Friskliv- og mestringstjenester i Kristiansand kommune Vedlegg 1-Kunnskapsgrunnlag

Transkript

1 HELSE OG SOSIAL Virksomhet for helsefremming og innovasjon Friskliv- og mestringstjenester i Kristiansand kommune Vedlegg 1-Kunnskapsgrunnlag Prosjektleder Linn Ø.Gyland

2 2

3 Innhold 1.0 Bakgrunn Kroniske lidelser Hjerte- og karsykdommer Diabetes mellitus type Kreft KOLS Lettere psykiske lidelser Muskel- og skjelettlidelser Risiko- og beskyttelsesfaktorer Søvn Overvekt og fedme Tobakk Rus Kosthold Oppsummering og anbefalinger Kilder

4 1.0 Bakgrunn Prosjekt friskliv og mestring har som mål å utarbeide en modell for friskliv og mestringstilbud i Kristiansand kommune. Prosjektet skal videreføre lærings- og mestringstilbud til personer med KOLS og Diabetes type 2. Det skal i prosjektperioden også prøves ut en form for diagnoseuavhengig lærings- og mestringstilbud. I tillegg skal det vurderes hvilke andre brukergrupper/pasientgrupper det vil være hensiktsmessig å opprette tilbud til. Vurderingen skjer på bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet. Kunnskapsgrunnlaget består av Kunnskapsbasert praksis: forskning, erfaring og brukerkompetanse. Delavtale 2 mellom SSHF og Kristiansand kommune er førende for hvilke diagnosegrupper som inngår i denne vurderingen: 9.2 Lærings- og mestringstilbud Kommunen og SSHF skal samarbeide om å utvikle helhetlige lærings- og mestringstjenester til diagnosegruppene; Hjerte og karsykdommer, diabetes type 2, kreft, KOLS, lettere psykiske lidelser og muskel- og skjelettsmerter. Kommunene skal samarbeide om å utvikle diagnoseuavhengig læringstilbud med fokus på mestring I tillegg vurderes også overvekt/fedme på lik linje som de nevnte diagnosegruppene. Pasientforløp og Rapport fra Knutepunkt Sørlandet; Samarbeidsområdet lærings- og mestringstilbud med anbefalinger ligger er i hensyntatt i denne vurderingen. Kunnskapsgrunnlaget er basert på diverse nasjonale førende dokumenter: NCD-strategi for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; Hjerte- og kar sykdommer, diabetes, kols og kreft (Helse- og omsorgsdepartementet ) Folkehelserapport 2014(folkehelseinstituttet) Nasjonale faglige retningslinjer fra helsedirektoratet. Eventuelle andre kilder vil vises til i teksten. I prosessen har det blitt hentet inn erfaringer fra andre kommuners arbeid både med tilbud i frisklivssentralen og med kommunale lærings- og mestringstjenester. Inntrykket er at det er viktig med lokale tilpasninger og at de ulike kommuner vektlegger ulike faktorer. Både frisklivstilbud og særlig kommunale lærings- og mestringstilbud i kommunene er relativt nye tilbud, så det foreligger ikke mye erfaringer om ulik organisering av disse tilbudene. Alle kursene helsedirektoratet anbefaler som en del av basistilbudet ved frisklivssentralene (Bra Mat-kurs, tobakkssluttkurs, deltakelse i fysisk aktivitetsgrupper, søvnkurs ol.) er eksempler på diagnoseuavhengige lærings- og mestringskurs. Gjennom deltakelse i for eksempel gruppeaktiviteter ved frisklivssentralen vil en bieffekt av gruppedeltagelsen være økt mestring av egen situasjon/helse/sykdom. 4

5 2.0 Kroniske lidelser Det er økende forekomst av kroniske lidelser som diabetes, KOLS, hjerte- og karsykdommer, kreft, og lettere psykiske lidelser (tabell 1 og 2). Disse lidelsene bidrar til et økt press på helsevesenet. Samhandlingsreformens intensjon er blant annet at kommunene skal få større ansvar for forebygging og behandling av disse kronikergruppene. Kristiansand kommune: Det finnes en del lokale tall og framskrivinger knyttet til de store kronikergruppene. Blant annet har Agderforskning presentert utviklingen i Agderfylkene(Tabell 1). Disse tallene ligger til grunn for framskriving av forekomst av de store kronikergruppene i Kristiansand kommune(tabell 2). Tabell1: Framskriving av forekomst av diabetes, kreft, KOLS, demens og slag.( Kilde: Monitor, Agderforskning) Tabell 2: Framskriving av forekomst av diabetes, kreft, kols, demens og slag for Kristiansand kommune. Tabellen viser antall individer.(kilde: Bakgrunnsdokument for helsefremmingsplanen) Tall fra helsedirektoratet viser hvilke diagnosegrupper som er størst i somatisk sykehusaktivitet (Figur 1). Befolkningen i Kristiansand består av personer med bakgrunn fra ca. 150 ulike nasjonaliteter. Pr hadde 14,6 % av innbyggerne i kommunen innvandrerbakgrunn. Dette har konsekvenser for fordelingen av risikofaktorer og helse (figur 2). 5

6 Figur 1: Pasienter per diagnosegruppe 2012, Kristiansand kommune. (Kilde: Helsedirektoratet, styringsdata for somatisk sykehusaktivitet, samhandlingsreformen) Figur 2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, andel (Kilde: Folkehelseinstituttet) 6

7 2.1 Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer er den sykdomsgruppen som forårsaker flest dødsfall i Norge, og innebærer ofte langvarige helseproblemer og funksjonsnedsettelse. WHO anslår at 80 % av forekomsten av hjerteinfarkt kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Det er en bekymringsfull økning i sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt blant yngre voksne Den sosiale ulikheten i dødelighet av hjerte- og karsykdommer er markert, og gapet har økt de siste tiårene. De norske nasjonale retningslinjene for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer vektlegger generell rådgiving om røyke-avvenning, vektnedgang, behandling av diabetes og hjerteflimmer. Hjerte- og karsykdommer består av flere sykdommer, med angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag som viktige hovedgrupper. Sykeligheten er i hovedsak knyttet til aterosklerose, en prosess som gir innsnevring og tilstopping av blodårer. Hjerneslag omfatter både blodpropp i hjernen (hjerneinfarkt) og hjerneblødning Forekomst Hjerte- og karsykdommer er den sykdomsgruppen som forårsaker flest dødsfall i Norge, og innebærer ofte langvarige helseproblemer og funksjonsnedsettelse. 35 prosent av alle dødsfall skyldes hjerte- og karsykdom. De siste årene er dødeligheten av hjerteinfarkt falt med 80 prosent i aldersgruppen år. Årsakene til nedgangen i dødsfall grunnet hjerte- og karsykdommer er flere. Helt sentralt er betydelige fremskritt i akuttbehandling, oppfølging og rehabilitering av både hjerteinfarkt og hjerneslag, samt tidlig behandling av høyt blodtrykk og forhøyet nivå av fettstoffer i blod. Antall syke forventes å stige på bakgrunn av en økende andel eldre i befolkningen, samt bedre overlevelse etter akutt sykdom. Det er en bekymringsfull økning i sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt blant yngre voksne. Figur 3: Insidensrater for akutt hjerteinfarkt fordelt på kjønn per år, år og år. Aldersjustert.(kilde: SULO) 7

8 Tall fra Helsedirektoratet viser at det i 2012 var 846 personer fra Kristiansand kommune som hadde poliklinisk konsultasjon eller innleggelse relatert til hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen(figur 1).1521 personer ble registrert med sykdommer i hjerte og blodkar(ekskl. hjerteinfarkt og hjerneslag). Antall personer med hjerneslag inngår i statistikken for sykdommer i nervesystemet (2051 personer totalt). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Årlig rammes ca av hjerneslag i Norge (Indredavik, 2010) hvorav får slag for første gang. 20 % må på institusjon og 5000 dør årlig i Norge av hjerneslag. 75 prosent av tilfellene oppstår etter 70 år Forskjeller i befolkningen Den sosiale ulikheten i dødelighet av hjerte- og karsykdommer er markert, og gapet har økt de siste tiårene. Dette skyldes en særlig bratt nedgang i dødeligheten blant personer med høy utdanning. Noen grupper av innvandrere har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn etniske nordmenn, men bildet er sammensatt. Blant kvinner i flere innvandrergrupper er det få som røyker og få som har forhøyet blodtrykk, men i noen grupper motvirkes dette av økt tendens til overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes. Menn har vært mer utsatt enn kvinner, men kjønnsforskjellene blir mindre og mindre. Dette skyldes blant annet at kvinner nå røyker like mye som menn, og at forekomsten av overvekt, diabetes og fysisk inaktivitet nå er nokså likt fordelt mellom kjønnene Risikofaktorer og forebygging De viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt er: tobakksrøyking kost med mye mettet fett og transfett (som øker blodkolesterolet) og høyt inntak av sukkerholdig drikke høyt saltinntak (som øker blodtrykket) og lavt inntak av frukt og grønnsaker fysisk inaktivitet diabetes overvekt og fedme høyt alkoholinntak genetikk Kostholdets sammensetning, spesielt redusert inntak av mettet fett, samt nedgang i andelene dagligrøyker har bidratt til en markant nedgang i forekomsten de siste 40 årene. Det har vært en nedgang i risikofaktorer som kolesterol, blodtrykk og røyking, men flere er overvektige, noe som motvirker nedgangen i risikofaktorer totalt. En ytterligere nedgang er mulig ved økt fokus på primærforebygging. Små endringer i kosthold og livsstil kan ha stor betydning over tid. Et kosthold med lite sukker, lite rødt kjøtt, og med hyppig inntak av fisk, hvitt kjøtt, frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje, bidrar til lavere forekomst hjerte- og karsykdom. WHO anslår at 80 % av forekomsten av hjerteinfarkt og type 2-diabetes kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Det har vært en nedgang i viktige risikofaktorer, men ikke i overvekt og diabetes. 8

9 Risikofaktorene for hjerneslag er langt på vei de samme som for hjerteinfarkt, men for denne sykdommen har blodtrykk og atrieflimmer en viktigere rolle. Fysisk aktivitet er en dokumentert beskyttelsesfaktor for hjerneslag. Det er viktig at personer som har fått hjerneslag får oppfølging og at de blir trygge på hva de kan gjøre av fysisk aktivitet. Dette kan forebygge et nytt slag og kan øke livskvalitet. De norske nasjonale retningslinjene for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer vektlegger generell rådgiving om, røykavvenning, vektnedgang, behandling av diabetes og hjerteflimmer. Sekundærforebygging består i tidlig rehabilitering for å redusere skade av allerede oppstått sykdom. Også for dem som er syke er primærforebyggende tiltak som røykeavvenning, fysisk aktivitet og kostveiledning avgjørende for sykdomsutvikling og livskvalitet. Etter hjerteinfarkt kan hjertesvikt utvikles. Behandling av risikofaktorer, kontinuerlig og koordinert oppfølging, samt hjelp til egenomsorg og rehabilitering er avgjørende for livskvalitet og overlevelse Tiltak for forebygging i kommunen 80 % av forekomsten av hjerteinfarkt kan utsettes eller forebygges. Det bør derfor fokuseres på tidlig innsats, før sykdom oppstår. Dette gjøres best ved å ta tak i levevanene på et tidlig tidspunkt, gjerne når legen observerer for eksempel forhøyede kolesterolverdier eller høyt blodtrykk. For at personer som har fått slag og deres pårørende kan bli trygge, er det viktig med økt kunnskap om hjerneslag som sykdom, og hvordan en kan mestre sykdommen i hverdagen på best mulig måte. Dagens tilbud i kommunen: «Trygg og slagsterk» er et lavterskeltilbud til personer som har fått hjerneslag. Tilbudet går også til pårørende av personer som har fått slag. Anbefalinger for personer med hjertelidelse: Det er ikke behov for diagnosespesifikke tilbud i kommunen til personer med etablert hjertelidelse. Lavterskeltilbud med fokus på fysisk aktivitet vil være det aktuelle for denne gruppen. Ansvar for egen helse er sentralt Aktivitetsstiltak i treningssenter, frivillige organisasjoner o.l. Trening i kommunale diagnoseuavhengige tilbud, for eksempel frisklivsresept Kontakt med fastlege Anbefalinger for personer med hjerneslag Med utgangspunkt i resultatene og anbefalingene fra nasjonale retningslinjer for hjerneslag anbefales det at kommunene oppretter diagnosespesifikke frisklivslærings- og mestringstilbud til personer med hjerneslag. Videreføre «trygg og slagsterk» Oppretter bruker- og pårørendeopplærings tilbud tilpasset personer med hjerneslag Pasientforløp Det anbefales at man kommer raskt i gang med livsstilsendringer da motivasjonen for endring anses å være høyere i nær tid etter en hjertehendelse. 9

10 Ved hjerneslag er det viktig med spesialisert rehabilitering ved slagenhet den første tiden og deretter gjerne i annen rehabiliteringsenhet gjennom sykehuset eller kommunalt. Deretter er det svært viktig med friskliv/ mestingstiltak på så tidlig stadium som mulig. Form for rehabilitering vil imidlertid avhenge av grad av funksjonsutfall Diabetes mellitus type 2 Diabetes type 2 er en av de store folkesykdommene, og er forbundet med alvorlige komplikasjoner personer (4 prosent av befolkningen) anslås å ha diagnosen diabetes. I tillegg kommer et betydelig antall tilfeller av udiagnostisert diabetes. Forekomsten er økende og størst økning er det blant unge voksne. Type 2-diabetes kan i stor grad forebygges med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon. Diabetes mellitus er en kronisk sykdom karakterisert ved et vedvarende forhøyet blodsukker, og forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner i kroppen. Diabetes skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Ved type 2- diabetes produserer kroppen for lite insulin, eller det behøves større mengder insulin enn det kroppen klarer å lage fordi insulinet virker dårligere. Diabetes utviklet i forbindelse med svangerskap kalles svangerskapsdiabetes, Forekomst Det er anslått at rundt personer har sykdommen. Av disse kan så mange som ha sykdommen uten å vite det. Forekomsten er økende og størst økning er det blant unge voksne. Stadig flere lever med diabetes. Data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at andelen voksne (alder 20 år og over) med diabetes økte fra 2,9 prosent til 4,3 prosent i perioden En framskriving utført av Agderforskning viser at man i 2020 kan regne med at over personer i Vest-Agder har diabetes, og at dette tallet har steget til over i 2030(tabell 1). For Kristiansand vil det tilsvare nær 7500 personer i 2020 og over 9500 personer i Denne pasientgruppen vil da være større enn kreft, slag og demens til sammen(tabell 2) Forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Totalt er det flere menn enn kvinner som har diabetes i Norge. Det er noe variasjon i kjønnsforskjellene med alder og etnisk gruppe. Både prevalens og insidens av type 2-diabetes øker kraftig med alderen, til en topp omkring 80 år. I 2012 brukte nesten 11 prosent i aldersgruppen over 80 år blodsukkersenkende legemidler. De fleste studier, både fra Norge og andre land, viser at type 2-diabetes er vanligere i grupper med lav utdanning enn i grupper med høyere utdanning. 10

11 Innvandrere med opprinnelse fra det indiske subkontinent har høyere forekomst av type 2-diabetes. Disse får ofte type 2-diabetes i yngre alder enn det etniske nordmenn gjør. En undersøkelse i bydelene Romsås og Furuset i Oslo viste at i aldersgruppen år, hadde 14 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene fra Pakistan, India og Sri Lanka kjent eller nyoppdaget diabetes, mot henholdsvis seks og tre prosent av dem med norsk bakgrunn. Over 4 % av befolkningen i Kristiansand er innvandrere(1. eller 2. generasjon)fra Asia (inkl. Tyrkia)(Figur 2). Det betyr at denne gruppen er viktig med tanke på primær og sekundærforebygging Risikofaktorer og forebygging Diabetes type 2 er en kronisk sykdom og debuterer oftest i voksen alder.. Behandling/sekundærforebygging ved allerede oppstått sykdom skal hindre eller utsette senkomplikasjoner som synsskade, nyreskade, nedsatt infeksjonsforsvar, fotsår og skader på nervesystemet. Bedre kontroll av blodsukker ved hjelp av riktig ernæring eller medisiner, økt fysisk aktivitet og selv en liten vektreduksjon kan hindre utvikling av senkomplikasjoner. To av tre pasienter med diabetes har minst én senkomplikasjon. Helsekostnadene ved diabetes var rundt 4,1 milliarder kroner i Personer med diabetes har lavere forventet levealder enn gjennomsnittsbefolkningen. Foreløpig vet vi svært lite om påvirkbare risikofaktorer for type 1-diabetes. Livsstilen påvirker risikoen for type 2-diabetes. Både type 1- og type 2-diabetes skyldes i en viss grad arvelige faktorer, men arv alene er sjelden nok til å utvikle diabetes. Blant de viktigste påvirkbare risikofaktorene for type 2-diabetes er: overvekt og fedme fysisk inaktivitet røyking Mest skadelig er kombinasjonen tobakk og diabetes. Det er vist at personer med kroppsmasseindeks (KMI) rundt 30 hadde mer enn 20 ganger høyere risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av en 11-års periode, sammenlignet med «normalvektige» med kroppsmasseindeks på cirka 22 kg/m 2. Diabetes gir ofte hjertesykdom. Studier har vist at prosent av alle som legges inn i norske sykehus med akutt hjerteinfarkt har enten kjent eller ukjent diabetes. Risikofaktorene for å utvikle svangerskapsdiabetes er i stor grad de samme som for type 2-diabetes, inkludert etnisitet og alder. Gravide med risiko for type 2 diabetes bør avklares så tidlig som mulig og det anbefales forebyggende tiltak i form av kostveiledning og aktivitetsråd. Det er økende forekomst av unge overvektige kvinner i Norge og det er viktig å forebygge fedme spesielt for denne fertile gruppen. Diabetes type 1 kan foreløpig ikke forebygges, men god blodsukkerkontroll kan forebygge senkomplikasjoner og øke livskvaliteten. Dersom antall nye, årlige tilfeller av diabetes skal kunne reduseres, må tiltak rettes mot de viktigste risikofaktorer for type 2-diabetes. Bedre kosthold, mosjon og vektreduksjon reduser antall nye tilfeller av type 2-diabetes i høyrisikogrupper (se også forebygging av hjerte- og kar sykdommer). 11

12 2.2.4 Tiltak for forebygging i kommunen Diabetes kan forebygges ved å redusere risikofaktorene inaktivitet, overvekt, røyking og fiberfattig, fettrikt kosthold. Det er et stort forebyggingspotensial da man ser at det er en økning i antall personer med overvekt og fedme. Det er en stor andel av befolkningen som ikke oppnår de statlige anbefalingene om fysisk aktivitet. Grunnleggende i behandlingen for personer med etablert diabetes er fokus på kosthold, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon ved overvekt samt røykavvenning. Regelmessig fysisk aktivitet ved type 2 diabetes har positiv innvirkning på insulinfølsomheten og på andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Dette er av stor betydning ettersom risikoen for å utvikle hjerte-karsykdom er tre til fire ganger økt ved diabetes. Det anbefales daglig middels intensiv fysisk aktivitet i minst 30 minutter. Aktiviteten kan skje individuelt eller i gruppe. Diabetes gir i seg selv ikke fysisk funksjonsnedsettelse, men ettersom diabetes ofte oppstår sammen med overvekt kan dette være en begrensende faktor. Der det er hjertesykdom, nevropati, øyesykdom eller andre senkomplikasjoner til stede kan det være begrensinger i funksjon. Lærings- og mestringstilbud har vist seg å ha effekt hos personer med diabetes type 2(Steinsbekk et al. 2012,Kunnskapssenteret 2011). Ved tidligere kommunale diabeteskurs har det vært stor pågang. Erfaringer fra disse kursene viser at det er stort behov for økt kunnskap hos denne gruppen. Dagens tilbud: START-kurs på SSHF for personer med nyoppdaget diabetes type 2 Motivasjonskurs i regi av diabetesforbundet Diverse aktører som har diagnoseuavhengige treningstilbud Frisklivsresept Bra Mat kurs Fastlegen / fastlegekontor Anbefalinger for kommunale tilbud til personer med diabetes type 2 Frisklivssentralens diagnoseuavhengige tilbud vil være et godt primærforebyggende tiltak for forebygging av diabetes type 2. I tillegg vil dette tilbudet være sekundærforebyggende for personer med etablert diabetes. Det vil imidlertid være behov for individuell tilrettelegging på grunn av sammensatte behov og ulikt funksjonsnivå. Det bør samtidig gjøres tilgjengelig lærings- og mestingskurs for personer med etablert diabetes, samt kostholds kurs og røykeslutt-kurs. Personer med diabetes vil ha behov for opplæring i kort tid etter at diagnosen er stilt. Diabetes er en kronisk sykdom med progresjon så pasienter vil ha behov for reopplæring og oppdatering etter en tid. 2.3 Kreft nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2012 Livsstilsrelaterte kreftsykdommer er økende Det ventes en ytterligere økning i antall krefttilfeller; Spesielt ventes det en økning i antall tilfeller av føflekkreft Med dagens kreftforekomst og -dødelighet vil omlag hver tredje nordmann få diagnostisert kreft før de blir 75 år gamle. Tykktarmskreft, lungekreft og kreft i bryst (kvinner) og prostata (menn) er de største kreftformene. Lungekreft og tykktarmskreft var de kreftformene som tok flest liv 12

13 Kreft er ukontrollert vekst og spredning av celler. Det dreier seg ikke om én sykdom, men en gruppe sykdommer som har det til felles at kroppen har mistet kontrollen over celledelingen Forekomst I 2013 lever det mer enn personer i Norge som har eller har hatt kreft. Hvert år diagnostiseres det rundt nye tilfeller. Antallet er økende og kreftregisterets prognoser anslår at nesten personer vil få kreft i Flere personer overlever kreft enn tidligere. Likevel dør mer enn personer i Norge hvert år av kreft. Kreft den hyppigste dødsårsaken blant dem som dør før 65 års alder og er således den sykdommen som bidrar mest til for tidlig død. For kvinner ventes en stor økning i forekomsten av lungekreft, noe som hovedsakelig skyldes at røyking økte kraftig blant kvinner i perioden Det ventes også en stor økning i forekomsten av føflekkreft både for kvinner og menn. Blant menn forventes det en økning på 24 prosent og blant kvinner på 32 prosent. Endringer i befolkningsstrukturen antas å stå for 11 prosent av økningen blant menn og 6 prosent blant kvinner. Flere vil leve med kreft. Antall nordmenn som har overlevd eller lever med sin kreftsykdom har økt kraftig i Norge de siste årene. I 2001 var det i Norge som hadde fått en kreftsykdom. Dette tallet har økt med 50 prosent til i Dette skyldes både at antall diagnostiserte krefttilfeller har økt, men også at folk lever lenger etter en kreftdiagnose. Dette vil imidlertid variere fra kreftform til kreftform. De vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, lunge og tykktarm, samt føflekkreft. Blant kvinner er brystkreft, lungekreft, tykktarmskreft og føflekkreft de vanligste kreftformene. For de fleste kreftformene øker risikoen kraftig med alderen. Derfor oppstår flesteparten av krefttilfellene (mer enn 85 prosent hos kvinner og 90 prosent hos menn) etter 50 års alder Forskjeller i befolkningen Forekomsten av kreft er totalt sett omtrent 40 prosent høyere og dødeligheten mer enn 50 prosent høyere blant menn enn blant kvinner. Dødeligheten er relativt lik for menn og kvinner opp til ca. 60-års-alderen. Etter 60-årsalderen har menn den høyeste dødeligheten. Kreftrisikoen er større hos personer med lav utdanning og inntekt enn hos personer med høy utdanning og inntekt. Et unntak er brystkreft blant kvinner der kvinner med høy utdanning har større risiko for brystkreft enn kvinner med lav utdanning. En del av forklaringen på dette er trolig at kvinner med høy utdanning er eldre når de får sitt første barn, og at de får færre barn. Tidlig første fødsel og flere fødsler beskytter mot brystkreft Risikofaktorer og forebygging Årsakene til kreft er sammensatte og til dels ukjente. Det anslås imidlertid at mellom 30 og 40 prosent av all kreft kan forebygges, hvis man lykkes i å eliminere og/eller 13

14 redusere tobakksbruk, usunt kosthold, overvekt, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Lang eksponering for kjemikalier i miljøet (via mat, forurenset luft og gjennom hudeksponering) er også ansvarlig for en del av krefttilfellene, men det er usikkert hvor stor del. Overdreven soling kan føre til føflekk kreft. Rapporten Cancer in Norway 2012 viser at livsstilsrelaterte kreftsykdommer er økende. Både den økte kreftforekomsten og den økte andel av befolkningen som lever med en kreftsykdom har sammenheng med våre stillesittende levevaner. Det diskuteres om fysisk aktivitet også kan ha betydning for optimal kreftbehandling og rehabilitering Fysisk aktivitet ser dessuten ut til å forbedre livskvaliteten hos kreftpasienter. Regelmessig fysisk aktivitet er en effektiv måte å redusere bivirkninger på, som dels er et resultat av inaktivitet, dels av sykdommen i seg selv. Inaktivitet medfører tap av muskelstyrke, kondisjon, evne til bevegelse og vektøkning hos pasienten. Kreftpasienter reduserer generelt sitt aktivitetsnivå når de får diagnostisert en kreftsykdom. Flere og flere pasienter anbefales derfor nå å være i mer fysisk aktivitet. Mange kreftpasienter opplever å gå kraftig ned i vekt. Det å få i seg nok næring er viktig for å forebygge underernæring Tiltak for forebygging i kommunen Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig diagnostikk, behandling, rehabilitering og oppfølging, slik at gode pasientforløp i størst mulig grad kan realiseres på laveste effektive omsorgsnivå. Mange kan leve gode liv med kreft, men trenger livsforlengende behandling, rehabilitering, lærings- og mestringstilbud, lindrende behandling, pleie og omsorg. Økningen i antall krefttilfeller, det at stadig flere lever med kreft, og en stadig mer tverrfaglig, avansert og kostnadskrevende behandling vil stille store krav til kapasitet og kompetanse i sykehusene framover. Minst like store utfordringer får den kommunale helse- og omsorgstjenesten som, i tråd med samhandlingsreformen, vil få ansvar for flere og sykere kreftpasienter med sammensatte behov, når stadig mer behandling skjer poliklinisk og sykehusinnleggelsene blir færre og kortere. Å bekjempe tobakksrøyking er det viktigste man kan gjøre for å få ned kreftforekomsten. Tiltak som kan få flere til å mosjonere, øke forbruket av frukt og grønnsaker og unngå overvekt og overdreven soling, er også viktig. Det samme er tiltak i arbeidslivet for å beskytte ansatte mot kreftfremkallende stoffer, En viktig utfordring ved rehabilitering av kreftpasienter er at sykdommen kan være livstruende og derfor medføre store utfordringer knyttet til håp, usikkerhet, eksistensielle tanker om mening, liv og død. Dette kan gjøre det vanskelig for pasient og fagpersoner å finne fram til realistiske mål for rehabiliteringsprosessen. Langtidsfølger av behandlingen kan medføre nye utfordringer som påvirker igangsatt rehabiliteringsforløp. Viktig mål for rehabiliteringsprosesser for personer som har eller har hatt kreft, er å forbedre livskvaliteten med maksimal mestring og minimal avhengighet, uavhengig av forventet levetid. For flere vil mål om utdanning og/eller yrkesaktivitet være aktuelt. Kreftpasienter kan ha behov for en individuell rehabiliteringsprosess med medisinsk oppfølging og behandling. I følge Kreftforeningens rapport om rehabiliteringsbehov blant kreftrammede(2015) bør det finnes følgende tilbud i kommunene: Kreftkoordinatorer som kan tilby samtale og psykosial veiledning 14

15 Tilbud om hverdagsrehabilitering i kommunen under behandling og etter utskriving av sykehus Tilbud om lærings- og mestrings kurs tilpasset kreftpasienters behov. Kursene må ikke være diagnosespesifikke, og kan omhandle for eksempel ernæring eller fatigue. Alle kommuner bør ha en frisklivssentral inkludert et tilbud som ivaretar kreftrammedes behov etter behandling Rapporten avdekker at det samlet sett er et fremtredende behov for likemannsarbeid blant kreftrammede. Det er særlig et rapportert behov å møte andre i samme situasjon. Rapporten viser at 81 % av de spurte ikke har fått bistand fra kommunen i kreftrehabiliteringen. Dagens tilbud Kreftforeningens mestringsprogram «livslyst når det røyner på» gjennomføres for første gang i kommunal regi høsten Kreftkoordinatorene i knutepunkt Sørlandet er arrangører Kommunen har egen kreftkoordinator i 100 % prosjektstilling Kreftforeningen har lokallag med både treningstilbud, temakafe, møteplass og sorggrupper. Dette arbeidet er basert på frivillighet. Erfaringer Kommunen har egen kreftkoordinator. Dette er et tiltak som av pasienter og foreninger trekkes frem som svært viktig. Kreftforeningens mestringskurs «livslyst når det røyner på» er gjennomført av kreftkoordinatorer i knutepunkt Sørlandet. Resultatene fra kurset viser at kurset er egnet til å gi deltagerne verktøy for å mestre stress at behovet for å møte andre i samme situasjon er svært viktig for denne pasientgruppen. Anbefalinger for kommunale tilbud til personer med kreft Det bør arrangeres kurset «Livslyst når det røyner på» minst 2 ganger i året. Kreftpasienter bør få tilbud om lærings- og mestringstiltak både under og etter behandling. Frisklivssentralen diagnoseuavhengie tilbud kan passe for en del av disse pasientene, men dette er en svært heterogen gruppe med ulike behov. Flere vil ha behov for rehabilitering. Alle frisklivssentralen tilbud vil være forebyggende for utvikling av kreft, særlig røykesluttkurs, bra mat kurs og treningsgrupper. 2.4 KOLS KOLS var den 3. hyppigste registrerte dødsårsaken i 2012 Rundt mennesker i Norge har KOLS, og det tilkommer nye tilfeller per år. Opptil 75 prosent av dem med KOLS antas å være udiagnostisert Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. 15

16 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Kols utvikler seg over mange år, og de fleste som får kols er eldre enn 40 år Forekomst 18 prosent av befolkningen over 40 år har KOLS, ca mennesker i Norge totalt. Det tilkommer nye tilfeller per år. Opptil 75 prosent av dem med KOLS er ifølge Hordalandsundersøkelsen udiagnostisert. Det dør rundt mennesker hvert år av KOLS i Norge, noe som gjør det til den 3. hyppigste registrerte dødsårsaken i Rundt mennesker har alvorlig kols som krever jevnlig kontakt med helse- og omsorgstjenestene. Forekomsten av KOLS øker med økende alder, og økningen i antall eldre vil føre til at antall personer som lever med KOLS vil øke. Reduksjonen i antall røykere vil kunne motvirke økningen av død på grunn av sykdommer i sirkulasjonsorganene og kreft Forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Personer med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning. En kjenner ikke de underliggende årsakene, men forhold gjennom livsløpet som varierer med sosioøkonomisk status kan ha betydning for utvikling av KOLS. Det er faktorer som lav fødselsvekt, kosthold luftveisinfeksjoner og miljøfaktorer som luftforurensing og boligstandard. Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Kvinner begynte tidsmessig å røyke seinere enn menn, og ligger derfor etter i tid når det gjelder utvikling av kroniske lungesykdommer. Mange kvinner som har røykt i mange år, har nå kommet i en alder hvor risikoen for KOLS øker. Selv om det i dag er en nedgang i røyking både blant menn og kvinner, vil skadene av tidligere røyking kunne forklare mye av den observerte økningen i forekomst og død av KOLS blant kvinner Risikofaktorer og forebygging Tobakk er den viktigste årsaken til KOLS, men også yrkeseksponering for støv og gasser, genetikk og tidligere astma er kjente årsaksfaktorer. Det er også mulig at utendørs forurensing, fysisk inaktivitet og kostholdsfaktorer kan påvirke risikoen, men her er det mangelfull kunnskap. Røykevanene gjenspeiles i dødelighet og kan også forklare den sosiale ulikheten i forekomst På grunn av tungpust blir pasienter med KOLS ofte sosialt isolert. Mange beveger seg mindre, og utvikler overvekt i tidlige faser av sykdommen. Ved alvorlig sykdom er ofte underernæring et problem. KOLS er forbundet med angst, depresjon og muskelog skjelettplager. KOLS-pasienter har økt risiko for å få flere andre sykdommer samtidig, eksempelvis hjerte- og karsykdom, lungekreft, depresjon og beinskjørhet. Har man først utviklet KOLS, kan ikke behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan 16

17 bremse forverring av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon. Legemidler og ulike tiltak kan lindre symptomene Tiltak for forebygging i kommunen KOLS krever høy grad av egeninnsats og egenbehandling og god opplæring er et sentralt tiltak. Det finnes gode retningslinjer for behandling av sykdommene, men disse er ikke godt nok implementert Helsedirektoratets retningslinjer peker på ulike arenaer for pasientopplæring. Informasjon, opplæring og veiledning skal bidra til at personer med KOLS skal ha en bedre forståelse av sin sykdom, behandling og utvikling, og bidra til egen mestring av sykdommen Målet er at de skal endre livsstil i gunstig retning (røyking, kosthold, trening), kunne mestringsteknikker, kunne gjennomføre behandlingsplan i stabil fase og ved forverrelse, vite når de må søke helsehjelp og være klar over nødvendig informasjon om økonomiske rettigheter. Retningslinjene peker på tiltak på ulike nivå: Kommunehelsetjenesten: lokalmedisinske tjenester, mestringskurs, kosthold kurs KOLS-skole, tverrfaglig undervisningstilbud Spesialisthelsetjenesten: KOLS-skole, tverrfaglig undervisningstilbud, lungerehabilitering Tobakksbruk er årsak til prosent av all KOLS. Røykeavvenning er den viktigste og eneste behandlingen som påvirker dødelighet ved KOLS. Fysisk aktivitet og kosthold er viktig for funksjon og livskvalitet til pasienter KOLS. Trening er viktig i alle stadier av sykdommen og ved komorbide tilstander som bidrar til inaktivitet. Tiltakene virker best dersom sykdommen diagnostiseres tidlig i forløpet. Gallefoss & Bakke(2002) fant i sin forsøksstudie at pasientopplæring til personer med KOLS hadde effekt både på direkte, indirekte og totalkostnader. Pasientopplæring av personer KOLS har flere viktige effekter for den som er lungesyk til en lavere kostnad vurdert i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Personer med KOLS som fikk opplæring registrerte i forhold til kontrollgruppen en gjennomsnittlig 85% reduksjon i primærlegekonsultasjoner og en drøyt 50% reduksjon i bruk av anfallsmedisin. Opplæring resulterte i en nær 50% reduksjon i gjennomsnittlige totale kostnader. For hver krone som ble brukt på opplæring, sparte man ca 5 kroner i totale kostnader (Gallefoss, 2001). Dagens tilbud Puls og KOLS prosjekt ut 2014 Lærings- og mestringskurs (prosjekt ut 2014) LHL lokal lag har ulike tilbud Det finnes også treningsgrupper hos privatpraktiserende fysioterapeuter. Det er 5-6 slike grupper i Kristiansand. Lungerehabilitering SSHF KOLS og Astma skole SSHF Erfaringer Tilbakemeldinger fra brukere på puls og KOLS er at de synes det er nyttig å treffe andre med KOLS og å kunne dele erfaringer knyttet til sykdommen. Det å trene sammen med andre som også er tunge i pusten og har samme utfordringer gjør det lettere å trene. I prosjektet puls og KOLS har deltagerne truffet hverandre to ganger i 17

18 uka og lært hverandre å kjenne, og sier at det er på grunn av de andre de kommer. Undervisning og opplæring i hvordan leve med sykdommen har også flere opplevde som nyttig. Flere har også uttalt at de er mer i aktivitet og opplever mer overskudd. En deltager utalte dette ved avslutning av puls og KOLS: «Var deprimert tidligere og oppgitt over situasjonen. Alt er bedre, vet at dette virker» På KOLS-kursene som har vært gjennomført en gang i året de siste 3 årene har flere deltager gitt tilbakemeldinger om hvor nyttig det er å lære om sykdommen, å få informasjon om KOLS. En deltager sa «Jeg fikk plutselig beskjed at jeg hadde KOLS ved innleggelse på sykehus og at jeg hadde hatt det i 3-4 år» og en annen «Har aldri fått tilbud om opplæring». Anbefalinger for kommunale tilbud til personer med KOLS På bakgrunn av erfaringer og nasjonale retningslinjer anbefales følgende tiltak rettet mot personer med KOLS: Tiltak for å motvirke at unge begynner å røyke Røykesluttkurs (gruppe og individuell veiledning) Puls og KOLS videreutvikles og går over i drift Lærings- og mestingskurs for personer med KOLS videreføres Samhandling med privatpraktiserende fysioterapeuter om gruppetilbud Personer med KOLS har behov for opplæring når diagnosen er stilt. KOLS er en progredierende sykdom, og det vil være behov for re-opplæring etter en tid. 2.5 Lettere psykiske lidelser Psykiske lidelser er i dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge enten man måler i utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning Angst og depresjon kan se ut til å ha en høy samfunnsøkonomisk kostnad da disse sykdommene ofte har en tidlig debut, hyppige tilbakefall og ofte fører til langvarige sykemeldinger. Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Med den påvirkning psykiske lidelser har på kognitiv, emosjonell og sosial fungering, møter disse personene store utfordringer i arbeidslivet Forekomst Angst og depresjon er svært vanlige psykiske lidelser, og vil ramme 1 av 3 i løpet av livet. o o o o 30 prosent får en angstlidelse. 25 prosent får en stemningslidelse (hovedsakelig depresjon) prosent får en ruslidelse. Rundt 1-2 prosent får schizofreni eller en annen psykoselidelse I løpet av ett år vil prosent av den voksne befolkningen ha psykiske plager som fyller kriteriene for minst én psykisk lidelse, og av disse vil halvparten fylle kriteriene 18

19 for minst to lidelser. De lidelsene som oftest opptrer sammen er angst og depresjon, samt ruslidelser og andre stemningslidelser. I 2010 var psykiske lidelser og ruslidelser internasjonalt den største årsaken til tap av leveår med nedsatt helse (YLDs), hvorav depresjon (40 prosent) og angstlidelser (15 prosent) var de to største. Den totale sykdomsbyrden av psykiske lidelser og ruslidelser har økt med 38 prosent fra 1990 til 2010, noe som for psykiske lidelser begrunnes i befolkningsmessige endringer, blant annet økende andel eldre. Mange som rammes av en psykisk lidelse kommer aldri i kontakt med helsetjenesten. I 2008 oppsøkte rundt 12 prosent av den voksne befolkningen primærlege for psykiske plager og i perioden mottok rundt 3 prosent behandling i psykisk helsevern. De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Angstlidelser starter ofte i tenårene, ruslidelser mellom 20 og 30 år og stemningslidelser mellom 30 og 40 års alderen. I Kristiansand ser man større bruk av legemidler for psykiske lidelser, sovemidler og beroligende midler enn i landet som helhet(figur 4). Også for brukere i primærhelsetjenesten ser man økt forekomst av psykiske lidelser enn i landet som helhet. Figur 4: Legemiddelbrukere pr 1000 innbyggere, 0-74 år Kilde: FHI) Forskjeller i befolkningen Det er godt vitenskapelig grunnlag for å hevde at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risikoen for psykiske lidelser. Man kjenner imidlertid ikke godt nok til mekanismene bak dette. Flere kvinner enn menn rammes av psykisk sykdom, men kjønnsforskjellene varierer mellom de ulike typene lidelser. Flere undersøkelser, både blant barn, ungdom og voksne, viser en høyere andel av psykiske plager hos innvandrerbefolkningen, sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Flyktninger har gjennomgående mer psykiske plager enn innvandrere. 19

20 2.5.3 Risikofaktorer og forebygging Genetiske faktorer forklarer opp mot 80 prosent av variasjonen i sårbarhet for schizofreni og bipolar lidelse. For øvrig er det mangelfull kunnskap om spesifikke årsaker til psykiske plager og lidelser. Hos om lag tre av fire pasienter med psykiske lidelser starter sykdommen før 25 års alder og de fleste har tilbakevendende plager gjennom livet. En betydelig andel av personer med psykiske lidelser står derfor i fare for å bli sykmeldt eller motta uførestønad. Én av hundre arbeidsdager tapes på grunn av sykmelding for psykiske lidelser, en økende andel tilskrives lettere psykiske lidelser. I 2011 var hver tredje ufør på grunn av en psykisk lidelse. Over halvparten av de som fikk uførepensjon før 40 års alder, fikk uførepensjon begrunnet i en psykisk lidelse (NAV, 2014). Sviktende egenomsorg ved psykiske lidelser kan øke sårbarheten for både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Evnen til oppfølging av sykdom kan være mindre. Ved for eksempel diabetes er det i stor grad pasientens ansvar å kontrollere blodsukker, møte til legetimer og tilpasse kostholdet, og det er vist at depresjon kan påvirke mestring av diabetes. Det er også kjent at kroniske somatiske sykdommer har høyere forekomst av angst og depresjon Tiltak for forebygging i kommunen Forebygging av psykiske lidelser bør starte tidlig og krever en koordinert innsats på flere nivå i samfunnet. Folkehelseinstituttet ga i 2011 ut en rapport som oppgav de 50 viktigste tiltakene for å forebygge psykiske lidelser(«bedre føre var») peker blant annet på følgende tiltak som aktuelle for å forebygge psykiske lidelser: 1. Systematisk forsøksvirksomhet med støttegrupper og selvhjelpsgrupper 2. Programmer: Mestring av depresjon 3. Søvnvansker: Opplæringstiltak knyttet til søvnvansker. Dagens tilbud Kristiansand kommune tilbyr Kurs i depresjonsmestring (KID) kun til personer med vedtak. Gjennom å være en IA-bedrift har Kristiansand kommune hatt ansatte som har deltatt på KID-kurs gjennom NAV. Også i enhet for ungdomstjenester tilbys det lavterskelkurs for mestring av lettere psykiske lidelser. Det finnes ikke et lavterskeltilbud til personer med lettere psykiske lidelser knyttet til frisklivs- og mestringstjenester i kommunen. Erfaringer Flere studier har vist at kurs i depresjonsmestring reduserer depressive symptomer. Det er også vist en samfunnsøkonomisk gevinst. Flere kommuner har gode erfaringer med å drive KID-kurs. Fysisk trening ved lett og moderat depresjon har klart vitenskapelig støtte som behandling av depressive episoder og for å redusere risikoen for tilbakefall. Det er dokumentert en forebyggende effekt ved epidemiologiske studier og ved langtidsstudier med oppfølging på opptil ti år. Andre helseeffekter av fysisk aktivitet er også viktige, fordi depresjon ofte forekommer hos mennesker som også har somatiske sykdommer. Fysisk aktivitet representerer en stor gevinst både for den enkelte og for samfunnet. 20

21 Anbefalinger KID: Bør bli en del frisklivs- og mestringstjenester i Kristiansand kommune KIB: Kan brukes som en diagnoseuavhengig mestringstilbud. Både KID og KIB er hensiktsmessig å bruke rettet inn mot ungdom og unge voksne med langvarige helseutfordringer. De diagnoseuavhengige tilbudene i frisklivssentralen vil i stor grad være passende for denne brukergruppen. 2.6 Muskel- og skjelettlidelser De fleste vil i løpet av livet ha sykdommer eller plager knyttet til muskel- og skjelettapparatet. Diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd. Et stort antall lårhals-, ryggvirvel og håndleddsbrudd skyldes osteoporose. Antallet vil øke med flere eldre i befolkningen. Hoftebrudd koster samfunnet 4,5 milliarder per år Fysisk aktivitet og redusert røyking kan forebygge flere typer muskel- og skjelettsykdom. Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Her er det valgt å omtale følgende grupper: 1. Osteoporose og osteoporotiske brudd 2. Rygg- og nakkeplager 3. Revmatiske sykdommer Man deler inn i spesifikke og uspesifikke lidelser. De uspesifikke muskelskjelettlidelsene er tilstander uten åpenbare organiske funn og representerer en utfordring når det gjelder årsaksforståelse. En teoretisk forklaringsmodell er at det handler om en sentralnervøs sensitivisering som gir en tilstand med mangfold av symptomer og plager (Ursin & Eriksen 2001). Sammensatte lidelser er navnet på kroniske smerter ved muskel-skjelettplager og den funksjonssvikt det gir med psykiske endringer og smerteopplevelse. Pasienter med kroniske muskel- og skjelettplager er en heterogen gruppe og med stor individuell variasjon av funksjonssvikt Forekomst Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Tall fra helsedirektoratet viser at muskel- og skjelettsykdommer var den klart største gruppen av pasienter behandlet i sykehus (Dette er ikke inkludert akutte tilfeller). 21

22 Osteoporose Osteoporose utgjør en betydelig risikofaktor for brudd, særlig i hofte, ryggrad og håndledd. Av disse er hoftebruddene mest alvorlige. I Norge har vi omkring 9000 hoftebrudd per år. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 30 prosent av hvite kvinner som har passert overgangsalderen lider av osteoporose (Bergland et al,2010)figur 6 viser forventet økte kostnader knyttet til hoftebrudd i årene som kommer. Norge, som alle andre vestlige land, står foran en periode med betydelig økning i antall eldre og antall fall og hoftebrudd vil øke med en aldrende befolkning. Til tross redusert risiko for hoftebrudd i den norske befolkningen fra vil det totale antallet hoftebrudd holde seg stabilt på grunn av et økende antall personer over 70 år i befolkningen (Hektoen, 2010). Hoftebrudd er den vanligste årsaken til innleggelse på kirurgisk-ortopedisk avdelinger i Norge. Hoftebrudd innebærer en lang rehabiliteringsfase hvor en funksjonell gjenvinning og helserelatert livskvalitet, i mange tilfeller, ikke er oppnåelig. Eldre pasienter med brudd utgjør en stor pasientgruppe som i stor grad har behov for tjenester fra kommunehelsetjenesten etter opphold på sykehus. Pasienten påføres mye smerte og blir avhengig av hjelp til å utføre daglige behov. Hoftebrudd blant eldre fører til at andelen eldre som legges inn på sykehjem øker med % (Hektoen). Risikoen for å dø de første tre månedene etter et hoftebrudd er tidoblet blant menn og seksdoblet blant kvinner sammenlignet med normalbefolkningen. Overdødeligheten vedvarer i minst 10 år. Vi mangler landsdekkende tall for andre typer brudd enn hoftebrudd. Undersøkelser fra Tromsø og Oslo tyder på at om lag 1 av 5 personer over 70 år har et sammenfallsbrudd i ryggraden mens det blant voksne skjer om lag håndleddsbrudd i året. Figur 5: Framskrevet befolkningsvekst Kristiansand kommune, middels vekst ( 22

23 Figur 6: Framskriving av hoftebrudd i Norge, kvinner alder 65+, i perioden ( Andre muskel- og skjelettlidelser På et gitt tidspunkt har prosent av alle voksne ryggplager. Man antar at prosent vil være plaget av ryggsmerter i løpet av livet. Nakkesmerter er omtrent like vanlig. I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent å ha vært plaget i løpet av den siste måneden. Skuldersmerter har en prevalens på % i løpet av 1 år (Brox et al. 2010). Inflammatoriske revmatiske sykdommer er hver for seg relativt sjeldne. Forekomsten av revmatoid artritt er for eksempel under 1 % Resultater fra internasjonale undersøkelser tyder på at rundt 8 prosent rammes av en eller annen form for inflammatorisk revmatisk lidelse i løpet av livet. Artrose er ganske vanlig. Over 10 % av den voksne befolkningen har artrose i minst ett ledd. Forekomst øker sterkt med alder og er hyppigere hos kvinner enn menn og hos inaktive kontra aktive. Forekomsten av artrose ser ut til å være økende, også uavhengig av at befolkningen blir eldre Sammensatte lidelser som fibromyalgi og ME varierer ganske mye i symptomer og forekomst. Forekomsten av fibromyalgi er høy i Norge sammenliknet med andre land. I Nord-Trøndelag fant man en prevalens på 3,2 % totalt og for kvinner alene på 5 %. Resultater fra helseundersøkelsene i Nord Trøndelag viser at blant personer 20 år og eldre hadde andelen med muskel- og skjelettplager økt ved målinger i sammenlignet med samme aldersgrupper 11 år tidligere. Den største økningen var hos de yngste voksne (20-29 år). Dette kan være et viktig tegn på at endret atferd hos barn og ungdom kan ha betydning for fremtidig utvikling av muskel- og skjelettlidelser. Overvekt hos ungdom, som kan følge av lite fysisk aktivitet eller endret kosthold, har for eksempel vist seg å øke risikoen for knesmerter ved 45 års alder. 23

24 Hos allmennleger var det i perioden 2010 til 2012 en stabil, eventuelt svakt stigende andel besøkende på grunn av muskel- og skjelettplager Forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Muskel- og skjelettsykdommer og plager er samlet sett mer vanlige hos middelaldrende og eldre og samlet sett mer vanlig blant kvinner enn menn. Det er imidlertid store forskjeller mellom diagnosegruppene: Hoftebrudd er den mest alvorlige skaden i den eldre del av befolkningen, 70 % skjer med kvinner, 30 % med menn. Nakkesmerter er for eksempel mest vanlig hos yngre kvinner, mens hoftebrudd er mest vanlig hos de aller eldste og øker sterkt med alderen etter 75 år. Ryggsmerter er omtrent like vanlig hos begge kjønn.kvinner har oftere nakkesmerter enn menn. Om lag 70 % av de årlige 9000 hoftebrudd skjer blant kvinner. Muskel- og skjelettsykdommer er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status. Tall fra levekårsundersøkelser i Norge tyder på at denne sammenhengen har økt de siste 30 årene. Det er også funnet en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og uførepensjonering på grunn av ryggplager. Nesten 50 % av gravide kvinner kjenner på bekkenleddssmerter. Dette er en fysiologisk prosess i svangerskapet som hos de aller fleste blir plagene bra de første uker måneder etter svangerskapet Risikofaktorer og forebygging Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Osteoporose Årsakene til Osteoporose kan deles opp i to ulike typer: Primær osteoporose skyldes naturlig aldring, menopause og levevanefaktorer som fysisk inaktivitet, røyking, alkohol og næringsmangel. Sekundær osteoporose skyldes visse sykdommer og kan tilskrives behandling med bestemte legemidler. Osteoporotiske brudd, især hoftebrudd, medfører smerter, funksjonstap og redusert livskvalitet. Det finnes en rekke kjente risikofaktorer for osteoporose blant annet høy alder, lav kroppsmasseindeks og levevaner som røyking, fysisk inaktivitet og næringsmiddelmangel. Ved hoftebrudd vil prosent få et nytt brudd i løpet av de nærmeste fem årene. 50 % av disse vil ikke være i stand til å gå uten hjelpemidler(diamantopoulos et al, 2013). Medikamenter kan redusere risikoen for nye brudd med omkring 50 %, men blant dem som rammes av hoftebrudd, bruker bare 16 % slike medikamenter. Total ressursbruk ett år etter hoftebruddet for eldre over 70 år er beregnet til gjennomsnittlig kroner. Et forsiktig estimat av de samlede kostnader som følge av hoftebrudd ligger derved på minimum kroner (Hektoen,2014).Av de samlede kostnader på kroner i år en etter hoftebrudd 24

25 utgjør 38 % statlige kostnader, 50 % dekkes av kommunen (hjemmebaserte tjenester 23 % og sykehjem 27 %) og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering)(figur 7 ). Bergland m. fler (2010) har vist at tilpasset, overvåket og riktig dosert trening sammen med helseinformasjon fører til at personer med osteoporose får bedre mobilitet, balanse og livskvalitet. Mobilitet og balanse er viktige fallforebyggende faktorer. Både den generelle livskvaliteten øker, men også den såkalte sykdomsspesifikke livskvaliteten, det vil si hvordan sykdommen konkret påvirker den enkeltes livskvalitet. Figur 7: Kostnadsfordelingen mellom stat og kommune det første året etter hoftebrudd(hektoen, 2014) Andre muskel- og skjelettlidelser Rygg- og nakkesmerter fører til store subjektive helseplager og redusert livskvalitet. Blant nye uføretrygdede med muskel- og skjelettlidelser utgjør rygglidelser den største undergruppen. Risikofaktorer for smerter i rygg og nakke er sammensatte og delvis ukjente. Både arbeidsmiljø, psykososiale forhold og sosioøkonomisk status ser ut til å ha betydning, samt at en del smertetilstander oppstår som følge av skader i muskel og skjelett. Arbeidstilsynet har publisert en egen veiledning for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. Artrose er en relativt vanlig årsak til uførhet, men da først og fremst hos eldre. Pasienter med håndartrose ser ut til å ha minst like mye plager som pasienter med leddgikt og dette kan også gjelde for andre typer artrose. Det er mye som tyder på at barn som får muskel- og skjelettplager under oppveksten, har økt risiko for å få slike plager også som voksne. Hvis dette er riktig, støtter det at forebyggingsarbeidet bør begynne ved ung alder. Tiltak som forebygger overvekt og fedme kan bidra til redusert forekomst av muskel- og skjelettplager. Tiltak som forebygger skader og ulykker kan også være viktige bidrag for å redusere omfanget av smertetilstander i muskel- og skjelett. 25