SLÅTTEMYR, EN TRUET NATURTYPE. Med skjøtselsplan for Bjørnhaugmyra i Nordre Land kommune, Oppland

Transkript

1 SLÅTTEMYR, EN TRUET NATURTYPE. Med skjøtselsplan for Bjørnhaugmyra i Nordre Land kommune, Oppland 1

2 MYR, VERNEPLAN Allerede i 1966 tok Statens Naturvernråd, sammen med Det Norske Myrselskap og Universitetet i Trondheim, opp tanken om en egen landsplan for vern av myr i Norge. I et notat til rådet uttaler daværende formann Olav Gjærevoll følgende: Myrene utgjør overalt en viktig del av det norske landskapet. Myrvegetasjonens sammensetning varierer atskillig etter høyde over havet, geografisk beliggenhet og geologisk underlag. En landsplan for myrreservater må derfor ta sikt på å fange inn så mange myrtyper som mulig over det hele land. Verneplanarbeidet startet i 1969, og i Sør-Norge har NTNU Vitenskapsmuseet hatt det faglige ansvaret for gjennomføring av fylkesvise planer. Gjennom de fylkesvise verneplanene er det opprettet 290 myrreservater som dekker 624 km2 (NTNU Vitenskapsmuseet 2010). Myr er i tillegg vernet i fylkesvise våtmarksreservater, nasjonalparker og andre verneformer. Totalt er i overkant av 5 % av myrarealet i Norge underlagt vern. Motivene for vern av myr er mange: Karakteristiske områder som har en estetisk verdi Viktige områder for biologisk mangfold Viktige referanseområder Myrene kan gi viktig informasjon om vegetasjons- og klimahistorie Viktige områder for undervisning I Oppland fylke ble det framlagt et utkast til verneplan for myr i 1981 (Fylkesmannen i Oppland 1981). Dette utkastet bygget på gjennomførte myrundersøkelser i fylket i perioden (Flatberg 1971, Torbergsen 1979). Denne verneplanen omfattet myrer som var aktuelle for vern som naturreservat etter naturvernloven. Verneplanutkastet inneholdt 17 lokaliteter med et areal på 16,4 km2. Ved prioritering av myrområder i Oppland ble følgende kriterier vektlagt (Fylkesmannen i Oppland 1981): 1. Sikre representative myrer etter hydrografisk klassifisering. 2. Sikre representative myrer etter vegetasjonsmessig klassifisering. 3. Sikre myr med sjeldne planter. 4. Sikre sjeldne myrtyper. 5. Sikre myr urørt av tekniske inngrep Verneplan for myr i Oppland ble vedtatt i Det ble da opprettet 14 myrreservater med et areal på til sammen 17.4 km2. I 1990 kom verneplan for våtmarksområder i fylket hvor totalt 24 områder ble vernet, også disse med en stor andel myr. 2

3 SLÅTTEMYR, PÅ RØDLISTA OG UTVALGT NATURTYPE Den første offisielle rødlista for naturtyper i Norge ble publisert i 2011 (Lindgaard 2011). Den er utarbeidet av Artsdatabanken i nært samarbeid med flere vitenskapelige institusjoner og ressurspersoner. En rødliste for naturtyper er en vurdering av risikoen for at naturtyper forsvinner, og er ment som et verktøy for forvaltning av naturmangfoldet. Kategoriene som brukes for å indikere en sannsynlighet for at en naturtype forsvinner er i utgangspunktet de samme som blir brukt for arter. Kategoriene er etablert som et internasjonalt system, og er dermed vel definert. Kategoriene er vist i tabell 2. Tabell 2. Definisjoner av rødlistekategorier (etter Lindegaard 2011). EX Forsvunnet globalt Det er svært liten tvil om at naturtypen er globalt forsvunnet RE Forsvunnet Naturtyper som ikke lengre finnes i Norge CR Kritisk truet Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er ekstremt høy. EN Sterkt truet Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er svært høy. VU Sårbar Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er høy. NT Nær truet Naturtypen er nær ved å oppfylle kriteriene for en høyere rødlistekategori nå eller i nær framtid DD Datamangel Det er usikkerhet om naturtypens kategoriplassering Rødlista omfatter 80 naturtyper, hvorav halvparten er å regne som truet i dag. Fordelingen er: 2 CR, 15 EN, 23 VU, 31 NT og 9 DD. Ingen naturtyper er vurdert som forsvunnet fra Norge i vurderingsperioden (siste 50 år). Slåttemyr (i rødlista kalt slåttemyrflate i henhold til NiN-systemet) er vurdert som sterkt truet (EN) grunnet betydelig arealnedgang og en betydelig reduksjon i tilstand. Det er også relevant å merke seg at naturtypen slåttemyrkant på den samme rødlista er kategorisert som kritisk truet (CR) med samme begrunnelse. Opphør av slått og påfølgende gjengroing er framhevet som hovedårsaker til den dramatiske reduksjonen av disse to naturtypene. 19. juni 2009 vedtok Stortinget lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Denne loven har som målsetting at mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde med det artsmangfoldet og de økologiske 3

4 prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Loven sier at det kan velges ut arter og naturtyper hvor det skal tas spesielle hensyn (prioriterte arter og utvalgte naturtyper). Det er egne bestemmelser i loven om at det skal fastsettes forskrifter for slike arter og naturtyper. Kongen i statsråd vedtok fem utvalgte naturtyper i Norge, hvorav den ene er slåttemyr (tabell 3). Tabell 3. Utvalgte naturtyper i Norge pr Naturtype Vedtatt i statsråd Hule eiker Kalk-lindeskog Kalksjøer Slåttemark Slåttemyr Som utvalgt naturtype har slåttemyr, sammen med annen type slåttemark, fått sin egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Om slåttemyr som naturtype sier handlingsplanen bl.a. følgende: De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått. Myrslåtten opphørte i stor grad for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyrene går gjerne langsomt, så flere myrer har fortsatt preg av denne høstingen. Det er særlig kalkrik slåttemyr (middelsrik og ekstremrik fastmattemyr, M2 og M3 i Fremstad, 1997) som har stor betydning for det biologiske mangfoldet med et stort innslag av orkideer. Gjengroingen fører til redusert artsmangfold. Det overordnede målet for handlingsplanen er at naturtypene slåttemark, lauveng og slåttemyr bevares gjennom skjøtsel og drift, på en måte og i et omfang som på lang sikt sikrer naturtypene og artene som er bundet til dem. Et av de konkrete arbeidsmålene at det innen 2015 skal være aktiv skjøtsel av et representativt utvalg av våre slåttemyrer. Det er svært få eksempler på slåttemyr i Norge som fortsatt blir slått. Et unntak er i Sølendet naturreservat i Røros kommune i Nord-Trøndelag, hvor det har pågått aktiv slått i mange år. Andre eksempler på slåttemyrer som holdes i hevd finnes i Surnadal (Møre og Romsdal), Høylandet (Nord-Trøndelag) og i Nordmarka (Oslo og Akershus). 4

5 SLÅTTEMYR I OPPLAND OG NORDRE LAND Oppland er det 6. største myrfylket i Norge (Fylkesmannen i Oppland 1981). Flatmyr er den mest vanlige myrtypen i fylket (Fylkesmannen i Oppland 1981). Minerotrof vegetasjon dominerer på flatmyrene, noe som gjør disse attraktive som slåttemyr. Myrslått har dermed trolig hatt en meget stor betydning i store deler av fylket. Særlig i de delene av fylket hvor myrinnslaget er stort (midtre, sørlige og østlige delene) hadde denne slåtten en avgjørende betydning for husdyrholdet i bygdene. Det forligger imidlertid lite samlet kunnskap om omfanget av denne slåtten. Jordskifteretten i fylket behandler imidlertid jevnlig saker vedrørende bruks- og eiendomsforhold knyttet til gamle slåttemyrer (Ola Hellerud pers medd.) En lang rekke skildringer av myrslått, gamle stedsnavn og rester av løer bekrefter at dette også var tilfelle i Nordre Land. Slåttemyra, Slåttebakken, Slåtten og Slåttbløta er eksempler på lokalnavn som alle er knyttet til gamle slåttemyrer. Eldre folk bekrefter at dette hadde et stort omfang, og var av avgjørende betydning for husdyrholdet i kommunen fram mot andre verdenskrig. Utmarksslåtten var verdifull og ofte måtte slåttemyrene gjerdes inn for å holde beitedyr unna (Sandberg 2010). Gamle løer ligger fortsatt som vitnesbyrd om tidligere tiders bruk av utmarka. Nordre Land kommune har gjennomført et kartleggingsprosjekt for å dokumentere omfanget av sæterbygninger og løer i kommunen (Werner Sveum pers medd.). Totalt er nær 200 sætre registrert, flere av disse med rester av utløer nær store myrområder (figur 2). Disse løene ble brukt til lagring av høy fra utmarksslåttene/myrslåttene. Figur 2. Utløe nær Kråkhuggusætra i Nordre Land. Foto: Geir Høitomt 5

6 BJØRNHAUGMYRA, BELIGGENHET/NATURGRUNNLAG Bjørnhaugmyra ligger i Nordre land kommune i Oppland. Myra ligger sørøst for Dokkfløyvatnet og rett nord for Bjørnhaugen (911 m.o.h.), nær grensa mot Lillehammer kommune (se figur 3-5). Myra ligger 800 m.o.h. og er ca. 350 dekar i utstrekning. Bjørnhaugmyra representerer vestre del av et større myrkompleks som strekker seg over elva Vismunda og videre østover inn i Lillehammer kommune. Landskapet er nokså flatt, men stiger mot nord jevnt opp mot Skjelbreifjellet (1079 m.o.h.). Landskapet preges av granskog, avbrutt av myr og med innslag av flere mindre tjern. Området har i regional sammenheng et tydelig humid klima, og er innerste utløper av svakt oseanisk seksjon (O1) på Østlandet (Moen 1998). Værstasjonen Kittilbu ca. 10 km nord-nordvest for Bjørnhaugmyra hadde i perioden gjennomsnittelig årsnedbør på 810 mm og årstemeperatur på - 0,1ºC (Meterologisk Institutt 2005). Det humide preget kommer tydelig til syne i form av rike skjegglavforekomster i granskogen (bl.a. rikelig med gubbeskjegg), samt innslag av arter som skrubbær i den høgereliggende blåbærgranskogen. Bjørnhaugmyra ligger i mellomboreal sone (Mb) (Moen 1998). Berggrunnen i området øst for Dokkfløyvatnet er dominert av kvartsitt og metasandstein, sørover mot Bjørnhaugmyra finnes imidlertid innslag av rikere bergarter i form av leirskifer og alunskifer (Sigmond et al. 1984). Figur 3. Bjørnhaugmyra, beliggenhet 6

7 Figur 4. Bjørnhaugmyra, beliggenhet Figur 5. Bjørnhaugmyra, beliggenhet og avgrensing 7

8 BJØRNHAUGMYRA, HISTORIKK Bjørnhaugmyra ligger nær Skartlidekken seter. Myra går lokalt også under betegnelsen Slåttemyra og kantsona mot Skartlidekken seter benevnes Slåttebakken. Navnsetting og lokalkjente personer bekrefter at dette har vært ei myr som i tidligere tider ble utnyttet til slått. Beitepåvirkning av storfe fra har trolig også påvirket myra og kantsonene. Brødrene Holger og Melvin Skartlien, som begge er født rundt 1920, husker fortsatt mye av historikken rundt Bjørnhaugmyra. Brødrene ble intervjuet om Bjørnhaugmyra den De fortalte da at de godt erindrer at hesjestaurene fortsatt sto ute på myra etter krigen (dvs. ca. 1950). Slått på myra antar de foregikk fram til ca tallet, men at myra og kantsonene hadde et markert beitepress etter denne tid. Slått av myr foregikk oftest med noen års mellomrom, gjerne hvert år. Dette ble gjort for at ikke vegetasjonen skulle utarmes. Brødrene Skartlien kjenner imidlertid ikke til hvordan dette ble gjort på Bjørnhaugmyra. Bjørnhaugmyra var inndelt i flere slåtteteiger som ble høstet av ulike husmannsbruk under gardene Sollien og Frøisland i Aust-Torpa. Myrslåtten ble utført med ljå og foregikk seint på sommeren eller tidlig høst (august/september). Høyet ble fortrinnsvis tørket på hesjer. Tørt høy ble så enten lagt i haug på et underlag av grankvister eller lagret i de to løene som lå ved myra. Høyet ble hentet og fraktet til bygds vinterstid, enten med kjelke eller med hesteskyss. Husmennene samarbeidet om hjemtransporten, bl.a. ved felles tråkking av vinterveg ned Tåjedalen til ferdselsvegen nede i Salstutlia. Høsting på den nærliggende Skartliekken seter foregikk fram til etter krigen (1950-tallet). Skartlidekken seter benyttes nå som inngjerdet beite for storfe. Trolig har også vedhogst til bruk på setra foregått ned mot myra i eldre tider. Bjørnhaugmyra er ikke grøftet eller påvirket av andre tekniske inngrep. Det har foregått uttransport av tømmer over myra vinterstid (slepkjøring med traktor), men dette har ikke satt varige spor i myra. Løene ved Bjørnhaugmyra ble ettersøkt sommeren Trolig finnes fortsatt rester av stokker og/eller hjørnesteiner fra disse løene. Det ble ikke påvist slike spor i 2011, men leting vil gjennomføres også i Brødrene Skartlien har gitt informasjon om nøyaktigere plassering av bygningene. Skartlidekken sæter er dokumentert som en av nær 200 sætre i Nordre Land kommune (Werner Sveum pers medd.). Her finnes ingen av de opprinnelige bygningene intakt, men bygningenes størrelse og plassering lar seg rekonstruere ved hjelp av bygningsrester. Eier av denne sætra er intervjuet om tidligere bruk av dette området. Han bekrefter at husdyrbeiting var av et betydelig omfang også etter opphør av tradisjonell sæterdrift (Torbjørn Skartlien pers medd.). 8

9 BJØRNHAUGMYRA, VEGETASJON/VEGETASJONSTYPER Bjørnhaugmyra er i hovedsak ei minerotrof flatmyr. Mindre områder i utkantene (spesielt i nordvest) ligger imidlertid i skrånende terreng og faller inn under begrepet bakkemyr (helning > 3grader). Sistnevnte myrtype utgjør beskjedne arealer, men er blant de mest artsrike delene av myra. Fastmatte utgjør det alt vesentlige av Bjørnhaugmyra, bare to mindre arealer med løsbunn representerer unntakene. Disse finnes henholdsvis sentralt i myra og helt i østre del. Arealmessig utgjør disse bløtere områdene under 10 % av arealet på Bjørnhaugmyra. Til tross for en lang periode uten slått er selve myrflata i liten grad utsatt for gjengroing, selv om spredte bjørketrær forekommer. Kantsonene er imidlertid i gjengroing, fortrinnsvis av bjørk og gran. Spesielt framtredende er dette i kantene langs bakkemyrene i nordvest. Det vises til bildene nedenfor (figur 6 8). Bjørnhaugmyra er omgitt av grandominert barskog. Denne fjellnære skogen er stedvis gammel og grovvokst. Salstutlia naturreservat ligger nordvest for Bjørnhaugmyra, og inneholder en lang rekke rødlistearter knytte til kontinuitete i forekomst av død ved (Geir Høitomt egne observasjoner). I den nordvendte skråningen fra Bjørnhaugen ned mot Bjørnhaugmyra finnes en nokså rik forekomst av huldresrty (Usnea longissima) (Geir Høitomt egne observasjoner). Figur 6. Sentrale deler av Bjørnhaugmyra, med Bjørnhaugen i bakgrunn Foto: Geir Høitomt 9

10 Figur 7. Sentrale deler av Bjørnhaugmyra, med gjengroende kantsoner og bakkemyr i bakgrunn Foto: Geir Høitomt Figur 8. Sentrale deler av Bjørnhaugmyra, med gjengroende bakkemyr i forgrunn Foto: Geir Høitomt 10

11 Forekomst av rik berggrunn gjør at vegetasjonen på Bjørnhaugmyra er svært rik. Spesielt utpreget er dette i midtre og vestre del, mens den østre delen har noe mindre frekvens av næringskrevende arter. Bjørnhaugmyra må karakteriseres som en ekstremrik fastmattemyr (M3), med overganger mot middelsrik fastmattemyr(m2) i øst og rik løsbunnmyr (M4) i de fuktigste partiene. Rikmyrvegetasjonen er godt utviklet og inneholder en rekke krevende arter. Spesielt interessant er forekomsten av orkideer på myra, hvor totalt 9 arter er representert, flere av dem i store antall (se tabell 4). Tabell 4. Orkideèr påvist på Bjørnhaugmyra (eget feltarbeid). Art Lappmarihånd (Dactylorhiza lapponica) Engmarihånd (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata) Brudespore (Gymnadenia cocnopsea var. conopsea) Forekomst Tallrik på åpne myrflater (> 1000) Tallrik på åpne myrflater (> 300) Tallrik i kantsoner (> 1000) Stortveblad (Listera ovata) Tallrik i kantsoner (> 150) Småtveblad (Listera cordata) Grønnkurle (Coeloglussum viride) Flekkmarihånd (Dactylorhiza ssp. fuchsii) Skogmarihånd (Dactylorhiza maculata ssp. maculata) Korallrot (Corallorhiza trifida) I kantsoner (> 10). Ikke spesielt ettersøkt I kantsoner (> 10). Ikke spesielt ettersøkt Tallrik i kantsoner (> 500) Tallrik i kantsoner (> 500) I kantsoner (> 10). Ikke spesielt ettersøkt De rike orkideforekomstene må karakteriseres som nokså unike i regional sammenheng (figur 9 11). Lappmarihånd (Dactylorhiza lapponica) opptrer med minst tusen blomstrende eksemplarer i gunstige år, engmarihånd (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata) med flere hundre eksemplarer, samt brudespore (Gymnadenia cocnopsea var. conopsea) og stortveblad (Listera ovata) i betydelige antall. Orkideene vokser sammen med andre krevende arter som klubbestarr (Carex buxbaumii ssp. buxbaumii), hårstarr (Carex capillaris), slirestarr (Carex vaginata), gulstarr (Carex flava), kornstarr (Carex panicea), sotstarr (Carex atrofusca), dvergjamne (Selaginella selaginoides), fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum), fjellsnelle (Equisetum variegatum), gulsildre (Saxifragaceae aizoides), blåtopp (Molinia caeruela), jåblom (Parnassia palustris), breiull (Eriophorum latifolium), fjelltistel (Saussurea alpina) og bjønnbrodd (Tofieldia pusilla). I kantsoner forekommer i tillegg arter som fjellrapp (Poa 11

12 alpina), hjertegras (Briza media), marigras (Hierochloe odorata), sumphaukeskjgg (Crepis paludosa), marinøkkel (Botrychium lunaria), bakkesøte (Gentianella campestris ssp. campestris), grønnkurle (Coeloglussum viride) og blåfjær (Polygalacea vulgaris). Av krevende mosearter finnes bl.a. stormakkmose (Scorpidium scorpioides), rødmakkmose (Scorpidium revolvens), myrstjernemose (Campylium stellatum) og piperensermose (Paludella squarrosa). Nevnes i denne sammenheng må også flere observasjoner av dobbeltbekkasin (Gallinago media) på myra, seinest 1 ind (Geir Høitomt, egne observasjoner). Denne rødlistede vadefuglen synes i stor grad å være knyttet til rike myrutforminger. Et typisk trekk for tidligere rike slåttemyrer er det store innslaget av orkideer (Norderhaug 1999). Mange av disse artene vil gå tilbake ved gjengroing og krattoppslag. Forsøk bl.a. i Sølendet naturreservat viser imidlertid at også for intensiv slått/feil slåttetidspunkt vil bidra til at artene går tilbake. Bjørnhaugmyra er fortsatt karakterisert av stor orkiderikdom og relativt moderat krattoppslag. Bjørnhaugmyra har også forekomster av andre arter som begunstiges av slått. Gulsildre, dvergjamne, sotstarr, hårstarr, gulstarr, slåttestarr, breimyrull, duskmyrull og myrstjernemose er eksempler på dette. Myroverflaten er flat og uten tuestruktur som kan oppstå ved gjengroing eller beitepåvirkning av f.eks. storfe. Sterkt beitepress ville også ha medført endringer i vegetasjon og flora. I områder med sterk tråkkpåvirkning er det påvist at antallet plantearter ble halvert (Norderhaug 1999), og spesielt orkiderikdommen ble påvirket negativt. Samlet sett framstår Bjørnhaugmyra fortsatt med mange av de karaktertrekk som er typiske for rike slåttemyrer, men gjengroingsprosessen har startet. Kantsonene innvaderes av bjørk (og noe gran) i økende omfang. Figur 9. Orkiderik slåttemyrkant, Bjørnhaugmyra Foto: Geir Høitomt 12

13 Figur 10. Lappmarihånd (Dactylorhiza lapponica) Bjørnhaugmyra, Foto: Geir Høitomt Figur 11. Brudespore (Gymnadenia cocnopsea var. conopsea) Bjørnhaugmyra, Foto: Geir Høitomt 13

14 BJØRNHAUGMYRA, VERDISETTING Bjørnhaugmyra inneholder truete naturtyper. I Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard 2011) er slåttemyr (i rødlista kalt slåttemyrflate i henhold til NiN-systemet) vurdert som sterkt truet (EN) grunnet betydelig arealnedgang og en betydelig reduksjon i tilstand. Det er også relevant å merke seg at naturtypen slåttemyrkant på den samme rødlista er kategorisert som kritisk truet (CR) med samme begrunnelse. Som utvalgt naturtype (slåttemyr) vil også Bjørnhaugmyra verdsettes høyt. Til tross for opphørt slått har myra en tilstand som indikerer langvarig hevd. Både lokalkjente personer og artsinventaret bekrefter dette. Slåttemyr er i dag en truet naturtype hvor det finnes svært få lokaliteter som skjøttes aktivt. I handlingsplanen for slåttemark (Direktoratet for naturforvaltning 2009) er det en målsetting å drive aktiv skjøtsel av et representativt utvalg av slåttemyrer. Bjørnhaugmyra vil kunne være en svært aktuell lokalitet for å gjenoppta myrslått. Bjørnhaugmyra vil etter DN`s håndbok for kartlegging av naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2007) klassifiseres som en lokalitet av svært stor verdi A. Begrunnelsen for dette er et at lokaliteten representerer ei stor intakt rikmyr (slåttemyr) med særlig stor artsrikdom. Lokaliteten inneholder rødlistede naturtyper, rødlistearter, en lang rekke krevende arter og arter med begrenset forekomst i denne regionen (karplanter, fugl). Såpass store (> 300 dekar) rikmyrer uten tekniske inngrep er svært sjeldent i regionen, da denne myrtypen historisk sett har vært gjenstand for forsøk på utgrøfting og skogreising. Bjørnhaugmyra har fortsatt karakter av ei langvarig hevdet slåttemyr, noe som styrker en slik verdisetting. Feltarbeid på Bjørnhaugmyra Foto: Geir Høitomt 14

15 BJØRNHAUGMYRA, Data for innlegging i Naturbase (etter DN-håndbok13, 2006). Lokalitetsnavn: Bjørnhaugmyra Kommune: Nordre Land Koordinater: UTM 32N Areal: 350 dekar Inventør: Data lagt inn av Geir Høitomt basert på eget besøk Naturtype: Slåttemyr D02 Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet: Bjørnhaugmyra ligger i Nordre land kommune i Oppland. Myra ligger sørøst for Dokkfløyvatnet og rett nord for Bjørnhaugen (911 m.o.h.), nær grensa mot Lillehammer kommune. Myra ligger 800 m.o.h. og er ca. 350 dekar i utstrekning. Bjørnhaugmyra representerer vestre del av et større myrkompleks som strekker seg over elva Vismunda og videre østover inn i Lillehammer kommune. Landskapet er nokså flatt, men stiger mot nord jevnt opp mot Skjelbreifjellet (1079 m.o.h.). Landskapet preges av granskog, avbrutt av myr og med innslag av flere mindre tjern. Naturgrunnlag: Området har i regional sammenheng et tydelig humid klima, og er innerste utløper av svakt oseanisk seksjon (O1) på Østlandet (Moen 1998). Værstasjonen Kittilbu ca. 10 km nord-nordvest for Bjørnhaugmyra hadde i perioden gjennomsnittelig årsnedbør på 810 mm og årstemperatur på - 0,1 ºC (Meterologisk Institutt 2005). Det humide preget kommer tydelig til syne i form av rike skjegglavforekomster i granskogen (bl.a. rikelig med gubbeskjegg), samt innslag av arter som skrubbær i den høgereliggende blåbærgranskogen. Bjørnhaugmyra ligger i mellomboreal sone (Mb) (Moen 1998). Berggrunnen i området øst for Dokkfløyvatnet er dominert av kvartsitt og metasandstein, sørover mot Bjørnhaugmyra finnes imidlertid innslag av rikere bergarter i form av leirskifer og alunskifer (Sigmond et al. 1984). Naturtyper og utforminger: Bjørnhaugmyra klassifiseres her som ei slåttemyr, D02. Alternativt ville lokaliteten kunne vært kartlagt som rikmyr (A05), artsinventar og bakgrunnskunnskap om tidligere bruk gjør imidlertid at naturtypen slåttemyr benyttes. Vegetasjonstypen føres til ekstremrik fastmattemyr (M3), med overganger mot middelsrik fastmattemyr(m2) i øst og rik løsbunnmyr (M4) i de fuktigste partiene. Av truete naturtyper forekommer slåttemyrflate og slåttemyrkant(anslagsvis henholdsvis 90% og 10%). Artsmangfold: Rikmyrvegetasjonen er godt utviklet og inneholder en rekke krevende arter. Spesielt interessant er forekomsten av orkideer på myra, hvor totalt 9 arter er representert, flere av dem i store antall (lappmarihånd, engmarihånd, brudespore, stortveblad, småtveblad, grønnkurle, flekkmarihånd, skogmarihånd, korallrot). Lappmarihånd (Dactylorhiza lapponica) opptrer med minst tusen blomstrende eksemplarer i gunstige år, engmarihånd (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata) med flere hundre eksemplarer, samt brudespore (Gymnadenia cocnopsea var. conopsea) og stortveblad (Listera ovata) i betydelige antall. Orkideene vokser sammen med andre krevende arter som klubbestarr (Carex buxbaumii ssp. buxbaumii), hårstarr (Carex capillaris), slirestarr (Carex vaginata), gulstarr (Carex flava), kornstarr (Carex panicea), sotstarr (Carex atrofusca), dvergjamne (Selaginella selaginoides), fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum), fjellsnelle (Equisetum variegatum), gulsildre (Saxifragaceae aizoides), blåtopp (Molinia caeruela), jåblom (Parnassia palustris), breiull (Eriophorum latifolium), fjelltistel (Saussurea alpina) og bjønnbrodd (Tofieldia pusilla). I kantsoner forekommer i tillegg arter som fjellrapp (Poa alpina), hjertegras (Briza media), marigras (Hierochloe odorata), sumphaukeskjgg (Crepis paludosa), marinøkkel (Botrychium lunaria), bakkesøte (Gentianella campestris ssp. campestris), grønnkurle (Coeloglussum viride) og blåfjær (Polygalacea vulgaris). Av krevende mosearter finnes bl.a. stormakkmose (Scorpidium scorpioides), rødmakkmose (Scorpidium revolvens), myrstjernemose (Campylium stellatum) og piperensermose (Paludella squarrosa).nevnes må også flere observasjoner av dobbeltbekkasin (Gallinago media) på myra, seinest 1 ind (Geir Høitomt, egne observasjoner). Påvirkning/bruk: Bjørnhaugmyra ligger nær Skartlidekken seter. Myra går lokalt også under betegnelsen Slåttemyra og kantsona mot Skartlidekken seter benevnes Slåttebakken. Navnsetting og lokalkjente personer bekrefter at dette har vært ei myr som i tidligere tider ble utnyttet til slått. Beitepåvirkning av storfe fra har trolig også påvirket myra og kantsonene. Verdi: Lokaliteten gis verdien svært viktig A. Dette begrunnes med at dette er ei stor rikmyr (350 dekar) uten tekniske inngrep. Myra har svært stor artsrikdom og inneholder krevende, sårbare og sjeldne arter (karplanter, moser, fugl). Bakgrunnskunnskap viser at dette er ei tidligere slåttemyr, og myra bærer fortsatt preg av dette. De truete naturtypene slåttemyrflate (EN) og slåttemyrkant (CR) er representert med henholdsvis 90 % og 10 % av totalarealet. 15

16 BJØRNHAUGMYRA, TRUSSELBILDE Arealet av rikmyr i Norge går nedover ikke bare på grunn av menneskelige inngrep som oppdyrking og drenering. Myr er et økosystem i stadig endring som følge av stadig oppbygging av torv. Denne prosessen omskaper rike myrer til ombrotrofe myrer når plantene, på grunn av et etter hvert tykt torvlag, ikke lengre får tilgang til næringsstoffer fra mineraljorda. Disse prosessene har ulik hastighet i ulike deler av landet. I høyereliggende strøk (mellomboreal lavalpin sone) vokser torvlaget svært seint, mens utviklingen går raskere i lavereliggende områder (nemoral sørboreal sone). Slått og beite forhindrer slik torvakkumulering, og spesielt slåttemyrer framstår som stabile økosystem ved regelmessig skjøtsel. Bjørnhaugmyra har en intakt slåttemyrflora, bl.a. med et stort innslag av krevende orkideer. Dette viser at torvakkumuleringen på denne myra ikke har kommet langt, til tross for nokså lang tid tilbake til slåtteperioden. Gjenopptakelse av slått på myra vil ytterligere bremse en slik prosess. Gjengroing starter når slått og beite opphører. Ute på myrflatene skjer denne endringen gjerne sakte. På fastmattemyrene kommer tuer imidlertid etter hvert til og gir vokseplasser for bl.a. lyngarter og bjørk. Gjengroingen er ofte mer markert i kantene, og her går prosessen raskere. Bjørk, vier, gråor og gran er gjerne pionerarter i kantsona. En slik gjengroing endrer myrsamfunnets karakter, kantarter som mjødurt og sumphaukeskjegg brer ut på myrflata og lyselskende arter (som flere orkidearter) skygges etter hvert ut. På Bjørnhaugmyra er gjengroingen i kantsonene merkbar. Spesielt bjørk (og gran) brer seg nå ut mot de tidligere åpne flatene, og gjør kantsonevegetasjonen tettere (se figur 12-13). Skogsdrift med påfølgende kjøreskader på myra og i myrkantene kan også representere en mulig trussel mot myrøkosystemer. Uttransport av tømmer har tidligere foregått på frossen mark over Bjørnhaugmyra uten å sette varige spor. Det ble da benyttet landbrukstraktor og tømmeret slepkjørt. Moderne skogsmaskiner (spesielt lassbærer) utgjør en større trussel mot myroverflata på grunn av disse maskinens tyngde. Slik tømmertransport på sviktende grunn kan sette store og svært ødeleggende spor i ei slik myr. Utkjøring av storvilt med traktor eller ATV vil også kunne ha en lignende negativ effekt (figur 14). Figur 12. Gjengroing i kantsone på Bjørnhaugmyra, Foto: Geir Høitomt 16

17 Figur 13. Gjengroing i kantsone på Bjørnhaugmyra, Foto: Geir Høitomt Figur 14. Kjøreskader i myr forårsaket av ATV. Skardberga naturreservat. Foto: Geir Høitomt 17

18 BJØRNHAUGMYRA, SKJØTSELSPLAN ( ) Målsetting: Bevare Bjørnhaugmyras slåttemyrpreg. Dette innebærer åpne myrflater og slåttemyrkanter uten gjengroing av bjørk, gråor og gran. Slåttemyrkantene skal inneholde spredt tresetting av bjørk og gran, og danne en gradvis overgang mot omkringliggende skogsmark. Orkidefloraen på myra og i kantene skal bevares, og innslaget av andre kravfulle og kulturbetingede arter skal ivaretas. Bevaringsmål: 1. Bjørhaugmyra og kantsonene holdes fri for kjøreskader og andre tekniske inngrep 2. Slåttemyrflatene holdes fri for busk- og trevegetasjon 3. Slåttemyrkantene gis et åpent preg med spredt tersetting av bjørk og gran, samtidig som de danner en gradvis overgang mot omkringliggende skogsmark 4. Bestandene av lappmarihånd, engmarihånd og brudespore opprettholdes på minst dagens nivå (2012) 5. Slåttemyrkantene skal fortsatt ha forekomst av kulturbetingede arter som hjertegras, bakkesøte, marinøkkel og blåfjær. Aktuelle metoder: Motormanuell rydding av gjengroingsarter (bjørk, gråor og gran). Slått av myrflater og slåttemyrkanter. Prioriterte tiltak i perioden (se også tabell 4): Sommeren 2012 foretas en supplerende kartlegging av flora på myrflater og i myrkanter. Disse registreringene gjennomføres som totaltelling av blomstrende lappmarihånd, engmarihånd og brudespore, samt en grov mengdeangivelse av øvrige arter (tallrik vanlig spredt sjelden). Sammenholdt med registreringer foretatt i 2011 vil dette danne et tilstrekkelig referansegrunnlag for effekten av framtidig skjøtsel. Motormanuell rydding foretas i kantsoner i nordvest (figur 13). Dette arbeidet utføres fortløpende i perioden (startet opp i 2011). Ryddingen foretas som beskrevet i bevaringsmål 3. Motormanuell rydding foretas på myrflatene. Dette arbeidet gjennomføres i Ryddingen foretas som beskrevet i bevaringsmål 2. Det foretas slått i tre delområder vist i figur 14. Slåtten utføres i intervaller på 3 år, det vil si ett delområde hvert år i perioden Den løpende erfaring som gjøres i dette arbeidet benyttes for å sette mer detaljerte grenser for slåttearealet. 18

19 Figur 13. Slåttemyrkanter prioritert for rydding (skravert) Figur 14. Delområder prioritert for slått (område 1, 2 og 3) 19

20 Tabell 4. Skjøtselstiltak planlagt på Bjørnhaugmyra i perioden År Hva gjøres Tidspunkt 2012 Oppfølgende registrering av flora (herunder spesiell vekt på delområde 1) Juni- juli 2012 Slått av delområde 1 August/september 2012 Rydding på slåttemyrflata Oktober/november 2012 Rydding i slåttemyrkant Oktober/november 2013 Oppfølgende registrering av flora i delområde 2 Juni- juli 2013 Slått av delområde 2 August/september 2013 Rydding på slåttemyrflata Oktober/november 2013 Rydding i slåttemyrkant Oktober/november 2014 Oppfølgende registrering av flora i delområde 3 Juni- juli 2014 Slått av delområde 3 August/september 2014 Rydding på slåttemyrflata Oktober/november 2014 Rydding i slåttemyrkant Oktober/november Etter sesongen i 2014 evalueres utført arbeid. Denne evalueringen danner grunnlag for videreføring av skjøtsel på Bjørnhaugmyra. Evalueringen skal ha fokus på bevaringsmålene, samt gi et realistisk anslag over slåttemyrareal som kan holdes i hevd framover. Evalueringen skal også ta opp følgende emner: intervall for slått, slåttetidspunkt, metoder for skjøtsel og informasjonstiltak. 20

21 BJØRNHAUGMYRA, GJENNOMFØRTE TILTAK I Tabell 5 gir en oversikt over de tiltak som ble gjennomført i Disse tiltakene danner et nødvendig grunnlag for videre skjøtsel på Bjørnhaugmyra. Spesielt viktig i slike prosjekter er forankring hos grunneier, og at aktuelle tiltak gjennomføres i samarbeid med disse. Intervju av lokalkjente (gjerne eldre) personer vil kunne framskaffe verdifull informasjon om bl.a. den praktiske gjennomføringen av skjøtsel. Tabell x. Gjennomførte tiltak på Bjørnhaugmyra i Tiltak Grunneierkontakt Intervju av lokalkjente Registrering av flora Informasjon og kontakt med Torpa barne- og ungdomsskole Gjennomført rydding i slåttemyrkant Beskrivelse Det alt vesentlige av slåttemyrarealet ligger innenfor eiendommene 91/1 og 92/1. Disse grunneierne er kontaktet og informert om Bjørnhaugmyras naturkvaliteter. Videre arbeid og oppstart av skjøtsel er diskutert med dem. Positive tilbakemeldinger fra begge. Eldre lokalkjente personer er intervjuet om historikken knyttet til slått på Bjørnhaugmyra. Floraregistrering er utført i juli. Dette er et ledd i innhenting av nødvendig bakgrunnskunnskap for å kunne evaluere gjennomførte tiltak. Torpa barne- og ungdomsskole er en aktuell samarbeidspartner i videre praktisk arbeid på myra Slåttemyrkant ble ryddet for lauvoppslag og gran Dette ble utført av ungdomsskole-elever fra Torpa barne- og ungdomsskole. Ca 2 dekar ble ryddet med motorsag og båret inn i nærliggende skogkant (jfr. figur 15-19) Utformet skjøtselsplan for perioden Figur 15. Lokaliteter for rydding i slåttemyrkant

22 Figur 16. Slåttemyrkant på Bjørnhaugmyra før rydding Foto: Geir Høitomt Figur 17. Rydding av slåttemyrkant på Bjørnhaugmyra Foto: Geir Høitomt 22

23 Figur 18. Rydding av slåttemyrkant på Bjørnhaugmyra Foto: Geir Høitomt Figur 19. Rydding av slåttemyrkant på Bjørnhaugmyra Foto: Geir Høitomt 23

24 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning 2007: Kartlegging av naturtyper-verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave Direktoratet for naturforvaltning 2009: Handlingsplan for slåttemark Flatberg, K.I. 1971: Myrundersøkelser i fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland, sommeren Rapport i forbindelse med Naturvernrådets landsplan for myrreservater og IBP-CT-Telmas myrundersøkelser i Norge. Fremstad, E. 1997: Vegetasjonstyper i Norge. NINA-temahefte 12 Fylkesmannen i Oppland 1981: Utkast til verneplan for myrar i Oppland fylke Lindgaard, A. og Henriksen, S (red) 2011: Norsk rødliste for naturtyper Artdatabanken, Trondheim Meterologisk Institutt 2005: Klimastatistikk for Norge Moen, A. 1998: Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norderhaug, A. 1999: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget NTNU-Vitenskapsmuseet, 2010: Verneplan for myr i Norge. Faktablad Sandberg, M. og Nordal, K. 2010: Fjernsætring - en 400 år lang tradisjon. Boka om land, bind 16 Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. og Roberts, D. 1984: Berggrunnskart over Norge. Skog og Landskap, 2010: Forvaltning av myr og fuktskog i Norden. Fagblad Skog og Miljø 4/2009: Milliongrøftingen på 30-tallet Torbergsen, E.M. 1979: Myrundersøkelser i Oppland i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Muntlige kilder: Holger og Melvin skartlien, samtale (historikk) Ola Hellerud (informasjon om jordskiftesaker) Werner Sveum (informasjon om seterprosjekt i Nordre Land) Torbjørn Skartlien (historikk) 24