HANDELSDEPARTEMENTET I LONDON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDELSDEPARTEMENTET I LONDON 1940-1945"

Transkript

1 HANDELSDEPARTEMENTET I LONDON Organisering og arbeidsfelt Handelsdepartementet i London begynte sin i virksomhet i juni Til å begynne med bestod departementet av Alminnelig avdeling og Sjøfartsavdelingen. Fiskerikontoret som tidligere hadde sortert under Trade Division, Nortraship, ble overført departementet ved kgl.res. 31. januar Et eget eksil-telegrafstyre med organisatorisk forankring i departementet ble opprettet ved kgl.res. 3. juli Pr. mai 1945 bestod Handelsdepartementet av Den alminnelige avdeling, Sjøfartsavdelingen, Fiskerikontoret og Telegrafstyret og hadde en stab på 37 personer. Departementet ble nedlagt ved krigens slutt og gjenstående arbeidsfelt overført hjemlige forvaltningsorgan. Den norske regjering rekvirerte ved provisoriske anordninger 22. april og 18. mai 1940 alle norske skip registrert eller hjemmehørende i Norge som befant seg utenfor tyskokkupert område. Flåten skulle benyttes til å sikre forsyninger og fremme krigsoperasjoner for Norge og de allierte makter. Handelsdepartementet i eksil hadde som sin fremste oppgave å sørge for å holde flåten tilfredsstillende bemannet. Dette arbeidet var meget omfattende. Tusenvis av sjøfolk skulle stilles til disposisjon for alliert fart under svært vanskelige forhold samtidig som den enkelte sjømanns interesser med omsyn til økonomi, arbeidsforhold, velferd, utdanning, trygde- og sykeordninger osv. skulle ivaretas. Handelsdepartementet hadde ansvaret for mer enn nordmenn i utlendighet, herunder også ikke-sjøfolk, i perioden I tillegg til alle de nye ekstraordinære arbeidsoppgaver hadde departementet også tradisjonelle forvaltningsområder innenfor skip og sjøfart som tilsvarte de saksfeltene som sorterte under Sjøfartskontoret, sjømannskontorene og Kontoret for navigasjons- og maskinistvesenet i det hjemlige Handelsdepartementet. Ansvarsområdene var fordelt på departementets to avdelinger og to kontorer slik det framgår av det følgende. Den alminnelige avdelings arbeidsfelt Den alminnelige avdelings arbeidsfelt var å sørge for bemanning av handelsflåten. Da krigen begynte befant de norske sjøfolkene seg på norske eller utenlandskregistrerte skip på alle hav. Mange seilte på Østen, USA eller Canada mens andre oppholdt seg i land på forskjellige steder. Det var viktig å få kartlagt sjøfolkene og sette dem inn der de trengtes mest. For å sikre tilfredstillende bemanning ble det innført tvungen arbeidsplikt ved provisorisk anordning Gjennomføringen av allmenn arbeidsplikt forutsatte tilgang på opplysninger om nordmenn som oppholdt seg i utlandet, og det ble derfor vedtatt å foreta registrering av alle norske statsborgere i utlandet. Det ble opprettet egne registreringskontorer for dette formålet. Registreringskontorene ble underlagt konsulatene som igjen var underordnet Handelsdepartementet. Andre nyetableringer var Opplysningskontoret, Brevsentralen og Etterretningskontoret. Avdelingen hadde også ansvaret for Mannskaps- og vernepliktstyret, poolordning for norske sjøfolk, mønstringsbestemmelser, sjøfolks frivillige og tvungne trekk, i perioden Innskudds- og trekkontorene i London og New York, lofot-, svalbard- og sørøyfolkene og evakuering av dem, kullselskapene på Svalbard og gjenoppbyggingen av øya, Patentstyret, patentrettigheter og patentsaker.

2 The Inter-Allied Committèe of Ministers on Shipping Manpower og The Inter-Allied Committèe of Officials on Shipping Manpower. Komiteene skulle drøfte mannskapsspørsmål og foreta statusrapportering. Skipsfartsministeren og handelsministeren representerte Norge i den først nevnte komite, og Handelsdepartementets ekspedisjonssjef var Norges representant i den andre komiteen. Komitearbeidene resulterte i flere inter-allierte avtaler bl.a. om forsendelse av allierte sjøfolk etterlatt i utlandet pga sykdom og bestemmelser om fangenskapslønn. Lønn for sjøfolk under fangenskap og internering Provisorisk anordning 29. oktober 1943 bestemte at alle norske sjøfolk som ble tatt til fange eller internert mens de var i tjeneste på norskeide eller norskdisponerte skip, hadde rett til lønn under fangenskap eller internering. Satsene for slik lønn skulle fastsettes av Kongen eller den han bemyndiget. Lønnen skulle settes inn på konto for sjømannen i Det norske innskudds- og trekkontor for sjøfolk i London og utbetales rette vedkommende etter krigen. Fangenskapslønnen omfattet alle norske sjøfolk som ble tatt til fange eller internert etter 9. april 1940 og ble underlagt reglene om tvungent trekk. Utgiftene til fangenskapslønnen skulle bestrides av staten inntil ordningen trådte i kraft 29. oktober 1943, deretter av Nortraship, Sjømannsskoler Det var stort behov for kvalifisert arbeidskraft til sjøs. Alt i 1940 begynte planlegging for å få opprettet sjømannsskoler i U.K. og USA for utdannelse av styrmenn, radiotelegrafister og maskinister. Følgende skoler ble opprettet: Radioskolen i Toronto (funksjonstid ), 3.maskinistskolen i London (funksjonstid ), Radiotelegrafiskolen i London (funksjonstid ), Kokkeskolen i London (funksjonstid ), styrmannsskoler i London (funksjonstid ) og New York (funksjonstid ). Fordi mange norske fartøy ble senket, ble det etter hvert overskudd på kvalifisert arbeidskraft og skolene ble nedlagt. For arkivopplysninger om sjømannsskoler se katalog /11 Sjømannsskoler i Storbritannia (eller Felleskatalogen arkiv S-4310, S-4311, S-4312, S-2094, S-2096, S-2097, S-2098). Hjemsendelse av sjømenn etter frigjøringen og forsendelse av avløsningsmannskaper fra Norge Handelsdepartementet nedsatte 25. januar 1944 en komite med representanter fra Nortraship, sjømannsorganisasjonene og Registreringskontoret i London som skulle komme med forslag om hvordan handelsflåten etter frigjøringen kunne sikres avløsnings- og rekrutteringsmannskaper i Norge. Komiteen skulle også vurdere hvordan utveksling av mannskaper praktisk kunne skje og komme med anbefaling om eventuell opprettelse av organer i eller utenfor Norge som kunne stå for arbeidet. Komiteen konkluderte med at det burte foretas registrering i Norge av sjøfolk og unggutter som ønsket å dra til sjøs, og registreringen burte foretas av mønstringseller arbeidskontorer. Innstillingen ble vedtatt ved provisorisk anordning 18. mai Samordningskontoret skulle være det samlende sentralorgan for registrering, innkalling og forhyring i henhold til anordningen av 18. mai. Kontorets virksomhet var underlagt samordningsnemndas tilsyn og kontroll. Den handelsflåterepresentant som ble tilknyttet Oslo mønstringsdistrikt skulle inntil videre fungere som sjef for Samordningskontoret og være sekretær for Samordningsnemnda.

3

4 Helse- og velferdstiltak for sjøfolk Mange av tiltakene ble utredet av en egen komite, Sosialkomiteen (se katalog /11 eller Felleskatalogen arkiv S-2099), og omfattet herberger og hoteller, feriehjem, leseværelser, klubber og annen underholdningsvirksomhet, grammofonplateproduksjon, rekonvalesenthjem, legetjenester m.v. Opplysningskontoret, Brevsentralen og Etterretningskontoret ga også hjelp til nordmenn i UK. Postsaker 20. januar 1942 ble det i regjeringskonferanse bestemt å utgi såkalte frie norske frimerker til bruk om bord på norske skip og i det befridde Norge. Frimerkene ble tatt i bruk fra 1. januar Det ble også produsert frimerker til bruk ved eventuell invasjon i Norge. Provisorisk anordning 16. februar 1945 innførte midlertidige portofrihetssatser etter frigjøringen i stedet for tjenestefrimerker fordi alle merkene i Norge var merket med solkors. Med tanke på invasjon ble det utarbeidet instrukser til landets postmestre og departementets representanter ved de forskjellige distriktskommandoer. Telegrafstyret Telegrafstyret ble opprettet 3. juli 1943 og etter hvert ble alle norske telegraffolk som befant seg utenfor Norge organisert med tilknytting til dette styret. Telegrafadministrasjonen ble videreutviklet i et samarbeid mellom Handelsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. I tillegg til Telegrafstyrets administrative stab i Handelsdepartementet var det ved krigens slutt også personell som arbeidet med materialanskaffelser, radio- og kringkastingsspørmål, militær etterretningstjeneste og sensur. Dessuten fantes det funksjonærer både i New York og Sverige. Telegrafstyret samarbeidet tett med militære myndigheter om sambandstjenester og forberedte framtidig samarbeid mellom militærmakt og hjemlig telegrafverk. Det ble utarbeidet midlertidig norsk Krigstelegrafreglement ved kgl.res. 5. februar 1943 og på grunnlag av dette reglementet ble det truffet en avtale med allierte sambandsmyndigheter om videre utbygging av nødvendige organer for Telegrafverkets innsats under frigjøringen. De ble seinere inngått en mer omfattende avtale mellom Supreme Commander Allied Expeditionary Forces og norske myndigheter. Denne avtalen ble godkjent av regjeringen i april Telegrafdirektøren og sambandssjefen i Forsvarets Overkommando var øverste norske myndighet og hadde direkte samarbeid med Chief Signal Officer som var øverste fagmyndighet på alliert side. Telegrafstyret samarbeidet med telegrafadministrasjoner i både allierte og nøytrale land og inngikk avtaler bl.a. om kabelnett, skaffet til veie utstyr, bygget opp reservelagre av materiell, sørget for anskaffelse av kabelskip, kringkastingssendere og annet utstyr, samarbeidet med styret i NRK om planer for frigjøringen, utdanning av radiotelegrafister, framtidig avvikling av telegrafadministrasjonen utenfor Norge m.m. Sjøfartsavdelingens arbeidsfelt Sjøfartsavdelingens arbeidsområde ble definert som de saksfelter som sorterte under 1. og 2. sjømannskontor, Sjøfartskontoret og Kontoret for navigasjons- og maskinistvesenet i det hjemlige Handels- og industridepartementet. Sjøfartsavdelingen ble imidlertid ikke videreinndelt i kontorer.

5 Hjemsendelse av sparemidler Hjemsendelse av sjøfolks sparemidler fra utenrikske stasjoner var etablert ordning før krigen men ble uaktuell ved okkupasjonen av Norge. Alternative løsninger ble administrert av innskudds- og trekkontorene i London og New York (se innledning i katalogene /10-11 eller Felleskatalogen arkiv S-3273 og S-3274). Utestasjonene ble imidlertid ved rundskriv i mai 1944 anmodet om å skaffe til veie oversyn over sparemidler som var hjemsendt i perioden 1. januar til 9. april 1940 slik at man etter frigjøringen kunne kontrollere om midlene var kommet fram til rette vedkommende. Staten påtok seg dessuten ansvaret for midler deponert ved utenrikske stasjoner i land som ble okkupert av fienden. Dette gjaldt først og fremst konsulater i Østen. Avdelingen kunne etter avtale med Finansdepartementet foreta utbetaling til sjøfolk etter særskilt søknad. Syke sjømenns rettigheter De forpliktelser i forhold til syke eller skadde sjøfolk som Rikstrygdeverket og trygdekontorene hadde før krigen ble fra overtatt av Nortraship. Saker i henhold til sjømannslovens 28 ble som tidligere dekket gjennom de utenrikske stasjoners kreditiver eller refundert Nortraship av departementet. Fra 1. januar 1942 ble behandlingen av syke sjømenn sentralisert i Statens trygdekontor med kontorer i London og New York. Syketrygdloven ble endret ved provisorisk anordning av 28. november 1941 slik at sjømennene skulle få de samme rettigheter og ytelser etter denne lov som de før hadde hatt etter sjømannsloven. Provisorisk anordning 5. februar 1943 endret igjen trygdeloven slik at de utgifter som påhvilte statskassen etter sjømannsloven og andre bestemmelser i lovgivningen, ble overført til trygden. Dette medførte at utenriksstasjonene i stort omfang opptok direkte korrespondanse med trygdekontorene når det gjaldt syke sjømenn. Det ble også gitt nye forskrifter vedrørende legeundersøkelser av sjømenn. Provisorisk anordning 15. desember 1941 endret sjødyktighetslovens paragraf 85 slik at legeerklæring kunne kreves i andre havner enn de som var påbudt før krigen. Saker som gjaldt hygieniske forhold ombord på skip ble behandlet i samarbeid mellom avdelingen og medisinaldirektoratet (i London). Døde sjømenn Avdelingen fikk meldinger fra Nortraship om sjømenn som omkom ved krigsforlis mens utenriksstasjonene innberettet om sjømenn som avgikk ved døden pga av sykdom eller ulykke når de var i tjeneste på fremmede skip. Det ble opprettet et eget kartotek over døde sjøfolk der alle tilgjengelige opplysninger om de avdøde ble samlet. Videre påså avdelingen at bestemmelsene i sjøfartsloven og mønstringsloven om avholdelse av sjøforklaring når norske sjømenn døde på grunn av ulykke ombord eller på grunn av sykdom under skipets reise, ble overholdt. Det ble dessuten stilt krav om sjøforklaring når sjømenn omkom ved ulykke i land og der var grunner til å anta at omstendigheter ved ulykken kunne være av interesse for trygdemyndighetene. Månedlige rapporter om døde sjømenn ble sendt til legasjonen i Stockholm for videreformidling til Norge. Norges Røde Kors i London og en rekke norske institusjoner verden over fikk også tilsendt den samme informasjonen. Avdelingen besvarte også en rekke henvendelser fra Norge via legasjonen i Stockholm om døde norske sjøfolk. Døde sjøfolks etterlatte midler

6 Avdelingen kontrollerte at alle formalia i forbindelse med dødsfall ble iakttatt. Det gjaldt utstedelse av dødsattest, innhenting av sjøforklaring, rapporter fra myndigheter m.m. Videre ble avdødes økonomiske forhold kartlagt så nøyaktig som mulig slik at avdødes bo kunne leveres til skifteretten så snart som mulig etter frigjøringen. Dette skjedde ved henvendelser til Nortraship, fremmede rederier, sjømannskirker, fremmede banker m.m. Når det var praktisk mulig ble avdødes tilgodehavende overført til de norske innskudds- og trekkontorene på vedkommende sjømanns konto.

7 Døde sjøfolks etterlatte effekter Avdøde sjømenns etterlatte effekter ble i tiden fram til 1943 oppbevart ved de utenrikske stasjoner som hadde oppgaveplikt til Sjøfartsavdelingen. I 1943 ble det opprettet et lager for sjømenns effekter i U.K. og utestasjonene der ble pålagt å sende eventuelle effekter til dette lageret. Forvaltning av dødsbo Mange sjøfolk hadde familier utenfor Norge, og i slike tilfeller kunne ikke midlene fastlåses til senere skifteoppgjør i Norge. Med Finansdepartementets og Justisdepartementets samtykke ble det i en del saker, når familiens tarv tilsa det, foretatt begrensede utbetalinger. I en viss utstrekning ble også fordringer på boet etterkommet. Det gjaldt særlig krav fra Nortraship om regulering av oppgjør som allerede var tilstilet avdelingen, samt regninger fra hoteller, forretninger m.m. eller andre forpliktelser som sjømannen hadde pådratt seg under opphold i land. Ulykkestrygden for sjømenn Saker som gjaldt ulykker på norske skip ble behandlet av Statens trygdekontor. Sjøfartsavdelingen hadde imidlertid ansvaret for behandlingen av saker som gjaldt ulykker tilstøtt norske sjømenn som arbeidet på fremmede skip. I slike tilfeller var det viktig å få klarlagt spørsmålet om erstatning for tap av forsørger og eventuelt tilgodehavende hyre. Men allierte styresmakter var bl.a. pga av sikkerhetsomsyn meget tilbakeholdne med å utgi slik informasjon. Sjøfartsavdelingen mottok derfor så seint som i rapporter om sjøfolk som var døde både i 1940 og Mulktsaker i henhold til sjømannslovens 62 Disse sakene ble i overensstemmelse med loven behandlet i Sjøfartsavdelingen. Innkomne mulktbeløp ble etter at saken var kontrollert, innsatt på en konto ved Innskuddskontoret i London kalt Mulktfondet. Hjelpetiltak for sjømenn som ble tatt til fange eller internert Om lag 20 norske skip ble i mai 1941 beslaglagt i nordafrikanske og franske havner. De av mannskapene som motsatte seg franske myndigheters krav om å reise til Norge, fikk meget dårlig behandling. Norske myndigheter i London begynte straks å arbeide for disse. De ble gitt månedlig understøttelse på et fastsatt beløp og alle utgifter som påløp under sykdom ble dekket av den norske stat. De mange sivilt internerte i Østen ble forsøkt hjulpet gjennom de svenske representasjonene der, mens sjømenn fanget i Tyskland eller tyskokkuperte områder fikk matpakker gjennom Norges Røde Kors i London. Det ble også sendt faglitteratur slik at sjømenn kunne videreutdanne seg under fangenskapet. 2. sjømannskontors arbeidsfelt Forpleining og forsendelse av forliste sjømenn Sjømannslovens 41 hjemlet bestemmelser om hjemsendelse av sjømenn etter forlis. I stedet for hjemsendelse som ikke var mulig under krigen, ble det gitt fri reise med underhold fra forlishavn til nærmeste havn med utsikt til hyre innen rimelig tid. Staten dekket nesten alle utgifter fra forlis til ny hyre. Nortraship dekket tilsvarende slike utgifter for fremmede sjøfolk på norske skip.

8 Tvistigheter mellom skipsførere og mannskaper i utlandet Etter hyreoverenskomsten mellom Nortraship og sjømannsorganisasjonene ble det opprettet to tvistenemnder, en i London og en i New York. Konsulenes plikter i forbindelse med slike tvistemål bortfalt likevel ikke. Erstatning for tapte effekter I henhold til lov og regelverk var sjømennene berettiget til erstatning ved tap av effekter. Kgl.res. 23. desember 1941 økte effekterstatningen med 20 %. Hyrekontrakter og avregningsbøker Det ble utarbeidet nye hyreformularer og formularer til avregningsbøker i samsvar med nye bestemmelser. Hjemsendelse av sjømenn etter krigens slutt Provisorisk anordning om hjemsendelse av sjømenn etter krigens slutt ble vedtatt 21. juli Anordningen forutsatte opprettelsen av et apparat som kunne gå i gang med hjemsendelse så snart Norge ble frigjort. Instruks meddelt i rundskriv 29. mars 1945 bestemte framgangsmåten. Juridiske spørsmål Avdelingen avga en rekke uttalelser i spørsmål som gjaldt forståelsen av bestemmelser i sjøfartsloven, sjømannsloven, sjødyktighetsloven, arbeidstidsloven, registreringsloven for skip m.v. Avdelingen ga også forslag til endringer og tillegg i de nevnte lovene. Kontoret for navigasjons- og maskinistvesens arbeidsfelt Sertifikater På grunn av mangel på befal i handelsflåten ble det ved provisorisk anordning 3. januar 1941 gitt adgang til å dispensere fra bestemmelsene i maskinistlovene og navigasjonsloven slik at det kunne utferdiges midlertidige sertifikater. Det ble også utferdiget ordinære sertifikater og sertifikater til erstatning for tapte. Godkjennelse av verkstedstid Det ble godkjent verkstedstid i utlandet for ungdom som ønsket å gå maskinistveien. Pensjoner av sjømannsfondet Departementet utdelte pensjoner til sjøfolk i henhold til regler fastsatt om utbetaling av pensjon av Sjømannsfondet i Norge. Pensjonene ble tildelt fra en særlig bevilgning på statsbudsjettet. Flaggrett. Kjøp av skip fra utlandet Nortraship leiet og/eller befraktet en rekke amerikanske skip. Det var en forutsetning for avtalen at skipene skulle seile under norsk flagg. Provisorisk anordning utferdiget 5. februar 1943 ga skipene adgang til å føre norsk flagg. Provisorisk anordning 9. oktober 1942 ga adgang til dispensering fra bestemmelsen i sjødyktighetsloven om at skip over 20 år ikke kunne innkjøpes fra utlandet.

9 Sjøfartskontorets/Skipskontrollens arbeidsfelt Utferdigelse av skipspapirer Departementet stod for både nyutstedelser og fornyinger av farts- og passasjersertifikater. Til å begynne med ble sertifikatene etter bemyndigelse fra departementet fornyet av konsulatene etter at vanlig utstyrs- og klassebesiktigelse var holdt. Seinere begynte departementet å utferdige nye sertifikater på samme vis som Sjøfartskontoret i Oslo. Så godt som alle norske fartøyer i fart utenfor Norge ble besiktiget og fikk fornyet sine sertifikater i løpet av Bombing av megler- og tollkontorer forårsaket tap av målebrev. Etter avtale mellom Nortraship, Finansdepartementet og Handelsdepartementet ble det produsert målebrevsformularer og skip ble skaffet nye målebrev på bakgrunn av data fra klasseselskapene. Det norske konsulatet i Newcastle-on-Tyne fikk myndighet til å utstede målebrev som var utarbeidet av Det norske veritas`direktør. Seinere overtok Sjøfartsavdelingen dette arbeidet. Avdelingen utferdiget også radiosikkerhetssertifikater, bemanningsoppgaver og midlertidige nasjonalitetsbevis. Skjerpet kontroll med skipenes redningsmateriell Krigen til sjøs gjorde det nødvendig å skjerpe kontrollen med redningsforskriftenes overholdelse. Samtidig ble det arbeidet med å forbedre redningutstyr. Kgl.res. 18. september 1942 bemyndiget Handelsdepartementet til å gi forskrifter og bestemmelser om anordninger på og under dekk og om ekstraordinære redningsredskaper. 30. september 1942 ga departementet en rekke forskrifter i henhold til nevnte resolusjon. Utbygging av skipskontrollen Fra oktober 1942 ble det ansatt sjøkyndige tilsynsmenn for skipskontrollen i en rekke byer i Storbritannia og USA. I løpet av 1944 ble tilsynet gradvis nedbygget. Tilsynsmennene hadde samme arbeidsoppgaver som skipskontrollens tilsynsmenn i Norge. Det ble trykket opp nødvendige journaler og skjemaer for besiktigelsesforretninger og laget nye skjemaer for de nyinnførte årlige besiktigelser av redningsutstyr. Det ble dessuten utarbeidet formularer for inventarbøker og besiktigelsesoppgaver og rapporteringsskjemaer. Kartotek over skip Sjøfartsavdelingen førte kartotek over tapte skip og skip i fart. Tekniske besiktigelser Skipskontrollen manglet teknisk assistanse og ble ikke utbygget for dette formål. Skip med Sjøfartskontorets klasse fra Norge kunne i enkelte tilfelle få besiktigelser utført av Det norske veritas. Byråets direktør ga sakkyndig bistand i tekniske spørsmål vedrørende skipskontrollen. Meddelelser fra Handelsdepartementet Fra 1. oktober 1942 utga departementet heftet Meddelelser fra Handelsdepartementet med informasjon av interesse for sjøfolkene. Publikasjonen, som på sett og vis var en fortsettelse av det hjemlige sjøfartskontors publikasjon, ble sendt til alle skip. Pr. mai 1945 var det utgitt 9 hefter. Båtkurs for utdannelse av livbåtmenn Det ble igangsatt båtkurser for utdannelse og sertifisering av livbåtmenn i USA og i Skottland. Kursene var et samarbeidsprosjekt med Sjøforsvarets overkommando og Nortraship. Forholdsregler for handelsflåten ved gassangrep

10 Krigssituasjonen gjorde det nødvendig å utarbeide bestemmelser om anti-gassutstyr på skip i krigsfarvann. Bestemmelsene ble publisert i Meddelelser fra Handelsdepartementet nr 7. Det ble også holdt kurs i opplæring i bruk av antigassutstyr og forsvar mot gasskrig. Dypere nedlasting av skip Tonnasjesituasjonen og krav til materielleveranser til forskjellige fronter førte til bestemmelser om dypere nedlasting av skip. Kgl.res. 15. april 1942 ga Handelsdepartementet myndighet til å dispensere fra internasjonale lastelinjeregler på nærmere bestemte vilkår. Skipsinspektørens oppgaver Den tilbakevirkende kontroll som i Norge ble utført av skipsinspektørene ble under krigen ivaretatt av Sjøfartsavdelingen. Samtlige sjøforklaringer angående forlis og skader m.v. ble gjennomgått og oversendt påtalemyndigheten i de tilfeller dette ble vurdert som nødvendig. Dekorasjoner til sjøfolk Avdelingen tildelte medaljen for edel dåd og de dekorasjoner som ble innstiftet under krigen, krigskorset og krigsmedaljen. Avdelingen behandlet også henvendelser om tildeling av utenlandske utmerkelser til norske sjømenn. Arbeidsbyråets uratifiserte konvensjoner Sjømannsorganisasjonene fremmet i 1943 krav om at Norge skulle ratifisere de konvensjoner om sjøfartsspørsmål som ennå ikke var tiltrådt. Departementet nedsatte en komite som skulle utrede spørsmålet. Fiskerikontoret Ansvarsområdet omfattet alle fiske- og fangstfartøyer utenfor det okkuperte Norge, hvalfangstflåten unntatt, til sammen 271 fartøyer i perioden mai 1940 til 31. juli Fartøyene ble rekvirert til norsk eller britisk marinetjeneste, bortleiet til fiske, frigitt for hærens bruk til fiske, disponert av Nortraship New York og Halifax, opplagt, forlist i norsk eller britisk marinetjeneste, sjøforlist eller solgt. Kontoret skulle videre sørge for tilfredsstillende forsikringsordninger for de forskjellige fartøyene, tilgjengeliggjøre opplysninger om fartøy til bruk for Justisdepartementets skjønnskommisjon til taksering av rekvirerte fartøy, behandle spørsmål om sertepartier og dessuten ta seg av saker som gjaldt hyrer, ulykkes- og syketrygd for mannskapene på de rekvirerte fartøyene. Den skotske byen Buckie ble samlingssted for norske fiskefartøy og fiskere. Fiskerikontoret sørget for opprettelse av reparasjonsverksted for fiskefartøyer der og skaffet mange fiskerfamilier husrom.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

ROV-personell PTIL/PSA

ROV-personell PTIL/PSA ROV-personell Aml. 1-2 (2), litra a) 1-2. 1 Hva loven omfatter (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, 2 med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. (2) Unntatt fra loven

Detaljer

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR

KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER) Høringsnotat Lovavdelingen Juli 2013 Snr. 13/5137 HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet01.01.2014 1 1 Innledning Hovedinstruksen er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 01.01.2014

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 64/96 av 22. november 1996. om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 64/96 av 22. november 1996. om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 64/96 av 22. november 1996 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

NOU 1987:3. side 1 av 5. Dokumenttype NOU 1987:3 Dokumentdato 1986-12-15 Tittel Utvalgsleder Utgiver

NOU 1987:3. side 1 av 5. Dokumenttype NOU 1987:3 Dokumentdato 1986-12-15 Tittel Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1987:3 Dokumentdato 1986-12-15 Tittel Utvalgsleder Utgiver Sjømannskontorenes fremtidige arbeidsoppgaver og organisasjon. Wendelborg Ivar Kommunal- og arbeidsdepartementet Oppnevnt 1985-08-06

Detaljer

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER Gjelder fra 1. november 2012 til 31. oktober 2014 AVTALE mellom NORGES REDERIFORBUND og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING

Detaljer

KONVENSJON NR. 180 OM SJØFOLKS ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP

KONVENSJON NR. 180 OM SJØFOLKS ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP KONVENSJON NR. 180 OM SJØFOLKS ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Regjeringene i Danmark, Finland, Island og Sverige, som merker seg at den nordiske konvensjon av 15. juni 1992 om trygd bare angår trygdeytelser

Detaljer

St.prp. nr. 32 ( )

St.prp. nr. 32 ( ) St.prp. nr. 32 (1999-2000) Om tilleggsbevilgning på statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med Sleipner-ulykken Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 10. desember 1999, godkjent i statsråd samme

Detaljer

2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer

2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer Sjøfartsdirektoratet Haugesund Organisasjonskart 2010 O. Akselsen Sjøfartsdirektør (198) S. Gude Ass Sjøfartsdirektør B.E.Pedersen Avd. direktør strategisk sikkerhet (S) (5) E.Fjon Avd.direktør kommunikasjon

Detaljer

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Kommunens ansvar for barn som oppholder seg i utlandet men har vanlig bosted i Norge samt kommunens betalingsansvar

Detaljer

LARDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL KOMMUNALE OMBUD

LARDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL KOMMUNALE OMBUD LARDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL KOMMUNALE OMBUD Vedtatt kommunestyresak 054/07 og kommunestyresak 065/07 Vedtatt med endringer i kommunestyresak 045/11 Vedtatt med endring i kommunestyresak

Detaljer

Reetableringen av sivil administrasjon i Finnmark

Reetableringen av sivil administrasjon i Finnmark Reetableringen av sivil administrasjon i Finnmark 1944 1945 Frigjøringsplanlegging i eksil Den norske Londonregjeringen hadde i mars 1943 gitt instruks for opprettelsen av midlertidige kommunale myndigheter

Detaljer

Den sentrale statsforvaltningen ved unionsoppløsningen i 1905

Den sentrale statsforvaltningen ved unionsoppløsningen i 1905 Den sentrale statsforvaltningen ved unionsoppløsningen i 1905 1905 Organisering av den sentrale statsforvaltningen ved unionsoppløsningen i 1905 Samfunnsutviklingen i perioden fra siste halvdel av attenhundretallet

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Sjøfartsdirektoratet Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Kort historikk 1903 Etablert som Sjøfartskontoret. Tidligere samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus

Detaljer

Forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret

Forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret Forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret DATO: FOR-2008-08-18-942 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 9 s 1433 IKRAFTTREDELSE: 2008-09-01 ENDRER:

Detaljer

Møter for lukkede dører STORTINGET

Møter for lukkede dører STORTINGET Møter for lukkede dører STORTINGET 1939-1945 DOKUMENTER OG REFERATER 9. overordentlige storting 1939-40 89. ordentlige storting 1940 Fortsatte 89. ordentlige storting 1945 UTGITT AV STORTINGET 1995 I kommisjon

Detaljer

Kvalifikasjonskrav for personell på «mindre lasteskip»

Kvalifikasjonskrav for personell på «mindre lasteskip» Kvalifikasjonskrav for personell på «mindre lasteskip» Jack-Arild Andersen Sjefingeniør, underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning (USB). I foredraget vil jeg komme inn på følgende tema:

Detaljer

Besl. O. nr. 21. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 21. Jf. Innst. O. nr. 26 ( ) og Ot.prp. nr. 78 ( )

Besl. O. nr. 21. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 21. Jf. Innst. O. nr. 26 ( ) og Ot.prp. nr. 78 ( ) Besl. O. nr. 21 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 21 Jf. Innst. O. nr. 26 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 78 (2003-2004) År 2004 den 6. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN.

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Fiskeridirektøren Bergen, den 18.3.1966. MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Midlertidiga torskrifter for fartøyer som driver fiske med kraftblokk og ringnot (dekksnurpenot) fastsatt av SjØfartsdirektoratet

Detaljer

MLC 2006 en kort gjennomgang. Underdirektør, Arbeids og levevilkår

MLC 2006 en kort gjennomgang. Underdirektør, Arbeids og levevilkår MLC 2006 en kort gjennomgang Torbjørn Husby Underdirektør, Arbeids og levevilkår MLC kort historikk Oppstart i Geneve 2001 Vedtatt 23.februar 2006 Norge ratifiserte 10.februar 2009 Tonnasjekravet er nådd

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. februar 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. februar 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. februar 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Christer Gangsø, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Finn Gjone, juridisk kyndig

Detaljer

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Vedlegg Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Kapittel 1. Forsikring etter den internasjonale konvensjon

Detaljer

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI OG LEDERNE 2014 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Formål... 3 2 Avtalens omfang... 3 3 Avtaleopprettelse... 3 4 Lønnsbestemmelser... 4 5 Individuell oppsigelse...

Detaljer

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Hvem gjelder forskriften for Pasienter i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon ( aldershjem, sykehjem) Langtidspasienter i psykiatriske

Detaljer

Retningslinjer for kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde

Retningslinjer for kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde Retningslinjer for kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde 1. Innledning 1.1 Sjøfartsdirektoratet (Sdir) fastsatte den 3. oktober 2000 ny forskrift

Detaljer

Stiftelsesdokument for SEILSAMVIRKET (BA)

Stiftelsesdokument for SEILSAMVIRKET (BA) Forslag til stiftelsesdokument med vedtekter for Seilsamvirket BA 21.mai 2005 1 Stiftelsesdokument for SEILSAMVIRKET (BA) År 20 den ble stiftelsesmøte avholdt i Til stede som stiftere var: Ellers møtte:

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Tjenestemenns lønns- og arbeidsvilkår ved tjeneste i utlandet

Tjenestemenns lønns- og arbeidsvilkår ved tjeneste i utlandet Tjenestemenns lønns- og arbeidsvilkår ved tjeneste i utlandet 1. Bakgrunn Følgende oversikt og retningslinjer for lønns- og arbeidsvilkår ved tjeneste i utlandet er utarbeidet på grunnlag av forslag fra

Detaljer

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Saksnr 95/06901 FJB1 GLB Dato: 23.09.99 Til: Utlendingsdirektoratet Fylkesmennene Politimestrene Sjefen for Kriminalpolitisentralen Sjefen for Politiets

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

BERGEN KOMMUNES ERSTATNINGSORDNING FOR BEBOERE I BARNEVERNSINSTITUSJONER I BERGEN I PERIODEN 01.07.1954-01.01.1980

BERGEN KOMMUNES ERSTATNINGSORDNING FOR BEBOERE I BARNEVERNSINSTITUSJONER I BERGEN I PERIODEN 01.07.1954-01.01.1980 TILLEGG TIL SLUTTRAPPORT FRA 2005 BERGEN KOMMUNES ERSTATNINGSORDNING FOR BEBOERE I BARNEVERNSINSTITUSJONER I BERGEN I PERIODEN 01.07.1954-01.01.1980 UTVIDET SØKNADSFRIST 01.09.2006 Forord Sekretariatet

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del II

Konkurransegrunnlag Del II Konkurransegrunnlag Del II Anskaffelse av statlig slepeberedskap Sørlandet Kontraktsalternativ 1 Tilstedeværelseskontrakt Innholdsfortegnelse 1 Avtale med bilag (kravspesifikasjon m.v.)... 1 1. PARTER...

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-223-2002 (J-102-2002 UTGÅR) Bergen, 29.10.2002 HHa/EW FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM ADGANG TIL

Detaljer

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall 1. Hvem kan forsikres når opphører forsikringen Det kan kjøpes forsikring på personer i alderen 18 til og med 66 år. En forsikringsavtale kan bare

Detaljer

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Sjekkliste for hviletid og bemanning

Sjekkliste for hviletid og bemanning Nr. Sjekkpunkt Hjemmel Veiledning til inspektør 1.1. Bemanning og bemanningssertifikat 1.1.1 Er bemanningsoppgave om bord? norske skip, 8, 9 og 10 Gjelder passasjerskip uansett størrelse og lasteskip med

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet. Som et ledd i dette arbeidet

Detaljer

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7 Side 1 av 8 Nr. Sjekkpunkt Hjemmel Veiledning til inspektør 1.1. Bemanning og bemanningssertifikat 1.1.1 Er bemanningsoppgave om bord? Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 8, 9

Detaljer

Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger

Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger, omfattet av avtale mellom Norges Rederiforbund (NR) og NOPEF

Detaljer

Sykehjelpsordningen for tannleger

Sykehjelpsordningen for tannleger Sykehjelpsordningen for tannleger Vedtekter Sist endret fra 1. januar 2014 KAPITTEL I Ordningen og dens medlemmer 1 Opprettelse og finansiering 1. Sykehjelpsordningen for tannleger (i det følgende kalt

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-260-2001 Bergen, 13.12.2001 RLØ/EWI FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA I KYSTFARTØYGRUPPENS FISKE

Detaljer

Bevilgningsreglementet

Bevilgningsreglementet 50 Bevilgningsreglementet Bevilgningsreglementet Stortingets vedtak av 19. november 1959, med endringer av 31. mai 1974, 27. mai 1977, 19. desember 1978, 9. juni 1982, 20. desember 1983, 20. mars 1985,

Detaljer

TIL AKSJONÆRENE I NRC GROUP ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i NRC Group ASA

TIL AKSJONÆRENE I NRC GROUP ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i NRC Group ASA TIL AKSJONÆRENE I NRC GROUP ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i NRC Group ASA Torsdag den 12. mai 2016 kl. 15:00, i selskapets lokaler,

Detaljer

Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Ullensaker kommune

Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Ullensaker kommune Reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Ullensaker kommune Reglementet ble først vedtatt i herredstyret 28.05.96. Sist endret 06.05.13 av kommunestyret i sak 39/13. Innhold: 1 FASTE GODTGJØRELSER...

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762).

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762). Side 1 av 5 LOV 1999-07-16 nr 69: Lov om offentlige anskaffelser. DATO: LOV-1999-07-16-69 DEPARTEMENT: FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1999 Nr. 16 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

VILKÅR FOR POLITIETS FELLESFORBUNDS FRIVILLIGE GRUPPELIVSFORSIKRING. Gjelder fra 01.01.2014

VILKÅR FOR POLITIETS FELLESFORBUNDS FRIVILLIGE GRUPPELIVSFORSIKRING. Gjelder fra 01.01.2014 VILKÅR FOR POLITIETS FELLESFORBUNDS FRIVILLIGE GRUPPELIVSFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 VILKÅR FOR POLITIETS FELLESFORBUNDS FRIVILLIGE GRUPPELIVSFORSIKRINGER Gjelder fra 01.01.2014 For gruppelivsforsikringen

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

Kompetansekrav for mannskap på mindre fartøy i fremtiden. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Utdanning, Sertifisering og Bemanning

Kompetansekrav for mannskap på mindre fartøy i fremtiden. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Utdanning, Sertifisering og Bemanning Kompetansekrav for mannskap på mindre fartøy i fremtiden Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Utdanning, Sertifisering og Bemanning Innhold 1. Hvilket regelverk eksisterer i dag 2. Internasjonale forpliktelser

Detaljer

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter.

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. 1994 1995 St prp nr 62 Om samtykke til ratifikasjon av ILO konvensjon nr 94 og tilredning til ILO rekommandasjon nr 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen

Detaljer

Godtgjøringsreglement for folkevalgte Arendal kommune 2015-2019

Godtgjøringsreglement for folkevalgte Arendal kommune 2015-2019 Innhold: 1. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hva reglementet omfatter... 3 3. Fast godtgjøring... 3 4. Møtegodtgjøring... 4 5. Erstatning for tapt arbeidsinntekt og dekning av ulegitimert tap... 5

Detaljer

1.6 REGLEMENT FOR LIONSKONTORET

1.6 REGLEMENT FOR LIONSKONTORET 1.6 REGLEMENT FOR LIONSKONTORET Reglementet fra 01.10.2003, endret sist av Guvernørrådet 22. november 2015 med ikrafttreden samme dato Innholdsfortegnelse 1. Ansvar og myndighet 2. Reglement for Lionskontoret

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

AVTALE. mellom REDERIENES LANDSFORENING DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende

AVTALE. mellom REDERIENES LANDSFORENING DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende Gjelder fra 1. april 2008 til 31. mars 2010 AVTALE mellom REDERIENES LANDSFORENING og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING OM BORD TIL

Detaljer

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Hjemmel: Vedtatt i styret for Universitetet i Nordland 31.10.2012 etter Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier.

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven). Jfr. tidligere lover 3 mai 1913 om likbrænding og 3 aug 1897 nr. 1 om Kirker og Kirkegaarde. Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. 1. Hvor

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /HEB

Deres ref Vår ref Dato /HEB Gáldu -Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Bredbuktnesveien 50 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 200805013-/HEB 28.01.2009 Tildelingsbrev - statsbudsjettet 2009 1. Innledning Gáldu - Kompetansesenteret

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. Denne avtalen er inngått mellom (1) XX (2) XX. XXX tiltrer stillingen som administrerende direktør ved XX HF med virkning fra XX

ARBEIDSAVTALE. Denne avtalen er inngått mellom (1) XX (2) XX. XXX tiltrer stillingen som administrerende direktør ved XX HF med virkning fra XX ARBEIDSAVTALE Denne avtalen er inngått mellom (1) XX og (2) XX 1. STILLING XXX tiltrer stillingen som administrerende direktør ved XX HF med virkning fra XX 2. ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDER Administrerende

Detaljer

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2006 INNHOLD 1. FORHOLDET TIL FORSIKRINGSBEVIS OG FRAVIKELIG LOV... 2. DEFINISJONER... 3. HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER...

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

Gruppelivsforsikring for kommuner og foretak med tariffestet gruppelivsforsikring

Gruppelivsforsikring for kommuner og foretak med tariffestet gruppelivsforsikring Gruppelivsforsikring for kommuner og foretak med tariffestet gruppelivsforsikring Forsikringsvilkår. Innhold: 1. Definisjoner 2 2. Når gruppelivsforsikringen trer i kraft 2 3. Utvidelse av forsikringen

Detaljer

II Forslag og merknader

II Forslag og merknader Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker

Detaljer

Godtgjøring for folkevalgte i Arendal kommune

Godtgjøring for folkevalgte i Arendal kommune Godtgjøring for folkevalgte i Arendal kommune for valgperioden 2011-2015 Vedtatt av Arendal bystyre 16.juni 2011, bystyresak 77/11 Side 1 av 7 INNHOLD Side Hvem reglementet gjelder for 3 Hva reglementet

Detaljer

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune [02.04.12] PERSONAL Arbeidsreglement for ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 1. DEFINISJON Med kommune menes i dette reglement kommune, fylkeskommune, interkommunalt foretak.

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT

HATTFJELLDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT HATTFJELLDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT Den nye endringen er vedtatt i kommunestyret i sak 121/11 1 1. Definisjon Med kommune menes i dette reglementet kommune, fylkeskommune, interkommunalt foretak. 2.

Detaljer

ORDINÆR OG SÆRSKILT REFUSJONSORDNING FOR SKIP I NOR OG NIS. Veiledning for 4. og 5. termin 2006

ORDINÆR OG SÆRSKILT REFUSJONSORDNING FOR SKIP I NOR OG NIS. Veiledning for 4. og 5. termin 2006 ORDINÆR OG SÆRSKILT REFUSJONSORDNING FOR SKIP I NOR OG NIS Veiledning for 4. og 5. termin 2006 Denne veiledningen gir utfyllende bestemmelser til forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting

Detaljer

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 8/2014 utgår Til småkvalfangere og registrerte kjøpere av kvalprodukter REGULERING AV KVALFANGSTEN 2015 AU legger opp til samme reguleringsopplegg som i fjor,

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

1 Statutter for NRRs avlsråd... 2. 2 Statutter for NRRs utstillingskomité... 5. 3 Statutter for NRRs Støttefond... 5. 4 Arvid Enghs minnefond...

1 Statutter for NRRs avlsråd... 2. 2 Statutter for NRRs utstillingskomité... 5. 3 Statutter for NRRs Støttefond... 5. 4 Arvid Enghs minnefond... StaFo pr. 01.01.15 Side 1/10 Statutter og fond Endringer gjeldende fra 01.01. 2015 er satt med loddrett sort strek i venstre marg. 1 Statutter for NRRs avlsråd... 2 2 Statutter for NRRs utstillingskomité...

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 161

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 161 Avsnitt 1: Lover m.m............................................. 21 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (utdrag) 22. mai 1902 nr. 10..... 22 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Detaljer

Krigs- og Feltpostforeningen. Presentasjon OFK 23/5-2011 Bjørn Muggerud

Krigs- og Feltpostforeningen. Presentasjon OFK 23/5-2011 Bjørn Muggerud Krigs- og Feltpostforeningen Presentasjon OFK 23/5-2011 Bjørn Muggerud Formål Krigs- og Feltpostforeningen har som formål å fremme interessen for posthistorie knyttet til postkontroll, postsensur og feltpost

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet. Hva skjer? Servicefartøyene blir større og større.. men ikke nødvendigvis

Detaljer

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Krav, plikter, forventninger og press fra: Flaggstat Havnestat Charterer Klasseselskap Rederi

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004 Nr. 16/213 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004 2007/EØS/16/32 av 31. mars 2004 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig

Detaljer

Regelverk for statlig forsikring av genstander lånes fra utlandet til utstillinger i Norge

Regelverk for statlig forsikring av genstander lånes fra utlandet til utstillinger i Norge DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Regelverk for statlig forsikring av genstander lånes fra utlandet til utstillinger i Norge som Sist revidert av Kultug og kirkedepartementet 1. februar 2009 1.

Detaljer

Kapitel 1. Alminnelige regler.

Kapitel 1. Alminnelige regler. Kapitel 1. Alminnelige regler. 1. Lovens område. Denne lov gjelder tilvirking, oppbevaring, transport, herunder lasting og lossing, erverv, bruk og inn- og utførsel av eksplosiv vare samt handel med slik

Detaljer

UTKAST TIL FORSKRIFT OM ETABLERING, DRIFT OG BRUK AV JORDSTASJON FOR SATELLITT I ANTARKTIS

UTKAST TIL FORSKRIFT OM ETABLERING, DRIFT OG BRUK AV JORDSTASJON FOR SATELLITT I ANTARKTIS UTKAST TIL FORSKRIFT OM ETABLERING, DRIFT OG BRUK AV JORDSTASJON FOR SATELLITT I ANTARKTIS Fastsatt ved kgl.res. xx. xxxx 2015 med hjemmel i lov 27. februar 1930 nr. 03 om Bouvet-øya, Peter I s øy og Dronning

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet, Svalbard eller n Mayen? Hvis ja, angi hvilke havner og dato Fartøyførers underskrift -telefonnr. 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet,

Detaljer

Reglement for Studentparlamentets arbeidsutvalg og organisasjonssekretær

Reglement for Studentparlamentets arbeidsutvalg og organisasjonssekretær Reglement for Studentparlamentets arbeidsutvalg og organisasjonssekretær Vedtatt første gang: 24.11.2008 på møte 01/09 Deretter revidert og vedtatt: 31.01.2011 på møte 02/11 Deretter revidert og vedtatt:

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

. Jf. konvensjon 21 juni 1929 om merking av vekt på tunge kolli som fraktes med skip. . Jf. konvensjon 6 apr 1974 om regelverk for linjekonferansers virksomhet. 4 des 1992 nr. 121, EØS-avtalen vedlegg

Detaljer

Innvilger tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til hjemmeværende personer med demens - Statsb 2014, Kap. 761.62

Innvilger tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til hjemmeværende personer med demens - Statsb 2014, Kap. 761.62 v2.2-18.03.2013 Sogndal kommune Postboks 153 6851 SOGNDAL Deres ref.: Vår ref.: 14/8439-2 Saksbehandler: Hanne Høglund Larsen Dato: 15.09.2014 Innvilger tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til

Detaljer

STANDARDFORSKRIFT. for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av. Det norske universitetsråd

STANDARDFORSKRIFT. for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av. Det norske universitetsråd STANDARDFORSKRIFT for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av Det norske universitetsråd 09.12.96 1 Målsetting Graden doctor philosophiae (dr.philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

VEDLEGG IV GJENSIDIG BISTAND VED INNDRIVELSE AV FORDRINGER MÅL. Artikkel 1

VEDLEGG IV GJENSIDIG BISTAND VED INNDRIVELSE AV FORDRINGER MÅL. Artikkel 1 VEDLEGG IV GJENSIDIG BISTAND VED INNDRIVELSE AV FORDRINGER MÅL Artikkel 1 Dette Vedlegg fastsetter reglene for å sikre inndrivelse i hvert land av de fordringer nevnt i artikkel 3 som oppstår i et annet

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere,

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere, Konvensjon om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivilog handelsrettens område av 15. november 1965 (forkynningskonvensjonen) De stater som har undertegnet denne konvensjon,

Detaljer