UA-Modellen i KVU Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UA-Modellen i KVU Bergen"

Transkript

1 Notat Tormod Wergeland Haug 36 / 2011 UA-Modellen i KVU Bergen Tilleggsnotat om UA-modellen og effektberegninger for KVU Bergen

2

3 Innhold Innhold Innledning Elastisitetsberegninger på storsonenivå UA-modellen Beskrivelse av storsonemodellen (UA-modellen) etterspørselsberegninger på storsonenivå Generell beskrivelse av UA-modellen Datauthenting fra RTM/DOM Aggregering av resultatfiler GK-beregninger Beregning av køtid for bilister og kollektivtrafikanter Beregning av takstnivå Beregning av skinnefaktor Bilistenes kostnad ved trafikantbetaling Tidsverdier for beregning av generalisert reisekostnad Etterspørselsberegninger Overført trafikk Trafikantnytte Beregning av ruteproduksjon Tilskudd til kollektivtrafikk og inntekter fra bomstasjoner Kilder og Referanser Urbanet Analyse notat 36/2011 1

4

5 1. Innledning I forbindelse med arbeider med konseptvalgsutregning for Bergen er UA-modellen benyttet for å gjøre etterspørselsberegninger av de ulike konseptene som ligger inne i KVU en. I løpet av prosjektets gang har omfanget av oppdraget gått fra å gjøre beregninger for kollektivtrafikken, til å inkludere biltrafikk og dels også sykkeltrafikk. I dette prosjektet er UA-Modellen benyttet til å hente ut data fra RTM og aggregere disse til storsonenivå. Deretter er det utviklet en Excel-variant av modellen for å kunne inkludere ytterligere elementer som det har vært behov for i dette prosjektet. UA-modellen er en etterspørselsmodell som beregner generaliserte reisekostnader for kollektivtrafikanter og bilister. Modellen benytter inndata fra RTM DOM Bergen og aggregerer disse til hensiktsmessige storsoner for analyseformålet. Deretter beregnes endringer i generaliserte kostnader og endret reiseetterspørsel som følge av nytt transporttilbud. Hovedfokus i disse analysene er på den lokale/regionale trafikken. I tillegg til de reisetidsfaktorene som ligger inne i RTM/DOM Bergen kan UA-modellen ta hensyn til andre faktorer som har betydning for vurderingen av kvaliteten på tilbudet, det vil si faktorer som vil ha betydning for reisemiddelvalg. Det dreier seg her om faktorer som for eksempel komfort, trengsel og regularitet i kollektivtransporten, og trafikantbetaling, kø og parkeringskostnader for biltrafikken. Etterspørselsendringene består av to elementer, nyskapt trafikk og overført trafikk. I UAmodellen beregnes to typer endret etterspørsel, for bil og kollektivtrafikk. Det vil si at endringer i hver av disse vil ha påvirkning på hverandre. Den overførte trafikken virker begge veier, det vil for eksempel si at en beregnet reduksjon i etterspørselen etter kollektivreiser, vil generere en økning i antall reiser som bilpassasjer og bilfører. Modellen beregner i tillegg overført trafikk til sykkel, men det er ikke lagt inn en egen etterspørselsmodell for sykkel i dette prosjektet. Arbeidet er utført av Katrine Kjørstad, Lisa Steine Nesse og Tormod Wergeland Haug. Resultater fra beregningene er gjengitt i hovedrapporten til KVU en, samt Econs rapport SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV PRISSATTE EFFEKTER I KVU FOR REGIONPAKKE BERGEN (Econ-rapport R ) 2 Urbanet Analyse notat 36/2011

6 2. Elastisitetsberegninger på storsonenivå UA-modellen Det er etablert en storsonemodell (UA-modellen) som er definert med henblikk på en vurdering av konkurranseflatene og hvordan endringer i disse vil påvirke etterspørselen etter henholdsvis bilreiser og kollektivreiser. UA-modellen er en etterspørselsmodell som beregner generaliserte reisekostnader for kollektivtrafikanter og bilister. Inndata til modellen i dette prosjektet er primært fra RTM/ DOM Bergen og er aggregert til hensiktsmessige storsoner (47 soner) for analyseformålet. Inndataene til UA-modellen er supplert med nøkkeltall og erfaringsdata fra tidsverdiundersøkelser og data mottatt fra oppdragsgiver (f.eks takster til trafikantbetaling etc.). Disse er nærmere gjort rede for senere i dokumentet. På grunnlag av endringer i generaliserte kostnader mellom 0-konseptet og konsept K1-5 1, er det beregnet endret reiseetterspørsel ved hjelp av GK-elastisiteter, kalibrert ved hjelp av priselastisiteter for kollektivreisende og drivstoffelastisiteter for biltrafikken. Hovedfokus i disse analysene er på den lokale/regionale trafikken. I tillegg til de reisetidsfaktorene som ligger inne i RTM/DOM Bergen kan UA-modellen ta hensyn til andre faktorer som har betydning for vurderingen av kvaliteten på tilbudet, det vil si faktorer som vil ha betydning for reisemiddelvalg. Det dreier seg her om faktorer som for eksempel komfort, trengsel og regularitet i kollektivtransporten, og veiprising, kø og parkeringskostnader for biltrafikken. Av de nevnte kvalitetsfaktorene er det i dette prosjektet tatt hensyn til kø/forsinkelse for bil og kollektivt, skinnefaktor (komfort) og veiprising. Etterspørselsendringene består av to elementer, nyskapt trafikk og overført trafikk. I UAmodellen beregnes to typer endret etterspørsel, for bil og kollektivtrafikk. Det vil si at endringer i hver av disse vil ha påvirkning på hverandre. Den overførte trafikken virker begge veier, det vil for eksempel si at en beregnet reduksjon i etterspørselen etter kollektivreiser, vil generere en økning i antall reiser som bilpassasjer og bilfører. Resultater som er beregnet med UA-modellen for KVU Bergen er: Etterspørsel for bilfører, bilpassasjer, kollektivreiser og sykkel (kun overført trafikk) Trafikantnytte for bilfører, bilpassasjer og kollektivreisende Totale vognkm for bilister Ruteproduksjon målt i vognkm for kollektivtrafikken Bruttoinntekter fra veiprising Inntekter, driftskostnader og tilskuddsbehov for kollektivtrafikken Videre i notatet vil disse beregningene gjøres nærmere rede for, sammen med en generell beskrivelse av modellen og soneaggregeringen. 1 For en nærmere gjennomgang av konseptene vises det til hovedrapporten til KVU Bergen. Urbanet Analyse notat 36/2011 3

7 3. Beskrivelse av storsonemodellen (UA-modellen) etterspørselsberegninger på storsonenivå 1.1 Generell beskrivelse av UA-modellen UA-modellen er en etterspørselsmodell (GK-modell) som beregner generaliserte kostnader for kollektivtrafikanter og bilister. Modellen er utviklet av Urbanet Analyse, og programmert for CUBE 5 Forecasting Suite av Citilabs. Fordelen med at modellen kjører i CUBE, er at den er konstruert slik at den kan hente ut resultat og inndata fra de regionale transportmodellene (RTM) og delområdemodellene (DOM), og bearbeide disse i det samme skallet, gjennom en automatisert prosess. UA-modellen er delt inn i tre ulike trinnvise modellkjøringer med hver sin oppgave, disse er kort oppsummert: 1. Datauthenting fra RTM/DOM 2. Aggregering av resultat på grunnkretsnivå til storsoner 3. Beregning av GK, og etterspørselsberegninger av endret tilbud. Hovedidéen med modellen er å løfte detaljnivået som ligger inne i dagens regionale transportmodeller opp på et overordnet nivå, som ligger mellom analyser på grunnkrets, lenke- og nodenivå og beregninger som viser totalnivået. På denne måten kan en studere regioner eller korridorer innenfor RTM-området på en hensiktsmessig måte og som gir en oversikt som er tilpasset analyseformålet. I tillegg kan modellen håndtere faktorer som har betydning for etterspørsel som ikke håndteres i RTM. 1.2 Datauthenting fra RTM/DOM Den innledende modellkjøringen tar utgangspunkt i en ferdig modellberegning fra den regionale transportmodellen RTM eller en delområdemodell DOM. De nødvendige data som behøves legges inn i en egen (geo)database for hvert modellområde. Modellen benytter i hovedsak LOS (level of service) og reisematrisene (ÅDT) fra resultatkatalogen til modellkjøringen. I tillegg benytter den blant annet inndata til RTM som omhandler nettverket og kollektivsystemet generelt (kollektivnoder, systembeskrivelse, takstfil m.v.). I GKberegningene i del 3 kan disse dataene kombineres med andre data og erfaringstall. 4 Urbanet Analyse notat 36/2011

8 1.3 Aggregering av resultatfiler Modellområdene i RTM/DOM har fra til ca 7000 soner avhengig av modellområde og størrelse. Bortsett fra et fåtall eksternsoner, representerer disse sonene en grunnkrets hver. Til overordnede analyser er det ofte en fordel å kunne si noe om områder, eller regioner som er større enn grunnkretsnivå, men som allikevel er mindre enn hele området totalt. Denne delen av modellen aggregerer data fra geodatabasen i modellsteg 1 til storsonenivå. I storsonemodellen er modellområdet KVU-Bergen aggregert til 47 soner. 46 soner er definert i kartet under, og varier i størrelser fra mindre soner nær sentrum til kommuner i de ytterste sonene. Sone 47 er en eksternsone som fanger opp all trafikk utenfor de 46 sonene som er definert. Figur 1 Storsoneinndeling med utgangspunkt i RTM-DOM Bergen 47 soner Urbanet Analyse notat 36/2011 5

9 Størrelsen på sonene er forsøkt laget slik at de fanger opp de vesentlige reisestrømmene, samtidig som antallet ikke er høyere enn at gir god oversikt over reiseantallet. Resultatet av aggregeringsmodulen gir matriser for reiser mellom 47 soner. Figur 2 Soneinndeling i sentrum av Bergen 6 Urbanet Analyse notat 36/2011

10 4. GK-beregninger Etterspørselsberegningene blir gjort med hensyn på trafikantenes generaliserte kostnader og etterspørselsendringer som følge av endringer i generalisert reisekostnad. Beregningen av de generaliserte kostnadene og etterspørsel kan gjøres med to metoder. Enten ved videre modellkjøringer i Cube, delkjøring 3 eller i en Excel-basert variant. Vi benytter en Excel-variant for analysene av KVU Bergen. Modellen beregner generaliserte kostnader for kollektivt og bil i basis-situasjonen. Basis situasjonen danner grunnlag for beregning av endringer i GK, og kalibrering av GK-elastisiteter som angir hvor stort utslag i etterspørselen endringer i GK vil gi. For KVU Bergen har følgende deler inngått i kollektivtrafikantenes GK 2 : Tilbringertid Tid til og fra transportmiddel (RTM) Skjult ventetid Gjennomsnittlig ventetid mellom to avganger (RTM) Ombordtid Reisetid om bord på transportmiddel (RTM) Køtid Ekstra tid på reiser som opplever kø Takst Takst per tur Skinnefaktor En preferansekonstant som hensyn til at passasjerer har en større tilbøyelighet til å velge skinnegående transportmiddel når alle andre faktorer ellers er like For KVU Bergen har følgende deler inngått i bilistenes GK: Kjøretid tiden om bord i kjøretøyet med fri flyt/normal kjøretid (RTM) Km-avhengig kostnad En privatøkonomisk kostnad som avhenger av reiselengden (RTM) Køtid - Ekstra tid på reiser som opplever kø Trafikantbetaling Kostnad per tur for reiser som passerer et bomsnitt Det er beregnet en matrise med generaliserte kostnader for bil og en for kollektivreiser for reiser mellom alle 47 soner i modellen for alle konseptene K0-K5. De delene av den generaliserte kostnaden som ikke kommer direkte fra RTM, er kort referert til under. I flere av tilfellene har det vært ønskelig med ytterligere eller mer nøyaktig data enn det har vært mulig å skaffe innenfor rammen av dette prosjektet. Ulike kostnadsparametere vil bli gjennomgått i et eget kapittel om tidskostnader. 2 Dataene som er direkte basert på aggregering av RTM-data er markert med (RTM) i parentes. Urbanet Analyse notat 36/2011 7

11 1.4 Beregning av køtid for bilister og kollektivtrafikanter I dette prosjektet er det ikke gjort egne målinger av forsinkelse og køtid. Det har derfor vært nødvendig å benytte seg av tidligere erfaringstall. Det er forutsatt at det kun oppstår køer i rushtiden. Videre er det antatt at rushtiden er 5 timer per dag og at 35,5 % av reisene over døgnet foregår på denne tiden (RVU 2005). Det er kun beregnet køtid på relasjoner som passerer et bomsnitt slik det er definert i modellen (gjennom en bom-matrise), og det er antatt at for de reisene som opplever kø, er køtiden et tillegg på 70 % av kjøretiden for bil eller ombordtiden for kollektivreisene (UA-notat 24/2009). Det er også satt et øvre tak på 45 minutter ekstra køtid på reiserelasjoner, for de reisene som har lengst kjøretid. For kollektivtrafikken er det i tillegg forutsatt at for reiserelasjoner som har en skinnegående løsning vil køtiden reduseres likt med andelen av reiser som foregår med skinnegående transport mellom sonene. 3 Endringen i biltrafikk mellom konseptene påvirker køtiden for bil, og dels også kollektivtrafikken der den går i blandet trafikk. Det er benyttet en kjøretidselastisitet på 2,5 (stockholmsforsøket) for å beregne hvordan køtiden påvirkes av endret etterspørsel, kombinert med følgende funksjonsform: Endret køtid mellom sonepar fra K0 = Køtid 0 *(ÅDTbil 0 /ÅDTbil 1,2,3,4,5 )^kjøret.el. 3 Norconsult har utarbeidet en egen matrise som angir andelen skinnegående transport for reiser mellom alle sonepar i modellen, for hvert konsept. Urbanet Analyse notat 36/2011 8

12 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% 55% 60% 65% 70% 75% 80% 85% 90% 95% 100% Økt kjøretid Tilleggsnotat UA-modellen og effektberegninger for KVU Bergen Økning i kjøretid med økt kjøremengde 500% 450% 400% 350% 300% 250% 200% 150% 100% 50% 0% Økt trafikk Kjøretidselastisitet = 1 Kjøretidselastisitet = 2,5 Figur 3 viser hvordan køtiden øker som følge av økt trafikkmengde, med to forskjellige elastisiteter 1.5 Beregning av takstnivå Det er benyttet takstnivå fra SSB s kollektivtrafikkstatistikk for fylkesintern busstrafikk i Hordaland fylke (SSB 2009). Dette ga en gjennomsnittstakst per tur 4 på kr 19 (2009-kr) per kollektivreise. Taksten er et nøkkeltall som ikke kun påvirker de generaliserte kostnadene for kollektivtrafikanter, men også kollektivselskapets inntektsgrunnlag og der igjen det offentlige finansieringsbehovet til kollektivtrafikken. Taksten som er benyttet er for et større område enn modellområdet, og det kan derfor tenkes at den faktiske taksten ikke er helt identisk med nøkkeltallet som er benyttet. Dette fører med seg en ekstra usikkerhet i beregningene, som kunne vært unngått dersom mer nøyaktige nøkkeltall hadde foreligget. 1.6 Beregning av skinnefaktor Konseptene i KVU Bergen inneholder varierende grader av skinnegående løsninger. I ulike undersøkelser om valg av transportmiddel er det en tendens til at trafikanter i valget mellom to ellers like tilbud velger skinnegående transportmiddel framfor buss. I modellen er skinnekonstanten modellert som et fratrekk av tidskostnaden ved reise om bord på kjøretøyet på 24 % på de relasjonene som har skinnegående transport, men maksimalt kr 15 per tur. 4 Det er justert for helturer, da statistikken viser per påstigning med en antagelse om 30 % bytteandel Urbanet Analyse notat 36/2011 9

13 1.7 Bilistenes kostnad ved trafikantbetaling Det er utarbeidet en matrise for kostnader ved trafikantbetaling per tur for alle reiser mellom soner, for hvert konsept. Kostnaden viser totalkostnaden per tur, da det i flere tilfeller vil være slik at bilistene må passere flere bomsnitt per tur. Det er forutsatt innkreving med samme takst hele døgnet. Gjennomsnittstaksten for en tur som passerer et innkrevingspunkt varierer mellom konseptene fra ca kr. 1.8 Tidsverdier for beregning av generalisert reisekostnad For å beregne trafikantenes generaliserte reisekostnader benyttes det forskjellige verdier for verdsetting av tid. De forskjellige elementene ved en reise, først og fremst en kollektivreise, har forskjellig opplevd tid. I tidsverdsettingene fanges dette opp ved at andre elementer ved reiser, for eksempel tilbringertiden eller ventetiden har en annen tidsverdsetting enn reisetid på transportmidlet med sitteplass. I tabell 2-1 er dette presentert ved vekter. Vektene er det relative forholdet til verdsetting av reisetid med sitteplass om bord på kjøretøy. F.eks vil verdsettingen av forsinkelse for bilister være 80*3,5 = 280 kr. Tidsverdiene baserer seg på den nasjonale tidsverdiundersøkelsen (Samstad m.fl 2010). For verdsettingen av skjult ventetid (definert som halvparten mellom avganger), er det i dette tilfellet forutsatt at denne er avtagende, derfor finnes det fem vekter for denne tidsvariabelen. For bil har vi benyttet en km-avhengig kostnad, for å fange opp direkte kostnader, samt en tidsverdsetting for selve reisetiden. I tillegg kommer køtid i rush. I modellen kan det benyttes andre verdsettinger om det er endringer for spesielle markedssegmenter man ønsker å belyse. Tabell 1 Tidsverdier som benyttes i beregningen av generaliserte reisekostnader på storsonenivå. Vekter Vekt Kr per time Kollektivt Kr per time bil Kjøretid bil/ombordtid Kollektivt (sitteplass) Tilbringertid 1 51 Ventetid (skjult) 0-5 min 2,3 117 Ventetid (skjult) 6-15 min 1,88 96 Ventetid (skjult)16-30 min 0,92 47 Ventetid (skjult)31-60 min 0,56 29 Ventetid (skjult) mer enn 60 min 0,28 14 Forsinkelse 3, Urbanet Analyse notat 36/2011

14 5. Etterspørselsberegninger Beregningene av etterspørselsendringene bygger på endringene i GK fra K0 og mellom konseptene K1-K5. Samtidig trengs noen atferdsmessige antagelser om hvordan etterspørselen reagerer på endringer i tilbudet, kalt GK-elastisiteter. For UA-modellen beregnes en elastisitet for hver driftsart (GK_el_koll og GKel_bil) for hvert sonepar i modellen. Fordi antallet elementer som inngår i en generalisert reisekostnad vil variere mellom ulike analyser, må GK-elastisiteten beregnes for hvert enkelt analysetilfelle. Dette gjøres ved at den kalibreres mot priselastisiteten og takstens andel av de totale generaliserte kostnadene. GKelastisiteter for bil kalibreres mot bensinpris -elastisiteten og andelen de km-avhengige kostnadene utgjør av GK for bil. Priselastisiteten kollektivt er forutsatt å være -0,3 og bensinpriselastisiteten er satt til -0,35. Tabell 2Eksempel på beregnede GK-elastisiteter for bilister i KVU Bergen mellom sonepar Soner Sentrum Danmarksplass/Kronstad Damsgård Årstad Sentrum -1,01-1,94-1,99-1,90 Danmarksplass/Kronstad -2,17-1,06-2,12-1,20 Damsgård -2,18-2,26-1,02-2,15 Årstad -1,96-1,09-2,00-0,92 Formelen for elastisitetene er gitt ved: GK_el_koll = Priselastisitet/(takst/ GK_koll0) GK_el_bil = bensinpris -elastisiteten /(distanseavhengig kostnad/ GK_koll0) Endringene i GK er gitt ved: ΔGK_koll = GK_koll1/ GK_koll0 ΔGK_bil = GK_bil1/ GK_bil0 Den endrede etterspørselen beregnes dermed ved å benytte GK-elastisitetene og den endrede GK med følgende etterspørselsfunksjon: Δettsp_Koll = (ΔGK_koll^GK_el_koll )-1 Δettsp_bil = (ΔGK_bil^GK_el_bil ) Overført trafikk Den endrede etterspørselen vil ha ringvirkninger på andre transportmidler. Det vil normalt være slik at noe av den nye kollektivtrafikken (dersom etterspørselsendringen er positiv) er nygenerert trafikk, dvs reiser som ellers ikke ville vært foretatt, mens en stor del av trafikken er trafikk som ellers ville vært foretatt med andre reisemidler. Den sistnevnte kategorien kalles overført trafikk. Andelen av hvor mye trafikk som overføres mellom ulike transportmidler vil Urbanet Analyse notat 36/

15 variere med forutsetningene i det området som studeres. Forutsetningene for overføring som legges til grunn er gjengitt i Tabell 3. Tabell 3 Forutsetninger for overført trafikk som legges til grunn ved elastisitetsberegninger på storsone- og makrosonenivå (Ruud 2009). Overført trafikk Prosent Bil og kollektivtransport 0,47 Sykkel 0,07 Samkjøring 0,08 I UA-modellen beregnes to typer endret etterspørsel, bil og kollektivt. Det vil si at endringer i hver av disse vil ha påvirkning på hverandre. I tillegg er det lagt opp til at overført trafikk vil påvirke også sykkel og trafikk som bilpassasjer. Den endelige etterspørselen (reisematrisen) for kollektivt og bil vil da bli: ÅDT_koll1 = ÅDT_koll0 + Δettsp_Koll + (Δettsp_bil*andel overført trafikkkoll/bil) ÅDT_bil1 = ÅDT_bil0 + Δettsp_bil + (Δettsp_koll*andel overført trafikkkoll/bil) For sykkel og bilpassasjerer beregnes kun overført trafikk: ÅDT_bilp1 = ÅDT_bilp0 + (Δettsp_bil*andel overført trafikkbilp/bil) + (Δettsp_koll*andel overført trafikkkoll/bilp) ÅDT_sykkel1 = ÅDT_sykkel0 + (Δettsp_bil*andel overført trafikksykkel/bil) + (Δettsp_koll*andel overført trafikkkoll/sykkel) Den overførte trafikken virker begge veier, dvs at f.eks en beregnet reduksjon i etterspørselen etter kollektivreiser, vil generere en økning i reiser som bilpassasjer, bilfører og syklist. Etterspørsel for gang er ikke behandlet eksplisitt i modellen, og vil hverken få overført trafikk eller etterspørselsendringer. 12 Urbanet Analyse notat 36/2011

16 6. Trafikantnytte Det er beregnet endring i trafikantnytte for kollektivreisende og bilister. Metodikken for beregning av trafikantnytte kalles trapésregelen og er hentet fra Vegvesenets håndbok 140. Nytten avhenger av to faktorer, hvor mye de generaliserte kostnadene endrer seg, og hvor stor etterspørselsendringen er. Formelen er gitt ved: Endring i konsumentoverskudd = ½ * (GK 0 GK 1 )*(ÅDT 0 +ÅDT 1 ) Nytten eller endringen i konsumentoverskudd i de forskjellige segmentene må sees i sammenheng, og det er den totale nytten som er vesentlig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. F.eks vil en situasjon med restriktive biltiltak og positive kollektivtiltak gi en negativ (endret) nytte for bilistene, og en positiv nytte for kollektivtrafikantene. Fordi en del bilister samtidig overføres til kollektivreiser, vil disse nye kollektivtrafikantene også ta del i nytteforbedringen på kollektivsiden. Urbanet Analyse notat 36/

17 7. Beregning av ruteproduksjon UA-modellen beregner ruteproduksjon målt i vognkm fordelt på driftsarter slik de er kodet inn i RTM/Dom Bergen. Ruteproduksjonen er beregnet for å kunne beregne driftskostnadene til kollektivtrafikken. Regionalmodellene har følgende grupper av rutetilbud på kollektivsiden for henholdsvis lav- og rushtrafikk: Langdistanse Buss Ordinær buss Bybane/T-bane/Trikk Tog Hurtigbåt Øvrig båt Flybuss/flytog Ruteproduksjon per time er beregnet ved å benytte antall avganger per time per linje og den kodede linjelengden. Deretter er produksjonen aggregert til årlig produksjon med antagelse om en driftstid på 4745 (13 timer per dag * 365) timer med lavtrafikk per år og 1150 (5 timer per dag * 230) med rushtrafikk per år. Denne metoden er en grov tilnærming til beregning av ruteproduksjonen, og er blant annet følsom for antagelsen om timer med drift per dag. I tillegg tas det for eksempel ikke hensyn til dubleringer av avganger etc. Denne metoden fanger kun opp den kodede endringen mellom K0 og de andre konseptene. Endringen i etterspørsel mellom konseptene er imidlertid mye høyere enn endringen i det kodede tilbudet. Det er derfor som en tilnærming tatt hensyn til at ruteproduksjonen må øke like mye som etterspørselseffekten for at ikke trengselen på kjøretøyer skal øke utover dagens nivå. Det er først tatt hensyn til den kodede veksten (slik at det blir tatt hensyn til ulike rutekonsepter og driftsarter), deretter er hver av gruppene økt med differansen mellom summen av økningen i ruteproduksjon og etterspørsel. Hvis f.eks. økningen i den kodede produksjonen er 5 % og etterspørselsøkningen er 30 %, økes hver av produktgruppene over med 25 %. Antall vognkm fra biltrafikken er beregnet ved antall reiser mellom sonepar multiplisert med den gjennomsnittlige kjørelengden for bil mellom sonene. 14 Urbanet Analyse notat 36/2011

18 8. Tilskudd til kollektivtrafikk og inntekter fra bomstasjoner Tabell 4 Enhetskostnader benyttet til beregning av driftskostnader til kollektivtrafikken Driftsart Kr per vognkm Kilde Buss 31 SSB Hordaland Bybane/tog kun drift 79 Bybaneutreding Båt 56 SVV Totalkostnad Bybane 117 Bybaneutredning Kostnad til infrastruktur Bybane 37 (Differanse mellom drift og totalkostnad) Tabellen over viser enhetskostnadene som er benyttet til beregningen av kostnader til kollektivtrafikken. Kostnadene inneholder både rene driftskostnader (lønn, drivstoff et) og kapitalkostnader. Det har ikke vært mulig å finne en enhetlig og felles kilde til disse beregningene. Driftssiden til busstrafikken inneholder ikke kostnader til infrastruktur (veiutbygging og vedlikehold av holdeplasser etc), mens kostnader til infrastruktur for bybane inngår i totalkostnaden. Det er derfor gjort et anslag på hvor mye av kostnaden som går med til å dekke infrastrukturen. Billettinntekter er beregnet med en enhetstakst på kr 19 (SSB, 2009 fylkesintern busstransport i Hordaland). Endringen i det offentlige tilskuddsbehovet er beregnet å være differansen mellom billettinntekter og driftskostnader. Bruttoinntekter fra trafikantbetaling er beregnet ved hjelp av matriser for trafikantbetaling per tur (utarbeidet av SVV) og reisematriser for bilfører. Urbanet Analyse notat 36/

19 9. Kilder og Referanser Econ Pöyry SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV PRISSATTE EFFEKTER I KVU FOR REGIONPAKKE BERGEN (Econ-rapport R ) Ruud, Alberte Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av markedsundersøkelsen UAnotat 22/2009 RVU 2005 Samstad m.fl. Den norske verdsettingsstudien Sammendragsrapport TØI-rapport1053/2010 Statens Vegvesen, Håndbok 140 Voldmo, Frode; Norheim, Bård; Haug, Tormod Køprising i Bergensområdet? - Dokumentasjon av trafikkberegninger og samfunnsøkonomiske analyser UA-notat 24/ Urbanet Analyse notat 36/2011

20 Reisemiddelfordeling, ÅDT 2040 Konsept 0 Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Konsept 4 Konsept 5 Bilfører - nye tall Bilpassasjer - nye tall Kollektivt - nye tall Sykkel - gamle tall Gang - gamle tall Sum Etterspørselsendring, kollektivtrafikk 27,6 % 16,0 % 10,9 % 9,7 % 10,4 % Sum reiser, avvik fra K0 0, , , , , Total ruteproduksjon kollektivt, vognkm per år i 2040 Konsept0 Konsept1 Konsept2 Konsept3 Konsept4 Konsept5 Langdistanse Buss Ordinær buss Bybane Tog Hurtigbåt Øvrig båt Flybuss/flytog Sum Totale vognkm bil, billettinntekter og bominntekter, per år i 2040 Konsept 0 Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Konsept 4 Konsept 5 Vognkm bil, per år Endring fra K0 vognkm bil Billettinntekter, per år Endring fra K0 billettinntekter Inntekter bomstasjon, per år Endring fra K0 bomstasjon Driftskostnader kollektiv per år i 2040 Konsept 0 Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Konsept 4 Konsept 5 Sum kostnader til drift - nytt konsept Oppdeling av driftskostnader kollektivtrafikk Konsept 0 Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Konsept 4 Konsept 5 Langdistanse Buss Ordinær buss Bybane Tog Hurtigbåt Øvrig båt Flybuss/flytog Infrastruktur, Bybane Infrastruktur, Tog Oppdeling av driftskostnader kollektivtrafikk - endring fra k0 Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Konsept 4 Konsept 5 Langdistanse Buss Ordinær buss Bybane Tog Hurtigbåt Øvrig båt Flybuss/flytog Infrastruktur, Bybane Infrastruktur, Tog Oppdeling av driftskostnader kollektivtrafikk - endring fra k0 Konsept 0 Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Konsept 4 Konsept 5 Drift og vedlikehold av transportmiddel: Langdistanse buss 2,5 2,3 1,9 1,9 1,9 2,1 Ordinær buss 69,4 64,8 48,8 49,8 49,8 57,8 Bybane 9,0 8,4 22,0 21,6 21,6 14,4 Tog 6,1 9,8 8,1 8,0 8,0 9,1 Hurtigbåt 1,8 1,7 1,4 1,4 1,4 1,5 Øvrig båt 1,7 2,1 1,8 1,7 1,7 2,0 Flybuss/flytog 2,4 2,3 1,9 1,8 1,8 2,1 Drift og vedlikehold av tilhørende infrastruktur: Bybane 4,2 3,9 10,3 10,1 10,1 6,8 Tog 2,9 4,6 3,8 3,7 3,7 4,3 Konsept 0 Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Konsept 4 Konsept 5 Buss 74,3 69,4 52,6 53,5 53,5 62,0 Bybane 13,2 12,3 32,3 31,7 31,7 21,1 Tog 9,0 14,4 11,9 11,7 11,7 13,3 Båt 3,5 3,8 3,2 3,1 3,1 3,5 SUM 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

21 Urbanet Analyse notat 36/

22 Urbanet Analyse AS Tlf: [ +47 ] Storgata 8, 0155 Oslo urbanet@urbanet.no 18 Urbanet Analyse notat 36/2011

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug Revidert Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug 17.11.217 Problemstillinger Supplerende analyser ved bruk av UA-modellen: Tar hensyn til

Detaljer

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser Analyser i forbindelse med revidert Oslopakke 3 Tormod Wergeland Haug, Bård Norheim og Ingunn Ellis Urbanet

Detaljer

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra

Detaljer

Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?

Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på? Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på? Analyser av knutepunktsutvikling i Moss og effektiv virkemiddelbruk i Stockholm. Tormod Wergeland Haug, Urbanet Analyse? Teknologidagene 25.10.2017 Innhold

Detaljer

Notat. Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen. Tormod Wergeland Haug 50 / 2012. Oppsummering av nytte og trafikale effekter

Notat. Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen. Tormod Wergeland Haug 50 / 2012. Oppsummering av nytte og trafikale effekter Notat Tormod Wergeland Haug 50 / 2012 Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen Oppsummering av nytte og trafikale effekter Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode og forutsetninger... 3 2.1 Modell... 3 2.2

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Notat. Bybane/kombibane i Stavanger. Etterspørsel etter kollektivreiser. Bård Norheim Katrine Kjørstad 14 / 2009

Notat. Bybane/kombibane i Stavanger. Etterspørsel etter kollektivreiser. Bård Norheim Katrine Kjørstad 14 / 2009 Notat 14 / 2009 Bård Norheim Katrine Kjørstad Bybane/kombibane i Stavanger Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 7 2. Verdsetting av tid som er benyttet i TASS-modellen... 8 3. Verdsetting av tid fra andre

Detaljer

Notat. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem. Revidert avtale Oslopakke 3

Notat. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem. Revidert avtale Oslopakke 3 Notat Bård Norheim Harald Høyem Eli-Trine Svorstøl Tormod Wergeland Haug 120/2017 Revidert avtale Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Forord Dette notatet

Detaljer

Rapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet. Hovedrapport. Konstantin Frizen Bård Norheim Tormod W Haug.

Rapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet. Hovedrapport. Konstantin Frizen Bård Norheim Tormod W Haug. Rapport 37b / 2012 Konstantin Frizen Bård Norheim Tormod W Haug Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet Hovedrapport Forord På oppdrag fra Skyss har Urbanet Analyse fått belyst

Detaljer

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved

Detaljer

Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala

Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala Mads Berg, Urbanet Analyse Session 62: Kollektivtrafik 2, VTI 2017 Bakgrunn for prosjektet Målsettingen for

Detaljer

Notat. Tidsdifferensierte bomtakster. Kartlegging av konsekvenser for kollektivtransporten i Bergen

Notat. Tidsdifferensierte bomtakster. Kartlegging av konsekvenser for kollektivtransporten i Bergen Notat 77/2014 Mari Betanzo Miriam Søgnen Haugsbø Tormod Wergeland Haug Tidsdifferensierte bomtakster Kartlegging av konsekvenser for kollektivtransporten i Bergen Forord Det ble høsten 2014 gjort vedtak

Detaljer

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017 Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017 Høy prioritering av sykkel i revidert OP3 Statens vegvesen og Oslo kommune har

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Notat. Markedspotensialet for Vannbuss i Stavanger. Katrine Kjørstad Ingunn O Ellis Harald Høyem 135/2019

Notat. Markedspotensialet for Vannbuss i Stavanger. Katrine Kjørstad Ingunn O Ellis Harald Høyem 135/2019 Notat 135/2019 Katrine Kjørstad Ingunn O Ellis Harald Høyem Markedspotensialet for Vannbuss i Stavanger Forord Stavanger Sentrum AS v/cid, Stavanger-regionen Havn IKS, Kolumbus AS, Rogaland Fylkeskommune

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem. Notat. 95b/2016 STRATMOD. D.1.3 Case Oslo

Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem. Notat. 95b/2016 STRATMOD. D.1.3 Case Oslo Notat Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem 95b/2016 STRATMOD D.1.3 Case Oslo 2 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet

Detaljer

Notat STRATMOD. D1.2 Case Moss og effekter av Follobanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug. 95a/2016

Notat STRATMOD. D1.2 Case Moss og effekter av Follobanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug. 95a/2016 Notat 95a/2016 Mads Berg Tormod Wergeland Haug STRATMOD D1.2 Case Moss og effekter av Follobanen Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel Bård Norheim Kollektivtransportens samfunnsmessige betydning Kilde :Østmoe m fl 1984 Trafikantenes nytte av et bedre tilbud Dimensjoneringskostnadene

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar 2015 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim

Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim Ola Skatvedt Veil: Trude Tørset (NTNU) Utgangspunkt for STRATMOD Nasjonal transportplan: «All transportvekst skal tas av kollektiv,

Detaljer

Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson. Notat 91/2016. Hållbara urbana transporter (HUT) D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen

Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson. Notat 91/2016. Hållbara urbana transporter (HUT) D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen Notat Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson 91/2016 Hållbara urbana transporter (HUT) Forord Prosjektet Hållbara urbana transporter (HUT) er et samarbeid mellom VTI og Urbanet Analyse, og er

Detaljer

Bård Norheim Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug. Notat 97/2016 STRATMOD. D1.1 Overordnet beskrivelse av modellen

Bård Norheim Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug. Notat 97/2016 STRATMOD. D1.1 Overordnet beskrivelse av modellen Notat Bård Norheim Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug 97/2016 STRATMOD D1.1 Overordnet beskrivelse av modellen Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet,

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet

Detaljer

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune: Konseptvalgutredning Jæren: Trafikkmodell og nytte-/kostnadsberegninger Dette notatet inneholder en kort presentasjon av hva som nå er levert knyttet til tilleggsutredningene for KVU Jæren og videre arbeid

Detaljer

Notat. Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug 96/2016 STRATMOD. D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen

Notat. Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug 96/2016 STRATMOD. D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen Notat 96/2016 Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug STRATMOD D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen Urbanet Analyse notat 96/2016 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet,

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018 Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Transportforum 2018 Oslo kommunes sykkelstrategi 2015 2025 Oslos sykkelandel skal økes til 16 prosent innen 2025 Oslos sykkelveinett skal være tilgjengelig,

Detaljer

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem

Detaljer

Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI),

Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI), Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI), 12.12. 2017 Page 2 Innhold Litt om MPM23 Hvilket tiltak har størst effekt på kollektivandel

Detaljer

Notat. Konsekvenser kollektivtransporten trafikantbetalingssystem. Revidert avtale Oslopakke 3. Urbanet Analyse. Bård Norheim Harald Høyem

Notat. Konsekvenser kollektivtransporten trafikantbetalingssystem. Revidert avtale Oslopakke 3. Urbanet Analyse. Bård Norheim Harald Høyem Urbanet Analyse A Bård Norheim Harald Høyem Notat Eli-Trine Svorstøl O a Tormod Wergeland Haug Eli-Trine Svorstøl Tormod Wergeland Haug 120/2017 Revidert avtale Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten

Detaljer

Tidsverdiundersøkelsen

Tidsverdiundersøkelsen Tidsverdiundersøkelsen Seminar om Verdsettingsstudien 14. februar 2011 Askill Harkjerr Halse, TØI 15.02.2011 Side 1 15.02.2011 Side 2 Studien dekker UNDERSØKT MED EGNE DATA: Verdi av spart reisetid om

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Notat. Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Revidert Oslopakke 3. Ingunn Opheim Ellis Hilde Solli 122/2017

Notat. Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Revidert Oslopakke 3. Ingunn Opheim Ellis Hilde Solli 122/2017 Notat 122/2017 Ingunn Opheim Ellis Hilde Solli Revidert Oslopakke 3 Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Forord Dette notatet er utarbeidet som en del av oppfølging av ny Revidert avtale Oslopakke 3,

Detaljer

Rapport. Hvordan nå nullvekstmålet i Larvik? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP. Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen 107/2018

Rapport. Hvordan nå nullvekstmålet i Larvik? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP. Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen 107/2018 Rapport 107/2018 Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen Hvordan nå nullvekstmålet i Larvik? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP Forord Oppdraget «Analyser med STRATMOD-modellen for RTP

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, 29.03.17 Oskar Kleven Nasjonal transportplan(1) Nasjonal transportplan(2) To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept Grunnlag

Detaljer

Notat. Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av trafikkberegninger og samfunnsøkonomiske analyser 24/ 2009

Notat. Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av trafikkberegninger og samfunnsøkonomiske analyser 24/ 2009 Notat 24/ 2009 Frode Voldmo Bård Norheim Tormod Wergeland Haug Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av trafikkberegninger og samfunnsøkonomiske analyser Forord I notatet dokumenteres trafikkberegningene

Detaljer

Tormod Wergeland Haug Utreder mars.1982 Norsk

Tormod Wergeland Haug Utreder mars.1982 Norsk Curriculum Vitae Navn: Tittel: Telefonnr.: E-post: Født: Nasjonalitet: Utreder +47 96200700 twh@urbanet.no 06.mars.1982 Norsk Nøkkelkvalifikasjoner: er samfunnsøkonom, og arbeider i hovedsak med transportanalyser

Detaljer

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene?

Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene? Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene? Hva mener trafikantene? Enklere og mer samordnet takstsystem? Grensekryssende reiser? Hele landet? Avveining mellom takster og rutetilbud Hvor mye betyr

Detaljer

Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen

Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen 19.04.17 To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional modell for persontransport Delområdemodell(DOM)

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Katrine Næss Kjørstad Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Norge 1. Innledning I løpet av de ti siste årene er det blitt

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11 % 49

Detaljer

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport Utfordringer og muligheter for Akershus

Samfunnseffektiv kollektivtransport Utfordringer og muligheter for Akershus Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport Utfordringer og muligheter for Akershus Forfatter: Bård Norheim Oslo 2005, 98 sider Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) har, som en del av sin strategi, ønsket å

Detaljer

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster

Detaljer

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Hvorfor lokale tidsverdsettinger? Trafikantenes verdsetting av tid

Detaljer

Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim. Notat 73/2014. Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand

Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim. Notat 73/2014. Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand Notat 73/2014 Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand Forord Dette prosjektet er gjennomført av Urbanet Analyse

Detaljer

Vedlegg 3 Trafikkberegninger

Vedlegg 3 Trafikkberegninger Vedlegg 3 Trafikkberegninger 1 BEREGNET TRAFIKKGRUNNLAG Det er gjennomført trafikkberegninger i Regional transportmodell (RTM) av de ulike bomkonseptvariantene ved hjelp av delområdemodellen for Buskerudbyen

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett Forsker Åse Nossum Transportøkonomisk institutt, Norge Kollektivtransporten i Norge står

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK Hilde Solli Urbanet jubileumskonferanse 8. og 9. september 2016 EFFEKTER AV SYKKELTILTAK Bakgrunn Et prosjekt i forskningsprogrammet Bedre by til Vegdirektoratet Samarbeid KMD og KS for å forbedre transportmodellene

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Rapport. Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren. Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug 56/2015

Rapport. Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren. Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug 56/2015 Rapport 56/2015 Mads Berg Tormod Wergeland Haug Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen Forord Jernbaneverket jobber for tiden med grunnlaget

Detaljer

Notat STRATMOD. D1.4 Case Stockholm. Mari Betanzo Bård Norheim. 95c/2017

Notat STRATMOD. D1.4 Case Stockholm. Mari Betanzo Bård Norheim. 95c/2017 Notat Mari Betanzo Bård Norheim 95c/2017 STRATMOD D1.4 Case Stockholm 2 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet Analyse, SINTEF, NTNU og

Detaljer

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007 Urbanet Analyse notat 3/2007 NOTAT NR 3/2007 Bård Norheim Alberte Ruud Kollektivtransportens miljømessige betydning Kollektivtransportens miljømessige betydning 1 2 Urbanet Analyse notat 3/2007 Innhold

Detaljer

OPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud. Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017

OPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud. Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017 OPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017 Kort om presentasjonen 1. Kort om HUT og OPTMOD 2. Case Uppsala

Detaljer

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 Utgangspunkt Køprising er aktualisert: Erfaringer fra Stockholm og London Økt fokus på restriksjoner mot biltrafikken

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

Mari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug. Notat 85/2015. Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen

Mari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug. Notat 85/2015. Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen Notat Mari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug 85/2015 Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen Forord Urbanet Analyse har på oppdrag av Gjesdal kommune, Sandnes kommune og Næringsforeningen

Detaljer

Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?

Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning? Transportmodeller Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning? Guro Berge, Statens vegvesen Bedre byluft forum, 18. april 2018 MOBILITET

Detaljer

Notat. Drøfting av tiltak for å redusere biltrafikken i Bergensområdet. Konstantin Frizen Tormod W Haug Bård Norheim 39 / 2011

Notat. Drøfting av tiltak for å redusere biltrafikken i Bergensområdet. Konstantin Frizen Tormod W Haug Bård Norheim 39 / 2011 Notat Konstantin Frizen Tormod W Haug Bård Norheim 39 / 2011 Drøfting av tiltak for å redusere biltrafikken i Bergensområdet Innhold 1. Mål om redusert biltrafikk... 3 1.1 Grunnlagsdokumentet for å vurdere

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport TØI-rapport1053/2010 Forfatter(e): Hanne Samstad, Farideh Ramjerdi, Knut Veisten, Ståle Navrud, Kristin Magnussen, Stefan Flügel, Marit Killi, Askill Harkjerr Halse, Rune Elvik, Orlando San Martin Oslo

Detaljer

Notat. Sannsynliggjøring av nullvekstmålet. Effektberegning av mulige tiltak for å nå nullvekstmålet i Grenland 130/2018

Notat. Sannsynliggjøring av nullvekstmålet. Effektberegning av mulige tiltak for å nå nullvekstmålet i Grenland 130/2018 Notat 130/2018 Sannsynliggjøring av nullvekstmålet Effektberegning av mulige tiltak for å nå nullvekstmålet i Grenland Forord Urbanet Analyse har bistått Bystrategi Grenland-samarbeidet med å synliggjøre

Detaljer

Rapport. Kollektivbetjening til Hamrevann. Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard. UA-notat 71/2014

Rapport. Kollektivbetjening til Hamrevann. Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard. UA-notat 71/2014 Rapport UA-notat 71/2014 Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard Kollektivbetjening til Hamrevann Google Maps 2015 Topptekst for oddetallssider Forord Følgende personer hos Urbanet

Detaljer

Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014

Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014 Rapport 46/2014 Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Klimaeffektiv kollektivsatsing Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder Foto: Felix Media Forord Denne rapporten er skrevet innenfor prosjektet

Detaljer

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt

Detaljer

Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad

Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad Notat 119/2017 Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad Nullvekstmålet Fordeling av transportvekst mellom kollektivtransport, sykkel og Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -

Detaljer

Kollektivtransporten må få opp farten

Kollektivtransporten må få opp farten Kollektivtransporten må få opp farten gevinster av bedre fremkommelighet og lengre holdeplassavstand Transportforum, 11. januar 2018 Kristine Wika Haraldsen og Bård Norheim Agenda 1. Bakgrunn: Hvorfor

Detaljer

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR SYKKEL Transportstandard for sykkel Problemstillinger og status

Detaljer

Notat. Nullvekstmålet. Hensiktsmessig fordeling av transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014

Notat. Nullvekstmålet. Hensiktsmessig fordeling av transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014 Notat 74/2014 Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg Nullvekstmålet Hensiktsmessig fordeling av transportveksten Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten i persontransporten i storbyområdene

Detaljer

Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien

Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien 29.11.17 Verktøybruk-Transportmodeller Regional modelldelområdemodell, reiser

Detaljer

Oppdrag. Data. Telefon: Rapporten kan lastes ned fra

Oppdrag. Data. Telefon: Rapporten kan lastes ned fra Sammendrag Videreutvikling av markedspotensialmodell for Oslo and Akershus (MPM23 V2.0) TØI rapport 1596/2017 Forfattere: Stefan Flügel og Guri Natalie Jordbakke Oslo 2017 37 sider På oppdrag fra Ruter

Detaljer

Notat. Hållbara urbana transporter (HUT) D1.1 Overordnet beskrivelse av HUT-modellen. Bård Norheim Roger Pyddoke Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug

Notat. Hållbara urbana transporter (HUT) D1.1 Overordnet beskrivelse av HUT-modellen. Bård Norheim Roger Pyddoke Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Notat Bård Norheim Roger Pyddoke Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug 89/2016 Hållbara urbana transporter (HUT) 2 Forord Projektet Hållbara urbana transporter (HUT) är ett samarbete mellan VTI och Urbanat

Detaljer

Rapport. Markedspotensialet for elektrisk byferge i Haugesund. Ingunn Ellis Kristine Wika Haraldsen 122/2019

Rapport. Markedspotensialet for elektrisk byferge i Haugesund. Ingunn Ellis Kristine Wika Haraldsen 122/2019 Rapport 122/2019 Ingunn Ellis Kristine Wika Haraldsen Markedspotensialet for elektrisk byferge i Haugesund ii Markedspotensialet for elektrisk byferge i Haugesund Forord Urbanet Analyse skal på oppdrag

Detaljer

Nyskapt trafikk. Prosjekttyper i EFFEKT

Nyskapt trafikk. Prosjekttyper i EFFEKT Nyskapt trafikk Teknologidagene 2013 Dag Bertelsen SINTEF Transportforskning Prosjekttyper i EFFEKT Prosjekttype 1: Trafikkberegningene gjøres i EFFEKT Aktuelt kun for veg og ferjetrafikk Aktuelt for analyseområder

Detaljer

Notat. Bypakke Grenland fase 1. Bruk av bompenger til drift av kollektivtransport. Tormod Wergeland Haug Marte Bakken Resell Katrine Kjørstad

Notat. Bypakke Grenland fase 1. Bruk av bompenger til drift av kollektivtransport. Tormod Wergeland Haug Marte Bakken Resell Katrine Kjørstad Notat Tormod Wergeland Haug Marte Bakken Resell Katrine Kjørstad Notat 57/2014 Bypakke Grenland fase 1 Foto: Dag Jenssen Bypakke Grenland fase 1 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 7 1 Kollektivmarkedet

Detaljer

Bruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp

Bruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp Bruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp TEMPO-konferanse om Klimavennlig bytransport, 28. februar 2013. Anne Madslien og Chi Kwan Kwong, TØI Disposisjon Hva er transportmodeller og

Detaljer

Rapport. Fremtidige transportutfordringer i Kristiansandsregionen. Kollektivtransportens rolle. Konstantin Frizen Tormod W Haug 26 / 2011

Rapport. Fremtidige transportutfordringer i Kristiansandsregionen. Kollektivtransportens rolle. Konstantin Frizen Tormod W Haug 26 / 2011 Rapport Konstantin Frizen Tormod W Haug 26 / 2011 Fremtidige transportutfordringer i Kristiansandsregionen. Innhold Sammendrag 1. Status og utfordringer... 9 1.1 Bakgrunn og formål... 9 1.2 Befolkning,

Detaljer

Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet

Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet Møte i forhandlingsutvalg: Byvekstavtale Nord-Jæren 06.12.2018 Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet Formål og grunnlagsdata Rushtidsavgiftens sosiale konsekvenser og

Detaljer

Kvantifisering i transportmodeller - KIT

Kvantifisering i transportmodeller - KIT Kvantifisering i transportmodeller - KIT Samordnet FoU-innsats i KMD (planavd.), KS og Vegdirektoratet. MÅL: Data- og metodegrunnlag for mer presis behandling av reiser til fots, på sykkel og kollektivt

Detaljer

Tre mulige banestrekninger Trafikantenes verdsetting av tid og potensialet for togreiser

Tre mulige banestrekninger Trafikantenes verdsetting av tid og potensialet for togreiser Rapport 28 / 2011 Katrine N Kjørstad Ingunn O Ellis Tormod W Haug Bård Norheim Tre mulige banestrekninger Trafikantenes verdsetting av tid og potensialet for togreiser Forord På oppdrag for Jernbaneverket

Detaljer

Trafikkanalyse fv. 7 Tokagjelet

Trafikkanalyse fv. 7 Tokagjelet Trafikkanalyse fv. 7 Tokagjelet Innhold 1 Innledning... 1 2 Forutsetninger... 2 3 Trafikkutvikling og dagens trafikk... 3 4 Justering av trafikken fra transportmodellen... 5 4.1 Trengereid Odda... 5 4.2

Detaljer

Rolledeling i kollektivtransporten.

Rolledeling i kollektivtransporten. NOTAT NR 5/2007 Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Rolledeling i kollektivtransporten. Om preferanser for ulike kollektive transportmidler og kjennetegn ved reisen Rolledeling i kollektivtransporten. 1

Detaljer

Klimaeffekter av knutepunktfortetting. Tormod Wergeland Haug

Klimaeffekter av knutepunktfortetting. Tormod Wergeland Haug Klimaeffekter av knutepunktfortetting Tormod Wergeland Haug Analysen HUT-modellen (Hållbara urbana transporter) 2 delmodeller storsonemodell og kostnadsmodell Uppsala som case Basert på SAMPERS-data Supplert

Detaljer