Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006"

Transkript

1 Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 006 Oppgavesettet er på 4 sider. Jens Jens Karlsen (53) hadde jobbet som daglig leder av en liten industribedrift i nesten 10 år da han fikk revmatoid artritt (leddgikt) i en alder av 4 år. Han var kjent for å være dynamisk og kreativ, med et stort sosialt nettverk og mange venner. Mange mente Jens kanskje kunne være litt for kreativ, at han strakk reglene for hva som kunne gjøres for eksempel når det gjaldt regnskapsførsel, i lengste laget. Men Jens mente at folk som ikke så litt stort på regelverk og påbud, både i bedriftslivet og privat, ikke ville komme noen vei. Det folk ikke visste noe om, hadde de heller ikke vondt av. Jens hadde alltid jobbet hardt, med mye overtid. Han brukte også mye tid på å holde seg i form med trening både sommer og vinter. Dette medførte at han var lite hjemme slik at kona ble mye alene med ansvaret for de to barna, datteren Kari, nå år og sønnen, Jens Reidar, 15 år som fortsatt er hjemmeboende. Den første tiden etter sykdomsutbruddet forsøkte Jens så godt han kunne å bevege seg og trene musklene, når tilstanden hans tillot det. Leddgikten utviklet seg i rykk og napp, og i perioder håpet han og familien at sykdommen hadde brent ut, at han i alle fall ikke vil bli verre, og at han kunne komme tilbake i fullt arbeid. Men så kom det noen skikkelig nedturer, kroppen arbeidet fullstendig under høytrykk, følte han. Stadig flere ledd i kroppen ble påvirket og til dels så deformerte og smertefulle at han måtte gjennomgå flere operasjoner. Det virket helt utenkelig å skulle jobbe, han fikk bare håpe at han slapp å ende opp i rullestol. Heldigvis hadde han en forsikring mot uførhet, og den hjalp godt i denne situasjonen. I perioder som Jens var ekstremt plaget av smerter ble han irritabel og innadvendt. Kona ble sliten og lei og klaget over at Jens ga seg for mye over og brukte for mye alkohol. Datteren Kari, som tidligere hadde vært en positiv og god støtte i familien, hadde flyttet til en annen kant av landet og kom sjelden på besøk Sønnen uttrykte skuffelse over faren som ikke kunne følge han opp i alle aktivitetene han deltok i. Stemningen i familien ble både spent og aggressiv, noe som førte til at Jens trakk seg enda mer inn i seg selv. De smertestillende midlene han fikk av fastlegen syntes han ga mange ubehagelig bivirkninger, og han var usikker på hvor mye smertestillende han egentlig kunne ta før det gikk ut over helsa, eller om de smertestillende kunne brukes sammen med alkohol. Jens syntes at hans eneste trøst var å kose seg med ekstra god mat, samt øl og vin. Med den manglende fysiske aktiviteten ble kroppsvekten etter hvert betydelig over det han selv og legen syntes var gunstig. Men det virket umulig å slanke seg. Jens holder stort sett livsmotet oppe, men kan i perioder føle seg nedtrykt og vil helst isolere seg fra familie og venner For et par år siden fikk Jens påvist nedsatt glucosetoleranse, og kort tid etter dette merket han symptomer fra brystet som viste seg å skyldes angina. Alt dette gjorde at kosthold og levesett ble viktige problemstillinger, i tillegg til alle de plagene Jens hadde i forbindelse med leddgikten. Han hadde hørt at kostholdet kunne være viktig for hvorledes leddgikten utviklet seg, eller i alle fall hvor store plagene fra sykdommen ville bli. Men han hadde truffet to-tre andre pasienter med leddgikt som fortalte at de hadde lest på internett om kostholdet og dets betydning for leddgikt, og disse pasientene mente at kostholdet egentlig ikke var så viktig. En kunne spise det en hadde lyst på, sa de. Fastlegen ga ikke skikkelige svar på dette med kosthold, syntes Jens. Så han var usikker på om han egentlig gadd å høre så mye på råd om kosthold. Dette med alle reglene og påbudene fra lege og familie ble dessuten irriterende i lengden. Kona maste stadig om at det gikk alt for mye penger til øl og vin, de hadde tross alt ikke så mye å rutte med. Dessuten syntes hun Jens ble enda mer kranglete og irritabel når han drakk. Legen hadde ikke sagt noe om alkohol, så vidt Jens kunne huske. Og han hadde ikke tenkt å ta det opp med fastlegen heller. En fikk prøve å komme seg gjennom som best en kunne. Det samme gjaldt dette med alkohol, som jo var blitt en del av dagliglivet hans: sto det ikke stadig i avisen at alkohol kunne være bra for hjertet? I sin siste konsultasjon med fastlegen var Jens blitt gjort oppmerksom på at det skulle settes i gang et forsøk med nye medikamenter mot leddgiktsplager. Medikamentene skulle ha særlig god virkning på smertene, i alle fall over tid. Legen mente Jens fylte de kriteriene som skulle til for å få være med i forsøket, og inviterte ham inn. Det gikk fram av beskrivelsen at pasientene som deltok i forsøket fikk visse restriksjoner på kostholdet, og 1

2 de måtte dessuten avstå fra alkohol. Jens hadde sagt seg villig (gitt sitt samtykke) til å være med, og hadde signert en avtale om at var blitt informert og ville følge opplegget. Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. NB: Skriv helst med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i teksten gjøres med overstrykninger, ikke med viskelær eller retteblekk. Trykk så hardt at du får leselige kopier. Husk at du ikke legger ark for innføring ovenpå hverandre, da vil gjennomslaget gå gjennom flere ark, og det blir vanskelig å lese kopien. I - Humanbiologi Oppgave 1 a) Hvordan er hjertet bygget opp, og hvordan er hjertets egen blodforsyning? b) Jens har fått diagnosen angina. Hva er dette, og hva skyldes det? c) Hvilke konsekvenser kan angina få? Oppgave a) Hvilke hormoner styrer kroppens sukkerbalanse, hvor produseres de, og hvordan virker de? b) Hva trenger kroppen sukker til? Oppgave 3 a) Jens har også leddgikt. Hva skyldes dette? b) Ved leddgikt er det en inflammatorisk prosess i leddet. Beskriv kort hva som skjer. c) Hvilke stimuli kan føre til inflammasjon? II - Statistikk Oppgave 4 Du planlegger en dobbelt blind, randomisert studie for å sammenligne et nytt medikament mot leddgiktssmerter (kalt VOX ) med et gammelt medikament ( KORT ). To grupper med samme antall sammenlignbare pasienter skal rekrutteres. Effekten av de to forskjellige smertestillende medikamentene måles på VAS skala (fra 1 mm til 100 mm). Hver pasient skal rapportere smertereduksjon. Basert på tidligere forsøk, vet du at standardavviket σ for begge grupper kan antas å være 0 mm. Du ønsker 80% sannsynlighet for å oppdage en forskjell på 10 mm. Hvor mange pasienter vil du ha i hver gruppe? Bruk to forskjellige signifikansnivåer α og forklar hvorfor det blir forskjellige antall. Oppgave 5 Du har samlet data fra to grupper med 100 pasienter i hver med disse resultatene: Antall pasienter Gjennomsnittlig Standardavvik VAS-reduksjon KORT-gruppe VOX-gruppe Benytt en hypotesetest til å vurdere om det er forskjell i VAS-reduksjon ved bruk av VOX eller KORT. Formuler resultatet av testen med ord.

3 Oppgave 6 Lag et 95% konfidensintervall for gjennomsnittlig forskjell i VAS-reduksjon ved bruk av KORT eller VOX. III - Atferdsfag Oppgave 7 Hvilke helsefremmende oppgaver har en familie? Oppgave 8 Hvordan kan forholdene i familien Karlsen virke inn på sykdommen til Jens? Oppgave 9 Hva mener vi med sykdomsatferd og helseatferd? Oppgave 10 Hvordan vil du som Jens Karlsens fastlege forsøke å påvirke hans livsførsel? IV - Samfunnsmedisin Oppgave 11 Ta utgangspunkt i Verdens helseorganisasjons definisjon av helse. Hvordan går sykdommen ut over helsen til Jens fortolket på bakgrunn av denne definisjonen? Oppgave 1 Hvilken sykdomsgruppe (diagnosegruppe) er den vanligste årsaken til - legesøkning? - sykmelding? - uføretrygding? Oppgave 13 Det kan virke som om Jens er i faresonen for alkoholmisbruk. Nevn to viktige strukturelle tiltak for å begrense alkoholforbruket i befolkningen Oppgave 14 Det har blitt fremsatt en hypotese om at personer med leddgikt har mindre risiko for å utvikle aldersdemens enn normalbefolkningen. I en studie hvor hovedformålet var å beregne insidens av aldersdemens, ønsket man også å undersøke om normalbefolkningen har høyere risiko for demens enn personer med leddgikt kvinner og menn med alder 70 år ble fulgt i ett år. 500 av deltakerne hadde leddgikt ved alder 70 år. Av de 500 med leddgikt fikk 5 personer diagnostisert demens etter ett år. Blant de 9500 som ikke hadde leddgikt fikk 00 personer demensdiagnose etter ett år. a) Hva slags studiedesign er dette? b) Har normalbefolkningen høyere risiko for demens enn gruppen med leddgikt? Beregn relativ risiko (RR) og odds ratio (OR) (det kreves ikke beregning av konfidensintervall og p-verdi). c) Hvorfor blir de to assosiasjonsmålene ganske like i dette eksempelet? d) Hvordan vil du fortolke assosiasjonsmålene? e) Beregn insidensen av demens i hele utvalget 3

4 Oppgave 15 a) Hva slags forskningsdesign vil du benytte for å beregne prevalens av Alzheimers sykdom? b) Hva er de viktigste feilkilder ved beregning av prevalens av aldersdemens? Sensorveiledning kontinuasjonseksamen v semester Humanbiologi Oppgave 1 a) Hjertet har 4 kammere. Høyre atrie mottar venøst blod fra venae cavae, som tømmes til høyre ventrikkel. Derfra går blodet til lungene via arterier, og etter oksygenering til venstre atrie via lungevener. Fra venstre atrie til venstre ventrikkel, hvor det pumpes via aorta ut til resten av kroppen. Det finnes hjerteklaffer mellom kamrene som hindrer tilbakestrømming av blod. De første blodårene som går av fra aorta er koronararteriene, som forsyner selve hjertemuskelen. b) Angina pectoris betyr brystsmerter. Angina skyldes at blodårene som forsyner hjertemuskelen har fortetninger, åreforkalkning eller atherosklerose. Dette gjør at hjertemuskelen får for dårlig tilbud av oksygen, som gjør vondt (ischemisk smerte er det medisinske navnet). Den vanligste formen av dette er at når hjertemuskelen trenger mer oksygen enn vanlig, som ved fysisk anstrengelse, er ikke tilbudet godt nok, pasienten får vondt, og stopper og hviler. c) Konsekvensen for pasienten ved angina kan være redusert livskvalitet ved at man ikke lenger kan gjøre så mye som man vil. Vår redsel er at pasienten kan utvikle hjerteinfarkt, dvs. en stopp i blodforsyningen som fører til en permanent arrdannelse og varig reduserer hjertemuskelens funksjon. Oppgave a) Insulin og glukagon er våre viktigste regulatorer av blodsukker. De produseres begge i bukspyttkjertelen i de Langerhanske øyer. Glukagon bryter ned glykogen til glukose monomerer som transporteres ut av cellen, og høyner dermed blodsukkeret. Insulin øker det cellulære opptaket av glukose, og senker dermed blodsukkeret. b) Sukker er det viktigste transportmolekylet for energi i blod, og inngår i en rekke intracellulære prosesser. Noen vev kan bare bruke glukose som energikilde (eks sentralnervesystemet). Oppgave 3 a) Leddgikt er en autoimmun sykdom, og er et eksempel på en immunologisk feilreaksjon hvor immuncellene ikke klarer å skille mellom selv og ikke-selv og angriper egne celler. b) Ved inflammasjon kommer fagocytterende celler, komplement proteiner, og andre plasmaproteinet til det skadete vevet for å reparere. De sender ut signalmolekyler som delvis tiltrekker seg nye inflammatoriske celler, og delvis dilaterer blodårer samt øker deres permeabilitet. Dette fører til varmeutvikling, rødhet, hevelse, smerte, og nedsatt funksjon. c) Noen andre stimuli enn autoimmunitet som kan føre til inflammasjon er mekanisk skade, mikroorganismer, stråleskade, brannskade, og ischemi etterfulgt av reperfusjon (som ved trombolyse av en trombe i koronararterie). 4

5 Statistikk Oppgave 4 = ønsket oppdaget differanse mellom gjennomsnittene = 10 mm σ = standardavviket i hver gruppe (antas likt) = 0 mm (i) α = β = σ n = f β = 10 i hver gruppe (ii) α = β = 0.80 ( α, ) = 7.9 = σ n = f β = 10 i hver gruppe ( α, ) = 11.7 = Når signifikansnivået er mindre, dvs. vi ønsker en mindre sannsynlighet for type 1 feil, øker utvalgstørrelsen, her fra 64 til 94 i hver gruppe. 5

6 Oppgave 5 utvalg t-test. Ho: μ 1 = μ Ho: μ 1 μ, hvor μ 1 er forventet VAS-reduksjon ved bruk av KORT, μ ved bruk av VOX. Signifikansnivå= 0.05 Vi bruker: s f = sqrt ( 99 ( ) /198 ) = sqrt( 78507/198) = sqrt (396.5) = t = -13. / {19.9 * sqrt(/100) } = (eller ) Teststørrelsen er Studentfordelt med n1 + n = 198 frihetsgrader når Ho gjelder. -sidig test, p-verdien er mindre enn Forkaster Ho: det er en signifikant forskjell i VAS-reduksjon mellom KORT og VOX. Oppgave 6 Her bruker jeg α = 0.05 og c er 1.96 fra tabellen av normalfordeling, fordi t-fordeling med 198 frihetsgrader ligner standard normalfordelingen. 6

7 Konfidensintervall er 13. +/ sqrt (/100) = 13. +/- 5.5 = [ 7.7, 18.7] mm VAS-reduksjon ved bruk av VOX istedet for KORT. Atferdsfag Oppgave 7 Familiens helsefremmende oppgaver er beskrevet i kapittel 5 i Innføring i medisinske atferdsfag s. 70/71 og består i: - forebygge sykdom og skader - oppdage sykdom og skade tidsnok til å hindre død\varig skade - håndtere selv eller skaffe adekvat behandling - følge opp behandling, iverksette preventive tiltak - utforme en adekvat sykerolle Hvis kronisk sykdom oppstår: - omstille seg til pasientens beste - unngå ny sykdom hos pasienten - unngå funksjons-svikt hos øvrige familiemedlemmer Oppgave 8 Samme kapittel 5 s.78 ff: Familien Karlsen kan virke inn på sykdommen til Jens ut fra sine holdninger til frisk/syk som for eksempel å: - premiere sunnhet, vise avsky for sykdom/svakhet noe som vil gi Jens en svakere rolle i familien - gi sykdomsgevinst noe som vil kunne forsterke hans egen sykeliggjøring av sin tilstand - oppmuntre til adekvat sykdomsatferd og vise negative holdninger til risikoatferd, noe som vil hjelpe Jens i å mestre sin sykdom bedre. Oppgave 9 Sykdomsatferd og helseatferd er beskrevet i kapittel 7 og kapittel 11 i Innføring i medisinske atferdsfag samt i Kringlen & Finset Den kliniske samtalen kapittel 5. Sykdomsatferd handler om reaksjon på sykdom, helseatferd betegner atferd som virker positivt eller negativt på helse og som derved kan føre til sykdom, altså virker helseatferd før symptomer/sykdom, mens sykdomsatferd opptrer parallelt med sykdom. Sykdomsatferd kan beskrives ut fra hvordan pasienter generelt reagerer kognitivt og emosjonelt på sykdomstegn, hvordan en forsvarer seg mot trusselen om sykdom og om en handler aktivt eller passivt, eventuelt saboterende i forhold til sykdom og dens mulige alvorlighetsgrad. Videre handler det om de kulturelle og kontekstuelle normer for sykdomsatferd og i hvilken grad pasienter generelt er konforme eller avviker fra dette. Kandidaten må kunne drøfte disse aspekter i forhold til foreliggende sykehistorie. Helseatferd er også beskrevet i kapittel 7. s , spesielt i underkapittel Sykdomsatferd og helseatferd s Studentene må kunne skille mellom sykdomsatferd og helseatferd, sistnevnte definert som:..betegnelsen på atferd som har positive eller negative konsekvenser for helse (kommer før symptomer/plager), eks. er røyking, kosthold, fysisk aktivitet og lignende. Også omtalt i kap. 11. s Spesielt underkapittel Helse og risikoatferd s. 166 der helseatferd (Kasl & Kobb, 1966) defineres som: enhver medisinsk anbefalelsesverdig handling 7

8 som utføres frivillig av et individ som anser seg frisk, hvor handlingen vanligvis vil motvirke sykdom eller funksjonsnedsettelse og/eller føre til tidlig diagnose hos individer uten symptomer. Oppgave 10 Rådgivning om helseatferd er beskrevet i kapittel 4 i Kringlen & Finset: Den kliniske samtalen s , spesielt underkapittel Informasjon og råd til pasienten s. 51 og Helseopplysning s. 5 med vekt på nødvendigheten av god alliansebygging, moderat avpassing av mengde råd, unngå formaning, diskuterer fordeler og ulemper med nåværende helseatferd samt å innta en oppmuntrende, men samtidig realistisk holdning. Samfunnsmedisin Oppgave 11 Fysisk: smerte, ødelagte ledd, nedsatt bevegelsesevne Psykisk: nedtrykt, muligens alkoholmisbruk med atferdsendring Sosialt: ufør, isolasjonstendens Oppgave 1 Muskel/skjelettsykdommer Oppgave 13 Avgifter/pris, aldersgrense, tilgjengelighet (salg og skjenking), grensekontroll Oppgave 14 a) cohorte b) Normalbefolkningen har høyere risiko. RR=.11, OR=.1. c) OR og RR blir ganske like fordi forekomsten av demens er lav (<10%). OR kan da fortolkes som en risiko. d) Normalbefolkningen har.1 ganger størrer risiko for å få demens i løpet av ett år enn personer med leddgikt e) 05/10000 = eller.1% (per år) Oppgave 15 a) Tverrsnittsdesign b) Informasjonsproblemer og seleksjonsproblemer er hovedgruppene. Litt mer detaljer kreves: Seleksjon: skjevhet i hvem som velges som deltakere i studien, for eksempel ved beregning av prevalens av demens hos 65+ åringer, og man utelater beboere i sykehjem. Skjevhet i frafall av deltakere, for eksempel større frafall blant beboere i sykehjem eller blant de eldste deltakere som har høyest prevalens. Informasjonsproblemer: hvis man stiller gal demensdiagnose og følgen er at man enten gir diagnosen til for mange friske eller for få syke, for eksempel overestimering av prevalens av demens hvis deprimerte eldre feilaktig får demensdiagnose. 8

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007 Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007 Oppgavesettet er på 4 sider. Leif Anders Leif Anders (26) jobber på en bensinstasjon i hjembygda. Bortsett fra en

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 3 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål

Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål Katrine Du er fastlege for Katrine Haug (32) som kommer til deg ca. 4 måneder etter at hun fødte sitt andre barn.

Detaljer

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Medsem/Odsem/Ernsem Kontinuasjonseksamen,. semester Kull V-05 Onsdag, 7. august, 005 Oppgavesettet er på 4 sider. Katrine Hansen Du er fastlege for Katrine Hansen (66) som for syv år siden ble førtidspensjonert

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100/OD1100 Høsten 2015 Torsdag 15. oktober 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Kontinuasjonseksamen, modul 1, blokk 1 Høst 2018 Onsdag 21. november 2018 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Oppgavene

Detaljer

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Har du hjerteflimmer?

Har du hjerteflimmer? Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Hjelpemidler: Kalkulator av typen Citizen SR-270X, statistiske tabeller og formelsamling

Hjelpemidler: Kalkulator av typen Citizen SR-270X, statistiske tabeller og formelsamling 1 Kontinuasjonseksamen, MED1100/OD1100 Høst 2014 Mandag 1. desember 2014 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Tor (78) er gift med Elsa. Etter et lårhalsbrudd får han tjenester fra hverdagsrehabiliteringsteamet i kommunen. Han har gode og realistiske mål og trener bra mot disse sammen med

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Treningslogg for Kristine. Uke 7 - mandag

Treningslogg for Kristine. Uke 7 - mandag Uke 7 - mandag I dag før aktiviteten var jeg kald i beina og hendene, jeg var spent og tenkte og tenkte på at jeg ville gi maks. Jeg hadde spist lite frokost og ikke nok drikke. en var jeg andpusten og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Helse og velvære. med. naturlige teknikker

Helse og velvære. med. naturlige teknikker Din Naturlige Vei til Sunnhet og Velvære Lær hvordan du kan behandle deg selv med enkle og effektive teknikker! Hei, og velkommen til dette minikurset der du vil lære om forskjellige teknikker du kan ta

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato:

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen.

Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen. PBL-oppgave # 12006: Adolfine Julie Persen Utarbeidet av Vilh. Finsen jan 98 Revidert feb.2002 Fagmiljø: Ortopedisk avdeling Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2009 Mandag 11. januar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2007 Mandag 14. januar 2008 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Hva sier klienten om arbeid? Hvorfor ønsker han/hun å arbeide nå? Hvilken type jobb?

Hva sier klienten om arbeid? Hvorfor ønsker han/hun å arbeide nå? Hvilken type jobb? Klientens navn: Adresse: Klient-ID: Telefon: Mobiltelefon: E-postadresse: Henvisningsdato: Primærbehandler: Beste måte å få tak i klienten på: Hva sier klienten om arbeid? Hvorfor ønsker han/hun å arbeide

Detaljer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Del 1 Motivasjon og Mål

Del 1 Motivasjon og Mål Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport

Detaljer