HELSE- og SOSIALPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSE- og SOSIALPLAN 2008-2012"

Transkript

1 HELSE- og SOSIALPLAN Kompetanse Kostnadseffektiv Kvalitet Helse- og sosialplan

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN 5 2 OVERORDNEDE MÅL 5 3 UTFORDRINGER Utfordringer og retning Befolkningsutvikling 8 4. STYRINGSSYSTEM OG PLANER Om balansert målstyring som styringsmodell Styringskort Tema- og fagplaner Faglig plattformen til helse- og sosialtjenesten IPLOS Individuell plan 12 5 UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER SAMFUNN Forventet utvikling av pasientgrupper Brukere med behov for ressurskrevende tjenester Nye pasientgrupper til primærhelsetjenesten Endring i sykdomsmønsteret Demens Personer med rusrelaterte problemer Endringer i den familiebaserte omsorgen Folkehelsearbeid Miljørettet helsevern Beredskap Frivillig innsats Strategier for utviklingsområdet Samfunn 19 6 UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER MEDARBEIDERE19 Helse- og sosialplan

3 6.1 Kompetanseløft IKT Strategier for utviklingsområdet Medarbeidere: 21 7 UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER BRUKERE Allmennlegetjenesten Legetjenesten i pleie- og omsorgstjenesten Fysio- og ergoterapitjenesten Forebyggende helsearbeid Psykiatritjeneste Aktivitetssentrene Oppsøkende virksomhet Trygghetsalarmer Matombringing Ernæring Omsorgslønn Avlastning Støttekontakt Dag- og aktivitetstilbud Kafétilbud Brukerstyrt personlig assistanse Rehabilitering Ettervern Lavterskel helsetiltak Ambulant team for personer med rusproblemer Forebygge økt rusmiddelmisbruk blant unge i kommunen Hjemmetjenester 29 Helse- og sosialplan

4 7.23 Institusjonstjenester Øvrige Boliger Lavterskel boligtiltak Brukerombud Strategier for utviklingsområdet Brukere 33 8 NAV I HELSE OG SOSIALPLAN Bakgrunnen for reformen: Kommunens sosialtjeneste i NAV: Trygdeytelser og arbeidsmarkedstiltak Sykemeldingsoppfølging og arbeidsgiverkontakt Forenkling av regelverket og mer samordnet bruk av virkemidler Nye roller og arbeidsmetoder Samarbeidsavtaler mellom NAV og andre kommunale tjenester Brukermedvirkning systemnivå og individnivå UTFORDRINGER FOR UTVIKLINGSOMRÅDET ØKONOMI Strategier for utviklingsområdet økonomi 38 VEDLEGG 40 Helse- og sosialplan

5 1 Bakgrunn Kommuneplanen legger den langsiktige strategien for utviklingen av lokalsamfunnet innen alle områder kommunen kommer i berøring med. Kommunen er ansvarlig for viktige tjenester, den legger til rette for boligbygging, infrastruktur og aktiviteter for innbyggerne og samarbeider med aktører som driver virksomhet innenfor kommunegrensene. Kommuneplanen gir føringer for kommunedelplanene for de enkelte tjenesteområdene. Helse- og sosialplanen er Ullensaker kommunes kommunedelplan for området helsevern og sosial omsorg og rulleres for å sikre samsvar med ny kommuneplan Gjeldende omsorgplan for perioden ble vedtatt av Herredstyret i møte Gjennom helse- og sosialplanen skal kommunens politiske myndigheter formidle hvilken utvikling de vil arbeide etter, med hovedvekt på mål og strategier. Kommunedelplanen for helse- og sosial, videre kalt helse- og sosialplan , er en oppfølging og en konkretisering av kommuneplanen innenfor dette området. Brukere av tjenester innenfor helse og sosialområdet er personer i alle aldersgrupper, med individuelle behov for tjenester, som varierer i tid og omfang. Noen brukere har tidlig ervervede eller medfødte lidelser som krever bistand fra kommunen livet ut. Dette krever en helhetlig tilnærming av tjenestetilbudet rettet mot de forskjellige livsfaser brukeren gjennomgår. En slik tilnærming blir populært kalt fra vugge til grav tenkning. Planen beskriver utfordringer, mål og tiltak innenfor helse- og sosialområdet for perioden Overordnede mål Det er et nasjonalt mål at hele befolkningen, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå, seksuell legning, bosted, inntekt og ressurser, skal sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Lover og forskrifter fastsetter hvilke tjenester og tiltak kommune har ansvar for. På bakgrunn av Stortingets vedtak og departementenes føringer skal Sosial- og helsedirektoratet bidra til å gjennomføre nasjonal politikk på sosial- og helseområdet. Direktoratets oppgave omfatter blant annet iverksetting av vedtak og politiske føringer overfor kommunene. De viktigste lover og nasjonale føringer innenfor planområdet: Lov om helsetjenesten i kommunene nr. 066 Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) nr.063 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) nr.064 Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) nr. 081 Stortingsmelding nr.9, Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr. 25, Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 Opptrappingsplan for psykisk helse Opptrappingsplan for rusfeltet 2007 Kulturloven 2007 Helse- og sosialplan

6 Nasjonale føringer Bedre folkehelse mindre sosial ulikhet i helse Styrket kvalitet i omsorgstjenesten Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering Samhandling mellom de kommunale tjenester og mellom tjenestenivåene Ny arbeids- og velferdsforvaltning NAV Strategier og tiltak for arbeid, velferd og inkludering Universell utforming Vedtatte kommuneplan for har følgende visjon: Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Vedtatt kommuneplan for har følgende mål for tjenestene: Vi skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen: Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst. Gode og forutsigbare tjenester. Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Følgende hovedmål for helse- og sosialtjeneste er vedtatt i kapittel 5.3: Flest mulig skal være aktive, selvhjulpne og delta i samfunnet ut ifra egne forutsetninger. Nødvendig bistand sikrer den enkelte et verdig liv. Den enkelte bruker får tilrettelagte og koordinerte tjenester. Brukeren får individuell oppfølging som preges av kvalitet. Brukeren får gode og tilgjengelige tjenester som gir mestring. Fem langsiktige nasjonale strategier for framtidas omsorgstjenester er beskrevet i Stortingsmelding nr. 25( ) Mestring, muligheter og mening og vil være grunnlaget for de statlige satsingene i de kommunale omsorgstjenestene i årene som kommer: Kvalitetsutvikling Forskning og planlegging Kapasitet og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg, partnerskap med familie og lokalsamfunn. Helse- og sosialplan

7 Strategier for å oppnå dette: Styrke det forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende arbeidet i kommunen. Gode samhandlingsrutiner mellom eksterne samarbeidspartnere og kommunen. Bomiljøet skal være mangfoldig og variert, tilpasset innbyggernes behov i alle aldre. Avklare forventinger på kvalitet og omfang av tjenestetilbudet gjennom vedtatte politiske serviceerklæringer. Riktig og tilstrekkelig kompetanse. 3 Utfordringer 3.1 Utfordringer og retning Helse- og sosialplanen bygger på en filosofi der brukernes selvbestemmelsesrett, egenverdi og livsførsel settes i fokus. Det legges vekt på å bygge opp under brukernes egen omsorgsevne og mulighet til å bo i egen hjem. En viktig forutsetning for å få dette til er å tilrettelegge for gode bomiljøer. Det er viktig å skape en forståelse blant kommunens innbyggere at ansvar for egen helse er avgjørende for hvor lenge de kan bo hjemme og klare seg selv. Det iverksettes en informasjonskampanje til innbyggerne i Ullensaker som vektlegger betydningen av kosthold og fysisk aktivitet. Antall eldre vil øke i planperioden. For å møte denne utviklingen vil den fremtidige omsorgskjede fundamenteres på en omsorgsfilosofi, som er bygget på LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå). Dette betyr at det legges vekt på tiltak som har til hensikt å muliggjøre at mennesker kan bo i eget hjem lengst mulig, herunder å aktivt satse på helsefremmede og forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak og aktiv bruk av 3. sektor (frivillighet) blir derfor viktige stikkord. Ullensaker kommune vil ta initiativ til et mer forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner i kommunen. Gjennom å legge til rette for kommunale garantier eller faglige bidrag i forbindelse med aktiviteter kan kommunen sikres en mer aktiv deltagelse fra den frivillige sektor. Rehabilitering skal ha en sentral plass i pleie- og omsorgstjenesten. I løpet av høsten 2007 ble det åpnet 9 døgnplasser som skal være rendyrket til rehabilitering. Dette er et viktig ledd i tiltakstrappen for å ivareta at den enkelte klarer seg selv lengst mulig hjemme. En stor utfordring blir å kunne ivareta yngre brukeres behov for tilpassede omsorgstjenester. Kommunene vil få ansvaret for flere brukere med sammensatte behov. Dette fører til behov for personell med økt kompetanse og det bør vurderes nye spesialtilpassede boliger for enkelte av disse brukergruppene. De ressurskrevende brukerne, må kartlegges på en bedre måte for å sikre det riktige tjenestetilbudet til pasientene. Kommunene i regionen må samarbeide mer om et bredt tjenestetilbud til denne brukergruppen da den gjerne krever et kompetansebilde som kan være vanskelig å løse kun lokalt. Helse- og sosialplan

8 Tverrfaglig samarbeid mellom helse, sosial/nav, skole, barnehage, kultur og idrett er viktig for å styrke identiteten, forebygge psykiske lidelser og få til økt fysisk aktivitet. Ullensaker kommune er pilotkommune i prosjektet Universell utforming. Universell utforming betyr at uteområder som er i allmenn bruk, bygninger og hus utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Helsefremmende arbeid kan defineres som arbeid med enkeltpersoner, grupper og miljø som tar sikt på å undersøke og iverksette aktiviteter og tiltak som Styrke individets forsvar gjennom gode levevaner, fysisk aktivitet og ernæring Bidrar til å kunne utvikle og vedlikeholde sosiale relasjoner Målet er å styrke individets evne til å mestre vanskelige situasjoner, samt at den enkelte får bedre livskvalitet og trivsel. Det skal i perioden iverksettes et arbeid med å utforme en folkehelseplan og et aktivt informasjonsarbeide gjennom skoler, idrettslag, frivillige organisasjoner og gjennom kommunens informasjonsavis Ullsokningen. De enkelte kretsene/ grendeutvalgene utfordres til å delta med innspill og debattmøter i de enkelte kretsene om hva som er god folkehelse og hva som kan bidra til å bedre folkehelsen i Ullensaker kommune. I en kommune med hovedflyplassfunksjon, stor gjennomfart av biler på veinettet, er det viktig med godt planlagt beredskapsarbeid. Økt krav om dokumentasjon og mer individuelt tilrettelagt tjenester vil kreve mer og bedre bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Opplæring i og utvikling av IKT vil derfor være av avgjørende betydning for å kunne møte disse utfordringene og oppnå administrative besparelser. Elektronisk samhandling mellom Akershus Universitetssykehus Helseforetak, primærleger og kommunehelsetjenesten for øvrig vil kunne øke kvaliteten på helsetjenestene. 3.2 Befolkningsutvikling Ullensaker som vekstkommune får en økende andel yngre i befolkningen. Det har ikke vært den aldersgruppen som etterspør mest pleie- og omsorgstjenester, men vi ser at en stadig større gruppe yngre personer nå etterspør hjemmetjenester. Bakgrunnen for dette er bl.a. de reformene innen PU og psykiatri som har medført nye brukergrupper innenfor kommunehelsetjenesten. Samtidig viser kommuneplanens befolkningsprognose fram til 2020 at eldre over 80 år også øker: fra 707 ( ) til 1191 ( ) en økning på 68,4%. Aldersgruppe år vil øke med 77,3%, aldersgruppe år vil øke med 62,5 % og aldersgruppe 90 år og over vil øke med 108,8%. Den relative andelen av antall eldre over 80 år sett i forhold til totalbefolkingen blir nesten uendret fra 2,7 til 3,1% i perioden fram til Helse- og sosialplan

9 Tabell: befolkningsøkning fram til 2020 kommuneplanens prognose Aldersklasse år år år år år år Sum 80 år Sum kommune Styringssystem og planer 4.1 Om balansert målstyring som styringsmodell Ullensaker kommune har fra høsten 2005 tatt i bruk balansert målstyring som styringsverktøy. Balansert målstyring har mye til felles med tradisjonell styring, men det fokuseres mer på systematiske resultatmålinger og et mer balansert perspektiv. Med begrepet balansert perspektiv menes at det i tillegg til økonomi også rapporteres for andre områder som f.eks brukertilfredshet, tjenestekvalitet og medarbeidertilfredshet. I balansert målstyring tar en utgangspunkt i organisasjonens visjon og spør: Hvilke områder må vi fokusere på for å nå våre visjoner og overordnede mål? I Ullensaker har en her valgt følgende fokusområder: Samfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. For hvert fokusområde er det formulert et overordnet mål som gjelder for alle enhetene i kommunen. Hva er suksesskriteriene for å lykkes innen disse områdene? Hva må være på plass for å nå våre mål? Suksesskriteriene for hvert fokusområde fremkommer i styringskort. Hvilke indikatorer kan vise i hvilken grad vi lykkes? Dette er resultatmålene i styringskortene. De skal konkretisere hva aktuell enhet skal jobbe mot i sitt bidrag for å nå de overordnede målene. Hvordan kan vi måle resultatmålene? Til hvert resultatmål må det defineres minst en måleindikator som sier noe om hvordan er skal måle resultatene. Måling av resultat og rapportering i seg selv gir ikke økt kvalitet, det er arbeidet i mellom målingene som kan bidra til forbedringer. Utarbeidelse av såkalte resultatsløyfer er derfor helt sentralt for å få nytte av brukerundersøkelser og andre målinger. En resultatsløyfe innebærer at enheten/resultatene gjennomfører systematiske analyser av resultater fra de ulike målinger og iverksetter tiltak for å forbedre resultat til neste måling. For noen målinger er allerede resultatsløyfer utarbeidet og satt i system. Dette gjelder f.eks for arbeidsmiljøundersøkelsen. Helse- og sosialplan

10 4.2 Styringskort Ullensaker kommune har et overordnet styringskort som er førende for enhetenes styringskort. Det overordnede styringskortet definerer det overordnede målet til hvert av fokusområdene samt en rekke suksesskriterier og resultatmål som enhetene også tar inn i sitt styringskort. I tillegg til dette definerer enhetene egne suksesskriterier og resultatmål som er mer spesifikk knyttet til sin tjeneste. Mål for fokusområde Samfunn: Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst Mål for fokusområde Brukere: Gode og forutsigbare tjenester Mål for fokusområde Medarbeidere: Motiverte og kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Mål for fokusområde Økonomi: Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Planen er bygd opp etter de fire forutsetningene og tar utgangspunkt i de mål som er vedtatt for disse i den nylig vedtatte kommuneplanen. 4.3 Tema- og fagplaner Kommuneplan Kommunedelplan Helse- og sosialplan Temaplan Temaplan Temaplan Temaplan Temaplan Temaplan Temaplan Demensomsorgen Rusmiddelpolitisk handlingsplan Tiltaksplan til mennesker med psykiske lidelser Boligsosial handlingsplan Smittevernsplan Helsemessig Sosial Beredskap Folkehelse I helse- og sosialplan beskrives status og strategier for å møte fremtidige utfordringer. I tema og- fagplanene blir tiltakene innenfor de diverse temaene mer konkret beskrevet. Helse- og sosialplan

11 4.4 Faglig plattformen til helse- og sosialtjenesten Tiltakstrappa LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) legges til grunn for ideologien og utviklingen innenfor helse - og sosialtjenesten. Prinsippet innebærer at det tas hensyn til brukerens ønske om å kunne fungere lengst mulig i eget hjem og utnytte sine ressurser optimalt, dvs. et omsorgssystem som bygger opp under evnen til egenomsorg. LEON-prinsippet som omsorgsmodell kan beskrives som en tiltakstrapp nært knyttet opp til boform. Målet er egenomsorg og å kunne bo i eget hjem lengst mulig. Ullensaker er en kommune hvor det bygges mye og det er en økende andel leiligheter som bygges i sentrumsnære områder. Stadig flere velger å selge eneboliger og flytte inn i leieligheter som er tilrettelagt med blant annet heis og livsløpsstandard. Det vil kunne bidra til at folk kan bo lenger hjemme forutsatt at det gis avbøtende tiltak i form av hjelpemidler og hjemmesykepleie når behovet melder seg. Ullensaker kommune ser det som viktig med økt satsing på hjemmebaserte tjenester i løpet av perioden. På de laveste trappetrinnene finner vi tiltak som styrker personens egenomsorgsevne og som gir han/henne muligheter for deltakelse i felles aktiviteter. Når behovet for bistand/pleie endrer seg, kan det være behov for andre tilgjengelige boalternativer som omsorgsbolig eller bofellesskap. Disse boformer kan da hindre en eventuell for tidlig permanent plass i institusjon (sykehjem). Behovet for bofellesskap med en lettere bemanning er noe som vil vurderes fortløpende og må ses i sammenheng med tiltakstrappen LEON og antatt behov i fremskrevet periode. På de øverste trappetrinnene finner vi institusjonsplasser. Det er det siste og tyngste leddet i omsorgskjeden og vil ha som hovedoppgave å tilby korttidsopphold, rehabiliteringsopphold, langtidspleie av eldre med alvorlig sykdom og plasser som er tilrettelagt for demente med behov for skjerming. Ullensaker kommunes inntaksreglement skal sikre at institusjonsplass tildeles i henhold til klare retningslinjer og ut fra faglig vurdering. Helse- og sosialplan

12 Praktisk bistand Hjemmesykepleie Dagaktivitetstilbud Varig tilrettelagt arbeid Avlastning Omsorgsboliger Bofellesskap Ambulant team 4.5 IPLOS IPLOS (Individbasert Pleie- og Omsorgsstatistikk) er standardisert informasjon om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester (pleie- og omsorgstjenester). Det er et obligatorisk verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og statlige myndigheter. Målet med IPLOS er å gi sikker informasjon om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. For kommunene skal IPLOS gi relevant og nødvendig informasjon om saksbehandling og utøvelse av tjenestene, og bidra til at kravet til saksbehandling, dokumentasjon og kvalitetsikring blir ivaretatt. IPLOS skal gi god statistikk til tjenesten og til kommuneledelsen. Kunnskapen fra denne statistikken skal gi grunnlag for beslutninger og planlegging i kommunene. For statlige myndigheter skal IPLOS gi kunnskap som skal danne grunnlag for velferdspolitiske beslutninger, planlegging og styring. IPLOS skal erstatte store deler av den eksisterende pleie- og omsorgsstatistikken og bli en obligatorisk del av rapporteringssystemet til KOSTRA. 4.6 Individuell plan Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat, er gitt en rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP) hvis de selv ønsker det. Rettigheten er hjemlet i Lov om sosial tjenester 4-3a, og i Pasientrettighetsloven 2-5. Helse- og sosialplan

13 Hensikten med individuell plan er å få en mer langsiktig og helhetlig tenkning i forhold til pasienter/brukere med behov for tjenester av et visst omfang. Målet er "en plan pr bruker", dvs en overordnet plan som omfatter alle tjenesteyterne på tvers av faggrupper og nivå. Planen skal være brukerens/pasientens egen, og vedkommende skal bidra aktivt i utformingen. Brukermedvirkning er et sentralt element. Den individuelle planen gir ikke pasientene større rett til de tjenester, men beskriver det som følger av lovgivningen ellers. Tjenestene tildeles gjennom vedtak. Det er viktig at omfanget av planene er realistiske. Det skal ikke utarbeides en individuell plan uten pasientens samtykke. Individuelle planer som er utarbeidet skal jevnlig oppdateres og kvalitetssikres. 5 Utfordringer og utviklingsområder under Samfunn 5.1 Forventet utvikling av pasientgrupper Helsetilsynet har anslått at kommunene vil få en sterk vekst i gruppen aldersdemens, høyt blodtrykk, slagtilfeller, hjertesvikt, diabetes, kreft, leddgikt og lårhalsbrudd. Økningen skyldes ikke at befolkningen blir sykere, men at en økt andel eldre vil gi et økt antall personer med de nevnte lidelsene. Selv om helsetilstanden blant befolkningen generelt og blant eldre spesielt har forbedret seg betydelig de siste årene, må man ta høyde for at en relativt stor andel av gruppen trenger bistand av omfattende karakter. Som nasjonal norm forutsettes det at 25 % av antall eldre over 80 år har behov for et døgnkontinuerlig pleie og omsorgstilbud som bør gis i institusjon eller i egen tilrettelagt bolig. Dog bør det bemerkes at vel 75 % av de over 80 år vil klare seg selv, uten omfattende tjenester fra kommunen. Det er individuelle forskjeller og Ullensaker vil ta hensyn til den nasjonale normen på 25 %, men se på sammensetningen av heldøgns pleie- og omsorgstilbud som gis i kommunen totalt sett. Det er store avvik i hvordan de enkelte kommuner definerer sitt heldøgnstilbud og Ullensaker vil tilstrebe og gi et tilbud som ligger i øverste del av gruppe 13 kommuner. Flertallet av tjenestemottakerne i pleie- og omsorgstjenesten er eldre personer og ca.70% er kvinner. De eldste og mest hjelpetrengende bor i institusjon(sykehjem). I institusjon er personer med demenssykdommer den største gruppen av beboere. I hjemmetjenesten er spekteret av medisinske og helsemessige problemer bredere. Både i omsorgsboligene, de øvrige kommunale boligene og i de egne opprinnelige hjemmene finner vi en stor andel mennesker med psykiske lidelser. Ved vurdering av framtidig behov for pleie- og omsorgstjenester er sentrale spørsmål: Hvor gamle blir vi og hvor spreke blir vi som gamle? Nøkkelbegreper i denne forbindelsen er levealder uten funksjonstap og levealder med funksjonstap. Begrepet sammentrengning av sykelighet viser til det fenomenet at ved høy alder kan sykdomsbildet hos en og samme person ofte være komplekst og sammensatt med mange diagnoser og sykdomstilstander. Dette får selvsagt betydning for den enkeltes behov for hjelp for kommunale tjenester. Med tanke på eldres hjelpebehov er levealder med funksjonstap avgjørende. Mye tyder på at et stort flertall av de som når høy alder( +80 år) før eller siden får store og til dels langvarige hjelpebehov. Helse- og sosialplan

14 5.1.1 Brukere med behov for ressurskrevende tjenester Begrepet ressurskrevende tjenester er en samlebetegnelse for tjenester til brukere som har psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemming, høyt rusmiddelbruk, psykiske lidelser, og ADHD eller en kombinasjon av disse. I 2008 dekker Staten 85% av utgiftene over kr Den største utfordringen vil bli blant brukere med sammensatte helseproblemer, herunder kompliserte og sammensatt medikamentell behandling. Dette gjelder alle aldersgrupper, men det synes som om antall yngre personer med sammensatte behov øker sterkest. Tjenesteapparatet ser i dag en økende tendens til at yngre brukere har behov for omfattende og sammensatte tjenester. De ressurskrevende brukerne er personer med sammensatte behov, må kartlegges på en bedre måte for å sikre det riktige tjenestetilbudet til pasientene. For å tilrettelegge for et godt tjenestetilbud til denne brukergruppen kreves det et nært og godt samarbeid på tvers av fagstrukturene innad kommunen. Det forutsettes at et forsterket vurderingsteam med riktig kompetanse ser på behovene og legger frem en sak om hvilke tiltak som kan iverksettes. Dette innebærer at det må etableres overordnede systemer og rutiner som ivaretar dette og at det må brukes tid på planlegging og koordinering av tjenestetilbudet slik at tjenesten blir opplevd som god Nye pasientgrupper til primærhelsetjenesten I tillegg til sykdomsutviklingen vil det fra spesialisthelsetjenesten bli et økt trykk om å ta over pasienter som anses ferdigbehandlet. Trykket på kommunene øker dels på grunn av redusert liggetid ved sykehusene, økt satsing på polikliniske behandlingstilbud og dels et bevisst ønske fra spesialisthelsetjenesten om å overføre mer medisinsk komplisert og omfattende oppfølging til kommunehelsetjenesten. Det er en klar tendens til at kommunene må ta på seg et større ansvar for å løse flere og mer krevende oppgaver innen psykiatri og somatikk som staten hadde ansvaret for tidligere. Det nevnes her nedbyggingen av døgnbaserte statlige tilbud til personer med psykiske lidelser til mer bruk av dagbaserte kommunale tilbud. Kommunene stilles således overfor nye pasientgrupper og økt krav til kompetanse. Et resultat av denne endringen blir at man på institusjonsnivå og i den hjemmebaserte tjenesten må bygge opp økt kompetanse innenfor blant annet rehabilitering, kreftomsorg og psykiatri. I årene som kommer blir det særdeles viktig å bygge opp et nært samarbeid med spesialisthelsetjenestene og selv øke innsatsen innenfor målrettet kompetanseutvikling og oppbygging. Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med AHUS og Helse Øst innen somatikk og psykiatri, hvor vi forplikter oss til å finne et passende kommunalt tjenestetilbud til utskrivingsklare pasienter. Et slikt tilbud kan innrettes på en slik måte at flere kommuner på Øvre Romerike som står ovenfor de samme utfordringer sammen kan se på mulige felles løsninger. ( Det vises til arbeidet i den såkalte Stensby gruppen) Endring i sykdomsmønsteret Mange undersøkelser har vist at nye grupper av eldre når alderdommen med gjennomgående bedre helse enn de som ble gamle for en del år tilbake. Samtidig har forekomsten av aldersdemens økt kraftig. Den medisinske utviklingen gjør også at man for stadig flere grupper av kroniske syke kan opprettholde og forlenge livet, men uten at det i like stor grad er mulig å opparbeide/gjenvinne selvhjulpenheten. Flere med alvorlige skader/sykdommer Helse- og sosialplan

15 overlever på grunn av den medisinske utviklingen, og dermed vil forekomsten av funksjonshemmede øke. Det er mye som tyder på at behovssituasjonen blant yngre fysiske og psykiske funksjonshemmede vil kreve større oppmerksomhet i årene fremover. HVPU (Helsevern for psykisk utviklingshemmede)- reformen kan også ha bidratt til at levealderen har økt. Samtidig er det tendenser som viser at den første generasjon psykisk utviklingshemmede (PU) eldre har en langt større sjanse for å få demenssykdommer. Forskjellene i forventet levealder er ett av mange eksempler på sosiale helseforskjeller. I kommune finner man store helseforskjeller etter yrke, inntekt og utdanning målt etter de vanligste helseindikatorer. Årsakene til helseforskjellene er sammensatt, og finnes innenfor ulike samfunnssektorer. De fleste barn har god helse, og sosiale helseforskjeller er ikke like synlige som blant voksne. Men forskjeller i oppvekstvilkår er en viktig årsak til helseforskjeller senere i livet. For å redusere helseforskjeller anbefaler sentrale myndigheter at sosiale forskjeller i levekår blant barn kartlegges, at verktøy som kan bidra til å synliggjøre sosiale fordelingseffekter av tiltak og strategier rettet mot barn og unge bør utvikles og at arenaer som når alle, eller de fleste barna, blant annet helsestasjoner, barnehager, skoler og skolehelsetjenesten, prioriteres i arbeidet for bedre helse og levevilkår Demens Demens i ulike variasjoner og typer er et syndrom hvor alder er den viktigste risikofaktoren. I dag anslår man at på landsbasis vil % av beboerne i sykehjem ha en demenssykdom. Dersom det ikke skjer vesentlige fremskritt av behandlingen av demens, enten medikamentelt eller på annen måte, vil gruppen demente som trenger omfattende pleie og omsorg, stige betraktelig i de nærmeste tiårene. Ut i fra prognoser på fremtidige alderssammensetning vil antallet som blir rammet av senil demens for landet øke fra ca i dag til om lag i Dette ut fra blant annet kunnskapen om at ca 50 % av befolkningen ved 90 års alder har demens, og tilsvarende over 30 % for aldersgruppen over 80 år. Det finnes for tiden ingen spesifikke forebyggende behandling av demens. Ekspertene mener imidlertid at demensutviklingen kan forsinkes dersom eldre mennesker kan opprettholde et aktivt liv. Kommunen har gradvis bygget opp bedre kompetanse på demensomsorg men tilbakemeldinger fra tjenesten tyder på at kapasiteten er for liten. Det må satses mer på utviklingen av dagtilbud og kompetanseoppbygging blant personalet. Nyere forskning på ektefeller til demente, viser at de utvikler høy grad av fysisk sykdom, mental slitasje, depresjon og sorgreaksjon. Tilbudene bør derfor settes inn for å dempe slitasje og sykdomsutvikling hos ektefeller til demente. Hjemmetjenesten bør utvikles for å møte demente og deres pårørendes behov for tjenester. Avlastning i hjemmet kan være et nødvendig tilbud spesielt for gruppen yngre demente. Det vil bli utarbeidet egen temaplan for demensomsorgen. Helse- og sosialplan

16 5.1.5 Personer med rusrelaterte problemer Rusmisbruk er et voksende problem i velferdssamfunnet og gir kommunen samlet en del utfordringer. Ansvaret for tiltak ovenfor rusmisbruk er hjemlet i lov om sosiale tjenester kap. 6 som omhandler tiltak for å begrense skader av rusmisbruk og tiltak for å hjelpe personer ut av et rusmisbruk. Etter rusreformen i 2003 ble ansvaret for behandling av rusproblemer overtatt av staten ved helseforetakene og rusmisbrukere blir regnet som pasienter med rettigheter i forhold til pasientrettighetsloven. Kommunen har store utfordringer med å skaffe tilveie egnede og tilpassede botilbud for personer med rusrelaterte problemer. Gjennom boligsosial handlingsplan vil det arbeides for å se på et tilpasset tilbud til denne pasientgruppen. Det er en økende andel av rusmisbrukere med sammensatte problemer, hvor rusmisbruk opptrer sammen med andre problemer som fysiske sykdommer, ADHD, psykiske lidelser, demens og/eller psykisk utviklingshemming. Dette gjør det nødvendig med tett oppfølging av bo - situasjonen rundt den enkelte som krever samarbeid mellom de ulike tjenester i kommunen. Kommunen har ansvar for lokalbaserte tiltak for rusmisbrukere som skal ivareta behovet for rehabilitering, sosial trening, aktivisering/arbeidstrening og en positiv fritid. Ullensaker kommunes lavterskeltilbud "sjueren" opprettholdes i perioden. Opptrappingsplan for rusfeltet utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet vil få betydning for kommunenes planlegging av rusrelatert arbeid. 5.2 Endringer i den familiebaserte omsorgen Den familiebaserte omsorgen ovenfor hjemmeboende utgjør et viktig bidrag til kommunens lovpålagte samlede tjenestetilbud. Mye tyder imidlertid på at denne omsorgen over tid har blitt redusert og at utviklingen vil fortsette. Antall aleneboende personer øker. Andre faktorer som økt sysselsetting blant kvinner, en høy skilsmisseprosent og en betydelig flyttefrekvens i den yngre delen av befolkningen, bidrar til endringer i den familiebaserte omsorgen. Disse faktorer kan medføre et økt press på de kommunale tjenestene. 5.3 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet defineres som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen over eget liv og situasjon. Folkehelsearbeidet innebærer forebyggende og helsefremmede arbeid. Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt og omfatter tiltak innenfor alle samfunnssektorer. Kun 10 % av folkehelsearbeidet er knyttet til helsetjenesten. Det er derfor hensiktsmessig med et bredt tverrfaglig- og tverrenhetlig samarbeid innenfor dette området, med en bred forankring. I stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge pekes det på ulike strategier for å nå de overordnede målene for folkehelsen flere leveår med god helse i befolkningen og reduksjon av helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn gjennom ulike tiltak blant annet tiltak mot fattigdom. Videre fremheves behovet for samordning og systematisk oppbygging av et helhetlig folkehelsearbeid basert på en sterkere lokal og demokratisk forankring. Økt samarbeid med frivillige organisasjoner, skole og arbeidsliv er blant virkemidlene. Helse- og sosialplan

17 I folkehelsearbeidet skal det satses på følgende; Universell utforming av publikumsbygg, uteområder og boliger vil gi flere en mulighet til å være selvhjulpne i dagliglivet og delta på ulike samfunnsområder ut ifra egne forutsetninger. Forebygge ulykker. Trafikksikkerhet. Trygge, aktive skoleveier i kommunen. Svømmeopplæring til barn/unge. Sikre tilgjengelige friområder, lekeplasser, turveier og 100-meter-skoger. Videreutvikle og etablere lavterskeltilbud for fysisk aktivitet. Skape gode møteplasser i lokalmiljøet/institusjonene. Aktivitetssentrene og dagtilbud for ulike målgrupper (demente, eldre hjemmeboende og mennesker med psykiske lidelser). Oppsøkende tjeneste (Røde Kors-besøkstjeneste, forebyggende hjemmebesøk til eldre over 75 år) Forebyggende tiltak til hjemmeboende eldre; matombringing, hjemmehjelp fallforebygging blant eldre hjemmeboende (hjemmebesøk). Ullensaker kommune er en av 16 pilotkommuner for universell utforming i Norge. Tiltaket er en del av Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og koordineres av Miljøverndepartementet. Gjennom prosjektet skal Ullensaker kommune arbeide systematisk for å implementere universell utforming som strategi i sitt arbeide, på tvers av fag og sektorer. Ullensaker kommune har forankret arbeidet ved at plansjef er prosjektansvarlig og Hovedutvalg for overordnet planlegging er styringsgruppe. 5.4 Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern har som formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold og å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer, som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5.5 Beredskap Ullensaker kommune har en dobbel utfordring mht helsemessig og sosial beredskap. Ved siden av beredskapen rettet mot egne innbyggere, har kommunene en spesiell utfordring ved å ha ansvaret for den operative sosial og helsemessig beredskapen ved Oslo lufthavn Gardermoen med omlag 20 millioner passasjerer årlig. Hendelser vi har sett de siste årene (SARS, fugleinfluensa, flodbølgekatastrofen, terrorhandlinger med mer) viser at det er behov for å ha gode og oppdaterte beredskapsplaner. Dette stiller strenge krav til vår beredskap generelt og smittevern spesielt. Ullensaker kommune vil arbeide for at nasjonale myndigheter i langt større grad må forplikte seg til å bidra med adekvate kompetansemiljøer og økonomiske rammevilkår slik at Ullensaker kan fylle sin rolle som vertskommune for landets hovedflyplass ved nasjonale utfordringer. Ullensaker har utarbeidet en plan for helsemessig og sosial beredskap. Planen bygger på gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser. Planen er en helhetlig plan som utgjør en overbygging over flere delplaner som kommunen har basert sin helsemessige og sosiale Helse- og sosialplan

18 beredskap på. Dette er den generelle smittevernplanen, smittevernplan for Gardermoen, psykiatri- og omsorgsplan ved kriser og atomberedskapsplan, samt at planen baseres på etablert plan for overordnet kriseledelse og plan for evakuering. 5.6 Frivillig innsats Frivillig innsats i samarbeid med offentlig sektor som helsefremmende og forebyggende tiltak bidrar til at målgruppen eldre kan klare å bli boende lengst mulig i egen bolig med et godt liv. Arenaer for frivillig innsats kan være lokale møteplasser som aktivitetssentra, brukerens hjem/nærmiljø med lokale lag og foreninger og institusjonene. Frivillighetssentralen (heretter kalt sentralen) skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen og skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. For å fylle gapet mellom befolkningens behov og de tjenester kommunen tilbyr, er frivillig innsats et viktig virkemiddel. Det er et stort antall frivillige, både enkeltpersoner og organisasjoner, som bidrar med ulike tilbud og aktiviteter i institusjonene. Behov for frivillig innsats generelt, men spesielt rettet mot eldre ser ut til å øke. Årsaken til dette er dels at andelen eldre øker, at andre brukergrupper sannsynlig vil ha et økende behov for hjelp og dels at de kommunale tjenestene kan stå overfor en reduksjon avhengig av kommunens fremtidige økonomi. Det er imidlertid viktig å presisere at den frivillige innsatsen ikke skal/kan erstatte lovpålagte tjenester, men vil være et viktig supplement. Kommunens utfordring er å utløse dette potensialet for samarbeid, blant annet ved å legge til rette for at andre enn kommunalt ansatte kan bidra i det etablerte omsorgstilbudet. Ullensaker kommune vil ta initiativ til å opprette et samarbeidsforum med frivillighetssentralen og relevante organisasjoner for erfaringsutveksling og identifisere muligheter for å gi bedre tilbud til kommunens innbyggere. Aktiv omsorg I St.meld. nr. 25, pkt. 3.4 er det innført et begrep Aktiv omsorg. Under dette hovedpunkt er det påpekt at lovgivingen gir personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Jfr. Sosialtjenesteloven 4-2. Helse- og sosialplan

19 5.7 Strategier for utviklingsområdet Samfunn 1. Utvide bruken og attraktiviteten ved etablerte møteplasser, (eks. dag - og aktivitetssenter og kafé) gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner/ foreninger og den kommunale kulturenheten. 2. Tiltrettelegge for selvstendig deltakelse i lokalsamfunnet ved universell utforming av boliger, publikumsbygg og uteområder. 3. Styrke den frivillige innsatsen gjennom samarbeid med frivillige lag og foreninger samt frivillighetssentralen 4. Til enhver tid ha oppdaterte og gode rutiner for kommunens beredskapsarbeid. 6 Utfordringer og utviklingsområder under medarbeidere Organisasjonskart Kommunaldirektør Helse og sosial - HS stab - Kommuneoverlege PRO distrikt Kløfta PRO distrikt Jessheim Vest PRO distrikt Jessheim Øst Helsevern Bolig med bistand Rehabilitering utvikling og forbygging NAV Ullensaker NAV reformen og etablering av lokalt NAV kontor i kommunen er omtalt i kapittel 8 og vil medføre organisatoriske endringer. Kommunen har et arbeidsgiveransvar for ca. 50% av de fremtidige ansatte i NAV og beholder ansvaret for økonomisk sosialhjelp. Det er videre vedtatt en organisasjonsendring for HS området fra høsten 2008, som medfører opprettelse av følgende nye enheter: Helsevern, Bolig med bistand og Rehabilitering, utvikling og forebygging. 6.1 Kompetanseløft 2015 Personalets kunnskap og holdninger er den ressursen som sammen med økonomien og de fysiske rammene skal realisere kommunens politikk. Kommunens grunnleggende verdier skal prege virksomheten vi driver og gjelde for alle som arbeider innenfor helse, pleie- og omsorgtjenesten. Helse- og sosialplan

20 Medarbeiderne er mange og fra en rekke fagområder, den geografiske spredningen er stor og de daglige arbeidsoppgavene meget forskjellige i de enkelte delområder. Det må derfor fortsatt arbeides for en felles synlig holdning i hele organisasjonen hvor brukerens behov styrer tilretteleggelsen av arbeidet. Ullensaker kommune har som målsetning å rekruttere gode faglige medarbeidere innen helseog omsorgssektoren, og det utarbeides en strategiplan for rekrutteringsarbeidet for helse- og sosialpersonell. Det overordnede målet for planen må være å bedre kvaliteten i tjenestene ved god rekruttering og ved å sikre stabil arbeidskraft med nødvendig kompetanse. Kommunen må legge til rette for å gjøre arbeidsplassene attraktive. En av de viktigste forutsetningene for å nå målet om kvalitativt godt tjenestenivå er å ha tilstrekkelig fagutdannelse for å kunne takle de ulike utfordringene som tjenesteapparatet blir stilt ovenfor. Kvalitet Det er viktig å bygge kvalitetsarbeidet på de erfaringer og den kunnskap som allerede finnes innen forskning, utviklingstiltak og fra den erfaringsbaserte delen av tjenesten. Et overordnet mål for pleie- og omsorgstjenesten er at den enkelte tjenestemottaker skal sikres tjenester av god kvalitet. Kvalitetssikring av saksbehandlingen i pleie- og omsorgstjenesten er en prioritert oppgave. Særlig er det viktig å sikre at brukernes rettigheter i saksbehandling ved tildeling og ved endringer i tjenestetilbudet blir ivaretatt og at det opplyses om prosedyrer for klageadgang. Kommunen har i 2006 opprettet et vurderingsteam som faglig skal vurdere og fatte vedtak av alle søknader om tjenester innenfor pleie- og omsorg. I Ullensaker kommune er det utarbeidet et kvalitetshåndbok for PRO tjenester som inneholder et sett av kriterier/prosedyrer for de ulike tjenestetypene. Kvaliteten på utførelsen av tjenesten er underlagt kontroll av fylkesmannen. Helse Miljø Sikkerhets (HMS) arbeidet må ha kontinuerlig høyt fokus. Videre foretar kommunen regelmessige brukerundersøkelser blant brukerne som mottar institusjonstjenester og hjemmetjenester. Ny forskrift for kvalitet i pleieog omsorgstjenestene trådte i kraft Her fastlegges det at pleie- og omsorgstjenesten skal sikre at brukernes grunnleggende behov blir ivaretatt gjennom dokumentasjon og intern kontroll i den enkelte kommune. 6.2 IKT Gjennom etableringen av Digitale Gardermoen IKS har de seks kommunene på Øvre Romerike igangsatt et bredt samarbeid om utvikling og drift av de kommunale IKT systemene. I løpet av 2008 vil pleie- og omsorgstjenesten ta i bruk nytt felles IT basert fagsystem. Utfordringene blir: Utvikle felles rutiner Kompetanseutvikling av ansatte for å nyttiggjøre seg nytt pleie og omsorgsprogrammet slik at mest mulig tid kan brukes på direkte pasientrettet virksomhet. Helse- og sosialplan

21 Ullensaker kommune har i samarbeid med Akershus Universitetssykehus HF (Ahus) startet prosjektet Elektronisk samhandling. Prosjektets hovedmålsetting er å øke kvaliteten på helsetjenesten ved å utvikle nye og videreutvikle/implementere eksisterende løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom berørt avdelinger på Ahus, fastleger i Ullensaker og Vurderingsteamet/Pleie og omsorgtjenesten i kommunen. Informasjonsflyten må ha fokus på personvern. En forutsetning for slik elektronisk samhandling er en oppkobling mot Norsk Helsenett. Det forutsettes at slik oppkobling skjer i løpet av Opplæring av et stort antall ansatte og implementering av systemet startet i Etter hvert som den første fasen av innføring er gjennomført må det lages en systematisk plan for videreutvikling og fortsatt opplæring av nye brukere i systemet. 6.3 Strategier for utviklingsområdet Medarbeidere: 1. Rekruttering av ansatte, samt å ta godt vare på eksisterende ansatte i helse- og sosialtjenesten med tilfredstillende fagkompetanse skal være et satsingsområde. 2. Enheter innen HHS skal ha en planmessig kompetanseoppbygging ut fra definert behov. 3. Ledelse vurderes som en sentral faktor for at enhetene innenfor helse- og sosial skal ha gode resultater. Ledelsesutvikling i Ullensaker videreføres. 4. Arbeidsmiljøet følges opp systematisk basert på arbeidsmiljøundersøkelsen og felles tiltak knyttet til sykefraværsprosjektet. 5. En uttalt strategi skal være at medarbeidere innen helse- og sosial skal være mest mulig i direkte kontakt med pasienter/brukere. De administrative oppgaver skal kartlegges og det gjøres en kritisk vurdering om administrative rutiner kan gjøres om eller avvikles. 6. Når det gjelder lønns- og arbeidsbetingelser bør Ullensaker kommune være på minst samme nivå som nabokommunene. 7 Utfordringer og utviklingsområder under Brukere 7.1 Allmennlegetjenesten Fastlegeordningen ble innført 1. juni Målet med reformen var å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten gjennom bedre tilgjengelighet til og kontinuitet i tjenesten. Dette skal bidra til større trygghet for innbyggerne. Tilstrekkelig legedekning er grunnleggende for å kunne innfri befolkningens rett til å stå på liste til fastlege og til å bytte fastlege. Kommunene skal sørge for tilstrekkelig kapasitet til å tilby listeplass for personer som flytter til kommunen. Vedrørende innbyggernes tilgjengelighet til fastlegene bør kommunene være spesielt oppmerksom på hvordan kvaliteten i tjenesten kan oppnås for grupper med stort behov for legetjenester. Kommunen må sørge for at legene oppfyller forpliktelsene i fastlegeavtalen blant annet når det gjelder åpningstid og telefontilgjengelighet og når det gjelder å sikre tilstrekkelig kapasitet til allmennmedisinsk offentlig legearbeid blant annet i sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjenesten og fengsel. Kommunen har døgnbemannet legevakt i egne lokaler som dekker behovet for øyeblikkelig hjelp. Helse- og sosialplan

22 7.2 Legetjenesten i pleie- og omsorgstjenesten Sosial- og helsedirektoratet mener det er nødvendig å styrke legetjenesten i pleie- og omsorgstjenesten, særlig omfanget av legehjelp/tilsynslege i sykehjem. Ved innføringen av fastlegeordningen ble det vurdert som formålstjenlig ut fra en faglig, kvalitetsmessig og ressursmessig vurdering at tilsynslegeordningen ved sykehjemmene ble opprettholdt. Den enkelte beboer kan imidlertid be om at fastlegen følger opp tiltak dersom dette er ønskelig. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i mars 2007 ut rundskriv I-4 /2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem til alle landets kommuner. Rundskrivet presiserer de krav som ligger til kommunen om å fastsette en lokal norm for legetjenester i sykehjem med bakgrunn i dagens regelverk. Det forutsettes i rundskrivet at kommunen fatter et konkret vedtak om legedekning i kommunens sykehjem og kan dokumentere hvordan planleggingsprosessen for legetjenesten er gjennomført. Det forventes at kommunen fastsetter sin lokale norm i løpet av Fysio- og ergoterapitjenesten. Tjenesten består av fysioterapitjeneste, ergoterapitjeneste og ambulerende vaktmestertjeneste. Fysioterapitjenesten er todelt, henholdsvis i en fastlønnet del og en privatpraktiserende del med avtale om driftstilskudd. Fysioterapeuters spesielle kompetanse er knyttet til forebygging, undersøkelse, behandling og rehabilitering etter skade og sykdom relatert til bevegelsesapparatet, samt lidelser som får konsekvenser for hvordan brukeren fungerer relatert til bevegelse/daglige gjøremål. Ergoterapeuters spesielle kompetanse er å fremme den enkelte brukers, og/eller gruppers, muligheter for aktivitets- og samfunnsdeltakelse. Det gis et bredt tilbud til befolkningen. Både fysio- og ergoterapeuter skal ha fokus på muligheter, mestring og ressurser hos den enkelte bruker, og brukermedvirkning skal stå sentralt. Tilbudet som gis skal være prosessorientert og målrettet, hvor mål og tiltak jevnlig skal evalueres sammen med bruker. Ullensaker kommune har en dårligere fysio- og ergoterapeutdekning enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13. Det er et mål at vi skal ligge på samme nivå som gruppe 13 i løpet av perioden. Ambulerende vaktmestere jobber i nært samarbeid med fysioterapeuter, ergoterapeuter og assistent i avdelingen. Oppgaver som prioriteres er: montering/ demontering/reparasjoner av trygghetsalarm, utkjøring/tilbakelevering av tekniske hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen og lokalt lager, reparasjoner/vedlikehold av hjelpemidler. 7.4 Forebyggende helsearbeid Har som målsetting i størst mulig grad, å bidra til at barn og ungdom i Ullensaker kommune, får en trygg, god og glad oppvekst med en god psykisk og fysiske helse, hvor livsutfoldelse, kunnskapservervelse, aktivitet og glede, kan prege den enkeltes hverdag. Avdelingen, som fra er organisert under Forebyggende barn og unge (FBU), bidrar til å nå disse målene gjennom å gi gode tjenester til hver enkelt innbygger gjennom: Helse- og sosialplan

23 Helsestasjonstjeneste, Alle toårskontroller gjennomføres før barnet fyller 3 år. Helsestasjonen har et ansvar for å ta initiativ til å opprette barselgrupper. Skolehelsetjeneste, Helsestasjon for ungdom, Jordmortjeneste, Reisevaksinasjon, Smittevern, Oppfølging av psykososiale problem hos barn og ungdom. Samlivskurs Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i å forebygge psykiske og fysiske plager og lidelser hos gravide, barn og ungdom, gjennom veiledning, rådgiving, nettverksarbeid og helsekontroller. Tjenesten skal fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel, utviklingsavvik og asosial atferd. Skolehelsetjenesten skal utvikles i perioden gjennom en økt satsing på rådgivning til barn og unge i skolen, avsnitt 5.3 i kommuneplan. Ved behov, skal det henvises til utredning og behandling, iverksettes spesielle tiltak, bidra til samarbeid om tilrettelegging av støttetilbud og informere om tilbud fra andre instanser. Tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid, er et viktig satsningsområde for tjenestene. Samtidig må det forbyggende helsetilbudet til barn, unge og gravide styrkes gjennom opplæring til sunne livsstils valg, da levesettet er avgjørende for folks helse. Et riktig sammensatt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, samt en bevisst holdning til røyking og rusmidler, vil gi en stor helsegevinst for Ullensaker kommunes befolkning inn i framtida. For å bevisstgjøre den enkelte innbygger til å foreta gode valg for livet sitt, må avdelingen tenke helhetlig og arbeide systematisk, i forhold til alle aldersgrupper og opp mot foreldre, i direkte kontakt med barn i skolealder, helsestasjon for ungdom, overfor gravide, samt drive aktivt smittevernarbeid gjennom rådgivning og ved å sørge for en så god vaksinasjonsdekning som mulig i befolkningen. Helsesøstertjenesten i Ullensaker skal styrkes for å ivareta den økende andelen barn som vokser opp i kommunen. Gjennom en egen folkehelseplan skal det fokuseres på den generelle folkehelsen til kommunens innbyggere. Det skal fokuseres på gode forbyggende tiltak, rådgiving til innbyggere i alle aldre og oppsøkende virksomhet. Det bør mot slutten av perioden evalueres om FBU skal organiseres under HHS. 7.5 Psykiatritjeneste Innbyggere i Ullensaker kommune som har psykiske lidelser og har behov for å snakke med noen eller som rett og slett har behov for å komme seg ut og få kontakt med andre mennesker kan henvende seg til psykiatritjeneste. Tjenesten tilbyr individuelle samtaler, hjemmebesøk ved behov, krisehjelp, ulike gruppetilbud, tilbud ved dagsenteret på Østafor, kafé Østafor og boveiledning i gruppebolig og omsorgsboliger. Tiltak og tjenester for mennesker med psykiske lidelser er detaljert beskrevet i Tiltaksplan for tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser for Helse- og sosialplan

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres: Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.09.2015 Tid:

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer