Vedtatt i kommunestyret i sak 19/06 den

Transkript

1 Vedtatt i kommunestyret i sak 19/06 den

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. IN N L E D N I N G OPPS U M M E RI N G OG KON KLU SJON HI ST O RI K K BAKGRUNN FOR ELDREPLANEN ORGANISERING A V PLEIE- OG OMSORG OG PERSONELLSITUASJONEN 5 P ERSO NE LLSITUASJ O NE N. PLE IE OG OM 50 RG UTFORDRINGER I PLEIE OG OMSORGST JENESTEN BEFOLKNINGS UTVIKLING FOLKEHELSEN KVALITET REKRUTTERING OG KOMPETANSEHEVING 9 5. FORE BY G G E N D E ARB EID O 5.1 FRIVILLIG INNSATS HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID OPPSØKENDE VIRKSOMHET TRYGGHETSALARMER HJ EM M ET J E NESTE R HJEMMESYKEPLEIE PRAKTISK BISTAND OMSORGSLØNN RE HAB ILITE RI NG STATUS FREMTIDIGE BEHOV AVLASTNINGS OG REHABILITERINGSSENTER B O F O R M E R TRyGDEBOLIG OMSORGSBOLIGER l SyKEHJEM ANDRE KOMMUNALE BOLIGER PSY K I5 K HE L 5 EV ER N. 2 O 9.1 ALDERS PSYKIATRI 20 1O. LE G ET J EN ESTE R ELDRE PLAN FOR LOPPA KOMMUNE

3 1. INNLEDNING Eldreomsorgen er et kommunalt ansvar. Kommunen har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere tjenester til alle innbyggere med behov for pleie og omsorgstjenester. Denne planen omhandler de eldre, deres behov for tjenester, og redegjørelse av tjenestetilbudet til eldre i Loppa kommune. Et viktig fundament i tjenesteprofilen til eldre er å bygge ut en tjenestekjede med fokus på evnen til egenomsorg og mulighet til å bo i eget hjem lengst muligst. Pleie- og omsorgstjenester er i stadig utvikling. Kommunene har i løpet av få år gjennomgått en endring både når det gjelder for hvilket omfang og hvilke tjenester de tilbyr brukerne sine. Økt vekt på hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger skal sikre at flest mulig eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. En viktig forusetting for dette er et fleksibelt og bredt tjenestetilbud. I fremtiden vil det være mange eldre som fortsetter å bo i sitt eget hjem selv med stor helsesvikt og omfattende behov for pleie og omsorgstjenester. Samtidig er det et behov for sykehjemsplasser og institusjonspleie og omsorg. Sykehjemmet er en riktig plass til de eldre som har behov for medisinsk pleie på faglig høyt nivå eller når behovet for heldøgnspleie og omsorg kombinert med høy grad av medisinsk pleie inntrer. Utviklingen i samfunnet generelt har avgjørende betydning for behovet og muligheten til å ivareta omsorgen for de eldre. I dagens samfunn er utviklingen preget av: Lengre levetid og antall eldste eldre øker. Behovet for omfattende heldøgns omsorg og pleie i befolkningen 80 år og eldre vil øke. Økning i en persons hushold. Nettverk og slekt er mer mobile. De eldre har mindre nær familie eller andre pårørende i nærheten av seg selv. Økende antall personer under 80 år med omfattende behov for pleie og omsorg som ønsker å bo i egen bolig. Har ingen boliger med heldøgnsbemanning. Økende behov for korttidsopphold, avlastning og rehabilitering. En ytterlige forventet reduksjon i liggetiden på sykehus med det resultat at brukerne av institusjon og hjemmetjenesten har svært kompliserte helsetilstander som krever økt medisinsk behandling. Behov for økt kompetanse i eldreomsorgen. Strengere lovgivning og krav til kvalitet på tjenestene. Stigende antall aldersdemente (som er en ressurskrevende gruppe). Stortingsmeldingen (nr ) som lå til grunn for handlingsplanen for eldreomsorgen hadde følgende målsettinger: Trygghet for den enkelte om tilpassede tjenester. Styrket omfang og kvalitet på tjenesten. Mer helhetlige og fleksible tilbud. Likeverdige tilbud. Personlige valgmuligheter og brukermedvirkning. Disse ovennevnte punktene ligger til grunn og er målsettinger for eldreplanen i Loppa kommune. I tillegg er formålet å belyse utfordringer kommunen står overfor i tiden som kommer. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

4 2. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Rett til nødvendige helsetjenester eller sosiale tjenester er ikke avhengig av om vedkommende bor i eller utenfor institusjon. Tjenester skal tilbys etter behov. Kommunen avgjør når behovet tilsier plass i institusjon, og hvem som bør få et tilbud om tjenester hjemme eller i omsorgsboliger. For å nå målet om å kunne bo lengst mulig i eget hjem og motta tjenester etter LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå) må dagens tjenestekjede videreutvikles, og forebyggende tjenester og tiltak må effektiviseres. Hvilke funksjoner institusjonene (sykehjem) ivaretar varierer. Det samme gjelder for dekningsgrader og fordeling av oppgaver mellom ulike boformer, samt faglige forventinger til sykehjemmet. Presset på pleie- og omsorgstjenestene og på institusjonene øker som følge av økt levealder i befolkningen og flere eldre, flere eldre med aldersdemens, og som følge av den medisinske utviklingen og utviklingen i spesialisthelsetjenesten, med bla. redusert liggetid i sykehus, økt poliklinisk behandling, og økte muligheter for å tilby kronisk syke oppfølging utenfor sykehuset, samt nedbygging av særomsorg. Kravene til kompetanse i kommunehelsetjenesten og i sykehjemmene øker, samtidig som mange kommuner opplever en alvorlig knapphet på helsepersonell. I denne utviklingen er det av stor betydning å få til en effektiv arbeidsdeling mellom ulike tjenester og boformer i pleie- og omsorgstjenesten, og få prioritert sykehjemsplassene til de oppgavene hvor det er størst behov for et integrert tjenestetilbud med både bolig, sykepleie og medisinsk tilsyn. Kommunene har ansvar for å utforme og bygge ut et pleie- og omsorgstilbud som er tilpasset de lokale forholdene og behov. Samtidig har staten ansvar for nasjonale mål og for regelverk og andre virkemidler som skal bidra til at behovene blir dekket og at brukernes rett til tjenester sikres. Viktige fremtidige spørsmål er hvordan skal det sikres et godt tilbud til de sykeste. Hvordan bør ansvaret mellom sykehjem og andre tjenestetilbud i pleie- og omsorgstjenesten være. Hvilke pasientgrupper bør sykehjemmene omfatte i fremtiden. Og kan en få til et like godt tjenestetilbud som i dagens sykehjem selv om man opphever den formelle skilnaden mellom omsorgsbolig og sykehjem. Et viktig spørsmål er også om omsorgsboligene kan fungere som et likeverdig alternativ for sykehjem. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

5 3. HISTORIKK 3.1 Bakgrunn for e/drep/anen Handlingsplanen for eldreomsorgen (Eldreplan) i Loppa Kommune er sist blitt vedtatt i kommunestyret den (sak 65/98). Denne planen hadde tidsperiode , og planen skulle været rullert i 2001/2002. Dette ble ikke gjort. På grunn av utskifting av nøkkelpersoneli ved ledelsen innen levekårsetaten har arbeidet med eldreplanen vært nedprioritert. Det har også vært vakanse i noen av lederstillingene over lengre tid. Slutten av 2004 ble det laget et utkast som er blitt sendt til medlemmene i levekårsutvalget, medlemmene i eldrerådet, sanitetsforeningene i kommunen og daværende levekårssjef. Det er kommet noen innspill og uttalelser fra referansegrupper. Disse innspillene og uttalelsene vil bli vurdert og tatt i betraktning i det videre planarbeidet. Siden siste vedtatt handlingsplan for eldreomsorgen er av så gammel dato, blir planen ikke evaluert grundig i denne planen. Det er mye som har skjedd innen pleie og omsorg i de siste årene. Handlingsplanen hadde 2 store byggeprosjekter som skulle gjennomføres i planperioden Begge prosjektene ble fullført, omsorgsboligene stod ferdig august 2000 og helsesenteret var ferdig renovert / ombygd februar Denne byggeperioden preget pleie- og omsorgstjenesten, og var utfordrende tid for alle involverte partene. I 2006 har Loppa kommune flotte fysiske arealer å yte pleie- og omsorgstjenester. De eldre har det godt i Loppa, og de fleste får de tjenestene og tiltak de søker og har krav på. Situasjonen er så klart mer utfordrende i vestre Loppa, og noen eldre er blitt nødt til å flytte hjemmefra til kommunesenteret for få de tjenestene de trenger og har krav på. Antall institusjonsplasser er blitt redusert, og volumet i hjemmetjenesten er blitt økt. Kommunen har ikke vært flink nok til å jobbe med rekrutterings- og kompetansehevingsarbeidet. Noe er blitt gjort, men en del gjenstår. Problemet har vært mangel på en langsiktig planlegging og tenkning i dette området. Disse områdene skal taes under nærmere vurdering, og det skal lages en helhetlig og kvalitativ plan for både rekrutteringsarbeidet og kompetansehevingsarbeidet. 3.2 Organisering av p/eie- og omsorg og personellsituasjonen Avdeling pleie- og omsorg er en del av levekårsseksjonen i kommunen. Pleie og omsorgsleder er leder og har ansvar over institusjon ved Øksfjord helsesenter (sykehjemsavdeling og demensavdeling), hjemmebasert omsorg i kommunen, pu-tjenesten og psykiatritjenesten. Sykehjemmet har en 100 % avdelingsleder (50 % administrativt), og hjemmebasert omsorg & dementavdelingen har en 50 % avdelingsleder. Denne stillingen er vakant pr. i dag. I tillegg er det en 100 % avdelingsleder i pu-tjenesten (20 % av stillingen er administrativ). Pleie og omsorg, helse og sosial har til sammen en 100 % merkantil stilling. 010 Personellsituasjonen lir: Pleie og omsorg 5

6 Karasjok Som en ser av tabellen er dekningsgraden i blant annet Loppa gått ned. Dette skyldes en økt eldrebefolkning. Sammenligner en dekningsgraden i Loppa med landsgjennomsnittet for 2004 på henholdsvis 64 og 50,8 ser en at Loppa ligger høyt. Dette har sammenheng med at de samme grunntjenester må være tilstede uansett antallet som er hjelpetrengende. 4. UTFORDRINGER I PLEIE OG OMsORGsTJENEsTEN 4.1 Befolkningsutvikling Finnmark Befolkningstall for 1. januar 2004, 1. januar 2005 og fremskrevet for 1. januar 2010, 1. januar 2015 og 1. januar le1h '~fhii l:j1 :JIJD: u:tsi!eitl IIJ,WI:E.TI ~ IiJlII t~ :.æiii Tabellen viser at andelen eldre i aldersgruppen pleiebehovet. Gjennomsnittelig 80 år + øker i årene fremover, og med det også det antatte levealder vil bli høyere, noe som igjen fører til at de gamle blir sykere og får flere tillegssykdommer som kan/ må behandles. Det medfører økt behov for hjelp og økt behov for kompetanse. Flere vil trenge omfattende hjelp over lang tid. Både de som er hjemmeboende og de som bor i institusjon får mer komplekse hjelpebehov, som igjen gir faglige utfordringer til dem som skal jobbe i tjenesten. Høy og tilpasset kompetanse blir en nøkkelfaktor både i institusjon og hjemmetjenesten. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

7 4.2 Folkehelsen Det er forventet at funksjonssvikt og dødsfall inntrer på et stadig senere tidspunkt i enkeltmenneskers liv. Eldre mennesker får bedre helse, men fordi dødeligheten synker kan forekomsten av kronisk sykdom bli like høy eller høyere. Aldersdemens, blodtrykksbehandling, slag, hjertesvikt, diabetes, kreft, leddgikt, lårhalsbrudd og hofteprotese etc. rammer eldre mennesker. I følge rapporten "Scenario 2030" (utgitt av Statens helsetilsyn i 1999) viser analysene at antall tilfeller av disse tilstandene øker med 40-60% frem til Nesten hele denne økningen kommer i aldersgruppen 65 år og over. Overordnede mål for folkehelse er bl.a. flere leveår med god helse i befolkningen og reduksjon av helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn gjennom ulike tiltak. (St.meld. nr 16 ( ) - Resept for et sunnere Norge). Som viktige faktorer kan nevnes livsstilvalg, motvirkning av fysisk inaktivitet, sunnere kosthold og styrking av den enkeltes opplevelse av mestring for å forebygge psykiske problemer. Forebygging av ulykker og andre miljørelaterte helseproblemer, og behovet for samordning og systematisk oppbygging av et helhetlig folkehelsearbeid basert på en sterk lokal og demokratisk forankring er også viktige strategier og virkemidler for å opprettholde og nå en god folkehelse. 4.3 Kvalitet Forskrift om kvalitet i pleie - og omsorgstjenestene (Sosial og helsedirektoratet Rundskriv 1-13/97) fastsetter krav til dekning av grunnleggende behov og gjelder både i sykehjem og i hjemmesykepleien. For tjenester etter sosialtjenesteloven gjelder tilsvarende retningslinjer. Forskriften og retningslinjene skal bidra til å sikre kvalitet på tjenestene for alle personer som mottar pleie- og omsorgstjenester. Et overordnet mål for pleie og omsorgstjenesten er at den enkelte tjenestemottaker skal sikres tjenester av god kvalitet. Disse skal utformes slik at de individuelle behov blir dekket på en forsvarlig måte, uavhengig av sosial status, personlig økonomi, bosted eller boform. Alle som ønsker det skal få mulighet til å bo hjemme så lenge det er mulig og ta i mot nødvendige pleie og omsorgstjenester hjemme. Pleie- og omsorgstjenesten målsetting er å kartlegge og tilby tjenester etter LEON- prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgs Nivå og vil si at man først alltid vil kartlegge om tjenesten kan settes inn på laveste nivå, og senere bevege seg oppover trappen etter hvert som behovet for omsorgstjenester øker. I st. meld nr. 28 ( ) Innhold og kvalitet i omsorgstjenesten ble kvalitet definert til å sikre grunnleggende behov som: grunnleggende fysiologiske behov helse trygghet selvstendighet, å kunne mestre egen hverdag og styre sitt eget liv respekt, individualitet og privatliv fellesskap aktivitet valgfrihet og fleksibilitet Hva som oppleves som kvalitet varierer fra menneske til menneske og er avhengig av personlige verdier og erfaringer. Det er derfor viktig at behovene og ønskene til hver enkelt bruker blir lagt til grunn når tjenesten utformes. Den enkelte har også selv ansvar for å ta vare på sitt eget liv og sin egen helse, vedlikeholde sosiale nettverk, og så langt det lar seg gjøre ta i bruk egne materielle og menneskelige ressurser for å skape et godt omsorgstilbud. I st.meld. nr. 45 ( ) - Betre kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene - settes det fokus på at et enklere regelverk gjennom en harmonisering av helse- og sosiallovgivningen vil være et tiltak som ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

8 kan være med på å utvikle kvaliteten i pleie og omsorgstjenesten. Målet er å bl.a. å sikre helhetlig tilbud til brukere med sammensatte behov og hindre ansvarsfraskrivning mellom tjenester og sektorer. Utkast for en felles lov for sosial- og helsetjenester har vært ute på høring, men noe mer om en eventuelilovforendring i dette området vet vi ikke noe om pr. i dag. I dag er pleie- og omsorg regulert av to lovverk: lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) og lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven). I tillegg er pasientrettighetsloven og lov om helsepersonell sentrale lover i tjenesteområdet. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (av nr 1731), trådte i kraft 1. januar Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og egen kontroll. Det handler om å systematisere det som mange vil karakterisere som ordinære lederoppgaver og sikre at virksomheten utvikles og forbedres slik at myndighetskravene i sosial- og helselovgivningen etterleves. Hensikten med internkontroll er å oppnå kvalitetsforbedring. Gjennom diverse aktiviteter skal det sikres at virksomhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Lovens viktigste kraver kravet om forsvarlighet. Internkontrollarbeidet bør være nært knyttet til ordinære daglige gjøremål og søkes integrert i de løpende oppgaver. En god internkontroll krever medvirkning fra de ansatte. De eldre som har behov for pleie og omsorgtjenester må, så langt det er mulig, få delta aktivt i utformingen av tilbudet. Kvaliteten på tjenestene vil være avhengig av at det i tjenestene er innebygd et element av brukermedvirkning som gir den enkelte bruker muligheten for et selvbestemt liv, selv i en periode hvor man blir sterkt omsorgstrengende. Det vil derfor være viktig å utforme framtidens pleie- og omsorgstjenester slik at brukermedvirkning blir godt ivaretatt. Brukermedvirkning skjer i dag gjennom råd og utvalg, eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, pårørende forening osv. Innføring av individuelle planer for den enkelte bruker vil gi betydelig større grad av medvirkning, både for den enkelte bruker og deres pårørende, evt. hjelpeverger. En ny forskrift om individuell plan trådte i kraft Forskrift om pseudonymt register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS forskriften) trådte i kraft Forskriftens 1-3. forklarer IPLOS -registerets formål: "Formålet med IPLOS -registeret er å samle inn og behandle data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt pleie- og omsorgstjenester for å: 1. gi grunnlag for overvåking, kvalitetssikring, planlegging, utvikling og overordnet styring av sosial- og helsetjenesten og sosial- og helseforvaltningen, 2. gi grunnlag for forskning. Opplysninger i IPLOS -registeret kan foruten til formål som er nevnt i første ledd, behandles og brukes til utarbeiding av nasjonal, regional og lokal pleie- og omsorgsstatistikk" Kommunen plikter, uten hinder av taushetsplikten, å sende inn tillplos -registeret de opplysninger om hver enkelt søker / tjenestemottaker. Innsending og revisjon av innsendte opplysninger skal følge de tidsfrister og rutiner som til enhver tid gjelder for KOSTRA. Det er gitt tilbud om opplæring og veiledning vedrørende IPLOS i flere år før forskriften trådte i kraft. I Loppa kommune er det blitt oppnevnt en kontaktperson, i tillegg har 2 sykepleiere gjennomgått en instruktøropplæring. Alle ansatte skal få en kort IPLOS -opplæring. På grunn av utskifting av ledelse, mangel av nøkkelpersoner over lang tid, periodevis sykepleiermangel og tidspress i pleie- og omsorgsadministrasjonen er ikke denne opplæring blitt ordentlig gjennomført. Alle sykepleiere har fått en IPLOS -informasjonsmappe til selvstendig læring. Loppa kommune har ikke klart å få opplæring, rutiner og retningslinjer på plass, og må snarlig rette opp dette. I Loppa kommune gjenstår det en god del arbeid vedrørende å sette opp standarder i pleie og omsorgstjenester. Dette arbeidet vil bli prioritert i planperioden. Målsettingen er å gi et samordnet pleie- og omsorgstilbud på et riktig omsorgsnivå. Samt å gi brukere trygghet, ivareta medvirkning, livskvalitet og rettssikkerhet. Det er blitt laget prosedyrer av enkelte tiltak og aktivitet, men noe er foreldet og det mangler en oppdatert prosedyrehandbok. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

9 Det er blitt opparbeidet en prosedyre for individuell plan i kommunen, og det er oppnevnt en gruppe som mottar og behandler søknader om individuelle plan. Sosialleder er leder av gruppen, kommunelege1 og pleie og omsorgsleder er de andre medlemmene i gruppen. Tiltak: ;, IPLOS opplæringen gjennomføres, og registreringen skal startes rett etter opplæringen. Pleie- og omsorgsleder har ansvar for å organisere dette slik at dette vil bli gjort snarest, innen oktober -06. ;, Det skal settes opp standarder i pleie og omsorgstjenester. Når dette arbeidet er ferdig, vil det bli opparbeidet service/kvalitetserklæringer slik at både brukere og pårørende kan vite hva en kan forvente seg av tjenester og hvilke kriterier er blitt satt til grunn for tildeling av tjenester. ;, Det skal utarbeides en oppdatert prosedyrehandbok. Det må være rom for å sette av tid til slik type arbeid. Det er viktig at alle ansatte får en eierfølelse for kvalitets- og internkontrollarbeid. Pleie- og omsorgsleder og avdelingsledere skal planlegge nærmere hvordan dette arbeidet skal sikres og gjennomføres i det daglige arbeidet. ;, Det skal planlegges og gjennomføres en brukerundersøkelse innen pleie og omsorg innen 2008 (krav om brukermedvirkning i tjenestene). 4.4 Rekruttering og kompetanseheving En av de største utfordringene i årene fremover er å sikre tilstrekkelig mange og tilstrekkelig kompetente medarbeidere til pleie og omsorgstjenesten. For å være godt forberedt på behovene fremover må Loppa kommune sikre en bred tilnærming, fra kvalifisering av ufaglærte til å øke andelen av både videregående utdanning innen helse og sosial og høyskoleutdannede arbeidstakere. Det er viktig å rekruttere ansatte til å ta videre-/spesialistutdanning innen geriatri og eldreomsorg. Det er likevel forhold som skaper grunn til bekymring: Færre unge søker seg til helse- og sosialsektoren. Fraflytting fra kommunen pga mangel av arbeidsplasser pr. i dag. Uførepensjonering av arbeidstakere som følge av psykiske og fysiske arbeidsbelastninger. Antall eldre øker i kommunen, samtidig antall yngre innbyggere går ned pga frafiytting. Det er blitt utarbeidet en opplæringsplan "Opplæringsområder for perioden ". Dette ble politisk behandlet og vedtatt i Levekårsutvalget den 26.mai 2005 (sak PS 18/05). Oppfølgingen av dette dokumentet er ikke blitt gjort på en god nok måte, og det er fiere målsettinger som ikke er blitt nådd. Det mangler et tidsperspektiv, og en finansieringsplan for de fieste tiltak og satsingsområder i planen. Denne planen må rulleres. Loppa kommune har i 2006 mange ansatte med en relevant utdanning i pleie- og omsorgtjenesten. Det er godt tilgang til både hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, men om noen år kan situasjonen være annerledes. Loppa kommune sliter med å rekruttere sykepleiere, og har i det siste hatt lange perioder med mangel på sykepleiere. Dette påfører mye overtid på sykepleiere, og påfører slitasje og helsemessig risiko for sykepleiere. Loppa kommune har fiere ansatte med en relevant videreutdanning; 2 sykepleiere har videreutdanning innen demensomsorg og smertelindring, 2 sykepleiere har videreutdanning innen psykisk helsevern og det er 2 hjelpepleiere med videreutdanning i eldreomsorg og 1 hjelpepleier med videreutdanning i psykisk helsevern. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

10 Det har vært en del opplæring og kompetanseheving Tiltak:.:. Legemiddellære (grunnkurs og utdypende del) i de siste årene. Eksempler fra opplæring: De fleste hjelpepleiere og en god del av ufaglærte har gjennomgått legemiddellære opplæring, og fått delegasjon fra kommunelege1 til å dele ut medisiner fra ferdig doserte medisindosetter. Det er også gitt opplæring for å sette insulin til brukere i hjemmetjenesten. :. Demensopplæring 2005 De ansatte har fått opplæring om forskjellige demens sykdommer, kommunikasjon og om skjermet avdeling. Denne opplæringen ble gitt av Demens foreningen i Loppa (Prosjekt blå omsorg). :. Profil opplæring Eksternt for sykepleiere, internt for andre ansatte (Denne opplæringen må gies grundigere, for å få alle til å bli trygge med programmet. Planlegges å starte med EPJ (elektronisk pasientjournal) så fort det lar seg å gjennomføre. ~ For å være best mulig forberedt til de kommende årenes behov anbefales det at det utarbeides en strategiplan for rekrutterings- og kompetansehevingsarbeidet for helse- og sosialpersonell. Det overordnede målet for planen må være å bedre kvaliteten i tjenestene ved god rekruttering og ved å sikre stabil arbeidskraft med den nødvendige kompetansen. ~ Det skal lages en tiltaksdel hvor fremtidig behov for ressurser for dette formålet blir synliggjort. ~ Ansatte motiveres til å ta en relevant utdanning og/eller videreutdanning, og det skal settes av midler og tilrettelegges arbeidsforhold for å gi støtte og mulighet til å ta utdanningen. Pleie- og omsorgsavdelingen jobber tett med helse-sosial i dette. Pleie- og omsorgsleder og sosialleder står som ansvarlige for planarbeidet. ~ Det er ønskelig å få ekstraressurser og -kompetanse til arbeidet med strategiplan for rekrutterings- og kompetansehevingsarbeidet for helse- og sosialpersonell. For eksempel fra administrasjonsseksjonen (Personalrådgiver). ~ Loppa Kommune er positiv til å være en lærlingebedrift. 5. FOREBYGGENDE ARBEID 5.1 Frivillig innsats Behov for frivillig innsats rettet mot eldre ser ut til å øke. Den frivillige innsatsen skal/kan ikke erstatte lovpålagte pleie og omsorgstjenester. Men økt frivillig innsats kan være et virkemiddel for å fylle gapet mellom befolkningens behov og tilbudet av kommunale tjenester. Den frivillige innsatsen har et forebyggende aspekt. I en liten kommune er det vanskelig å få til så omfattende innsats av frivillige (lag eller enkelpersoner). Det finnes ikke nok frivillige for at det kunne være mulig å starte for eksempel en frivillighetssentral e.1. Men det finnes mye frivillig innsats i kommunen, folk bryr seg og tar vare på, samt besøker naboene sine. Noen har familie boende i kommunen, og familiemedlemmer stiller opp for sine eldre familiemedlemmer. Dette arbeidet fortjener ros, og gi mye hjelp for det kommunale tjenesteapparatet. I tillegg gjør lag og foreninger en del frivillig arbeid blant eldre, f.eks. sanitetsforeningene i kommunen og Demensforening i Loppa. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

11 5.2 Helsefremmende ogforebyggende arbeid Begrepet helsefremming blir noen ganger benyttet om all virksomhet som kan påvirke helsen positivt, enten det gjelder trivsels- og overskuddsskapende tiltak eller problemreduserende tiltak. Det er imidlertid vanligst å skille helsefremmende arbeid fra forebyggende og problemreduserende (f. eks. kurativt) arbeid. Helsefremmede tiltak er tiltak som har som mål at en person eller en befolkning skal bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre livskvalitet og helse. Grensen mot forebyggende tiltak er flytende. Forebyggende helsearbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer. Helsetilstanden for eldre mennesker svekkes ofte gradvis, og fra midten av lo-års aldre kan det oppstå et økende antall helseproblemer. Helsefremmende tiltak med sikte på å hindre alvorlig kronisk sykdom og funksjonshemming i alderdommen bør start som tiltak allerede blant yngre individer og grupper. Når man blir gammel, er det viktigste å bevare og styrke det friske og forebygge sykdom og funksjonssvikt som kan påvirke livskvaliteten i nærmeste fremtid. I det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant eldre bør det satses på å avdekke både generelle risikoforhold, grupper som ofte har funksjonssvekkelse, mental svikt, nedsatt mobilitet eller andre spesielle helse- og risikoforhold. Formidling av hjelpemidler er viktig del av helsefremmende og forebyggende helsearbeid. Hjelpemidler øker de eldres mulighet til selvstendighet i hverdagen. De kan klare flere oppgaver selv, og dermed får de mulighet til å bo lengre hjemme. Hjelpemidler gjør det enklere også for personalet å yte hjelp i hjemmene. I Loppa kommune er helsesøster som hjelpemiddelansvarlig pr. i dag. Helsesøster kan gi råd og veiledning til både brukere og ansatte i området. I mange kommuner er det en ergoterapeut som har dette ansvaret. I hjelpemiddelformidling til brukere med sammensatte behov vil kommunen og brukere ha nytte av ergoterapitjenester. Tiltak: ~ Det skal settes fokus på helsefremmende og forebyggende helsearbeid i kommunen. Ved behov kan helsesøster og fysioterapeut gi intern opplæring til andre ansatte innen ønskete temaer. ~ Hjemmetjenesten observerer behovet for hjelpemidler eller annen helsefremmende og forebyggende tiltak blant brukere, og sørger for tilgang til nødvendige hjelpemidler. ~ Det undersøkes muligheten for å inngå et interkommunalt samarbeid med ergoterapeut i Hasvik kommune. Dette skal taes stilling til etter et tverrfaglig rehabiliteringsteam er blitt opprettet. 5.3 Oppsøkende virksomhet Formålet med oppsøkende virksomhet er å øke trygghet og trivsel og å forebygge skader og ulykker som brannulykker og fallulykker samt forebygge helsesvikt eller sosial isolasjon. Det skal settes av god tid til å snakke om emner som er viktig i helsefremmende arbeid. Det er også anledning til å motta informasjon om de tilbud og tjenester kommunen har til eldre. I Loppa kommune har det ikke vært systematisk organiserte oppsøkende virksomhet. Det er kommet ønsker om at kommunen skal starte slik type oppsøkende virksomhet blant eldre i kommunen. Og dermed få en helhetlig oversikt over nåværende og eventuelle fremtidige behov for kommunale tjenester. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

12 Tiltak: ~ Det skal vurderes behovet og nytte av oppsøkende virksomhet i kommunen. Hvis fagpersonell ser behovet og nytteverdien i det, skal det utarbeides retningslinjer for slik type arbeid. Pleie og omsorg og helse skal samarbeide i dette, og bruke samlet arbeidskraft i dette området (sykepleiere, hjelpepleiere /omsorgsarbeidere, helsesøster, fysioterapeut m.m.). 5.4 Trygghetsalarmer Trygghetsalarm er et forebyggende tiltak for å øke tryggheten til hjemmeboende eldre som av ulike sykdomsårsaker kan komme i en situasjon hvor det er behov for raskt å kunne tilkalle hjelp. Loppa kommune har en avtale om trygghetsalarmtjenesten med Trygghetsalarm -Hjelp 24, som er eiet av Falck og Gjensidige NOR. Avtalen gjelder for utlån av 10 stk trygghetsalarmer, service og reparasjon, registrering, tilrettelegging og rutiner, samt helsefaglig og teknisk alarmmottak. Hjelp 24 sender månedsstatistikker og - rapporter vedrørende trygghetsalarmtjenesten til kommunen. Trygghetsalarmene er koblet via telenette til hjelp 24 i Trondheim. Hjelp 24 vurderer om det er nødvendig for hjemmetjenesten å rykke ut, og de kontakter hjemmetjenesten. Trygghetsalarmtjeneste er ikke lovpålagt tjeneste, og leveres kun ved kommunesentret Øksfjord. Tiltak: ~ Loppa kommune viderefører tilbudet om trygghetsalarmtjenesten til de eldre og/eller ellers pleietrengende ved kommunesenteret. Brukene betaler en egenandel for tjenesten, og den skal reguleres ved eventuelle prisendringer. 6. HJEMMETJENEsTER Mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand ele landet 1 3,3 5,7 Både hjemmesykepleie 6,1 praktisk bistand 5,5 3, Ja/nei Er henholdsvis Bare praktisk 23,1 11,3 13,0 bistand 8,7 Bare sykepleie hjemme- 4,2 3, ,2 9,9 hjemme- Både hjemmesykepleie 124,6 122,1 og praktisk bistand 16,4 I Bare lmott~l<ei~80 ir_+ pr,joo innb. 80 år-t:. Ved beregning av ratene er det sett på antall mottakere i de enkelte aldersgruppene i forhold til antall innbyggere i de samme aldersgruppene. Praktisk bistand omfatter hjemmehjelp og annen hjelpevirksomhet til hjemmeboende. Avlastning og støttekontakt er med her når det gis på grunn av alder, nedsatt funksjonsevne, funksjonshemming eller sykdom. (Jfr sosialtjenesteloven 4-2 b og c). (kilde IS ) Pleie- og omsorgstjenester i private hjem omfatter hjemmesykepleie etter lov om helsetjenesten i kommunene og hjemmetjenester etter lov om sosiale tjenester. Hjemmetjenesten gir bl.a. hjelp til administrering og/eller utdeling av medisiner, sykepleiefaglige oppgaver, personlig stell og pleie, Opptrening/gjenopptrening/vedlikehold av ferdigheter, tilsyn og annen praktisk bistand (for eksempel husvask, ELDRE PLAN FOR LOPPA KOMMUNE

13 handling, matombringing). Pleie og omsorg til alvorlig syke og døende er også en viktig oppgave i hjemmetjenesten. Utbygging av hjemmetjenestene i kommunene har skjedd parallelt med nedbygging av institusjonsplasser og utbygging av ulike typer av tilpassede boliger for eldre og pleie- og omsorgstrengende i kommunene, som f.eks. serviceboliger og omsorgsboliger. Behovet for hjemmetjenester vurderes faglig ved å ta et individuelt kartleggingsbesøk etter mottatt søknad om pleie og omsorgstjenester. Det er blitt utarbeidet kvalitetsstandarder i hjemmetjenesten i Loppa (vedtatt i Helse- og sosialstyret i sak 16/01). 6.1 Hjemmesykepleie Hjemmesykepleien hjelper tjenestemottakere med individuell pleie, veiledning og tilsyn, og oppfølging av medisinsk behandling i samarbeid med brukeren selv. I Loppa Kommune er det totalt ca 10 årsverk i hjemmesykepleien i Nøyaktig antall årsverk i Øksfjord er det vanskelig å angi, for hjemmesykepleien og institusjonsomsorg har en felles turnusplan. I praksis vil det si at personalet brukes fleksibelt der behovet er. I utgangspunkt har hjemmesykepleien i Øksfjord litt i underkant 8 årsverk totalt (med en 50% avdelingslederstilling som er vakant pr. i dag). I Nuvsvåg er det en 100% stilling, og i Bergsfjord er det en 50% stilling (kombinert hjemmesykepleie - hjemmehjelp). I tillegg reiser sykepleiere fra Øksfjord ut til vestre Loppa. Avdelingslederstilling er en nøkkelstilling i hjemmetjenesten. Det er viktig å få denne stillingen besatt. En ser det noe vanskelig å få søkere på en 50% lederstilling. Situasjon og tjenestetilbud i 2006:.:. Øksfjord: Ca 8 årsverk Døgntjeneste; fordelt på 3 dagvakter (helgene 2 dagvakter), 2 ettermiddagsvakter og 1 nattevakt (som er stasjonert ved Øksfjord helsesenter). I tillegg er det en person gjennom Aetat med kontrakt til høsten 2007, denne personen jobber 3 dager/uke. Hjemmesykepleien i Øksfjord har hatt en stor økning i antallet brukere de siste årene, og tjenesten er blitt bygd ut etter behovet (økt bemanning fra ). Bemanningen i tjenesten er tilfredsstillende pr. i dag, men prognose viser til enda økt behov for personell i de kommende årene. :. Nuvsvåg: 1 årsverk (hjelpepleier), sykepleier fra Øksfjord etter behov. Dagtjeneste i ukedagene. Det kan være periodevis behov for utvidet tjenestetilbud som omfatter også kveldene og helgene (til og med nettene). Dette er nødvendig for at syke og pleietrengende eldre kan bo hjemme lengst mulig. Slik som situasjonen er pr. i dag, må de eldre flytte til kommunesenteret når de får behov for døgnkontinuerlig hjelp. Samtidig er det periodevis mindre hjelpebehov enn stillingen tilsier..:. Bergsfjord: 0,5 årsverk (hjelpepleier), kombinert hjemmesykepleier og hjemmehjelp, sykepleier fra Øksfjord etter behov. Dagtjeneste i ukedagene. Også i Bergsfjord kan det periodevis være behov for utvidet tjenestetilbud. Periodevis er behovet mindre enn 50% stilling. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

14 .:. Det har vært regelmessige reisedager til Vestre Loppa, i det siste har ikke alle plassene fått regelmessige besøk av sykepleiere. Dette pga vakanse i avdelingslederstillingen og periodevis sykepleiermangel. Det er blitt reist etter behov. 6.2 Praktisk bistand Praktisk bistand er en felles betegnelse for hjemmehjelps - og annen hjelpevirksomhet for eldre, funksjonshemmede, barnefamilier og andre som trenger slik hjelp. Praktisk bistand er først og fremst å yte hjelp og også opplæring til dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet. For eksempel hjelp til renhold av bolig, klesvask, innkjøp, tilrettelegging av måltider og hjelp til personlig hygiene og påkledning. Alle søkere får en individuell vurdering og alle får et skriftlig vedtak på hva slags tjenester som er innvilget. I Loppa kommune er det totalt 2,5 hjemmehjelpstillinger (+ kombinert hjemmesykepleier/hjemmehjelpstilling i Bergsfjord). I Øksfjord utøver hjemmehjelpere nesten kun husvask, de har ikke tid til noe annet. Det er mange søkere, og vi klarer akkurat å tildele tjenesten til alle søkere. I vestre Loppa utøver hjemmehjelpere også andre oppgaver, for eksempel tilrettelegging av måltider, middagskoking og innkjøp av mat. Situasjon og tjenestetilbud i 2006:.:. Øksfjord: 2 x faste 50 % hjemmehjelpstillinger, 1 x 50 % stilling som har stått vakant i de siste årene. Behovet for praktisk bistand har økt, og denne stillingen må lyses ut snarlig. En del av denne stillingen har hele tiden vært i bruk, som timebasert engasjement. Kun husvask, ikke nok kapasitet til andre gjøremål. Samarbeid med hjemmesykepleien ved eventuelle ledige tidspunkter innenfor stillingen. Matombringing fra Øksfjord helsesenter daglig. Antall matombringinger har økt jevnt. Pr. i dag er det rundt 20 tjenestemottakere. Kjøkkenet har fortsatt hatt kapasitet til å tilby matombringing til alle søkere som har hatt behov for det. I fremtiden kan kapasiteten sprenges. :. Nuvsvåg: 1 x 50 % hjemmehjelpsstilling. Husvask og annet praktisk bistand hjemmet. Samarbeid med hjemmesykepleien i Nuvsvåg. :. Sandland og Sør - Tverrfjord: 1 x 50 % hjemmehjelpstilling. Husvask og annet praktisk bistand hjemmet. Kan utføre hjemmesykepleiearbeidsoppgaver i samarbeid med hjemmesykepleien og legen. :. Bergsfjord 1 x 50 % hjemmehjelpsstilling. Husvask og annet praktisk bistand hjemmet. Kombinert hjemmeh jelp/h jemmesykepleierstilling. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

15 Tiltak: >- Hjemmetjenesten utvikles i takt med utviklingen av tjenesteprofilen. Det skal fortløpende vurderes fremtidige behov for hjemmetjenester i kommunen slik at det er mulig å ta hensyn til dette ved budsjettarbeidet og ved tildeling av ressurser og midler for pleie og omsorg. >- Personalet i hjemmetjenesten må få nødvendig veiledning og opplæring for å kunne møte og pleie brukere med mer sammensatte behov i fremtiden. >- Det må taes stilling til om hjemmetjenestene i Vestre Loppa beholdes på dagens nivå eller om det er ønskelig å øke volumet og tjenestetilbudet der. >- Det skal utarbeides rutiner for å sikre nødvendige reiser til Vestre Loppa, ca hver 3.-4.uke til både Nuvsvåg, Bergsfjord, Sandland - Sør-Tverrfjord og til Langfjordhamn. Og eventuelt de andre plassene i kommunen hvor det finnes fastboende eldre mennesker. Veiledning, rådgivning og støtte pr. telefon er også en grei måte å støtte de ansatte i distriktet på. >- De utarbeidede kvalitetsstandardene for hjemmetjenesten skal gjennomgåes, og ved behov oppdateres. Det skal i tillegg utarbeides beskrivelser og serviceerklæringer for hjemmetjenester. Disse skal gjøres kjent for både ansatte og tjenestemottakere. Hensikten med dette er å gi informasjon om tjenesten og om hvilke forventninger mottakere av tjenesten kan ha til virksomheten. >- Rekruttering av avdelingsleder hjemmesykepleien er viktig. Hvis rekrutteringen blir mislykket, må det totale organisering av pleie- og omsorg vurderes på nytt igjen. Det er for lite administrative ressurser innen pleie- og omsorg slik som situasjonen er pr. i dag. 6.3 Omsorgslønn Lovbestemmelsen om omsorgslønn trådte i kraft 1. januar Den ble tatt inn i kommunehelseloven, men ble fra 1993 overført til sosialtjenesteloven. Sosial- og helsedepartementet har laget rundskriv om omsorgslønn, Rundskriv 1-42/98 er tilleggsrundskriv til rundskriv 1-1/93 til lov om sosiale tjenester m v og nyeste rundskriv vedr. omsorgslønn. Omsorgslønn benyttes ved særlig tyngende omsorgsoppgaver der pårørendes hjelp vurderes å være den beste og nødvendige for å ivareta den omsorgstrengende. Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for privat omsorgsytere å yte omsorgsarbeidet. Omsorgslønn kan gis i stedet for eller i tillegg til andre kommunale tjenester. Etter sosialtjenesteloven plikter alle kommuner å ha en ordning med omsorgslønn. Når det skal vurderes om kommunen skal tilby omsorgslønn, skal det skje en bred skjønnsmessig helhetsvurdering der omsorgslønn blir sett i sammenheng med andre pleie og omsorgstjenester. Det finnes mange relevante vurderingskriterier, bl.a. om omsorgsarbeidet er særlig tyngende, om omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver, om omsorg fra søkeren er det beste for den som trenger hjelp og hvilke ressurser kommunen har. Loppa Kommune betaler omsorgslønn for noen pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. For å lette det forventede "trykket" i hjemmetjenesten kan omsorgslønn være et godt alternativ for noen. Tjenesteapparatet for eldreomsorg ved kommunesentret (hjemmebaserte omsorg med hjemmesykepleie og praktisk bistand) er relativt godt tilpasset brukergruppens behov, og klarer å yte omsorg for alle brukere. I vestre Loppa er situasjonen annerledes, og i enkelte tilfeller må pårørende, naboene etc. yte omsorg for sine nærmeste. Ellers kan ikke de eldre bo hjemme lenger. Ut fra dette perspektivet kan økt betaling av omsorgslønn muligens løse noen av fremtidige problemer for den eldre befolkningen i vestre Loppa. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

16 Ordningen om omsorgslønn er ikke nødvendigvis så godt kjent, og dermed kan det være et relativt stort udekket behov i dette området. Tiltak: ~ Pleie- og omsorgsavdelingen gjør innbyggerne kjent med omsorgslønn -ordningen, gir nødvendig informasjon og veiledning. 7. REHABILITERING Rehabilitering blir i Stortingsmelding nr.21 ( "Ansvar og meistring -mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk") forstått som "tidavgrensete, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevene, selvstendighet og deltakelse sosialt i samfunnet." 7.1 Status Pr. i dag er det en 50 % kommunefysioterapeut, og 50 % driftsavtale for privatpraktiserende fysioterapeut i Loppa kommune. Det er mulighet til å kombinere disse stillingene, og det gjøres pr. i dag. 10 % av kommunefysioterapeutstillingen er tilknyttet Loppa kommunale bedriftshelsetjeneste. I tillegg har kommunen mulighet til å ha en 100 % fysioterapeut turnuskandidat, turnuskandidat i fysioterapi rulleres hvert halvår. Kommunen kan melde inn ønske om å motta en turnuskandidat, men kommunen har ingen garanti for at det blir tildelt en turnuskandidat for kommunen hvert år. Fysioterapeuten driver med en del rehabilitering med eldre, både i hjemmet og på institusjon. Korttidsplasser ved sykehjemmet brukes til rehabilitering etter behov, og ved ledighet. De eldre fra vestre Loppa er prioritert ved tildeling av døgnrehabiliteringsplasser. Det finnes ikke opparbeidede kriterier for tildeling av rehabilitering for de eldre. Det finnes ikke heller oppdatert habiliterings- og rehabiliteringsplan i kommunen pr. i dag. 7.2 Fremtidige behov Stortingsmelding nr. 21 legger til grunn at hovedtyngden av rehabiliteringsarbeidet i kommunene, også det som gjelder eldre personer, kan og bør skje i hjemmet til brukeren. Samtidig er det en del brukere som vil ha behov for døgnrehabilitering. Økt antall eldre virker å utløse økt behov for rehabilitering. Både som forebyggende tiltak, og som tiltak etter en funksjonssvikt på grunn av skade eller sykdom. Dette krever ressurser og delegering av arbeidsoppgaver. Man må se rehabilitering tverrfaglig i den totale sammenheng, som en del av det helhetlige tjenestetilbudet til de eldre. Fysioterapeut har en kompetanse i rehabiliteringsarbeid, og er faglig ansvarlig for fysioterapitjenester som utøves i kommunen. Ansatte i hjemmetjenesten må ta en del av ansvaret og drive målrettet med det daglige rehabiliteringsarbeidet i hjemmet hos tjenestemottakere. 7.3 Avlastnings og rehabiliteringssenter Det er mulig å søke seg til rehabilitering utenfor egen kommune. Det finnes flere rehabiliteringssentre og lignende institusjoner hvor det er mulig å søke til. Noen sentre er spesialisert for rehabilitering av mennesker med visse type diagnose og sykdommer, andre gir tilbud og behandling uansett diagnose og sykdom. Det er tverrfaglige team på disse sentre, og det gies et helhetlig rehabiliteringstilbud tilpasset den enkels situasjon. Ved å gi veiledning og informasjon om rehabiliteringstilbud utenfor egen kommune, kan man få bort noe av det presset som finnes pr. i dag for tildeling av avlastningsplasser på det kommunale sykehjemmet. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

17 Tiltak: ~ En oppdatert rehabiliteringsplan skal utarbeides snarlig. Det skal settes fokus på utviklingen av antall eldre og fremtidige utfordringer i denne planen. I denne planen skal det vurderes ressurser, kapasitet og kompetanse for rehabiliteringsarbeidet blant eldre. ~ Forebyggende arbeid vektlegges, og tverrfaglig samarbeid innen rehabilitering effektiviseres gjennom kurser, interne opplæringer og samarbeidsmøter og andre -arenaer. ~ Det skal opprettes et tverrfaglig rehabiliteringsteam i Loppa Kommune der det inngå flere profesjoner. For eksempel kommunelege, fysioterapeut, sykepleier, psykisk helsevern og sosialtjeneste. ~ Fysioterapeut og legen informerer om muligheten til å søke rehabiliteringsopphold utenfor kommune. Det gies hjelp til å fylle ut søknadsskjema, og til andre praktisk ting. 8. BOFORMER 8.1 Trygdebolig Loppa kommune har totalt 19 boenheter ved trygdeboliger. 16 boliger ved kommunesentret Øksfjord (Hankenbakken 14 og 16), og 3 boenheter på Sandland i vestre Loppa. Leiligheter i Øksfjord er gamle og delvis nedslitne, det er ikke heis i boliger. Trygdeboligen på Sandland har livsløpsstandard, og er bygget i 1992/93. Leiligheter ved trygdeboliger tildeles fra pleie og omsorgsavdelingen i kommunen. Det er ikke blitt vedtatt spesifiserte kriterier for tildeling. Saksbehandlere bruker faglig vurdering og skjønn ved tildeling av boligene. I tillegg blir innbyggerne fra vestre Loppa prioritert ved tildeling av boliger ved kommunesentret. Det er ledig kapasitet pr. i dag, men i de kommende årene kan det oppstå en venteliste for boligene, og kapasiteten blir sprengt. På Sandland har det vært en underbruk av disse leilighetene over lengre tid, dette har nok sammenheng med det totale tjenestetilbudet (ikke døgnbemannet eller helgebemannet tjeneste). Tiltak: ~ Administrasjonen utarbeider kriterier for tildeling av trygdeboliger. Kriteriene skal vedtaes politisk ved levekårsutvalget. ~ Det er ønskelig at det blir satt av midler for renovering av boligene i Øksfjord slik at de eldre får muligheten til å ha en tilfredsstillende boligstandard. I den forbindelse bør en vurdere brannalarm i tilknytning til11 O sentralen i likhet med det en har på omsorgsboligen. 8.20msorgsboliger Omsorgsbolig ble innført i 1994 med ny statlig låne- og tilskuddsordning i regi av Husbanken. Omsorgsbolig er definert i Rundskriv 1-29/97,H - 24/97 B, og beskrives som en "en bolig tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede, fysisk tilrettelagt slik at brukeren etter hvert kan motta heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Den er beboerens eget hjem og brukeren betaler leie. Boligen er ikke fast bemannet. Omsorgsboligene bør ha tilgang til viktige nærmiljøfunksjoner og omsorgsbase. Brukeren får tildelt hjemmetjenester og betaler ordinære egenandeler for tjenester." Forskjellen mellom denne boformen og sykehjem er å skille tjenesten til de som trenger en trygg boform og til de som trenger medisinske og store sykepleiefaglige tjenester. ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

18 Loppa kommune har 150msorgsboliger i Moloveien (Nerstranda omsorgsboliger). Boligene stod ferdig august 2000, bygget har i tillegg til 15 omsorgsboligleiligheter felles areal, samt kontor for hjemmetjenesten og putjenesten. Hver leilighet består av et soverom, bad og stue med en krok med kokemuligheter. Noen av leilighetene er litt større, såkalte familieleiligheter. Det er tilgang til gode fellesarealer for felles bespisning og sosial omgang med andre personer. Brukeren møblerer leiligheten med eget inventar og utstyr. Det er mulig å søke boligstøtte for å dekke leiekostnadene, tildeling av boligstøtten baserer på vedtatte retningslinjer og kriterier bl.a. i forhold til søkeres økonomi. Tjenestene som ytes i omsorgsboliger gis etter Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) og Lov om helsetjenestene i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). Det fattes enkeltvedtak for praktisk bistand og hjemmesykepleie. Her betaler brukeren for tjenester i form av abonnement på tjenester, for maten, for medisinene og for bleier. Utgifter til medisiner, medisinsk utstyr og bleier får den enkelte brukeren dekket gjennom trygdesystemet med blå resept. Loppa kommune krever ikke egenandel for hjemmesykepleien. Ved behov for hjelpemidler søkes Rikstrygdeverket på lik linje med andre hjemmeboende. Legetilsynet dekkes av fastlegeordningen. Hensikten er at brukeren skal bo i en omsorgsbolig så lenge den enkelte føler det trygt og personalet kan gi brukeren en forsvarlig og kvalitativ pleie- og omsorg. Omsorgsboliger ligger nært sykehjem, og har dermed sykepleiekompetanse tilgjengelig hele døgnet. Bemanningen både ved omsorgsboliger og i hjemmetjenesten generelt er fastsatt ut fra en gjennomsnittlig bistandsbehov hos den enkelte bruker. En bør også bemerke at ut fra Rundskriv 1-29/97,H - 24/97 B beskrivelse, er omsorgsboliger ikke ment å være fast bemannet. Omsorgsboliger tildeles fra pleie og omsorgsavdelingen i kommunen. Det er ikke heller blitt vedtatt spesifiserte kriterier for tildeling av omsorgsboliger. Saksbehandlere bruker faglig vurdering og skjønn ved tildeling av boligene. I tillegg blir innbyggerne fra vestre Loppa prioritert ved tildeling. Det er ikke ledig kapasitet ved omsorgsboliger pr. i dag, og det er til og med en liten venteliste for disse leilighetene. Tiltak: ~ Administrasjonen utarbeider kriterier for tildeling av omsorgsboliger. Kriteriene skal vedtaes politisk ved levekårsutvalget. Dette er særdeles viktig med tanke på økende antall eldre i de kommende årene. 8.3 Sykehjem Sykehjem er en kommunal helseinstitusjon hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene og regulert etter forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Sykehjem er en institusjon som fungerer først og fremst som et varig hjem for eldre med svekket helse, redusert førlighet og omfattende hjelpebehov. Flere undersøkelser bekrefter at "inngangsbilletten" til sykehjem som regel er sykdom som krever behandling, eller stort behov for kontinuerlig overvåking og tilsyn. Den medisinske utvikling kombinert med målet om at eldre skal få bo lengst mulig i egen bolig, vil føre til økt press på korttidsplasser i sykehjem. Ambisjonene for sykehjemmene har vekslet mellom hovedvekt på oppgaven som helseinstitusjon for aktiv behandling og på sykehjemmet som et hjem for de som er blitt for pleietrengende til å klare seg hjemme, frem til dagens satsing på begge deler. I samme periode har det vært en debatt om boliggjøring av eldreomsorgen, slik at beboerne selv i større grad får ansvar for selve bofunksjonen, mens det offentlige legger hovedvekten ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

19 på utvikling av tjenestene. Hjemmetjenestene har blitt styrket, og omsorgsboliger har kommet som et supplement, og i noen tilfeller et alternativ til sykehjemmet som hjem. het [HL~SS~! i institysjqn fqr eldre i ~ av befolkni _år.+ [Kjennetegn.:..~ed_ i(1~!itl! jonene. n-9.4l-17,4 26,2 I avdeling alt 4,2 0,0 Andel institusjonsbeboere under I -24,2 Prosent plassene 27,8 16,8 Sykehjem/sykehjems- i skjermet 67 Andre 3,9 (hovedsakelig avårsom aldershjem) ~ 120,1 117,911,5 26,2 0,0 27,4 Finnmark 31,2-15,5 Loppa kommune har i 2006 til sammen 17 sykehjemsplasser og 1 sykestueplass ved Øksfjord helsesenteret. Personalet på sykehjemmet har en felles turnusplan. Årsverk på institusjon er litt i underkant av 19 årsverk pr. i dag (med en avdelingsleder). Det gies et tilbud for demente (en skjermet enhet), og for somatisk syke. I tillegg har Øksfjord helsesenteret en sykestueseng, som Helse Finnmark gir tilskudd for. I tillegg til skjermet enhet (5 plasser), finnes det 9 langtidsopphold plasser, og 3 korttidsopphold plasser. Korttidsoppholdsplassene brukes fleksibelt for korttidsopphold, avlastning og rehabilitering. Institusjonsplasser (ekskl. avlastning) drives etter "lov om helsetjenesten i kommunene" med vederlagsbetaling. Beboeres inntekter danner grunnlaget for vederlagsbetalingen for langtidsopphold i institusjon. Avlastningsopphold tildeles etter "lov om sosial tjenester", og det kreves ikke betaling for slike plasser. Det fattes enkeltvedtak om tildeling av plass i institusjon, og vedtak må følge reglene i forvaltningsloven. Korttidsplasser/avlastning gis innenfor de samme rammene og i samme lokaler som ordinære sykehjemsplasser. Muligheter for korttidsopphold og avlastning vil kunne bidra til at familier og nettverk rundt de eldre også klarer å gi nødvendig pleie og omsorg hjemme. Det er allerede ventetid for disse plassene, og presset ventes å økes i de kommende årene. For tilbud som organiseres som institusjon etter lov om helsetjenesten i kommunene og sykehjemsforskriften, er det et krav om fast tilknyttet legetjeneste, sykepleietjeneste og fysioterapeut. Det skal være et definert administrativt ansvar (administrativ leder) og medisinskfaglig ansvarlig (tilsynslege) og ansvar for sykepleietjenesten (off. godkjent sykepleier). I skjermet enhet for demente stilles det krav om undersøkelse og at diagnosen aldersdemens skal være fastslått før innflytting. Øksfjord helsesenter er totalrenovert / ombygget, og bygget var ferdigstilt februar Det finnes et dobbelt rom for korttidsopphold i Ellers er det enerom med toaletubad på sykehjemmet. Kjøkkenet ble ikke renovert, og trenger snarlig opprustning. Det er blitt foretatt en kostnadsberegning, men det har ikke vært mulig til å skaffe de nødvendige midlene pga en trang kommuneøkonomi i de siste årene. Det nye helsesenterbygget inneholder:.:. 2. Etasje: Legestasjon Fysioterapi Helsesøster Tannlege Psykiatritjenesten.:. 1. Etasje: En skjermet enhet for aldersdemente ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE

20 Sykehjemsavdelingen med langtids- og korttidsoppholsplasser, samt fellesareal Et akuttrom (sykestueplass) Legevaktsentralen (betjenes av sykepleiere ettermiddagene og helgene) Syningsrom /stillerom.:. Kjeller: Kjøkken Vaskeri Vaktmester Garderober Kantine Levekårsadministrasjon; avd. pleie og omsorg og avd. helse og sosial Sosial/ barnevernstjeneste Rom for besøkende (Et gjesterom) Bårerom / stellerom Tiltak: ~ Det innvilges midler for den planlagte renovering av kjøkkenet for å kunne ha nødvendig standard som kreves av institusjonskjøkkenet. ~ Det skal opprettes et inntaksteam snarlig for å få laget retningslinjer og kriterier for tildeling av institusjonsplasser, og for å få et helhetlig bilde av behovet og forventede behovet for institusjonsplasser. Avdelingsleder institusjon og hjemmesykepleien, lege og fysioterapeut bør være med i teamet. Pleie- og omsorgsleder deltar etter behovet. 8.4 Andre kommunale boliger Loppa kommune har en god del vanlige utleieboliger ved kommunesentret i Øksfjord. Noen av boligene har livsløpsstandard, og kan dermed leies ut også til eldre og/eller syke eller pleietrengende innbyggere. Pr. i dag overstiger ikke etterspørselen tilbudet, men i fremtiden kan det skje. Det ser ut som det finnes ledig kapasitet i disse boligene også i de nærmeste årene, og ved fleksibel bruk av disse utleie boligene kan fremtidens forventede boligmangel for eldre/syke/pleietrengende/funksjonshemmede løses ved kommunesentret. Tiltak: ~ Administrasjon utreder muligheten til å leie ut også andre kommunale boliger for mennesker som har behov for tilrettelagt bolig og/eller pleie og omsorgstjenester. (Fremtidig behov) 9. PSYKISK HELSEVERN Det psykiske helsearbeidet i kommunene er i en opptrappingsfase. Målsettingen med psykisk helsearbeid i kommunene er å bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. 9.1 Alderspsykiatri ELDREPLAN FOR LOPPA KOMMUNE