i folks generelle levekår (Iversen 2001; Stene-Larsen 2006). Sund m. fl. (2005) stiller spørsmål ved relevansen av et slikt perspektiv i dagens Norge, hvor de fleste har tilfredsstillende boligstandard, økonomi til å kjøpe sunn mat og varme klær, samt et gjennomgående akseptabelt arbeidsmiljø (op. cit.). Elstad (2005) hevder at materiell ulikhet i form av inntekt og levestandard fortsatt kan ha betydning spesielt for marginaliserte og sosialt ekskluderte grupper. Perspektivet er derfor relevant for klientgruppen denne studien omfatter, ettersom materialet viser at klientgruppen i stor grad kan sies å tilhøre de lavere sosiale lag i samfunnet, slik dette er definert ovenfor. Skeie (2003) peker også på at spesielt stoffmisbrukere tradisjonelt har hatt det han kaller et anstrengt forhold til både primærhelsetjenesten og sykehusvesenet. Dette skyldes både at de har en atferd som kan være vanskelig å handtere for helsepersonell, men også at helsevesenet har vært preget av fordommer og moralisering og ofte ikke har vært i stand til å møte denne gruppen ut fra deres egne behov (op. cit.). En annen forklaring på sosial ulikhet i helse er knyttet til helseatferd, et perspektiv som ble mer framtredende fra 1970-tallet (Elstad 2005). 22

25 Helseatferd kan defineres som atferd som enten øker risikoen for sykdom, skade eller tidlig død, eller atferd som øker sjansen for god helse og et godt liv (Aarø 2000). Med dette perspektivet ble fokus flyttet til sykdommer som ikke oppsto som følge av mangel på materielle goder, men som følge av overflod (hjerte/kar, kreft). De med dårlig helse er i et slikt perspektiv ikke ofre for samfunnsmessige strukturer, men heller individer som selv er ansvarlig for sine helseproblemer (Elstad 2005). Perspektivet innebærer en underliggende moralsk evaluering av prosessene bak helseulikheter, og definerer personer med dårlig helse som (sitat:): «personer med dårlig oppførsel» (op. cit.:25). I en drøfting av betydningen av helseatferd konkluderer Elstad (2005) med at helseatferd i snever betydning (røyking, kosthold og mosjon) kan forklare en del av de sosioøkonomiske forskjellene for de vanligste dødsårsakene, men at det er problematisk å forklare andre deler av helsepanoramaet med de samme helseatferdsfaktorene. I en amerikansk studie var konklusjonen at den samlede betydning av røyking, alkohol, manglende mosjon og overvekt kunne knyttes til mellom 10 og 30 prosent av de sosioøkonomiske forskjellene i dødelighet (Lantz et al 1998, i Elstad 2005). Tobakk, kosthold og mosjon er imidlertid ingen klar årsak til muskel- og skjelettlidelser, lidelser i nervesystemet og psykiske lidelser (Elstad 2005). Forskning har vist at det i de fleste land er store forskjeller i helseskadelig atferd (Zahl m. fl. 2002), og at sosiale ulikheter i helse blant annet henger sammen med sosiale forskjeller i livsstil (Sosial- og helsedirektoratet 2005). Livsstil kan defineres som et mønster av stabile vaner som er typisk for den gruppen en tilhører eller ønsker å tilhøre, og som henger nøye sammen med ens holdninger, verdier og normer (Klepp, Aarø og Rimpelä 2000). Valg av livsstil følger bestemte sosiale mønstre. Vi kan derfor anta at individenes valg delvis er et resultat av, og ikke er årsak til, hvor de befinner seg i det sosiale hierarkiet (Sosial- og helsedirektoratet 2005). Livsstil og levevaner er kollektive fenomener mer enn individuelle handlinger (Elstad 2005). Sunne vaner er utbredt i middelklassen, men mindre utbredt nedover i det sosioøkonomiske hierarkiet (Elstad 2005). Når det gjelder alkoholkonsum er bildet ikke like entydig. Forskning viser at menn 23

26 med høy inntekt drikker mer enn andre (Pedersen 2006). Mye tyder imidlertid på at arbeidsledige og personer i lavere sosiale lag er mer sårbare for alkohol, og mest utsatt for alkoholrelaterte skader (op. cit.). De sosioøkonomiske forskjellene i helserelatert atferd har imidlertid ikke vært stabile over tid. Røyking er et klart eksempel. Sigaretten ble introdusert av høystatusgrupper, før vanen spredte seg til andre sosiale lag (Elstad 2005). De som først begynte å røyke, var velutdannede unge menn fra byene (Pedersen 2006). For noen tiår siden var røyking like utbredt i alle sosiale lag (Lund og Lund 2005, i Elstad 2005). I dag er personer i lavere sosiale lag kraftig overrepresentert blant røykerne (Lund, Lund og Riise 2005). Forskning viser at mens om lag en fjerdedel av den voksne befolkningen i Norge var dagligrøykere i 2003, var andelen dagligrøykere blant medisinerstudenter bare på 5% (Valaker, Jonassen og Bakke 2005). Også det å slutte å røyke er sosialt skjevfordelt (Lund m. fl. 2005). En tredje forklaringsmodell som har fått økt oppslutning gjennom de siste tiår er det psykososiale perspektivet. Fokus er på mennesket i sine sosiale omgivelser (Elstad 2005). Utgangspunktet er at mennesker lever i sosial interaksjon med andre, og at kvaliteten ved de sosiale relasjonene mellom mennesker kan ha helsemessige konsekvenser (op. cit.; Zahl m. fl. 2003). For det første er det grunn til å anta at en del av oversykeligheten og overdødeligheten kan føres tilbake til psykososiale faktorer som alvorlige livshendelser, stress og psykiske påkjenninger (Zahl m. fl. 2003; Sosial- og helsedirektoratet 2005; Elstad 2005). For det andre kan psykisk overbelastning føre til større grad av helseskadelig atferd. Studier har påvist hvordan psykiske belastninger som eksempelvis samlivsbrudd eller det å miste jobben kan føre til mer røyking eller mer rusbruk (Elstad 2005). Vi vet også at personer i stressede livssituasjoner kan bli mindre varsomme og dermed mer utsatt for ulykker (op.cit.). En tredje, men mer omdiskutert sammenheng mellom stress og sykdom går ut på at stress kan øke sannsynligheten for somatisk sykdom (op. cit.). 24

27 Levekårsundersøkelser tyder også på at forekomsten av uheldig stress akutt 6 eller kronisk 7 - øker med lav sosioøkonomisk status (op. cit.). Studier har også vist at en barndom og oppvekst med sosiale og økonomiske problemer øker sjansen for lærings- og atferdsvansker og senere mangelfull utdanning og «lavstatusyrke» med mindre kontroll over egen arbeidssituasjon samt dårligere og mer usikker økonomi (Zahl m. fl. 2003). Personer som er plassert lavt i klassehierarkiet har gjennom livsløpet opplevd langt flere belastende hendelser enn de som er plassert høyere opp i hierarkiet (Sosial- og helsedirektoratet 2005). Forskning viser eksempelvis at forekomsten av symptomer på angst og depresjon var om lag dobbelt så høy i gruppen med lav inntekt / utdanning som i gruppen med høy inntekt / utdanning for begge kjønn (Zahl m. fl. 2003). Utdanning har betydning for mestringsevne og problemløsningsevne. Dette er av stor betydning for helse og sykdom (Arntzen 2002). Posisjon i samfunnet vil være en medvirkende faktor i forhold til hvordan mennesker evner å handtere for eksempel vanskelige livssituasjoner (Arntzen 2002; Sosial- og helsedirektoratet 2005) fordi stress ikke utløses automatisk av livshendinger eller livssituasjoner, men kanskje i større grad av forholdet mellom de utfordringer en står overfor og de ressurser en har til rådighet for å møte påkjenningen (Elstad 2005). Forskning viser at opplevelse av kontroll synes å øke med økende utdanningslengde (Iversen 2005). Oppsummeringsvis ser det ut til at det er bred enighet blant forskere om at forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse er kompleks, og sannsynligvis henger sammen med en kombinasjon av faktorer knyttet til barndom, bomiljø, arbeidsmiljø, sosiale faktorer og helseatferd (Elstad 2005; Iversen 2005). Antakelig er de sosiale helseulikhetene en følge av summen av mange forhold som hver for seg ikke har så stor betydning (Elstad 2005; Iversen 2005). Tiltak for å redusere ulikheten må ta utgangspunkt i kunnskap om mekanismer og faktorer som påvirker helse (Iversen 2005). 6) Eksempelvis å miste jobben, å få en plutselig økonomisk belastning en ikke greier å dekke, samlivsbrudd o.s.v. 7) Eksempelvis langvarige vansker i privatlivet, konstant redsel for å miste jobben, stadig frykt for kriminalitet i nabolaget, o.s.v. 25

28

29 4. Kjønn og alder 4.1. Kjønnsfordeling Materialet inneholder 28% henvendelser for kvinner, og 72% for menn. Denne kjønnsfordelingen er i tråd med de nasjonale tallene (30% kvinner og 70% menn). Kjønnsfordelingen nasjonalt har vært omtrent den samme i årene fra 1998 til (Iversen m. fl. 2005). Fordelingen er også i tråd med henvisningene som saksbehandles av Koordineringsenheten ved NNK - Rus, hvor 29% av henvisningene i 2005 gjaldt kvinner, mens 71% gjaldt menn (Andreassen og Seloter 2006) Aldersfordeling Tabell 1 viser at aldersfordelingen innen hvert kjønn er svært lik. Det langt største antall henvendelser er i aldersgruppen 31 til 50 år. Dette gjelder både nasjonalt (Iversen m. fl. 2005) og i vår region. Nasjonalt er andelen kvinner som etterspør behandling klart større i yngre enn i eldre aldersgrupper (Iversen m. fl. 2005). Den samme tendensen ser vi i det regionale materialet, spesielt i alderskategorien år og i alderskategoriene fra 61 år og oppover. I kategorien år er 45% kvinner i det regionale materialet, mens materialet ikke inneholder noen henvisninger for kvinner fra 61 år og oppover. Tall basert på henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Nord- Norge i 2005 viser ellers at 24% av kvinnene var 25 år eller yngre, mot 12% av mennene (Andreassen og Seloter 2006). 27

30 I befolkningen generelt er 34% i alderen år (Dyb, Brattbakk, Bergander og Helgesen 2006). I vårt materiale er andelen i samme alderskategori (det vil si år p.g.a. kategoriene i KKS) betydelig høyere, 56%. Klientpopulasjonen er med andre ord yngre enn befolkningen generelt. Vi har tidligere dokumentert at gjennomsnittalderen for kvinner var 36 år, mot 40 år for menn, blant pasientene som ble henvist til tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Nord-Norge første halvår 2005 (Andreassen og Seloter 2005). Det foreliggende KKS-materialet gir imidlertid ikke grunnlag for å beregne gjennomsnittsalder. 28

31 5. Utdanning, yrke og inntekt 5.1. Høyeste fullførte utdanning Tabell 2 viser hvordan klientene fordeler seg med hensyn til høyeste fullførte utdanning. Tabellen viser at 42% har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, 31% har videregående skole og 18% har faglig yrkesutdanning (med fageller svennebrev). 7% har høgskole- eller universitetsutdanning. Det er ingen eller liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder andelen som ikke har fullført grunnskole, som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og som har høyere utdanning. Andelen kvinner som har videregående skole er betydelig høyere enn andelen menn. Motsatt er andelen menn med faglig yrkesutdanning betydelig høyere enn andelen kvinner. Andelen kvinner med høyere utdanning er litt høyere enn andelen menn. Den nasjonale KKS-rapporten skiller ikke mellom kvinner og menn når det gjelder utdanning. Rundt 40% har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, 23% har fullført videregående, 22% har faglig yrkesutdanning og 11% har høyere utdanning (Iversen m. fl. 2005). Andelen med videregående skole som høyeste fullførte utdanning er betydelig lavere på landsbasis enn i vår region. Andelen med faglig yrkesutdanning og med høyere utdanning er noe høyere nasjonalt enn i vårt materiale. 29

32 Klientenes utdanningsprofil skiller seg fra utdanningsprofilen i befolkningen generelt, hvor 20% har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, 56% har fagutdanning / videregående (slått sammen til en kategori) som høyeste fullførte utdanning, mens 24% har fullført høgskole- eller universitetsutdanning (Dyb m. fl. 2006). Stabil tilknytning til arbeidslivet er generelt høyere for personer med høy utdanning enn for personer med lav utdanning (Dyb m. fl. 2006). Forskning har også vist at ungdom som avbryter utdanningen like etter grunnskolen får en mye dårligere forankring til arbeidslivet enn ungdom som gjennomfører 2-3 år i videregående, og at de er langt mer utsatt for arbeidsledighet (Sætermoen og Glomvoll 2003, i Baklien, Bratt og Gotaas 2004). Forskning viser at elever som dropper ut av videregående allerede i ungdomsskolen hadde høyt fravær, dårlige karakterer og viste tegn til mistrivsel (Baklien m. fl. 2004). KKS-materialet gir ikke grunnlag for å kontrollere utdanningsnivå opp mot alder. Aldersfordelingen blant klientene tatt i betraktning er det imidlertid grunn til å anta at mange vil være i en alder hvor kvalifisering til arbeidslivet, tilpasset den enkeltes situasjon, interesser, ressurser og muligheter, fortsatt vil være aktuelt. Undersøkelser viser imidlertid at behovet for skole-, kurs- og voksenopplæringstiltak til denne gruppen klienter er dårlig dekket rundt i kommunene (Gundersen, Grut, Loeb, Rud, Eikeland, Nesvåg og Olsen 2004) Yrkesstatus Tabell 3 viser hvordan klientene fordeler seg med hensyn til tilknytning til arbeidsmarkedet. Tabellen viser at tre fjerdedeler er «uten beskjeftigelse». I denne sammenhengen vil det vil si at de ikke er i lønnet ansettelsesforhold på det vanlige arbeidsmarkedet, i selvstendig næring, eller under formell utdanning på tidspunktet for behandlingsstart (Rusmiddeldirektoratet 2001). Tabellen viser også at kun 14% har heltidsjobb, og at 6% har deltidsjobb. De regi- 30

33 onale tallene er så og si identiske med de nasjonale. Også nasjonalt er det en tendens til at menn i større grad enn kvinner har heltidsjobb, og at kvinner i større grad enn menn jobber deltid (Iversen m. fl. 2005). Grad av tilknytning til arbeidslivet har stor betydning for en persons materielle levestandard (Dyb m. fl. 2006). Bruk av rusmidler er en av flere risikofaktorer for tidlig arbeidsledighet (Pedersen 2006). Forskning viser også at selv om den samlede alkoholbruken går ned under ledighet, øker noen av de ledige sitt alkoholkonsum betydelig. I en norsk studie hadde 30% av de arbeidsledige mennene og 5% av kvinnene et drikkemønster som etter internasjonale kriterier blir ansett som skadelig (Ytterdahl 1997, i Ytterdahl og Fugelli 2000). Behovet for aktivisering og for arbeidsmarkedstiltak har vist seg å være dårlig dekket for rusmisbrukere (Gundersen m. fl. 2004). I en evaluering av arbeidsrehabilitering av LAR 8 -klienter fant man at følgende vilkår må være til stede for å lykkes; brukerne må ha god kontroll over sitt rusmiddelmisbruk, de må være motiverte for å komme inn i arbeid, de må ha et godt sosialt nettverk og gode boforhold, de må medvirke aktivt og ta ansvar i tiltakene, det må være en velfungerende ansvarsgruppe, tiltakene må være forutsigbare for klientene, og det må være god tilgang på psykisk helsetjeneste siden mange sliter med psykiatrisk problematikk (Lie og Nesvåg 2006). 8) Legemiddelassistert rehabilitering 31

34 Selv om dette er konklusjoner trukket i forhold til LAR-klienter, er det grunn til å anta at mange av de samme forutsetningene vil kunne gjelde også for andre klientgrupper Viktigste inntekt siste fire uker Med «viktigste inntekt» menes her den inntektskilden som har stått for den største delen av inntekten i perioden (Rusmiddeldirektoratet 2001). Tabell 4 viser blant annet at den største inntektskategorien er sosialhjelp, som er inntektsgrunnlaget for en fjerdedel av pasientene. Til sammenligning mottok 4% av befolkningen i Norge økonomisk sosialhjelp i 2003 (Sosial- og helsedirektoratet 2006). Tabellen viser også at 16% levde av uførepensjon, 17% av rehabiliteringspenger og 11% av sykepenger de fire siste uker før behandlingsstart. 11% levde av egen arbeidsinntekt. Tabell 4: Viktigste inntekt 4 siste uker. Prosent. N=511. Kvinner (N=162) Menn (N=349) Totalt (N=511) Forsørget av andre Arbeidsinntekt Studielån / stipend Dagpenger (arb.ledig) Sykepenger Delvis sykepenger Yrkesmessig attføring Rehabiliteringspenger Uførepensjon Alderspensjon Stønad til enslig forsørger Sosialhjelp Annet - V Totalt

35 Det er ingen forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder inntektssituasjon, verken nasjonalt (Iversen m. fl. 2005) eller regionalt. Ifølge Iversen (op. cit.) må dette sees i lys av at det ikke spørres om illegal inntekt. Slår vi sammen dagpenger, sykepenger, attføring og rehabiliteringspenger til én kategori finner vi at andelen i vårt materiale med slike midlertidige trygdeytelser som viktigste inntekt er betydelig høyere i vår region (42%) enn i landet som helhet (29%). Slår vi sammen uføre- og alderspensjon til én kategori er tendensen motsatt. Andelen med permanente trygdeytelser som viktigste inntekt er høyere nasjonalt (24%) enn i vår region (17%). Dette kan blant annet ha en sammenheng med at det regionale materialet inneholder svært få henvendelser for personer over 61 år (18 henvendelser), slik at alderstrygd er en lite aktuell inntektskilde i det regionale materialet. For de andre inntektskategoriene er det regionale og det nasjonale materialet så og si identisk. Økonomisk sosialhjelp er for øvrig et vanlig brukt tiltak i det lokalbaserte tilbudet til rusmiddelmisbrukere (Gundersen m. fl. 2004). Det er anslått at 38% av sosialhjelpsmottakerne har betydelige rusmiddelproblemer (Sosialog helsedirektoratet 2006). Antakelig er rusmisbrukerne blant sosialhjelpsmottakerne en av de gruppene som står lengst unna arbeidslivet (Wel, Dahl, Naper, Løyland, Slagsvold og Lødemel 2006). 33

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bostedsløshet og rus Nasjonale kartlegginger av bostedsløse fem i alt 6200 bostedsløse i 2012

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Forord. Publikasjonen utgis både elektronisk og på papir.

Forord. Publikasjonen utgis både elektronisk og på papir. Brukere med rus- og psykiske helseproblem i norske kommuner BrukerPlan - statistikk 2015 Forord Denne publikasjonen viser resultater fra kommunenes kartlegginger av brukere med rus- og psykiske helseproblem

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Rusreformen og rusfeltets utvikling

Rusreformen og rusfeltets utvikling Rusreformen og rusfeltets utvikling Sverre Nesvåg Forskningsleder Den nasjonale evalueringen Å skaffe tilveie kunnskap om hvordan reformen fungerer etter tre års virketid. Vurdere hvorvidt rusreformen

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Det nytter! - En oppfølgningsundersøkelse av ungdommer innskrevet på Fossumkollektivet 1998-2003

Det nytter! - En oppfølgningsundersøkelse av ungdommer innskrevet på Fossumkollektivet 1998-2003 Det nytter! - En oppfølgningsundersøkelse av ungdommer innskrevet på Fossumkollektivet 1998-2003 Utført av: Sosiolog Mette W. Boesen Ferdigstilt mai 2008 Formål Hovedformålet med prosjektet var å få økt

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Pasientgrupper i endring? En oversikt over pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene 2011 og tidligere, med fokus på demografi, rus og psykisk helse

Pasientgrupper i endring? En oversikt over pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene 2011 og tidligere, med fokus på demografi, rus og psykisk helse Pasientgrupper i endring? En oversikt over pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene 2011 og tidligere, med fokus på demografi, rus og psykisk helse Arvid Skutle Hvorfor pasientdokumentasjon? Det ble i

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

SINTEF A1159 RAPPORT. Pasienter med rusmiddelmisbruk og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne. Solfrid Lilleeng.

SINTEF A1159 RAPPORT. Pasienter med rusmiddelmisbruk og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne. Solfrid Lilleeng. SINTEF A1159 RAPPORT Pasienter med og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne Solfrid Lilleeng SINTEF Helse Februar 2007 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Tabelloversikt...

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Universitetet i Oslo KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Prof. Fanny Duckert, UiO Dagens

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. Regionalenheten Øystre Slidre kommune Bygdinvegen 1989 2940 HEGGENES Vår ref.: 201404134-4 Lillehammer, 9. februar 2015 Deres ref.: SYVHAN - 14/6486 Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» 02.10.2015 Ø. Gravrok, KoRus Nord

Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» 02.10.2015 Ø. Gravrok, KoRus Nord Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» 02.10.2015 Ø. Gravrok, KoRus Nord I forskning og media: Noen erfaringer fra vårt arbeid i kommunene: «Har ikke råd å

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Holdninger til alkohol

Holdninger til alkohol Delrapport IV: Holdninger til alkohol Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke helse- og livsstilsproblemer setter folket øverst på samfunnsagendaen Hvordan mener vi rusmisbrukere bør

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer