2. Privat forbruk. Liv Taule

Transkript

1 Kulturstatistikk 2005 Privat forbruk Liv Taule 2. Privat forbruk Eit vanleg norsk hushald brukte i gjennomsnitt kroner kvart år til kultur og fritid i perioden Dette er ein liten auke sett i forhold til førre forbruksundersøking som viste at hushalda brukte kroner årleg i perioden Kapitlet tek føre seg resultat frå den årlege forbruksundersøkinga i Statistisk sentralbyrå og går nærare inn på vare- og tenestegruppa «kultur og fritid». Kapitlet omtalar også tal frå Nasjonalrekneskapen, konsum i hushald til ulike kulturgode. Desse to kjeldene er baserte på heilt ulike prinsipp og kan såleis ikkje samanliknast. Forbruksundersøkinga Hovudformålet med undersøkinga er å få ei detaljert oversikt over private hushald sitt forbruk som kan gi grunnlag for ei eventuell ajourføring av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. Det blir vidare teke sikte på å kartleggje forbruket i forskjellige hushaldsgrupper. Forbruksundersøkinga har sidan 1974 vore gjennomført årleg utan dei store endringane i innhald. Før 1974 blei det gjennomført landsomfattande forbruksundersøkingar i 1958, 1967 og På grunn av små årlege utval kan ein berre publisere tal for einskilde grupper ved å slå saman utvala for tre og tre år. Kjelde: Forbruksundersøkelsen, SSB (om statistikken). Forbruksundersøkinga «Kultur og fritid» var i gjennomsnitt den tredje største utgiftsposten per år for norske hushald i perioden Hushalda brukte gjennomsnittleg kroner kvart år på denne vare- og tenestegruppa. Mest pengar, kroner, brukte norske hushald til «bustad» 1. Delen av hushalda sitt forbruk av «kultur og fritid» utgjorde 12,3 prosent av totale forbruksutgifter per år. Dette er ein liten nedgang frå førre forbruksundersøking, frå 12,4 prosent til 12,3 prosent. Hovudtala frå forbruksundersøkinga viser at innan vare- og tenestegruppa «kultur og fritid» brukte norske hushald mest pengar til gruppa «tenester, kultur og fritid», kroner årleg (2005-prisar) eller 27 prosent. Samanlikna med førre periode, , ligg utgiftene til «tenester, kultur og fritid» om lag 8 prosent eller 769 kroner høgare. Figur Berekna husleige for eigarar i forbruksundersøkinga blir henta frå husleigeundersøkinga. Frå 2005 blir denne henta frå den nye leigemarknadsundersøkinga (LMU). I LMU 2005 er husleiger baserte på slekts- og vennskapsforhold og andre subsidierte leigeforhold, ekskludert i estimeringa av berekna husleige. Datamaterialet vil dermed berre dekkje den private, uregulerte marknaden, det vil seie leigeforhold inngått med profesjonelle utleigarar. Dette fører til at den berekna husleiga i forbruksundersøkinga blir noko høgare frå Sjå også Endringer i husleiekomponenten i KPI. 23

2 Privat forbruk Kulturstatistikk 2005 Figur 2.1. Utgift per hushald per år, etter vareog tenestegruppe, kultur og fritid prisar Prosent Feriereiser, pakketurar 16,6% Audiovisulet utstyr 18,3% Figur 2.2. Utgift per hushald per år i gruppa kulturelle tenester, underhalding prisar Prosent Andre tenester 14,4% Kino, teater og konsertar 22,9% Aviser, bøker og skrivemateriell 14,7% Tenester, kultur og fritid 26,6% Andre varer, kultur og fritid 5,9% Anna utstyr, fritid og hage 17,9% syner at også utgifter til «audiovisuelt utstyr» og «anna utstyr, fritid og hage» utgjer kvar om lag 18 prosent av hushalda sine utgifter til kultur og fritid. Etter ein nedgang i dei årlege utgiftene til «feriereiser, pakketurar» frå treårsperioden til , syner tala frå siste forbruksundersøking at utgiftene i denne gruppa har auka noko. I kategorien «aviser, bøker og skrivemateriell» utgjer utgiftene til undergruppa «aviser og tidsskrifter» den største enkeltposten med kroner i gjennomsnitt per år per hushald. I kategorien «tenester, kultur og fritid» finn vi utgifter til undergruppene «sportsog fritidstenester», «kulturelle tenester, underhaldning» og «spel og lotteri». Som nemnt ovanfor, er utgiftene i gruppa «tenester, kultur og fritid» kroner i gjennomsnitt per år for norske hushald. «Kulturelle tenester» utgjer om lag 45 prosent eller kroner i gjennomsnitt per hushald innan kategorien «tenester, kultur og fritid», medan «spel og lotteri» og «sports- og fritidstenester» utgjer høvesvis 29 og 25 prosent. Fjernsynsavgift og leige av utstyr 54,0% Museum, zoologisk hage 8,7% Figur 2.2 syner tal på eit endå lågare nivå i gruppa «kulturelle tenester, underhaldning». Over halvparten av utgiftene til hushalda i denne gruppa går til undergruppa «fjernsynsavgift og leige av utstyr» med kroner i snitt per år, 23 prosent går til «kino, teater og konsertar», 14 prosent til «andre tenester» og 9 prosent til «museum, zoologisk hage». Dei årlege utgiftene til «kulturelle tenester, underhaldning» har auka med 307 kroner frå førre periode ( ), av dette 244 kroner i gruppa «fjernsynsavgift og leige av utstyr». Noko av auken i forbruk kan forklarast i prisstiging eller auke i utgiftene. Sjå òg vedleggstabell 2.1. Nasjonalrekneskap Nasjonalrekneskapen viser utviklinga i norsk økonomi. Utviklinga blir målt ved bruttonasjonal-produktet og andre hovudstorleikar. Rekneskapen inneheld også mange tal for ulike delar av samfunnsøkonomien, blant anna om næringar, hushald, arbeidsmarknad og utanrikshandel. Nasjonalrekneskapen byggjer på tal frå dei fleste av SSB sine økonomiske statistikkar. Det finst tal frå nasjonalrekneskapen heilt tilbake til Nasjonalrekneskapen er viktig for utforminga av den økonomiske politikken. Kjelde: Nasjonalrekneskapen, SSB (temasida). 24

3 Kulturstatistikk 2005 Privat forbruk Nasjonalrekneskapen Konsum i hushald til ulike kulturgode og fritidstenester Dei norske hushalda brukte 99 milliardar kroner i 2005 til ulike typar kulturgode og fritidstenester. Hovudgruppa «kulturgode og fritidstenester» omfattar fire grupper: foto- og IT-utstyr varig fritidsutstyr bøker, fritidsartiklar fritidstenester Tala er henta frå nasjonalrekneskapen og blir gitt i gjeldande prisar. Sjølv om tala er førebelse, syner dei ein auke på 3,9 milliardar kroner eller 4,1 prosent frå Denne auken er litt svakare enn auken frå 2003 til Gruppa «fritidstenester» utgjer størstedelen av hovudgruppa «kulturgode og fritidstenester» med 42 prosent, og denne gruppa står også for størstedelen, 48 prosent, av den totale auken på 3,9 milliardar kroner. Gruppa «bøker, fritidsartiklar» utgjer om lag 30 prosent av konsumet av kulturgode. Førebelse tal frå nasjonalrekneskapen syner at veksten i hushalda sine disponible inntekter var på 7,9 prosent i 2005 (Nasjonalrekneskapen, institusjonelt sektorrekneskap). Figur 2.3. Konsum i hushald, etter type kulturgode Gjeldande prisar Prosent Foto og IT-utstyr 11,9% Går vi ti år attende i tid, med det atterhald at tala viser gjeldande prisar, syner konsumet i hushald til kultur- og fritidstenester nesten ei fordobling, frå 51 milliardar i 1995 til 99 milliardar i I denne tiårsperioden ser det ut til at det er gruppa «foto- og IT-utstyr» som har hatt den største prosentvise auken med 159 prosent. Gruppa «fritidstenester» viser størst auke i kronebeløp, nærare 22 milliardar eller ein auke på 108 prosent, mens forbruket av «varig fritidsutstyr» auka med 84 prosent. Figur 2.4. Konsum i hushald, hovudgrupper, gjeldande prisar Milliardar kroner Milliardar kroner Varig fritidsutstyr 1999 Foto- og IT-utstyr 2001 Fritidstenester Bøker, fritidsartiklar Fritidstenester 42,3% Varig fritidsutstyr 14,7% Bøker, fritidsartiklar 31,1% Hovudtala til og med 2005 er henta frå den kvartalsvise nasjonalrekneskapen, men SSB har også reviderte tal frå den endelege nasjonalrekneskapen. I denne statistikken blir tala presenterte med mange fleire detaljar, men tala ligg føre berre til og med

4 Privat forbruk Kulturstatistikk 2005 Den største gruppa, «fritidstenester», utgjer reparasjon av fritidsvarer veterinærtenester og andre tenester som gjeld for kjæledyr kino, teater, idrettsarrangement, kulturell tenesteyting med vidare kringkastingstenester lotteri- og totalisatorspel pakketurar Den største undergruppa når det gjeld «fritidstenester»i 2003, er utgifter til «kino, teater, idrettsarrangement, kulturell tenesteyting med vidare» med 32 prosent eller 12 milliardar kroner. Undergruppa «lotteri- og totalisatorspel» følgjer tett etter med 29 prosent eller 11 milliardar kroner. Frå 2002 til 2003 steig utgiftene til «lotteri- og totalisatorspel» med 13 prosent, mens utgiftene til «kino, teater, idrettsarrangement» steig om lag 9 prosent. Undergruppa «pakketurar», som utgjer om lag ein fjerdedel av konsumet i gruppa «fritidstenester», har gått ned med nærare 4 prosent frå 2002 til Konsumet av «kringkastingstenester» har auka med litt over 12 prosent. Dersom vi ser på dei reviderte tala i litt lengre perspektiv, den siste tiårsperioden frå 1993 til 2003, vil vi sjå at hushaldsutgiftene til «fritidstenester» har meir enn fordobla seg frå 17 milliardar kroner til 38 milliardar kroner. Konsumet i gruppene «kino, teater, idrettsarrangement, kulturell tenesteyting med vidare» og «lotteri- og totalisatorspel» har auka med høvesvis om lag 154 og 153 prosent. «Pakketurar» har hatt ein litt svakare vekst, men er likevel fordobla i tiårsperioden. Figur 2.5. Konsum i hushald, gruppa fritidstenester, gjeldande prisar Milliardar kroner Milliardar kroner Reparasjon av Veterinær- og Kino, teater, idrettsarrangement, fritidsvarer andre tenester kulturell som gjeld kjæledyr tenesteyting mv. Kringkastingstenester Lotteri- og totalisatorspel Pakketurar Referanse Nasjonalrekneskapen, institusjonelt sektorrekneskap Meir informasjon om forbruksundersøkingane og Nasjonalrekneskapen, sjå: Temaside: Forbruket i hushalda: Temaside: Nasjonalrekneskap: 26

5 Kulturstatistikk 2005 Privat forbruk Vedleggstabellar Tabell 2.1. Utgift per hushald per år, etter vare- og tenestegruppe , og Kroner og prosent Vare- og tenestegruppe Utgift. Del av Utgift. Del av Utgift. Del av Kr total Kr total Kr total (2003- Forbruks- (2004- Forbruks- (2005- Forbruksprisar) utgift. prisar) utgift. prisar) utgift. Prosent Prosent Prosent Kultur og fritid i alt , , ,3 091 Audiovisuelt utstyr , , ,3 Utstyr for mottaking, opptak og reproduksjon av lyd og bilete , , ,9 Fotoutstyr, kikkertar mv , , ,2 IT-utstyr , , ,7 Film, CD, kassettar o.l , , ,4 Rep. audiovisuelt, foto ITutstyr ,0 91 0,0 85 0,0 092 Andre varer, kultur og fritid , , ,7 Større gjenstandar for utandørs rekreasjon , , ,6 Musikkinstrument, større gjenstandar for innandørs rekreasjon , , ,1 Reparasjon av større gjenstander, kultur og fritid , , ,1 093 Anna utstyr, fritid og hage , , ,2 Spel, leiker og hobby , , ,5 Utstyr til sport, camping , , ,5 Blomstrar og hage , , ,8 Kjæledyr , , ,4 094 Tenester, kultur og fritid , , ,3 Sport- og fritidstenester , , ,8 Kulturelle tenester, underhaldning , , ,5 Av dette... Kino, teater og konsertar , , ,3 Museum, zoologisk hage , , ,1 Fjernsynsavgift, og leige av utstyr , , ,8 Andre tenester , , ,2 Spel og lotteri , , ,0 095 Aviser, bøker og skrivemateriell , , ,8 Bøker , , ,7 Aviser og tidsskrifter , , ,9 Diverse trykksaker , , ,1 Papirvarer , , ,1 096 Feriereiser, pakketurar , , ,0 Kjelde: Forbruksundersøkingane, Statistisk sentralbyrå. 27

6 Privat forbruk Kulturstatistikk 2005 Tabell 2.2. Konsum i hushald, gjeldande prisar Millionar kr Type kulturgode I alt Foto- og IT-utstyr Fotoutstyr, kikkertar mv EDB-utstyr, kalkulatorar mv Grammofonplater, lydband og film mv Varig fritidsutstyr Utstyr for attgjeving av lyd og bilete Musikkinstrument, båtar og anna varig utstyr for fritidsaktivitetar Bøker, fritidsartiklar Leiketøy og hobbyartiklar Sports- og campingutstyr mv Blomstrar, prydbusker og kjæledyr Bøker Aviser, vekeblad og tidsskrift mv Skrivemateriell Fritidstenester Reparasjon av fritidsvarer Veterinær- og andre tenester som gjeld kjæledyr Kino, teater, idrettsarr., kulturell tenesteyting mv Kringkastingstenester Lotteri- og totalisatorspel Pakketurar I alt Foto- og IT-utstyr Fotoutstyr, kikkertar mv EDB-utstyr, kalkulatorar mv Grammofonplater, lydband og film mv Varig fritidsutstyr Utstyr for attgjeving av lyd og bilete Musikkinstrument, båtar og anna varig utstyr for fritidsaktivitetar Bøker, fritidsartiklar Leiketøy og hobbyartiklar Sports- og campingutstyr mv Blomstrar, prydbusker og kjæledyr Bøker Aviser, vekeblad og tidsskrift mv Skrivemateriell Fritidstenester Reparasjon av fritidsvarer Veterinær- og andre tenester som gjeld kjæledyr Kino, teater, idrettsarr., kulturell tenesteyting mv Kringkastingstenester Lotteri- og totalisatorspel Pakketurar Korrigerte tal. Kjelde: Nasjonalrekneskapen, Statistisk sentralbyrå. 28