Versjon Gjennomgang av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Hvilke oppgaver kan vurderes overført til kommunene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Versjon. 16.8.10 Gjennomgang av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Hvilke oppgaver kan vurderes overført til kommunene?"

Transkript

1 Versjon Gjennomgang av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Hvilke oppgaver kan vurderes overført til kommunene? 1

2 Heftets tittel: Gjennomgang av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvilke oppgaver kan vurderes overført til kommunene? Utgitt: 08/2010 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling rehab og sjeldne tilstander Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Christine Øverli Eriksen (SPRF) i samarbeid med May Cecilie Lossius (PHMR), Truls Grøteig (SPRF), Bodil Stokke (SPRF) Datagrunnlaget levert av Norsk Pasientregister (NPR) 2

3 Forord Rapporten er utarbeidet som svar på brev fra HOD Oppfølging av samhandlingsreformen med en utredning om hvilke typer rehabiliteringsoppgaver som kan overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. 1

4 Innhold Forord 1 Innhold 2 Innledning 3 Sammendrag 4 Helsedirektoratets anbefalinger: Hvilke pasienttyper/diagnosegrupper som kan være aktuelle for overføring til kommunene: Muligheter for overføring av oppgaver fra Lærings- og mestringssentrene Andre tiltak for å redusere antall eldre med rehabiliteringsbehov i spesialisthelsetjenesten Rehabiliteringsoppgaver som ikke anbefales overført Behov for bedre kartlegginger og utredning Behov for konsekvensutredning og pilotprosjekter før overføring av pasienter fra private rehabiliteringsinstitusjoner 5 2 Rehabilitering i sykehus Døgnrehabilitering i sykehus Poliklinisk rehabilitering Vurdering av rehabilitering i sykehus anbefalinger 10 3 Rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner Opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner Vurdering av rehabilitering i private institusjoner anbefalinger 13 4 Rehabilitering med arbeid som mål Helsetjenestenes bidrag til rehabilitering med arbeid som mål Anbefalinger 16 5 Rehabiliteringsoppgaver i regi av lærings- og mestringssentrene Status for lærings- og mestringssentrene Data for bruk av LMS Anbefalinger 18 6 Beregninger av kostnader og innsparingsmuligheter Utfordringer og anbefaling 19 2

5 Innledning Bestillingen fra Helse- og omsorgsdepartementet ba om en gjennomgang av spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud med særlig vekt på tilbudet til eldre pasienter, lærings- og mestringstilbud og polikliniske tilbud. Helsedirektoratet besvarer bestillingen med en gjennomgang av data fra Norsk pasientregister, samt faglige vurderinger. Helsedirektoratet har tidligere frarådet en overføring av midler til habilitering og rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Derimot kan enkelte tilbud som i dag gis i spesialisthelsetjenesten betegnes å være kommunale oppgaver, som bør løses på dette nivå i helsetjenesten. Helsedirektoratet påpekte at mange forhold må ligge til rette i kommunene, for at en skal kunne lykkes med å gjennomføre dette. Hvis kommunene skal kunne påta seg flere oppgaver innen rehabiliteringsområdet, er det behov for kompetanseoppbygging og behov for økt tilgang på fagpersonell for å lykkes. I spesialisthelsetjenesten er det mange uløste oppgaver innen rehabilitering og habilitering og det er behov for en styrking av tilbudet. Helsedirektoratet kan derfor ikke anbefale at deler av bevilgninger overføres. 1 Gjennomgangen tar for seg rehabiliteringstilbudet i 2009 og råd om overføring for følgende tjenester: - Rehabilitering i sykehus: døgnrehabilitering og poliklinikk - Rehabilitering i private institusjoner - Rehabilitering med arbeid som mål - Rehabiliteringsoppgaver i regi av lærings- og mestringssentre Utfordringene ved å gjøre beregninger av kostnader og innsparingsmuligheter drøftes, og anbefalingene oppsummeres. I tallmaterialet benyttes begrepene enkel rehabilitering, kompleks rehabilitering og annen rehabilitering samt rehabilitering i poliklinikk. Disse er nærmere beskrevet på side i a.pdf 1 Helsedirektoratets brev av Utredningsoppgaver knyttet til Samhandlingsreformen Leveranse II oversendt HOD. På s 5-6 og 70. 3

6 S ammendrag Gjennomgangen tar for seg rehabiliteringstilbudet i 2009 og råd om overføring for følgende tjenester: - Rehabilitering i sykehus: døgnrehabilitering og poliklinikk - Rehabilitering i private institusjoner - Rehabilitering med arbeid som mål - Rehabiliteringsoppgaver i regi av lærings- og mestringssentre. Forbehold Helsedirektoratet tar forbehold om at tolkningene og beregningene har stor grad av usikkerhet. På noen områder er usikkerheten for stor til å gi anbefalinger om overføringer til kommunene. Dette gjelder lærings- og mestringstilbud og rehabilitering i sykehus, her er datagrunnlaget for mangelfullt eller uklart. Tidsaspektet for bestillingen har ikke tillatt ytterligere kartlegginger og deler av datagrunnlaget fikk en senere levering enn først antatt. Dette får særlig konsekvenser for beregninger av kostnader og innsparingsmuligheter. Gjennomgangen tar utgangspunkt i definisjonene kompleks, vanlig og annen rehabilitering. Disse begrepene brukes for å betegne rehabilitering for pasienter som er innlagt på sykehus, eller i privat institusjon. For rehabilitering i poliklinikk skilles det ikke mellom ulike grader av kompleksitet. Helsedirektoratets anbefalinger: Det er nødvendig med mer kunnskap om hvilke tilbud pasienter får i spesialisthelsetjenesten, og oversikt og erfaring fra om dette kan gis i kommunene. Helsedirektoratet ser at dersom lokalmedisinske sentre etableres med tverrfaglig bemanning vil det øke muligheten for å kunne tilby tjenestene i kommunene. Det antas at overføring av pasienter i så fall kan skje over en års periode. 1.1 Hvilke pasienttyper/diagnosegrupper som kan være aktuelle for overføring til kommunene: Eldre som mottar vanlig rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner kan vurderes overført til kommunehelsetjenesten, under forutsetning av lokal kompetansebygging og tilrettelegging av bolig. Mange eldre kan ikke komme hjem til egen bolig fordi den ikke er tilrettelagt for bruk av rullestol og/eller andre tekniske hjelpemidler. I 2009 var det opphold av personer over 70 år. Pasienter i diagnosegruppene fedme og artrose (alle aldersgrupper) som mottar vanlig rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner anbefales overført til kommunehelsetjenesten. I 2009 var det opphold med fedmediagnoser og med artrosediagnoser. Eksakt antall for overføring 4

7 krever individuelle vurderinger. 1.2 Muligheter for overføring av oppgaver fra Lærings- og mestringssentrene LMS-tilbudene i spesialisthelsetjenesten opprettholdes og en overføring av ansvar kan vurderes når flere kommuner har opprettet LMS. 1.3 Andre tiltak for å redusere antall eldre med rehabiliteringsbehov i spesialisthelsetjenesten Redusere antall opphold for eldre pasienter i vanlig rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ved forebyggende tiltak i regi av kommunen, dette gjelder spesielt for fallulykker, se bl.a 2. Ved å ta i bruk nye kunnskapsbaserte operasjonsteknikker innen ortopedi, kan unødvendige innleggelser unngås. 1.4 Rehabiliteringsoppgaver som ikke anbefales overført Primærrehabilitering (det som skjer i forbindelse med akuttbehandling) i sykehus må videreføres Den delen av rehabilitering med arbeid som mål som i dag ligger i spesialisthelsetjenesten bør ikke overføres før lignende kompetanse er utviklet i kommunene 1.5 Behov for bedre kartlegginger og utredning Før det vurderes i hvilken grad pasienter i sekundærrehabilitering i sykehus kan overføres til kommunehelsetjenesten, vil det være behov for ytterligere undersøkelser. Kartlegginger av grad av kompleksitet, liggetid og kostnader/besparelser ved overføring til kommunene vil gi grunnlag for å vurdere overføring. Det er grunn til å anta at den rehabiliteringen som gis i poliklinikk er enkel, men data fra Norsk pasientregister (NPR) gir ikke grunnlag for å beregne hvilke diagnosekategorier eller type rehabilitering dette gjelder. Det er behov for undersøkelser før det vurderes overføring til kommunene. Bør undersøke nærmere hvorfor antallet opphold i poliklinikk øker med 56 % fra 2008 (og årene før) til Behov for konsekvensutredning og pilotprosjekter før overføring av pasienter fra private rehabiliteringsinstitusjoner Utarbeide en separat konsekvensvurdering, i samarbeid med berørte aktører, med forslag til risikoreduserende tiltak for overføringer av pasienter fra private institusjoner til kommunene. Igangsette pilotprosjekter for overføring av spesielle diagnosegrupper til 2 Liv F. Hektoen, Eline Aas og Hilde Lurås: "Cost-effectiveness in fall prevention for older women," Scandinavian Journal of Public Health, nr

8 kommunehelsetjenesten. Gjennomføre utredninger av de økonomiske og administrative samt andre vesentlige konsekvenser av overføring av deler av rehabiliteringstilbud til kommunene. 6

9 2 Rehabilitering i sykehus 2.1 Døgnrehabilitering i sykehus Døgnrehabilitering i sykehus skjer som primærrehabilitering eller sekundærrehabilitering. 3 Primærrehabilitering gis parallelt med medisinsk behandling, mens sekundærrehabilitering skjer etter medisinsk behandling. HOD skriver i sin bestilling at det etter departementets vurdering ikke bør overføres rehabiliteringsoppgaver som skjer under innleggelse på sykehus til kommunene, datamaterialet blir her likevel gjennomgått. Helsedirektoratet finner at det er nødvendig med nærmere undersøkelser av døgnrehabiliteringstilbudet om dette skal overføres til kommunene. Grunnen til dette er at tallmaterialet ikke inneholder store diagnosegrupper som vi har grunn til å tro skulle befinne seg blant de største diagnosegruppene i døgnrehabilitering. Eksempel på dette er slagpasienter. 4 Det er derfor grunn til å tro at det er mangler i datamaterialet, knyttet til kodepraksis eller lignende. Helsedirektoratet vil derfor ikke råde departementet til å gjøre overføringer fra døgnrehabilitering i sykehus til kommunene på dette beslutningsgrunnlaget. Ønskes nærmere utgreiing om dette tilbudet kreves mer tid til å bearbeide tallmaterialet, og eventuelt gjøre andre typer kartlegginger. Antall opphold i døgn/dagrehabilitering i sykehus i 2009 var , av disse var 38 % primærrehabilitering og 62 % sekundærrehabilitering. Tabell 1. Antall opphold registrert som primærrehabilitering i døgn/dag spesialisthelsetjeneste 2009 Primær rehabilitering: 462B Rehabilitering, vanlig A Rehabilitering, kompleks C Rehabilitering, annen 3286 Sum primær rehabilitering Rehabilitering som skjer på sykehus har høy grad av kompleksitet. For vanlig rehabilitering krever deltakelse av minimum 4 spesialiserte helsefaggrupper, mens det ved kompleks rehabilitering krever minimum 6 spesialiserte helsefaggrupper. Felles for både kompleks og vanlig rehabilitering i døgnbehandling er målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan og samarbeid med relevante etater 3 Med rehabilitering i menes her tverrfaglig, individuell rehabilitering som i hovedsak er døgnbehandling, men kan i en avslutningsfase også være dagbehandling. Vanligvis gjelder dette rehabilitering etter akuttopphold i sykehus. Aktuelle pasientgrupper er slagpasienter, pasienter med bindevevssykdommer (for eksempel leddgikt), amputasjonspasienter, pasienter som har hatt operasjoner på større ledd (hofte, lår, bekken), pasienter med brudd på lårhals, bekken eller hofte og multitraumepasienter. Andre typer pasienter som rehabiliteres uten innleggelse hører vanligvis hjemme under poliklinisk rehabilitering. 4 Slagpasienter utgjør ca nye tilfeller per år. Helsedirektoratet Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. 7

10 utenfor institusjonen. For kompleks rehabilitering kreves også at pasienten har minimum én overnatting, arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning eller minimum fem virkedager, får trening i kompenserende teknikker og tilpassing av hjelpemidler/miljø i tillegg til funksjonstrening, vurdering av tiltak i forhold til personlig mestring i hjem, skole, arbeid og fritid, arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. 5, 6 Av dette følger det at rehabilitering som registreres som vanlig og kompleks rehabilitering i sykehus har en høy grad av kompleksitet. For koden annen rehabilitering er det ikke like klart hva kravene er. For at innholdet i sekundærrehabiliteringen skal kunne tolkes nærmere er det nødvendig med tilleggsundersøkelser. Tabell 2. Antall opphold registrert som sekundærrehabilitering i døgn/dag spesialisthelsetjeneste 2009 Sekundær rehabilitering 209A Primære proteseop i hofte/kne/ankel Hofte-/lårbensopr. eksl. større ledd, > 17 år m/bk C Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer u/bk Op på bekken/hofte/femur eksl proteseop > 17 år u/bk Brudd på hofte og bekken B Sekund proteseop i hofte/kne/ankel og replant i u.eks ekskl av tå N Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer u/bk B Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer m/bk N Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer m/bk Amputasjoner av underekstr, eksl. tå v/sirk.svikt Signifikant multitraume ITAD Operasjoner ved signifikant multitraume ITAD Lårbensbrudd Amputasjoner pga traume eller sykd i bevegelsesapparatet N Bilaterale eller flere store leddproteseop i underekstremitet Større hofte/lårbensop & replantasjoner ved HDG Sum sekundær rehabilitering Eldre over 70 år utgjør 27 % av alle opphold i primærrehabiliteringen. Vanlig rehabilitering utgjør 51 % av all primærrehabilitering på sykehus. Diagnosene i tabell 2 om sekundærrehabilitering (over) tilsier at mange pasienter har behov for rehabilitering etter bruddskader. Blant eldre pasienter vil det være mulig å redusere antall brudd ved forebyggende tiltak i hjemmet i regi av kommunen. Dette vil kunne bidra til at denne pasientgruppen reduseres. Det har de siste årene blitt utviklet nye operasjonsteknikker som gjør at pasienter med diagnoser knyttet til ortopedi kan få en kortere behandlingstid i sykehus. Operasjoner som tidligere krevde innleggelse kan i dag utføres som dagkirurgi, dette vil påvirke antallet som har behov for rehabilitering i sykehus. Ved vurderinger av overføringer av slike pasientgrupper bør det tas hensyn til at datagrunnlaget vil endre seg i årene som kommer. 5 Innen fagområdene reumatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri kan habilitering/rehabilitering ledes av spesialist innen nevnte områder 6 Kith. Kodeveiledning

11 Diagram 1. Primærrehabilitering døgn-dag i spesialisthelsetjenesten 2009, fordelt på type rehabilitering og aldersgrupper. N Primær-rehabilitering døgn-dag i spesialisthelsetjenesten 2009, fordelt på type rehabilitering, aldersgrupper og kjønn. N Antall opphold Alder 462A Rehabilitering, kompleks 462C Rehabilitering, annen 462B Rehabilitering, vanlig 2.2 Poliklinisk rehabilitering Med poliklinisk rehabilitering menes elektive rehabiliteringsprogram i spesialisthelsetjenesten bestående av serier polikliniske opphold. 7 Poliklinisk rehabilitering karakteriseres av sammensatte tilbud som gis i løpet av samme dag. Eksempler på disse er kombinasjoner av organisert gruppeundervisning (pasientopplæring e.l.), fysioterapi, andre rehabiliterende tiltak, diettveiledning med mer. Ved poliklinisk rehabilitering skal pasienten være henvist til rehabiliteringsprogrammet av lege, programmet skal være tilpasset den enkelte pasient og inneholde minst én individuell kontakt med lege for samtale og/eller behandling, minst tre ulike typer helsepersonell skal være involvert i programmet og det skal fremstå som tverrfaglig. Lege skal være ansvarlig for innhold og gjennomføring og helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter. Datamaterialet for rehabilitering i poliklinikk gir ikke grunnlag for å skille ut diagnoser ettersom alt kodes som rehabilitering på poliklinikk (DRG 462O), tilstand1, eller takst A99 - pasientopplæring (før 2009). Det er grunn til å tro at den rehabiliteringen som gis er mindre kompleks, ettersom det kreves færre typer helsepersonell. Det som kan legges merke til i forhold til rehabilitering i poliklinikk er at det har skjedd en stor økning i antallet opphold, eksempelvis økning av antallet opphold på 56 % fra 2008 til Dette skyldes ikke endring i koderegelverket, og denne økningen bør undersøkes nærmere. 7 Kith. Kodeveiledning

12 Tabell 3: Antall polikliniske opphold fordelt på aldersgruppe Aldersgruppe Total Tabell 4: Antall polikliniske opphold fordelt per sykehusregion Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Sør-Øst Total Vurdering av rehabilitering i sykehus anbefalinger På bakgrunn av foreliggende data anbefales: Redusere antall opphold for pasienter over 70 år i vanlig rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ved forebyggende tiltak i regi av kommunen, dette gjelder spesielt for fallulykker 8. Ved å ta i bruk nye kunnskapsbaserte operasjonsteknikker innen ortopedi, kan unødvendige innleggelser unngås. Primærrehabilitering i sykehus videreføres. Før det vurderes i hvilken grad pasienter i sekundærrehabilitering kan overføres til kommunehelsetjenesten, vil det være behov for ytterligere undersøkelser. Kartlegginger av grad av kompleksitet, liggetid og kostnader/besparelser ved overføring til kommunene vil gi grunnlag for å vurdere overføring. Det er grunn til å anta at den rehabiliteringen som gis i poliklinikk er enkel, men data fra Norsk pasientregister (NPR) gir ikke grunnlag for å beregne hvilke diagnosekategorier eller type rehabilitering dette gjelder. Også her er det behov for undersøkelser før det vurderes overføring til kommunene. Bør undersøke nærmere hvorfor antallet opphold i poliklinikk øker med 56 % fra 2008 (og årene før) til Liv F. Hektoen, Eline Aas og Hilde Lurås: "Cost-effectiveness in fall prevention for older women," Scandinavian Journal of Public Health, nr

13 3 Rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner 3.1 Opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner Rehabiliteringsinstitusjoner er de som har avtaler med regionale helseforetak om rehabiliteringstilbud på spesialisthelsetjenestenivå. De fleste av disse er private og har tidligere vært omtalt som opptreningsinstitusjoner. Det var registrerte rehabiliteringsopphold i private rehabiliteringsinstitusjoner i Diagram 2. Opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner, spesialisthelsetjenesten 2009, fordelt på type rehabilitering Opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner, spesialisthelsetjenesten 2009, fordelt på type rehabilitering 30 % 9 % 61 % Vanlig rehabilitering Kompleks rehabilitering Annen rehabilitering Diagram 2 viser at 61 % av oppholdene var vanlig rehabilitering, 30 % annen rehabilitering (blant annet arbeidsrettet rehabilitering) og 9 % kompleks rehabilitering. Definisjonen av hva som er vanlig og kompleks rehabilitering følger de samme kravene som beskrevet i sykehus. Vi ser at det er stor forskjell mellom prosentandel vanlig og kompleks rehabilitering totalt sett. Hvis en ser nærmere på aldersfordelingen i disse rehabiliteringstypene er det også forskjeller. Mens økningen i kompleks rehabilitering avtar ved år, øker vanlig rehabilitering frem til år. For aldersgruppen 70+ utgjør de som mottar vanlig rehabilitering og annen rehabilitering i private institusjoner opphold, mens de komplekse rehabiliteringsoppholdene bare utgjør 255. Gruppen over 70 år som mottar vanlig eller annen rehabilitering kan overføres til kommunene. Dette må ses i sammenheng med en oppbygging av lokal medisinske sentre, slik at disse pasientene ikke fortrenger de pasientene/brukerne som står på venteliste til sykehjemsplass i dag 9. Nyttige erfaringer kan hentes fra sykestuekommunene i Finnmark Eimot, Holmeide og Seierstad Utskrivningsklare pasienter - Hvem er de og hvor hører de hjemme? En studie initiert av Norsk Sykepleierforbud og gjennomført av Analysesenteret AS. 10 Helsedirektoratet Årsrapport 2009 Prosjekt sykestuefinansiering. 11

14 Diagram 3. Opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner i 2009, fordelt på alder og type rehabilitering Opphold i private rehab inst 2009, fordelt på type rehabilitering og aldersgrupper. Antall opphold. Total antall opphold ='0-29' ='30-39' ='40-49' ='50-59' ='60-69' ='70-79' ='80 og over' Antall opphold Vanlig rehabilitering Prosent Kompleks rehabilitering Prosent Annen rehabilitering Prosent ALDERSGRUPPE Det er en stor andel av de som i dag mottar vanlig rehabilitering i private institusjoner i spesialisthelsetjenesten som er mulig å overføre til kommunehelsetjenesten. Dette gjelder først og fremst pasienter over 70 år. Disse pasientene utgjør et stort antall og kompleksitetsgraden av den rehabiliteringen de får i dag er relativt høy, minimum fire profesjonsgrupper. Aldersgruppen over 70 år hadde 6985 opphold i vanlig rehabilitering i private institusjoner i En overføring av pasientgruppen til kommunehelsetjenesten forutsetter at det skjer en planlagt overføring av kompetanse og kapasitet fra spesialisthelsetjenesten. Det bør også utarbeides en separat konsekvensvurdering med forslag til risikoreduserende tiltak. Tabell 5. Antall opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner , fordelt på diagnose. Alle ICD10 UT koder med over 1 % av pasienter. Oppgitt i frekvens og prosent, N ICD10UT Beskrivelse Frekvens Prosent M161 Primær hofteleddsartrose, uten oppl. om bilateral ,5 manifest. E66 Fedme ,8 M171 Primær kneleddsartrose, uten opplysning om ,0 bilat. manifest. E660 Fedme som skyldes høyt kaloriinntak ,2 M160 Primær hofteleddsartrose, bilateral ,1 M791 Myalgi 812 2,4 S720 Brudd i lårhals 810 2,4 G35 Multippel sklerose (MS) 687 2,0 M170 Primær kneleddsartrose, bilateral 675 2,0 E668 Annen spesifisert fedme 587 1,7 M790 Uspesifisert reumatisme 552 1,6 M797 Fibromyalgi 527 1,6 M16 Hofteleddsartrose (coxarthrosis) 520 1,5 12

15 M169 Uspesifisert hofteleddsartrose 500 1,5 I251 Aterosklerotisk hjertesykdom 495 1,5 J449 Uspesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom 443 1,3 M480 Spinal stenose 425 1,3 M549 Uspesifisert ryggsmerte 424 1,3 mangler mangler kode i datasett 391 1,2 kode M179 Uspesifisert kneleddsartrose 373 1,1 E669 Uspesifisert fedme 347 1,0 H931 Øresus 330 1,0 Tabell 5 viser de største diagnosegruppene som fikk opphold i private institusjoner i Blant disse er det spesielt ulike typer artrose og fedme som kan overføres til kommunene. Disse gruppene har ikke nødvendigvis behov for kompleks rehabilitering, selv om det må ligge en individuell vurdering til grunn, og det finns faglige argumenter for at et langvarig institusjonstilbud kan være bedre enn et lokalt. Ved et lokalt tilbud om rehabilitering vil tilrettelegging av bolig og mulighet for rehabilitering i hjemmet være mulig. For eldre pasienter med artrose og bruddskader vil en tilrettelegging av hjemmet være viktig for å unngå varig institusjonstilknytning. Behandling av fedme i primærhelsetjenesten gjøres i samarbeid med fastlege, der langvarig oppfølging er en del av behandlingen 11. Overføring av pasienter med fedme diagnose til kommunene gjør at forebygging og behandling av livstilssykdommer kan ses i sammenheng 12. Antallet som kan overføres kan ikke beregnes eksakt, da individuelle vurderinger vil måtte gjøres. Hvis en tar utgangspunkt i tabell 5 er det ca opphold med fedme diagnose og opphold med ulike artroser. Ettersom dette utgjør store grupper vil det i første omgang måtte undersøkes hvilke konsekvenser det vil ha for pasientene og for kommunene om disse ble overført. 3.2 Vurdering av rehabilitering i private institusjoner anbefalinger På bakgrunn av datagrunnlaget anbefales: Overføre pasienter over 70 år som mottar vanlig rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner til kommunehelsetjenesten, under forutsetning av lokal kompetansebygging og tilrettelegging av bolig slik at de kan benyttes med rullestol og/eller andre tekniske hjelpemidler.. Vurdere om pasienter i spesielle diagnosegrupper (fedme og artrose) som mottar vanlig rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner skal overføres til kommunehelsetjenesten 11 Helsedirektoratet Utkast til Faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. På høring pr Frisklivssentraler finnes nå i ca 70 norske kommuner, og er under utvikling i mange flere. Her får personer, henvist fra lege, annet helsepersonell eller NAV individuell endringsfokusert veiledning og gruppebasert oppfølging av fysisk aktivitet, kosthold og/eller røykeslutt i minimum tre måneder, men som regel lenger. Frisklivssentraler gir et lokal oppfølging i eget nærmiljø over tid, sosial støtte, og hjelp til motivasjon og mestring av sunne levevaner. Frisklivssentralene rekrutterer mange med overvekt og fedme. Om lag 20 % av deltakerne ved Frisklivssentralene i Nordland og Buskerud var i henvist pga overvekt (Blom E. Trening på Resept. Norges Idrettshøgskole. 2008) 13

16 Utarbeide en separat konsekvensvurdering, i samarbeid med berørte aktører, med forslag til risikoreduserende tiltak for overføringer av pasienter fra private institusjoner til kommunene. Igangsette pilotprosjekter for overføring av spesielle diagnosegrupper til kommunehelsetjenesten. 14

17 4 Rehabilitering med arbeid som mål 4.1 Helsetjenestenes bidrag til rehabilitering med arbeid som mål Innenfor helsevesenet har en del av rehabiliteringsvirksomheten arbeid som et viktig mål. Dette gjelder både for kommunene og spesialisthelsetjenesten. Tiltakene som utformes i samarbeid med brukerne, involverer ofte flere aktører som NAV, arbeidsgivere og skole/utdanningsinstitusjoner. Både NAV og de regionale helseforetakene kjøper tjenester om arbeidsrettet rehabilitering. NAV kjøper tjenester fra arbeidsmarkedsbedrifter og private rehabiliteringsinstitusjoner, mens de regionale helseforetakene har egne tilbud i helseforetak i tillegg til at de også kjøper tjenester/døgnplasser fra de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det er en gråsone mellom tilbudene som NAV og spesialisthelsetjenesten kjøper fra de private rehabiliteringsinstitusjonene, for eksempel gjennom ordningen Raskere tilbake. Selv om NAV-tilbudene i utgangspunktet skulle ha en overvekt av arbeidsrelatert innhold, mens spesialisthelsetjenesten skulle ha en overvekt av helserelatert problematikk, kan det være vanskelig å skille tilbudene fra hverandre. Selv om dataene fra de private rehabiliteringsinstitusjonene, som er registrert i Norsk pasientregister (NPR), ikke er komplette, så ble det registrert 2756 opphold (Statusrapport fra Helsedirektoratet juni 2010) i 2009 i ordningen Raskere tilbake. I likhet med de somatiske sykehusene er det sykdommer i muskel- og skjelettsystemet som er den vanligste diagnosen (46,6 %) for pasienter/brukere i Raskere tilbake. Ofte er det sammensatte problemstillinger som ligger bak sykefravær og behov for rehabilitering, eksempelvis smerter og nedsatt funksjon i muskel- og skjelettsystemet i kombinasjon med psykiske problemer. I dagens situasjon er Helsedirektoratets vurdering at en medisinsk forsvarlig kartlegging av sammensatte problemstillinger ofte krever en tverrfaglig kompetanse på spesialisthelsenivå. Erfaringene fra Raskere tilbake når det gjelder forankring i kommunene og kommunehelsetjenesten har vært løpende vurdert av Helsedirektoratet. Direktoratet oppfatter at en medisinsk kartlegging av sammensatte problemstillinger krever medisinsk fagkompetanse også på nivå med spesialisthelsetjenesten. Fastlegene har gradvis tatt ordningen mer i bruk, særlig der kommunikasjon om tilbudene og samhandlingen mellom behandlingsnivåene har vært god. Vi oppfatter fastlegene/sykmelders kompetanse god nok til at disse pasientene er vurdert/selektert i fastlegens listepopulasjon og henvist til et behandlingstilbud på et høyere spesialisert nivå. Direktoratet er også tilfreds med at tilbudene i økende grad innebærer en systematisk tverrfaglig tilnærming. I en tverrfaglig setting blir perspektiver utover den rent medisinske tilnærming lettere identifisert og behovene til den enkelte sykmeldte blir fulgt opp i samarbeid med 15

18 arbeidsplass og NAV. Helseforetakene og spesialisthelsetjenestene tilbyr en definert styringsstruktur med gode muligheter til aggregering av data og utvikling av tilbud med felles krav til kvalitet. En tilsvarende målstyring er mulig gjennom kommunehelsetjenesten (jf Opptrappingsplanen for psykisk helse), men direktoratet vurderer at tilbudene av tverrfaglig natur krever personell og kompetanse som per dags dato ikke er godt nok representert i mange kommunene. En fremtidig utvikling av lokalsykehus, distrikts- og lokalmedisinske sentra kunne være en alternativ forankring av de nåværende tilbudene spesialisthelsetjenesten har bygd opp, men i dagens situasjon vil vi anbefale en videreutvikling av arbeidsrettet rehabilitering i et nært samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og andre nødvendige aktører i den individuelle rehabiliteringsprosessen. 4.2 Anbefalinger Den delen av rehabilitering med arbeid som mål som i dag ligger i spesialisthelsetjenesten bør ikke overføres før lignende kompetanse er utviklet i kommunene 16

19 5 Rehabiliteringsoppgaver i regi av lærings- og mestringssentrene 5.1 Status for lærings- og mestringssentrene Alle helseforetak har Lærings- og mestringssentre (LMS). Disse er etablert i siste 10 års periode. Det første LMS ble etablert i I spesialisthelsetjenesten ligger også Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Regionale helseforetak har utarbeidet strategidokumenter og handlingsplaner for å ivareta sørge for ansvaret for re-/habilitering og ansvaret for pasientopplæring bl.a. gjennom LMS-tilbud. Det er bare en kommune som har etablert eget LMS. Dette ble etablert i 2004 og har vært mye omtalt, men ingen andre kommuner har fulgt etter Data for bruk av LMS Registreringen av LMS aktiviteter i Norsk pasientregister startet i 2008 og det er fortsatt manglefull registrering. Det er ikke alle aktiviteter ved LMS som er rehabilitering. Den mangelfulle registreringen kan vi se av diagram 4 der Helse Nord RHF ikke har noen registrerte aktiviteter i 2009, noe som avviker fra virkeligheten. Helse Sør-Øst RHF har i denne statistikken færre aktiviteter enn Helse Midt-Norge, noe som antagelig er feil vurdert ut fra forskjell i populasjonsstørrelsen i de to RHF ene.. Datamaterialet om LMS-tilbud i spesialisthelsetjenesten er derfor best egnet til å si noe om at registreringen av aktiviteter er ujevn. Av alternative kilder til informasjon kan nevnes en kartleggingsundersøkelse av virksomhet og organisering ved landets lærings og mestringssentra, som Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring gjennomførte høsten Denne rapporten sier noe om hvilke tilbud som finnes, men gir ikke grunnlag for å vurdere hva som kan overføres til kommunene. Den største utfordringen i forhold til å flytte lærings og mestringsoppgaver til kommunene er at det pr. august 2010 finnes kun ett kommunalt LMS. Erfaringene fra spesialisthelsetjenesten tilsier at en oppbygning av nye LMS tar lang tid, det har tatt 13 år å etablere de LMS som finnes i dag. Endringer i LMS-strukturen må vurderes ut fra hvor lang tid det vil ta før en ny struktur er på plass. LMS i kommunehelsetjenesten bør bygges opp før oppgaver eventuelt overføres. Spesialisthelsetjenesten er lovpålagt å drive pasientopplæring, det vil derfor fortsatt være behov for LMS eller lignende tilbud i spesialisthelsetjenesten. 13 Steihaug Sissel. Evaluering av Lærings- og mestringssenteret i Sandefjord med vekt på samarbeidet med Sykehuset i Vestfold, Sandefjord., SINTEF A181, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Virksomheten i norske lærings- og mestringssentre pr. nov

20 Diagram 4. LMS-tilbud i spesialisthelsetjenesten 2009, fordelt på Regionale helseforetak og kjønn. LMS-tilbud i spesialistehelsetjenesten 2009, fordelt på regionale helseforetak og kjønn. Totalt Antall pasienter Mann Kvinne Vest Midt-Norge Nord Sør-Øst Regionale helseforetak 5.3 Anbefalinger LMS-tilbudene i spesialisthelsetjenesten opprettholdes og en overføring av ansvar kan vurderes når flere kommuner har opprettet LMS. 18

21 6 Beregninger av kostnader og innsparingsmuligheter 6.1 Utfordringer og anbefaling Ingen tall eller resultater som kommer ut av en analyse, har bedre kvalitet enn de tallene som er lagt inn i utgangspunktet, og som danner grunnlaget for analysen. Hovedutfordringen med å gjøre beregninger av kostnader og innsparingsmuligheter er at det ikke foreligger statistikk om rehabilitering i kommunehelsetjenesten. Denne gjennomgangen av datamaterialet fra spesialisthelsetjenesten viser også mangler ved den statistikken. Notatet gir en oversikt over hva datagrunnlaget vi har i dag kan besvare, og kanskje viktigere at det trengs mer informasjon før Helsedirektoratet kan se på kostnader og innsparingsmuligheter for overføringer innen rehabilitering fra spesialist- til kommunehelsetjenesten. Utredningsinstruksen krever at det ved større reformer blir gjennomført utredninger av de økonomiske og administrative samt andre vesentlige konsekvenser. Helsedirektoratet anbefaler at det blir gjennomført en slik utredning før det blir vedtatt hvilke oppgaver som skal flyttes fra spesialist- til kommunehelsetjenesten. Hvis Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at Helsedirektoratet skal utrede denne problemstillingen nærmere vil dette kreve en økt tidsramme som tillater samarbeid med sykehus og kommunehelsetjenesten. 19

22 20

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet?

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? samt hva rører seg på rehabiliteringsområdet, og hvilken relevans har dette for

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Vi skal fremme helse og livskvalitet Avdeling for rehabilitering Avd,sjef Koordinerende enhetsfunksjon

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Bjørnar Alexander Andreassen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet. 6. juni 2013

Bjørnar Alexander Andreassen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet. 6. juni 2013 Utviklingen på rehabiliteringsfeltet etter samhandlingen og videre framover, med fokus på ansvarsfordeling og samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Bjørnar Alexander Andreassen, seniorrådgiver

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Kilder: Innlagt døgn "annen" rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn "enkel (vanlig)" rehabilitering Z 50.89 DRG 462B.

Kilder: Innlagt døgn annen rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn enkel (vanlig) rehabilitering Z 50.89 DRG 462B. Rehabilitering v/ omsorg eller innleggelse. Gruppebasert Poliklinisk. Individuell og gruppebasert "kompleks" "enkel (vanlig)" "annen" Dag Opplæringsprogram med informasjon om sykdommen, behandlingsformer,

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013 Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Oversikt Kort om utvalget Eksempler Foreløpige arbeids- områder 2013 Hvem er vi 9 leger med ulik faglig

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Fagsjef Stab Helse Christian Fossum Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg, 8. april 2015 Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Aller først må vi berømme den innsats

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Situasjonsbeskrivelse av aktiviteten i Lærings- og mestringssentrene ved oppstart av samhandlingsreformen. Muligheter og utfordringer

Situasjonsbeskrivelse av aktiviteten i Lærings- og mestringssentrene ved oppstart av samhandlingsreformen. Muligheter og utfordringer Situasjonsbeskrivelse av aktiviteten i Lærings- og mestringssentrene ved oppstart av samhandlingsreformen. Muligheter og utfordringer Christina Foss, seniorforsker NKLMS NK LMS kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Rapport i habilitering og rehabilitering i S-23 spesialisthelsetjenesten 2013

Rapport i habilitering og rehabilitering i S-23 spesialisthelsetjenesten 2013 Rapport is-2334 habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2013 Rapportens tittel: Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2013 Utgitt: Mai 2015 Ansvarlig utgiver: Redaktør:

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Spesialistutdanning Samfunnsmedisin Tromsø 30. august 2011 Lise Balteskard, SKDE, Helse Nord RHF SKDE som analyseenhet ivaretar Sørge- for-

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Samhandlingsreform med eller uten IKT? Samhandlingsreform med eller uten IKT? Hvilke rolle vil IKT få i gjennomføring av samhandlingsreformen? Hvordan kan vi gå frem for å lykkes? HelsIT 2010 Professor Anders Grimsmo, NTNU 1 Om IKT: «IKT er

Detaljer

Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet

Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet Sørlandet sykehus HF Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet I HSØ sitt arbeid med å dimensjonere rehabiliteringstilbudet på område-, flerområde- og regionalt nivå, er hvert

Detaljer

Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader

Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader VEDLEGG 3 Til: Direktøren 27. juni 2008 Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader Introduksjon Beregninger basert på tall fra SAMDATA 2006, og som presentert i tidligere internnotat, viser at

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer