Hvor lenge kan vi leve?

Transkript

1 V akn opp! AUGUST 2013 NR. 8 Hvor lenge kan vi leve?

2 V akn opp! I DETTE NUMMERET s MER P ANETT TEN ARINGER FORSIDETEMA Hvor lenge kan vi leve? SIDENE 6 9 r DE UNGE SPØR... HVORFORKUTTERJEGMEGSELV? «Hver gang jeg kuttet meg», sier en jente som heter Jerrine, «var det somomjegmistetkontaktenmed omverdenen, og jeg innbilte meg at jeg ikke ville trenge atataki problemene mine.» Selvskading er et problem som mange unge sliter med. Hvorfor? Er det bare en trend? Hvis dette er noe du har begynt med, hvordan kan du da fahjelp? (Se under HVA BIBELEN LÆRER TENARINGER) 3 VI BETRAKTER VERDEN 4 HJELP FOR FAMILIEN Nar tenaringen din driver med selvskading 10 INTERVJU En ortopedisk kirurg forteller om sin tro 12 TROSOPPFATNINGER Bør du tro p a treenigheten? 14 HVA BIBELEN SIER Alkohol 16 STAR DET EN DESIGNER BAK? Vandrealbatrossens energieffektive glideflukt BARN r Les bibelske tegneserier. Bruk aktivitetssidene for a hjelpe barna dine til a lære mer om bibelske personer og moralprinsipper. (Se under HVA BIBELEN LÆRER BARN) Vol. 94, No. 8 / Monthly / NORWEGIAN Samlet opplag: pa99spr ak Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. Awake! (ISSN X) is published monthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY Vakn opp! (ISSN ) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany. Ønsker du mer informasjon eller et gratis bibelkurs? Gainnp a eller skriv til JEHOVAS VITNER, Stenhusvej 28, DK-4300 Holbæk, Danmark (for DANMARK, FÆRØYENE, GRØNLAND, ISLAND, NORGE og SVERIGE) Se fullstendig adresseliste pa

3 VI BETRAKTER VERDEN USA Hver dag begar over 20 personer som har tjenestegjort i USAs væpnede styrker, selvmord. Hver maned prøver rundt 950 veteraner som far hjelp av det amerikanske krigsveterandepartementet, atasittegetliv. KINA «Nesten halvparten av alle kvinner under 30 ar som har reist til en annen del av landet for af a jobb, har blitt gravide uten a være gift, et drastisk hopp i antall ugifte [kinesiske] mødre sammenlignet med forrige generasjon», skriver China Daily. Det sies ogsaatdetki- nesiske samfunnet er blitt «mer tolerant overfor... ugifte par som bor sammen». ITALIA «[Den katolske] kirken er sliten, bade i det velsta- ende Europa og i Amerika. Var kultur er blitt umoderne, vare kirker er store, vare klostre er tomme, og kirkens byrakrati har vokst, vare ritualer og messeklær erpompøse...kirkenligger 200 ar pa etterskudd.» Intervju med den katolske kardinalen Carlo Maria Martini, publisert i avisen Corriere della Sera etter hans død. HELLAS I Hellas har man nahatt flere tilfeller av malaria, en sykdom som var sagodt som utryddet i landet i De økonomiske problemene og nedskjæringene i helsevesenet far skylden for at sykdommen har blusset opp igjen. INDIA Til tross for raske sosiale forandringer viser en undersøkelse at 74 prosent foretrekker arrangerte ekteskap framfor «kjærlighetsekteskap». Og hele 89 prosent av dem som deltok i undersøkelsen, foretrekker abosammen med storfamilien framfor med bare en «kjernefamilie» av foreldre og barn. Soldater: U.S. Marine Corps photo by Spc. Cory Grogan/Released; kardinal: AP Photo/Luca Bruno 3

4 HJELP FOR FAMILIEN FORELDREROLLEN Nar tenaringen din driver med selvskading UTFORDRINGEN Du oppdager at tenaringen din skader seg selv med vilje. «Hva betyr dette?» tenker du. «Prøver datteren min atalivetsitt?» Svaret er mest sannsynlig nei. Men hvis tenaringen driver med selvskading, trenger hun hjelp. Hvordan kan du hjelpe henne? Tenk først over hva som kan ligge bak hennes urovekkende oppførsel. Selvskading gar ut pa tvangsmessig a skade seg selv, for eksempel ved kutting, risping, slag eller dunking. Selv om vi i denne artikkelen omtaler selvskaderen i hunkjønn, gjelder de prinsippene vi drøfter, begge kjønn. HVORFOR DET SKJER Er selvskading bare en trend? Detersantatnoenunge begynner med selvskading fordi de har hørt at andre gjør det. Selv om det kan være tilfellet, er ikke dette en typisk trend. Hva gjør det annerledes? Selvskaderen handler vanligvis i skjul og skammer seg dypt over vanen. «Jeg ville ikke at noen skulle vite hva jeg drev med», sier 20 ar gamle Celia. 1 «Jeg var veldig nøye med a skjule skadene mine.» Er selvskading bare en mate af a oppmerksomhet pa? For noen er det kanskje det. Men de selvskaderne vi drøfter i denne artikkelen, vil gjerne skjule hva de driver med, og prøver ikke a bruke sine kutt og sar for a gjøre inntrykk pa andre. En tidligere selvskader sier imidlertid at hun skulle ønske at noen hadde lagt merke til skadene hennes, slik at problemet kunne ha blitt oppdaget og hun kunne ha fatt hjelp før. Sa hvorfor driver noen med selvskading? Arsakene til selvskading er sammensatte, men det som ofte ligger under, er at tenaringen sliter med vonde følelser som det er vanskelig asetteordp a. IsinbokCutting beskriver psykoterapeuten Steven Levenkron selvskaderen som «en som har funnet ut at fysisk smerte kan lindre følelsesmessig smerte». Hva om du føler at det er din skyld? Istedenfor a dvele ved ting du som forelder kanskje kunne ha gjort annerledes for at tenaringen din ikke skulle ha begynt med selvskading, sa fokuser nap ahvordanduvedaværeengod forelder kan hjelpe henne. 1 Noen av navnene i denne artikkelen er forandret. r Du finner flere nyttige r ad til familier p a

5 HVA DU KAN GJØRE Oppmuntre tenaringen din til asnakkemeddegomdet som plager henne. Her er noen nyttige rad. Gi trøst. Hvis tenaringen din forteller deg at hun skader seg selv med vilje, saprøv a ikke reagere med sjokk eller forferdelse. Snakk isteden pa en rolig og trøstende mate. Bibelsk prinsipp: 1. Tessaloniker 5:14. Still ufarlige spørsmal. Du kan for eksempel si: «Jeg vet at du ikke alltid har det sa godt med deg selv. Hva synes du er vanskeligst a takle?», eller: «Hva kan jeg gjøre for a hjelpe deg nar du er urolig eller deprimert?», eller: «Hva vil du helst at jeg skal gjøre for at vi skal kunne komme nærmere hverandre?» Lytt uten a avbryte nar hun svarer. Bibelsk prinsipp: Jakob 1:19. Selvskaderen sliter ofte med vonde følelser som det er vanskelig asetteordp a Hjelp tenaringen din til asemerpositivtp a seg selv. Ettersom selvskadere ofte fokuserer pa negative ting ved segselv,kanduprøvea hjelpe tenaringen din til abli oppmerksom pa sine positive sider. Kanskje du kan foresla at hun skriver ned minst tre ting som hun liker ved seg selv. «Det a skrive ned mine sterke sider hjalp meg til ase at jeg har gode egenskaper», sier en ung kvinne som heter Briana. 1 Oppmuntre tenaringen din til abetiljehovagud.bibelen sier: «[Kast] all deres bekymring pa ham, for han har omsorg for dere.» (1. Peter 5:7) «Jeg gikk bevisst inn for afortelle Jehova Gud hvordan jeg følte det», sier Lorena, 17 ar, «særlig nar jeg hadde lyst til a skade meg selv. Det hjalp meg til a anstrenge meg ekstra for aikkegjøredet.» Bibelsk prinsipp: 1. Tessaloniker 5:17. 1 Selvskading er ofte et symptom pa depresjon eller en annen lidelse. I slike tilfeller kan det være nødvendig af a medisinsk hjelp. Vakn opp! anbefaler ingen bestemt behandling. Men de kristne ma passe pa at de ikke velger en behandling som er i konflikt med bibelske prinsipper. NØKKELSKRIFTSTEDER «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler.» 1. Tessaloniker 5:14. «[Vær] snar til ahøre,sentil a tale.» Jakob 1:19. «Be uopphørlig.» 1. Tessaloniker 5:17. JEG FORTALTE DET TIL MOREN MIN «En stund etter at jeg hadde sluttet a kutte meg selv, fortalte jeg det til moren min. Jeg hadde trodd hun skulle bli sint pa meg, men hun var forstaelses- full. Hun var faktisk lei seg for at jeg hadde følt at jeg ikke kunne snakke med henne om problemene mine. Hun ville forsikre seg om at det virkelig gikk bedre med meg. Jeg følte meg bedre etter at jeg hadde apnet meg for henne. Hun viste meg kjærlighet, og det var egentlig alt jeg ønsket.» Celia. Du kan lese mer om dette emnet i artikkelen «De unge spør: Hvorfor kutter jeg meg selv?» Du finner den pa nettstedet vart, (Se under HVA BIBELEN LÆRER TENARINGER) V akn opp! August

6 Forskjellige trær Kuskjell FORSIDETEMA Hvor lenge kan vi leve? Elvemusling Elefantskilpadde Menneske D A Harriet døde i 2006, var hun rundt 175 ar gammel. Harriet var selvfølgelig ikke et menneske. Hun var en elefantskilpadde og bodde i en dyrehage i Australia. Sammenlignet med oss hadde Harriet et veldig langt liv. Men i forhold til andre levende organismer var levetiden hennes ikke spesielt lang. Tenk over noen eksempler. Elvemuslingen kan ifølge forskere i Finland leve i 200 ar. Kuskjellet lever ofte i over 100 ar, og noen skal ha levd i mer enn 400 ar. Forskjellige trær, for eksempel revehalefuruen, mammuttreet og noen sypress- og granarter, lever i flere tusen ar. Vi mennesker, derimot, som generelt anses for aværedenhøyeste livsformen pa jorden, er heldige hvis vi lever i ar og det til tross for de noen ganger store anstrengelsene vi gjør oss for aforlengelivet! Hva tror du er et knapt arhundre det beste vi kan hape pa? Eller finnes det en mulighet for at vi kan leve mye lenger? Mange ha- per at vitenskapen og medisinsk teknologi skal sitte pa løsningen. Kan vitenskapen ha løsningen? Takket være vitenskapen har det skjedd mye innen omradene helse og medisinsk teknologi. «Færre mennesker [i USA] dør av

7 smittsomme sykdommer eller av komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler», sier tidsskriftet Scientific American. «Barnedødeligheten har gattnedmed75prosent siden 1960.» Men vitenskapen har hatt begrenset suksess med a forlenge menneskenes levetid. «Etter flere tiar med forskning er aldringsprosessen fremdeles for en stor del et mysterium», sier et annet nummer av Scientific American. Men «ting tyder «Etter flere ti ar med forskning er aldringsprosessen fremdeles for en stor del et mysterium» paataldringenskjern ar de genetiske programmene som styrer [cellens utvikling], slutter a fungere som de skal». Artikkelen sier videre: «Hvis aldringen primært er en genetisk prosess, er det en mulighet for at denendagkanforhindres.» I sin søken etter de underliggende arsakene til aldringsprosessen og til aldersrela- terte sykdommer er det noen forskere som studerer den utviklingen som har funnet sted i den senere tid paetomr ade innen genetikken som kalles epigenetikk. Hva er epigenetikk? Levende celler inneholder genetisk informasjon, som trengs for at det skal produseres nye celler. Mye av denne informasjonen finnes i genomet, en betegnelse som sikter til cellens totale DNA-innhold. I den senere tid har vitenskapsfolk imidlertid forsket pa en annen gruppe mekanismer inne i cellen epigenomet, et ord som kan bety «over genomet». Epigenetikk er studiet av denne enestaendegruppenkjemiskemekanis- mer. De molekylene som utgjør epigenomet, ligner overhodet ikke pa DNA. Mens DNA minner om en vridd stige eller en dobbelt spiral, er epigenomet i bunn og grunn et system av kjemiske merkelapper som henger pa DNA. Hvilken oppgave har epigenomet? I likhet med en dirigent som dirigerer et orkester, dirigerer epigenomet hvordan den genetiske informasjonen i DNA skal komme til uttrykk. De molekylære merkelappene slar av eller pa grupper av gener, bade etter cellens behov og etter miljømessige faktorer, som kosthold, stress og giftstoffer. Nyere oppdagelser som har med epigenomet agjøre,harfor arsaket en revolusjon innen biologien. Man knytter naepi- genetiske faktorer til bestemte sykdommer og ogsa til aldringsprosessen. «[Epigenetiske faktorer] spiller en rolle i en rekke sykdommer fra schizofreni til leddgikt og fra kreft til kroniske smerter», sier Nessa Carey, som forsker paepigene- tikk. Og de «spiller definitivt en rolle i ald- ringsprosessen». Forskning innen epigenetikk kan derfor føre til effektive behandlingsmater som kan gi bedre helse, bekjempe sykdommer deriblant kreft og dermed forlenge livet. Men for tiden er det ingen store gjennombrudd i sikte. «Vi mafortsatttatiltakkemeddetgode, gamle radet [mot aldringsprosessen]», sier Carey, «masse grønnsaker» og «mye fysisk aktivitet». Men hvorfor gjør vi mennesker samye for a forlenge livet? Hvorfor ønsker vi a leve for bestandig? Den britiske avisen The Times stilte spørsmalet: «Hvorfor denne universelle menneskelige trangen til alure døden, enten gjennom udødelighet, oppstandelse eller reinkarnasjon?» Som vi na skal se, kaster svaret lys over den egentlige arsaken til aldringsprosessen. Hvorfor ønsker vi aleveevig? Ifleretusenar har tenkende mennesker grublet over dette spørsmalet. Finnes det en logisk, tilfredsstillende forklaring en som passer bade med hvordan kroppen var er oppbygd, og med vart naturlige V akn opp! August

8 Kan vi leve sunnere og lenger allerede n a? I forbindelse med en omfattende studie som fulgte over 1500 personer født rundt 1910, sier psykologene dr. Howard S. Friedman og dr. Leslie R. Martin at en god indikasjon pa om en person vil oppna høy alder, er samvittighetsfullhet og en stor omgangskrets. «Samvittighetsfulle mennesker gjør mer for atavare pa helsen og deltar i færre risikofylte aktiviteter», sier Friedman og Martin. «Det er mindre sannsynlig at de røyker, drikker for mye, misbruker narkotika eller kjører for fort. De er flinkere til a bruke sikkerhetsbelte og følge legens anvisninger. Det er ikke nødvendigvis slik at de unngar alt som innebærer en viss risiko, men de er gjerne fornuftige nar de vurderer hvor langt de skal tøye grensene.» Nar det gjelder det sosiale, hadde de som levde lenger, «store [sosiale] nettverk og... de hjalp andre». Det er blitt sagt at «de gode dør tidlig og de dar- ligesent»,mendetteholderikkem al vitenskapelig sett, sier forfatterne. «Gene- reltsett...dørded arlige tidlig, og de gode klarer seg veldig bra.» ønske om a leve evig? Millioner av mennesker vil med overbevisning svare ja! Hvorfor? De har funnet svært tilfredsstillende svar som gjelder menneskenaturen, i Bibelen. Bibelengjørdetklartheltfrabegynnelsen av at selv om menneskene har enkelte ting til felles med andre skapninger, er de fundamentalt annerledes. Vi leser for eksempel i 1. Mosebok 1:27 at Gud skapte menneskene i sitt bilde. Hva vil det si? Han gav oss evnen til a vise kjærlighet, rettferdighet og visdom. Og som Den som lever evig, har han gitt oss et ønske om aleve evig. «Ogsa evigheten har han lagt i menneskenes hjerter», sier Forkynneren 3:11. NO 1978/85. Et trekk ved kroppen som viser at menneskene opprinnelig var skapt for a leve mye lenger, er hjernens kapasitet, særlig dens potensial til alære.the Encyclopedia of the Brain and Brain Disorders sier at menneskehjernens langtidshukommelse har «nærmest ubegrenset» kapasitet. Hvorfor har vi en slik kapasitet hvis det ikke var meningen at den skulle brukes? Ja, pa helt grunnleggende omrader gjenspeiler Guds opprinnelige hensikt med menneskeheten seg i oss mennesker. Sahvorforblir vi gamle og skrøpelige, og hvorfor dør vi? r Du finner flere svar p abibelskespørsm al p a

9 Hvorfor vi blir gamle og dør Denførstemannogkvinnehaddeen fullkommen kropp og en fri vilje. De misbrukte sørgelig nok denne frie viljen ved a gjøre opprør mot sin Skaper. 1 (1. Mosebok 2:16, 17; 3:6 11) Deres ulydighet, eller synd, gav dem en sterk følelse av skyld og skam. Ulydigheten skadet ogsa kroppene deres ved a sette i gang en prosess som langsomt og ubønnhørlig ville ende med døden. «Den brodd som forarsaker død, er synden», sier 1. Korinter 15:56. Pa grunn av de fysiske arvelovene ble alle Adam og Evas etterkommere ufullkomne, og de arvet tilbøyeligheten til a synde, det vil si agjøredetsomergalt. Romerne 5:12 sier at «synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden», og at «døden saledes spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet». Hvilkenkonklusjonkanvitrekkep a grunnlag av det vi naharsettp a? Denne: Nøkkelen til evig liv vil aldri bli funnet i et laboratorium. Det er bare Gud som kan rette opp igjen de skadene som synden har ført med seg. Men kommer han til agjøredet? Bibelen svarer med et klart og tydelig ja! Han skal oppsluke døden for evig Gud har allerede tatt et stort skritt for a kunne fjerne synd og død. Han sendte Jesus Kristus for at han skulle gi sitt liv for oss. Hvordan kan Jesu død være til hjelp for oss? Jesus ble født fullkommen og «begikk ingen synd». (1. Peter 2:22) Han hadde derfor rett til et evig, fullkomment liv som menneske. Hva gjorde han med sitt fullkomne liv? Han gav villig av- 1 Adam og Evas opprør førte til at det oppstod viktige moralske spørsmal som har med Gud a gjøre. Disse alvorlige spørsmalene, som hjelper oss til aforst ahvorforgud i en tid tillater ondskap, blir drøftet i bibelstudieboken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Les den panettp a kall padetfor abetaleforv are synder. Ja, Jesus gav sitt liv «som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20:28) Denne løsepengen vil snart bli anvendt fullt ut til gagn for oss. Hva kan det bety for deg? Tenk over disse skriftstedene: ˇ «Gud elsket verden sahøytathangavsin enbarne Sønn, for at enhver som viser tro pa ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» Johannes 3:16. ˇ «Han skal i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tarene av alle ansikter.» Jesaja 25:8. ˇ «Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.» 1. Korinter 15:26. ˇ «Gudstelterhosmenneskene...Oghan skal tørke bort hver tare fra deres øyne, og døden skal ikke være mer.» Apenbaringen 21:3, 4. Hvor lenge kan vi leve? Bibelens svar er tydelig: Menneskene kan ha hap om aleve evig eth ap som vil bli til virkelighet etteratgudharrensetjordenforallondskap. (Salme 37:28, 29) Det var dette dyrebare hapet Jesus tenkte padahansatilen mann som var pælfestet ved siden av ham: «Du skal være med meg i Paradiset.» Lukas 23:43. Ja, menneskets ønske om aleveeviger naturlig. Det er Gud som har skapt oss med det! Ønsket er dessuten realistisk, for han kommer til a oppfylle det. (Salme 145:16) Men vi magjørev ar del. Vi ma blantannetbyggeopptrop agud.«utentro er det umulig a behage [Gud], for den som nærmer seg Gud, matroathanertil,ogat han skal lønne dem som oppriktig søker ham», sier Hebreerne 11:6. Slik tro er ikke godtroenhet, men er en fornuftsmessig overbevisning basert pa nøyaktig kunnskap fra Bibelen. (Hebreerne 11:1) Hvis du er interessert i af a en slik tro, kan du snakke med Jehovas vitner der du bor, eller gainn pav art nettsted V akn opp! August

10 INTERVJU IR ` ENE HOF LAURENCEAU En ortopedisk kirurg forteller om sin tro Dr.med. Irene ` Hof Laurenceau arbeider som ortopedisk kirurg i Sveits. I en periode av livet tvilte hun paguds eksistens. Men noen ar senere kom hun til den konklusjonen at Gud finnes, og at han er Skaperen av alt liv. Vakn opp! har intervjuet henne om yrket hennes og om troen hennes. Hvorfor ble du interessert i naturvitenskap? Som barn var jeg fascinert av naturen. Jeg vokste opp i Richterswil, en vakker liten by som ligger ved Zurichsjøen i Sveits. Foreldrene mine og de eldre søsknene mine gikk paturmed megogfortalteomdedyrene og plantene vi saunderveis. Hvorfor studerte du ortopedisk kirurgi? I en kort periode arbeidet faren min som assistent paenopera- sjonsstue ved et lokalsykehus. Det han sa, fikk ham til a snakke begeistret om kirurgi. Begeistringen hans gjorde sa sterkt inntrykk pamegatjeg senere valgte a utdanne meg til kirurg. Jeg spesialiserte meg innen ortopedisk kirurgi, for jeg liker de tekniske sidene ved det faget. En ortopedisk kirurg ma tenke som en ingeniør for a kunne reparere de knoklene, musklene og senene som gjør at vi kan bevege oss. Framfor alt liker jeg aseatpasientene mine far det bedre. Jeg er veldig glad i aarbeide med mennesker. Hvorfor tvilte du paguds eksistens? Tvilen begynte a komme i ungdomstiden, og det var spesielt to faktorer som spilte inn. For det første oppdaget jeg at enkelte kirkelærere var umoralske, og det reagerte jeg sterkt pa. For det andre trodde noen av biologilærerne mine pa evolusjonslæren en lære som jeg etter hvert godtok, særlig etter at jeg begynte pauniversite- tet. Hvorfor godtok du evolusjonslæren? Jeg trodde p a professorene ved universitetet. Dessuten mente jegatdeanatomiskelikhetene mellom visse dyrearter tydet p a

11 et felles opphav og støttet den oppfatningen at genetiske mutasjoner fører til nye arter. Med tiden skiftet du likevel mening. Hvorfor? En venn inviterte meg med pa et møte hos Jehovas vitner. Det gjorde inntrykk pamegatme- nigheten var sahyggelig,ogat talene var sa lærerike. Senere besøkte en koselig dame fra menigheten meg, og jeg spurte henne: «Hvordan kan jeg vite om det som star i Bibelen, er sant?» Hun viste meg profetier i Bibelen om mange ting som skjer i var tid. Et eksempel er Jesu profeti om at de siste dager for denne verden skulle kjennetegnes av kriger, «store jordskjelv» og «pest og matmangel». 1 Hun trakk ogsaframpro- fetier som forutsa det sosiale forfallet og den økningen av griskhet og andre darlige egenskaper som er tydelig asei dag. 2 Det tok ikke lang tid før jeg begynte astuderebibelen for alvor, og snart forstod jeg at dens forutsigelser alltid gar i oppfyllelse. Jeg begynte ogsa a revurdere mine oppfatninger om livets opprinnelse. Hjalp din medisinske forskning deg til atrekke slutninger om livets opprinnelse? Ja. Da jeg begynte astudere Bibelen, forsket jeg pakne- kirurgi. Fra slutten av 1960-tal- Mutasjoner ville aldri kunne frambringe noe sa mesterlig utformet som menneskekneet let har forskerne forstatt mer og mer om kneets kompliserte oppbygning. De har funnet ut at kneet ikke bare bøyer seg rundt en enkelt akse, slik et hengsel gjør. Isteden bade ruller og glir det en genial kombinasjon som gir kneet stor fleksibilitet, og som setter oss i stand til a ga, danse, gap askøyterog gjøre mye annet. Irundt40ar har forskere prøvd a konstruere et kunstig kne. Men fordi menneskekneet er sa komplisert, er det vanskelig a lage en nøyaktig kopi. En annen ting er at kunstige produkter har forholdsvis kort levetid sammenlignet med et ekte kne. Selv om materialene etter hvert er blitt bedre, er de som utvikler slike proteser, fornøyde hvis produktet holder i 20 ar. Menneskekneet bestar som kjent av levende celler som stadig fornyes. For meg vitner kneet om Guds visdom, ikke om tilfeldige, evolusjonsmessige prosesser. Hva med mutasjoner og de anatomiske likhetene mellom visse arter? Likhetene taler for at artene har samme Designer. Mutasjoner forbedrer dessuten ikke levende organismers design, slik at organismene utvikler seg til høyerestaende arter. Mutasjonerharistedenentendenstila skade gener. Det kan selvfølgelig skje at det kommer noe godt ut av en ulykke. La oss si at et tog kjører inn i en bro og ødelegger den, og at en by dermed blir beskyttet mot abliinvadert av en hær. Men ulykken forbedrer ikke selve byen. Slik er det ogsa med mutasjoner, de forbedrer ikke organismer. Og de ville aldri kunne frambringe noe sa mesterlig utformet som menneskekneet for ikke a snakke om andre deler av menneskekroppen. Hvorfor ble du et av Jehovas vitner? Da jeg begynte aleveetter bibelske prinsipper, ble livet mitt merkbart bedre. Og i 2003 var jeg pa et av Jehovas vitners internasjonale stevner, og der opplevde jeg en helt spesiell familielignende enhet, selv blant deltakere som aldri hadde truffet hverandre før. Dette var kjærlighet i praksis og noe jeg ønsket aværeendelav. 1. Lukas 21:10, Timoteus 3:1 5. V akn opp! August

12 Bør du tro p a treenigheten? Over to milliarder mennesker kaller seg kristne. De fleste tilhører kirkesamfunn som tror pa treenighetslæren læren om at Faderen, Sønnen og den hellige and sammen utgjør en Gud. Hvordan ble treenighetslæren en offisiell lære? Og et viktigere spørsmal: Stemmer denne læren med Bibelen? BIBELEN ble fullført i det første arhundre evt. Læresetninger som etter hvert førte til at treenighetslæren tok form, ble første gang offisielt formulert over 200 ar senere, i 325 evt., paetkirkemøte som ble holdt i byen Nikaia i Lilleasia, naiznikityrkia. Ifølge New Catholic Encyclopedia inneholder den trosbekjennelsen som tilskrives kirkemøtet i Nikaia, den første offisielle definisjonen av kristen rettroenhet, deriblant en definisjon av Gud og Kristus. Men hvorfor ble det sett pa som nødvendig a definere Gud og Kristus over 200 ar etter at Bibelen var fullført? Er Bibelen uklar padette viktige omradet? ER JESUS GUD? Da Konstantin ble enehersker i Romerriket, var de som bekjente seg til kristendommen, splittet i synet paforhol- det mellom Gud og Kristus. Var Jesus Gud? Eller var han skapt av Gud? For af a avgjort spørsmalet innkalte Konstantin kirkelederne til et møte i Nikaia, ikke fordi han søkte religiøs sannhet, men fordi han ikke ville at riket skulle være splittet pagrunnavreligion. Konstantin bad biskopene, som kan ha utgjort flere hundre, om a komme fram til en enstemmig avgjørelse, men til ingen nytte. Han foreslo da at kirkemøtet skulle vedta den vage formuleringen at Jesus var «av samme vesen [homoousios] somfaderen».dette ubibelske, greske filosofiske begrepet la grunnlaget for treenighetslæren slik den senere ble formulert i kirkens trosbekjennelser. Ja, mot slutten av 300-tallet hadde treenighetslæren i det store og hele fatt «For oss er det en Gud, v ar Far.» 1.Korinter 8:6, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011 den utformingen den har i dag, der den sakalte tredje delen av guddommen, den hellige and, ogsaermed. SPILLER DET NOEN ROLLE? Jesus sa at «de sanne tilbedere skal tilbe Faderen med...sannhet».(johannes 4:23) Sannheten er a finne i Bibelen. (Johannes 17:17) Lærer Bibelen at Faderen, Sønnen og den hellige and er tre personer i en Gud?

13 RASKE FAKTA: ˇ «Den nikenske trosbekjennelse er faktisk ikke et resultat av det første kirkemøtet i Nikaia (325)...menavdet første kirkemøtet i Konstantinopel (381)», sier The New Westminster Dictionary of Church History. ˇ «Kirkemøtet i Nikaia i ar 325 fastsatte det avgjørende formular for [den enna framtidige treenighetslæren] i sin bekjennelse om at Sønnen er av samme vesen som Faderen.» Encyclopædia Britannica. Det første kirkemøtet i Nikaia (en kunstners framstilling) la grunnlaget for treenighetslæren SuperStock For det første star ikke ordet «treenighet» i Bibelen. For det andre hevdet Jesus aldri at han var lik Gud. Jesus tilbad isteden Gud. (Lukas 22: 41 44) Et tredje argument har agjøremedjesuforholdtil sine etterfølgere. Selv etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde til andeverdenen, kalte han sine etterfølgere «mine brødre». (Matteus 28:10) Var de brødre av Den Allmektige Gud? Selvfølgelig ikke! Men gjennom sin tro pakristus Guds førstefødte Sønn ble ogsa de sønner av den samme Far. (Galaterne 3:26) Sammenlign noen flere skriftsteder med følgende utdrag av den trosbekjennelsen som tilskrives kirkemøtet i Nikaia. Hva den nikenske trosbekjennelse sier: «Vi tror pa en Herre, Jesus Kristus,...GudavGud,lysav lys, sann Gud av sann Gud,... av samme vesen som Faderen.» Hva Bibelen sier: ˇ «Den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.» Matteus24: ˇ «Far er større enn jeg [Jesus].» Johannes 14:28. ˇ «Jeg [Jesus] stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» Johannes 20:17. ˇ «For oss er det en Gud, var Far.» 1. Korinter 8:6. ˇ «Lovet være Gud, var Herre Jesu Kristi Far.» 1.Peter 1: Uthevet av oss. Alle sitatene i denne delen er fra Det Norske Bibelselskaps oversettelse av Bibelstudieboken Hva er det Bibelen egentlig lærer? inneholder blant annet disse to kapitlene: «Hva er sannheten om Gud?» og «Hvem er Jesus Kristus?» Du kan fa denne boken av Jehovas vitner eller lese den panettp a «Den kristne bibel, Det nye testamente innbefattet, inneholder ingen uttalelser om en treenighet eller spekulasjoner om en treenig guddom.» Encyclopædia Britannica. «Treenighetslæren... bleikkeutformetp ade første kristnes tid, og vi finnerdenikkeklartuttryktfør mot slutten av 100-tallet.» Library of Early Christianity Gods and the One God. «For a uttrykke Treenighetsdogmet matte [den katolske] Kirken utarbeide en egen terminologi ved hjelp av uttrykk hentet fra filosofien.» Den Katolske Kirkes Katekisme. V akn opp! August

14 HVA BIBELEN SIER ALKOHOL ALKOHOL Er det galt a drikke alkohol? «Vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke.» Salme 104:15, NO HVA FOLK SIER I mange hjem hører alkoholholdige drikker helt naturlig med til maltidene. I andre hjem er alkohol tabu. Hvorfor sa ulike meninger? Det er forskjellige faktorer som har innvirkning pa folks syn, for eksempel kultur, helse og religion. HVA BIBELEN SIER Bibelen fordømmer fyll og det adrikke for mye, men ikke et moderat forbruk av alkohol. (1. Korinter 6:9, 10) I uminnelige tider har gudfryktige menn og kvinner drukket vin, en drikk som er nevnt over 200 ganger i Bibelen. (1. Mosebok 27:25) «Spis din mat med glede og drikk din vin med et glad hjerte», sier Forkynneren 9:7. Fordi vin bidrar til en glad stemning, var det vanlig a servere vin ved festlige anledninger, for eksempel i brylluper. Det var i en bryllupsfest Jesus Kristus utførte sitt første mirakel han gjorde vann om til god vin. (Johannes 2:1 11) Vin ble ogsa brukt til medisinske formal. Lukas 10:34; 1. Timoteus 5:23. r Du finner flere svar p abibelskespørsm al p a

15 SetterBibelenengrenseforhvormyevikandrikke? HVORFOR ER DET ET VIKTIG SPØRSMAL? Hvert ar er det mange familier som lider fordi den ene eller begge foreldrene misbruker alkohol. Overdreven drikking fører ogsa til utallige fall og andre ulykker, deriblant trafikkulykker. Og over tid kan alkoholmisbruk skade hjernen, hjertet, leveren og magen. HVA BIBELEN SIER Det er et grunnleggende krav fra Gud at vi viser matehold nar det gjelder bade drikking og spising. (Ordspra- kene 23:20; 1. Timoteus 3:2, 3, 8) Mangel pa selvkontroll kan føre til at vi mister hans godkjennelse. Bibelen sier: «Vinen er en spotter, rusdrikken er støyende, og ingen som farer vill ved den, er vis.» Ordsprakene 20:1. Alkohol kan fa den uvise til a fare vill blant annet ved abrytened hans eller hennes moralske viljestyrke. Hosea 4:11 sier: «Vin og søt vin... tar bort det gode motiv.» En vi kan kalle John, lærte dette av bitter erfaring. Etter en krangel med kona drog han til et hotell, drakk for mye og var utro handlinger som han senere angret inderlig pa, og som han bestemte seg for aldri agjenta. Alkoholmisbruk kan skade oss fysisk, moralsk og andelig, og Bibelen sier at drankere ikke vil faevigliv. 1.Korinter6:9,10. Vær ikke slaver av mye vin. Titus 2:3. HVORFOR ER DET ET VIKTIG SPØRSMAL? «Alkohol er et kraftig rusmiddel», sier World Book Encyclopedia. Det kan derfor være situasjoner eller tidspunkter da selv et moderat alkoholinntak er uforstandig. HVA BIBELEN SIER Det at folk drikker nar de ikke burde, fører dem ofte opp i problemer. «For alt er det en fastsatt tid», sier Bibelen, ogsafor a holde seg unna alkohol. (Forkynneren 3:1) Det kan for eksempel være at en person ifølge landets lover er for ung til a drikke. En annen prøver kanskje a overvinne et alkoholproblem. Og noen bruker kanskje medisiner som ikke bør tas sammen med alkohol. Dessuten er det for mange «en fastsatt tid» til a holde seg unna alkohol før de gar pa jobb, og mens de er pa jobb, spesielt hvis de betjener potensielt farlige maskiner. Forstandige mennesker ser pa livet og en god helse som verdifulle gaver fra Gud. (Salme 36:9) Vi viser at vi har respekt for disse gavene, nar vi lar Bibelens prinsipper forme var holdning til alkohol. N ar er det upassende adrikke? «Klok er den som har sett ulykken og saskjulerseg, men den uerfarne har gatt videre og malide straffen.» Ordspr akene 22:3. V akn opp! August

16 ST AR DET EN DESIGNER BAK? Vandrealbatrossens energieffektive glideflukt Minden Pictures/SuperStock FUGLER som glideflyr, bruker minimalt med krefter pa a holde seg svevende. Et enestaende eksempel padetervandre- albatrossen. Denne fuglen, som har et vingespenn pa over 3 meter og veier rundt 9 kilo, kan fly tusenvis av kilometer med et svært lavt energiforbruk. Hemmeligheten er knyttet til to faktorer fuglens anatomi og dens flygeteknikk. Tenk over dette: Albatrossen har spesielle sener som laser fast vingene nar de er helt utstrukket under flukt, noe som gjør at musklene far hvile. Den andre faktoren somgjøratfuglenkansvevetime etter time er forbundet med dens evne til a beherske havvindene. Albatrossen stiger, dreier og daler i stadig gjentatte buer over havet en manøver som kompenserer for den farten den mister pa grunn av luftmotstanden. Det er først i den senere tid at forskere har funnet ut hvordan den far til dette. Ved hjelp av avansert sporingsutstyr og spesielle dataprogrammer har de oppdaget at albatrossen far den nødvendige energien nar den øverst i buen forandrer retning fra a fly mot vinden til a fly med vinden. «Energiutvinningen» er «jevn og kontinuerlig», sier forskerne. Resultatet? Fuglen kan seile i timevis uten et eneste vingeslag! Denne kunnskapen kan hjelpe ingeniører til a utvikle fly med lavere drivstofforbruk, kanskje til og med med framdrift uten motorkraft. Hva mener du? Er albatrossens energieffektive flygeteknikk og dens spesielle anatomi blitt til ved en utvikling? Eller star det en Designer bak? s n o Last ned dette bladet og tidligere numre gratis p Nettbibel tilgjengelig pa cirka 50 sprak Gainnp a eller skann koden g13 08-N