NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co."

Transkript

1 NATURFAG 2 NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL

2 Del 3 av 3 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3 5 Bærekraftig utvikling hva er det? Kompetansemål Mål for opplæringen er at du skal kunne

4 5A Bærekraftig utvikling og føre-var-prinsippet 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 147 Ny teknologi gjør oss i stand til å utvinne olje der det før ikke var lønnsomt. Prisene på elektronisk utstyr går nedover fordi vi forbedrer produksjonsmetodene. Jordas ressurser blir utnyttet på en stadig mer effektiv måte når vi mennesker utvider vår kunnskap. Med vårt høye forbruk står vi i fare for å «tømme» jorda for enkelte ressurser. I tillegg fører mange av våre aktiviteter, som brenning av fossilt brensel og bekjempelse av skadeorganismer, til ekstra belastninger på jorda. Bærekraftig utvikling Mennesket er en forbruker som alle andre dyr, og har til alle tider påvirket sine omgivelser. Vi har sanket frukter og bær og jaktet på dyr for å skaffe oss mat og redskaper. Hva gjør vi når vi ikke er sikre på hvor grensene for en bærekraftig utvikling går? Hva når vi ikke kan dokumentere at det vi gjør, virkelig er skadelig for naturen, men vi vet at det kan være skadelig? Ta bilkjøring som et eksempel. Hvor skadelig er det egentlig at vi slipper ut klimagasser? Klimamodeller er uhyre kompliserte. Vi kan ikke si sikkert hva som kommer til å skje.

5 148 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Det er ofte slik at det kan være vanskelig å avgjøre hvor grensene går. Derfor gjelder en viktig regel for alt miljøvernarbeid, og den blir kalt føre-var-prinsippet. Kort sagt handler det om at tvilen skal komme naturen til gode. Vi må legge stor vekt på de mulige skadevirkningene. Føre-var-prinsippet Du har kanskje hørt at ikke alle uten videre aksepterer føre-var-prinsippet. Ta utslipp av klimagasser igjen. Det er dyrt å gjennomføre tiltak for rensing av utslipp, og for mange er det upraktisk å redusere bilbruken. Skal vi tenke langsiktig når vi får større utgifter, en mer upraktisk hverdag og ikke engang vet hva som vil skje? Føre-var-prinsippet skaper ofte interessekonflikter, der kortsiktig gevinst vinner over tanken på framtiden. Og siden forskerne ikke vet sikkert hva som vil skje, er det lett å argumentere mot at det er nødvendig å iverksette tiltak. 5B Avfallshåndtering For 40 år siden fantes det ikke egne vaskemidler for farget tøy. Det var heller ikke vanlig å bruke balsam i håret bare sjampo. En familie hadde kanskje ett sted i huset der det gikk an å lytte til musikk, og slett ikke hver sin musikkspiller i lommeformat. I dag er vareutvalget i butikkene mye større og forbruket likeså. Det medfører et større press på jordas råvarer, mer energibruk når vi lager produktene, mer utslipp av klimagasser og til slutt mer avfall når vi kaster produktet eller emballasjen. Det viser seg at jo rikere vi blir, desto mer kaster vi. Dette gjelder for hele verden. Med stor økonomisk vekst i mange utviklingsland kan det virke som vi i kjølvannet av dette går mot et berg av søppel og en mangel på råvarer. Kan vi gjøre noe med det? Løsningen er god avfallshåndtering i kombinasjon med et mer fornuftig forbruk. Fornuftig avfallshåndtering gir

6 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 149 Avfall deponert eller gjenvunnet Avfall blir enten deponert eller gjenvunnet. Å deponere avfall betyr å legge det på en søppelplass, et deponi. Her vil biologisk materiale raskt bli brutt ned. I prosessen blir det ikke bare frigitt O 2, men også den sterke klimagassen metan. Fra 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Det betyr at det avfallet som forårsaker utslipp av klimagassen metan, heretter må gjenvinnes, enten ved material gjenvinning eller energigjenvinning. Materialer som betong, glass og plast brytes svært langsomt ned. Gjenvinning kan skje på to måter. Når materialer i avfallet blir brukt (som råvarer) på nytt, kaller vi det materialgjenvinning. Plast, papir, glass og metaller egner seg godt til materialgjenvinning. Når avfall blir brent og brukt til energiformål som varme, kaller vi det energi gjenvinning. Vi ønsker at minst mulig avfall blir deponert, og at mest mulig går til gjenvinning. For å kunne gjenvinne mest mulig er det viktig å dele inn avfall i ulike kategorier og sortere det ut fra disse kategoriene. Det kaller vi kildesortering. Avfall og gjenvinning

7 150 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Eksempel 1 Kildesortert søppel kan bli til nye produkter

8 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 151 Gjenvinning materialer i kretsløp Gjenvinning sparer miljøet for forsøpling samtidig som råvarene går i kretsløp og blir brukt på nytt. Men gjenvinning av materialer krever energi. Hva krever mest å gjenvinne eller lage nytt? Energien som går med til å lage helt nye produkter, er størst. Gevinsten avhenger av råvarene. Vi bruker for eksempel 40 % mindre energi på å framstille papir ved gjenvinning enn ved å bruke fibre fra nye trær. Framstilling av stål fra gjennvinning krever 60 % mindre energi. Du ser at regnestykket er ganske enkelt. Ved gjenvinning reduserer vi utslipp av klimagasser både ved at vi får mindre metan fra avfallsplassene, og ved at vi bruker mindre energi når vi lager nye råvarer. Prosent av kjent behandling Deponering 20 Forbrenning uten energigjenvinning Brukt som fyllmasse eller dekkmasse Energigjenvinning Materialgjenvinning og biologisk behandling Eksempel 2 Matpakken din

9 152 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Forbruk og gjenbruk kvalitet framfor kvantitet Hvor mye kaster du i løpet av en dag? Kaster du ofte klær eller andre gjenstander? Det hjelper ikke å bare være gode på gjenvinning. Vi må også redusere forbruket vårt. Det kan være lurt å starte med at du tenker deg om en ekstra gang før du handler. Dessuten er det fornuftig å kjøpe kvalitet slik at gjenstanden er i bruk så lenge som mulig før den går til gjenvinning. Skal du kanskje beholde mobiltelefonen din litt lenger selv om det har kommet en ny og kulere modell? Mange ganger kan gjenbruk være et godt alternativ til gjenvinning. Har du arvet klær noen gang eller kanskje sendt klær til Fretex? I så fall har du spart miljøet ved å sørge for gjenbruk. På loppemarkeder får gamle møbler nye eiere, og panteordningen sørger for gjenbruk av flasker. Noen sportsklubber arrangerer byttedager for skøyter og ski som barn

10 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 153 Miljøfarlig avfall Avfall som inneholder stoffer som er skadelige for helse og miljø, kaller vi farlig avfall. Det er viktig at farlig avfall og EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) blir samlet inn til godkjente mottak, slik at vi kan deponere eller brenne de farlige stoffene på en forsvarlig måte. Slik unngår vi at farlig avfall lekker ut og forurenser naturen. Når mobiltelefonen en gang må kastes, skal den derfor leveres inn til et EEmottak, enten et sted som selger mobiltelefoner, eller et kommunalt mottak. På Langøya i Oslofjorden ligger det et anlegg for deponering av uorganisk farlig avfall. Her blir avfallet analysert og behandlet før det blir brukt til fyllmasse på øya. Forbrenning av avfall kan føre til utslipp av miljøgifter, støv og stoffer som kan gi miljøskader og påvirke folks helse. Anlegg som forbrenner avfall, må derfor ha utstyr til å rense avgassene, og de er pålagt strenge krav til utslipp. I Brevik i Telemark ligger det et anlegg for forbrenning av organisk farlig avfall, som for eksempel maling og lakk. Energien fra forbrenningen blir brukt til sementproduksjon. Transport av avfall på tvers av landegrenser er vanlig. Norge og EU er opptatt av å hindre ulovlig eksport av miljøfarlig avfall til fattige land. Det havner ofte på ulovlige fyllplasser der de farlige stoffene lekker ut i naturen. Import og eksport av farlig avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den viktigste er FN-konvensjonen om grensekryssende transport av farlig avfall (Baselkonvensjonen). Avtalen forbyr eksport av farlig avfall fra rike til fattige land.

11 154 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Bedre føre var enn etter snar Regnskog i Norge også! Hvert eneste sekund forsvinner det tropisk regnskog på størrelse med to fotballbaner. Noen hogger eller setter fyr på regnskog for å selge tømmer eller lage plantasjer. Andre bosetter seg langs anleggsveier i skogen og trenger jordbruksarealer for å overleve. Mennesker som lever i regnskogen fra før, mister boplassene sine. Det er gjerne urfolk med tradisjon for å bruke det de trenger, men heller ikke mer. I Norge har vi også regnskog ikke tropisk, men boreal. I Midt-Norge er det 282 registrerte områder med boreal regnskog. Bare 28 av disse er vernet (2005). Den norske regnskogen er en sjelden skogtype med mange sjeldne arter. Forskerne antar at det finnes flere arter som ikke er kjent ennå. Samtidig er skogen næringsgrunnlaget for mange mennesker i Norge. Kan vi ta hensyn til dette og samtidig bevare ukjente og kanskje verdifulle lavarter? Og hvem skal så betale for å bevare? Er det skogeierens eller myndighetenes ansvar? I 1969 var en gruppe sveitsiske forskere på Hardangervidda. Der fant de en mikrosopp (Tolypocladium inflatum). Den viste seg å inneholde et stoff, cyclosporin, som er viktig for at organtransplantasjoner skal bli vellykkede. Det samme stoffet brukes også i behandling av psoriasis og leddgikt. Tenk om det finnes noen stoffer som kan kurere kreft, i en lavart som vi utrydder? Biologisk mangfold (se faktarute) er klodens livsforsikring. Gener fra ulike arter er råstoff for genteknologien. Og genteknologi kan kanskje være løsningen på flere av de problemene vi står overfor her på jorda. Kanskje kan genmodifiserte planter gi oss større avlinger og helt nye matvarer. Eller kanskje genmodifiserte bakterier kan gi oss nye medisiner? Men da trenger vi altså råstoffet. Det er det bare naturen som kan gi oss. Tolypocladium inflatum cyclosporin

12 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 155 FAKTA OM REGNSKOG Regnskog: Skog i konstant fuktige omgivelser og med en nedbør på mer enn 2000 mm per år. Regnskogen utgjør 6 % av jordas landareal. Tropisk regnskog: Regnskog i områdene rundt ekvator. Boreal: Boreal betyr nordlig. Boreal skog er skog i nordlige områder. Boreal regnskog: Regnskog i nordlige strøk. Boreal regnskog andre steder enn i Norge: Stillehavskysten av Sibir og øst- og vestkysten av anada. Biologisk mangfold (biodiversitet): En samlebetegnelse for alle variasjonene i naturen. Det er variasjoner innenfor artene (mangfold av gener), mangfold av arter (alle de forskjellige artene) og alle de forskjellige naturtypene (økosystemene) på jorda. Et biologisk mangfold sikrer tilgang på unike gener. Trønderlav: Denne arten finnes bare ett sted (på en enkelt lokalitet) i hele verden, og det er i en boreal regnskog i Norge. Vinkristin: Kjemisk stoff fra en regnskogplante som heter rosegravmyrt. Brukes blant annet til å behandle barn med blodkreft. Reduksjon av boreal regnskog i Norge: Fra 1930 til 1997 forsvant mellom 60 % og 90 % av den boreale regnskogen i Norge. Suksesjon i regnskogen: Ny forskning har vist at gammel og urørt regnskog i Amazonas forandrer seg i rekordfart. De store trærne vokser raskt, og de små dukker under. Enkelte forskere hevder at dette kan ha sammenheng med økte konsentrasjoner av karbondioksid i atmosfæren. Hvorfor boreal regnskog forsvinner: Tømmerhogst, utbygging av veier. Hvorfor tropisk regnskog forsvinner: Hogst av verdifullt tømmer (harde tresorter som mahogni, teak, ibenholt og palisander) og rydding for veier for å frakte tømmeret ut, rydding av skog for å få større jordbruksarealer til plantasjer eller kvegoppdrett, gruvedrift (utvinning av mineraler), bygging av damanlegg for produksjon av elektrisk energi. Artsmangfold i regnskogen: Forskerne regner med at mellom 50 % og 80 % av verdens arter lever i den tropiske regnskogen. Konsekvenser av å fjerne regnskog: Mindre biologisk mangfold (se over), erosjon, klimaendringer, endring i vannbalansen (fordamping, nedbør). Korallrev Sakte, sakte. Korallrevet utenfor norskekysten vokser 6 mm per år. Ja, for vi har korallrev i Norge også. Det største er Røstrevet utenfor Røst i Lofoten. Det ble oppdaget i mai På 160 år blir et korallrev ca. 1 meter høyt det tar sin tid... Så plutselig en dag pang, kræsj, kadonk kommer det en stor fiskebåt med effektiv bunntrål, og dermed er 160 års vekst røsket opp og forsvinner med havstrømmene. Tenk om det viser seg at noen av artene i akkurat dette korallrevet kunne blitt en avgjørende Lophelia pertusa

13 156 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING ingrediens i en ny medisin mot kreft? Kanskje korallene er et viktig oppvekststed for fiskeyngel? Hva skjer med fiskebestanden mens korallrevet vokser opp igjen? Området omkring Røstrevet ble stengt for bunntråling i januar 2003, og enkelte andre rev er også fredet. Men vi oppdager stadig nye rev. Hva med disse? Det er bare 10 % av Norges havbunn som er kartlagt. Det er faktisk slik at vi kjenner langt bedre til detaljene på overflaten av planeten Mars enn på havbunnen utenfor Norges kyst! Forurensning kjenner ingen grenser Technetium-99 (Tc) er et radioaktivt avfallsstoff. Det lekker ut i Irskesjøen fra atomavfallsanlegget Sellafield i Storbritannia, og føres så med havstrømmene til Nordsjøen og videre til Norge og andre steder. Helt nord til Svalbard er det funnet spor. Halveringstiden er år. Britene hevdet lenge at det bare dreide seg om en lokal forurensning, men har nå vedgått at anlegget har forurenset hele FAKTA OM KORALLREV Korallrev: Dannes av kolonier av koralldyr som skiller ut et felles kalkskjelett av kalsiumkarbonat. Koralldyr: Små polyppdyr med tentakler som stikker ut i vannet. Tentaklene har stikkende nesleceller med gift, slik manetene har. Tentaklene blir brukt til å fange små dyr. Korallmat: Koralldyrene spiser mest dyreplankton og det sesongbetonte «regnet» av dødt materiale etter oppblomstringen av plante- og dyreplankton om våren og høsten. Kaldtvannskoraller: Av kaldtvannskorallene er det i første rekke steinkorallen Lophelia pertusa som danner større rev. Kaldtvannskorallrev: Vokser fortere og dypere enn tropiske korallrev. Kaldtvannskorallrev er ikke avhengige av sollys. Alder: De eldste norske korallrevene er ca år gamle. Norge og korallrev: Norge har verdens største kjente forekomster av kaldtvannskorallrev.

14 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 157 Nordsjøen. Hvor ble det av føre-var-prinsippet? Det radioaktive avfallet i Sellafield kommer fra kjerneenergiverk i hele Europa. Forskerne er uenige om hvor farlig den radioaktive forurensningen er. Noen mener dosene er så små at det er ubetydelig. Hvem skal vi stole på, og hvilke alternativer har vi egentlig? Radioaktive stoffer er eksempler på miljøgifter som kan hope seg opp i næringskjeden. Tungmetaller er andre eksempler. Kvikksølv er et tungmetall. Du finner det blant annet i lysrør og sparepærer. Hvordan kan vi unngå at slike stoffer slippes ut i næringskjeden? Har dine handlinger noe å si? FAKTA OM FORURENSNING OG MILJØGIFTER Miljøgifter: Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare. De kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere), og de er giftige. Flere miljøgifter gir langtidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og skader på arvestoffet. Opphopning i næringskjeden: Enkelte miljøgifter hoper seg opp i næringskjeden. Det er stoffer som ikke brytes ned, eller som brytes svært sakte ned, og som ikke skilles ut av organismene. Da konsentreres giftinnholdet opptil 10 ganger for hvert ledd i næringskjeden. De som står på toppen, som sjøfugl og mennesker, risikerer å få i seg betydelige mengder. Atomavfallsanlegget Sellafield: Sellafield er et gjenvinningsanlegg som ligger ved Irskesjøen, nordvest i England. Det ble åpnet i Nye rensemetoder: I 2004 ble det innført nye rensemetoder ved atomavfallsanlegget Sellafield. Det blir tilsatt et fellingsmiddel (tetrafenylfosforbromid (TPP)) som binder technetium i fast form. Avfallet støpes så inn i sement og lagres på land. Rensemetoden har vært en suksess, for den fjerner over 95 % av de uønskede stoffene. Technetium-99: Dannes ved omdanning av molybden-99 i atomreaktorer eller kjerneeksplosjoner. Sender ut betastråling. Kvikksølv: Kvikksølv (Hg) er en miljøgift som kan gi skader på nyrer, foster og nervesystemet. Kvikksølv og industri: 41 % av kvikksølvutslippene i Norge kommer fra industrien. Kvikksølv i Arktis: Det er observert høye kvikksølvkonsentrasjoner i Arktis. Kvikksølv i norske fjorder: Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av kvikksølv i Sørfjorden/ Hardangerfjorden, Frierfjorden/Gunneklevfjorden og i deler av Borgundfjorden, Ranfjorden, Trondheimsfjorden og indre Oslofjord. Reduksjon av kvikksølvutslipp: I 1985 var totalutslippet av kvikksølv ca. 7 tonn. I 2007 var dette redusert til 1 tonn. Miljøgifter i Arktis og Antarktis: Selv om det er lite menneskelig aktivitet i Arktis og Antarktis, er det likevel høye konsentrasjoner av miljøgifter i dyr der. Det skyldes vind og havstrømmer som bringer med seg forurensning fra bebodde områder. Miljøgifter i isbjørn: Stadig færre isbjørnhunner får unger. Dessuten har man funnet tvekjønnede isbjørner. Isbjørnen er ekstra utsatt fordi den står på toppen av næringskjeden. Også klimaendringene truer isbjørnen. Andre miljøgifter: Bly (Pb), kadmium (d), PB, bromerte flammehemmere, DDT, dioksiner osv. Hormonhermere (endokrine modulatorer): Naturlige eller syntetiske kjemiske forbindelser som kan påvirke hormonsystemet til mennesker og dyr. Både PB og DDT regnes som hormonhermere. Andre hormonhermere er plastmyknere (ftalater), konserveringsmidler i kosmetikk (parabener) og enkelte plantevernmidler. Baselkonvensjonen: Import og eksport av farlig avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den viktigste er FN-konvensjonen om grensekryssende transport av farlig avfall (Baselkonvensjonen). Avtalen forbyr eksport av farlig avfall fra land i OED, en organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling mellom industriland, til land utenfor OED.

15 158 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Forbruksvalg og energibruk spiller det noen rolle? Energivalg og utslipp Jorda blir stadig varmere. Den globale middeltemperaturen øker. Vi får det varmere her oppe i nord. Tregrensen flytter seg. Større deler av landet vårt blir attraktive boområder. Vi får deilige somre og milde vintre. Vi trenger ikke fyre så mye om vinteren, og da sparer vi energi. Dyrearter som tradisjonelt trives i varmere strøk, vandrer nordover og gir et rikere dyreliv, for eksempel i arktiske strøk. Men isbjørnen er utrydningstruet fordi den mister fangstområder når isen smelter. Andre arter må gi tapt når konkurransen om hekkeplasser og beiteområder øker som følge av «dyreinnvandring». Ørkenområder utvider seg og klimaet blir mer ekstremt. Store, lavtliggende landeområder blir satt under vann fordi havet stiger. De fleste forskere er enige om at det er blitt varmere fordi vi slipper ut mer klimagasser. Noen få hevder at temperaturvariasjonene er naturlige. Hva om mindretallet har rett, skal vi da la være å gjøre noe for å redusere utslipp av klimagasser? Folk som bor i og utenfor storbyer, blir oppfordret til å reise kollektivt. Det handler ikke bare om global forurensning, men om luftkvaliteten i nærmiljøet. Stadig flere sliter med astma- og allergiproblemer som følge av svært forurenset luft i storbyene. Hvordan får vi flere til å bruke bilen mindre, til å kjøre kollektivt eller til å gå og sykle? Bør vi for eksempel handle i nærmiljøet istedenfor å kjøre til kjøpesentre? Bør vi gå, sykle eller ta bussen til treningen istedenfor å bli kjørt? FAKTA OM DRIVHUSEFFEKT I et drivhus blir det varmt fordi solstrålingen slipper inn gjennom rutene, men varmestrålingen fra gjenstandene der inne slipper ikke like lett ut igjen. Det har med bølgelengden til strålingen å gjøre. Slik er det også med jorda. Varmestrålingen fra jorda blir absorbert av gasser i jordas atmosfære. Resultatet er at jordoverflaten varmes opp både av sola og av atmosfæren. Fenomenet kalles drivhuseffekten, og gassene kalles drivhusgasser eller klimagasser. De viktigste drivhusgassene er vanndamp (H 2 O), karbondioksid (O 2 ), metan (H 4 ) og lystgass (N 2 O). Drivhuseffekten er grunnlaget for livet på jorda, men en økning i drivhuseffekten kan blant annet føre til at havet stiger og at været blir mer ekstremt.

16 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 159 FAKTA OM ENERGIVALG OG UTSLIPP Klimagasser: Karbondioksid (O 2 ), metan (H 4 ) og flere. Normal årsmiddeltemperatur: I Norge blir normalen bestemt ut fra en gjennomsnittsverdi av temperaturene i perioden Endringer i årsmiddeltemperaturen i Norge: De senere årene har temperaturen i Norge vært høyere enn normalen. I 2009 var middeltemperaturen 1 over normalen. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) forventer at årsmiddeltemperaturen i Norge kan øke med 2,3 til 4,6 º innen Økningen blir størst i vinterhalvåret. Lokal forurensning: Forurensning i lokalmiljøet, for eksempel luftforurensning i en by eller forurensning av en innsjø. Regional forurensning: Forurensning av større regioner, for eksempel på grunn av sur nedbør eller på grunn av forurensende utslipp i større elver. Global forurensning: Forurensning som angår hele jordkloden, for eksempel utslipp av klimagasser og ozonnedbrytende stoffer. Kyotoprotokollen (Kyotoavtalen): Internasjonal avtale om reduksjon av utslipp av klimagasser undertegnet i Avtalen trådte i kraft 16. februar 2005, for da var det mange nok land som hadde underskrevet den. Norges forpliktelser etter Kyotoavtalen: Norge undertegnet Kyotoprotokollen i Fra 1990 til 2009 har våre samlede utslipp av klimagasser økt med 2,2 %. De siste årene har det vært en nedgang i utslipp av klimagasser, og utslippene i 2009 var på nivå med utslippene i Utslipp av O 2 i Norge: De største utslippene i Norge kommer fra olje- og gassutvinning (30 %) og fra transport (22 %). Fyring ligger på tredje plass med 18 %. Utslipp av O 2 i USA: USA står for ca. 25 % av verdens O 2 -utslipp, mens de har ca. 5 % av verdens befolkning. Kollektive transportmidler: Buss, tog, bane, ferge eller trikk. Bruk av disse transportmidlene kalles «å reise kollektivt». Veitrafikk og lokal forurensning: Veitrafikk er den dominerende kilden til lokal forurensning (NO, NO 2 og svevestøv). Forurensningen kommer fra eksos og bruk av piggdekk. Vedfyring: På kalde dager er fyring med ved en vesentlig kilde til lokal forurensning (svevestøv). Vekst i persontransport: De viktigste drivkreftene bak økningen i bruken av personbil er inntektsvekst, relativt lavere priser og avgifter og endringer i bosetting og infrastruktur. Av disse er det inntekstvekst som er den viktigste drivkraften. Grenseverdier for luftkvalitet: I 2002 ble det vedtatt en forskrift om luftkvalitet i Norge. Forskriften er basert på et reglement som gjelder i EU, og fastsetter tillatte grenseverdier for ulike forurensningskilder (svevestøv, NO 2 osv.). Tiltak for å redusere utslipp: Piggdekkavgift, veiprising, parkeringsrestriksjoner, satsing på kollektivtransport, stimulere overgang til miljøvennlige drivstoff (for eksempel hydrogen, biodiesel og elektrisitet), strengere utslippskrav til forbrenningsmotorer, redusere behovet for transport gjennom by- og arealplanlegging. Nærsjøfart: Europeisk satsing på transport sjøveien istedenfor tungtransport (trailere) gjennom Europa. Astma- og allergiplager i Norge: Antallet personer med astma- og allergiplager i Norge har økt kraftig de siste 30 årene. Det er mange faktorer som kan være årsak til dette ikke bare luftkvaliteten. Astma og luftkvalitet: Dårlig luftkvalitet kan utløse astmaanfall. Astma og røyking: Flere undersøkelser har vist en dobling av risikoen for å utvikle astma blant barn som er utsatt for passiv røyking (røyk i hjemmet). Allergi og trafikk: Studier tyder på at det er en viss sammenheng mellom trafikkforurensning og allergi.

17 160 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Mat hva velger du å spise? Du blar i noen vanlige norske ukeblader. Der finner du mye stoff om mat, alt fra oppskrifter til slankekurer. En av slankekurene anbefaler proteinrik kost: «Spis mer kjøtt og mindre brød og pasta!» Et annet sted ser du kanskje varme anbefalinger for kornsorten spelt. Oppskrift på speltbrød følger med. Et areal som gir korn til hundre mennesker, gir kjøtt til bare ti mennesker hvis det brukes som beite for storfe. Hvis det brukes til dyrking av spelt, gir det nok korn til bare tretti mennesker. Hvis vi er villige til å dyrke genmat, kan arealet kanskje gi mat til to hundre. Så hvorfor dyrker ikke alle genmat? Er det ikke matmangel i verden? På den andre siden vet vi nok om hva som kan skje hvis genmodifiserte planter krysser seg med våre naturlige arter? Vi har ikke matmangel i Norge. Spiller det da noen rolle om du velger å spise mye kjøtt? Kanskje du spiser importert storfekjøtt fra Brasil? Bruk kunnskapene dine nå og tenk over energiregnskapet når kjøtt skal fraktes mellom kontinentene. Utslipp av karbondioksid og forbruk av ikke-fornybare energikilder er to sentrale problemer. «Fem om dagen» er et velkjent slagord. Hele året. Tomater, blomkål, plommer, jordbær og agurk står på menyen en kald januardag. Naturlig? Transport av jordbær til Norge i januar det må da være unødvendig bruk av energi og unødig utslipp av O 2 til miljøet? Kanskje jordbærene er dyrket i et drivhus i Norge? Men for at jordbærene skal trives i det kalde og mørke vinter-norge, må det både oppvarming og kunstig belysning til. Hva med den energibruken? Men hva skal vi spise? Vi trenger jo et variert kosthold! FAKTA OM MAT Energistrøm i næringskjeder: Bare 10 % av energien går videre til neste ledd i næringskjeden. 90 % går til organismenes egne livsprosesser. Spelt: Urgammel kornsort som inneholder mer fiber, proteiner og vitaminer enn vanlig hvete. Spelt har større motstandskraft enn hvete og kan dyrkes uten bruk av gjødsel og sprøytemidler. Men spelt gir mindre utbytte per areal enn hvete fra halvparten til en firedel. Transport av kjøtt over landegrenser: Kjøtt som er blitt transportert rundt halve jordkloden, forårsaker sju ganger så mye utslipp av O 2 som om du hadde fått kjøttet fra nærmiljøet (innenfor en omkrets på 40 km). Utslipp fra produksjon: Produksjon av 1 kg kjøtt gir utslipp av 14 kg O 2. Matmangel: Det er ikke for lite mat i verden i dag. Om 30 år er det to milliarder mennesker mer i verden. Vi vet ikke om det vil være nok mat da. Det kommer an på hvor store jordbruksarealer vi da har, og hvor effektivt de kan utnyttes. Velstandsøkning: Innbyggere i industriland spiser i gjennomsnitt 6 7 ganger så mye kjøtt som innbyggere i utviklingsland. Hvis alle mennesker i verden skulle spise like mye kjøtt som vi gjør i Norge, måtte verdens matvareproduksjon ha økt kraftig. Genmanipulert mais: Genmanipulert mais dyrkes i mange deler av verden. I 2003 fikk Zambia tilbud om genmodifiserte maisplanter i forbindelse med en sultkatastrofe. De takket nei. Istedenfor ba de om hjelp til å bygge opp egen ekspertise omkring bioteknologi og jordbruk. artagenaprotokollen: Internasjonal avtale som regulerer bruk av og handel med genmodifiserte arter. Norge har forpliktet seg til å følge denne avtalen. De landene som dyrker mest genmodifiserte planter, har ikke underskrevet artagenaprotokollen.

18 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 161 Resirkulering hjelper det? Vi blir alle bedt om å resirkulere papir og annet avfall. Postkassene fylles med fargerike reklamebrosjyrer som ofte går direkte til resirkulering. Sindre (16 år) og Trygve (75 år) slår av en prat ved postkassa: Trygve: Det er praktisk å ha papirinnsamlingskassa rett ved siden av postkassa. Da kan jeg åpne lokkene på begge, og hive all reklamen over med en gang. Sindre: Men hvorfor reserverer du deg ikke mot reklame i posten? Trygve: Hvorfor skulle jeg det? Den reklamen jeg får, er allerede produsert og kommer uansett i samme mengde til postkontoret, enten jeg reserverer meg eller ikke. Sindre: Men hvis mange sier nei takk, vil det vel bli en forandring? Trygve: Alt papiret blir jo resirkulert, så det er ingen skade skjedd. Sindre: Noen trær er jo blitt hogd... Trygve: Men nå er det jo bare noen andre trær som ikke blir hogd fordi papiret blir resirkulert. Det spiller da ingen rolle! Dessuten er reklamen fin å fyre med, det vet jeg at naboen bruker den til. Sindre: Har du tenkt over energiregnskapet, transportkostnader, forurensning fra fargestoffer og slike ting? Trygve: Har du tenkt over at mange mennesker har en jobb på denne måten? Sindre: Jøss, her er det visst en ganske drøy generasjonskløft... FAKTA OM RESIRKULERING Biologisk nedbrytbart avfall: Avfall som kan gjennomgå en anaerob eller aerob nedbrytning, for eksempel mat- og hageavfall, papir, kartong og trevirke Papiravfall: Avfall fra papir, papp og drikkekartong utgjør om lag 13 % av alt avfall i Norge. Mengden papiravfall økte med over 50 % fra 1995 til Trykksaker og emballasje utgjør størsteparten av papiravfallet. EUs emballasjedirektiv: et rammedirektiv Norge har sluttet seg til, og som beskriver de vesentlige krav til helse, sikkerhet og miljø som en emballasje skal oppfylle. I hovedsak går dette ut på at emballasjen skal være så liten som mulig, og at det skal gå an å gjenvinne den. I tillegg skal den ikke inneholde unødvendige miljøfarlige stoffer, og den skal holde seg innenfor grenseverdier for visse tungmetaller. Gjenvinning av papiravfall: I 2008 ble 95 % av alt brunt papir og 79 prosent av annen pappemballasje gjenvunnet. Annet returpapir, som aviser og trykksaker, samles inn uten særskilt regulering fra miljøvernmyndighetene. Forbud mot deponering av papiravfall: Papir er en viktig kilde til utslipp av metangass fra avfallsdeponier. 1. juli 2009 ble det derfor forbudt å kaste papir på avfallsdeponier. Papirkvalitet: Papir som har gått til gjenvinning, blir regnet som et råstoff og ikke som avfall. Papiret som gjenvinnes, bør være så rent som mulig da blir sluttproduktet bedre. Papirprodusentene blander inn så mye returfiber som kunden ønsker. Husholdningsavfall i Norge: I 2009 produserte hver innbygger i Norge 420 kg husholdnings avfall. Dette er lavere enn gjennomsnittet i Europa. 73 % av avfallet ble gjenvunnet. Energiregnskap ved resirkulering: Det krever mindre energi å fremstille produkter fra resirkulert råvare enn fra ny råvare. Tabellen viser hvor mye mindre energi (i prosent) vi bruker når vi resirkulerer råvarene: Papir Glass Stål Plast Aluminium 40 % 30 % 60 % 60 % 95 %

19 162 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING På naturens premisser enten vi liker det eller ei Kystvakten i Norge er myndighetenes øyne og ører langs kysten og i havområdene. Kystvakten bøtelegger og arresterer trålere i forbindelse med ulovlig fiske. Overfiske «Se torsken, se torsken, se torsken, en feit og fin og norsk en, ja norsk en, ja norsk en» eller var den russisk, eller islandsk, eller... Fisken bryr seg ikke stort om nasjonale økonomiske soner. Det er vi mennesker som tenker i «bokser»: kvoter på torsk i det ene farvannet og på kolmule i det andre. For fisken dreier det seg om en økologisk tilpasning over utallige generasjoner; alt henger sammen. I slutten av 1980-årene var det dårlig med torsk langs kysten av Norge, og i 1989 ble torskekvotene kraftig redusert. Hadde fiskerne høstet for kraftig? Etter noen år med beinharde kvoterestriksjoner tok bestanden seg opp igjen. Var det fordi det ble fisket mindre? Både ja og nei. Bildet er sammensatt. Det handler ikke bare om enkeltpopulasjoner, men like mye om forholdet mellom dem (populasjonsdynamikk). Da torskebestanden gikk ned, hang det sammen med en invasjon av sild. Silda spiste opp loddeyngel, som er næringsgrunnlaget til torsken. Kartet viser en oversikt over de nasjonale økonomiske sonene. Torsken spiste da sine egne barn isteden. Da blir det dårlig med voksen torsk! Etter noen år gikk silda fra Barentshavet og ut i Norskehavet. Da kom lodda tilbake, og torsken vokste dobbelt så fort. Fordi kvotene i tillegg var så lave, ble overskuddet av torsk veldig stort. Det strenge kvotesystemet fikk store konsekvenser for deler av befolkningen. Kystfiskerne kunne få en egen fartøykvote dersom de hadde fisket over en viss mengde i perioden For de fleste var dette kravet umulig å oppfylle. Det hadde vært for lite torsk langs kysten i de siste årene. Det var bare trålerne som hadde noe særlig av fangster å vise til, for de kunne gå lenger ut i havet. Norske kystfiskere og sjøsamiske fiskere fikk derfor tildelt en samlekvote på noen få tusen kilo torsk altfor lite til å kunne leve av. Hvordan skal så myndighetene fastsette kvoter og fordele den rettferdig når det er så

20 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 163 kompliserte sammenhenger, og fordelingen gir så store konsekvenser for fiskerne? Det internasjonale havforskningsrådet gir kvoteanbefalinger ut fra en totalvurdering av økosystemet. Skal myndighetene bare høre på forskerne, eller skal de også ta hensyn til lokalbefolkningens ønsker? Hva synes du? FAKTA OM FISKE Torskekvoter: Hvert år fastsetter norske myndigheter kvoter for de ulike fiskeslagene. Kvotene angir hvor mye fisk som kan tas opp, og de baserer seg på råd fra blant annet Det internasjonale havforskningsrådet (IES). Internasjonale bestander: Over 90 % av fiskebestandene i Norge deler vi med andre land. Kvotene blir derfor fastsatt i kvoteforhandlinger med de andre landene. Landene har et felles ansvar for å hindre overfiske. Farvann og konflikter: I havområder der nasjoner har felles farvann, oppstår det ofte konflikter. På foregående side ser du et oversiktskart som viser Norges interesser før For eksempel var Gråsonen et område der det var vanskelig å bli enig om fordeling av fiskekvoter. Fram til 27. april 2010 var Gråsonen et felles norsk-russisk område der man ikke klarte å bli enige om grensene. Denne grensetvisten er nå løst. 27. april 2010 ble den 40 år gamle tvisten mellom Russland og Norge løst, og en historisk avtale der det ble enighet om en delelinje i havet mellom de to nasjonene, ble undertegnet. IES og fiskekvoter: Det internasjonale havforskningsrådet (IES) ser på hele økosystemet og ikke bare på enkeltbestander når de kommer med kvoteanbefalinger. I de siste årene har myndighetene fastsatt kvoter godt over anbefalingene fra IES (se under). Økosystemer i forandring: Økosystemene er i forandring hele tiden. Poenget er at forandringene må skje på en naturlig måte. Også klimaforandringer påvirker økosystemene i havet. Kvoter og fartøy: Hvert enkelt fartøy tildeles kvoter. Fartøy under 15 m tildeles en samlekvote. Norsk kystfiske: Kystfiskere er betegnelse på de som driver de mindre fartøyene som fisker langs kysten. Disse fartøyene kan ikke gå like langt ut i havet som trålerne (havfiske). Fritidsfiske og turistfiske: Alle som bor i Norge eller har norsk statsborgerskap, kan fiske og selge inntil 2000 kg torsk i året. Turister kan drive sportsfiske med håndredskap, men de kan ikke selge fisken videre. Fisk og sysselsetting: Fiskerinæringen gir mange arbeidsplasser både til lands og til vanns. Bygging av fiskebåter og produksjon av fiskeutstyr, arbeid om bord på fartøyene og arbeid i fiskemottak er noen eksempler. Kystfiske i Finnmark: I 1981 var det 4000 kystfiskere i Finnmark. 20 år senere var antallet redusert til Norsk fiskeindustri: Det blir stadig færre bedrifter og arbeidsplasser i norsk fiskeindustri, mens mengden produsert sjømat holder seg mer eller mindre konstant. Kvotesamarbeid med Russland: Kvotene i Barentshavet blir bestemt gjennom et kvotesamarbeid mellom Norge og Russland. Dette samarbeidet fungerer godt, men på grunn av ulovlig fiske er det vanskelig å fastsette kvoter. Ulovlig fiske i Barentshavet: Det er ikke all fangsten i Barentshavet som blir rapportert. Fisk lastes direkte over på kjøpefartøy uten å bli registrert. Russerne har en dårlig utbygd kystvakt og har derfor ikke mulighet til å følge opp og drive kontroll med det ulovlige fisket. Det ulovlige fisket er ikke en trussel for fisken (den blir ikke utryddet), men for fiskerne. Det blir lite lønnsomt å drive med fiske hvis fiskebestandene minker. Rene havområder: Barentshavet og Norskehavet er blant de reneste havområdene i verden. Oljeboring: Prøveboring og industri kan gi økte forekomster av PB (se faktarute: forurensning kjenner ingen grenser) og tungmetaller i oppvekstområdene til sild, torsk, lodde og makrell.

21 164 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Ulv Hvorfor vil noen ha ulv i Norge? Er den utrydningstruet? Nei, ikke på verdensbasis. Ikke engang den skandinaviske ulvestammen er det, men den var nesten utryddet i Norge i flere år. I 1972 ble ulven fredet. Samene har tamrein å beskytte. Fordi de er urfolk, får de oftere fellingstillatelse enn sauebøndene i for eksempel Hedmark og Akershus. Det er to hundre år siden et menneske ble drept av ulv i Norge. Men statistikk hjelper lite hvis man først blir angrepet. Dessuten gjør ulven skade på husdyr. Bilder av skamfert sau skaper store overskrifter i aviser og store oppslag i fjernsyn. Hvis ulven gjør menneskene utrygge og skader husdyra våre, trenger vi den egentlig? Kan vi bevare artsmangfoldet i Norge uten å skape frykt? Kan vi jakte på ulv på en fornuftig måte slik at arten ikke dør ut, men holdes i bestemte områder av landet? Kan vi hegne inn husdyra slik at de ikke blir tatt av ulv, eller må vi helt unngå husdyrhold i områder med ulv? Vil vi virkelig hegne inn husdyra, eller synes vi at fritt beitende dyr er en viktig kulturtradisjon? Norge har forpliktet seg til å sikre en levedyktig bestand av ulv gjennom en internasjonal avtale kalt Bernkonvensjonen. Det handler om å ta vare på det biologiske mangfoldet. Og i en egen forskrift har vi forpliktet oss både til å la ulven etablere seg i landet, og samtidig til at sau og tam rein skal kunne beite fritt i skog og fjell. Hva gjør vi når de internasjonale avtalene kommer i konflikt med lokalsamfunnets ønsker? FAKTA OM ULV Latinsk navn: anis lupis Flokkdyr: Ulven er et sosialt rovdyr som lever i flokk. Hver flokk har sitt lederpar, som kalles alfaparet. Dersom alfaparet blir skutt, kan flokken spre seg. Utbredelse: Ulven har stor evne til å tilpasse seg ulike miljøer, og finnes derfor over store deler av verden. Vekt: kg (hanner større enn hunner) Lengde: 1,3 1,8 m fra nesetipp til haletipp Høyde: cm Streifdyr: Ulven kan vandre 20 mil på et døgn. Utholdenhet og fart: Ulven kan løpe i timevis med en fart på 20 km/h. Under jakt kan den komme opp i 60 km/h (tilsvarer en hundremeter på 6 s). Byttedyr: Ulven spiser elg, rådyr, rein, bever, rev, hare og fugler. Truet dyr: Ulven er listet som «direkte truet» i Norge og Sverige. I Norden er den listet som «sårbar». Fredet rovvilt: Ulv, jerv, bjørn, kongeørn og gaupe er fredet rovvilt i Norge. Ulv i Sverige: Bosettingsmønsteret er forskjellig i Sverige og Norge. I Sverige bor de fleste menneskene i tettbygde strøk. Ulv er derfor et mindre problem der. Norge og beiteområder: Mange andre land med ulv har samme bosettingsmønster som Norge (for eksempel anada). Likevel er det ikke like stor motstand mot ulv i disse landene. Det kan skyldes at Norge har unike tradisjoner for at husdyr får beite fritt. I andre land holdes husdyra innenfor sikrede områder.

22 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 165 Hunder er egentlig modifiserte ulver, de tilhører samme art. Hunder og ulver kan pares med hverandre og få fruktbart avkom. De forskjellige hunderasene er framkommet gjennom mange hundre års avl, der menneskene gjennom kryssing og utvelgelse har laget seg hundetyper til nesten alle tenkelige bruksområder.

23 166 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Oppgaver 5.1 a Hva menes med bærekraftig utvikling? b Finn noen konkrete eksempler på bærekraftig utvikling. 5.2 a Hva er føre-var-prinsippet? b Du bruker ofte føre-var-prinsippet på deg selv. Gi noen eksempler. c Hvilke argumenter kan du tenke deg blir brukt mot et føre-var-prinsipp? 5.3 Gi eksempler på at menneskelige aktiviteter har ført til uønskede og overraskende konsekvenser. Kaster dere mer eller mindre enn 1 gjennomsnittet i Norge 2 gjennomsnittet i ditt fylke b Hvor mye av husholdningsavfallet blir gjenvunnet i din hjemkommune? Gjenvinner dere mer eller mindre enn 1 gjennomsnittet i Norge 2 gjennomsnittet i ditt fylke 5.9 Det fi nnes fl ere typer miljømerking som du kan fi nne igjen på varer i butikken. Hva betyr disse merkene? a) b) c) d) 5.4 Det er ikke alltid like enkelt å avgjøre om en utvikling er positiv eller negativ. Vurder ulike sider ved disse eksemplene: oppfi nningen av dampmaskinen oppfi nningen av bilen utviklingen av kjerneenergiverk utviklingen i genteknologien 5.5 a Forklar hva vi mener med materialgjenvinning og energigjenvinning. b Hva er kildesortering? c Hva er et avfallsdeponi? 5.6 Hva skjer med alt vi kaster? Undersøk hvor det blir av glass, aluminiumsfolie, papir og plast. Gjenvinning er en internasjonal bransje. Blir noe av det du kildesorterer, sendt til andre land? 5.7 I 2009 var papiravfallet fra private husholdninger i Norge på tonn. Finn ut hvor mye naturfagboka di veier og regn ut hvor mange naturfagbøker du kunne ha laget dersom du brukte alt papiravfallet fra private husholdninger i Norge i Bruk miljødatasidene til og undersøk: a Hvor mye husholdningsavfall er det per innbygger i din hjemkommune? e) f) g) Bedre føre var enn etter snar 5.10 a Hva er boreal regnskog? b Hvor i Norge fi nner vi boreal regnskog? c Hvorfor er deler av den boreale regnskogen fredet? 5.11 a Hva er biologisk mangfold? b Hvorfor er mangfold så viktig? 5.12 a Hva er en regnskog? b Hvorfor er det viktig å bevare tropisk regnskog? c Hvorfor er det viktig å bevare norsk regnskog? 5.13 WWF i Norge hevdet i Aftenposten 9. mars 1990 at «å svi av regnskog er som å tenne på et bibliotek uten at bøkene er lest». Diskuter hva WWF kan ha ment med dette Tømmer fra boreal regnskog blir miljømerket. Hva er grunnen til det? Diskuter om denne merkingen bør være slik.

24 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING a En lokal interessekonflikt kan for eksempel dreie seg om hvorvidt et område skal brukes til golfbane eller jordbruk. Hva menes med en interessekonflikt? b Gi andre eksempler på lokale interessekonflikter som har med miljøet å gjøre. c Ta utgangspunkt i en eller flere av de interessekonfliktene du foreslo ovenfor, og finn fram til forskjellige argumenter a Gi eksempler på lokale miljøproblemer. b Gi eksempler på regionale og globale miljøproblemer. c Hvilke interessekonflikter er det snakk om i tilfellene du nevnte i oppgave b? 5.17 a Nevn noen årsaker til at vi må verne om arter og naturområder. b Av og til kan vi få inntrykk av at deler av lokalbefolkningen er motstandere av at det skal opprettes verneområder. Finn eksempler på dette. c Eksisterer det slike interessekonflikter i nærheten av der du bor? Hva er i så fall argumentene til de ulike partene i konflikten? 5.18 Vann er en viktig, men skjevt fordelt ressurs i verden. Da Israel ble opprettet som stat i 1948, var over 60 % av landet ørken. Under mottoet «Vi skal få ørkenen til å blomstre» satte israelerne i gang et omfattende vanningsprosjekt. I dag er bare 45 % av landet ørken. Vanningsjordbruket krever enorme mengder vann. Mens vannforbruket per innbygger i dag er 1200 L per dag, var vannforbruket til palestinerne som bodde i området, 25 L per dag. Grunnvannet har siden 1948 sunket med nesten 50 m. a Hvorfor er israelernes vannforbruk så stort i forhold til palestinernes? Hvilke konsekvenser kan det få for israelere og palestinere at grunnvannet har sunket så mye? b Israel bruker mer vann enn det naturlige tilsiget. Overforbruket tas fra flere fossile vannreservoarer. Dersom vannreservoarene tørker ut, hvilke alternativer har Israel? c Hvorfor er rettigheter til vann et av de vanskeligste politiske temaene i Midtøsten? d Hvordan er ditt vannforbruk i forhold til en israeler og en palestiner? 5.19 a Hva er et korallrev? b Hvorfor er korallrevene truet, og hva er grunnen til at vi ønsker å bevare dem? 5.20 Lag en utvidet faktarute om korallrev Hvorfor er Sellafield-anlegget så omstridt? 5.22 a Gi eksempler på ulike miljøgifter. b Hvorfor er det ofte høye konsentrasjoner av miljøgifter i dyr på Svalbard? 5.23 a Hva er radioaktiv stråling? b Hvorfor er radioaktiv stråling så farlig for levende organismer? c Selv om man slipper svært små mengder radioaktive stoffer ut i vann, vil vi kunne finne mye radioaktivt materiale i fisk, og enda mer i for eksempel fiskespisende sjøfugl. Forklar hvorfor Eksperter er uenige om hvor farlig små mengder radioaktiv stoffer i mat er. Mange forskere hevder at de mengdene som er målt i fisk fra Nordsjøen, er så små at de ikke innebærer noen fare for dem som spiser fisken. Andre forskere mener vi må følge føre-varprinsippet og stoppe utslipp av radioaktivt stoff ut i sjøen. a Hva mener du? b Diskuter hvilke konsekvenser radioaktive utslipp i Nordsjøen kan ha for det norske fiskeeksportmarkedet.

25 168 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 5.25 PB er en miljøgift. Her er deler av en faktarute om PB: PB (polyklorerte bifenyler): Det finnes ca. 200 forskjellige PB-varianter. PB er et syntetisk framstilt stoff som blant annet brukes i væsker som skal tåle svært høye temperaturer. Forbud mot PB: I 1995 ble det forbudt å bruke PB, men allerede i 1976 ble det påpekt at PB var en skadelig miljøgift. Da fant en gruppe forskere ut at bare 30 % av ringselen i Østersjøen fikk unger. Samtidig viste fettprøver store konsentrasjoner av PB. PBB (polybromerte bifenyler): Har erstattet bruken av PB. PBB er en av flere typer såkalte bromerte flammehemmere. PBB er en skadelig miljøgift som hoper seg opp i næringskjeden. Den globale produksjonen av PBB opphørte i a Det tok lang tid fra PB ble «mistenkt» som miljøgift til stoffet ble forbudt. Hva tror du var grunnene til det? b Finn ut mer om miljøskader fra PB. c Finn ut mer om bruken av bromerte flammehemmere i dag, og hvilke effekter forskerne mener at dette stoffet har på organismer. d Hvilke målsettinger har norske myndigheter med tanke på reduksjon av utslipp av bromerte flammehemmere? 5.26 Plastmyknere (ftalater) er helse- og miljøskadelige stoffer som tilsettes ulike plastprodukter. Lag en faktarute om plastmyknere Det er funnet både PB, dioksiner, bly og kadmium i norsk oppdrettslaks. Ulike land er uenige om hvor grensen går for hva som er forsvarlig. I Norge og EU er det enighet om at helsefordelene ved å spise fisk oppveier ulempen ved miljøgiftene. I Russland og USA har de kommet til en annen konklusjon. Hvilke argumenter ville du bruke dersom du ble spurt om råd? Forbruksvalg og energibruk spiller det noen rolle? 5.28 Det er ikke for lite mat i verden. Likevel dør et menneske av sult hvert fjerde sekund. Mahatma Ghandi sa: «Verden har tilstrekkelig til menneskenes behov, men ikke til menneskenes begjær.» Hva tror du han mente med det? 5.29 Bruk av bioteknologi kan gi større avlinger, slik at det kan dyrkes mat til mange flere mennesker. Mange forskere mener at genmodifiserte planter og genmat er ufarlig. a Hva mener du? b Ville du akseptert slike planter og matvarer om det var den eneste måten å skaffe nok mat til alle på? c Et areal som gir nok korn til hundre mennesker kan gi mat til bare ti mennesker dersom de bare spiser kjøtt. Kan du forklare det? 5.30 Organisasjonen «Framtiden i våre hender» påstår at norsk kjøttforbruk er med på å ødelegge regnskogen. a På hvilket grunnlag tror du de kan hevde dette? Er du enig? b Gjør et overslag over hvor mye kjøtt en norsk person spiser per uke, per måned og per år. c På bakgrunn av overslaget ditt i b, hvor mye kjøtt spiser vi i Norge i året? 5.31 a Hva menes med økologisk landbruk? b Hva tror du ligger i begrepet økologisk dyrkede matvarer? Her er noen forslag: det må ikke brukes sprøytemidler det må ikke brukes kunstgjødsel det må drives vekselbruk det må bare gjødsles med møkk fra husdyr som har spist økologisk mat

26 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING 169 c Er det sikkert at det er sunnere å spise økologisk mat enn andre matvarer? 5.32 Du får valget mellom å kjøpe økologiske gulrøtter fra Italia og vanlige norske gulrøtter fra Jæren. a Hva velger du? Begrunn svaret ditt. b Tror du definisjonen av økologisk dyrkede matvarer er den samme i Italia som i Norge? 5.33 «Tenke globalt handle lokalt» ble et begrep etter at en FN-kommisjon i 1987 kom med sin rapport om miljø og utvikling på jorda. Kan du tenke deg noen praktiske eksempler på dette? 5.34 a Hvilke konkrete valg kan du gjøre i hverdagen for å spare miljøet? Begrunn valgene dine. b Hva gjør du? Hva gjør du ikke? Hvorfor? 5.35 a Er drivhuseffekten et miljøproblem? Begrunn svaret ditt. b Hvilke konsekvenser kan det ha for oss hvis drivhuseffekten blir sterkere? c Hva er det forskerne mener er den mest sannsynlige årsaken til økt drivhuseffekt? d Hvordan kan hver av oss gjøre valg i hverdagen som påvirker drivhuseffekten på en positiv eller på en negativ måte? Prøv å være helt konkret, og forklar eksemplene dine. e Kjell Landmark har skrevet et dikt som heter Plakat (fra Motgift, appelen 1989): En Alene Kan Ingenting Gjøre Det Sier Hundretusener Hva tror du han vil si med diktet sitt? f Hvorfor er det så viktig med internasjonale avtaler om utslipp av klimagasser? 5.36 Hvilke av disse måtene å reise på er mest miljøvennlig? Diskuter og begrunn svarene. a Du velger å ta toget framfor å kjøre bil. b Du velger bil med katalysator istedenfor en gammel bil uten. c Du velger elektrisk bil, der batteriene må lades hver natt, framfor bensinbil. d Du tar buss der det likevel går tog. e Du velger fly på korte strekninger istedenfor tog eller buss Hva er hovedgrunnene til at mange er bekymret for det økende forbruket av ressursene i verden? 5.38 a Vurder denne påstanden: «Det finnes ikke problemfri energiproduksjon.» b Hva er de største problemene med de vanligste energikildene olje, gass, kull, vannenergi, vindmøller, atomenergi og bioenergi? På naturens premisser enten vi liker det eller ei Hvem fastsetter fiskekvotene i norske farvann? 5.40 Nevn to internasjonale farvann. Hvordan fastsettes kvoter i internasjonale farvann? 5.41 Nevn ulike forhold som påvirker bestanden av torsk i Barentshavet Nevn noen av problemene knyttet til ulovlig fiske i Barentshavet Grafen viser gytebestanden av norsk vårgytende sild i Nordsjøen, fra 1950 til Gytebestand, norsk vårgytende sild (Kilde: Havforskningsinstituttet i Bergen)

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL - for enk let fo re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL 6 fordi vi bare har én jord Dette kapitlet handler om hvordan vi kan ta best mulig vare på jorda

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak Vekta Rundellen

Detaljer

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis.

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Renere produksjon renere produkter Elektriske og elektroniske produkter, også kalt

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse GULLFOREKOMST VED ST. JOHNS FJORDEN PÅ SPITSBERGEN 5 gram gull per tonn fjell gir en drivverdig forekomst TRADISJONELL GRUVEDRIFT GIR STORE

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Miljøgifter i produkter

Miljøgifter i produkter ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling Grønn Hverdag Miljø, forbruk og klima Fra ord til handling Alt vi gjør påvirker økosystemet Fem miljømål Mindre forbruk av råvarer Mindre søppel Redusere utslippet av miljøskadelige stoffer Lavere forbruk

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Helse, miljø og klima

Helse, miljø og klima Helse, miljø og klima Kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjeneste Trondheim, 15. 11.12 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge 2009 Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

Fra skytefelt til nasjonalpark! - Fra skytefelt til nasjonalpark! - allianse mellom naturvernere og samer gjorde det mulig Biomangfold-konvensjonen urfolk forplikter oss til å ta vare på Derfor har Naturvernforbundet akseptert og foreslått

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Dovrepeisen brenner for miljøet

Dovrepeisen brenner for miljøet MILJØBROSJYRE Dovrepeisen brenner for miljøet Noen ganger er det vanskelig å slippe unna et godt ordspill: Dovrepeisen brenner faktisk for miljøet! Vi er stolte over å kunne si at Dovre er verdens eldste

Detaljer

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Norsk

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Norsk KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Norsk Mitt navn: www.kolofon.com Støttemateriell MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 2: Lavteknologi, en verden på sparebluss Miljø Politikere verden over er enige om at vi må spare på de fleste ressurser. For å holde oversikten over hva som brukes,

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Redd miljøet: Gjør noe!

Redd miljøet: Gjør noe! Redd miljøet: Gjør noe! Er du opptatt av miljø og klimaendringer? Lei av å høre tomme ord om å forbedre miljøet? Ta saken i egne hender! Du kan bidra. Sammen med venner og familie kan du gjøre en forskjell!

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse BLODPRØVER AVSLØRER HVILKE MILJØGIFTER VI HAR I KROPPEN MATERIALGJENVINNING ER BRA, MEN HVA MED MILJØGIFTENE?

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

VELKOMMEN TIL SVARHEFTET

VELKOMMEN TIL SVARHEFTET DETTE KLIPPE- SYMBOLET BETYR AT DERE SKAL KLIPPE UT TILBEHØRET FRA HEFTET VELKOMMEN TIL SVARHEFTET HER FINNER DERE SVAR PÅ ALLE SPØRSMÅLENE I OPPGAVE- HEFTET, SAMMEN MED ALT DET SUPERKULE TILBEHØRET SOM

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Naturfag på naturbruk

Naturfag på naturbruk Naturfag på naturbruk Trine Merethe Paulsen Faglig råd for naturbruk FYR, Oslo, 2. desember 2014 Forklaring: På hver slide er kompetansemål fra naturfag til venstre og kompetansemål fra naturbruk til høyre.

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Klimaendring og klimapolitikk Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Spørsmål jeg skal prøve å besvare Klimapolitikkens hvem, hva, hvor : Hvem bør redusere, hva bør reduseres

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES?

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? ! MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? MENY - ingen roll over MENY - roll over LYSPÆRER SPRAYBOKSER KABLER OG LEDNINGER MALING OG LØSEMIDLER BATTERIER SMÅ EL-APPARATER ELEKTRISKE

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer