Rusmidler og ernæring. Hilde Gras Klinisk ernæringsfysiolog Medisinsk avdeling SSK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmidler og ernæring. Hilde Gras Klinisk ernæringsfysiolog Medisinsk avdeling SSK"

Transkript

1 Rusmidler og ernæring Hilde Gras Klinisk ernæringsfysiolog Medisinsk avdeling SSK

2 Innhold Alkohol Narkotika Steroider

3 Alkohol Alkohol: drikker som inneholder etanol (etylalkohol) mer enn 2,5 volumprosent Mest brukte rusmiddelet i den vestlige kulturkrets Rus-, konserverings- og desinfeksjonsmiddel Energigivende næringsstoff (1 gr alkohol = 7 kcal)

4 Alkohol VS Melk

5 B-vitaminer: Øl VS Melk

6

7

8 Virkningen Alkohol absorberes lett, spesielt på tom mage Når alkoholen er kommet over i blodet, kan mengden måles og angis som «promille». Konsentrasjonen av alkohol inne i cellene vil være grovt sett den samme som i blodet. Har man én promille i blodet, har man det også i hjernen, huden, musklene, fosteret osv. Metabolismen skjer først og fremst levera

9 1 AE (AlkoholEnhet) = 1.5 cl ren alkohol = 12.8 g alkohol. 1 AE gir 0.25, 2 gir 0.50, 3 gir 0.75 promille (mann ca. 70 kg). 1 AE gir 0.30, 2 gir 0.60, 3 gir 0.90 promille (kvinne ca. 70 kg). Forbrenningen er ca 0.15 promille pr. time for begge kjønn.

10 Virkning av enkelt inntak Alkoholens virkninger på hjernen er de viktigste effektene av enkeltinntak. - 0,5 promille: endre stemningsleiet positiv, redusere konsentrasjons-evnen, hemme korttidshukommelsen og evne til læring - 1 promille: øke ulykkesrisikoen og utløse aggresjon og vold mot andre

11 Forts. 1 til 2 promille: Trett, sløv, kvalm. Ved promille på 1,5 og høyere: hukommelsestapet vil øke med stigende alkoholkonsentrasjon. Ved svært høy alkoholkonsentrasjon vil deler av nervesystemet bli lammet. Respirasjonssenteret (pustesenteret) i hjernen hemmes så mye at pustingen stanser og døden inntrer. P Promille fra rundt 3,0 og oppover kan være dødelig. Risikoen for denne livsfarlige komplikasjonen økes dersom man samtidig bruker medikamenter som virker dempende og sløvende på hjernen. Slike legemidler øker også risikoen for at man blir sterkere påvirket ved lavere blodalkoholkonsentrasjon.

12 Virkning av gjentatte alkoholinntak Endringer annerledes. Et enkeltinntak > g (3-4 alkoholenheter) annen hver eller hver dag kan > noen måneder være tilstrekkelig til at nye virkninger eller tilleggsvirkninger kan opptre. Økt toleranse. Forandringer i nervecellene, som gjør at de tilpasser seg alkoholvirkningen. Hjernecellene krever mer alkohol før de endrer sine signalmottakersystemer, enn hos en som drikker sjelden. Dette vil gi seg til kjenne ved at den som drikker ofte, «tåler mer» alkohol enn tidligere. Forekomst av abstinensplager

13 Alkohol relatert underernæring Forekomst avhengig av tilstedeværelse og grad av cirrhose og varierer mellom 20 til 60%. Ved ingen leversykdom, kan ernæringsstatus ennå være ok eller også vitamin/mineralmangel og energi/protein underernæring.

14 Ernæringsstatus og alkohol Av spesifikke mangler kan nevnes mangel på: Vannløslige vitaminer (vit. B1, folat, vit. B6, B12, vit C) Fettløslige vitaminer (Vit. A, D, K) Sporelementer (Fe) Elektrolytter (Mg, Ca, P, Na) Vanskelig å skille mellom den direkte skadelige virkningen av alkohol eller den indirekte virkningen av mangelfullt kosthold

15 Perifer nevropati, lyssensitivitet Risicogrupper Alkoholisme, anoreksi, malabsorbsjon, Hypothyreose, medikamenter (klorpromaxin, doxorubicin), melkefri kost

16 Riboflavin Vannløselige vitamin 50% av vitamin B2 får vi fra melkeprodukter Funksjon: - bl.a. kofaktor for 150 enzymer, energiproduksjon B2 nødvendig for å danne B3 fra tryptofan, også viktig for vitb6 funksjonen

17 Hudblødninger (petekkier), blødning i tannkjøtt, leddsmerter, Nedsatt sårrtilheling Skjørbuk Corkscrew hair

18 Askorbinsyre Vannløselige vitamin Antioksidant Grønnsaker, frukt, bær, poteter Dannelse av kollagen, karnitin, noradrenalin og for nedbryting av kolesterol Opptak av jern Immunforsvaret Vurdering av status: Må analyseres innen 2 timer, evt. fryses vha tørris

19 normal Risikogrupper: blødninger, hyppige infeksjoner, EPO mangel, nyresvikt, idrettsutøvere Hemokromatose mhp for mye jern

20 Jern Den mest utbredte mangeltilstanden Mineral Finnes i kjøtt,innmat (leverpostei), fisk, grove kornprod., Litago prim/brunost, grønne grønnsaker

21 Nedsatt nattesyn, bitots flekker, Blindhet, hudtørrhet, follikulær Hyperkeratose, infeksjoner Risikogrupper: Malabsorpsjon, sinkmangel, Alkoholiker, CF/ pancreasinsuff. Uttalt proteinmangel

22 Vitamin A Fettløslige vitamin 90% lagres i leveren Tran, fet fisk, lever, helmelk, margarin/smør, karotenoider i røde/orange/mørke grønne grønnsaker og frukter

23 Hypokalsemi, osteomalaci, rakitt, osteoporose, frakturer

24 Vitamin D Fettløslige vitamin Tran, margarin/smør, fet fisk, fiskelever, vitaminisert melk, egensynthese ved sollys på huden Viktig i kalsiumhomeostase Risikogruppe: De fleste som ikke ta kosttilskudd, spesielt: Spedbarn, barn, eldre, mørk pigmentering, alkoholisme, ventrikkelreseksjon, antiepileptika, lite soleksponering, malabsorpsjon, CF/ pancreasinsuff, langvarig TPN, nyresvikt pga metabolsk svikt i hydroksyleringen, overvektige

25 Alkohol og vitamintilskudd ved innleggelse Vitamin B1: Thiamin 50 mg/ml. 200 mg i. m. daglig i 3 dager. Siden tbl 150 mg daglig i 14 dager. B-combin SAD: 2 ml x 1 i.m. dersom polynevropati, ellers Nycoplus B-total 2 tabletter x 3 i 14 dager. C-vitamin: 250 mg tbl. 1 x 3 daglig i 14 dager. Nyco multi : 1 tablett 1 x 1 i 14 dager

26 Tiamin (vitamin B 1 ) Sentral kofaktor i karbohydratomsetningen Anbefalt daglig inntak: 1 mg per dag for voksne kvinner 1,4 mg per dag for voksne menn Gode kilder: korn og kornprodukter, særlig av sammalt mel upolert eller parboiled ris (ikke polert ris) erter og bønner magert svinekjøtt ølgjær inneholder store mengder

27 Tiamin og alkoholisme Tiamin mangel: 80% med kronisk alkoholmisbruk Årsak til mangel: redusert inntak redusert absorpsjon redusert lagring i lever Konsekvenser nevrologisk sykdom Wernicke_Korsakoffs syndrom (Akutt hemoragisk polynevropati) Muskelsvakhet/hjertesvikt

28 Beri-beri Sykdom som skyldes mangel på tiamin Oppstår ved ensidig kosthold, særlig i befolkninger som har polert ris som hovedmatvare, og hos kroniske alkoholikere. De tidlige stadier gir generelle symptomer som: appetittløshet kvalme tretthet vekttap nedsatt konsentrasjon Wernickes Korsakoffs syndrom er assosiert med tiaminmangel. I de industrialiserte land diagnostiseres disse tilstandene i første rekke blant kroniske alkoholmisbrukere. Symptomer er hallusinasjoner, synsforstyrrelser, ataksi og koma.

29 Tiamin og alkoholisme Økt behov for tiamin i det en pasient reernæres fordi karbohydratomsetningen skal komme i gang igjen gis derfor til pasienter som er i fare for reernæringssyndrom

30 Screening på ernæringsstatus Hvorfor? Undernæring ikke alltid synlig Starte ernæringsbehandling/ forbedre Hva finnes bl.a.: MUST, MNA NRS-2002 (ligger i DIPS) SNAQ

31

32 Hvorfor. Pasienter vil ha bedre prognose ved bedret ernæringsstatus Jo bedre ernæringsstatus pasienten har, jo bedre vil medisinsk og den psykiske behandling virke ESPEN 2005 Mowe, GerIT

33

34

35 ICD-koder E46: uspesifisert underernæring E44: Moderat underernæring Ett av følg. Kriterier: - Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 mnd - KMI: < 18,5 kg/m2; < 20 ved >70år - KMI: < 20 kg/m2; < 22 ved >70år + vekttap > 5% sist 3-6 mnd. - Matinntak < halvparten av beregnet behov E43: Alvorlig underernæring - 15% ufrivillig vekttap siste halvår eller > 5 ufrivillig vekttap siste mnd. - KMI < 16, < 18,5 ved alder > 70 år - KMI < 18,5, < 20 ved alder > 70 år + vekttap > 5% siste mnd - Matinntak < ¼ del av beregnet behov siste uke

36 Kasus 70 år Innkomstnotat: Tidligere sykdommer: Pancreatitt, hjerneslag, leddgikt, BII-operert Tidligere alkoholmisbruker (tar 1 gl øl i blant), viser senere å ha vært > 30 eh nesten daglig. Kommer inn m. 3 dager sykehistorie m. magesm. Skrevet ut 5 dager senere m diagnose alkoholutløst kronisk pancreatitt og Oxycontin for 2 dager

37 Kasus forts. Kommer igjen 7 dager senere med det sammen + pneumoni. Har vært mye sengeliggende hjemme etter utskrivelse, spist lite. Vekt: 53 kg H: 182 cm BMI: kg for ca 6 mnd tilbake: 14,5 % vekttap

38 Får ikke i seg mat, har resept på næringsdrikker, men mye smerter etter matinntak. Fortsetter å gå ned i vekt. Har nå påvist sten i ductus pancreaticus Henvist til klinisk ernæringsfysiolog. Vekt: 49 kg + ødem Pasienten får på det tidspunktet parentral ernæring

39 Kronisk pancreatitt Betennelse i bukspyttkjertelen Funksjon: produksjon av insulin og bukspytt Årsaker: 60-70% alkohol

40 Kostråd Enzymbehandling (Creon) Ved mye steatoré (fettredusert kost MCT-fett) Hyppige måltider Tilskudd av vannløslige vitaminer Tilskudd av vitamin D, calcium, Mg, Sink Sondeernæring, dersom standard løsning ikke tåles, velg peptidløsning

41 Ernæringsplan kasus Energibehov: 33 kcal x 49 kg + 10% for vekttap Ca 1800 kcal. Proteinbehov: 1,5 g x 49 kg = 74 g Bytte til sondeernæring: Legges forbi treitz-ligament, får peptidløsning (PetamenAF) + litt mat p/ os. Reiser til OUS for å få stent forbi stenen Tilbake fortsetter med sondeernæring, spiser mer legger godt på seg, mindre ødem Ved utreise til korttidsopphold, normal albumin, vekt: 54 kg Innlagt igjen etter ca. 1 mnd. Klarer seg ikke hjemme, kommer inn m/ magesmerter og lite inntak. Starter opp igjen med sondeernæring PeptamenAF. Skal følges poliklinisk.

42 Andre Sykdommer grunnet alkoholmisbruk Magesekken Alkohol skader slimhinne (mucosa) i magesekken, som tilslutt fører til gastritt Kreft (munn, svelg, spisrøret, mage,lever, tykktarm, bryst) Hjerte- og karsykdom Cholestase: Mindre gallesalter i duodenum Fettophopning i leveren: fettlever (ca. 50% av alkoholister) (forsvinner ca. etter 1 mnd ved ingen alkoholinntak) Levercirrhose ( ca. 15% av alkoholister)

43 Levercirrhose og ernæring Underernæring sees ofte Årsaker kan være Redusert matinntak pga: Smaksforandringer (dysguesi) Raskt mett Kvalme Oppkast Gjentatte infeksjoner Malabsorpsjon Fettmalabsorpsjon pga ikke tilstrekelig med galle

44 Behovet: 1,2-1,5 g/kg/d proteiner (unntak leverencefalopati) kcal/kg/d (ut fra tørrvekt) For å klare dette: Små hyppige måltider. (night-time snack) Ved faste: glukose parentralt, for å unngå hypoglykemi, fastemetabolisme Alternativer er EN

45 Hva betyr berikning? Suppe - 2 dl tomatsuppe laget av pulver: ca 70 kcal og 2 g prot. Hver av tilsetningene under vil gi suppen ca 100 kcal ekstra: 1 ss smør/ margarin/ olje 1 ss seterrømme 1 egg 2 ss kremfløte (1 egg gir ca 7 g prot. ekstra) Småsnadder til suppen som revet ost, kjøttboller, pølsebiter, fisk, fiskeboller, reker gir ytterligere gevinst!

46 Solskinnsdrikk 1 egg 1 dl appelsinjuice 1/2 dl kremfløte 1-2 ss sukker Bland sammen og server i stettglass, pynt med appelsinskive. Gir 400 kcal og 7 g protein. Ekstra beriket yoghurt 1 lite beger yoghurt, valgfri smak 10 ml smakløs olje, for eksempel rapsolje 15 ml kremfløte 1 ss friske eller frosne bær eller syltetøy for mer bærsmak Gir 335 kcal og 5 g protein.

47 Acskites og leversykdom Væske- og saltrestriksjon Salt Ca 2 g/d Saltkilder Brød Salt og røkt kjøtt og fisk Hermetikk, halvfabrikata og ferdigmat Buljong og pulver- supper og sauser m.m. OBS: ved overforbruk av diuretika og aggresiv salt restriksjon kan hyponatremi oppstå

48 Leverencefalopati 0,6 g/kg/d proteiner når høy ammoniakk Ca 1,0 g/kg/d til vanlig Omdiskutert behandling Kilde: ESPEN guidelines

49 Øsofagusvarices Øsofagusvaricer skyldes langtkommen leversykdom. Vener i veggen på spiserøret utvides og danner åreknuter. Det kan gå hull på dem, og det oppstår livstruende blødning.

50 Rusmisbruk og ernæring Høy dødelighet blant rusmisbrukere 6-30 ganger høyere enn befolkningen Årsaker (Clausen et al 2009): overdose (54%), sykdom (32%), voldsom død (14%) Det er sårbar gruppe og ernæring spiller også en viktig rolle for dem. 41 year old male drug user: It has to do with how much nourishment you have in your body, what shape you re in that day (Knut T. Reinås, Helge Waal et al. 2002)

51 Langvarig rusmusbruk gir: Forhøyet blodsukker grunnet redusert insulinsekresjon og insulinfølsomhet Hjerneskade Binyrebarksvikt Atrofi av kjønnskertelen Heroin gir økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag (Toossi S 2010)

52 Dårlig fordøyelse Nedsatt produksjon av fordøyelsessafter Nedatt bevegelse i hele mage-tarm-kanalen Nedsatt nedbrytning av maten og redusert oppsuging av næringsstoffer som årsak til feilernæring. Mat som ikke blir spist eller ikke fordøyd- gir ingen næring

53 Søthunger.hvorfor Rusmidler senker kroppens endorfin produksjon over tid Sukker øker nivående av serotonin og dopamin Gjør dem glad og roligere, men.

54 Andre problemer Dårlig immunforsvar: mer infeksjoner og høyere mottagelighet for kroppslige sykdommer! Mer psykiske sykdommer og lidelser Det går ikke an å være feilernært og frisk!

55 Ernæring og rusmisbruk Masteroppgave 2014 fra Mone Eli Sæland Eating on the Edge. A study focusing on dietary habits and nutritional status among illicit addicts in Oslo, Norway. 2 artikler: * Living as a drug addict in Oslo, Norway- astudy focusing on nutrition and health. Sæland M. et al. Public health Nutrition * High sugar consumption and poor nutrient intake among drugs addicts in Oslo, Norway. Sæland M. et al, British journal of nutrition 2010

56 Tverrsnitstudie Antall deltakere: 123, 72 Alder >18 år, gj: 36 år, 34 år - Begynte med rusmidler: gj. 15 år. Injektert rusmidler gj. i 14 år. - Hep. C: 85%, Aktiv Hep B: 6%, HIV pos.: < 2% - 84% fikk public financ. support, - prostitusjon 38% kvinner - Innbrud, selge rusmidler oftere hos men.

57 Table 1 Self-reported drug use during the last 24 h among 195 drug addicts in Oslo Men (n 123) Women (n 72) % % Heroin Amphetamine Hashish/cannabis Rohypnol Benzodiazephines Methadone + illegal drugs 8 8

58 Kvinner: 20% BMI: 16,5-18,5, 7% < 16,5 Menn: 3 % BMI: 16,5-18,5 Bedre BMI ved at personen spiste flere ganger daglig samt antall dager på institusjon. De som sovet på gata hadde sign. lavere BMI enn de som sovet på hostels eller lignende Energi-inntaket: kcal Sukkerinntaket: 30% av energiinntaket 61% av deltakere foretrukket sukker og sukkerrik mat

59 Energy percentage distribution from macronutrients and alcohol among drug addicts during the previous 24 h (Mean values, n 184 (men and women together) Energy percentage (%) Nutrients Mean Protein 11 Fat 27 Saturated fat 12 Carbohydrates 60 Added sugar 30 Alcohol 2

60 64% oppga å ha for lite penger til å kjøpe nok mat. 68% kjøpte maten selv 32% fikk fra familie, venner, charity 11 % fikk fra butikk 4% tok matavfall Men spiste oftere middag, kvinner oftere snacks 6 men, 4 kvinner hadde ikke spist de siste 24 timer på dagen de ble undersøkt.

61

62

63

64 konklusjon Høy risiko for inadekvat inntak av mat og ernæringsstoffer blant tunge rusmisbrukere. (som er en helserisiko i seg selv) Deltakere opplever lite tilgang til mat, rapportere lite matinntak samt velg usunt. Blodprøvene kom overens med oppgitt inntak Mat fra familie/ venner/charity bedre næringsinnhold

65 Slående: behovet for sukker og spredning av kaloriinntaket ( kcal) Et sånt kosthold kan triggere beruselses mekanismer i den sentrale nervesystemet og forsterker avhengighet og økt toleranse for rusmidler Mer forskning bør fokusere på problemer relatert til kostholdet til rusmisbrukere og prøve og avdekke sammenheng som kan forsterke beruselse og avhengighet.

66 Mat, mestring, helse og livskvalitet Matlaging er viktig! Kokebok: suppe på en spiker Matlaging: Fører til bedre helse, struktur i hver dagen og en kan invitere på god mat til nye venner, også utenfor rusmiljøet.

67 Steroider Anabole androgene steroider er en samlebetegnelse for derivater av testosteronhormonet testosteron. (Lenehan 2003). Bivirkninger: Maskuline trekk Økt risiko for hjerte- og karsykdommer Leverskader. Redusert fruktbarhet, og i verste fall sterilitet hos menn Menn kan begynne å utvikle bryster. Hos kvinner kan brystene bli mindre. Kviser, økt hårtap og strekkmerker i huden grunnet hurtig vekst i muskelmassen. Kvinner som bruker anabole steroider over tid, utvikler etter hvert mer mannlig trekk. Mange av disse trekkene er irreversible. Bruk av steroider også føre til økt aggressivitet, uro, søvnforstyrrelser, brå svingninger mellom depressive og maniske tilstander, psykoser, depresjoner, personlighetsendringer og panikkangst (Hormonlaboratoriet, 2012).

68 Ref: Kosthåndboken Uptodate: Nutritional status in pasients with sustained heavy alcohol use. Mone E. Sæland

Ernæringsrelaterte komplikasjoner til rusbruk Mat og mestring, helse og livskvalitet. Hamar 3. juni 2014 Mone Sæland

Ernæringsrelaterte komplikasjoner til rusbruk Mat og mestring, helse og livskvalitet. Hamar 3. juni 2014 Mone Sæland Ernæringsrelaterte komplikasjoner til rusbruk Mat og mestring, helse og livskvalitet Hamar 3. juni 2014 Mone Sæland Oppsummering mat: Vanskeligheter med å skaffe mat når de har lyst til å spise For få

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Ernæring for rus og avhengihetsbehandling Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Selvrealisering Respekt /annerkjennelse Sosiale behov Trygghet Fysiologiske behov. Vann, mat, husly, søvn, fysisk bevegelse,

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Tiaminbehandling. Geir Bråthen Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Helse og rusavhengighet

Helse og rusavhengighet Helse og rusavhengighet Ernæringstilstand hos rusavhengige Åshild Vivelid Overlege, Avd. for rusmedisin Seksjon Askøy Vår målgruppe har mange helseutfordringer Høy morbiditet og mortalitet Feilernæring,

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke»

ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke» ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke» Kaia Hevrøy Waage Klinisk ernæringsfysiolog Helse Bergen HF, Voss sjukehus PLAN FOR DAGEN Eldre og mat Feil-/underernæring

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssjukehus Mål for matomsorga: dekke energi- og næringsstoffbehov stabil vekt og BMI innan normalområdet

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA

Detaljer

Tips ved liten appetitt råd til pasienten

Tips ved liten appetitt råd til pasienten Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed

Detaljer