Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006"

Transkript

1 Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 006 Oppgavesettet er på 4 sider. Jens Jens Karlsen (53) hadde jobbet som daglig leder av en liten industribedrift i nesten 10 år da han fikk revmatoid artritt (leddgikt) i en alder av 4 år. Han var kjent for å være dynamisk og kreativ, med et stort sosialt nettverk og mange venner. Mange mente Jens kanskje kunne være litt for kreativ, at han strakk reglene for hva som kunne gjøres for eksempel når det gjaldt regnskapsførsel, i lengste laget. Men Jens mente at folk som ikke så litt stort på regelverk og påbud, både i bedriftslivet og privat, ikke ville komme noen vei. Det folk ikke visste noe om, hadde de heller ikke vondt av. Jens hadde alltid jobbet hardt, med mye overtid. Han brukte også mye tid på å holde seg i form med trening både sommer og vinter. Dette medførte at han var lite hjemme slik at kona ble mye alene med ansvaret for de to barna, datteren Kari, nå år og sønnen, Jens Reidar, 15 år som fortsatt er hjemmeboende. Den første tiden etter sykdomsutbruddet forsøkte Jens så godt han kunne å bevege seg og trene musklene, når tilstanden hans tillot det. Leddgikten utviklet seg i rykk og napp, og i perioder håpet han og familien at sykdommen hadde brent ut, at han i alle fall ikke vil bli verre, og at han kunne komme tilbake i fullt arbeid. Men så kom det noen skikkelig nedturer, kroppen arbeidet fullstendig under høytrykk, følte han. Stadig flere ledd i kroppen ble påvirket og til dels så deformerte og smertefulle at han måtte gjennomgå flere operasjoner. Det virket helt utenkelig å skulle jobbe, han fikk bare håpe at han slapp å ende opp i rullestol. Heldigvis hadde han en forsikring mot uførhet, og den hjalp godt i denne situasjonen. I perioder som Jens var ekstremt plaget av smerter ble han irritabel og innadvendt. Kona ble sliten og lei og klaget over at Jens ga seg for mye over og brukte for mye alkohol. Datteren Kari, som tidligere hadde vært en positiv og god støtte i familien, hadde flyttet til en annen kant av landet og kom sjelden på besøk Sønnen uttrykte skuffelse over faren som ikke kunne følge han opp i alle aktivitetene han deltok i. Stemningen i familien ble både spent og aggressiv, noe som førte til at Jens trakk seg enda mer inn i seg selv. De smertestillende midlene han fikk av fastlegen syntes han ga mange ubehagelig bivirkninger, og han var usikker på hvor mye smertestillende han egentlig kunne ta før det gikk ut over helsa, eller om de smertestillende kunne brukes sammen med alkohol. Jens syntes at hans eneste trøst var å kose seg med ekstra god mat, samt øl og vin. Med den manglende fysiske aktiviteten ble kroppsvekten etter hvert betydelig over det han selv og legen syntes var gunstig. Men det virket umulig å slanke seg. Jens holder stort sett livsmotet oppe, men kan i perioder føle seg nedtrykt og vil helst isolere seg fra familie og venner For et par år siden fikk Jens påvist nedsatt glucosetoleranse, og kort tid etter dette merket han symptomer fra brystet som viste seg å skyldes angina. Alt dette gjorde at kosthold og levesett ble viktige problemstillinger, i tillegg til alle de plagene Jens hadde i forbindelse med leddgikten. Han hadde hørt at kostholdet kunne være viktig for hvorledes leddgikten utviklet seg, eller i alle fall hvor store plagene fra sykdommen ville bli. Men han hadde truffet to-tre andre pasienter med leddgikt som fortalte at de hadde lest på internett om kostholdet og dets betydning for leddgikt, og disse pasientene mente at kostholdet egentlig ikke var så viktig. En kunne spise det en hadde lyst på, sa de. Fastlegen ga ikke skikkelige svar på dette med kosthold, syntes Jens. Så han var usikker på om han egentlig gadd å høre så mye på råd om kosthold. Dette med alle reglene og påbudene fra lege og familie ble dessuten irriterende i lengden. Kona maste stadig om at det gikk alt for mye penger til øl og vin, de hadde tross alt ikke så mye å rutte med. Dessuten syntes hun Jens ble enda mer kranglete og irritabel når han drakk. Legen hadde ikke sagt noe om alkohol, så vidt Jens kunne huske. Og han hadde ikke tenkt å ta det opp med fastlegen heller. En fikk prøve å komme seg gjennom som best en kunne. Det samme gjaldt dette med alkohol, som jo var blitt en del av dagliglivet hans: sto det ikke stadig i avisen at alkohol kunne være bra for hjertet? I sin siste konsultasjon med fastlegen var Jens blitt gjort oppmerksom på at det skulle settes i gang et forsøk med nye medikamenter mot leddgiktsplager. Medikamentene skulle ha særlig god virkning på smertene, i alle fall over tid. Legen mente Jens fylte de kriteriene som skulle til for å få være med i forsøket, og inviterte ham inn. Det gikk fram av beskrivelsen at pasientene som deltok i forsøket fikk visse restriksjoner på kostholdet, og 1

2 de måtte dessuten avstå fra alkohol. Jens hadde sagt seg villig (gitt sitt samtykke) til å være med, og hadde signert en avtale om at var blitt informert og ville følge opplegget. Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. NB: Skriv helst med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i teksten gjøres med overstrykninger, ikke med viskelær eller retteblekk. Trykk så hardt at du får leselige kopier. Husk at du ikke legger ark for innføring ovenpå hverandre, da vil gjennomslaget gå gjennom flere ark, og det blir vanskelig å lese kopien. I - Humanbiologi Oppgave 1 a) Hvordan er hjertet bygget opp, og hvordan er hjertets egen blodforsyning? b) Jens har fått diagnosen angina. Hva er dette, og hva skyldes det? c) Hvilke konsekvenser kan angina få? Oppgave a) Hvilke hormoner styrer kroppens sukkerbalanse, hvor produseres de, og hvordan virker de? b) Hva trenger kroppen sukker til? Oppgave 3 a) Jens har også leddgikt. Hva skyldes dette? b) Ved leddgikt er det en inflammatorisk prosess i leddet. Beskriv kort hva som skjer. c) Hvilke stimuli kan føre til inflammasjon? II - Statistikk Oppgave 4 Du planlegger en dobbelt blind, randomisert studie for å sammenligne et nytt medikament mot leddgiktssmerter (kalt VOX ) med et gammelt medikament ( KORT ). To grupper med samme antall sammenlignbare pasienter skal rekrutteres. Effekten av de to forskjellige smertestillende medikamentene måles på VAS skala (fra 1 mm til 100 mm). Hver pasient skal rapportere smertereduksjon. Basert på tidligere forsøk, vet du at standardavviket σ for begge grupper kan antas å være 0 mm. Du ønsker 80% sannsynlighet for å oppdage en forskjell på 10 mm. Hvor mange pasienter vil du ha i hver gruppe? Bruk to forskjellige signifikansnivåer α og forklar hvorfor det blir forskjellige antall. Oppgave 5 Du har samlet data fra to grupper med 100 pasienter i hver med disse resultatene: Antall pasienter Gjennomsnittlig Standardavvik VAS-reduksjon KORT-gruppe VOX-gruppe Benytt en hypotesetest til å vurdere om det er forskjell i VAS-reduksjon ved bruk av VOX eller KORT. Formuler resultatet av testen med ord.

3 Oppgave 6 Lag et 95% konfidensintervall for gjennomsnittlig forskjell i VAS-reduksjon ved bruk av KORT eller VOX. III - Atferdsfag Oppgave 7 Hvilke helsefremmende oppgaver har en familie? Oppgave 8 Hvordan kan forholdene i familien Karlsen virke inn på sykdommen til Jens? Oppgave 9 Hva mener vi med sykdomsatferd og helseatferd? Oppgave 10 Hvordan vil du som Jens Karlsens fastlege forsøke å påvirke hans livsførsel? IV - Samfunnsmedisin Oppgave 11 Ta utgangspunkt i Verdens helseorganisasjons definisjon av helse. Hvordan går sykdommen ut over helsen til Jens fortolket på bakgrunn av denne definisjonen? Oppgave 1 Hvilken sykdomsgruppe (diagnosegruppe) er den vanligste årsaken til - legesøkning? - sykmelding? - uføretrygding? Oppgave 13 Det kan virke som om Jens er i faresonen for alkoholmisbruk. Nevn to viktige strukturelle tiltak for å begrense alkoholforbruket i befolkningen Oppgave 14 Det har blitt fremsatt en hypotese om at personer med leddgikt har mindre risiko for å utvikle aldersdemens enn normalbefolkningen. I en studie hvor hovedformålet var å beregne insidens av aldersdemens, ønsket man også å undersøke om normalbefolkningen har høyere risiko for demens enn personer med leddgikt kvinner og menn med alder 70 år ble fulgt i ett år. 500 av deltakerne hadde leddgikt ved alder 70 år. Av de 500 med leddgikt fikk 5 personer diagnostisert demens etter ett år. Blant de 9500 som ikke hadde leddgikt fikk 00 personer demensdiagnose etter ett år. a) Hva slags studiedesign er dette? b) Har normalbefolkningen høyere risiko for demens enn gruppen med leddgikt? Beregn relativ risiko (RR) og odds ratio (OR) (det kreves ikke beregning av konfidensintervall og p-verdi). c) Hvorfor blir de to assosiasjonsmålene ganske like i dette eksempelet? d) Hvordan vil du fortolke assosiasjonsmålene? e) Beregn insidensen av demens i hele utvalget 3

4 Oppgave 15 a) Hva slags forskningsdesign vil du benytte for å beregne prevalens av Alzheimers sykdom? b) Hva er de viktigste feilkilder ved beregning av prevalens av aldersdemens? Sensorveiledning kontinuasjonseksamen v semester Humanbiologi Oppgave 1 a) Hjertet har 4 kammere. Høyre atrie mottar venøst blod fra venae cavae, som tømmes til høyre ventrikkel. Derfra går blodet til lungene via arterier, og etter oksygenering til venstre atrie via lungevener. Fra venstre atrie til venstre ventrikkel, hvor det pumpes via aorta ut til resten av kroppen. Det finnes hjerteklaffer mellom kamrene som hindrer tilbakestrømming av blod. De første blodårene som går av fra aorta er koronararteriene, som forsyner selve hjertemuskelen. b) Angina pectoris betyr brystsmerter. Angina skyldes at blodårene som forsyner hjertemuskelen har fortetninger, åreforkalkning eller atherosklerose. Dette gjør at hjertemuskelen får for dårlig tilbud av oksygen, som gjør vondt (ischemisk smerte er det medisinske navnet). Den vanligste formen av dette er at når hjertemuskelen trenger mer oksygen enn vanlig, som ved fysisk anstrengelse, er ikke tilbudet godt nok, pasienten får vondt, og stopper og hviler. c) Konsekvensen for pasienten ved angina kan være redusert livskvalitet ved at man ikke lenger kan gjøre så mye som man vil. Vår redsel er at pasienten kan utvikle hjerteinfarkt, dvs. en stopp i blodforsyningen som fører til en permanent arrdannelse og varig reduserer hjertemuskelens funksjon. Oppgave a) Insulin og glukagon er våre viktigste regulatorer av blodsukker. De produseres begge i bukspyttkjertelen i de Langerhanske øyer. Glukagon bryter ned glykogen til glukose monomerer som transporteres ut av cellen, og høyner dermed blodsukkeret. Insulin øker det cellulære opptaket av glukose, og senker dermed blodsukkeret. b) Sukker er det viktigste transportmolekylet for energi i blod, og inngår i en rekke intracellulære prosesser. Noen vev kan bare bruke glukose som energikilde (eks sentralnervesystemet). Oppgave 3 a) Leddgikt er en autoimmun sykdom, og er et eksempel på en immunologisk feilreaksjon hvor immuncellene ikke klarer å skille mellom selv og ikke-selv og angriper egne celler. b) Ved inflammasjon kommer fagocytterende celler, komplement proteiner, og andre plasmaproteinet til det skadete vevet for å reparere. De sender ut signalmolekyler som delvis tiltrekker seg nye inflammatoriske celler, og delvis dilaterer blodårer samt øker deres permeabilitet. Dette fører til varmeutvikling, rødhet, hevelse, smerte, og nedsatt funksjon. c) Noen andre stimuli enn autoimmunitet som kan føre til inflammasjon er mekanisk skade, mikroorganismer, stråleskade, brannskade, og ischemi etterfulgt av reperfusjon (som ved trombolyse av en trombe i koronararterie). 4

5 Statistikk Oppgave 4 = ønsket oppdaget differanse mellom gjennomsnittene = 10 mm σ = standardavviket i hver gruppe (antas likt) = 0 mm (i) α = β = σ n = f β = 10 i hver gruppe (ii) α = β = 0.80 ( α, ) = 7.9 = σ n = f β = 10 i hver gruppe ( α, ) = 11.7 = Når signifikansnivået er mindre, dvs. vi ønsker en mindre sannsynlighet for type 1 feil, øker utvalgstørrelsen, her fra 64 til 94 i hver gruppe. 5

6 Oppgave 5 utvalg t-test. Ho: μ 1 = μ Ho: μ 1 μ, hvor μ 1 er forventet VAS-reduksjon ved bruk av KORT, μ ved bruk av VOX. Signifikansnivå= 0.05 Vi bruker: s f = sqrt ( 99 ( ) /198 ) = sqrt( 78507/198) = sqrt (396.5) = t = -13. / {19.9 * sqrt(/100) } = (eller ) Teststørrelsen er Studentfordelt med n1 + n = 198 frihetsgrader når Ho gjelder. -sidig test, p-verdien er mindre enn Forkaster Ho: det er en signifikant forskjell i VAS-reduksjon mellom KORT og VOX. Oppgave 6 Her bruker jeg α = 0.05 og c er 1.96 fra tabellen av normalfordeling, fordi t-fordeling med 198 frihetsgrader ligner standard normalfordelingen. 6

7 Konfidensintervall er 13. +/ sqrt (/100) = 13. +/- 5.5 = [ 7.7, 18.7] mm VAS-reduksjon ved bruk av VOX istedet for KORT. Atferdsfag Oppgave 7 Familiens helsefremmende oppgaver er beskrevet i kapittel 5 i Innføring i medisinske atferdsfag s. 70/71 og består i: - forebygge sykdom og skader - oppdage sykdom og skade tidsnok til å hindre død\varig skade - håndtere selv eller skaffe adekvat behandling - følge opp behandling, iverksette preventive tiltak - utforme en adekvat sykerolle Hvis kronisk sykdom oppstår: - omstille seg til pasientens beste - unngå ny sykdom hos pasienten - unngå funksjons-svikt hos øvrige familiemedlemmer Oppgave 8 Samme kapittel 5 s.78 ff: Familien Karlsen kan virke inn på sykdommen til Jens ut fra sine holdninger til frisk/syk som for eksempel å: - premiere sunnhet, vise avsky for sykdom/svakhet noe som vil gi Jens en svakere rolle i familien - gi sykdomsgevinst noe som vil kunne forsterke hans egen sykeliggjøring av sin tilstand - oppmuntre til adekvat sykdomsatferd og vise negative holdninger til risikoatferd, noe som vil hjelpe Jens i å mestre sin sykdom bedre. Oppgave 9 Sykdomsatferd og helseatferd er beskrevet i kapittel 7 og kapittel 11 i Innføring i medisinske atferdsfag samt i Kringlen & Finset Den kliniske samtalen kapittel 5. Sykdomsatferd handler om reaksjon på sykdom, helseatferd betegner atferd som virker positivt eller negativt på helse og som derved kan føre til sykdom, altså virker helseatferd før symptomer/sykdom, mens sykdomsatferd opptrer parallelt med sykdom. Sykdomsatferd kan beskrives ut fra hvordan pasienter generelt reagerer kognitivt og emosjonelt på sykdomstegn, hvordan en forsvarer seg mot trusselen om sykdom og om en handler aktivt eller passivt, eventuelt saboterende i forhold til sykdom og dens mulige alvorlighetsgrad. Videre handler det om de kulturelle og kontekstuelle normer for sykdomsatferd og i hvilken grad pasienter generelt er konforme eller avviker fra dette. Kandidaten må kunne drøfte disse aspekter i forhold til foreliggende sykehistorie. Helseatferd er også beskrevet i kapittel 7. s , spesielt i underkapittel Sykdomsatferd og helseatferd s Studentene må kunne skille mellom sykdomsatferd og helseatferd, sistnevnte definert som:..betegnelsen på atferd som har positive eller negative konsekvenser for helse (kommer før symptomer/plager), eks. er røyking, kosthold, fysisk aktivitet og lignende. Også omtalt i kap. 11. s Spesielt underkapittel Helse og risikoatferd s. 166 der helseatferd (Kasl & Kobb, 1966) defineres som: enhver medisinsk anbefalelsesverdig handling 7

8 som utføres frivillig av et individ som anser seg frisk, hvor handlingen vanligvis vil motvirke sykdom eller funksjonsnedsettelse og/eller føre til tidlig diagnose hos individer uten symptomer. Oppgave 10 Rådgivning om helseatferd er beskrevet i kapittel 4 i Kringlen & Finset: Den kliniske samtalen s , spesielt underkapittel Informasjon og råd til pasienten s. 51 og Helseopplysning s. 5 med vekt på nødvendigheten av god alliansebygging, moderat avpassing av mengde råd, unngå formaning, diskuterer fordeler og ulemper med nåværende helseatferd samt å innta en oppmuntrende, men samtidig realistisk holdning. Samfunnsmedisin Oppgave 11 Fysisk: smerte, ødelagte ledd, nedsatt bevegelsesevne Psykisk: nedtrykt, muligens alkoholmisbruk med atferdsendring Sosialt: ufør, isolasjonstendens Oppgave 1 Muskel/skjelettsykdommer Oppgave 13 Avgifter/pris, aldersgrense, tilgjengelighet (salg og skjenking), grensekontroll Oppgave 14 a) cohorte b) Normalbefolkningen har høyere risiko. RR=.11, OR=.1. c) OR og RR blir ganske like fordi forekomsten av demens er lav (<10%). OR kan da fortolkes som en risiko. d) Normalbefolkningen har.1 ganger størrer risiko for å få demens i løpet av ett år enn personer med leddgikt e) 05/10000 = eller.1% (per år) Oppgave 15 a) Tverrsnittsdesign b) Informasjonsproblemer og seleksjonsproblemer er hovedgruppene. Litt mer detaljer kreves: Seleksjon: skjevhet i hvem som velges som deltakere i studien, for eksempel ved beregning av prevalens av demens hos 65+ åringer, og man utelater beboere i sykehjem. Skjevhet i frafall av deltakere, for eksempel større frafall blant beboere i sykehjem eller blant de eldste deltakere som har høyest prevalens. Informasjonsproblemer: hvis man stiller gal demensdiagnose og følgen er at man enten gir diagnosen til for mange friske eller for få syke, for eksempel overestimering av prevalens av demens hvis deprimerte eldre feilaktig får demensdiagnose. 8

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007 Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007 Oppgavesettet er på 4 sider. Leif Anders Leif Anders (26) jobber på en bensinstasjon i hjembygda. Bortsett fra en

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 3 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Medsem/Odsem/Ernsem Kontinuasjonseksamen,. semester Kull V-05 Onsdag, 7. august, 005 Oppgavesettet er på 4 sider. Katrine Hansen Du er fastlege for Katrine Hansen (66) som for syv år siden ble førtidspensjonert

Detaljer

Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål

Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål Katrine Du er fastlege for Katrine Haug (32) som kommer til deg ca. 4 måneder etter at hun fødte sitt andre barn.

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100/OD1100 Høsten 2015 Torsdag 15. oktober 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2007 Mandag 14. januar 2008 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2009 Mandag 11. januar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2008 Onsdag 18. februar 2009 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 vår 2008 Mandag 16. juni 2008 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kap. 10: Inferens om to populasjoner Situasjon: Vi ønsker å sammenligne to populasjoner med populasjonsgjennomsnitt henholdsvis μ 1 og μ. Vi trekker da ett utvalg fra hver populasjon. ST00 Statistikk for

Detaljer

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller.

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller. KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Statistikk. BtG207 EKSAMENSDATO: 16. juni 2009. KLASSE: HIS 07 10. TID: kl. 8.00 13.00. FAGLÆRER: Hans Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT: 3 innkl. forside)

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato:

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 vår 2009 Onsdag 12. august 2009 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

Skapt av naturen, formet av forskning

Skapt av naturen, formet av forskning Skapt av naturen, formet av forskning Olivita er en unik blanding av omega-3 og antioksidanter Olivita skapt av naturen, formet av forskning Olivita kombinerer raffinert selolje med en spesiell, kaldpresset

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

En time for bedre folkehelse. Invitasjon til HUNT 3. Vel møtt til undersøkelsen! Tid og sted for oppmøte. Åpningstida: Viktig Enkelt.

En time for bedre folkehelse. Invitasjon til HUNT 3. Vel møtt til undersøkelsen! Tid og sted for oppmøte. Åpningstida: Viktig Enkelt. Invitasjon til HUNT 3 Viktig Enkelt Gratis Du inviteres herved til å delta i den tredje store Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT 3). Ved å delta f du en enkel undersøkelse av din egen helse, og

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100 Våren 2016 Torsdag 10. mars 2016 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 7 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye hver. I

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer