Innspill til Helse Sør-Øst i forbindelse med utarbeidelse av regional strategi for rehabilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til Helse Sør-Øst i forbindelse med utarbeidelse av regional strategi for rehabilitering"

Transkript

1 Innspill til Helse Sør-Øst i forbindelse med utarbeidelse av regional strategi for rehabilitering 15.september

2 1. Sammendrag Fagrådets mandat: Fagrådet sammensetning Fagrådets arbeidsform: Begreper Trender innen rehabiliteringsfaget Presentasjon av kapitelet Skader og sykdommer i nervesystemet Pasienter med multitraume Pasienter med behov for elektiv ortopedi Lungesykdommer Revmatologisk rehabilitering Hjerterehabilitering Smerter fra bevegelsesapparatet og sammensatte tilstander Rehabiliteringstilbud til pasienter med sykelig overvekt Pasienter med tinnitus Arbeidsrettet rehabilitering De private rehabiliteringsinstitusjonene Private rehabiliteringsinstitusjoner i Helse Sør-Øst Institusjonene og sykehusområdene Pasientgruppene på rehabiliteringsinstitusjonene Fremtidig utvikling av de private rehabiliteringsinstitusjonene Pasientforløp og samhandling Koordinerende enheter Samhandling i pasientforløpet Overlappende fagområder Overlappende tjenesteytere Rehabiliteringstilbud på ulike nivå Omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst Organisering av rehabilitering Utviklingen i Helse Sør-Øst Kompetanse

3 8.1. Forskning og fagutvikling Rekruttering og utdanning Kompetansesenter Sykehusområdet Akershus Sykehusområde Innlandet Sykehusområde Oslo sentrum Sykehusområdet Sørlandet Sykehusområdet Vestfold/Telemark Sykehusområde Vestre viken Sykehusområde Østfold Sunnaas sykehus HF I tråd med overordnede sentrale føringer ser fagrådet det som viktig at rehabiliteringstilbudet styrkes i hele behandlingskjeden for pasienter som trenger spesialisthelsetjenester Med tanke på likeverdige og effektive tjenester legger fagrådet til grunn en fordeling av tjenester mellom område/lokal og regionalt nivå som innenfor andre somatiske spesialiteter det vil si ca 85 og 15 %. I forhold til regionale funksjoner slutter fagrådet seg til anbefalingene i rapporten Definering og organisatorisk samling av regionale funksjoner innen rehabilitering og fysikalsk medisin, med understreking av at regionale og flerområde oppgaver også inkluderer et livsløpsansvar for noen målgrupper. Hovedfokus i dette arbeidet har vært utvikling og organisering av områdefunksjoner og flerområdefunksjoner slik at likeverdige tjenester sikres. Samhandling, utdanning og forskning er også fokusert. Hovedpunkter av anbefalinger: 1. Fagrådet anbefaler Helse Sør-Øst at rehabilitering skal være et strategisk satsningsområde og at dette gjenspeiles både i tjenesteutvikling/driftsavtaler og i forskningsstrategien for regionen. 2. Utviklingstrender Rehabiliteringsfeltet står foran store utfordringer som følge av befolkningens økende gjennomsnittlige levealder. Livsstil sykdommer vil bidra til ytterligere behov for rehabilitering. Andelen flerkulturelle er stor i Helse Sør-Øst. Dette er både en faglig og en kapasitetsmessig utfordring for rehabiliteringsfeltet. 3. Rehabiliteringstilbudet i regionen Dagens rehabiliteringstilbud omfatter rehabilitering integrert i de somatiske avdelingene, i egne rehabiliteringsavdelinger i og utenfor akuttsykehuset, videre i egne avdelinger for fysikalsk og rehabiliteringsmedisin, samt på rehabiliteringsinstitusjonene. Tilbudet omfatter døgn- og dagbaserte tjenester, poliklinikk, ambulant team og Lærings- og mestrings tilbud. Rehabiliteringstilbudet varierer i de forskjellige sykehusområdene. Det er behov for å beskrive forutsigbare pasientforløp fra akutt skade/ sykdom og det lange - 3

4 rehabiliteringsforløpet som mange av disse pasientene trenger, for å kunne sikre befolkningen lik tilgang på rehabilitering. 4. Organisering på område nivå. For å møte de kapasitetsmessige utfordringene og kravet til en bedre koordinert rehabiliteringstjeneste anbefaler fagrådet at hvert sykehusområde må ha/etablere avdeling for fysikalsk og rehabiliteringsmedisin. Denne avdelingen skal ha et komplett tilbud for sine målgrupper og være navet i behandlingskjedene og nettverket for pasienter som er i behov av spesialisert rehabilitering i sykehusområdet. Den skal være utdanningssted for spesialister i fysikalsk og rehabiliterings medisin, andre nærliggende medisinske spesialiteter og tverrfaglig rehabiliteringspersonell, og drive kvalitetsutvikling og forskning. Da ulike fagområder og geografiske områder har ulike utfordringer, er det i hovedrapporten gitt mer utdypende anbefalinger innenfor hver område. 5. De private rehabiliteringsinstitusjonene skal inngå som en del av det helhetlige rehabiliteringstilbudet i regionen. Tilbudene skal være tilgjengelig for hele regionen, og videreutvikles innen de fagområdene hvor de har avtale med Helse Sør-Øst. Det er behov for videre oppfølging av hvordan institusjonene blir brukt både av fastlege og sykehus. Tilbudet ved institusjonene må gjøres mer tilgjengelig for pasienter som ikke er selvhjulpne i daglige aktiviteter Det er overkapasitet på ortopedisk rehabilitering, og underkapasitet på tilbud til pasienter med kroniske tilstander innen nevrologiske sykdommer og lungesykdommer, m.fl. 6. Samhandling I forbindelse med etablering av nye områdeavdelinger vil samhandling stå sentralt, - både mellom de ulike sykehusområdene, mot kommunene og mot regionalt nivå. Koordinerende enheter må etableres i hvert sykehusområde og oppfylle forskriftens intensjon om oversikt over rehabiliteringstjenestene internt i foretaket og i sine opptakskommuner. Brukerorganisasjonene må innlemmes i dialogene, både på systemnivå og for den enkelte pasient. Arbeidet i Fagrådet har påvist behov for nye dialogfora på individuelt pasientnivå og på systemnivå. 7. Kompetansesenter Fagrådet anbefaler at regionale kompetansesentra lokaliseres i tilknytning til de nasjonale der de er etablert. Fagrådet anbefaler videre at kompetansesentraene legges nær de miljøer som driver aktiv pasientrehabilitering. Rehabilitering inngår som en del av tjenestene innen alle de medisinske fagområdene og det kan være hensiktsmessig at kompetansesentra for rehabilitering også knyttes til andre store medisinske fagområder. Samhandling og koordinering må da være en av oppgavene til disse sentraene slik at forskningskompetansen får nødvendig styrke og kvalitet. Innen noen fysikalsk og rehabiliteringsmedisin er ønsket at avdelingene på områdenivå blir solid etablert, før noen søker om kompetansesenter status. Fagrådet ser det som hensiktsmessig at etableringen av Kompetansessentra gjennomføres som en opptrappingsplan slik at det er nødvendig rammevilkår er etablert. 8. Fagråd rehabilitering Det anbefales sterkt at et eget permanent fagrådet i rehabilitering etableres med tanke på å utvikle og styrke rehabiliteringsfeltet som helhet i regionen. - 4

5 9. Forskning Fagrådet anbefaler Helse Sør-Øst RHF at forskning innen rehabilitering inkluderes som et strategisk forskningsområde og prioriterer forskningsmidler til feltet. Et sentralt satsningsområde er forløpsforskning 10. Gråsoner Innenfor rehabilitering er det mange grenseoppganger mot andre fagområdet og funksjoner som blir nødvendige for å sikre at pasienter får den helsehjelp som spesialisthelsetjenesten skal gi. Eksempler er pasienter med generalisert smerter, pasienter med somatiske rehabiliteringsbehov og rusavhengighet, grupper med medfødt funksjonsnedsettelse og behov for rehabilitering. Videre er det et stort behov for å etablere bedre grensesnitt mot rus og psykiatri. Ikke minst er behovet for et livsløpsperspektiv med bedre koordinering av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet nødvendig. 11. Rapportering Fagrådet anbefaler at det utarbeides bedre styringsinformasjon på rehabiliteringsfeltet hvor det også er mulig å få frem aktivitetsbeskrivelser fra helseforetakene Fagrådets mandat: Gi en kortfattet beskrivelse av relevante overordnede føringer, faglige og organisatoriske utviklingstrekk og hovedprinsipp for den videre utviklingen av rehabiliteringsfeltet. Beskrive status i Helse Sør-Øst i dag, med vekt på sykehusområder som enhet, dvs. hvilke funksjoner/tjenester og regionale kompetansesentra/-nettverk som finnes hvor, tilgjengelighet kapasitet og fordeling i bruk av tjenestene. Beskrivelsen skal ta utgangspunkt i eksisterende data og rapporter Vurdere framtidig kapasitetsbehov. Sammenstille data om bruken av de private leverandørene sett i forhold til det enkelte sykehusområde/helseforetak. Vurdere hvilke funksjoner som bør være regionale (samles ett sted), hvilke som bør samles innenfor sykehusområdene (områdefunksjoner) og hvilke som bør være på lokalnivå. I disse vurderingene skal LEON-prinsippet legges til grunn. Vurdere tiltak for å styrke kompetanse og rekruttering. Vurdere hvilke regionale kompetansesentra Helse Sør-Øst trenger i planperioden. I samsvar med vedtaket i sak , som sier at private aktører skal inngå i oppgave og funksjonsdelingen innenfor sine respektive sykehusområder, bes fagrådet gi innspill til hvilke tjenester Helse Sør-Øst RHF skal bestille fra private institusjoner for å oppnå dette, samt hvordan samhandlingen mellom helseforetakene og private institusjoner bør være. Til grunn skal fortsatt ligge at alle avtaler inngås av Helse Sør-Øst RHF. Beskrive områder/pasientgrupper der det er særskilt risiko knyttet til samhandling. Foreslå tiltak for å styrke samhandlingen og skape helhetlige pasientforløp innenfor og mellom sykehusområdene, mellom spesialist- og primærhelsetjenesten og mellom helsetjenesten og andre samarbeidende aktører, herunder NAV. - 5

6 Beskrive områder/pasientgrupper der det er særskilt risiko knyttet til kapasitet og likeverdig behandling på tvers av sykehusområdene. Foreslå tiltak for å styrke den faglige koordineringen på tvers av sykehusområdene, slik at praksis i regionen som helhet blir mest mulig ensartet og likeverdig. Vurdere tiltak for å styrke forskning og utdanning. Vurdere ev. andre tiltak regionalt og på helseforetaksnivå for å oppnå overordnede mål. Fagrådet skal sikre at brukerperspektivet integreres i dokumentet Rapporten mangler beskrivelse av rehabiliteringstilbud til den eldre pasienten, tilbud til barn, pasienter med kreft, tilpassing av fysisk aktivitet (helsesport) og personer med sansetap. Et videre arbeid mot disse grupper må iverksettes av et kommende permanent Fagråd, med utgangspunkt i de rapporter som allerede foreligger på de nevnte områder Fagrådet sammensetning Kristin Bang, Direktør helsefag, Akershus universitetssykehus HF Ottar Berg, Avdelingsoverlege, Sykehuset Telemark HF Therese Bjor, Ass. Avdelingssjef NNRK, Diakonhjemmet Sykehus Tore Norendal Braathen, Attføringssenteret i Rauland - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering, for DSHI Ole-Jakob Dyrnes, Daglig leder, Steffensrud rehabiliteringssenter, fra HSH-Rehab Ketil Egge, Overlege, Landaasen Rehabiliteringssenter, for NRI Marthe Flugstad, spesialfysioterapeut/leder Ambulerende rehab.team, Gjøvik Sykehuset Innlandet HF. Hans Christian Gulstad, Overlege, Betanien Hospital Siri Gjessing Heggelund, Fysioterapeut, Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud Grete Heggheim, Ergoterapeut,Vestre Viken HF, Ringerike sykehus Nils Hjeltnes, Fagdirektør, Sunnaas sykehus HF Cecilie Aronsen Holtan, Direktør Senter for kliniske fellesfunksjoner, Akershus universitetssykehus HF Kari Hvinden, Leder, Kompetansesenter for lungerehabilitering, Glittreklinikken Anne Johannessen, Avdelingssjef, Sykehuset Østfold HF Atle Lie Eriksen, Spesialsykepleier, Sykehuset innlandet HF, Granheim lungesykehus Ellen Løstegaard, Seksjonsleder, Vestre Viken HF, Ringerike Sykehus Bjørn Moen, Foreningen for muskelsykdommer Morten Mowé, Direktør medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF, Aker Ragnhild Myklebust, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Vegard Nilsen, Overlege, Sørlandet sykehus HF Eyvind Olsson, Avdelingsleder, Sørlandet sykehus HF Olav Kåre Refvem, Adm. direktør, Glittreklinikken Geir Risberg, Avdelingsoverlege, Sykehuset Innlandet HF, avd Solås - 6

7 Cecilie Røe, Avdelingssjef, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Kirsten Sæther, Samhandlingssjef, Sunnaas sykehus HF Hilde Thorsen, fagansvarlig fysioterapeut, Sykehuset Østfold HF 2.3. Fagrådets arbeidsform: Arbeidsgruppa har gjennomført 7 møter av fem timers varighet. Gruppen har hatt 26 medlemmer, men frammøte har variert på møtene, og noen oppnevnte representanter trakk seg fra arbeidet. Utenfor gruppene har man vært i kontakt med resurssenteret for hjerterehabilitering og ortopediske kirurger som har gitt skriftlige tilbakemeldinger vedrørende sin virksomhet innenfor rehabilitering. Representanter fra Fagråd har i to møter med nevrologer fra Helse Sør -Øst diskutert behovene for nevrologisk rehabilitering. Fagrådet har også vært i kontakt med resurssenteret for hjerterehabilitering og ortopediske kirurger som har gitt skriftlige tilbakemeldinger vedrørende sin virksomhet innenfor rehabilitering. Brukerne i Fagrådet opplever at deres synspunkter er tatt med i diskusjonene og ser ikke behov for at det skal komme særskilt frem i denne rapporten Det er tverrpolitisk enighet om behovet for å styrke rehabiliteringsfeltet. Fagrådet har lagt St. meld. nr. 21 ( ) Ansvar og meistring definerer rehabilitering som: Tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjøvstende og deltaking sosialt og i samfunnet I denne forståelsen benyttes begrepet rehabilitering som den individuelle prosess for den enkelte, som begrepet for virksomhetsområdet og i den arbeidsmetode det fordrer. Rehabilitering ytes både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Rehabilitering er ikke knyttet til ett medisinsk fagområde, men ligger implisitt i tilbudet pasienten får innen de aller fleste medisinske fagområdene. Når Fagrådet gir sine anbefalinger om en videre utvikling er det i tråd med Nasjonal kvalitetsstrategi som forutsetter at tjenestene skal: Være virkningsfulle (føre til helsegevinst) Være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) Involvere brukerne og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelig og rettferdig fordelt Videre legger fagrådet hovedpunktene i Helse Sør-Østs omstillingsprogram til grunn: 1. Etablering av større sykehusområder for planlegging av helhetlige tilbud Etablering av sykehusområder med en størrelse på skal gi et mer helhetlig tilbud ved samhandling mellom sykehusenes funksjoner, herunder akuttfunksjoner, og samordning mellom somatikk, psykisk helsevern og rus. Et mer helhetlig tilbud og økt - 7

8 samhandling innenfor sykehusområdet skal gi trygghet og nærhet, en dør inn og økt tilgang til tilbudene. 2. Sentralisering av spesialiserte funksjoner for å styrke kvalitet og desentralisering av alminnelig tilbud for å skape nærhet og styrke samhandling. 3. Faglig myndiggjøring ved etablering av regionale faglige råd. Fagrådets anbefalinger bygger derfor videre både på innholdet i rapporten Definering og organisatorisk samling av regionale funksjoner innen rehabilitering og fysikalsk medisin og på føringene i Prioriteringsforskriften. Brukermedvirkning Fagrådet legger til grunn at brukermedvirkning er en forutsetning for å utvikle gode rehabiliteringstjenester både på individ og system nivå. Individuell plan har vært det grunnleggende samarbeidsverktøy de siste årene, men likevel er det fortsatt er behov for et videre fokus på hvordan dette faktisk oppleves som brukerens plan i rehabiliteringsprosessen som involverer så mange aktører. Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr 47. Samhandlingsreformen er det varslet vesentlige endringer for å sikre at samhandlingen mellom nivåene skal bedres. Stortingsmeldingen er tydelig på at det er i kommunene helsetjenestene må styrkes. Det vektlegges forebyggende arbeid og utvikling av tjenesteformer som fordrer tett faglig samarbeid mellom nivåene. Stortingsmeldingen beskriver en mulig utvikling hvor mer av den døgnbaserte rehabiliteringen ivaretas av kommunene. (jmf kap 6.4.3) Stortingsmeldingen beskriver et langsiktig utviklingsløp på denne samhandlingen hvor 2012 er beskrevet som et startår for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten.. Mandatet til Fagrådet er knyttet til den strategiske utviklingen i planperioden frem til Likevel må man i utviklingsarbeidet se de perspektiver som Samhandlingsreformen fordrer Begreper Det er enighet i fagrådet om å definere spesialisert rehabilitering som de rehabiliteringstjenester som finnes i spesialisthelsetjenesten. En opprydding i begrepsdefinisjonene vil være en nødvendig oppgave for et permanent fagråd fordi det er viktig for god samhandling og har økonomiske implikasjoner Trender innen rehabiliteringsfaget Tidlig igangsatt og intensiv rehabilitering etter alvorlig skade eller sykdom ansees i dag som viktig, ikke bare for å unngå medisinske komplikasjoner, men også for å få redusert total hospitaliseringstid og for å redusere tiden med hjelpebehov, sykmelding m.v.. Dette kan dokumenteres både innenfor nevrorehabilitering (TBI-kjeden, Comprehensive Spinal Units og revma-modellen). Intensive resurskrevende treningsperioder i sykehus/institusjon i et senere forløp rettet mot svekkede eller tapte funksjoner ansees også berettiget i nærmere definerte tilfeller. Innenfor revmatologien har behandling med biologiske medisiner medført at kurativ behandling og rehabilitering knyttes enda tettere sammen. Tilsvarende behandlinger innenfor andre spesialiteter er fremdeles på eksperiment stadiet. Samsykelighet eller det at en pasient har flere diagnoser som innvirker på rehabiliteringsbehovet, er et utviklingstrekk som påvirker rehabiliteringsfeltet, og understreker - 8

9 behovet for tett samarbeid mellom flere medisinsk fagområder. Dette har blant annet sammenheng med et økende antall eldre i befolkningen. Den grunnleggende ideen i vestlig rehabilitering er selvstendighet og deltagelse. I et flerkulturelt Norge er ikke dette en grunnleggende verdi for alle. Å bli tatt vare på av sin familie når man har et helseproblem ser ut til å utfordre ideen om å bli selvstendig. Det er helt nødvendig at rehabiliteringsfeltet setter fokus på de utfordringer dette medfører. Tolk er nødvendig for rehabiliteringsprosessen. Helse Sør-Øst vil nå igangsette en handlingsplan for å oppnå likeverdige helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere. Fagrådet anbefaler at rehabiliteringsfeltet bør være involvert i dette for å sikre også denne delen av befolkningen gode rehabiliteringstjenester. I Helse Sør-Øst bor 2.5 mill mennesker under ulike geografiske og demografiske forhold. Oslo sentrum og AHUS område fremstår som de mest urbane områder sammenlignet med de andre 5 områdene som har store avstander og en befolkning som bor mer spredt med en relativt mindre andel flerkulturelle. Derfor er det viktig at hvert sykehusområde har ansvar for rehabilitering på områdenivå, men samtidig også en frihet til å utforme sine rehabiliteringstjenester etter de lokale forhold. Helse Sør-Østs visjon er å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Den legger Fagrådet som god visjon å strekke seg etter i utviklingen av rehabiliteringsfelte i regionen Presentasjon av kapitelet Befolkningens behov for rehabilitering er i dette kapitlet presentert gjennom de medisinske fagområder. Fagrådet mener at medisinsk diagnose ikke er tilstrekkelig for å belyse rehabiliteringsbehovet. ICF (International classification of funktion) vil være førende for fokus og tidspunkt for rehabiliteringstilbudet til den enkelte. Dette innebærer at rehabiliteringstilbudet vil kunne ha det samme innholdet uavhengig av pasientens medisinske diagnose. Medisinske diagnose har betydning for prognose og kunnskap om rehabiliteringspotensial. Når denne tilnæringen likevel er valgt, gjenspeiler det at spesialisthelsetjenesten i stor grad har organisert seg etter de ulike fagområdene, og at rehabilitering skal være en del av tilbudet i de fleste medisinske fagområder. Innenfor rehabilitering er det naturlig å vektlegge funksjonsevne i relasjon til selvhjulpenhet, aktivitet og deltakelse. Men der finnes i dag ikke epidemiologisk grunnlag for å komme videre med en behovsanalyse som bare er basert på om sykdom eller skade har gitt forbigående funksjonstap, langvarig eller varig funksjonstap og progredierende funksjonstap I dette kapitlet vil man derfor måtte basere presentasjonen på ulike medisinske diagnosegrupper med behov for spesialiserte rehabiliteringstjenester. 4.2 Skader og sykdommer i nervesystemet Diagnosegrupper, forekomst og rehabiliteringsbehov Pasientgruppen omfatter personer som utsettes for - 9

10 akutte traumer med påfølgende skade av sentralt eller perifert nervesystem (traumatiske hjerneskader, ryggmargskader og nerveskader), og pasienter med akutt sykdom som medfører skade på sentralt eller perifert nervesystemet (subaraknoidalblødninger, hjerneslag, anoksiskader, intracerebrale eller intraspinale tumores, perifere tumores med skade av perifere nerver, bakterielle og virale infeksjoner, autoimmune sykdommer, congenitte sykdommer-skader, mv). Pasienter med progredierende sykdom i det sentrale- eller perifere nervesystem / muskulatur (ALS, MS, Parkinson, nevropatier, muskeldystofier, mv) og dermed gradvis fallende funksjonsnivå. Et mindretall av pasientene vil komme gjennom det akutte sykdomsforløpet uten vesentlig funksjonstap, men mange har store og varige progredierende funksjonstap. Med unntak av et mindretall av pasientene med isolerte skader/sykdommer i det perifere nervesystem, representerer pasientgruppen med skader og sykdommer i nervesystemet en særskilt utfordring for rehabilitering med sine kombinerte fysiske, kognitive og ofte emosjonelle endringer etterskaden. Det finnes pr dags dato ingen kurativ behandling for en skade i nervesystemet. Derfor trengs både en relativt langvarig primærrehabilitering i forbindelse med skade / sykdomsdebut, og rehabilitering i kronisk fase i et livsløpsperspektiv. Dette innebærer behov for spesialisert faglig kompetanse inklusive pleie, siden mange av pasientene ikke er selvhjulpne. Svært mange av disse pasientene har medisinske behov langt ut i primær rehabiliteringsfase som det må tas høyde for når det gjelder organisering og kompetanse. Pasienter med traumatiske hjerneskader I forhold til rehabilitering er det hensiktsmessig å inndele denne gruppen i 3:Lette (ca 800 skader/mill ib/år), moderate (ca 60 /mill.ib./år), svært alvorlige (ca 30/mill.ib./år). Dødeligheten er nær 30 % i tidlig fase ved alvorlig TBI. Initialt er mange av pasientene respiratoravhengige. Pasienter med moderate hjerneskader kan ha like store emosjonelle og kognitive funksjonsutfall som de mer alvorlige skadene og tilsvarende rehabiliteringsbehov. Ved lette skader skrives pasientene raskt ut av sykehus. Symptomer som hodepine og tretthet er fremtredene i tidlig fase, men % av personer medlette skader sliter med vedvarende emosjonelle eller kognitive problemer eller somatiske plager. Oppfølging med god informasjon og et strukturert tverrfaglig rehabiliteringstilbud til de personene som har mye symptomer, kognitive og emosjonelle problemer antas å kunne forebygge sekundære psykiske og sosial problemer inkludert tap av arbeid. Gjennomsnittsalderen ved TBI er 30 år og kombinasjonen av kognitive og fysiske problemer representerer en særegen utfordring i forhold til tilrettelegging av arbeid og yrkesrettet rehabilitering. - 10

11 Tabell: kapasitet, behov og anbefalinger Utredning/akutt behandling Døgnbasert rehab på HF Angivelse av behov Hva finnes? Udekket behov Råd til HSØ RHF Traumesenter OUS-USS Samt akuttmottak på alle HF 1. Alvorlig skade 2. Moderat skade 3. Lettskade Regionalt traumesenter 4 intermediær senger OUS-USS 1.OUS-USS 4 s / SunHF 16 s, SSHF 3 s 2./3.: SI, AHUS, SSHF, SiV HF 1-2 Intermediær senger i OUS- USS Tilbud i hele behandlingskjeden Subarachnoidalblødninger og anoxiskader må også inngå i den samme behandlings-kjeden. - opptrapping av intermediærsenger for alle traumegruppene til 8-10 senger i OUS- USS snarest. Planen for Helse Øst bør gjøres gjeldene for hele regionen og en avklaring om ansvar og oppgavefordeling utredes jmf pkt 5 i sammendraget, med særlig vekt på kognitiv rehabilitering SunHF, OUS- UUS Dag rehab på HF Del av behandlingskjeden Ikke beskrevet Må utvikles ved tyngdepunktene Bør i rehabiliteringstilbudet Lærings-og mestringsenter Del av behandlingskjeden LMS ved alle HF Bør finnes ved alle HF som har pasientgruppen Tverrfaglig poliklinikk Ønsker egen TBIpoliklinikk Finnes poliklinikker ved alle HF i behandlingskjeden Bør utvikles etter modell av Rehabiliterings poliklinikk (jmf pkt.7) Døgnbasert rehab på institusjon Ikke beskrevet Anbefaler at Beitostølen og CatoSenteret (CS), evt andre vurderes inn i tiltakskjeden - 11

12 Pasienter med hjerneslag Hjerneslag Per år får ca mennesker hjerneslag i Helse Sør-Øst, mens det til enhver tid lever ca mennesker med denne sykdommen i regionen. Hjerneinfarkt og intracerebral blødning er de hyppigste årsakene. 90 % av pasientene er over 65 år. Komorbiditeten er ofte høy. Det er solid vitenskapelig dokumentasjon på at akuttbehandling og tidlig rehabilitering skal organiseres innenfor slagenheter. Ifølge Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (videre: retningslinjer ) som for tiden er under høring, bør pasientene fra slagenheten etter en vurdering av grad og type av funksjonsnedsettelse og rehabiliteringspotensial sluses videre inn i ett av fire forløp: 1) sykehjem (ved manglende rehabiliteringspotensial), 2) hjem uten behov for rehabilitering, 3) tidlig støttet utskriving, 4) døgn-/institusjonsbasert rehabilitering. Det er viktig å opprette/videreutvikle strukturerte behandlingskjeder rundt alle slagenheter. Spesielt ved løpene 3) og 4) står samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste sentralt. Pasienter med lette/moderate funksjonsutfall får best resultat hvis de tidlig skrives ut til egen bolig der det er mulig ( tidlig støttet utskriving ; forløp 3). Dette forutsetter god tilrettelegging i hjemmet. Anslagsvis 20 til 30 % av slagpasientene (ca pasienter per år) trenger imidlertid mer omfattende rehabilitering som best organiseres døgnbasert på institusjon. Pasienter med store motoriske utfall, store språkvansker, taleproblemer, svelgpareser, atferdsproblemer, og kognitive utfall som skal tilbake til familie og arbeid faller innenfor denne gruppen. Døgnbasert rehabilitering kan organiseres på lokalt, område- eller regionalt nivå. I kronisk fase har slagpasienter også behov for rehabiliteringstjenester. Retningslinjene understreker betydningen av fast poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten av alle pasienter 1 til 3 måneder etter slaget, enten ved slagenenhet eller ved rehabiliteringsavdeling. I tillegg er det behov for polikliniske tilbud med vurdering av spesifikke problemstillinger. Videre bør det finnes vedlikeholdstilbud for at pasienter kan opprettholde sin funksjon, og en undergruppe vil behøve senfaseopphold med fokus på mestring, rådgiving, konsekvenser for familielivet mm. Tilbud om intensive treningsopphold i kronisk fase har gott gode resultater for pasienter med redusert hånd- eller språkfunksjon. - 12

13 Tabell: Kapasitet, behov og anbefalinger Akutt -behandling/ -rehabilitering Angivelse av behov Konsensus om at alle slagpasienter skal til egen slagenhet Hva finnes? Udekket behov Råd til HSØ RHF Slagenheter er opprettet i alle sykehusområder Underdekning på senger i regionen på ca 50% Utvide kapasitet slik at alle slagpasienter kan tas imot i slagenhet Døgnbasert rehab på HF Gjelder som lokalt-/områdefunksjon for % av pasientene Kun ca 2 % (ca 150 pas. per år) har behov for flerområde/ regionalt tilbud Mange lokale/ områdetilbud, dog ulikt organisert Flerområde/ regionalt tilbud ved SunHF kan dekke behovet Underdekning i enkelte områder (f.eks. Østfold) Kartlegge kapasitet i tilknytning til hver slagenhet; utvide kapasitet i samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Dagrehab./ tidlig støttet utskriving Aktuelt for ca % av pas. i byer/forstader (i regi av enten spesialist- eller spesialisert kommunehelsetjeneste) Oslo brukbar dekning (?) Antakelig betydelig underdekning i store deler av RHFet Utvikles etter lokale forutsetninger. Kartlegge kapasitet i tilknytning til hver slagenhet; utvide kapasitet gjennom prosjektorganisert samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Tverrfaglig poliklinikk Alle pas. får rutineoppfølging Vurderinger i kronisk fase ved behov Finnes bare på få sykehus Utvides/bygges opp i samarbeid mellom slagenhetene og rehabiliteringsavdelingene Lærings-og mestringsenter (LMS) Alle helseforetak (HF) bør ha 2-3 kurs pr år Er etablert ved alle HF og sykehus regionen Alle LMS har 2-3 kurs pr år til gruppen Døgnbasert rehab på institusjon i senfase Ca. 10 % trenger vedlikeholdstrening. 47 plasser på flere institusjon Ifølge arbeidsgruppe URT-rapport ca 280 senger Dedikere rehabinstitusjoner til senfase-/ vedlikeholdsprogrammer for slagpasienter Intensive trenings-opphold i senfase Foreløpig ikke avklart hvor mange som har utbytte (ca 3 5 %?) og hvor ofte dette bør tilbys Antakelig svært lite, muligens ikke i det hele tatt Antakelig stor underkapasitet Oppstart i form av prosjekt f.eks. ved SunHF - 13

14 Pasienter med ryggmargskade Dette er en gruppe med et meget stort rehabiliteringsbehov og tilsvarende stort rehabiliteringspotensial. Årlig incidens i Norge varierer mellom 10 og 20 nye traumatiske ryggmargsskader pr million innbyggere det vil si inntil 50 pr år i Helse Sør-Øst som trenger spesialisert rehabilitering. I tillegg kommer litt flere atraumatiske ryggmargsskader på årsbasis i regionen (insidens 3/ ) med tilsvarende funksjonstap og rehabiliteringsbehov. Der finnes ingen gode norske prevalensstudier av totalpopulasjonen, men om man estimerer en gjennomsnittlig levetid etter skade på 40 år for traumegruppen, så lever det til enhver tid i underkant av 1500 personer med følgetilstander etter traumatiske ryggmargsskader i Helse Sør-Øst. Flerspesialisert medisinsk behandling er nødvendig og allerede i behandlingsfasen kreves tverrfaglig spesialisert rehabiliteringskompetanse. Internasjonalt er det da også dokumentert at behandling i spinalenhet med integrert medisinsk behandling og rehabilitering i tidlig fase reduserer dødelighet og andre komplikasjoner. Pasientene er i behov av langvarig og omfattende høyt spesialisert rehabilitering med tanke på ernæring, regulering av naturlige funksjoner, og funksjonstrening. Gruppen har ofte behov for tilpasning av avanserte hjelpemidler og teknisk utstyr. Særlig de med traumatisk skade er unge og representerer en særegen yrkesmessig utfordring, med behov for tilpasninger og yrkesrettet rehabilitering. - 14

15 Tabell: Kapasitet, behov og anbefalinger Akutt behandling Angivelse av behov Hva finnes? Udekket behov i Råd til HSØ RHF Sømløs overføring fra akuttavdeling til spesialisert rehabilitering Traumeteam og generell intensiv kompetanse i OUS HF-UUS 2-3 øremerkete senger på intermediærenhet på traumesenter. Utvide intensiv kapasitet med Intermediær enhet i OUS HF nok til å dekke behovet for sømløs overføring til rehab. Døgnbasert rehab på HF Tilfredsstillende dekning i HSØ SunHF 26 senger prim rehab og 20 senger livsløps kontroll og vurd. Samarbeid med andre rehabiliteringsinstitusjoner. Opprettholdes på dagens nivå eller reduseres Tverrfaglig poliklinikk/dagtilb ud Større enn dagens tilbud. Gjelder alt fra urodynamiske vurderinger til tverrfaglige vurderinger. Poliklinikk SunHF Ja, ikke kvantifisert ISF erstattes av rammefinansiering. Poliklinisk tilbud kan da erstatte 50 % av døgnbasert rehabilitering i kronisk fase Lærings- og mestringssenter Ambulant rehabiliteringste am Døgnbasert rehab på institusjon En del av behandlingskjeden Viktig i samhandling overfor enkelt-pasient og for kompetanse spredning Økt behov for rehab inst plasser til eldre, og til pasienter med tilleggs-problematikk Ved SunHF RG lignende tilbud savnes Anbefaler treningsopphold i grupper utenfor institusjon (krever også omlegging av finansieringssystem). Team på SunHF Ja, ikke definert Finansieringssystemet hindrer videre økning av ART virksomhet. Plasser på Cato Senteret. Rehabplasser for eldre i kronisk fase Samordning på interkommunalt nivå for å gi tilbud til eldre med ryggmargsskader. Særskilte tilbud Fritid og aktivitet Ferdighetstrening Særskilt tilbud til økende antall med inkomplette skader Beitostølen Friskværnklinikken Annet privat tilbud Det etableres pilotprosjekt om aktiv rehabilitering og mestringstilbud i samarbeid med brukerorganisasjon. - 15

16 Andre grupper med tilsvarende behov og mindre veldefinerte tilbud Subarachnoidalblødninger har en insidens på 10/ Dødeligheten i akutt fase er 50 %. Ca 120 pasienter i Helse Sør-Øst overlever dermed den akutte fasen. Det anslås fra intensivmed avdeling i OUS-UUS at ca 100 pr år har samme behov for spesialisert rehabilitering som pasienter med alvorlige hjerneskader. Pasienter som er operert for maligne hjernesvulster har ofte gjennomgått strålebehandling mot sentralnervesystemet. Sammen med pasienter med gjennomgåtte encephalitter har de ofte sammensatte kognitive og fysiske funksjonsutfall med rehabiliteringsbehov på linje med TBI og SAHpasienter. Tallgrunnlaget for disse gruppene er usikkert, men anslås til ca 100 pasienter pr år i regionen. Anbefalinger for disse gruppene er at de får et spesialisert rehabiliteringstilbud på like fot med pasienter med traumatiske hjerneskader, også lokalisert til samme sted på grunn av den faglige nærhet. Behovet for døgnbasert rehabilitering er på samme omfanf som traumatiske hjerneskader. Cerebral parese hos voksne har en prevalens på 45/ Gruppen er sammensatt. Motoriske problemer dominerer, og kan tilta i voksen alder. En del har også kognitive vansker. Tilstanden representerer en særlig utfordring i forhold til et koordinert helsetilbud fra barn til voksen med krav til tett samhandling med kommunale tilbud. Ved adferdsvansker er samarbeid med habiliteringstjenesten for voksne viktig. Nye kirurgiske muligheter har lagt grunnlaget for en behandlingskjede til spesialisert rehabilitering med avansert ganglaboratorium, og intensiv trening, som anbefales sentralisert til ett sted i regionen. Multiple sklerose (MS), Parkinson og pasienter med progressive nevrologiske sykdommer utgjør en sammensatt pasientgruppe der insidensen for MS er 3-5/ , insidens av Parkinson 8-10/ Den sammensatte gruppen progressive nevromuskulære sykdommer har lav, men noe usikker insidens. Prevalens av lidelsene ligger mellom 1000 og 1400 dersom vi også inkluderer sekvele etter polio i denne gruppen. Utfordringene er primært knyttet til et progressivt motorisk funksjonstap og problemer med dagliglivets aktiviteter. Ca 50% av alle MS-rammede og 20-40% av alle med Parkinsons sykdom har kognitiv affeksjon (avhengig av diagnostisk metode). Det er behov for at rehabilitering planlegges allerede i diagnosefasen, og er en integrert del av behandlingsfasen som ledd i de nevrologiske avdelingenes tilbud. Dagens praksis i nevrologiske avdelinger med gjennomsnittlig oppholdstid på 5 dager, og stadig større krav til rask turn-over, gir liten eller ingen tid til rehabilitering. Disse pasientgruppene trenger også funksjonsdiagnostisk utredning ikke bare hva gjelder motorikk, men også for respirasjon, naturlige funksjoner og kognitive funksjoner. Nærmere definerte grupper med spesielle rehabiliteringsbehov av samme kategori som nevrotraumegruppen, må vurderes å kunne gis et sentralisert tilbud (for eksempel nyopererte Parkinson pasienter). Mestringskurs med informasjon om sykdommen er viktig på et tidlig tidspunkt. Samhandling med rehabiliteringsavdeling er viktig slik at primærrehabilitering og oppfølging gjennomføres til rett tid. Det er også her en fordel å samle grupper med samme diagnose slik at det skjer meningsutveksling og læring fra den ene pasienten til den andre Pasienter med multitraume Her omtales spesielt den gruppen som har mulitiple brudd etter traumer med vekt på kompliserte brudd i ekstremiteter og bekkenskjellet, samtidig med nerveskader. Insidens: pr år Prevalens: vanskelig å anslå Fagrådet anbefaler i tråd med Traumerapporten og rapporten om tidlig rehabilitering OUS-UUS/SunHF at tilbudene til de store kompliserte skadene blir sentralisert på regionalt nivå. - 16

17 Tabell: Kapasitet, behov og anbefalinger Utredning/akutt behandling Angivelse av behov Hva finnes? Udekket behov Råd til HSØ RHF Traumesenteret og påfølgende intermediærenhet Økning av intermediær senger på OUS HF, USS Intermediærtilbudet for alle traumegruppene dimensjoneres til 6-8 senger på OUS HF, USS Døgnbasert rehab på HF 1. Kompleks rehab 2. Moderate skader 3. Enklere skader 1. OUS HF,USS - SunHF 2. Ortopedisk avd på HF, så til områdeavdeling Nasjonal funksjon på de aller mest komplekse? Det etableres en interregional faggruppe for å drøfte landsfunksjon hvor brukerorganisasjonen bør inngå 3. Ortopedisk avd på HF til kommune Dag rehab på HF Ikke beskrevet Ikke beskrevet Ikke beskrevet Ikke grunnlag for råd Lærings- og mestringssenter Ikke beskrevet Finnes LMS på SunHF og OUS HF,USS Ikke beskrevet Tilbudene på LMS bør inngå i behandlingskjeden til de som ikke gjenvinner tidligere funksjonsnivå Tverrfaglig poliklinikk Ortopedisk avd bør pas. innkalles til kontroller, 3, 6 og 12 mnd Ikke beskrevet Se kap 4.1. rehabiliteringspoliklinikk Rehab avd innkalle til kontroll etter 6 mnd og 1 år Svært varierende praksis Dette mangler Døgnbasert rehab på institusjon Pasienter med enkle og moderate skaden kan ha rehabilitering på rehab institusjon Catosenteret og lengre i forløpet Beitostølen Institusjoner i tillegg bør inngå i behandlingskjeden - 17

18 4.4. Pasienter med behov for elektiv ortopedi I denne gruppen inngår pasienter som trenger spesialisert rehabilitering etter kirurgisk ortopediske inngrep. Dette kan være knyttet både til akutte traumer og til elektive innleggelser. De fleste av disse pasientene overføres direkte til nødvendig spesialisert rehabilitering fra avdelingen de er operert. Pleietyngden spiller en rolle for hvem som kan gå til rehabiliteringsinstitusjonene. I URT rapporten fra 2005 finner man at det i daværende Helse Øst, var ca 1000 kneproteser og 2000 hofteproteser og 300 revisjoner pr år. Tallet har sannsynligvis økt noe. Ca 80 % av pasientene var over 70 år. Martina Hansen Hospital har operert inn 900 proteser i store ledd i 2008, Lovisenberg hadde 800 tilsvarende operasjoner i kne og hofter. Fagrådet mener i tråd med en unison tilbakemelding fra spesialiteten ortopedisk kirurgi at opphold på rehabiliteringsinstitusjoner for pasienter med frakturer eller nyinnsatte proteser i store ledd, er mer tradisjon enn at det er på grunnlag av forskningsbasert kost/nytt analyse. Antallet har blitt redusert de siste årene og, og det forventes en ytterligere reduksjon. En konkret tilbakemelding som også er basert på dokumentasjon tilsier en reduksjon i behovet for rehabiliteringsplasser for denne gruppen på > 50 %. Det er av betydning at Helseforetakene er tydelig overfor pasientene før en eventuell operasjon at det er forventet en bedre rehabilitering ved å reise hjem å trene i kjente omgivelser. Gruppen eldre menneskermed brudd øker imidlertid, og i denne gruppen trenger flertallet oftere sykehjemsplass med rehabilitering, enn plass på rehabiliteringsinstitusjon Lungesykdommer Mennesker med kronisk lungesykdom utgjør en stor gruppe med behov for rehabilitering. Hoveddiagnosene er kols og astma. I Norge angis at nær mennesker har kols, dvs en prevalens på ca 10 % av den voksne befolkningen, og en insidens på 1 %. Prevalensen for astma angis til ca 8 % i befolkningen som helhet. Det anslås at kols innen 2020 er den 3.hyppigste dødsårsak i verden. Kronisk lungesykdom har individuelle og varierende forløp. Tidlig fase er ofte uten symptomer, etter hvert tilkommer hoste, oppspytt og funksjonsdyspnoe. Senere fase innebærer progredierende funksjonstap. Mange har episoder med akutte forverrelser som er alvorlig ift prognose (10 % mortalitet ifm sykehusopphold). Senfasen i det kroniske forløpet innebærer ofte svært nedsatt funksjonsevne, angst/depresjon og sosial isolasjon. - 18

19 Tabell: Kapasitet, behov og anbefalinger Akutt behandling Angivelse av behov Hva finnes? Udekket behov Råd til HSØ RHF Stort behov for spesialisert rehabilitering etter akutte forverrelser/ innleggelser. Ingen Det bør etableres et visst antall intermediærsenger ved de sykehus som tar imot akuttinnleggelser Tilbudet må utvikles i hvert sykehusområde. Jobbe videre med utredning av behov/kapasitet. Døgnbasert rehab på HF Tilfredsstillende dekning når sengene ved Glittreklinikken inkluderes Granheim SIHF (40 senger) Rjukan (6 senger) Utvikle bedre samhandling med øvrig behandlingskjede Opprettholdes på dagens nivå Tverrfaglig poliklinikk/dagtilbud Alle sykehusområder bør ha tilbud om poliklinisk lungerehabilitering Rehabilitering: 1. OUS HF Aker 2. OUS HF Ullevål 3. Lovisenberg 4. Ahus HF 5. SSHF, Krsitiansand Det er pr i dag ikke polikliniske tilbud i alle sykehusområder (ikke Innlandet og Vestre Viken). Kapasiteten er ujevn og antall pasienter som får tilbud er lavt. Evaluere eksisterende tilbud. Utvikle tilbudet ved helseforetakene. Se på finansieringsmodellen. 6. Sykehuset Østfold, Moss 7. Sykehuset Telemark/Skien Kols og astmaskole 1. Granheim 2. SiV HF, Tønsberg 3. SSHF, Flekkefjord 4. SSHF Kristaiansand Lærings- og mestringssenter Læringstilbud ved LMS bør utbygges og samarbeid med primærhelsetjenesten utforskes. 1. Glittreklinikken 2.Diakonhjemmet 3.VestreVikenHF, Sykehuset Asker og Bærum 4.Vestre VikenHF Sykehuset Buskerud Alle helseforetak bør ha læringstilbud til lungepasienter. Behov for ytterligere samarbeid mellom LMS og poliklinikkene. Læringstilbudene må inngå i behandlingskjedene. Etterspørre virksomhetsrapportering fra HF/LMS. 5. Vestre Viken HF, Ringerike - 19

20 sykehus Ambulant rehabiliteringsteam Viktig ift samhandling og oppfølging av enkeltpasienter feks oksygenbrukere. Bør forefinnes i alle sykehusområder. 1.STHF, Skien 2. Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum Flere sykehusområder mangler ambulante team Ikke komplett oversikt over tilbudet, bør kartlegges nærmere. Døgnbasert rehab på institusjon Flere pasienter bør kunne gis tilbud ved rehab.inst. 1.Landåsen (10 senger) 2.Glittreklinikken; se nedenfor (96 senger) Bedre samordning mellom helseforetak, spesialsykehus 1.linje og rehabinstitusjoner. Særskilte tilbud Jfr Døgnbasert rehab på HF og rehab.inst. Glittreklinikken; ikke-kommersielt privat spesialsykehus m/ Dagens tilbud opprettholdes. Utvikle samhandlingsmodell med øvrige institusjoner samt 1.linjen FoU-virksomhet 4.6 Revmatologisk rehabilitering Forekomst og sykdomsforløp Denne arbeidsgruppen avgrenser området til "Inflammatoriske revmatiske sykdommer" og "degenerative lidelser". I Norge er det ca personer med en revmatisk sykdom (www.revmatiker.no). Revmatiske sykdommer har et kronisk, men individuelt og varierende forløp. Med dagens medisinske behandlingsregime får en stor andel av pasientene god effekt av behandlingen og kan leve godt med sin sykdom. Andre har en aggressiv sykdomsutvikling og får utfordringer knyttet til funksjon og deltagelse i samfunnslivet. Tradisjonelt skilles det mellom behandlingsfase og rehabiliteringsfase. Denne inndelingen passer dårlig innen revmatologisk rehabilitering. Rehabilitering for mennesker med revmatisk sykdom er en integrert del av behandlingstilbudet ved de revmatologiske avdelingene Dagens situasjon Det er svært varierende rehabiliteringstilbud i regionen til denne pasientgruppen. En regional gruppe med representanter fra samtlige avdelinger og tre rehabiliteringsinstitusjoner (Skogli, Jeløya og Vikersund) arbeider med å komme frem til konsensus om innholdet i rehabiliteringstilbudet på sykehusnivå og hvilke problemstillinger som skal løses her. Det vurderes også om samtlige avdelinger må ha rehabiliteringstilbud utover LMS eller om vi kan se tilbudet i regionen samlet. Pasienten utrykker noe misnøye med vanskeligheter med å få plass på rehabiliteringsinstitusjonene og institusjonene rapporterer venteliste. Tilbud i de ulike sykehusområdene i regionen Innlandet:SI HF, Kongsvinger og Lillehammer Revmatismesykehus Østfold: Sykehuset Østfold HF Hovedstad Øst: Uklart hvem som skal dekke dette tilbudet Sentrum: Diakonhjemmets sykehus (leddgikt og beslektede sykdommer, Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet (sjeldne revmatiske sykdommer) - 20

21 Hovedstad Vest: Martina Hansens Hospital, Vestre Viken HF, Buskerud HF Telemark /Vestfold: Betanien Hospital Sørlandet: Sørlandet sykehus HF, Arendal og Kristiansand Rehabiliteringsinstitusjoner med avtale om særskilt tilbud til pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom (her har vi ikke inkludert pasienter til postoperativ rehabilitering som foregår ved flere institusjoner) Skogli rehabiliteringssenter Jeløya kurbad Vikersund rehabiliteringssenter Lærings og mestringssentra (LMS) Samtlige revmatologiske avdelinger i regionen har ulike helsepedagogiske tilbud; revmaskole, livsstyrketrening og ulike mestringskurs. Lillehammer har egen lærings og mestringsavdeling med ukeskurs sortert etter diagnose. Rehabilitering ved nasjonalt revmatologisk rehabiliterings og kompetansesenter (NRRK) Rehabiliteringsenheten gir et tilbud på landsbasis for personer med Aktiv behandlingsresistent sykdom med utvikling av økende funksjonsproblemer (som ikke oppnås å bli løst på lavere nivå) eller Stabil sykdom med eller uten sykdom/skade og tilhørende funksjonsproblemer når det samtidig foreligger en eller flere av følgende: o Store livsfase utfordringer (familie/jobb) o Psykiske problemstillinger o Rusavhengighet knyttet til smerteproblematikk o Krise i relasjoner/kompliserte familierelasjoner Anbefalinger Revmatologiske avdelinger må satse mer på ambulerende rehabiliteringsteam, som kan følge opp pasientene i samarbeid med primærhelsetjenesten. Det må også vurderes hvordan man bygger opp et mer omfattende rehabiliteringstilbud til revmatologiske ikke selvhjulpne pasienter med store terapiresistente funksjonstap som trenger langvarig institusjonsrehabilitering Hjerterehabilitering Forekomst I overkant av 400 pr diagnostiseres årlig med hjertesykdom dvs. omlag nye hjertepasienter årlig. I tillegg lever mange med kronisk hjertesvikt, ca 2 % av befolkning hvilket vil si ca pasienter Dagens rehabiliteringstjeneste Internasjonalt blir hjerterehabilitering i økende grad anbefalt som en integrert del av behandlingen og ivaretakelsen av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Henvisningen til hjerterehabilitering er en klasse 1-indikasjon i de fleste oppdaterte aktuelle anbefalinger i forhold til pasienter med koronar hjertesykdom, klaffeoperasjon og hjertesvikt. Tross den overbevisende dokumentasjonen, er det et mindretall av dem som har behov for det blir henvist. I en undersøkelse ved Feiringklinikken i 2003 blant 400 pasienter behandlet med bypass-operasjon eller PCI i 2002, svarte kun 20 % at de hadde hatt tilbud om en eller annen form for hjerterehabilitering i løpet av året. - 21

22 Hjertesykdom rammer hele personen og ikke bare hjertet og rehabiliteringsopplegget bør ha følgende fokusområder: 1. Helse og livsstil. 2. Øke kunnskap og opplevelse av mestring, og redusere angst for hjertesykdom. 3. Redusere sykemeldingstid og uførepensjonering. Indikasjoner for hjerterehabilitering: behov for livsstilsendring, behov for informasjon/ kunnskap, liten sykdomsinnsikt, dårlig mestring, angst/usikkerhet, problemer med å fungere i arbeidslivet, opptreningsbehov etter operasjon/akutt sykdom. Vår erfaring er at det er betydelig individuell variasjon i pasientenes behov for hjerterehabilitering. Noen tar tak i egen situasjon. Noen klarer seg med et poliklinisk tilbud, med vekt på undervisning om trening og kosthold. For noen er det av stor betydning å komme bort fra hverdagen og ulike faktorer som står i veien for rehabilitering. Mange av får en ny start, som for disse er en forutsetning for å ivareta egen helse og forhindre residiv av sykdom Tilbud på ulike nivåer Primærhelsetjenesten i kommunen har ikke et tilbud som ivaretar hjertepasientenes helhetlige rehabiliteringsbehov. Imidlertid finnes det relevante frisktreningsopplegg i mange kommuner. De polikliniske hjerterehabiliteringstilbudene i regionen er svært ulike i både omfang, faglig innhold og organisering. Ved 19 av totalt 24 helseforetak i Helse Sør-Øst tilbys det en eller annen form for hjerterehabilitering. Av disse 19 vurderer vi det slik at ca 2/3 har gode tilbud og oppfyller kravene til helhetlig hjerterehabilitering. Helse Sør-Øst har avtale med 6 private rehabliteringsinstitusjoner (samt Telemark Rehabiliteringssenter som ligger inn under Sykehuset Telemark HF) og et privat sykehus (Feiringklinikken) om institusjonsbasert hjerterehabilitering. Dette er avtaler som inkluderer tilbud til pasienter både i fase 1 og 2. Institusjonsbasert rehabilitering i fase 1 er et intermediærtilbud til pasienter som er for dårlige til å reise hjem. Fase 2-rehabiliteringen innebærer en tverrfaglig, intensiv rehabiliteringsprosess, hvor pasientene undervises i, og følger programmer for fysisk trening, kosthold og mestring av hjertesykdom. Det undervises i tillegg i sykdomslære, temaet å leve med hjertesykdom, forebygging, medikamentell behandling, røykeslutt, relevante temaer i forhold til yrkeslivet, samt individuell veiledning i forhold til sykdom og personlige forhold. Mange pasienter opplever også at gruppedynamikken er svært gunstig i egen rehabiliteringsprosess. I institusjonsbasert rehabilitering er fellesskap utenom det offisielle programmet et viktig bidrag i rehabiliteringsprosessen likemannseffekten Fremtidens behov Det vil bli økende behov for hjerterehabilitering i årene som kommer. Samfunnsutviklingen med overvektsproblematikk, inaktivitet og økningen i forekomst av diabetes og metabolsk syndrom hos stadig yngre personer vil føre til at flere får hjertesykdom. I tillegg vil befolkningsøkningen i de eldste aldersgruppene bidra til flere hjertesyke, særlig hjertesvikt og klaffesykdom. Lokalsykehus som har eget poliklinisk hjerterehabiliteringstilbud, synes også å være bevisste på behovet for rehabilitering. Imidlertid er det stor variasjon i tilbudenes omfang og innhold. Vi opplever overraskende liten etterspørsel etter institusjonsbasert rehabilitering fra enkelte lokalsykehus som selv ikke har et poliklinisk tilbud. Behovet i sykehusområdet for fase 1 rehabilitering etter akutt sykdom synes å være bra ivaretatt. Bevisstheten rundt denne bruken av rehabiliteringsinstitusjonene synes å være tilstede ved de fleste sykehusene. - 22

Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet

Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet Sørlandet sykehus HF Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet I HSØ sitt arbeid med å dimensjonere rehabiliteringstilbudet på område-, flerområde- og regionalt nivå, er hvert

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Vi skal fremme helse og livskvalitet Avdeling for rehabilitering Avd,sjef Koordinerende enhetsfunksjon

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Anskaffelse rehabilitering 2015

Anskaffelse rehabilitering 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Anskaffelse rehabilitering 2015 Utfordringsbildet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Høstens anbudsrunde Hvordan ser hjerterehabiliteringen ut fra 2015?

Høstens anbudsrunde Hvordan ser hjerterehabiliteringen ut fra 2015? Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Høstens anbudsrunde Hvordan ser hjerterehabiliteringen

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: "Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det".

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det. Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Habilitering og rehabilitering i Helse

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering Fagspesifikk innledning fysikalsk

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Utfordringer og muligheter med samhandling og rehabilitering sett fra spesialisthelsetjenesten

Utfordringer og muligheter med samhandling og rehabilitering sett fra spesialisthelsetjenesten Utfordringer og muligheter med samhandling og rehabilitering sett fra spesialisthelsetjenesten Regional rehabiliteringskonferanse 23.-24 oktober 2012 Dagfinn Thorsvik Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

Vedlagt oversendes høringssvar til Regional strategi rehabilitering fra Sunnaas sykehus HF, samt vedlegg - høringsuttalelse fra vårt brukerutvalg.

Vedlagt oversendes høringssvar til Regional strategi rehabilitering fra Sunnaas sykehus HF, samt vedlegg - høringsuttalelse fra vårt brukerutvalg. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Dato: 30.03.2010 Deres ref: Vår ref (saksnr): 10/00044-3 Saksbeh: Judith Solberg, 66969119 Arkivkode: 008 Regional strategi rehabilitering - høringssvar Sunnaas

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Østfold. Demografi og rehabiliteringstilbud 2012. Stein Arne Rimehaug

Østfold. Demografi og rehabiliteringstilbud 2012. Stein Arne Rimehaug Østfold Demografi og rehabiliteringstilbud 2012 Stein Arne Rimehaug Definisjon rehabilitering Tidsavgrenset prosess -aktivitet og deltakelse som mål Tverrfaglig, planmessig innsats Målavklaring/brukermedvirkning

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Utvikling av rehabiliteringstjenesten i Helse Øst (URT) Rapport

Utvikling av rehabiliteringstjenesten i Helse Øst (URT) Rapport Utvikling av rehabiliteringstjenesten i Helse Øst (URT) Rapport 1 Forord Helse Øst RHF ba i 2004 Sunnaas sykehus HF å være faglig og strukturell premissleverandør for utvikling av rehabiliteringstjenestene

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk

Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk Internt notat Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk Delrapport Moving on Wenche da Cruz 18.11. 2015 Christine Furuholmen, samhandlingssjef Mai Bente Myrvold,

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Samhandlingsprosjekt mellom Orkdal kommune, Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Aktiv deltakelse og mestring gjennom hele

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

SYKEHUSSEKSJON VED REHABILITERINGSSENTERET NORD-NORGES KURBAD AS

SYKEHUSSEKSJON VED REHABILITERINGSSENTERET NORD-NORGES KURBAD AS Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2005 200300693-11 327 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 39-2005

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

23. januar 2009. Samarbeidsutvalget i Hallingdal Samhandlingsreformen sett i sammenheng med ny sjukehusstruktur Vestre Viken

23. januar 2009. Samarbeidsutvalget i Hallingdal Samhandlingsreformen sett i sammenheng med ny sjukehusstruktur Vestre Viken 23. januar 2009 Samarbeidsutvalget i Hallingdal Samhandlingsreformen sett i sammenheng med ny sjukehusstruktur Vestre Viken Samhandlingsreformen Helseministeren: Norge bruker mest ressurser i verden på

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

og Akershus sykehusområder

og Akershus sykehusområder Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Riktig behandlingskapasitet i Oslo

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Regionalt fagnettverk for traumatiske hodeskader

Regionalt fagnettverk for traumatiske hodeskader Regionalt fagnettverk for traumatiske hodeskader Etablering av nettverket Nettverket ble etablert 25. september 2007. I det konstituerende nettverksmøtet var det enighet om at nettverket burde være bredt

Detaljer

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12. 2015 SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer